Utgitt av Bakermestrenes Landsforening - Me d lem av Den N orske Fag p resses Foreni n g R e daks j on : Bakermestrenes L andsfo r eni n gs kon t or Posta dr esse: Kr A ugusts gt 2 3. T e I e fon 33 6 1 18
INNHO L D : FRA B.L.F .s N Y E FO RMANN - UTDRA G AV FO RMANNENS TALE PA LANDSMØTET - HVORDA N SER BUTIKKEN DERES U T? - BESØK AV SKOTSKE BAKERMESTERE I OSLOOSLO BAKERLAUG - ALESUND BAKERMESTERLAUG - NY REDAKTØR - BRØD O G MEL I NORGE UNDER KRIGEN - M M. -
NUMMER 7
MOLDE under landsmøtet den 9. og 10. juni i år, n ekt et dessverre vår l a ndsfor e nings avholdte og us edv anli g dykti ge form a nn , herr Fridthjof Mattens , B erge n , å mott a gjenvalg som leder av B L.F ., og d e t er falt i undertegnede s Jo dd å fomett e d et vanskelige og a nsv a rsfull e ar~ id e Det e r mitt h å p at dett e vil lykkes i d e n å nd og med d e go d e res ultat er som vår landsforenin g i sin nye organisas jonsfo rm hittil har oppnådd. V å r land sfo re nin g er i den forløpne p e riod e p å det nærmeste fe rdi gorga ni sert hele l a n det ove r , og den indr e adm ini s trasj o n e r utby gget på ::n utmerket m åre av den tidligere formann og kontorets le d er i fellesskap.
D e n goo dwiJl v å r l a ndsfor e nin g i da g har opparbeidet ho s a lle d e m y ndi gh eter og org an is as joner som vi ril e nh ver rid e r i kontakt m e d , kan vi også i første rekke rakke vår avgåtte fo rm a nn for, ved h ans a lltid 'korrekte, so lid e og behagelige opptrede n. Et siste bevis på d e tte e r d e n e ttopp avsl utt ed e rari,fifo rhandlin ge r og de derav følgende prisløsninger. Lik e l ed es det ny e tillegg t i I vår sukk eJ:1kvote .
D et solide g runnl ag som i al r e r lagt for det vider e arbeide vil være e n sror hjelp for d e t ny e styre. D et e r å h åp e at pris- og forsyningsspørsmålene i d e n kommende periode ikke vil opp ta· for m eget av styrets og kontorets tid , så der kan bli a nl edning til å ta fatt 1p å de faglige spørsmål som venter p å sin l øsn in g. J eg ten<ker i første rekke p å tilp as nin ge n a v den nye lærling e lov til yrket. Lik e l edes på oppbygni n ge n av yrkesskol e r i b a'ke rfag e t, og i forbindelse h ermed gje nn omføri n ge n av den n ye sve nn eprØvep l akat slik som d e n bl e v edtatt p å l a nd smøtet ,i Molde.
N år jeg gå r til op p gave n , e r d et i ti Jllit til a t alle v å r landsforenings m edlemmer vil yte styret og meg den stØtte vi trenger for å løse de foreliggend e
Tidligere F C Balling & Co
To mtegaten 21 B , O slo - Te lefone r 41 6356 42 74 20 414706
Mel , Bakeriartikler en gros
I tilslutning ril beretningen vil jeg gjerne g i e n orientering om det arbeide som er gjort etter at beretningen ble avgitt.
Som det fremgår av beretningen er denne ført frem til 1. april d. å Det v a r ikke mulig å få den ført frem til et senere tidspunkt hvis m a n skulle kla re å f å den trykket og omsendt til m ø tedeltakerne i god t id før landsmøtet
Beretningen, som er skrevet av direktør Dawes , gir en så fyldig oversiikt over de saker som har vært oppe ti l behandling , at det ikike skulle være nødvendig med en nærmere omtale herav.
og fremtidi g e opp g aver p å de n b es t muli ge m å te.
Uansett styrets dykti g het og h a ndl ekraft e r det medlemmenes samholdsvilje og lojalit e t , o verfor hv e ra ndre og overfor styr e ts be slutnin ge r , som e r det bærende i alt foreningsarbeide.
Drar vi Jasset sa mmen e r vi man g e nok ril å g jø re det lett , men de som bremser p å fart e n gjør det do bbe le runge å dra for de a ndre , og s inker oss i d e t som er v å rt hovedm å l , n emli g å føre vå rt håndverk til sikre k å r for de m a nge tusen som hver d ag yter posir-ivt arbeide i faget. De b akermestre som fremdeles st å r utenfor vå r org a nis asjon , bø r derfor nu innse det ansvar d e h ar ti'l å være med å dra det felles lass.
Jeg skal da i det vesentlig e innskrenke meg ril å omtale hva der er skjedd etter 1. april.
Vi har ener denne tid hatt 3 arbeidsutvalgsmøter , nemlig : 24. april , 22 mai og 2 7. mai.
De siste m å neder har skaffet meget arbeide såve l for administrasjonen som for ar,beidsutv a lget, idet man har væ rt oppe i tar~fUor,handlinger , og i den forbindels e , prisforhandlinger.
Desuten har det vært forbundet med adskillig ekstraarbeide at Landsforeningen selv har måttet overt a r edaksjonen av «B akertidende» etter at overingeniør Larsen g ikk bo r t
Forberedelsene ti l la n dsmøtet har også, som man vil forstå, krevet adskillig rid og arbeide.
Inn ad m å vi styrke respekten for hverandre. Urad m å vi kjempe 'På en felle s front mor de overhå ndtagende statsinngrep. Vi m å foigjøre faget for all e de 1å rs aker som stenger for vå r vilj e til å til fredssrill e h å ndverkers høyeste bud : KVALITET. Skal dert e m å l n åes m å det bli ved sunne , frie konkurransevilb°Lr m e Llom ærlige hå ndverkere.
J eg Ønsker a l'le medlemmer , de nyv a lgte rillirsmenn i s tyr e t og representantsk ap og konrorets personal e -hj e rr e li g velkommen ril g odt o g fruktbringende sa ma rb e ide r.il standens gavn.
Sa ndefjord i. juni 1952.
Vi ct or H Holt e
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
Tctri/forhandlingene.
Resultatet av tari.fforhandlingene vil være kjent gen nom sirkjuære fra N. A. F. av 27. mai d. å. hvormed fulgte forhandlernes forslag til endringer i beståe nde tariffer.
Forhandlingene var meget krevende for dem der deltok, men jeg er glad for å kunne si at de foregik•k i god atmosfære, og at der var gjensidig vilje til å søke ordnet tarilffene uten å gå veien om meklingsmsti tus jonen.
Jeg antar at de kommentarer som er gitt i det n e vnte sirkulære fra . A. F. gir så fyldige opplysninger om forslaget at en detaljen gjennomgåelse av meg skulle være unødvendig.
Skulle man ønske ytterligere opplysninger på n Jc punkt , kan vi jo komme tilbake -til dette senere.
Er forhold vil jeg imidlerrid omtale noe nærmere. Det gjelder
LÆRLINGETILGANGEN
Vi forsøkte å oppnå en lærlingeskala som ga utvidet adgang til inntak av lærlinger. Det ble fra Forbundets side mørr med den invending at skalaen var tilstrek:lkelig rummelig hvis bedriftene i foll utstrekning nytter seg av den. Dette m å vi for så vidt erklære oss enige i. Der beklagelige er imidlertid at fager, erter våre forhandleres oppfatning, står i fare for å avfolkes fordi en rek~e bedrifter av forskjellige grunner -ikke rar inn lærlinger , eller i all fall ikke fyller skalaen. Jeg ber at man må være oppmerk om på detre forhold. Vi må alle ta de byrder som er forbundet med urlæringen hvis vi ikke skal komm e i den siruasjon ar vi før eller senere får for lite svenner.
Prissituasjonen.
Såvel' da tarifforhandlingene begynte som før vi undertegnet protokollen gjorde våre forhandlere uttryktkelig oppmerksom på ar det var en forutsetning fra vår side ar vi ville oppnå en prisløsning som dek-ker enhver utgiftsøkning som måtte bli en følge av cari ,f foppgjøret.
Før protokollen ble undertegner søkte vi da også kontakt med Prisdirektoratet og brakte der på d et rene at de urgi,fter som måtte bli en følge av forslage nes vedtakelse , ville bli lagt til grunn ved vurderingen av de nye priser.
I arbeidsutvalget var der enstemmighet om at al k: utgiifrer måtte søkes dekket på den maksimalprisbelagre sektor pluss wienerbrød, b åde fordi prisene på disse varer fremdeles var for lave ril å gi lønnsomhet og fordi man var e ngstelig for at en forhøyelse på de finere bakervarer og konditorvarer ville bety redusert omsetning herav
I etterfølgende møre i Prisdirektorater fikk vi d er inntrykk at denne linje ikke kunne ventes å føre frem.
Prisdirektoratet ønsker også en uttalelse fra Prisutvalget for baker- og konditorvarer.
Prisurvalger, soim deretter drøftet situasjonen, gikk imidlertid enstemmig inn for arbeidsutvalgets linj e. D erte ble også fremholdt i er møte senere samme da g Prisdirektoratet.
P å dette tidspunkt var det imidlertid ikke mulig å tilendebringe prisforhandlingene, bl. a .fordi at Prisdirektoratet først måtte se om tarifforslagene ble godkjent. Når resultatet av avstemningen foreligger vil forhandlingene med Prisdirektoratet bli gjenopptatt.
7
Mot o r : 2 ½ H K, 220 vo l t vekse l str ø m
Det er solgt flere hundre
av denne eltemaskin rundt
omkring i landet .
Innhent tilbud!
E l ABLERT 1906
lVi stof/ orsyningene.
Ved siden av prisarbeidet har råstofforsyni ngene tatt mest av vår eid. De oppn ådde resultater er d e sverre meget lire tilfredsstillende. Der vil senere bli gire en mere de cal jerc oversikt over stillingen.
R ettssak om s11kkeravgiften.
Da denne sak er så vide utførlig omtalt i beretningen, skal jeg kun nevne ar vi neppe kan vente i1 få saken frem i byretten før ril høsten.
D et ansees neml ig praktisk å avvente en hØy escerccsdom i hvalsaken, og denne vil først foreligge etter sommere n.
M edlemskap i B. L. I' og N. C. L.
J eg vil gjerne, i tilslutning ril det som e r nevne hero m i beretningen, uttale min glede over at det ble mulig å n å frem til en frivillig avtale , s lik :lt blandede bedrifter nu selv kan velge om de ø ns ker å være medlem av begge eller kun d e n ene a v de :? 1andssammensl utninger.
0 mrådesammensl11tninger
I perioden er vi kommer så lange ar vi nu , unntatt Rogaland , H ordaland, Sogn & Fjordane, har dekket hele lander med områdesammenslutninger.
GT. 4, O
- TEL EFON : 42 01 2 8 - 41 42 8 2
I Roga land arbeides der for eiden med dannelse av en sa mm e n slutning.
I H o rd a land , Sogn & Fjordane , har man, som nevnt i beretningen, en egen sammenslutning «Vesclandsk e Dak e rforbund ». Forholder i disse fylker er så særpreget at der må antas ac eiden ennu ikke er moden ril a få denne sammenslutning inn i v å r Landsforening.
Der var m a n ge andre saker som jeg kunne hatt lyst å k o mm e nærmer e inn p å, men jeg finn e r det ikke rikti g å ca for m ege t a v landsmøters tid.
J eg v il bare ril slute nevn e en sak som v1 alle m å vie vår scørsce oppmerksomhet, nemlig
F orslag lit ny Pris- og R 1tsjonali serings lov elv om de til sted evæ r e nd e ikke p e r o nli g har hatt tid og an lednin g ril å sette seg inn i det nye lovforslag, vil m a n sikkert gjennom pressen og møcer , og p å a nnen m te , ha f å tt et incrykk av hva man kan vente seg c :11 lovforslagene blir vedtatt Det innebærer muligheter for hel sosial omveltning, og der er en fullstendig misforståe lse , som det på m a nge hold har være fremholde , ar det bare er den private næringsvirksomhet der i tilfelle vil gå ut over.
Magasinerende og direktefy rte
1 mur - og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Jeg anse r det utv'ilsomt at bestemmelsen e i sin vi rkning vil kunne ramme hver eneste borger i dette lan d , og i større eller mindre grad beskjære og b egre ns e den frihet til å handle og den eiendomsrett, so m man hittil har hatt
Jeg ska l ikke si mere om denne sak !her. Jeg vet direktø r Høstmark i sitt foredrag vil omtale også den ne sak.
De forhold vi i dag arbeider under, og enn mere ele forhold vi kan ve nte oss dersom d e t nevnte forslag ril ny ,pris- og rasjonaliseringslov blir vedtatt, gjør at vi på enhver måte m å slutte opp om de av vå re hovedorga nis a·sjoner som kan ivareta og fremme våre krav der hvor vår Landsforening a lene ikke er tilst rekkelig eller er for svak. Jeg sikter da i første re kke til orsk Arbeidsgiverfo rening og Norges Håndverke rfo nb und. Jeg her at man har derte forhold klart for Øyet, og a t enhver etter evne vi-rker for at man kan s tØtte og styrke disse organisa'Sjoner.
Lø nn sforhandling e ne og pri sarbeid e t
Det forslag ti'l nye lønnstariffer som man etter la ngv arig e og inngående forhandlinger kom frem til og som ble an befalt av partenes forhandlere ble den tidligere minstelønnssatser for b ake r- og konditorsve nn er h evet med ca. kr. 10 .-. Men alle nu ansatte svenner m ed 1 års praksis ble tilst å tt et personli g ti llegg på kr. 15.-. De øvrige tariffer for kjørere , c haulBfører o. l. ble g itt et tillegg på ca. kr. 10.- og forholdsvis for lærlinger. Drakt.godrgjØr ellsessarsene tb le h evet i forhold til stigningen i utgiftene for klesholdet.
For de b edrift e r som har fonksjonæravtale ble disse rart med i Riksmeglingsmann ens forslag for standardavrn len og beregnet med samme tillegg som disse.
For funksjonæravt al le n bl e de nye tariffer gjort g jeldende fra 16 . mai og for de øvrige tai:iiffer fr a
lønnings,uken før 16. juni. Begge av ta-ler er uten indeksreguleringsbes temmelser og er gjeldende i 1 år. Forutsetn i ngen for våre forhandleres anbefaling av for~laget var at der viHe bli gitt den nødvendige priskompensasjon til dekning av de økede utgiifter. I rakt med forh'andlingene ble d et derfor iføre forhandliinger også med Pr isdirekroratet om ,i ndekningen.
Man var innen forslagets vedr~kelse fore lå enige om d e taillmessige vurderinger og der gjenstod ku n å bli enige om i hvilken grad prisene p å de enkelte artikler kunn e h øy nes. Der var nemli g våre forhandleres opp.fatning at inndekningen prinsipalt burde skje p å de maksimalprisb elagte varesorter og wienerbrød. Prisdirektoratet kunn e ikik e imøt ekomme dette krav, tross prisutvalget for bakervarer e nstemmig sluttet seg til B L. F .s oppfatni ng. D e m e nte at inndekningen i•kke kunne gis i større utstrekning enn produksjonen tilsa i de enkelte sektorer.
Prisl øs n1ingen ble gitt i kunngjøring gjeldende fra l. juli med følgende pris e r :
Hu~hold n ingsbrød, rundstekt, 1040 gr. 92 Ør e
)) 520 )) 52 »
)) sammenskjøvet, 10 40 )) 90 »
)) )) 520 » 51 »
Gro vibrød 10 40 » 87 »
)) 52 0 » 48 »
Kneipbrød 78 0 » 76 »
Hveteloff 520 )) 63 »
» 260 » 34 »
Helkorn , Graham & Berge ns'brød 520 )) 63 »
Vørter- og Hvetekake 520 )) 87 »
Sukkerkavringer 1000 » 5.40 »
Det so m var skuffende var at Fin a nsd eparte mentet for hvem saken bile fremlagt, ikke fant å kunne godkjenne den krevede forhøyelse av wienerbrødprisen.
Dette spørsmålet har vi imidlertid opptatt på nytt og
Priis kr. 2.30 pr. kg cif.
er en karakteristisk egenskap ved kavringer og skonrokker hvor der er brukt Malti Kavringekstrakt bakefettb.landing En utsøkt vare som virker sterkt stimulerende på gjæren og gir bakverket stort volum. Den er også meget sukkerbesparende. - Malti Kavringekstrakt bakefettblanding egner seg utmerket også til annet bakverk, f. eks. wienerbrød.
h åper det vil være mulig å få departementet til å forand re sitt standpunkt.
Den hedring i prisene som her er gitt fomtsener å dekke merutgiiften for de nevnte varesorter. D e r m å derfor i de enkelte prisdistrikter og hos de enkeilte bed rifter skaffes dekning for resten av utgiftsøkningen i den fri sektor, og da med det tillegg som er nødven dig på der enkelte seed.
Der gledelige denne gang var ar pr isløsningen fulgt e straks etter utgiftsøkningen e og at den ril en viss grad rok hensyn ril nødvendig inndekning for den ko rte etterbetalingsperiode.
A. , D.
Det ha1r være langvarige og intense forhandlinger gje nnom årene for å få en bedr,ing i råsroffcilgangen til bedrilftene. Fra vår side har det ril stadighet vært presset på Handelsdepanemencet for å oppnå en rimelig t~ldeling i 1førsre rekke av sukker. Det avtredende arbeidsurvalg var kommet så langt i dette ar,8eide at det hadde oppn ådd et bindende tilsagn om en bedri ng og umiddelb are etter landsmøtet ble de~te tilsagn innfridd. Landsmøtet fastslo visse retningslinjer som sa mtidig forutsatte en regulering og en bedring og Handelsdeparrem entet imøtekom dette ønske. De enkelte bedri fters kvoter er utregnet i samar,beide mello m departementet og våre kontor, og gjøres gjeldende fra 1. juli. Bedriftene viol gjennom sine forsyningsnevnder -få beskjed om sine nye kvoter og tilleggsan visninger for juli før det merkvancum de tilkommer vil bli utstedt. For ordens skyld må det opplyses at inge n bedri-ft har f å tt tillegg utover sitt førkrigsforbmk. Forh æpentlig vil alle bedriifcer trekke et lettels em sukk over denne økning av sukkerkvoten, som samtidig ibecyr en minkning av sukkernøden - for denne har tydeil.ig være stor og generende. A D
har vi nu brakt på markedet og anbefales d'herrer konditorer og bakere for dekoras jon av alle sorter kaker , de sser t is m .m.
CHELLIES bruke s i :; tedet for kir se b æ r , de levere s røde , grønne og gule med en ve lsmakende aroma, og se lge s i 2 kilo s bokser.
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
HVORDAN SER BUTIKKEN DERES UT ?
TRENGS DER EN OPPFRISKNING ?
( Fort s. fra forr. nr.)
I utlandet er man svær t meget gått over til å sløyfe vinduskassene helt og bare ha store vinduer uten utstillinger.
Butikken i sin helhet virker da som trekkplaster. I de mindre lokalene hvor disken s tår p å tvers av lok alet ut mot vinduet er det svært ofte nødvendig og praktisk at utstillingsdisken går helt ut i vinduet og samtidig virker som utstilling.
Og så var det ennå en liten ting til før vi forlater vinduet. Det er blitt svært allminnelig med en skråplate fremme i utstilling sv induet helt nederst , hvor der da er anbrakt ut sa lgets navn. Det er nifst å se hva der kan samle seg av fluer. kromler og andre ting ned mot vinduets kant , og det er praktisk talt umulig for utsalgsdamen å komme til med rengjøring h er. Hvor for ikke trekke navneplaten litt tilbake fra vindusglasset , s lik at der blir en åpning neder s t ?
Navneskiltet.
Der er mange som ikke er tilstrekke li g oppmerksom på hvor viktig det er med et godt navnetrekk og et s kilt. Her er noen gode punkter n å r man ve lger:
Et skilt må trekke til seg pub likums oppmerksomhet og introdusere butikken til nykommere i distriktet. Kort og godt et skilt må gjøre det lett å finne bakeriet.
Et godt s kilt skal strekke seg ut og Jikesom ta fatt i nye kunder, Hvis butikken ligger for eksempel et stykke vekke fra et viktig trafikkhjørne vil et s likt s kilt dra butikken inn i trafikken.
Sprøe og delikate wienerbrød får De med
anvendt alene eller i blanding med bordmargarin.
Kr. 1,82 pr. kg
Merk Dem prisen!
Husk på at bakeriskiltet blir sett hver eneste dag av en masse mennesker, slik at det virker dag etter dag, uke etter uke på de forbipasserende
Også en lys og åpen fa s ade. Trappen er ikke så god, og takhøyden er for s tor. ( R eklameskiltene ennu ikke satt opp.}
Skiltet med navnetrekket vil få folk til å huske igjen bakeriet en annen gang. Det vil være lurt å la navnetrekket gå igjen på emballasje poser og ellers i reklamen.
Det spiller ikke liten rolle at navneskiltet også virker om natten Hvis der skal brukes neonrør eller annen form for lysende skilt og ikke noe annet ved siden av må man være spesielt oppmerksom på at dette også har slagkraft om dagen. Der er mange lysreklamer som er svært « blinde » når lyset ikke står på. Navneskiltet må være i harmoni med resten av butikkens utseende .
Markiser eller· persienner er ikke så lette å arrangere. Hvis der er sjanse for det , burde der over vinduet være et fremspring ut mot gaten , som er stort nokk til at markisen kan være under tak når den er sammenslått opp mot veggen. Det nyeste er aluminiumsmarkiser til utvendig bruk Di sse er satt sammen av spiler og slik at der er et lite mellomrom mellom disse for at varm luft kan slippe opp. De kan enten være oppsatt permanente for bruk hele året eller også er de sammenleggbare, slik at de kan tas inn om vinteren og lagres med et minimum av plassbehov. Aluminiumsmarkiser ruster ikke og kan være innbrent med hård lakk slik at de er svært varige.
Hvis der er svært stor vindushøyde, slik som ofte tilfelle er i gamle bygninger, så pass på markisen er anbrakt lavest mulig. Går det ikke med utvendig avskjerming mot solen, så kan det være nødvendig rped solgardiner eller innvendige persienner. Det gjelder da å ve lge en type som ødelegger minst mulig av vinduets effekt som utstillingssted og trekkplaster overfor publikum.
A pro pos takhøyde så er der her et punkt hvor det kan svare seg å ofre litt penger. Bare tenk på hva der kan spares av oppvarming hvis taket blir senket med en løs himling ned til en rimelig høyde i en gammel butikk hvor der før var 3½ eller 4 meter under taket.
Samtidig oppnår man et meget hyggeligere inntrykk og ikke minst en betjening som ikke er ute av humør og forfrossen. Men dermed er vi jo kommet over til den innvendige innredning. Og det er jo et helt kapitel for seg.
Pris kr. 1.99 pr. kg cif.
Melange margarin er ikke bare landets mest anvend te husholdningsmargarin; den er ypperlig også til baking av formkaker, småkaker o l. Melange margarin har en god, vel avrundet smak og en smidig konsistens som gjør at den er Ieee å arbeide inn i deigen. Bakere som har prøvd Melange margarin, er like begeistret som husmødrene.
Telefon 2535
Innredning au en bakerbutikk
Enten det gjelder en ny butikk eller det gjelder forandring av en gammel, lønner det seg å ofre litt omtanke på de forskjellige problemer som melder seg her. Hvi s det er tale om å leie i et nytt bygg , så snakk for all del med arkitekten eller
se. Under enhver omstendighet vil jo også den bakeridrivende h a førstehåndskjennskap til problemene og etter samta le med butikkdamen kunne sørge for at alle de vik tige detaljene blir tatt med overensstemme nde med de spesie ll e behov.
På grunnlag av tegningen av butikken er det nokså lett å skissere opp omtrentlig hvordan hyllearrangeme nt, disk etc. kan plaseres. Rommet ska l også som regel avdeles slik at der blir et lite bakrom. Der er her ofte anledning å få ordnet butikklokalet slik i størrelse at det er mest mulig hensiktsmessig for betjening og publikum. Der er flere ting man skal være særlig oppmerksom på her Det første og viktigste er at butikken ska l :; f>lge. Det vil si at varene kommer frem til publikum i disk:en og i hyllene. slik at de ser me ,; t mulig av dem og fristes til å kjøpe.
Vindusarrangementet må og s å vær~ hest mulig , slik at det tiltrekker forbipasserendes oppmerksomhet.
Interi ø r, frem mot u!nduet.
Dyp kakedisk med noe st ø rre h ø yde enn ekspedisjonsdisken. - God utstillings- og salgseffekt.
byggherren i god tid. Be om å få s e en tegning på et så tidlig tidspunkt at det lar seg gjøre å diskutere butikkens utforming og få gjort eventuelle forandringer. Svært mange arkitekter er ikke tilstrekkelig oppmerksomme på hvordan en butikk ska l være med hensyn til vinduer, inngang og selve rommets utforming.
Jeg har sett plantegninger av butikk-komplekser hvor det har vært anbrakt søy ler midt inne i butikklokalet og hvor inngangen med stor letthet kunne forandres til det bedre
Når det gjelder innredningen så er der selvsagt ikke alle steder spesialfirmaer s om kan gi assi s tan-
Det neste er at det må tas hensyn til utsalgsdamenes arbeidsmåte i butikken Det er utrolig hvor meget der kan spares av strev for damen hvis butikken er innredet med tanke på praktisk arbeidsmåte Det vi l a lt så si at der skal være korte veier for henne å gå e ll er rekke etter varene , minst mulig bøying ned til gulvet. e ll er rekking i hyller som er altfor høye o. s v.
Det neste er at butikken må være lett å holde ren på a lle vis Der kan gjøres adskillig her med litt omtanke når det gje ld er innredning av hyiler, oppsetting av lister o s.v. Ikke minst at_gulvet blir mest mulig fritt, og at det er lett å komme under og vaske alle steder.
Til sist er det da f argeualget og det øvrige utstyr som tilsammen sp iller temmelig stor rolle når det gjelder salget i butikken .
Utført i lettmetall. Mønster nr 3 I 379.
Det er ikke påkrevet a lltid å spa ndere tusenvis av kroner på kostbar butikkinnredning med mahogni eller andre finerplater , en masse rustfritt s t å l
o.s.v. Der kan oppnås utrolig meget ve d hjelp av enklere midler , slik som prakti s ke materialer og god maling med riktig fargevalg Det s kulle ikke
være nødvendig i dag å gjøre oppmerk s om på at de hvite bakeributikker er foreldet.
Fri s ke , lette farger i god kombinasjon er ikke va ns kelig å få frem n år man kan få god assistanse av malerfirmaer , eller hvi s man vil spandere det , av en konsulent.
Gu!Pbele99et
kan godt være delt i to, med e n h ar d masse , s lik som for eksempel granitol foran disken , der hvor publikum sliter meget , og et mykere belegg bak disken hvor utsalg s damen skal stå eller gå hele dagen. Det viser seg, som rimelig er , at en butikkdame blir altfor trett i benene hvis der er stenfliser eller hårdt belegg innenfor di ske n Legg derfor helst et tregulv med linoleum oppå med en gang.
Gulvet må absolutt være pr akt isk i fargen , slik at det ikke virker skittent med en gang det har gått et par kunder fra døren og frem til disken. Apropos prakti ske ting , så er det lurt å sette opp noen aluminiumslister langs veggen der hvor brød -
dlulo-nwtbk kala.Jp.røtJle
Deigmengden kommer ut til svarende vognens hastighet.
Ritz Conditori s kriver : <-0 Maskinen romm ~r s tore muligheter. og vil etter v å r -mening finn e ~in naturlige pla ss i et h ve rt konditoriverkstd Den er me get tid sbes par ende, og vil kunne anvendes til en rekke kaketyper.
Prøvet og anbefalt av bakeriavd eli ngen ved Statens Teknologi ske In stit utt , Oslo Brosjyrer se ndes på forlangende
Dronningen s gt. 21 - Tlf. '12002 8-380713 - 563269
kas se ne pleier å stå. Det se r pent ut og be s kytter mot at kassene skraper av malingen
P å døren kan det være lurt å se tt e p å en plate av h år d celluloid eller liknende over og und er h å ndtaket , s lik at ikke fingeravtrykk vi s e s på dørkarmen.
Og så var det selve innredningen . Det viktigste er jo her di ken. H v is varene bringes til utsalgene uten fra så må ubetin get end el av disken være anordnet s lik at kassene kan s ette s her uten at der blir merker. Et hårdt b e legg eller en marmorplate er da nødvendi g. En stor del av disken er beregnet for anbringelse av kaker , smorbrød o.s.v.
Her anordnes da en egen kakedisk v~sent lig av glass, og endel høyere enn ekspedisjon s d isken Varene utstilles på brikker eller skuffer som kan trekkes ut og lett betjenes fra innsiden D e nne kakedisken går selvsagt dypere ned enn diskh øyden for ekspedisjon. Hyllene heller svakt ned mot forsiden slik at varene kommer bedre frem til publikum Langs utsiden av disken løper en torvt as keholder i metall, og under denne nede på gulvet er der et godt innhakk , slik at kundene ikke sparker opp disken aller nederst når de står tett inntil denne Selve anordningen av disken er ellers avhengig av fasongen på lokalet. Den kan stå på lang s,
Denne kra f tige 80- li tere n leveres også med 40- l iters kje ler og verktøy.
Alle større lser i pis k emaski n er fra laHer.
Send oss Deres forespørsler også på ovner, dampkjeler og andre maskiner.
OSLO
Etablert 1897
Telefon: 68 H 71
Telegr.adr : «S torm la bor•
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
Spesiafil e l:
e lle r på tvers frem mot vindu~t, eller o g så v æ re avrundet inover i bue Avstanden fra di s ken s innerste kant og til fremkant av h y llen bakenfor. bør være ca 110-120 cm Er der s tørr e avs t a nd blir det for langt for ut s alg s damen å rekke fr e m og tilb ake etter hvert s om hun s nur seg fra di s ke n t il h y llen. Er avstanden mindre er det for trangt å komm e forbi innenfor. Inn s iden av disken er a nordn et med rom for kakebrikker , innpakning spapir, h yssing o. s .v.
P å veggen an b ringe s et pose s tati v p å en let t ti l gjengelig plass, så s lipper man alt papirru s ke t
"y,i er produsenter av utmerket margarin for bakeri og konditoribruk og leverer også fett og oljer
Bergen & Opland Margarinf abrik A/L
Te l efo n 1 0688 - Bergen
n å r po s ene ri ve l øs fr a bunken. Innp ak nin gsp a piret ka n g odt ligge p å uttrekk s platei: i disken og det e r og så prakti s k med e n uttrekksplate og et lite rom for br ø dkni ve n s lik a t det Hår fort og greit med o v er s kj æ rin g av brød . Penge s kuffen må pl as ere s p å en s entra l p las s i di s ken Det vil i all e tilfelle v æ re klokt å få e n detaljtegning a v hele disken og s å snakke med butikkdam e n om innredningen Hun har den daglige erfaring og k a n m ange g a nger gi gode små vink om detaljene.
Hyl/ e n h v or br ø d e t og s må brødet s ka l være a n -
Øel Ji/ep.e mel
Mak roner av
<< Ready >> Mak ronpulver
AM og BU
Oppskrift pa mar v post ei er m e d «R eady » Makronpul ve r AJ\1 ell er B U:
«Ready» Makronpulv e r AM ell e r Farin B U I 1000 g 1000 g Bl a nd es tørt
Eggehvite .5 00 g R ør es for s ikti g i , så d e t ikk e k o mm e r for m ye luft i rna ssc n.
Steketemperatur ca. 175 ° C ( ikk e ov e r 180 ° Cl Ma sse n f yll es i butterdeig• fored e former og skyve s strak s
, Ready , Makronpulv e r levere s i to typ e r AM o g B U Pulver e t kan blande s med mandl e r , nØtter eller koko s
• Ready , Makronpulver pa sse r til marvpo st e ier , lin se makron e r og makronsnitter De kan uten van skelighet ti l pa s se pulveret til opp· skriften De allerede bruker.
Type BU. 50 og 30 kg' s sekk e r . . . .. kr 2,5 0 pr kg 10 og 5 . po se r . 2, 60 » . I , if.
Typ e AM. 50 og 30 > se kk e r . . ...... . .. . 3,00 > , 1inkl. 10 5 3, 10 e mbl. og » po ser .
VI GARA TERER ET
VET OG STABILT PROD KT
Grunnlagt 1855
brakt må være riktig dimensjonert når det gjelder avstand mellom hyllene, og anordningen av disse. Det er praktisk med aluminiumslister i bunnen av hyllene slik at brødet ikke ligger direkte mot bunnen .
Det er også praktisk å h a h å rd e p later , Vitrol ite o I. i veggen på h y llene , da d am p e n av b rø d e t s nart ødelegger malingen Det er muli g a t man n å kan få plasticplater til dette bruk H v is man finn e r det for ko s tbart med pl a ter , k a n ma n se tt e et par rader med aluminium s li s ter p å b a k s id e n i de hyller hvor det store brød pla s ere s .
Der hvor rundstykkene og s m å brødene ligger plaseres en metallstang ca . 6- 8 cm. opp fra bunnen, og slik at den forhindrer disse v a rene fra å trille ut fra hyllen Kavring, vannkringler o I. er a nbrakt i bokser eller beholdere. Di sse s t å r ikk e nede på gulvet , men like oppunder h y llen og i skråstilling fremover, slik at de er lettere å betjene. For kjeks, knekkebrød eller andre varer , hvis dette selges i butikken, kan det ellers være lurt å h a et eget stativ eller hyllearrangement i disken eller i bakhyllen. Det gje ld er selvsagt her, s om det gjelder for aj]e varene, at det som kommer frem i disken selger langt lettere
En ting som mange glemmer å tenke p å er å ordne et lite sted hvor butikkdamen kan ha sine skr ivesaker, prislister, kundebøker osv. pla s ert. Skaff henn e en liten stol eller krakk å sitte på og anbring helst telefonen på samme sted Skrivestedet må være ordnet slik at damen ikke sitter med ryggen til kundene, men for eksempel på tvers langs veggen. Der er da satt opp en matt eller ri flet glassplate langs fremkanten av det lille skrivebordet, s lik at ikke publikum behøver se p å alle papirene som ligger <;ler.
Sammendrag :
Hvis butikken skal ha bytelefon, vil kundene sikkert komme til å låne denne. Den bør da a nbringe s på et sted hvor den kan brukes av kundene uten at de må komm e innenfor disken og samtidig må den være lett tilgjengelig for betjeningen
Et skrivebord ved siden a v telefonen er i all fall en selvfø lg e for mottagelse av ordrer.
Interi ø r a v samme butikk , innerste del Skrivested med telefonen a vs kjermet mot publikum Torvtaskeholder langs di s ken s for s id e. Under bakhyllen er boksen e for ka u rin g o !. plasert i s kr å stilin ,q.
V ær endelig oppmerksom på god v e ntilasjon , både i butikken og i bakromm e t. Oppuarmningen må være riktig og rommelig dimen s jon e rt og her er det takhøyden spi ll er ganske s tor rolle. Det er et av de viktigste punkter man må være oppmerksom på når man skal leie i et nytt bygg. Det vil svare seg hvis der ikke er andre muligheter , å legge en falsk himling ned i lokalet for derved å unng å at all varmen samler seg høyt oppe over damene s hoder
Det er trukket frem og g å tt nærmere inn på en rekke detaljsp ø rs mål i artiklene om butikkinnredn ing Ved alle di ss e enkeltsaker gjelder at en må
,nen ing e n sur
vaniljekrem
Med Pals krempulver holder vaniljekremen seg i flere dager
Påse at De får holdbare råvarerog nyt sommeren i fulle drag.
Pris i 5 kilos kartonger kr. 3,4'.0 pr. kg 25 og 50 kilos sekker kr 2, 95 pr kg.
være merksam p å d e alminnelige kr av som bør tilgodeses ved en god butikk Det k a n være riktig å slu tte av med å se tte opp h va e n god l øs nin g tar sikte på , s lik a t en kan h a dette for øye ved hvert enkelt problem.
En butikk s kal altså være innredet med s ikte på !
Størst mulig sa lg s kr aft.
Rekl ames kilt , vindusutst., døren , diska nord osv
Lettest mulig rengjøring oueralt av lokaler og inventar.
Lettest mulig å ar b eid i,d vs. korte st mulig avsta nd er mel l om de vi ktig s te arbeidsoperasjoner , og gunstige ar beid s h øyder, bel ys ning . gulvbelegg
Tilt a lende , representativt inntr ykk. fargevalg og ut styr.
Økonomisk drift , Opp va rmn ing , loka ls t ørre lse, belysning osv.
R asjo nell mottagelse av varer og retur-utle ve ring.
God kundebehandling F eks. tor v t as keholdere , s tol 09 bord , telefon
Butikkd a men s beho vn lle s pør s må l forelegges damen til uttalelse.
P M
B esø k av s kot s k e ba k ermes t ere i Oslo
En d ag i midten av .februar fant vi i dagens post et bre no e ute n om det va nlige. Brevet var fra Skottland, n æ rmere bestemt fra Scottish B ake r y Association, og der ga oss beskjed om a.c et selskap p å 40-50 skotske b ake rm est re ville ,besøke Oslo i dagene 28. ap ril- 3. mai. Org an is asjo n e n forespurte om landsforeningen kunne sørge for at d elr agern fikk a nl edning ril å ,bese bakerier , m ø lJer og evencuelJe andre bedrifter med tilknytning til bakerfager, og selskapet ville dessuten svære gje rn e komme i forbindelse med norske kolleger.
Forespørselen ble forelagt for Arbeid sutvalget som fa nr at m an burde stille seg vevlillig m ed h ensy n til de nødvendige a rran gemente r under skottenes besøk. D a imidlertid selskapet kun skulle besøke O slo, fant ma n det pr akoisk å anmode konroret i samarbeide med O slo Bak e rl aug om ,å ta seg av arra ngementet. - Ved elskverd ig imØtekommenh'et fra de bedrifter vi henve ndte oss til lyktes det også å få lagt opp et allsidig program.
S
/0-t 1tULl'{Jaritt OfJ Jå,peindwfr.iert
SAN .DA R FA B R I K K E R A/s
SANDEFJO RD TLF 3232
Kl. 8 om morgenen 28. april ankom skot-te ne ril O s lo med M / S «Blenh eimi>, og de ble på brygg a tatt imot av direktør D awes og undertegnede. R eiseled eren , Mr. Frank Andrew , ble overrakt en blomsterbukett som en velkomsrhilsen, og hver av deltagerne fikk utlevert en konvolutt som in n eholdt prog rammet for besøket samt en del ,brosjyrer på engelsk, med nyttige opplysninger for de besøkende.
Selskap et bescod av 32 bakermestre hvoriblant er par mesrersønner. De fleste var bedriftsinnehavere og representert e alle størrelser av bedrifter, fra den minste og ril den srørste. En av deltagerne var innehave r av den største bakeribedriften i Aberdeen som bes kjeftiget i alt 600 p erso ner , hvorav 140 bakersvenner!
Se lsk apet rok inn på HocelJ Viking, og straks etter a nkomsten rok man fart på progremmer.
Turen g ikk først til T eknologisk Institutt , h vor skot-tene ble ø nsker velkommen a v direktør D awes. Deretter ble order gitt 1:i l ,bakermester Einar Møinichen som ga en instruktiv orienreri ng om baker.næri ngen i orge. I tilslutning til foredraget fikk samtlige anledning til å smake på forskjellige typer bakverk , og spesielt vakre julekaken scor begeistring; det er en kakestort man ikke kjenner i Skottla nd - T il slutt var det omvisning i Bakerlaboratoriet.
Fra Teknologisk Inscimtt gikk turen til Bjølsen Valsemølle, hvor man gikk igjennom hele møllen.
Annen dag -cok til med et besøk ved Kneipbrødfabrikken, og da kneippbrød er en hele ukjent artikkel i Skottland, var det swr interesse for ,å se produksjonen av denne arriH."el.
Skottene ga uttrykk for sin takknemli-ghet for besøket både med tale, sang og trefoldig hurra, og det var derfor ikke å undres over at folk i nabolaget slo vinduene opp for å se hva som foregikk på Kneippbrødfabrikken.
Neste post på programmet var besfi)k på Dag-Ny Margarinfabrikk og A / S Fals, hvor kontorsjef Libæk og ingeniør Offergaard på en utmerket måte \/'iste selskapet -rundt og besvarte a'lle de forskjellige spørsmål som ble stillet til dem.
Skortene rettet en hjertelig takk ril bedriften for den ualminnelige interessante omvisning, og de ga spesielt umykk for ar alle spørsmål var blitt så utrømmende og greitt besvart.
For å gi skottene er li-re !inntrykk av norsk natur, var der om ettermiddagen samme dag lagt opp en busstur ,til Tyrifjorden, med middag på SundØ.ya Fjordrestaurant, med Oslo Bakerlaug · som vertskap. Dess•verre var ikke værgudene på vår side, ider der regner temmelig kraft.ig da vi starter fra Hotell Viking. Des-suten var det -temmelig ,cykk tåke, og av den grunn kunne man overhodet ikke få noe inne-rykk av den vakre utsikten man ellers ville ha hatt over Tyriifjorden og Ringerike. Til tross for at været således ikke var det beste, ble imidlertid middagen usedvanlig yeHykket, og foruten skottene deltok landsforeningens formann, bakeriffiester F . Manens, oldermannen i Oslo Bakerlaug, 'bakermester Kaare Nordby samt en del ::i.v bakermestrene ,i Oslo. Der ble holdt taler av skortenes reiseleder, Mr. Andrew, av land!>foreningens formann og av oldermannen i Oslo-lauget, og hr. Martens •ble dekorert med den skotske foreningens merke. Som vi allerede hadde hatt anledning ril å konstatere, var -skortene svære -glad i å synge, og ved middagen fremførte de en rekke skoeske sanger. Etter anmodning sang de norske deltagerne er par vers av «Ja, vi elskt:r .... »
1 este dag, onsdag 30. april, ble der arranger-c besøk i to Oslo-bakerier, nemlig hos Karl P. Nordby og A. Hansen. Selskapet ble deh i ro •grupper som hver besøkte et av disse. Skortene ga gjentagne ganger uttrykk for sin anerkjennelse bl. a. med hensyn til de hygieniske forhold i bakeriene, og de var svært interessere i alle <letal jer vedr. produksjonen, salget, helseforskriftene osv. F. eks. var hel-seforskrifrene
14-:1
Direktør Birger Bruseth har av Egill Reinskou s dødsbo kjøpt aksjemajoriteten i A / S BAKERIMASKINER. I den anledning ble der 8. juli d. å. holdt ekstraordinær generalfor s amling i A / S B akerimaskiner. der følgende nye ~tyre ble valgt: Direktør Birger Bruseth, formann. Som ø v rige medlemmer av styret valgtes disponept Sverdrup Askvik og ingeniør Ole-Jacob John s en.
med hensyn til innredningen av bakeribiler ukjent i Skottland, og likeså forbudet mot narrarbeide.
Etter besøker i bakeriene reiste vi med Holmenkollbanen ril Frognerseteren , hvor det var arrangerr e n enkel lunsj. Dessverre var været fremdeles svære dårhg, med regn og råke, og det ble derfor heller jkke nå anledning ril å nyte noen utsikt.
Torsdag 1. mai var det jo ikke mulig å få arrangert bedriftsbesøk, og dagen ble derfor benyttet til å b ese en del av Oslos severdigheter. Turen gikk først ril Bygdøy, hvor man Jørst beså Folkemuseer. En engelsktalende guide fulgte med og or-ienterce om samling e ne. som syntes å fange gjestenes interesse. Deretter b esøkte man «Kon-Tiki»-huset, og da vi hadde vært så heldig å få en av deltagerne i ekspedisjonen , kaptein Haugland, ril å orientere om ekspedisjonen, var der stor begeisrri-ng under besøker her. I løpet av kort rid ble hele beholdningen av bøker og prospekrkorr revet bort, og samtlige skotter reiste hjem med et trofe , i form av Knue Haugelands navnetrekk i «Kon-Tiki»boken eller på ,prospektkort vedr. ekspedisjonen
Fra Bygdøy rok man turen om Vigelandsanlegget ril Holmenkollbakken , hvor man inntok lunsj i hopprestauranten, og da man denne dag var meget heldig med været, ble dagen meget vellykket.
Dermed var arrangementet avsluttet, og 3 mai dro de skotske bakerne hjem igjen med M/S «Bretagne».
På fallrepet overrakte bakermester Kaare Nordby på vegne av Oslo Bakerlaug et norsk silkeflagg på srang som var 1inngravert en hil-sen fra lauget.
A dømme etter de mange anerkjennende ord som fair fra skor-renes side, hadde de forskjellige arrangementer under besøket vært meget vellykket, og før de reiste ga de uttrykk for håpet om at de kunne få
gjengjelde gjesrfriheten under oppholdet i Oslo ved en gjenvisitt av norske bakermestre i Skottland.Det var imidlertid ikke bare skottene som hadde utbytte av besøket Også de av våre medlemmer som kom i forbindelse med selskapet fikk enkelte opplysninger om skotske bakerforhold som det var interessa nt å få kjennskap cil.
Samtlige deltagere var usedvanlig hyggelige og amgj e ngelige mennesker , og det var derfor bare en g lede å stå til tjeneste for dem under besøker i Oslo.
Per Nordberg.
I referatet fra generalforsamlingen i mai-nummeret har det dessverre sneket seg inn en feil med hen yn ri l de valgte bisittere , idet disse skal være : bakermestrene Joh . Johansen , Einar ordby og Rudolf Scharff. Bakermestrene Eugen Gundersen og Hro a r Roshauw , som feilaktig ble oppgitt å være bisittere, e r varemenn til styret sammen med bakermester Sverre Berg.
Den riktige sammensetning av styret er derfor som fø lger :
Oldermann : Bakermester Kaare Nordby.
Viseoldermann : Bakermester Hans Andersen.
Skattmester : Bakermester Helge Gimle.
Bisittere : Bakermester Joh. Johansen. Bakermester Einar Nordby
Bakermester R udolf Scharff.
Varamenn : Bakermester Sverre Berg.
Bakermester Eugen Gunders en. Bakermester Hroar Roshauw
A lesund Bake r mes t erlaug
ArsmØte ble avholdt tirsdag 25. mars d. å Oldermann e n , bakerm. Anton Melnes, øn ker medlemmene ve lkommen. Spesielt var det en glede å se to •av våre æresmedlemmer tilstede, nemlig bakerm. Herman ilsen og bakerm. Kad Flem , som tross sine 83 år er still going strong. En ,lovkomi•te bestående av bakerm. Reidar Kjersem, bakerm . Kar-1 Blindheim og b.1kerm. Kr. Nilsen jun. hadde utarbeider forslag til nye lov e r for lauget. Disse bl e !behandler og i d e t vese ntlige vedtatt etter forslaget. D::>t ble besluttet å e ndre laugets navn til Alesund Baker- og Kondicormesterlaug
Referertes årsberetning og regnskap som begge ble godkjent. Som oldermann ble g e jnvalgt bakerm. Anto n Molnes og til styremedlem Øisten Slinning likeled es gjenvalg Genstående i styret kjonditorm. Mun-
roe Kefsem. Som delegert til kommende landsmøte ble va lgt bajkerm. Anton Molnes med bakerm. Ragnvald Hermansen Brnrtvåg som varamann. Til medlem av Landsforeningens representancskap hle vlagt bak e rm. Re,idar Kjersem. Sirkulære fra Lands.fofeningen ang. sv e nnenes .tariffkrav referertes. Besluttede å prorestere mot kravet om at bedrifiten skal besørge drakt med vask av samme samt fotrøy. Under eventuelt b e1handledes endel indre anliggender. Der serverres så kaEfe og smørbrød Oldermannen ba om med1lemmenes ri,lla-relse ril å sende en blomsterhilsen fra årsmøtet ril en bakermester fra discrik-rer , Torin Siverts e n , scm ligger på A•lesund sykehus , samt -ril en av våre e ldre medlemmer, bakerm Ole Blindheim. Dette ble en s temmig vedtatt. Referent.
Ved d e t triste budskap om dette blads redaktør , overingeniør Leif Larsens plutselige bortgang , kom bladets fremtid i en usikker stilling, idet det var på der rene at bladets høye standard og fagl ige kvalitet skyldtes hans strållende begavelse som skribent og man hadde ikke trbetinget for hånden den mann som kunne overta og fortsette bladets redaksjon • i samme spor.
Bladets redaksjon ble inntil videre overtatt av B. L. F.s kontor med undertegnede som midlertidig redaiktør , i påvente av at man fikk en verdig etterfølger i ing. Larsens sti,Jiling som leder av bakerilaboracoriet ved Starens Teknologiske Institutt, som man eventuelt kunne tilby redaktørsrillingen
TROMSd
POSER OG PAPIR NÆRINGSMIDLER
- BAKEARTI KLER
Besøk vår stand på:
TRO M SØ 9. - 20 JULI
Dr. ing. Arne S chulerud
Nu kan vi glede vår lesekrets m ed ae bladets fremtid har alle be tingelser for å bli ledet i de kjence spor ved at Dr. ing. Arne Schulerud fra neste numm e r overtar redaksjonen a v bl a det og vi presenterer ham for le se rne ved i et hyggelig intervju vi har harr med ham på kontoret, å la ham selv fortelle litt om seg selv og mest om s•itt syn p å de retningslinjer han vil lede ibladet erter.
Men la meg f ø rst f å .Jov å gi en liten p e rsonli g vurdering av herr Schulerud der han siecer foran meg i srolen, for at leserne v e d siden av det foro vi bringer k a n bli litt mere «dus» med redaktøren.
En avgjort fremtredende vitenskapsmann, mørk i h å rfargen og øynene, men der lyser k'1okskap , venlighet og ro over denne mannen Haken er firkane et og kraftig og forteller cm sterk vilj e e,i] å overvinne vanskeligheeene og rd å vill e gå rilbund s i problemen e . Der ly se r e n p e rsonli g charme av h a n s b eskjedn e vesen, og seemmen virker saklig vurderende slik ar ordene kommer gjennomtenkt og veiet. Den p e nn han skal før e i dis se spalter vil nepp e s lipp e ordene løs på papiret mindre overveier enn stemmen nu gjør dec. - Og så stiller vi herr Schulerud d e r første spØrsmål :
Gleder D e D em til opp gaven :i
- Ja , dc:r ska l De g je rn e få min underskrift p:\ D er e r si·kkc:rt så mange brennaktuelle saker og fag. li g int e ressa nt stoff som tr e ng e r ril belysning Og jeg ,føyer gjerne ei! a r d e e vi'ile glede meg om b akerne: selv ville bidra med sine e rfaringer.
Blir det i første rekke de vitenska p elige forhold v ed bakningen D e i ii 1 1i e D eres interesse ?
- Jeg har jo a•llrid være seerkt interessere i forsk. ning e n. Men d e r som sterkest oppear meg er å gjøre forskningsresultatene tilgj e ngelige _ og nyreige i det prakeiske liv.
Vil D e slipp e ieserne til noen opplysninger om Deres tidiigere c1rbeider så vel innenfor serealkjeillie11 so111 De p11blikas joner D e har 11tgi.tt ?
- Jo , jo la gå I Førse imeresserer det vel ar jeg rok eksam e n i organisk kjemi , med næringsmidd elkjemi som hovedfag i 1925 ved Norges tekniske h øyskole. Fra 19 2 8 overtok jeg sr-illingen som bestyr er av Kristi a ni a Br ødfab riks laborarorium, en stilling jeg har hatt innci-1 nu. D e t •første jeg rok fatt på v a: rugmelet , idee jeg så dee slik ar der var her vanskeli gheten e var størst , og man hadde minst holdepunkt er. På derte emne tok jeg da ogs å dokrorgraden i 19 40 J eg kom også ei! å interessere meg for brødets verdi som næringsmiddel ikke minst på grunn av ernæringsfanarikernes stadige angrep på det fine brød, og om derre emne har jeg publisert en rekke resulraee r , men med ennu endel i reserve til bruk i min fremeidige redaktørvirksomhet i dette blad - for jeg h ar e nnu ikke funnet er enesee holdepunkt for at der hvit e brød kan vær e skadelig for renn e ne. Jeg anser d et som en oppgave av scor viktighet at publikum blir o rientert om brødsortene s virkelige verdi.
D e ha r forhåpentlig i mange år vært en flittig ieser ,t v N orsk Ba ke rtid end e, og derfor vit vi gjerne v it e om det er //,Oe D e har festet De m ved som bør end res ?
- Jeg synes ing Larsen har harr e n meget heldi g h å nd om stoff og utstyr og jeg ser det som min opp · gave å bevare den meget høye standard han har innarbeider.
Får jeg lov et si De m ing Schttlewd at jeg etter 11år samtale føler meg rolig f or at dette btadet som 11m· e11 kjær venns kjeieba rn i D em ha r fått en ny Of!. verdig fa r. og at jeg g l eder meg til å f øtge Dem g jennom disse spalter. og enn11 mer at leserne vit få glede ai 1 D eres arbe ide i Norsk Bak ertid ende.
Så slmeer vi intervj,u e e og benyeter anledningen ri l person1lig å ø nske den nye redaktør en rik arbeidsperiode , samtidig som jeg takker for all hjelp i den periode jeg har harr gleden av å redigere detre blad ;:: t . A. de C. Dawes
Foredrag holdt al' 01 eri n 9 eni ø r L e if Lar se n på Nordi s k Cerealkemikerfor e nin !7s kongr ess i Sto c kholm i 19-16 .
(De nne art ikk el har de ssue rre m å ttet s t å ouer e nd el numre . F o r s t e del ar• artikkelen c•ar inntatt i februar-nummeret).
Da den tyske rugen i mars 1941 av lø s te den arge ntinske i møllenes kornblandinger var virkningen på brødkvaliteten nærmest katastrofal. Det lave ensyminnhold i den arge ntin ske rugen gjør bakni ngen meget enkel, og noen syring av deigene er helt overflødig . De norske bakere var derfo r helt u va nt med s urdeig s føring , og arbeidstiden i ba keriene , som er bestemt ved lo v, forutsetter dire kteførte deiger i vesentlig grad. Det sterkt di ast aseri ke rugmel man nu stod overfor krevet endog me get sterk syri ng og det før ste problem som må tte lø ses var å finne bakemetoder som kunne tilpas ses den lovbe stem te arbeidstiden i bakerieneå forandre denne ville s tøte på intens mot s tand fra a r beidernes side - og som samti<lig ga deigen den nø dvendige surhetsgrad Mest nærliggende ville d et være å bruke tilsetning av melkesyre, men de nne er for det første dyr , og de ss uten kunne den i kke s kaffes under krigen i Norge. Oppmerks om ~ het en ble derfor henledet p å saltsyre, og etter ende l bakeforsøk og kliniske fors øk med brød bakt med sa lt sy retilsetning . ga myndighetene tillatel se t il å anvende fortynnet sa ltsyre ved bakning av brød. Denne brød sy re s om ble anvendt var en I O 1/r sa lt sy re og av denne brukte s mellom l O og 40 gr pr liter i deigene av hengig av melets di astat iske kraft og eventuell sy redannel se i fordeiger. Bakerne lær te også å a nvende « Lyphanp ap ir » for a måle s urhet sgraden i deigen , og ·doseringen ble fore tatt p å grunnlag av dette Bakern e ble eller s s tadig holdt underrettet om forandringer i melkva litetene så l a ngt dette lot seg gjøre En annen va nskelighet for bakeriene var havreinnblandingen . Mel s om inneholdt meget havre ga deiger s om lett råtnet n år de l å. Hvorvidt dette skyldtes ensymer e ller spesifik e virkninger av sroffet i h av ren er ik ke under sø kt. Det ble bare kon statert at ha v remel frem s tillet på bygdemøller med platetørker hvor havren tørkes ved relativt h øye temperaturer , ikke hadde denne uheldige virkningen p å deigen og mange bakere overtok med glede s likt mel som både ble benyttet i brød og til kokning av « krem » til konditorbruk Byggets virkning i forbindelse
med den diastaliske tyske rugen var meget god, men bygginnblandingen falt nok så fort bort i mollene s blandinger . I betr ak tnin g av det d å rlige brødmelet var kvaliteten av brødet ganske br a, og de som fulgte de in s trukser som ble gitt kunne til og med h a et virkelig godt brød . At brødet også kunne væ r e elendig er innlysende , men s tort s ett lø s te de nor s k e bakerne de vanskeligheter de s tod overfor p å en glimrende m åte.
Det blandede br ødme let ble og så anvendt til kaker under prakti s k talt hele krigen Da s ukker og fettildelingen til bakeriene etterhånden ble redusert til noen få prosent av deres normalforbruk , var kvaliteten av kakene n æ rmest ube skr ive lig, men publikums s mak var ogs å forandret , og kakene fikk aHtid rivende avsetning.
Før krigen ble det i Norge drevet en utstrakt propaganda for erstatningsstoffer i brødmelet. Poteter, fiskemel og endog torv var foreslått som innblanding ss toffer. Ingen av di sse sto ffene fikk noen anvendelse under krigen. Det ble riktignok bygget endel fabrikker for fremstilling av potetva l se mel på offentlig foranstaltning , men potets ituasjonen ble s lik at det ikke var tale om å få a nleggene i drift Fi s k var det jo og så vanskelig med under krigen , og fiskemelinnblandingen ble heller ikke aktuell. Tor ve n , som se lv i sam menligning med tidligere nød sti der s bark , m å an s ee s for å væ re et meget tvilsomt produkt , s lapp v i og så .
P å grunn av at melkerasjonene etterhvert ogsi\ gikk ned til et minimum av h va det tidligere ble brukt , fryktet myndighetene for at befolkningen etterhånden v ille komme til å lide av kalkmangel. Etter forslag av ernæringseksperter ble alt mel under krigen tilblandet 0 ,4 'lc kalkstensmel s om en s lags kompen sasjo n for kalksaltene i melken. Noen vesentlige ulemper for møller eller bak e rier hadd e denne kalktilsetningen ikke, men etter de nyeste fytinundersøkelser t ør det være et spørsmål om denne kalktilsetningen ikke virket mot s in hensikt . Stort s ett må man s i at vi kom igjennom vanske lighetene med hensyn til mel og brød i Norge under krigen p å en noenlunde tilfredsstillende må te
Noen v e s entlige ulemp e r for publikum v oldte krig sbr ø det ikke s ås nart org a ni s men vennet s eg til det. At det gikk så godt m å i før s te rekke til s krive s d e myndigheter som hadde med den nor s ke kornforsy ningen å gj ø re , men møllerne og bakerne bidro og så s itt til at det ikke denne gangen blir brødet s om b l ir syn ~n ymet på krigstiden s ernæring s tils tand , slik som barkebrødet ble det d a det forrige gang var krig i Norge .
At noen h v er kan bli irritert o v er n ø d v endig og unødvendig spørrely s t hos v å re offentlige instan s er i form av skjemaer, får vi ved kontoret s tadig inntrykk av. Mer og mindre rasende , harselerende , fortvilede og bitre har vi hen vende lser over telefon og ved be s øk for å få litt hjelp i s pørsmål s labyrinten. Bl. a er vel s tatisti s k Sentralbyrås <5 indus tri » -statistikk en torn i øyet p å alle dem som må bruke sin begrensede fritid og s ine nattetimer i et mareritt av talloppgaver som de ofte ikke har forutsetningen for å skaffe. Vi har ofte brakt dis s e k lager til rette instan s og tryglet og bedt om en forenkling , men forgjeves - loven og. profetene har funnet den ufravikelige linje - der skal svares !
I mengden av beklagelser fikk v i en kopi av en bakermesters s kri v el s e til Stati s ti s ke Sentralb y r å datert en søndag , s om vi uten å nevne n av n finner å ville gjengi :
Den lyder :
« Det kunne v æ re tilstrekkelig å hen v is e til vedla gte avtrykk av en artikkel i « Farm a nd » for 24 . mai d. å.: « N å s trekker jeg ikke til lenger » men jeg vil a llike v el gjøre noen bemerkninger.
Jeg vil under s treke at det er ikke mangel p å v ilje , n å r ikke skjem a et blir be s vart , men jeg føler det s om en p l ikt å holde bedriften i gang fremfor å fylle ut skjemaer For vel en måned s iden beg y nte jeg å fylle ut s kjemaet , m e n etter vel en ½ dag s arbeide med dette , v ar det andre ting jeg må tte ta h å nd om Jeg er for tiden uten kontordame , idet jeg fant det riktiger e å ben y tte et rom jeg har til dispo s is jon til en baker s venn fremfor en kontordame. Derfor har det v æ rt meg komplett umulig å få tid til å finne frem de n ø dvendige re s terende opply s ninger.
Jeg er fullt klar over at byr å et har lov og politi p å s in side , men ville det ikke v æ re en ide for byr å et å legge stati s tikken enklere an s å det blir noe statistikk istedetfor intet. Etter trusse lsirkulæret å dømme , er det fler enn meg s om ikke h a r
b esv art s kj e m a et ( I p a rent e s v il jeg b e merk e a t s kj e maet er så inf a mt trykket og kli s tre t samm en så ma n er ute av stand til å f y lle det ut med m a s kin og følge l ig ogs å må s krive t a ll e n e to gang er for å få en « gjenpart » s el v. )
Kunne myndighetene skaffe til s trekkel ig hu srom for bedriftens per s onale , en a van s e så ma n kan betale kyndig og tilstrekkelig personale , da s kulle jeg gjerne fylle ut s kjemaer p å løp ende b å nd. Kunne statistikken overbevise myndighetene om h v ilke v an s keligheter v i s trir med o g res ultere i en bedring, da skulle jeg med glede ofr e noen av de netter og søndager s om enn å ikk e e r disponert og finne frem opplysninger s om må tte ø nskes .»
Forhåpentlig v il s krivelsen gi grunn til ett ert a nke fra topp til b å nn i byr å et A de C. Daw es
Respekten for brødet
I forr,ige verdenskrig fant e n ofre denne setnin g oppsl å tt p å veg ger e ller trykt p å rasjoneringskorte ne: «H a ak,relse for det daglige brød! »
For den som ikke har anelse om noen annen bekymring n å r det gjelder det daglige brød, enn å kunne nyre der i behagelig ro , kan denne påminnin g synes å være ubetydelig D en som har sett nøden i a nsiktet , vil dømme annerledes om saken.
Ikke alle viser ærbødighet og respekt for brød er. Vi k a n ogs å n å - b a re vel fem etter krigen o g men s vi leser om skrikende hungersnød - finne halve brød e ller bakervarer slengt p å veien elle r rennest e nen
Hos alle jordens folk har brødet vært betra k ter som hellig. Rumenerne holder enn å hvert n yb akt hvetebrød for heJlrig. Falt der p å gulver , m å tte en ta d e r opp , tØrke det omhyggeli g, og kysse det. A trampe p å brødet , ville være en grusom synd.Overtro , sier mange kloke i dag J a, vel; men l a oss ikke gilmeme a. t den slags «over'tfo » s å ofte har h egnet om en Jivsinrersse - e t insrinkrmessig o ppfattet moralhud: Ha aktelse for det d aglige brød En misjonær som levde i fattige k år som barn , og ofre så sin mor lete etter smulen e , sier: «Siden de n rid h ar jeg nesten ,i kke orker å se en kake som l å vondt.»
Vi som har brød nok skulle først vise vår takknemlighet. Førsr og fremst ved ar v• i folder våre h e nder og bøyer v å re hoder i raus ærbødighet hver ga ng bord ble dekket for oss. (« V å rt Land »).
B akermestrenes Landsforening
Chr. Augustsgt. 23. III, Oslo