Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
R e d a k
Postadresse : Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD : ER BRØD DYRT? - ARBEIDSUTVAL GET - AV ALBERT TRAPNES ' ERINDRINGER - NYTT FREMSKRITT I BAKEROVNER - FELLESRE I SE T IL ENGLAND - HVETEFORHANDLINGENE I LONDON - PUBLIKUMS RØST -
et er en kjensgjerning at publikum reagero:r mere på prisstigningen på brød enn på mange andre næringsmidler. Til en viss grad er det forståelig, for brød er et uunnværlig næringsmiddel hos alle kulturfolk , og også hos oss. Nød stider viser i !høyere grad enn eller behovet for brød, således også den krigstid vi gjennomlevet for noen å r s id en.
I betraktning av brødets stilling i vårt kosthold teller det sterkt p å indeksen. Dermed er prismyndighetenes stilling til prisene på brød også gitt. Priselie er holdt kunstig nede og tapet for bakerne er søkt kompensert ved pristillegg på mere luksu sbetonte bakervarer. D a disse ikke kan .tåle e n ubegrenset ekstrabelastning av prisen uten at det går ut over omsetningen , begynner virkningen av disse kunstgrep nu å g jøre seg gjeldende. Brødpri sene må opp - det er brødet som er hovedartikkelen i ethvert bakeri , og også brødets kvalitet Iider n å r prisen e holdes under omkostningsnivået. Pri smy ndi ghetene har riktignok ved flere leiligheter gitt uttrykk for at bakerne må gå ned i kvalitet for også p å den m å te å holde prisene lavest mulig , men dette standpunkt må nærmest ansees som umor a ls k. En næringsmidd e l fabrikant kal tvert i mot animeres til å hold e den best mulig e kv a lit e t , og nå1 det gje lder brød - det v iktigste av alle næringsmidler - bør dette prinsippet i sæ rlig grad fra myndighetenes side holdes i ære. Brød ets standard bør være d e n hø yest mulige. D et er et prinsipp som særlig amerikanerne i sine offentlig utarbeidede sta ndardfor krifter for brød fullt ut går inn for - for folk e helsens s kyld bør pr,sen publikum ska l beta le komme i ~nnen rekke.
Ba kerne baker ennå stort sett hovedbrødtypen e m e d tap Og publikum reage rer ikke d e to mindre på de høye brødprisene. M e n er brødet i virkeligheten dyrt )
Sett i forhold til ,prisene på andre næringsmidler , og ,prisstigningen i etterkrigs/I.ren e viser det seg tyde! ig at prisene på brød er steget langt mindre enn ,prisene på andre næringsmidler. Endel eksempler fra siste Statistisk Arbok vil anskueliggjøre forholdet. Fra 1938 .til 1949 steg oksekjøtt 57 %, torsk 98 %, sild 78 %, melk 45 % , egg 265 %- , mens husholdningsbrød steg med 9 % og loff med 12 %- Bortsett fra margarin er prisstigningen meget liten for brød i forhold til andre næ-ringsmidler. Siden har det vært jevn stigning for alle næringsmidler ettersom indeks og omkostninger er stege.t, men prisstigningen på brød har vært altfor liten hl at brødet har kunnet bringes opp på :lønnsomhetsnivået.
Når det gjelder et næringsmiddel er det imidlertid næringsinnholdet s,om teller, og for et næringsmiddel som brød kan det være av intere se å se litt på næringsinnholdet i forhold til prisen. Vi foretrekker da å foreta en sammenligning med det næringsmiddel som går for å være det billigste av alle næringsmidler, nemlig poteter: 1 kg brød gir omkring 2000 ka:lorier pr. kg. 1 kg poteter ,gir omkring 850 kalorier pr. kg Prisen på brød er i dag 86 øre, ,prisen 1på poteter 44 øre i Oslo i dag. Kaloriprisen pr. 1000 kalorier blir således for brød 43 øre, for poteter 52 øre. Brød er altså betydelig billigere enn poteter i forhold til næringsinnholdet . Hertil kommer også at potetene må skrelles og kokes og -prisen i konsumferdig stand vil altså bli ennå høyere for poteler enn det det er regnet med h e r Ser en p å næringstoffene sit utgjør i begge næringsmidler stivelse hovedmengden , dessuten finnes eggehvitestoffer i begge næringsmidler , mest i brød. Mineralsaltinnholdet er praktisk talt det samme. Av vitaminer har poteter vesentlig C-vitamin, mens brød inneholder vitaminer av B-gruppen. Ernæringsmessig sett kan ikke brødet ansees d[rligere
enn poteter og begge har sin berettigelse. Pil den annen side er det et spørsmål om ikke publikum ville st il seg pil it anvende mere brød i kostholdet, ikke som smørbrød, men ved å la brødet inngi i andre retter ,på samme mil.te som poteter i dag. Vi ~r sikkert for konservative nil.r det gjelder måten å anvende et næringsmiddel som brød på. Det har imidlertid tore muligheter i kostholdet som ikke er tiistrekkelig utnyttet hos oss. Folk burde lære å bruke mer brød, det billigste av alle næringsmidler.
Den 27. juni holdt Arbeidsutvalget møte på Landsforeningens kontor . Tilstede var formannen, bakermester Martens, og bakermestrene Holte, Nordby, Christensen og Hans Andersen , direktør Dawes og sekretær Nordberg, o.r.sakfører Børresen og overingeniør Larsen.
Det var selv-følgelig ,prissaken som ogs[ denne gangen var først pil programmet, og virkningen av den nye prisløsningen ble inngående diskutert. Virkningen er høyst forskjellig i de forskjellige distrikter, og man var eni g om at det 4 % ti-llegg som Prisdirektoratet til slutt forelo ipå ikkemaksimalprisbelagte varer ikke ville holde nå r hensyn ble tatt til de stadig stigende omkostningene, ve d siden av de forhøyde lønning e ne. Forslaget om de 4 <;c ble fra Prisdirektoratet lagt frem for regjeringen , uten at Landsforeningen fikk høve til it utta.Je seg. Det b le besluttet [ protestere mot dette, og mot at Prisdirektorat et ·
ETABLERT 1906
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
ik ke hadde tatt hensyn ti-I bakernes krav om 6 % tillegg på ikk e maksima.Jprisbelagte varer. Saken h a r også en a nn e n s id e. M a nge av de ikke maksimalprisbelagte vare ne tå ler overhodet ikke no e n forhøyelse, fordi det vil gå ut over om set ningen. En øk nin g av brødprisene , og fr i prisfastsettelse på d e ikke maksimalprisbelagte vare n e ov ere nsstemme nd e med L a nd sfore ning en s •prinsipale forslag er det en este som kan skape -ro i -prisspørs målet når de t gje ld er bakervarer.
Arbeidsutva-lget diskuterte ogs:1. h vordan man skuJ.l e møte høstens prob l eme r , id et man forutsatte ytte rligere lø nnsfoPhøyelser og økede omkostninger. Formannen ha dde utarbeidet endel forsl ag som ble inngåe nd e beha ndl et.
All e medlemmene a v Land sfo reningen h ar ennu ikke innse ndt de fullm aktser klæring e r som er nød ve ndige for 1t Landsforenin gen skal kunne ta seg av den enke ltes krav i den prosessen som nu ska l føres mo t Prisdir ektora te t. D ~t ble besluttet å sende u t n y purring -ti l de medle mmene som e nnu ikke har se ndt inn sine e rklæringer.
Fra Norges Colonia.Jgrossistcrs forbund ved forman1e n i importørutv a lget , grosserer Einar Staff , h ar Lands-
Sp esial f o rretning en gros fo r ba kerier og condi(orier .
Kol o n ia l en gros
Kr ydderimø ll e
K je misk l a bo rat o rium
Ve rktøy e t c .
A ll e s lags B ak er i- o g K onditorimaskiner fra de led en de fab rikker.
K a lor og V u lka n ol jefyringsan legg.
D ampkjeler, el ektriske og underfyrte ,
Bak e r- og Ko n d itorovner.
foreningen f å tt en s krivelse h vori i1nportørutval get tilsier bakerne sin stø~te når det gjelder import av n ødvendige råvare r -til bakeriene Importørutvalget er h elt enig i at bakerne har væ rt d å rlig stillet, og i henhold til s itt forbruk før krigen bør ha krav på l a ngt stø rre tild elinger av for e ksempel de rosiner og mandler som kommer til la nd et enn de hitt il har fått.
Da mel •nu er det eneste av ba kernes -råvarer som i år ei satt opp på •prioritetslisten n å r det gjelder importen , bes luttet man å søke foretrede for Handelsd epa rt eme ntet for å redegjøre for bakerfagets stilling og d e ts avhengigh et av andre produkter enn mel.
D et ble også besluttet å henvende seg til m yndi g heten e i a nledning av a t Prisdirektoratet har satt -prisene på fløte og h elmelk lavere til detaljister enn til bak e rier. D e fleste bakerier tar ut større mengd e r av disse produkt er enn mange av detaljistene.
Av spørsmål som ellers var oppe kan nevnes s pørsm ålet om fellesreise til England i høst - vi viser til en a rtikk el annetsteds i vårt blad - landsmøtet 195 2, instruks for den nye revisor m. m. - h ertil kom en -rekke refera-tsake r fra Landsforeninge ns kontor.
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
Begynn den nye dag med Dagny D . N. Wienervare og E bakervare-margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder
Tidligere F. C B alling & Co
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 42 74 20 41 47 06
Mel , Bakeriartikler en gros
Innledn ing.
Albert Trapness var født i 1846, og kom i 17 årsalderen i bakerlære i Trondheim . Etter utst ått læretid dro han, som alle fremadstr ebende svenner på den tid, -på vandring - ikke til utlandet, men til det sydlige Norge hvor han arbeidet i bakerier i Sandefjord, Horten og O slo. Siden etablerte han seg i Trondhjem , og han er en av stifterne av Trondhjems Bakerlaug i 1896. Sine se nere år tilbrakte han i Oslo hvor han døde i 1924. Trapoess var en interessert fagmann, og samtidig en flink skribent. Han utga bl. a. «Farende Svend», hvor han gir en livfoll skildring av forholdene innen bakerfaget i Norge i slutten av forrige århundre. Det er i det hele den beste kilde for vårt kjennskap til forholdene in nen bakerfaget i den tid.
Trapness ebterlot seg et manuskript : « De gamle mest ere>>, og dette utfyller endel av det stoff ·som han har offentliggjort før i «Farende Svend». Fra det etterlatte manuskript skal vi i dette og kommende nummere av
Norsk Bakertidende gjengi tre kapitler : FoPholdene spesielt innen bakerfaget i Kristiania i attenhundreogfemtiå rene, D en nye tid, og Syttiårenes jobbetid.
«I 1850 årene ble <ler i Kristiania utstedt innbydelse til tegning av aksjer for anlegg av en moderne bakeribedrift i større stil. D et viste seg straks at dette tiltak vant ,publikums bifall. Foretagendet fikk s tor tils-lutning, især fra den bedrestilte handelsstands og andre rikfolks side. Innen kort tid var den ganske betydelige aksjekapital tegnet og innbetalt, og den komite som var valgt til å forestå starten og bringe foretagendet til virkelighet, kunne gå i gang med sitt arbeide under lyse og lovende utsikter.
Som anleggsplass for den nye bedri.ft ble va-lgt og innkjøpt et større tomteareal ned e rst i Munkedams veie n , der hvor nu Akers mek. Verksted er beliggende. D enne tomt var bekvem for anlegget og lett ¼ utnytte. Arbeidere var d e r ingen mangel på, penger var der også tilstrekkelig av, så man behøvet ikke å knipe på daglønnen , streiker kjente man dengang omtrent ikke til, så der var ingen
Et delikat og næringsrikt spesialprodukt som krever omhyggelig deigbehandl i ng og hvor kvaliteten står og faller med råvarene
den verdenskjente hollandske kavringekstraktproduseres nå av oss med enerett for Norge.
Ta ingen sjanse, bruk det beste som kan skaffes!
koster kr. 2,7 5 pr. kg i 15 kilos blikkspann.
Resept hos våre kommisjonærer eller di rekte fra oss.
*Koniske Utstikker sett runde--riflete ( patent b).
Kam wienerspoler ( mønster b)
Deigdelere . regulerbare (patent b).
Ovalformer-lin se former- firkantformer på rammer ( mønster b)
Is former I I. - I ½ I. - 2 I.
Alt i essenser og aromaer.
Holland ske kavring former Ny modell.
Ovale former
Linseformer
Firkantformer.
Kranseka keformer ( patent b) .
Kurvkran se kakeformer ( pat. b)
Sukkerbr ø d former m.m.
BENYTT FAGMANNEN
(Tidl. K. B Magnus se n)
hindr ing er for arbeidets utførelse, og det,te gikk derfor med liv og lyst hur t ig fra h ånden. D et vart e så-ledes ikke l enge før anlegget stod ferdig og forretningen var i full gang. Kristiania Aktiebak e ries fint utstyrte brødvogner kry sset alle byens gater og brakte bakeriets va r e r ikke alene til a-Ile utsalgssteder, men nærsagt til et hv ert priva thus eller enhver husholdning hvor man enn h adde sitt tilhold i Norges hovedstad.
Med denne ordning, det såk a lte «b rødk jør ersystem», ble der innført en om:; e~ ningsmetode som kom til å utarte til en sa-nn plage for de mestre som •så seg nødt til å beny tte den for å holde sin forretn ing gåend e D et utviklet seg n eml ig dertil , at d et i virkeligheten ble brødkjørerne som besørget salget , så det,te gled fullstendig u t av mestrenes hender. Brødkjørerne kom til å bestemme, hvilke brødsorter og hvorm eget av de forskjellige slags der skulle baker i døgnet og det berodde også på brødkjørerne hvor meget en mester kunne .få inn igjen i kontanter for de varer han lev erte ut. Kr editt ble selvfølgelig yte-t i stor ut strek ning , og det var ikke bare vanskelig,
Dronningensgt. 21, Oslo. Tlf. 42 00 28-38 07 13-56 32 69
men likefrem umulig for en m es '.e r å kon t rollere alle de kunder brødkjørerne skaffet h am D et hendte derfor ikke så sjelden, at når mesteren l ei.Jighetsvis tok seg for å følge e n kjører omkring til kundene fikk han den beskjed at vedkommende som han søkte enten ikke bodde på det oppgitte sted, eller a-t der ikke var noen s om i de t he le tatt kunne gi noen beskjed om de:1 ettersøkte. En meste r kunne således gjerne få sø!<e seg frem fra hus til hus og med samme resultat. D et var også den tid en a lminn elig talemåte blant sladrekjerringer at det var mange som drev de t som en trafikk aldri å beta le det brød de fortær :e.
Således var en sto r del bakermestre i denne -tid så helt avhengig av brødkjørerne a t det egent li g var disse som hadde h erredømmet over deres forr e tninger
P å e~tersommeren 1866 kom forfatteren av disse erindringer som b ake rsve nn til Kri st iani a etter u tstått lære i den gam le laugsby Trondhj em. H an h adde gledet seg meget til å få se det under lær etide n å meget omta lt e,
f l H~\
0
Disse to margarinmerkene supplerer hverandre pa en ypperlig måte. VI EN NA margarin er spesialvaren for wienerbrød og småkaker _ Den er også' utmerket til tertedeiger.
KONDITORI margarin er en allsidig vare som egner seg spesielt til butterdeig.
VIENNA margarin og KONDITORI margarin har alltid en konsistens som passer til årstiden
Vi anbefaler vå re bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller v ed.
Forlang tilbud på denne kombinerte o v nsty pe som v1 har lang erfaring i å bygge.
Salgskontor: F. K. FINBORUD NS, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflcx.
storartede bakeri ,på Holmen i Vika. Men det ble ham en stor skuffelse, for allerede dengang var det nærsagt ikke sten tilbake av det så stort anlagte foretagende. I 1865 var Kristiania Aktiebakeri gått konkurs, og dets sammenbrudd hadde påført såvel aksjonærene som andre der hadde stått i forretningsforbindelse med det store tap .
I Kristiania og de fleste andre søndenfjellske byer hadde man allerede flere år før la gsloven ble opphevet satt flere av dens foreldede og strenge bestemmelser ut av kraft. D ette hadde i mange henseender vist seg å være ti-1 gagn for håndverkerne, som derved oppnådde et .friere råderom for sin virksomhet. Især var den gjennomførte forandring av oppsig elsestiden for svenner en betydelig l ettelse Etter laugslovens bestemmelse var svennen bunden til sin mester i hele 3 måneder etter oppsigelsen. D enne fr.ist var nedsatt til 14 dager og det var uten tvil •ti l fordel for såvel mestre som svenner.
For den som hadde lyst og trang <til å komme ut for å se og lære noe til fremme av sin faglige dyktighet, var det langt ,lettere å komme inn i en ny plass og å komme ut av den igjen, når man ønsket det. Ar beidsfor hold ene var, med andre ord , n1eget friere enn tidligere. Nettopp i en tid som den disse erindringer omhandler, var dette av meget stor betydning, fordi der da på håndverkets område var så meget nytt under oppseiling. O g det gjaldt da for enhver fagmann å fø l ge med i utviklingen.
Det var i denne tid, at maskiner og andre tekniske hjelpemidler forst begynte å komme i bruk i forskjellige håndverk her i l andet. D ette var da tidens mest aktuelle spø rsm å l for håndverkerne.
Såvidt forfatteren kan erindre, var det skredderne som først kunne få benytte maskiner i sitt fag. Symaskinen var oppfunnet og innført til lan det, og dens anvendelse ble snart a lminnelig
Vistnok var symaskinen som så mange andre nye oppfinnelser fra fø rst av meget ufullkommen Men det varte ikke lenge, før de vesentl igste mangler ved den var avhjulpet, så den tilfredsstillet alle rimelige krav, som etter da,tidens forhold kunn e s tilles til e n s lik maskine.
D et er vel ikke mange oppfinnelser som kan sies i den grad å ha oppfylt en stor misjon som symaskinen. Ikk e a l en e i skredderfaget, men i flere andre håndverksfag, i konfeksjonsfabrikker og i forskjellige industr ibedrifter er symaskinen eller lignende maskiner, bygget etter samme prinsipp, kommet til anvendehe o g har fullstendig revolu sjo n ert arbei dsforholden e innen d isse arbei ds grene.
Men symaskinens største betydning for menneskeheten ,ligger dog ikke i dens anven delse i handverket og industrien, men i dens nyttiggjøre ls e i alle de tusen private hjem, hvor den har vunnet innpass - fra ,den tarveligste
KARL 12tes GT. 7, O SLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
P 20 (20 liters)
Rustfri kjeler og verktøy Kort leve~ing stid.
P 40 (40 liters).
Sp ira lskårne tannhjul gir stille gang Kjeler og verktøy av rustfritt stål. P å lager.
lit,-, m'!,M<in hor 2 ~liømt1id-4/er , li• , /vflu og i;,1,ondl,3 ,kål,'
P 80 (80 liters). P å lager.
200 og 350 kilos p å lager
/ ' H~~h pre,us, ,n/rku og boort;,id,.
600 kilos p å lager.
Bollemaskin 36- og 50-deling. P å lager
Kavringskjæremaskin P å lager
Slåer sammen ril 0 6 m 2 •
Elektrisk koker for is krem og syltetøy. P å lag er.
Mandelvalsemaskin
P å lager.
Si kte- og b!andeanlegg med og u t en si!oe-r. Gir 3 k2. brød mer av 10:: kg. mel. Le v : 3-4 imdr.
D eigdelemaskin for rug og hvete.
Pusser platene p å begge sider og holder dem rette. Fetter oversiden. Lev. 2-3 mdr.
Ha'.vtransportabe! elektr. ovn. Hert, sider o-g hve'.v av i'.dfa.st mur. Alle større!ser.
Murt elektrisk ovn med snertevarme. U ttrekks- og innskuddsherter. Alle s tørrels er.
Kjørbart oljefyringsanlegg. Ingen montasje. Gunstig leilighetskjøp på lager.
P å lager:
RUSTFRI VASKEKUMMER
PLATEPUSSEBORD
MALE- OG BLANDEBEHOLDERE av kopper
For levering : RUSTFRI TRAU
DAMPKJELER
RØROVNER
TRALLER
Det første spørsmål vil sikkert mange besvare med «ja» - mens vi har mistanke om at det annet spørsmål for de flestes vedkommende vil bli besvart med «nei».
Hvorfor ikke slå to fluer i ett smekk og prøve Pals Bakefettblianding? Den koster bare kr. I .45 pr. kg., men vil gjøre virkning for meget mere.
Vil De ha en ekstra - ekstra kvalitet på Deres loff og rundstykker, så tilsett også 5-7 gram PALANTI antieldningsmiddel pr. liter deigveske. Kalkylen blir allikevel fordelaktig sammenliknet med anvendelse av annet fett.
stue til de fineste sa lon ger. H vordan' h ar d en ikke vært en uerstattelig hj elp for mangen slitt husmor og spa rt denne for mange våkne n attetimer, n å r hun utenom a lt annet daglig strev har måttet besø rge sy nin g, tapni ng og stop nin g for å hold e en stor barneflokk i no en lund e anste ndig antrekk? O g de pynteglade fr øk n er i bedrestilte hjem , hvilken glede og nytt e h ar ikke d e h att av sy mas kinen ? Int et pianoforte eller annet flott og ko stb a rt inventarium har kunn et tilfredsstille di sse unge og p ene da me r så ledes som en symaski ne , ført med kyndig og nensom h å nd.
Pe rioden 1860-1870 -å re ne var en brytningens tid på mange områder. Nye veier og virkemidler ble forsøkt og utnyttet sålangt mulighetene tillot det.
Håndverksfagene hadde i lang tid forut liten eller ingen utvikling gjennomgått, og det er da forståelig at håndverkets utøvere, når de nu våknet til ettertanke, fant det ·nødvendig å gjøre kraftige anstrengelser for ikke å bli fullstendig akterutseilet. Nye konkurrenter og nye konkurranseformer tvang dem til den erkjennelse at hvis d e skulle holde seg oppe , må t-te de også slå inn på nye veier. Produksjonen måtte økes, og arbeidsutgiftene måbte bringes ned og driften i det - h ele legges i et mer rasjonelt spor. De håndverkere som hadde noen utvei til det, gikk derfor i denne tid til anskaffelse av de maskiner og andre moderne hjelpemidler, som det dengang var anledning til å få fatt på for på den må:te å få delvi~ avløst og delvis bedre utnyttet den manuelle a-rbeidskrafr
Også i bakerfaget - et fag som syntes å ligge dårlig tilrette for maskindrift - kom i denne tid enkelte maskiner -til anvendelse. Men det viste seg ·snart, at disse ikke kunne utføre tilfredsstillende arbeide, så for dette fags vedkommende ble den praktiske virkning av maskinenes bruk enda av ganske liten betydning . Dog, det var blitt en ·ren mani, at alt skulle drives maskinmessig , og på tross av at man hadde Aktiebageriets sørgelige s kjebne i frisk erindring, gikk dog endel mestre hen og anla bakerier med «moderne» drifts- og arbeidsmaskiner og reklamerte med flotte skilter med inskr..ipsjon : Maskin- & Dampbakeri. Helst var det folk utenfor selve faget, outsidermestre, som befattet seg med dette.
Blant disse va r der en doktor Thobisen, som bygget e n tre-etasjes stenbygning likeoverfor Nedre Foss mølle ved Akerselven og anla der et bakeri. En meget bratt bakkekneik ført e fra .ba ker iet opp til Maridals ve ien, hvorfra .bygningen med et prangende skilt langsett er takmønet tok seg godt ut.
Debte «maskinbageri» var ikke lenge i drift - hvor lenge kjenner ikke forfatteren akkurat -, men ialHall
var det lenge nok til å gi den gescheftige doktor en kostbar lærepenge. Det gamle ord : «Skomaker bli ved din lest, det passer deg best», passet utmerket på dette tilfelle.
Det skulle ennu hengå mange år - ja helt til opp i det tyvende århundre - før noen virkelig effektive maskiner til bakeribruk gjorde sin entre i vårt land Man gikk imidlertid og ventet på både det ene og det annet, men især va r det den for faget mest nødvendig e deigfagningsmaskine man ventet sterkest på . Der var riktignok gjort forsøk med flere prøv er av maskiner for dett e bruk, men alltid var der et eller a nnet «aber» ve d dem.
Det varte også l enge før d e moderne ovnstyper som allerede i flere år hadd e vært benyttet f. eks. i Kjøbenhavn, fikk innpass hos oss. D ette h add e si n vese ntligste grunn deri at den samme type ikke pass et for våre særegne brødsorter. D et er nemlig som ve l bekjent en stor forskjell på danskernes na sjon ale brød og det ho s os s alminnelige «grislet e» brød. Disse brødsorter måtte hver for seg .fremstiHes ,på sin egen måte.
Det store, verdenskjente maskinfirma Werner & Pfleiderer i Stuttgart har gjen nom lange •tider a rbeidet og e ksperimentert med maskin e r for rasjonell håndverksdrift, og sæ rli g for bakerfaget har dette f irm a brakt mange nye og verdifu ll e ting i markedet F irmaet synes ?t h a overvunnet a ll e de ves e ntligst e tekniske vanskelighe !e r, og d et leverer nu såvel maskiner som bakerovner så fullkomne at de m å sies å tilfredsstille a ll e rimelige kr av. KJØLI
Ennu h e ngikk der do g adsk illi g tid , innen de forskjelli ge nye oppfinnelser kom til alminnelig anvendelse i bakeriene. Maskin e r kr eve r jo drivkraft , og for il skaffe sådan var man t idli gere så il si utelukk e nd e h e nvis t til dampan legg. Di sse falt dyr e og d et var ikke enhver baker som var sådan sit ue rt at h a n kunne b es tride de .forho ldsvis store anleggsutgift e r. D et var egen!lig først e:,:e ra t elektrisiteten erobret ve rd e n , ,1t bruken av mas'.:iner bl e a l minnelig i bakeriene.
Samarbeid med bakeriavdelingen leveres vår kjøleavdel ing, fryse- og kjøleanlegg og større kjøleskap for baker ie r o g konditorier.
TELEGRAMADRESSE : GLAS
For e n tid siden inn e h o ldt vå rt b lad e n art ikk el om ov ner med infr arøde stråler. Slike ovner, hvor hetelegemene er lampe r for infrarøde st råler som sitte r tett i tet t er allerede tatt i bruk i in dustrier som a rbeider med tørking, f. eks ved tørring av lakkerte maskindeler m m. M e n også i bakerovner er de infrarøde lampene benyttet. Slike bakerovner kan bli ga nske bi lli ge, og da de arbe id er ut e n iso la sjo n blir de også l et te. V a n skeligheten er bare at de infrarøde strå le rs gje nnom tre ngningsev ne er re lativt liten. Et litt større bakverk v il derfor bru n es av strå l ene m e n det vi l væ re vanske li g å få d et gjennombakt. O vner som oppvarmes ved infr a rød e lampe r v il derfor vesent li g kunne anve nd es hvor bakverket ikke har no en tykkels e, for eksempe l til kjeks, h vor de egn er seg utm e rket.
Nu gis d et imidlertid a ndre trå l er med langt stø rr e gjennomtrengelsesevne e nn de infrarøde. D et er st rål er m ed meget små bølge l e n gder, så kalt uJ.trakoP te bølg er. Di sse krever et stø rr e apparat en n de infrarød e, m e n til g j e n g j eld g j ør de s in v irknin g i løpet av m eget kort tid For noen å r siden ble det d e monstrert et appa ra t fo r u ltra!(orte bølger i O slo . D e t va r ikke stort - stek efl a te n var ca 2 0 X 2 0 cm, m e n på dette stektes e t. wienerb rød i løpet av 15 sek und e r. D et va r bare det å bemerke at noen bruning av wienerbrødet i denne korte t id e n ikk e kunne oppnåes. W ie nerbrødet va r like deigh v itt etter som før stekingen. D e ult rakorte bølgene a n vendes imidlertid a ll erede til hurti gste kning av kjøtt , opptining av dypfrosne varer o. I. D et er selvfø lge lig Am er ika som h a r gått i spisse n h er. M e n d e u l trakorte bølgene m å beha ndl es m ed forsiktighet, og appara-te n e er tilsvarende utstyr med si krin gsa nordnin ger. Det vil neppe være be-
h age l ig å få h å nd e n s in g j e nnoms tekt i det øyeb likk m a n sxyver et wienerbrød inn på «herten».
D e infrarød e s tr å le n e h a r a lt så si n beg re n s n in g i stråle n es dårlige gje nnomtr engningsevne - d e ultrakor te st r å l e n e h ar s in begrensning ved si n store g j e nnomtr e n gningsevne. D et sku ll e da være lett å trekk e den slutninge n at en kombinasjon av dis se strå l etypene til bakn in g måtte h a muligheter i fr e mtidens ba kero v n er, og det te ble ogs å antydet i d en art ikk el e n v i ovenfor h a r n ev n t. O g virke l iggjørel se n av dette prinsippet h a r h e ll er ikk e latt vente p å seg. D e n schweizi ske bakermes•te ror ga ni sas jon h a r nylig holdt e n ut st illin g i Lu ga no og h e r d emo n st re rtes en •lit e n ekspe rim e nto v n , by gge t ette r de prin ippe n e som o ve nfor er behandlet O vn en h a r tatt i bruk både infrarø d e og ultrakorte bølg e r - d e infrarød e sørger for bruning e n , de ultrakorte for gje nnom stekingen - og e n plate rund sty kk e r stektes h elt tilfredsstillende p å und er 5 minutt e r. Det forlyder imidle rtid intet om omkostningene ved denne ovnen , h ve rk e n n å r det gje ld er a n skaffelse eller n å r d et gjelder drift e n En ting kan e n imidle rtid g å ut fra : u tnytte lse n av den e l ektri ske strøm blir lan gt m e re effek•tiv ved d e nn e type ovner e nn ved de gamle elekt ri s k e ovn e n e. Varm eta,pet utad vil bli meg et litet , og den svettende bakeren som skyver vil sannsynligv is snart være en saga blott. Vi står s ikk e r t overfor en ny epoke når det gjelder bakerovner og stekn ing av brød, men om den a ller ede i morgen vi l væ re på trappene i uteksperimentePt form for praksis e r vel e t spørsmål. D et er imidlertid intere ssa nt å konst ate re at ut v iklin gen går videre også på dett e områ de teknikken sy nes ikke å ha noen grens~r.
INDUSTRI L ' O R SA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELF A BRIKK
DARRES GATE 3
re g vare m er ke
Tele f oner :
C e nt r albord 4216 02 42 6282 414073
Fra etpar av La nd sfore nin ge n s med lemme r er det til Arb e id sutva lget kommet forslag om å arrange re en r e ise til London i September i år, i an l ed nin g Fes,tiva) of Br ifain og den store internasjonale utstilling for bakere og konditorier i Ol ympia i London i tiden 29. september ti l 4. oktober. Arb ei d su tvalget ha r besluttet at Landsfore ning en skal sette seg i forbinde lse med et reisebyrå for å -sette pla n en om en feJ, l esreise ut i live t. Idet dette skrive s for eli gger d er ennu intet om de:aljene vedrørende denne reise n, men vi håp e r i v?trt a ugustnumm e r å ha alle detaljer klar e. - D et vil dessuten bli se nd t ut s irkulær e r god tid t il Landsfore n inge n s medlemmer.
Fra The In ternat ional Bakers' & Confecti oner s' Exhibition h a r Landsfo reningen fått n ede nst ående orient ering :
« D en intemasjonale 11tstilli11g fo r bakere og konditore r
Ol ympia, L ondon, 29 se ptember - 4. ok t obe r 1951.
I å r for første gang -siden før krigen vil igjen d en internasjonale ut st illin g for bakere og konditorier bli holdt i London
Tidlig ere var utst illinge n årets begivenhet innen bakerog konditorfaget, og gjenopp ta gelsen av utstillingen vil bli hi.Jst velkommen med glede av fagfolk, forr et ningsfolk og fab rikanter. Denn e betydningsfulle sammenkomst som vil repr ese ntere faget både hjemme og i utlande t, vil bli holdt i de rommelige lokalene i O lympia - London s mest kjente utstillingssted .
Gjennom en årrekke fø- r krigen trakk utstilli n gen til seg mange besøkende fra utl a ndet , og en håper at o gså i år, som jo er det store Festival of Br itain året, vi l en ha den glede å møte gamle og nye venner fra ·de oversjøiske land. Utst illingen vil sikkert bli av den -største interesse og ve rdi for alle som er knyttet til denne industri
Her er noen k orte trekk :
Ut st illing er:
D ~t vil bli hø ve til å se en full ste ndig og representativ utstilling av råmateri a ler, maskineri ~g utstyr for bakerier, konditorier og liknende bransjer.
Utst illingsgjenstandene vil omfatte de nyeste typer av ba k erov ner og l ike le des en rekke av de m es,t modern e
maskiner for produksjon av brød og mel til bruk i konditor ie r og ba ker ie r. D et vi l CJgså bli utstilt for skj ellig e del e r og apparater som kan b ruk es i forbindelse med maskinen e, samt en del redsbp o g utstillingsmateriale. En vil dessuten få a nlednin g til å se a ll e slag s råp rodukter og mat e rial e r som brukes i faget.
K onkt11ra11 ser:
En stor avdeling ved ut st ill in gen vil også i å r bli viet konkurranser , da di sse ha r vist seg å væ re meg et populære Tusener av fagfolk inn e n bakeri- o g konditorbransjen - enge lsk e, irske, skotske o g va li siske - vil konkurrere om •pr emier og trofe e r: satt opp for e n me ng de forskj e llige arbeider.
I tillegg vil d et bli en utstilling av konditorvaredremst ill et av l edende fagfolk i Storbritannia. En an n en interessant ting som vil bli gjenopptatt i å r, er konkurr a nse n mellom lærlingen e. En vil også f å se et bakeri i foll drift hvor .lærlingene vil bake brød og t ilb erede konditorvarer mens publikum ser på .
Alle de konkurranser som e r blitt holdt tidlig e re har vært av stor verdi og interesse for faget Prem ie ne er meg et ettertraktet og høyt verdsatt av de som oppnår dem
Fagf oreninger:
U tstillingen ha r full og aktiv støtte fra alle ledende foreni nger innen faget i Storbritannia , som : Bakernes forenede faglorening.
Bakerifabrikantenes selskap.
N asjo n alforbu n det for bakermestere, konditorier og restauratører
D e skotske bakermesteres forbund.
D e irske bakermesteres forbund.
Bake rn es utdannelsesnemnd
Lond o ns bakermester- og konditorfo rbund.
Interna sjonal utstilling:
D et vi.I o gså bli en avdeling hvor K ontinent og andre land vri få anledning til å stille ut D ette vil sikkert øke interessen for ut-stillingen .
bl. siktem e l fremstill e t spesielt for b'akere
eg en skap s om De bør være opp· merk som på. Det e r d e b es te m erker s om finnes når det gjeid er å få
Der er tatt spesielt hen sy n til smaksvirkningen ved frem s tillingen såve l av Mester bakemargarin so m av Driv bakemar garin. I tille gg til dett e er begge disse merker uov ertrufne og så når det gjelder bak e tekni ske egenskaper:
De er smidig e og l e tte å rulle ut , har riktig s m elt ep unkt for st e kningen så bakverket får riktig forhold m ellom · s prøhet og saftighet,- og de har god hevevne ..
for wie n e rvo re .for butt e rd eig
1.,1.,/GS
rincentra1en,
i,J S t'ar~a
Medlemmer fra oversjøiske handelskammer er også hjertelig velkommen til utstillingen. De som ønsker å motta invitasjonskort og flere detaljer bes henvende seg til Public Relations OHi ce r, The Bakers · and Confe ctioners' Exhibition , 623/624 Grand Buildings , Trafalg ar Square, London W C. 2, England.»
- D et internasjonale hveteråd, som består av representanter for de <land som ha.Lsluttet seg til den internasjonale hveteavtale av 1949, var samlet til møte i London i midten av juni. Norge er som kjent medlem av rådet.
D et var flere viktige viktige spørsmål -som ble behandlet på rådets møte denne gang. Da hveteavtalen ble inngått i 1949 , hie man som kjent enige om visse kvoter som de respekt ive eks-port- og importland skulle forplikte seg ti l å -levere, henholdsvis avta , og samtidig ble man e ni ge om de pr iser som disse partiene selges til. · For prisenes vedkommende hie det gjennomført e n ordning med en ,prisskala hvis øvarste grense va r 180 US- ce nt ,pr. bushel. Denne maksimalprisen sku ll e gjelde til juli 1 953·
Siden avta.len ble inngått, har hveteprisene på verdensmarkedet og avsetningsforholdene i det h e le tatt endret seg ganske vesentlig Den fri e notering på Chicagohvete ligger nu i 239 ce nt ,pr. bushel, altså betraktelig over den pris som er fastsatt i hveteavtalen, og et-terspørselen fra de forskjellige forbruksland h:1r økt betydelig . Det er
(SNEKKENES & ECKLUN D A/S)
Sp esia l a rt i k l er f or
Bakerier og Konditorier
C h r K ro g hsg t. 3 0 - 0 s I o
Telefon .... . ... - 41 62 30
med andre ord på nytt blitt et typisk «-seilers market» for korn.
D en endred e situasjon har ført t il at det særlig var to spørsmål som ble akt uell e under London-konferansen i disse dager. D et første gjaldt en mulig endring i de fastsatte eksport- og importkvotene. Indi a og en rekke a ndre land er interessert i å få økt impor~kvotene utover d en som tidligere er fastsatt, da de ,på denne måten kan sikre seg korn ti,! en Jangt gunstigere •pris enn den som gjelder i «fri» omsetning. Eksportlandene synes imidlertid uvillige til å påta seg s tørre leveringsforpliktelser med mindre de får høyere 1priser.
Prisspørsmålet ble dermed d et annet problem som konferansen antagelig måtte ta tilling til. Det er en kjent sak at Canada har gått i spissen når det gjelder kravene om en høyere hvete,pris, men det ville neppe forundre noen om •landet også fikk støtte av andre, f. eks Austra l ia og muligens også USA. Eksportlandene bruker nu store summer hver å r til tilskudd til bøndene for de leveranser som gjøres i henhold til hveteavtalen, da det «frie» prisnivå som n ev nt ligger langt høyere Canada og de øvrige hvet eeksporterende land kan jo også med en viss rett h evde at prisene på andre va rer er gått voldsomt opp i de siste m å neder , og dette gjelder ikke minst varer som ekspo rtland ene selv må i nnfør e Stigningen har vært langt s terkere e nn man kunne forutsi den gang fireårsavtalen om hveteleveransene ble inngått, heter det. På den annen side ønsker ekspo rtl a nd e ne åpenbart ikke et helt fritt marked igj en , og d e er nok klar over at d e 1~å ofre no e for å kunne be hold e garanterte priser og leveranser. Og å inn en kornhandelen kan konjunkturene ' sv inge sterkt, o g man kan selvsagt ikke utelukke muligheten ,f_or nye avsetningskriser inn en ov e rsk ue l ig tid.
H veteddet h ar fastsatt importkvoten e for det tredje l eve ra n seåret om begynner r. a ugust. Nor ge er tildelt sa mm e kv ant um so m tidlig e re, n e mlig 2 10.000 tonn
I de øvrige spørs må l som e r berørt ovenfor , gjorde imidl ert id møt et ingen fr e mskritt. Canada fr e msatte som ve nt et kra v om forhøyelse av maksimalprisen, m e n «presset ikk e på m ed krav et». Japan ble opptatt i hv eterådet· og får en hote i 19 5 1 -52 på e n halv million tonn, som ska l dekk es av USA. Indi as kvote blir satt til 1 , 5 mill. tonn som tidligere.
I alt som eksport l andene l eve r e 15. 310,0 00 tonn h vete. D a all hvete som nevnt s ubsidier es av regjeringene eller ,produsentene i eksportlande n e, vil s ub si dieringsbeløpet som komm er importl a ndene t il gode i å r utgjøre 281 millioner dollar. A v d e tt e beløp utgjør de ame rikansk e s ub sidie n e 140 millioner dollar , de kanadiske u5 million e r, de a ustra ls k e 44 o g de franske subsidiene 2 mil-lianer doll a r.
Eksportkvot e ne i komme n<l e seso ng blir fra USA 6.537,000 tonn , fra Canada 6.248,00 0 tonn, fra Australia 2-4 14 ,0 00 tonn og fr a Frankrike 11 1 , 000 tonn 14. juni økte Canada prisen på hvet e med seks ce nt ipr. bushel. D en ka nadisk e handelsminister betegnet økningen som e n tra nsport avg ift som er i samsvar med hveteavta l en. H a nd e lsministeren m e nte at også de a ndr e e ksport la nd ville gå ti l en li gnende øk ning.
(Aftenposten)
Fra tid til a nnen inneholder dagspressen artikler om brød og bak ing M ange av disse ar tikler har en tendens som røper e n uvilje mot det fag bak te brød , men mange vekker en til ettertank e. For ekse mpel denne som er sakset fra Mor genposte n o g har tittelen : Vårt dag l ige brød :
- Al ene na v n et burde inngi respe kt og ve kk e til ette rta nk e H vo r mange hu smødr e har lært barna sine å ha ærbødighet for brødet ell er inn pre ntet dem aldri å ta på det med urene hender, om ikk e av pietetsihensyn så av sa nitær e g runn e r ? O g hvor sørgelig oft e blir d et ikke s lø st m e d brød ! Vaktme st re og øppe lkj ø re r e kan forte ll e om s mørbrød som li gge r slengt på fortau , om h e l e og h a l ve brød som er kast et i søppe lk asse n sammen med a ll lags uhumsk h et, så brukb a r næring av verdi på d e n måten ik ke e n ga ng kommer g ri se n e til gode. Rund t omkring i verde n e ll e rs sleper tusen er av s ultn e barn seg la ngs la nde ve ien e og l ete r ette r e n enes te lit e n muggen skonpe å g n age på. O g h e r i Norge h e ndt e det
for ba re no e n Hl ii r side n at tore s ultn e gutte r s loss 0111 en brødskalk! - N ei, la oss ta fornuften fange n men s vi e nn å har brød et, la oss gå inn for å gi ele t <len p lass d et fortje!1er i vår bevissthet , og la det bl i ,uw e ndt til siste, hard e s ki ve.
Bakin ge n av brødvar e r på fabrikker og i bakerier foregår p å en så rasjo n ell og h ygimisk måte at d e t er en fornøyelse Filmopp ta k h ar vist oss det, og insp eks jonene konst atert det, m e n fra og m ed av leve rin ge n av brødet t il vog n er, bi le r og mellomm e nn synes det som om både bakerne og helsemyndighetene h a r tapt int e r essen fo r hvordan det s id en be handl es. For å n evne noe : de åpne brødkasser som bær es rundt, kjør erne som ikke kan unngå å komm e i berørin g m ed varene , støvet fra gatene, fluen e - vitre fa rli gste smitt ebæ re re, ele s kitn e pe ngesedlene.
Bar e no e n få brødbutikker holder k asse r e r ske. Andr e stede r m å e ksp editr is e n e ta både på brødet og pengene. Selv om de h ar rinnende vann rett b a k eg, blir det ikke til at de vask er h e nd ene h ver gang de h ar tatt i penger. I småbutikkene ligg er gjerne pap ir bunken på di s kenalt mulig blir plasert på p apiret, som så n yttes ti l å pakke inn brød. Jeg v il ogs å n evne kakk e rl a kk e n e som ba k erier i gamle g å rder oft e er plage t av.
L a os s nor ske hu smødre be om å få poser på ,die brød va t e r, ikk e min st på loff en t il våre speba rn , ikk e hare på d e få sort e r kneipp- e ll er h e lkorn brød som fordi de e ll ers fort blir tørre , av salgsme ss ige gru nn e r ligg er beskyttet i delikate poser. Po sene k a n være så simple de vil. Eventuell papirmangel bør ikk e komm e på tverke - det går mindr e papir til en pose e nn til lø s innpakning av et brød El'a.
- 20 kw - Per Kure s fabrikat. med armat u r og kaps let apparat , rime lig ti l s alg s.
A. A s bjørn se n s Tobak s fabrik , Kri s tiasand S
Ba kermestrenes Land s forenin g
Te lefoner : 33 61 18 - 33 66 14
D irektør Dawes pri va t 44 66 45
C hr. Augustsgt. 23 . III , O s lo