ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c , Oslo - Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33bl 18
BAKERMESTRENES L ANDS FORE NING:
Kr. A ug ust sgt 23, Os lo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Di rektø r Dawes pri v 44 66 45
en rekke land har tilbakegang i brødforbruket gjort seg gjeldende, i vekslende grad, og på forskjeltige måter. Fremtredende er også tendensen bort fra rugbrød , enten ved at rugbrødet kort og godt går tilbake , eller ved a t hvete i stigende grad blandes inn. Denne overgangen, i retnins:i av mykere, hvitere, og mere voluminøst br ø d , f år publikum ta sin del av skylden for , og bakerne har væ rt mer enn vi llige til å imøtekomme folks ønsker. Konkurransen gjør at brødet skal bli tidlig ferdig , og komme på bordet så ferskt som mulig , ofte mens det ennå er varmt - dette siste er en uvane som man av all makt burde se å komme bort fra , for hva den h ar ført til, er så vel kjent her hjemme at det ikke er nødvendig å utdype den nærmere overfor bakerkretser.
Det er da ikke så urimelig at spø rsmålet må reise seg : Har denne omlegningen til h v itt , ferskt br ø d , og den forhastede produksjon, sin del av ansvaret .for at brødforbruket er gått t ilbake? Det kan nesten s e s lik ut . Vi vet i hvert fall at hvor slike krav ikke er til stede, hvor man ikke ser på hvitheten og volumet, hvor det ikke s piller noen rolle om brødet blir noen dager gammelt , der holder det stillingen bedre. Det danske rugbrød, bakt av sammalt rug med surdeig, tett og kompakt som det er, har en kraftig aroma som består selv om brødet blir noe gammelt, på grunn av de særlige smaksog aromastoffer som utv ikle s under s urdeigsføringen Vil et nor s k husholdningsbrød kunne hevde seg ved en sammenligning når det var for eksempel tre dager gammelt ? Neppe. Vi ser da også at mens vårt husholdningsbrød de fleste steder er svunnet inn til en liten artikkel, så holder det danske brød s tillingen i konkurransen med hvetebrødene
Nå kommer det surdeigsbakte brød, når det er riktig laget , i en særstilling på grunn av de særlig kraftige aromaimpulser det inneholder . Men
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RADHUSGATEN 4 - OSLO
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF : SENTRALBORD 414706- 416356- 427420
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner
Telegr. adr.: <STAFETT »
også blant de hveteblandede, gjærhevede brød, og de hvite hvetebrød , kan man snakke om aroma , eller manglende aroma. Hastverksarbeidet, en kort deigføring og en avknappet steketid vil i alle fall ikke befordre aromautviklingen. og det kan være noe i det som enkelte bakerieksperter mener , at brødet fra en liten, håndverksmessig drevet bedrift kan være bedre enn det som stammer fra de mekaniserte.
Også i Amerika, hvor den mekaniserte brødproduksjon er drevet opp i høyeste potens, er lignende tanker blitt fremsatt. Det pekes på at skjønt brødet teknisk sett er mere fullkomment enn noensinne, lett , velhevet , ferdig skåret i skiver og pakket i sellofan med fine farver og et frapperende utseende, så går likevel brødforbruket tilbake For femti år siden, da ingen tenkte på å forskjønne brødet med slike midler, da man ikke reklamerte med tilsetning av vitaminer og forhøyet næringsverdi , da brødet var tyngre og mere kompakt enn det er i dag, da hadde man ingen bekymringer, fordi brødforbruket lå på et ganske annet nivå. Faktisk har de amerikanske bakere under denne utvikling gitt publikum mere enn de har bedt om. Det var bakerne, ikke kjøperne, som først tenkte på det hygienisk innpakkede brød, det var bakerne som sparte husmødrene for arbeide ved å levere det skåret, og det var bakerne som la typene om i retning av et rikere , hvitere, mere næringsrikt brød med mere melk , mere sukker, mere vitaminer, og mer av alt unntagen aroma. Andre næringsmidler som kjøtt, melk og sukker er uforandret de samme som før , men de holder stillingen. skjønt ingen har prøvet på å forandre eller forbedre hverken deres utseende eller næringsinnhold.
Når det gjelder hvitt hvetebrød, kan man ikke vente noen sterkt fremtredende aroma, men ikke desto mindre kan det være en himmelvid forskjell mellom de enkelte brød. Aroma i seg selv kan defineres som ·en kombinasjon av lukt og smak . og de lukteinntrykk man får under tyggingen via 'den bakre del av munnhulen og svelget , spiller en større rolle enn mange tenker over. De rene smaksimpulser er jo strengt tatt bare salt. surt, søtt og bittert , hvor en saltsmak merkes tidligere enn den søte, mens den bitre smak er den som senest gir seg tilkjenne. Det er lukteinntrykkene som kommer til, s9m gir et næringsmiddel den karakteristiske aroma. Hvor meget dette har å si merker man best - under en sterk forkjølelse, når luktesansen er sjaltet ut. Faller så også synsinntrykket bort, blir man rent hjelpeløs. Selv lakserolje mister sin identitet under slike fo11hold og en løk ville man finne smakte søtt.
Temperaturen spiller en ikke uvesentlig rolle ved bedømmelsen av aroma. Kaffe smaker best når den holder 60 grader , sies det, og iskremens aroma : merker man ikke stort til hvis man ikke gir seg tid til åla den smelte og oppvarmes litt i munnen. Tilstanden forøvrig har også sitt å si. Friske, kjølige grønnsaker er meget mer appetitlige enn slike som er blitt varme og visne. For brødets del er det en komplisert mekanisme som gjør seg gjeldende. Saltog søtsmaken er bare en liten del av det hele. De fine , flyktige luktimpulser er i høy grad med og , bestemmer inntrykket, og ingen kjemiker kan med sin analyse gi noen karakteristikk av hvordan dette inntrykket er sammensatt eller hvor sterkt det er. De flyktige impulser er det naturlig nok mest av i et ferskt brød. Mange tror at ferskhet og mykhet er en og samme ting , men slik som det amerikanske brød er sammensatt, er det intet i veien for at et tre dager gammelt brød kan være så mykt at det fremdeles gir inntrykk av å være ferskt. Amerikan~rne har følgelig ikke våre fordommer mot å kjøpe ' daggammelt brød, men friskheten har slikt brød ikke . Følgelig, når de kjenner at brødet er mykt, går de ut fra at det også er friskt, og blir skuffet når de smaker på det ( vi innskyter at talen her : bare er dtn 'hvitt hvetebrød, som etter våre forestillinger alltid bør være ferskt når det spises. Med · brød av sammalt mel, og surdeigsbrød, er det en annen sak.)
For å utvikle hvetebrødets aroma, mener enkelte amerikanere, bør man ikke gjøre brødet så «rikt» at hvetens svake, men karakteristiske aroma blir ; .• trengt tilbake. For deigføringens del anbefales en lang. kjølig utvikling. og man bør ikke, så sant det kan unngås, knappe inn på liggetiden ved hjelp av overdreven mekanisk bearbeiding. For lite eller for meget rask er også medvirkende til at brødet ikke utvikler maksimum av aroma.
Hos oss er ikke hvetebrødet så «rikt» at noen , forenkling av oppskriftene skulle komme på tale. Tvert imot. en økning av fettmengden kunne kanskje være gunstig på sine steder, og en liten spiss med sukker. ikke mer enn 1 % av melvekten, kan heve smaksinntrykket foruten at det kan være heldig for gjæringen hvis denne skulle være i minste · laget. Og stekningen spiller en alt avgjørende rolle. noe som vi også tidligere har vært inne på. Ikke bare at en avkortet steketid betyr mindre aroma i ' krummen. men skorpedannelsen bør få anledning til å skje på riktig måte. Her utvikles meget aromastoffer, og skorpen bør ha en viss tykkelse. ellers slår den seg og hlir bløt. seig og uappetitlig på kort tid
De fleste v anlige mennesker kan sikkert beherske sin lidenskap for statistiske meddelelser fulle av tall og tabeller. Det er jo heller ikke for moro skyld man gir seg i kast med slike verker, og mange av dem er også bare beregnet på spesialistene som virkelig gjør bruk av dem. Men anrettet i passende doser , med innskutt tekst innimellom, kan man i slike beretninger alltid finne ting av interesse Som for eksempel Statens ernæringsråds årsmelding for budgett åre t 1953/54 , 1hvor der er lagt inn diverse opplysninger om vårt levesett med hensyn til forbruk av forskjellige matvarer
La oss først se på det totale kaloriforbruk, utregnet pr innbygger pr. dag i de senere år, med førkrigstiden som sammenligning. Dengang hadde vi ca 3200 kalorier pr individ daglig. Etter fallet i krigsårene, da man i det minste i byene og for visse grupper kunne komme adskillig lenger ned enn godt va r , var man i 1947/48 kommet opp på 2930 , og senere har det langsomt øket så man for 1952/53 nådde 3130, eller en tanke under det som Ernæringsrådet satte opp som ønskelig i sin kostliste av 1948.
Går vi så over til de enkelte grupper av næringsmidler og begynner med det som interesserer oss mest , nemlig melet , så er det ikke til å komme forbi at det går den veien høna sparker. Før krigen var forbruket av hvete og rug , regnet som mel. 106,6 kilo pr. å r, og i 1947/48 endog oppe i 107,2, kans kje fordi vi dengang hadde krigstidens brødmangel i friskt minne , og det ennu ikke var ube-
I små brødvarer, som rundstykker, hvor skorpen utgjør en så vesentlig del. bør man legge ekstra arbeide for å gjøre den førsteklasses Fettmengden bør være høyere enn i loffdeiger for at den ikke skal bli seig, deigen bør arbeides godt, og steketiden være riktig avpasset.
Det er en kjent sak her i landet, at det etter krigen har utviklet seg en rekke brødtyper hvor der brukes blandinger av fin og sammalt hvete. Ofte legges produksjonen slik an at de først blir ferdige litt ut på dagen, når man har bedre tid på seg til deigføring og oppslag. Og de har slått godt an , disse sortene. Det skulle vel ikke være fordi publikum , bevisst eller ubevisst. her finner brød med s mak ? I alle fall. vil man øke brødsalget, så kommer man ikke forbi de udefinerbare, men betydningsfulle momenter som ligger i en vel utviklet aroma.
grenset av andre matvarer. Men så bærer det nedover , holdt seg omkring 105 etpar år, passerte 100 , og lå de to siste budgettår på 95,1 og 94,7 kilo. Potetene viser en lignende utvikling, og ligger også for de siste år lavere enn førkrigsforbruket. Tilsammenlagt dekket mel og poteter 44 % av kaloriforbruket før krigen, men dette tall er nu falt til 40 1/'<1.
Hvilke varer er det så som har hatt fremgang i kappløpet ? Vi kan først se på s ukkeret, som lå på 36,9 kilo før krigen. Det falt jo voldsomt ned , men var alt i 11947/48 nådd til 22, 6, og har siden vist en jevn økning fra år til år, den siste oppgaven figurerer med 32,6 kilo pr. innbygger årlig. Ennu er det et stykke igjen til forkrigsnivået, men økningen er svært tydelig, og når vi tenker på at det bare er en mindre del av sukkeret som går til direkte forbruk i husholdningene, men det meste selges opparbeidet som saft og syltetøy , sjokolade m m. kan vi kanskje regne med at endel av nedgangen i melvarer kan skrives på denne kontoen Sant nok, det brukes sukker i bakverk og kaker, men dette forbruket er ikke så stort at det kan tillegges større vekt
Grønnsaker og frukt bruker vi mere av enn før krigen , og det kan vel være at et eple kan erstatte en brødskive engang iblant , men disse varene er .for det meste så fattige på kolorier at de ikke for alvor kan fortrenge brødet . Av kjøtt bruker vi litt mindre enn far krigen , av fisk og egg omtrent det samme. Men de varer som virkelig teller er meieriproduktene , med unntagelse av smør, hvor vi de siste år bare har brukt snaut halvparten av det vi gjorde før krigen. For smørets vedkommende må vi huske på at vi for krigen hadde tvungen smørinnblanding i margarinen , det har vi ikke nå. Melken ruver godt i tabellen. Førkrigsforbruket var 188,3 liter pr. person i året, nå er det 240 , men det har vært helt oppe i 256 . Og osten har slått pent følge, viser en stadig stigning år for år, fra 5 ,9 kilo før krigen til 9,0 nå.
Ser vi på hvilke varer det er som har hatt økning, blir vi slått av at det er ikke nettopp de billigste. Det er det samme som går igjen i alle land, at med stigende velstand øker forbruket av de dyrere varer, mens basiskosten, brødet, går tilbake .
Men vi har allikevel ikke det laveste forbruk, hvis vi ser på hvordan det er i andre land. Tar vi med forbruket av alle kornslag regnet som mel. herunder også <bygg og havre , brukte vi i Norge 107,1 kilo i 1951/52. Danmark, England, Neder-
er lekre marengs, i varierte fasonger, delikate og rene i fargen, skarpe i mønstret.
M ·cirengh v ite fra A /S Pals er uovertruffen til marengs.
Den er lett å behandle, gir ensartede og sikre resultater, og marengen holder seg lenge selv i fuktig vær uten å slå seg.
God k(l. l/( )' lC gir vår marenghvite. 100 g Marenghvite gir I liter eggehvite, som iflg. nedenstående pris kommer på kr. 2.50. Pals Marenghvite koster nemlig kr. 25.00 pr. kg som er nok til 10 liter marengs! Pakkes i I 00 grams cellofanposer, hver po se beregnet til 1 liter vann. I kartonger a I 0 eller 50 poser.
Vil De se prøve på marengs fremstille( etter vår resept, ber vi Dem returnere nedenstående talong.
A /S P A L S, Pilestredet 75 c, Oslo.
Send meg prøve av assortert marengs fremstillet av Marenghvite
Navn :
Adresse:
Vennligst skriv tydelig!
TLF.: SENTR.B 33 38 74
fra OK! gir den rette naturlige smak i bakverket
L'Orsa & Clausen
land lå lavere, med Sverige på jumboplassen med sine 86.0 kilo. Men Sc'hweiz lå over med 110. Til gjengjeld bruker schweizerne adskillig mindre poteter De har antagelig den i og for seg prisverdige skikk alltid å spise brød til den varme mat, og det kan de tillate seg. all den stund de har et forbruk av frukt og grønnsaker som er omtrent det tredobbelte av vårt. De har altså ingen bekymringer med C-vitamin-behovet, men det er ikke sikkert det ville være så heldig å bytte ut alt for meget av potetene med brød hos oss - for den daglige bruk av poteter er faktisk vår beste og sikreste kilde til forsyning med C-vitamin.
Når det gjelder sukker, har vi det laveste forbruk av de nevnte land, noe som våre tannleger burde glede seg over Men tilstanden på tannfronten gir dessverre ingen grunn til glede Det er meget som tyder på at sukkeret ikke kan frikjennes for skyld , og selv om meget ennu er uklart. så er det vel så at et sukkerforbruk over en viss grense ( og vi lå under den grensen i krigsårene) vil lett disponere for karies. Måten sukkeret brukes på har sikkert også sin betydning, og da kan det nesten være likegyldig om man bruker 27,8 kilo som vi , eller 45 ,6 som svenskene (vi skal her huske på at i Sverige brukes sukker eller sirup i stor utstrekning også i matbrødet.) De ligger da også på topp, men det retter seg kanskje noe ettersom importen 39 kilo.
Alle de andre land bruker mere frukt enn vi , men det retter seg kanskje noe ettersom importen av appelsiner er kommet i god gjenge. Når det gjelder grønsakforbruket, deler vi bunnen med svenskene , mens dansker og schweizere bruker det tredobbelte ( 73 kilo mot våre 26.) Av kjøtt bruker vi relativt lite , det er bare hollenderne som bruker litt mindre, mens alle andre land ligger tildels betydelig høyere. Til gjengjeld topper vi fiskeforbruket sammen med svenskene. Og når det gjelder melk. er det ingen som slår oss, 245 liter pr. individ i året, mens svensker og schweizere bruker omkring 230 . Det virker eiendommelig at landbrukslandet Danmark ligger langt nede, med 167 liter, det er faktisk bare England som går under med 157.
Ree. varemerke
DARRES GATE 3
Vi er vant til å høre at utlendinger bruker så meget mere ost enn vi. Derfor er det forbausende å se at vi også med hensyn til osteforbruk ligger på toppen. Dette er noe som er kommet til etter krigen. Kanskje var det den tidens mangel som fikk oss til å sette pris på osten. kanskje er det også et tegn på den økende velstand , som har gjort bruken av ost mere utbredt.
Statens ernæringsråd satte i 1948 opp en liste over det ønskelige forbruk av en del landbruksvarer. For året 1953/54 er det satt opp en sammenstilling av disse ønsker med det faktiske forbruk , og denne viser at ønskemålet er noe nær oppfylt for flesk. egg og poteter, mens man ennu kunne ønske noe mer av melk , kjøtt og grønnsaker. Frukten , egen avl og import tilsammen. dekket ikke mer enn 60 % av det ønskelige. Denne listen er utregnet med tanke på hva det norske jordbruk kan skaffe oss av sikringskost, beregnet på å dekke det nødvendige behov av dyrisk eggehvite, mineralsalter og vitaminer. Det fremgår ikke av tabellen hvilken plass man har tiltenkt mel- og brødvarer. Disse regnes jo ikke med til sikringskosten, og det er fra nasjonaløkonomisk synspunkt den hake ved dem at de så godt som fullstendig må dekkes ved import. På den annen side må man ikke tape av syne at brødet fremdeles er det billigste av alle tilberedte nærnigsmidler. og at det spiller en meget viktig rolle for forsyningen med B-vitaminer. Man kan ikke spise seg mere enn mett, og økning av noen matvaregrupper må nødvendigvis føre til nedgang for andre . Eksperimentene med brød som hovednæring ved de tyske barnehjem, som vi har omtalt tidligere. viser at brød kan gå inn i dieten i større mengder enn vi til daglig regner med. Det finnes mange måter å sete opp en kostliste som sikrer en fullverdig ernæring , og Ernæringsrådets er ikke den eneste mulige. Vi mener trygt å kunne si at den nedgang i brødforbruket som vi har registrert i de senere år. bør ikke få lov til å fortsette.
A1c5~næ4~fe
TELEFON 16 755 - TELEGR.ADR.: VALSEMØLLEN BERGEN
ltVETE flt\61,, I J),
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
Magasinerende og direktefyrte
i mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telcgramadr.: Finboflcx.
det store forskningssentrum i Vest-Tyskland.
Eldre bakermestre kjenner ennu professor Neumanns navn, mannen som la grunnlaget ,for den melkjemiske forskning i Tyskland, og dermed også for en stor del av det øvrige Europa. I de første år av dette århundre ble der bygget opp et forskningsinstitutt i Nord-Berlin, hvor også norske bakere som var utenlands for videre studier, har vært innom for å lære hvordan bakeprosessen kan studeres nøyaktig ut fra vitenskapelige forutsetninger. Her var instituter både for mølle- og bakerivirksomhet, og Neumann var da sjef for bakeriavdelingen til sin død i 1930-årene, da prof. Pelshenke trådte inn som leder. Krigen gikk hardt ut over Berlin, og selv om bygningene i Seestrasse ikke ble ødelagt, ble det så vanskelig å drive systematisk arbeide at man ennu før krigen tok slutt begynte arbeidet med å reise et nytt forskningsinstitutt på et fredeligere sted. Og slik gikk det da til at den lille byen i hjertet av Tyskland, i utkanten av Teutoburgerskogen, ble sentret for en forskningsvirksomhet som allerede er kjent blant fagfolk verden over.
Byen med sine tredve tusen innbyggere ligger temmelig avsides. Kommer man fra Hamburg , må man bytte tog to ganger underveis, men man har virkelig noe igjen for besværet. Byen ligger i en naturskjønn egn, i nærheten ligger flere av de kjente kurbadesteder, og når man rusler rundt i gatene føler man seg nesten hensatt til en gammeldags teateridyll med velholdte bindings verkshus fra 1600-årene, slik som omslagsbilledet på Bakertidende gir uttrykk for. Der er også et gammelt slott med mange århundrer bak seg, hvor parkettgulvene er dypt nedslitt av mange generasjoners fottrinn, og hvor turistene har fornøyelsen av å skli rundt på store filttøfler for å skåne det som er igjen Kunstskatter og antikviteter er der i massevis, blant annet porselensservise med Napoleons navnetrekk, som keiseren etterlot etter et forhåpentlig behagelig opphold på slottet under sin glansperiode. Ennu lever en gammel fyrstinne, den siste av slekten, tilbaketrukket i en fløy av slottet. Resten er leiet bort eller omgjort til museum, som det pleier å gå med slike bygninger nu til dags.
Men vi må rive oss løs fra idyllen og ta bena fatt opp i høyden, hvor forskningsanstalten ligger et stykke oppe i en skogkledd ås. I det første, og nyeste huset, finner vi en stor foredragssal med alle moderne 1hjelpemidler, en del kontorer, en kan-
tine, hvor personalet, en 50-60 personer, kan spise lunsj for en billig penge , og sist men ikke minst, et bibliotek hvor der er samlet bøker og tidsskrifter om alt som har med korn, mel og brød å gjøre. Der er hver eneste tidsskriftartikkel registrert på kort med et kodesystem , så at det på et par minutter er mulig å finne frem alt hva der overhodet er skrevet om en sak. Hva dette sparer av tid og arbeide for forskerne, er lett å innse.
Men så blir der også arbeidet. De begynner klokken halv otte om morgenen, og holder på, med en lunsjpause, til halv fem. Ved siden av den ordinære forsknings- og forsøksvirksomhet kommer der en mengde ekstraoppgaver til. Et par ganger om året arrangeres det «Tagungen», kongresser for spesialister innen planteforedlingen, mølledrift eller bakerfaget, og da kommer den store foredragssalen godt med. Alt forhåndsarbeidet med den internasjonale brødkongress i Hamburg ble også gjort her, idet kongressens generalsekretariat var forelagt til Detmold - og la oss med det samme nevne prepareringen av de tusenvis prøver av bakverk , som ble vist på utstillingen. Ved siden av alt dette skal man også ha tid til å ta seg av gjester som til stadighet kommer fra alle kanter av verden, og vise dem rundt.
Forsknings- og forsøksarbeidet foregår i to bygninger, som er innredet med store laboratorier og et meget velutstyrt forsøksbakeri. stort nok til å kunne drives som «ordentlig» bakeri når det trenges. Der er mange avdelinger, hver med sine spesialiteter. Blant annet har man drevet med dypfrysing, hvorom også endel ble fremlagt på brødkongressen. På dette området var det- forresten ikke noe vesentlig nytt utover det vi tidligere har omtalt i Bakertidende. Men en fiks liten detalj kan det være verd å nevne, fordi man godt kan sette igang dypfrysing uten fryseanlegg : Har man en godt isolert kiste av den sorten som brukes til oppbevaring av ispinner m. v. kan den gjøre tjeneste sammen med tørris. Man legger rundstykker, boller eller hva det nu er på rammer med nettingbunn, som passer nedi kisten, legger tilstrekkelig med tørris øverst og legger lokket på. Nedfrysingen skal da gå raskt nok, og varene kunne holde seg lenge, når isoleringen er god.
Ellers var man av den oppfatning at det var bedre å dypfryse ferdig bakverk enn deig, at produktene måtte være avkjølet, men så ferske som
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
mulig før frysingen - de advarte sterkt mot å tro at frysingen var en hekseprosess som kunne gjøre gamle varer ferske ! Og opptiningen må også skje hurtig, som tidligere flere ganger nevnt her i bladet.
Saltgjærmetoden er som kjent utviklet i Detmold. Her var vi så heldige å få tale med den medarbeider som 'hadde gjort denne saken til sitt spesialstudium og også lagt den frem i et foredrag på brødkongressen, Dipl. chem. Schulz. Disse opplysningene inneholder så meget nytt at vi vil behandle dem i en særskilt artikkel.
Forøvrig har der vært arbeidet med en vrimmel av emner. Noe som vi festet oss ved, var vitaminene, og særlig E-vitaminet. Dette bestemte vitamin, som vi hittil har visst nokså lite om, ble behandlet ved et par foredrag på kongressen, og det var derfor morsomt å høre at man i Detmold har arbeidet med dette vitamin, i hvilken utstrekning det finnes i mel av forskjellig utmalingsgrad, hva det tåler og hva det ikke tåler under lagring og produksjon
Man har jo lenge visst at E-vitaminct finnes meget rikelig i hvetekim, og de fleste har vel også hørt snakk om «fruktbarhetsvitaminet». fordi mangel på 1ete vitamin, hos rotter vel å merke , fører til sterilitet. Man kjenner visstnok ikke noen sykdomstilstander hos mennesket som med sikkerhet har kunnet føres tilbake til mangel på nevnte vitamin. Men nu hevdet altså en foredragsholder på brødkongressen at E-vitaminet inngår som ledd i en reguleringsmekanisme i fettstoffskiftet, og at det hjelper til å bevare kostens innhold av vitamin A mot å ødelegges av luftens surstoff, og at det letter blodsirkulasjonen og blodgjennomstrømningen gjennom organismen.
Er dette riktig, så vil det altså være av viktighet å ta godt vare på det E-vitamin som finnes i kornet. Først og fremst skal man altså bruke hvetens kim, som råkostfolkene hevder. Man prøver jo å fjerne den under rensningen av kornet før formalingen av hensyn til melets holdbarhet, men dette lykkes aldri helt. En god del av den blir hengende ved kornet og kommer med i formalingsprosessen. Her vil noe
)46
DARRES GATE 3
kim skilles ut i en egen passasje, det er den som selges som hvetekim i butikkene, men dette utgjør bare en brøkdel av hvetens hele kiminnhold. Det er nok en ganske stor del av den som blir malt ut til mel. Ved høy utmaling kommer dette også med i melet, ved lav går mesteparten vekk med kliet. Men det er ikke riktig derfor å sette saken på spissen ved å si at det er null E-vitamin i hvitt mel. For det første er hvitt mel mange forskjellige ting, en legmann kan ikke ved å se på et mel vite hvor høyt utmalt det er - og vårt hvite mel. med sine 80 % utmaling. inneholder en ganske vesentlig del av kornets vitaminer, E medregnet. Men etter hva vi fikk opplyst i Detmold , så er det omtrent samme prosentiske innhold av E-vitamin i alt fett fra hvete, uansett om det stammer fra kimen eller fra resten av kornet. Hvis nu hvetekim inneholder I O % fett, så er dette mer enn i noen annen del av kornet, og naturlig nok får vi da også her det høyeste E-innhold. Men selv i virkelig hvitt mel er der fra en til halvannen prosent fett, og følgelig også vitaminmengder man må regne med , hvis da ikke melet er bleket. Blekingen nemlig, som utføres på det hvite mel for å gjøre det enda hvitere , angriper E-vitaminet og kan ødelegge opptil 40 1/r av det. Ellers vil også lang tids lagring føre til at me!ets innhold av E avtar. Her er det luftens surstoff som virker oksyderende. Men etter hva vi fikk høre . så kan melet godt ligge tre-fire uker før man kan begynne å merke noen nedgang, og stor blir ødeleggelsen først når melet begynner å bli harskt.
E-vitaminet har forøvrig en egenskap som har skaffe det økende industriell anvendelse den nemlig at det beskytter fettstoffer mot harskning. En bestemt type av harskning skyldes innvirkning på fettet av luftens surstoff. Nu angripes E-vitaminet lettere enn fettet, og så lenge der ennu er E-vitamin igjen, vil harskningen av fettet ikke begynne. Det forlenger altså den tid fettet kan lagres uten å ta sk;'lde, og E-vitamin er derfor tatt i bruk som antiharskningsmiddel.
Det er en meget omstendelig og vanskelig oppgave å foreta en analyse og bestemmelse av E-vitaminmengden i et næringsmiddel. og det er bare et
Når man skal kjøpe eltemaskin ei: det viktig at man får en maskin som arbeider hurtig, gir deigene den riktige behandling så man får gode deiger med stort ~tbytte , ikke krever pass under elting~n er soli? og driftssi~ker.
Vi kan tilby våre anerkjente kvalitetsmaskiner:
to-armede maskiner
130 kg
225 »
Den en-armede maskin med to forskjellige eltemåter.
200 kg
350 »
600 »
Norsk fabrikat
Delelager , Hurtig service
Etablert 1901 - Telef.: i2 12 i9 - i2 02 H - i2 56 Oi
NBEFALER SIN
SPESIAL-
F O R R ET N I N G /or BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Tekni1k kjem i sk fabrikk
Syltetøyfabrikk Krydderimølle
B a k • ri i n T e n t a r og v e r k t ø y
Alle slags bakerimask i ner
Iskremfrysere Kjøleanlegg
liÅDDV€RK€Rnes
Øvre Slottsgt 11 - Oslo
Telefon sentralbord 41 56 82
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
fåtall laboratorier som kan påta seg såvidt innviklede og kost:bare oppgaver. Det er derfor meget ver difullt , at man i Detmold har tatt denne saken opp.
Vi forlot Detmold, og Tyskland. med en vrimmel av inntrykk. Mange av dem ligger lagret i resymeene av de mange foredrag , som med tiden vil bli trykt i sin helhet , og disse kan vi komme tilbake til etterhvert. Andre inntrykk følger av samtaler vi har hatt med folk fra de forskjelligste nasjonaliteter, blant annet om hvordan man ser på den fremtidige utvikling innen bakerfaget.
Den imponerende mønstring av maskiner på brødutstillingen måtte uvilkårlig reise spørsmålet, om bakerfaget som håndverk er dømt til å forsvinne til fordel for en industrialisert masseproduksjon . De tyskere vi talte med , mente nei , for Tysklands vedkommende . De strir riktignok med de samme problemer som vi, at andre yrker byr bedre lønninger, så at det er en virkelig flukt bort fra bakerfaget. Det ble nevnt at ved et stort industriforetagende, i bilbransjen var det visst, var 60 prosent av arbeiderne forhenværende bakere ! På den annen side hadde de tyske mestre på et tidlig tids:.. punkt imøtesett denne utvikling og gått inn for å skaffe seg maskinelle hjelpemidler innen håndverksbedriftens ramme, og det ble nevnt at i Vesttyskland var den alt overveiende del fremdeles middelsstore eller mindre bedrifter, mens bare et fåtall gikk under betegnelsen brødfabrikker.
I andre land går det den andre veien. I England for eksempel har storindustrien fått godt innpass. Vi talte bl. a. med sjefen for den største sammenslutning av brødfabrikker i verden, som altså ikke lå i USA , men i England, og som tilsammen produserte 13 milioner enheter pr uke , om vi ikke husker ,feil. I København , vet vi, har brødfabrikkene overtatt det vesentlige av all produksjon av stort brød , av standardtypene så å si, mens håndverksmestrene tar hånd om finvarene som ikke ligger så godt til rette for masseproduksjon.
Og hos oss ? Vi talte med norske bakere på reise n , som mente at løsningen i det lange løp måtte bli som i København, med en sentral fabrikk for en by eller et distrikt som tok hånd om brødproduksjonen Dette måtte bety den billigste løsning, og den eneste mulighet for å produsere brød på lønnsom basis med de nåværende priser. La ·det så være, det er ikke sikkert at alle vil dele dette syn.
Noen vil hevde at brødet blir bedre når det lages etter de gamle, håndverksmessige metoder - dette er et syn som har vært oppe til diskusjon mange ganger, og som er så vanskelig å besvare fordi det kommer opp i dette med smak og behag, altså rent subjektive avgjørelser. Andre igjen vil ha vondt for å venne seg til tanken om å skulle overlate alt vedrørende brødkvaliteten til utenforstående, være redde for ikke å få nok brød i tide til sine butikker og så videre Sikkert er det at her er et rikt felt for meningsutvekslinger, og det skulle glede oss om noen av våre lesere ville gi uttrykk for sitt syn her i bladet.
er nå igjen å få I
Skriv etter oppskriftshefte
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. Kro h g sg t. 3 0 - 0 s I o
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MØLLER KRISTIANSANDS .
All round typen med stor anvendelighet. Kan brukes både som wiener- og butter• deigvare.
rullevaren for butterdeig- Har riktig seighet og gir ypperlig driv i deigen.
Den karakteristiske ege11skap 'Ved alle tlisse k1,,,,1 , 1teter e1• at de gi1• bak'Vet•ket
SÆRLIG GfJD SIIIA1'
- husholdningsvare. Den riktige margarin for småkaker og formkaker.
Vi har tidligere ved et par anledninger omtalt saltgjærmetoden, som er · utviklet ved Forschungsanstalt fur Getreideverarbeitunng i Detmold, og som etter hva vi erfarer er blitt meget utbredt i alle fall i Tyskland. Etter at vi nu har fått anledning til å tale med folk som har vært med å utvikle metoden og som kjenner dens teoretiske bakgrunn og dens praktiske bruk, kan vi gi en mere utførlig omtale av metoden og hva den kan brukes til. Ennu har vi dessverre ikke fått prøvet den ved Bakerlaboratoriet, men det vil komme.
Etter de gamle regler er det som kjent en forbrytelse å la gjæren komme i berøring med salt. Men ingen sannhet varer evig, og her later det altså til at man har kunnet bryte nye veier ved å etterprøve om reglene ikke med fordel kan brytes en gang i blant. Det er ikke så å forstå at den nye metoden forutsetter at man rører gjæren ut med tørt salt. I regelen veier man av det saltet som svarer til en deig, og løser det opp i ca. ~/3 av den vannmengden som skal til. Det fremkommer da en ca. 7-80/o saltoppløsning, og så røres gjæren ut i denne. Man må regne med å bruke noe mere gjær enn vanlig, ca. 250/o over, og denne satsen skal stå i minst 4 timer før man begynner å bruke av den. Denne tiden må til for at gjærsuppen skal utvikle seg til å få konstante egenskaper, men når den først har fått det, så kan den etter sigende også holde seg konstant i 24 timer eller mer. Dette betyr en forenkling av arbeidet, hvis man har mange deiger. Man kan lage opp en felles sats av saltvann og gjær, nok for hele dagen, og dette kan man lage istand dagen i forveien. Alt man så har å gjøre, er å røre gjærsatsen godt opp og måle av det antall liter som passer til vedkommende deig. Hvi-, man for eksempel til 100 kg mel skal ha ialt 60 liter vann, så tar man saltet, la oss si 1,6 kilo, og løser opp i 20 liter vann, og rører gjæren ut i dette. Ved vekkgjøringen tar man så denne suppen, som skal ha stått i minst 4 timer, melet og de resterende 40 liter vann, og kjører det hele i maskinen.
Hva er det så som skjer med gjæren, når den står i saltvann på denne måten? Her skal vi først erindre at gjæren består av milliarder av bitte små, mikroskopiske celler, som hver er omgitt av en hinne som vi forstår må være ufattelig tynn, når vi tenker på at hele gjærcellen
ikke er mer enn 6-7 tusendels ~illimeter lang. Men den er der, og alle livsprosesser foregår inne i cellen ved at næringsstoffer vandrer inn gjennom hinnen, og avfallsproduktene, alkohol og kullsyregass, ut igjen. I cellens indre finner vi eggehvitestoffer, som er så sterkt oppsvellet med vann at ca. 1/3 av hele cellens vekt består av vann. Der er også alle de enzymer som må til for at gjæren skal kunne fordøye sin næring, d.e. sukkeret, og som er bundet til eggehvitestoffene.
Nå må vi minne om det såkalte osmotiske trykk. Hvis vi har et karr som er delt i to ved en tynn hinne, med saltoppløsning på den ene siden og rent vann på den andre, så søker naturen å utligne denne forskjellen ved at vann passerer gjennom hinnen til saltoppløsningen, mens salt vandrer den annen vei, gjennom hinnen til det rene vann, og disse strømninger vil foregå helt til vi har fått likevekt, og der er like sterk saltoppløsning på begge sider av hinnen. Med de typer av hinner som forekommer i naturen er det som regel så at vann går lettere igjennom enn salt, og derfor vil det ytre seg slik at vi får en sterk tilstrømning av vann til saltoppløsningen som det første - det tar lengre tid før merkbare mengder av salt går den motsatte vei.
Den hinnen som omgir en gjærcelle, er nettopp en hinne som har disse egenskaper. Når vi derfor legger gjær ned i en saltoppløsning, vil hver enkelt celle svare til en bitte liten beholder med rent vann inni, og dette vannet vil da strømme gjennom hinnen og ut til saltoppløsningen. Dette fører til at cellen skrumper inn, omtrent som druene skrumper når de tørkes til rosiner. Så lenge hinnen ennu er hel, er dens livskraft fremdeles i behold, dvs. den kan formete seg om forholdene igjen skulle ligge til rette for det. Men det kan også foregå at utstrømningen av vann blir så heftig at hinnen rives i stykker. Da er cellen død, den kan ikke lenger formere seg, men dens enzymer er fremdeles uskadd og kan fremkalle gjæring.
Når man lar gjæren stå m8d saltvann som beskrevet, skjer begge deler. Noen av cellene skrumper inn., men er fremdeles hele og levende. Andre sprenges og er døde. Forholdet avhenger blant annet av styrken på saltoppløsningen. Jo sterkere saltoppløsning, desto flere sprengte celler får vi. Man skal også til
Dette er en ny kvalitetsmaskin, det er VOLVAT ELTEMASKIN
Den har
I tvangsdrevne, kjørbare gryter.
2. oljebad for alle roterende deler.
3 fullsetndig innebygget motor og mange andre fordeler som vi gjerne gir Dem opplysning om.
Be om tilbud.
THERESEGT. 41 - OSLO ~ TLF 46 82 10
A/S Margarincentralens stipendiefond tur bakersvenner
Den 15. mai 19 5 5 bes Iuttet St•pendiekomiteen enstemmig å utde:e 5 stipenoier - hver på kr. 1000.C0 til lolfende søkere:
I rygve [ : · •::~en, Bergen, Biørn Børresen, Stavanger, Per Andreas Thoen, Gulskogen, F:nn 5trøm ohnser., i~ragerø, Sigvald HeHevang, Voss.
Samtlige søkere er underrettet direkte.
AIS Margarincentralens Stipendiefond
en viss grad kunne påvirke gjærsuppens egenskaper ved å bruke sterkere eller svakere saltoppløsning. Begge prosesser tar tid, det er derfor man må la gjærsuppen stå noen timer for at den skal få konstante egensk9:per. '<1•
Man kunne vente at enzymen e fulgte med ut i vannet, når cellene sprenges eller fuktigheten trekkes ut av dem. Men de gjør ikke det, etter hva vi fikk høre. Der er gjort prøver, hvor man har brukt vannet som er silt fra gjæren, men det var praktisk talt ingen gjærkraft i dette Gjæringsmekanismen er altså bundet til gjærcellene, selv når de er innskrumpet, sprengt eller døde, og derfor må man alltid røre satsen godt opp før man tapper av til bruk i deigen.
Hva slags deiger kan man så bruke den nye metoden til? Her hevder tyskerne at den passer best for direkte deigføring for hvete, særlig rundstykker, «Brotchen» som jo er en meget stor artikkel i Tyskland Man har her tillempet saltgjærmetoden slik at der brukes så kort deigføring som mulig, ialt ca. 1 time før oppslag. Det er jo en morgenvare som det haster med å få frem. Det må altså brukes forholdsvis meget gjær. Hvorvidt metoden egner seg ved hevlegging, er mere tvilsomt, og til natthev vil den neppe egne seg, da det her først og fremst kommer an på gjærens formeringsevne. Man må jo regne med at den er svekket i en saltgjær. Når man husker å øke gjærmengden ca. 250/o i forhold til det normale, så skal gjæringshastigbeten være omtrent den samme som ved vanlig deigføring. I det hele tatt egner metoden seg best til varer hvor det er naturlig å bruke meget gjær, men den har også vært prøvet med hell til hvetebrød, og det skal til og med være
konstatert øket brødvolum på denne måte. Metoden skal være brukbar både for sterke og svake mel, men med en viss reservasjon: Melet bør ikke være altfor kraftig.
Fordelene ved den nye metoden er, foruten besparelsen i arbeide, at den gir jevnere produkter. Tilsynelatende øker den gjæringstole • ransen, hvilket ytrer seg ved at det blir mindre forskjell på de første og siste brød av en stor deig som tar lang tid å slå opp. Om den egner seg for våre forhold er ennå ikke godt å vite. Vi har jo et annet, og kraftigere, hvetemel enn tyskerne, og vi bruker fett i rundstykkene, hvilket de bare gjør i meget liten utstrekning. Alt dette er forskjelligheter som gjør at det ikke er godt å gjøre seg opp noen mening på forhånd. Men metoden er så interessant og byr på så mange muligheter at det er all grunn til å prøve den her hjemme.
Bakermester Johannes Haugstad Vigrestad, ble 75 år lørdag 11. juni. I ung alder gikk han i bakerlære hos T. Gudmestad, Nærbø. Etter endt læretid var han 3 år hos A. Ådnesen , Nærbø. Lønnen var den gang 50 kr. pr. år. Men så fikk man også 7 kringler for 10 øre. Senere flyttet han til Vigrestad hvor han overtok gården etter sin far. Siden sluttet han på Vigrestad for å overta stillingen som bakermester på Varhaug Handelslag, hvor han var i 20 år. Den meste av denne tiden syklet han den lange vei fram og tilbake til sitt arbeide. En tid var han også med i Varhaug herredstyre.
- Ja, en virkelig driv~nde kraft i bakeriet er VIENNA margarin med sin store drivevne og sin smidige konsistens, som gjør at den alltiduansett årstiden - er lett å rulle inn i deigen. Den velsmakende VIENNA margarin er først og fremst en spesialvare for wienerdeig; men ypperlig også til tertedeig.
VIENNA margarin er fremstilt av bare utsøkte råvarer og tilsetningsstoffer.
Flere og flere bakere går over til å bruke
VIENNA margarin -
75 år.
Bakermester Omar Hansen, Sarpsborg, fylte mandag 20. juni, 75 år.
Omar Hansen er født og oppvokst i Halden, hvor han tidlig kom i bakerlære og ble utlært hos sin far. Siden har han vært bosatt en del andre steder i landet, men den lengste tiden av sitt liv har han bodd i Sarpsborg, hvor han er blitt en velkjent person.
Ved siden av å være baker er Omar Hansen en pasjonert sanger og fisker, og begge disse hobbies har han dyrket med sin særegne iver.
fylte bakermester John Malmquist, Sauda, fredag 10. juni. Han vokste opp i Stavanger. Utenom sin læretid i bakerfaget har Malmquist gjennomgått handelsskole og et kurs ved Statens Teknologiske Institutt. I 1941 overtok han sin onkels bakerforretning i Sauda Malmquist har i mange år vært et interessert medlem i Sauda Håndverkerforening, og har vært med i styret der i flere år. Han var med og stiftet Odd Fellowlosjen Skaulen I yngre år var John Malmquist meget idrettsinteressert, og gjorde god innsats både som aktiv idrettsmann og som administrator. Nå er det friluftslivet som opptar ham mest utenom arbeidet.
John Malmquist er en meget aktet og populær mann i Sauda
fra Wilh. Hoff i anledning representasjonen Odense ved den Danske Bagerstands Fællesorganisations landsmøte.
Som representanter fra B. L. F. kom min frue og jeg til Odense den 22 . 5. Vi ble ønsket velkommen på Grand Hote! av fru Dora Jensen, formannens frue og høyre hånd, idet Georg Jensen var opptatt sammen med sine nærme s te medarbe-idere i bestyrelsesmøte. Samme aften traff vi sammen med de ca. 40 bakere som dannet bestyrelsen, ved en hyggelig uoffisiell middag, og utover kvelden kom etterhvert utsendingene fra de øvrige nordiske land. Fra Sverige kom formannen Alfred Henning med frue og 14-årige datter Kri s tin. Fra Finnland viseformannen Kurt S c'humacher med frue og fra Island møtte viseformannen. Allerede fra første stund kom stemningen på topp, godt inspirert av en rekke dyktige sangere blant bakerne
Selve landsmøtet ble åpnet mandag den 23 kl. 10 , av formannen, oldermand Georg Jensen, som øn s ket velkommen og ga ordet i tur og orden til oss utenlandske representanter som holdt en kort hilsningstale Formannen avga så sin beretning for 3-årsperioden frem til landsmøtets avholdelse Beretningen var meget interessant for så vidt som den punkt for punkt berørte de samme forhold som de vi her i landet steller med. Jeg nevner Priser og Prisdirektorat , innpakning av br ø d , Brødpropaganda , Håndverksutstilling, nedgang i tilgangen på læregutter og faglært arbeidskraft. For det siste punkts vedkommende nevner jeg at det i den nye danske lærlingelov er fremsatt forslag om at det ikke skal være tillatt å begrense læreguttilgangen til håndverksfagene ved hjelp av tariffavtaler Ny arbeidervernlov vedtatt til våren 55 Denne ble gjenstand for flere innlegg i den etterfølgende debatt , idet arbeidervernloven etter innleggene å dømme , ved en inkurie hadde fått med et forbud om at lærlinger under 18 år ikke må anvendes til søndagsarbeid. Søndagsarbeid er for danskene av livsviktig betydning Ellers berørte formannen regnskapsmateriale som grunnlag for forhandlinger med prisdirektoratet, sukkervarebeskatningen, margarinoverenskomsten , budombringning og lukkevedtekten Forretning s fører Nielsen ble valgt til dirigent og vi fikk flere innlegg i den etterfølgende diskusjon. Det var innkommet to forslag til landsmøtet , det ene om innskrenkning i åpningstiden som nu er kl. 21, og det andre om ansettelse av forretningsfører Ingen av dem vant tilslutning.
Etter lunsj kl. 13 , eller som danskene sier frokost , holdt professor Holger Jørgensen et foredrag om gj æ r, og deretter holdt cand. jur. Erik Hansen et høyst interessant foredrag om den nye kommende næring s lo v og de nye sunnhetsvedtekter. Danskene har ikke som oss noen håndverkslov , så faget har ingen rettslig beskyttelse Det var flere innlegg etter dette foredrag, idet sunhetsvedtektene griper inn i den minste bakers forretning og påbyr innlagt varmt vann og vask på alle butikker.
Samme aften var det festmiddag Det var stor stemning , mange taler og mye sang Fra de utenlandske bakermestre brakte Alfred Henning i en anslående tale vår takk og •hilsen Det var også flere taler fra øvrige gjester og for de damer som var tilstede, etterfulgt av sang.
Tirsdag den 23 . ble møtet fort s att kl. 10 med et meget interessant foredrag av dir A Ranløv om Brødpropaganda. Her var også ordskifte, og jeg redegjorde ganske kort om det arbeide vårt styre har hat med saken her hjemme.
Landsmøtet ble så avsluttet og man gikk til lunsj Etter lun~j var det besøk på Fyn's Konservesfabrik, en meget stor fabr i kk som fremstilte alt i syltetøyer, sildeassortement , sukat , vin, likører etc. Der v ar etterpåfølgende bevertning, og stemningen var høy .
Onsdag , den siste dagen i Odense , tilbrakte vi på sight s eeing. Henning og frue , Jensen og frue og min frue og jeg. Det var en flott tur i deilig vær Vi besøkte noen av den gamle æ rverdige slott på Fyn. Der finnes i alt bare p å Fyn ca. 125 av dem , med store flotte ha v er og en fantasti s k idyllisk beliggenhet. Et krobesøk v ar lagt inn i turen med den danske eggekage som hovedrett , og ikke å forglemme øl og dram
I det hele tatt var oppholdet i Odense en opplevelse fra beg y nnelse til slutt og min frue og jeg er meget takknemlig over at vi fikk den glede å være til stede ved dette landsmøtet
Trondheim den 18 6 55.
Wilh. Hoff.
Brød å få også etter kl. 1 7 i Kristiansand.
For at turistene som kommer til byen etter vanlig lukketid skal få anledning til å få kjøpt seg et brød eller to, har en av byens største bakerforretninger besluttet å holde åpent like til kl. 20 om kvelden i de to feriemånedene til 15. august.
På spørsmål om der er så stort behov for å holde åpent at det vil lønne seg, svarer innehaveren at man tidligere år jevnlig har hatt henvendelser bakveien av turister som mangler brød. Bakerivarer er frihandelsvarer og damener vi at der bør ytes de mange som kommer til byen i ferietiden den service at de kan få brød selv etter kl. 17. Den forlengede åpningstid er ikke innført for lørdager av hensyn til betjeningen.
Dette kunne være noe å tenke på andre steder også. Fra et kundesynspunkt måtte det v æ re svært greit, ialle fall når man er tilreisende eller på annen måte ikke har fått ordnet seg, om der var ett sted man kunne få dekket behovet for bakervarer . Personlig ble vi engang meget godt hjulpet i København: Vi fikk uventet litt tid til over sendt en ettermiddag og
fikk lyst til å dra ut og hilse på noen kjente som bodde langt ute på Amager uten telefon Men vi syntes ikke vi kunne komme uanmeldt uten å ha noe med, så praiet vi en drosjesjåfør og satte ham inn i situasjonen. Jæ, så ska vi nok finde en bæger, sa han, og det fant han også, til alle parters store tilfredshet.
Baker dmnt for «lykkemandler» i brødet.
Disponent og bakermester Torsten Svensson fra Osby i Sverige ble nylig ilagt 15 dagsbøter a 15 kroner fordi han hadde lagt «l ykkemandler » i firmaets brød. Til sammen hadde han bakt inn 24 mandler i brødene , og hele premiesummen, 2 400 kroner, var blitt utbetalt til dem som fant mandlene . Baker Svensson sa under rettssaken at han hadde satt i gang «mandelaksjonen » for å stimulere husmødrenes interesse for innpakket brød. Retten fant imidlertid at Svenssons fremgangsmåte stred mot lotteriloven, og ila ham 15 dagsbøter.
Undersøk hva vi kan tilby Dem av brukte deigdelemaskiner , rundvirkere og langrullema s kiner
Alle maskiner le v eres i overhalt stand.
Rimelige priser.
THERESEGT 41, OSLO, TLF 46 8210
Yr ke s I æ r e f o r ba ke r e.
Oslo Lærl ingeskole meddeler at der fr a 1. september d . å. skal til s ettes en timel æ rer i yrkeslære for bakere , med 3 undervisningstimer pr. uke. ,...- Lønn kr. 13.60 pr. time.
Søknad s endes Oslo Lærlingeskole , Stenersgt. 15 , sene s t innen 15. a ugust .