Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses forening
Redaktør : overingeniør Leif Larsen - Teknologisk Institutt; Oslo
Postadresse: Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD: AKTUELLE PROBLEMER - MARGARINCENTRALENS STIPENDIEFOND - HEDERSTEGN - SVERIGES BAGERIIDKAREFbRENINGS 50 ARS JUBILEUM - BA KE RFAGSKOLEN 25 AR - ENDRING I TILLEGG TIL PRISBESTEMMELS ENE FOR BAKEROG KONDITORVARER - KONTINGENTEN - EN REISE TIL AMERIKA - ADVARSEL - TRADTREKKENDE BAKTERIER -
VED FORMANNEN I BAKERMESTRENES LANDSFORENING
an dsm øtet på G ei lo er gått over i hi storie n Min e koll eger gjorde meg den ære og viste meg den tillit å ve lge meg til formann i kommende periode. J eg er ikk e bar e g la d over vervet. Mitt inntrykk er at bransjen er inne i en av de vanskeligste perioder i La nd sforeningens hi storie, og at tiden fremove r vi l legge sterkt beslag på styrets tid og krefter. J eg fø l er meg imidl ert id sikker på at mine kolleger i Styret og Arb e id s utv a lget vil sette inn a ll evne og arbe idsvilj e for samme n med meg å søke å bringe sta nd en lykkeli g gjennom de økonomiske vanskelig h eter som nu har meldt seg.
N år jeg har overtatt formannsvervet vi l jeg gjerne si li tt om de aktue ll e problemer slik jeg ser dem. M en først etpa r ord om selve l and smøtet D e lt a kern e vi l sikkert være en ige i at det var et g iv e nd e møte men også a n strengende d ager.
Særlig de av deltakerne som også måtte ofre tid på styremøter og komitemøte r må h a fø l t dette slitsomt. Til g j engje ld var l andsmøtet la gt på et sted som bød muligh eter for rekreasjon, sålangt da tiden tillot det. Holm s ho te ll var også et ideelt sted Underbringelse og bevertn in g var førstek lass es og v i er alle vår el skver dig e vert, direktør Borge, dypt takknem li g for det utmerkede arrangement.
Vi hadde også ved dette landsmøte glede n av å se, som våre gjester, våre gam le venner bakermester Georg Jensen og frue fra København, og disponent Oll e Erikson med frue fra Stockholm. Et nytt hyggelig bekjentskap var bakermester H a lkj ær, som representerte se ntralfor en in gen for Sjællands, Lollands og Fa l sters bakermestre.
NUMMER 7
Vårt fags alltid int eresserte og trofaste støt t e og hjelper, ing. Leif L arsen, var også tilstede med sin frue. O.r. sakføre r Børrese n og fru Hegge n, som i mange år har ste lt med våre sa ke r, først i adv. M alms tid og der etter hos hr. Børr ese n , deltok
også som våre gjester. Fru Heggen fikk nok forøvrig minst hygge og mest arbeide idet hun refererte alle møter. Herr Børresen opptrådte som toastmaster på festen på sin vanlige virtuosmessige og «krydrete» måte. Det tekniske arrangement både med møter , innkvartering og fest, gikk helt knirkefritt. Dette skyldes kontorsjef Dawes som praktisk talt alene fungerte både som arrangementskomite og festkomite. I skyndingen fikk nok dessverre ikke herr Dawes den takk og hyldest for vel utført arbeide som han fortjente. Jeg vil gjerne på denne måte bringe ham en takk fra alle deltakerne for vel utført arbeide. Jeg vet at det var et slit, men som alltid tok han det med godt humør av interesse for faget og standen. Hans elskverdige frue var også tilstede under landsmøtet.
Så var det litt om de aktuelle spørsmål. De saker som naturligvis var i forgrunnen på landsmøtet og som i den nærmeste fremtid vil kreve størst oppmerksomhet fra styrets side er:
Organisasjonsproblemer, Råstofftilgangen, Fagets økonomi.
Når jeg tar organisasjonsproblemene først er det fordi disse er grunnlaget for det videre arbeid. Da vi på landsmøtet på Larkollen i 1948 bestemte oss for å slå sammen de to avdelinger i vår forening og innføre obligatorisk medlemskap til Norsk Arbeidsgiverforening, var der mange som var betenkelig og mente at tiden kanskje ikke var moden til dette skritt. Erfaringen har heldigvis vist at disse tok feil. De aller fleste av våre gamle medlemmer som den gang ikke var medlemmer også i N.A.F. har nu ordnet sitt medlemskap der, og fortsetter sitt medlemskap hos oss. Dessuten har vi fått en hel del nye medlemmer, slik at vi nu, hva der forøvrig tidligere
har vært nevnt i fagbladet, har tilslutning fra over rnoo bakeribedrifter. Kontorsjef Dawes har en meget stor del av æren for denne utvikling, men jeg tror at selv ikke Dawes hadde klart dette hvis ikke tiden i seg selv hadde vært moden for en alminnelig oppslutning. Når så mange bakermestre i den senere tid er gått inn i vår landsforening, skyldes det sikkert en sterk følelse av behovet for en kraftig organisasjon som i disse vanskelige tider kan vareta fagets og standens interesser.
Forholdet til Norges Håndverkerforbund var også oppe på landsmøtet i forbindelse med revisjonen av våre lover. Landsforeningen har i en årrekke vært medlem av Norges Håndverkerforbund, og landsmøtet vedtok at dette skal fortsette. Det innebærer at landsforeningens medlemskap til forbundet skal omfatte alle de av våre medlemmer som etter Håndverkerforbundets lov skal anmeldes -til dette, - og det vil si de aller fleste av våre medlemmer.
Forholdet til Norges Conditormestres Landsforening var også drøftet. Det vil være kjent at de 2 landsforeninger søker å finne en praktisk løsning på det gjensidige medlemsforhold. Man søker her å nå fram til en løsning som kan sikre begge de to foreninger de medlemmer som partene må anse det riktig og nødvendig står som medlem begge steder. Det har dessverre hittil vist seg vanskelig å nå frem til et resultat som kan anbefales av de ledende i begge landsforeninger, men der arbeides fortsatt med saken. Jeg tror det vil være riktig om diskusjonen om disse spørsmål nu stilles i bero i de to fagblad slik at der ikke skapes unødig uro og friksjon som bare kan tjene til å gjøre det vanskeligere å nå fram -til en ordning som begge parter kan finne seg tjent med. Hva råstofftilgangen angår har sikkert alle bedrifter store vanskeligheter når det gjelder de knappe sukker-
skjefl og lignende kakesorter stilles det spesielle krav til margarinens · innrullingsevne - dens smid.ighet og smak.
som De kan bruke til all slags bakst, ; er særlig godt egnet for ·terteieig. j
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
rasjoner. Fra Arbeidsutvalgets side har selvsagt vært gjort a lt som gjøres kan for å oppnå en større tildeling. Import - og valutavanskeligheter har hittil stilt seg hindrende i veien for en øket tildeling. Det meste vi kunne oppnå var at vi i likhet med ifjor fikk en ekstratildeling for sommermånedene. Når det gjelder andre råstoffer som sirup, rosiner og mandler, er situasjonen heller ikke lys, men vi er selvsagt oppmerksom på forholdet og gjør hva der til enhver tid gjøres kan likeoverfor forsyningsmyndighetene.
Jeg kommer så til det som for tiden er det aller viktigste, nemlig bransjens økonomi. Under diskusjonen om dette på landsmøtet ga medlemmene meget kraftig uttrykk for at situasjonen nu ikke var holdbar. Etter uttalelser som falt og etter regnskaper for 1949 som er ana ly sert ved vårt kontor, er det klart at fortjenestemuligh etene er meget forskjellige i distriktene og bedriftene, og at en rekke bedrifter i 1949 gikk med direkte underskudd. I dette år ser det ut for at det er en a lminnelig foreteelse at omsetningen er gått tilbake, særlig når det gjelder de finere baker- og konditorvarer. D ette gjør billedet enda dystrere. D et ble gitt sterkt uttrykk for at den linje som hittil har vært fulgt ved prissettingen, må endres. Møtet forlangte at styret sk ulle aktivisere sitt arbeide .i så måte og der ble vedtatt en resolusjon h erom.
Denn e er inntatt i dette blads juninummer. J eg har den hele tid deltatt i de prisforhandlinger som har funnet sted, og jeg kan forsikre at vi gang på gang overfor
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verkt øy etc.
Alle s l ags Bakeri~ og Konditorimaskiner . fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, e lektri ske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
prismyndighetene har hevdet at det ikke lar seg gjøre å nå frem til en noenlunde ensartet og rimelig avanse for veldrevne bedrifter når man skal tvinges til å selge alt stort bakverk til sterkt tapbringende priser og er henvist til å dekke dette tap og skaffe seg fortjeneste ved salg av andre baker- og konditorvarer. Fortjenestemulighetene vil jo være helt avhengig av i hvilk et forhold man selger tapbringende varer og varer som ska l gi kompensasjon. Vårt krav til prismyndighetene har for så vidt vært det samme som resolusjonen gir uttrykk for, nemlig at de store brødsorter må prissettes slik at de blir regningssvarende og at alt annet bakverk må unntas fra prisregulering og at den enkelte bedrift skal arbeide under ansvar. Etter min overbevisning er dette den eneste linj e som kan føre til at vi igjen kan komme over i sunde og normale forhold.
Ulykken for bakerne har vært at brødprisene teller sterkt på indeksen. Vi har da også et forstemmende inntrykk av at standen nu må lide for at indeksen ikke skal stige ytterligere. I lengd en er ·dette helt utå le l ige forhold og det er klart at styret og arbeidsutvalget vil gjøre a lt hvad gjøres kan for å bringe prissettingen over på en sundere basis, inen det vil sikk ert forståes at vanskelighetene er store
Jeg håper det må lykkes gjennom forhandlinger med myndighetene å nå frem til en brukbar linje for prissettingen og som igjen kan bringe vår bransje over i sunde, økonomiske forhold.
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
PALS
PALTEX
PALSIN
PALS 10
PALANTI
FUERTE
Bakefettblanding Bakefettblanding kavringekstrakt Fettemulsjon. Skillemiddel. Antieldningsmiddel. Vanilje-ekstrakt og kardemomme - ekstrakt .
CREMINOVO Iskrem - emulgator. Lactoalbumin. Cakepudder Makronette. Masarinpulver Overtrekksgele. Sprøytegele .
Samtlige produkter er resultatet av moderne vitenskapelig forskning og praktisk erfaring, og representerer hver for seg det beste som kan skaffes. Ta ingen chanser på Deres råvarer ,- velg det beste!
R esep~er og opplysninger gjennom våre kommisjonærer eller direkte fra oss.
Etter det inntrykk jeg har fått er det nu fare for at m a ng e bedrifter ikke lenge vil tå le d e n økonomiske p å kjenning de er utsatt for.
Bergen, 24. Juni 1950.
F. Mart em.
Den annen utdeling av A/ S Margarincentralens stip e ndiefond til bakere nu foretatt, og a t ter er 5 bakere a v stipendiekomiteen funnet verdige til å motta kr.
1.000 00 hver, for å studere faget sitt. Man har all g runn til å være A / S Margarincentralen takknemlig for det initiativ som er tatt, og de uttellinger firmaet hvert å r foretar, for å gjøre det mulig for bakere å komme ut. De beretninger som foreligger fra fjorårets stipendiater viser da også at tiltaket gir de beste frukter. Vi har f å tt oversendt 4 av disse beretningene - det var også ifjor utdelt 5 st ipendier -, og ska l gi et kort r esume av de 3, mens vi gjengir det fjerde in extenso.
Bak erme st er Jø rg en Va n gh erg An d reasse n , Sll i it je lma , fikk 8 ukers permisjon fra sitt arbeide, og benyttet de første 14 dagene til å gjennomgå kurset for baker e ved Statens Teknologiske Institutt i Oslo. Han ønsket særlig å sette seg inn i grislingens teknikk, og berømmer bak e rm ester Clausen ved instituttet, som tross den knappe tid og trange plass ga kursdeltagerne et godt innblikk i denne prosessen. D e siste 14 dagene arbeidet bakermester Andreassen i et bakeri i København , hvor utbyttet ble det best mulige og hvor han fikk gJenoppfrisket forskjellige detaljer innen faget som var blitt glemt «i den mørke perioden fra 1940 og framover».
Bak er R o hert Lar sen, Kri stian sa nd S. , har studert bakerier i Sverige og D anmark. Ved velvillig bistand fra Svenska Livsmedelarbetareforbund har han besøkt en rekke bedrifter i Sto ckholm og Goteborg, og er meget imponert av den svenske bakeriteknikks høye standard I de bedrifter han så var det ingen slumping, men nøyaktig avveiing av mel, vann og råstoffer og likeså nøyaktig temperaturkontroll , ikke bare i de automatiske raskerommene, men også på mellageret. En interessant nyhet er at svenske bakerier nødig vil ha større deiger enn på ca. 300 kg av hensyn til kontrollen. Han beskriver ogs å brødbiler med sjalusier som kunne skyves opp i taket istedenfor dører , en nyhet som synes å ha store fordeler. Ved de største svenske bedrifter var det også et godt organisert velferdsarbeide, med klubblokaler som arbeiderne hadde adgang til i sin fritid.
I København gikk han et kursus for bakere ved Teknologisk In stitutt , som han er meget bege istret for. Kurset omfattet både bakeri- og konditorivarer. Særlig
Tidligere F. C Balling & Co.
Tom tegaten 21 B, O slo - Telefoner416356 42 74 20 414706
Mel , Bakeriartikler en gros
interessert var han i det danske rugbrød, som han er meget begeistret for. Bakerkurset i København var kort i forhold til pensets større l se, men det var -praktisk anlagt, og utbyttet ble derfor det beste. Vi vi l gjerne ta med et lite utsnitt av hr. Larsens beretning, fordi den viser h vordan disse stipendier nettopp bidrar til å øke fagmannens horisont. Han skriver: «Flere andre med meg har ved tidligere anledninger vært inne på at faget forsvinner med den tekniske utvikling, men så helt overflødige blir vi nok ikke allikevel. Vi må ta i bruk de resultater vitenskapen er kommet til og på ethvert fag li g område omsette disse i praksis. Vi kan si at faget vårt forandrer sin karakter, men i samsvar med den tekniske utvikling må fagmannen følge med.»
Bakermester Reidar Stormoen , Elverum, h ar også vært i Sverige og D anmark. I Stockholm var direktør Ejermark i Sveriges Bageriidkareforening hans gode hjelper, og i D anmark civilingeniør H. H. P au ll i, ved Teknologisk Instituts Bage- og Mellaboratorium. Stormoen har besøkt stort sett de samme bakerier i Stockholm og Goteborg som Robert L arsen, og beskriver særlig Olof Asklunds Angbageri i Goteborg, som han er meget imponert over. Stormoen har også besøkt flere mindre bakerier i Sverige, h vor han også har h østet utbytte i form av finesser og oppskrifter. Og så i D anmark hadde han godt utbytte. Han forteller- bl. a. at danskene ikke var begeistret for den svenske metoden med nattkjølte wienerbrød, ( anvendes også meget i Norge), fordi de mente at kakene ble seige og mistet meget av sin opprinnelige aroma. Han nevner også de danske brødfabrikker, som de mindre bakerier e r gått samme n om
for å rasjonalisere og bringe omkostningene ned når det gjelder stort brød.
Bakermester Ola v Jacob sen , Tr o msø, har benyttet sitt stipendium til en reise til England. Det er i grunnen så sjelden vi hører om engelske bakerforho l d, at vi gjengir Olav Jacobsens beretning i sin helhet :
« D et var ikke akkurat med de største forventninger jeg med Deres stipendium i lommen, reiste til Eng land for å studere baker- og konditorfaget. England er ikke det rette land å reise ti l for vårt fags vedkommende , men for oss heroppe er reisen dit rimelig , hvis man er så heldig å få fø lge med en av våre ferskfiskbåter som i a lminneli ghet går over etpar ganger for uken Jeg hadde planlagt og kalkulert reisen etter det, men dessverre ble det helt stopp i eksporten av fersk fisk til England over ju l, p. g. a. det gode været gjorde de engelske trålere rekordturer og dekket behovet av fisk på det engelske marked selv. Jeg hadde imidlertid planlagt hele turen, skaffet meg permisjon, ordnet med stedfortreder og skaffet meg innpass i forskje lli ge bakerier derover hvor jeg sku ll e få arbeide, så jeg reiste med° de ordinære rutebåter, hurtigrute til Bergen og med Englandsbåten til N ewcast le.
D et er både ulovlig og nesten umulig å skaffe seg arbeide i de enge lske bakerier , men takket være en god venn derborte oppnådde j eg det D et jeg særlig hadde interesse av å se og lære var bakemetoden for den berømte engelske loffen, enkelte engelske spesialiteter, maskinelt utstyr og ovner.
J eg arbeidet først i et li te kombinert bakeri og konditori, hvis firmanavn var Alex. Goodfellow Ltd. i New-
cast le. D e r ble arbeidet døgnet rundt, bakingen for eg ikk om natten og kondi torarbe id et om dagen. For å få med mest mulig , måtte j eg av og til delta både i dag- og n attarbe id så det ble stritt
Etterpå arbeidet jeg i et av N ewcast le's mest moderne baker ier , L ees Bakery Ltd D e h a dd e det m est moderpe utstyr som i dag kan skaffes, og produserte med e n forholdsvis liten arbeidsstokk 3 0.000 loff i døgnet. H e r gikk alt faktisk a utom ;t ti sk- etter klokker, temostater , termometre og fukti g h e tsm å l ere. D et var spesielle rom for deig la g in g - h vo rfra deigen g ikk i kanaler til de forskje lli ge opp sla gs mas kin e r , derfra på tran spo rtbånd til raskerom m e d glassvegger så man kunn e følge hele prosesse n i de forskjellige utviklin gstri n. H er si rkul ert e d et e n bestemt tid og ble ført på båndet videre til ovnen som o gså var forsynt m e d· transportbånd. Ba k ver ket s irkulerte inne i ovnen og kom ferd ig u t på den a ndr e s id en.
I England har d e - både i bakeriene og konditorien e - en hel m asse h al vfabrikata som for oss er h elt ukjent. Diss e tilsettes va nn , m e lk ell er egg, piskes e ll er røres litt og deigen er fer di g I l offen ble det bl. a. tilsatt «g l ut e n », det er faktisk eggehvite i konsentrert form Dvs man l age r en deig av mel og vann og vasker den ut i lunkent va nn. De fl este stoffer i melet vaskes bort, tilbake blir bare egge hvit est o ffene som vi kaller g lut en. Vi pleier å for e: ta e n slik prosess her i Nor ge hvis v i vil und e rsøk e et m el s styrke ell er egge h vite innhold .og kan d erav slutte oss til dets k valitet og bakeevne. D erbort e fikk d e denne gluten ferdig fra fabrikker i store b ehold ere hvor den l å i fortynnet sa ltl ake. D e er ikk e vant m ed det sterke m e l vi h erh jemme bruker og for å få loffe n så stor og lu ftig, betinger det nesten en slik ti l setning.
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Te lefo n er : 42 65 82 - 41 62 29
Sp esia lforre t ning for (]3akum 0-IJ ::Kimdito-tt-iu
A v rås toff e r kan j eg n ev n e at den margarinen de h adde derborte sto l a n gt und er den D e ved D eres fabr ikk er l ager, den var svært va nnholdig og egnet seg dårlig t il rullin g av deiger. J eg lært e dem å bake wien erbrød og viste dem h vordan v i bakte terter. De l aget noe so m d e k a lt e terter, som de mi s handl et no e aldeles forferdelig, h adde bl. a. hjort etakksa lt i for å få dem til å h eve seg. Som kjent er d et smø rla ge ne i en s lik d e ig som bevirker at den heves under steki n g, men det var for d em h e lt ukj e nt og trodd e ikk e s in e eg ne øyne da mitt bakverk kom ut av ovnen.
Engelskm e nnene er svært g l a d i kaker og spiser en masse såda nn e D et er vanlig å se en dame med e n ov edl esse t as j ett av kak er på kafe e r ell er konditorier til den tradisjonelle teen. K akene var ikke av så h øy kvalitet som h e rhjemm e, m en d e t skyld es for en stor del den råstoffmange l en som er gje ld end e der. All e matvarer er rasjonert, o g melk og fløte fikk ikk e bake r- og kondito r er i det hele tatt. D e bakte imidlertid e n fruktkake so m j eg hadd e inntrykk a v at d e la h ele si n sjel i. D e n var spekket med nøtt er, mandler, rosiner, korin ter og fiken. D e nn e kak e n ble lag ret i 4 måneder før den ble so lgt, og den fikk man kjøpt overalt i matvareforretninge r, og sogar på d et «åpne marked» - dvs fra teltboder på gaten . De sanitæ re forhold i de fleste bakerier var etter norske forhold und er all kritikk No e n reglementert a rb eids dr a kt fantes ikke, og ingen av de stedene j eg besøkte h ad d e bad ell er dusj. Brød en e bl e brakt u t til kundene uinnpakket - det var vanlig å se barn som hadd e væ rt ho s bakeren og kjøpt brød, komme med d et under armen uten papir. J eg fikk også anledning til å ta en rnartur ti l Man-
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
KRISTIANSAND S
C ENTRALBORD TELE FON 40 1 0
20 liter Rustfri kjeler og verktøy . P å l ager.
40-80 liter. Rustfri kjeler og verktøy Kort leverin sei d
Hvør ":,'!..Min har 2 '!._l 'Jte arbøidm,41er , Ru , ,{ l>/1111de1, luffø~ og handl~s Uå11soml I / ' Hmo • pr, JS .s ,,,..*ku og b,orbeta,s h-offlg I \
200 - 3 5o - 600 k g dei g. Rustfri arm og kar. Kort leverin g stid.
D~, ,r 2 ølle11in9•r. li9urme r1u r han den ,,,~ Karr,/ roterer f'Yan9smttu i 9 molsafl Vfi Hele dø i g•n blir J•vnl IHarbe i d•t
Pusser p latene på b egge sider og holder dem rette. Fetter oversiden. På l age r
Kavring skjæremaskin Slått sammen. 0.6m 2 På lager.
Murte og transportable ovn e r Kort leveringstid.
Ma';i. d elvalsemaskin. På lager
Kjørbar oljefyring I nge n mo nt asje. Fra lager.
ka ll er amerikanerne noe som sparer arbeid og skaffer stor fortjene s te.
12-eiruk:Y lL
e r e n slik « penge-maker ».
K avringer , boller , rundstykker og likn. er varer som l ønner seg.
D et er maskinen som gjør det lønnsomt og den sparer svennene for et trettende arbeid.
Særlig om sommeren. Den kan levere s fra lager
D elekniver av rustfritt stål.
O pps lagsta ll erkener av herdet lettmetail
Konstru ks jon: A /S BAKERIMASKINE R.
Fabrikat : KONGSBERG VÅPEN F ABRIKK Gir bedre oppslag enn h å ndarbeid.
R A N D ERS - D A NMARK
Møn s terbeskyttet - Pat entanmeldt
LEVERES MED FASTE HERDER OG
UTTREKKSHERDER FOR FYRING MED OLJE ELLER GASS
HURTIG OG ENSARTET BAKNING BRENSELSBESPARENDE
FRITT STAEN DE ELLER INNMURT
Generalrepresentanter for Norge: Birger Bruset h A/S
H. H eye rdahl s ga t e 1 - Os lo -Tl f. 423633
2 X 9 platers cyklotermovn i standard utførelse med varmtvannsbeholder og damputvikler.
chester, Durham og Blyth og beså forskjellige bakerier. Selv om jeg ikke hadde så stort faglig utbytte av turen - det er nå ikke akkurat bare av det positive man lærer , var den både lærerik og interessant, og jeg vil hermed takke Dem for det tildelte stipendium.
Ærbødigst Olav Jac obsen.»
Nu skal nye 5 bakere ut og høste erfaringer. Vi håper vi får anledning til å komme tilbake til deres beretninger når reisen er avsluttet.
I beretningen om B akermestrenes Landsforenings Landsmøte glemte vi å nevne en liten høytidelighet under festmiddagen. Bakermester Georg Jensen overrakte nemlig da D en Danske Fæ ll esforening for B ageres h ederstegn i gu ll ti l bakermester Arnt Hansen, Oslo, i anerkje nn e l se av hans fortjeneste
148
av det nordiske samarbeide mellom bakerne. 14 dager tidligere hadde Arnt Hansen fått den samme hedersbevisning fra Sverige i form av Sveriges Bageriidkareforenings hederstegn i g.ull. Vi gratulerer vår avgåtte formann med disse bevis på tillit fra de utenlandske organisasjoner, og vi gleder oss med ham for den ære som er vist ham og de norske bakere ved disse anledninger.
Denne sak bringer oss til å reflektere over hvorfor Bakermestrenes Landsforening ikke har liknende hederstegn som søsterorganisasjonene i Danmark og Sverige. Landsforening~n har s itt æresmed lemsskap , men det henger meget høyt , og rett og riktig er det. Ellers pleier Landsforeningen ofte å gi en gave til sine mest fortjente menn, og Arnt Hansen fikk sin velfortjente gave da han takket av. Men hverfor ikke heller gi et gullmerke s om en hedersbevisning i slike tilfeller. Det vil være en institusjon , og et mere synlig bevis på kollegenes takknemlighet enn en tilfeldig gave. Vi fremkaster tanken : er ikke nu tiden inne til å innstituere et hederstegn også for Bakermestrenes Landsforening
Sveriges Bageriidkareforenings 50 års jubileum ble feiret i Stockholm i dagene 5.-7. juni i år. Som før nevnt ble jubileet holdt i tilknytning til et møte i det internasjonale bakermesterforbund, og dette bidro selvfølgelig sitt til å sette spiss på festlighetene.
Det begynte med Sveriges Bageriidkareforenings møte i et av auditoriene i Nordi s ka Museet , hvor de utenlandske gjester ble presentert. For Bakermestrenes Landsforening møtte formannen, Arnt Hansen og bakermester Eugen Gundersen. Festmøtet ble holdt i Nordiska Museets store aula, hvor omkring 400 mennesker var tilstede Prins Bertil representerte det svenske kongehus og Stockholms overstathollare, herr Nothin beæret også møtet ved sitt nærvær. Etter at formannen i Sveriges Bageriidkareforening, herr kapten Henning, hadde ønsket velkommen ga foreningens ombudsmann, direktør G. Ejermark en oversikt over foreningens historie. Så utdelte prins Bertil foreningens hederstegn i gull til en rekke fortjente herrer , bl. a. bakermester Arnt Hansen , Oslo . Til slutt overrakte prins Bertil. under stor tilslutning. kapten Henning ridderkorset av Nordstjerneordenen. ·
På møtet ble det også fremført hilsener. bl. a. av bakermester Arnt Hansen på vegne av de norske bakere. Festlighetene begynte og avsluttedes med musikk av Flottans Musikkor.
Om aftenen den 6 . juni holdtes den store festmiddagen i den herlige Gyllene Salen i Stockholms Stadshus . Det ble en verdig jubileumsmiddag. med få, men utvalgte talere. Kapten Henning holdt talen for foreningen og hilsener ble fremført av bakermester Georg Jensen , på vegne av de skandina-
En så godt som ny 40 liters piskemaskin (Bakerimaskiner) med 2 kjeler, 2 piskeris , 1 rørris, 1 eltearm - påmontert 1,7 HK. trefaset motor er rimelig til salgs.
Ven ,ligst skriv til
CHRISTIANSSAND DAMPBAGERI A / S
Kristiansand S Tele[ on 2847
viske bakere, av det internasjonale bakermesterforbunds formann Philip Laserre, og av overstatholJare Nothin
Den neste dag var det utflukt med damer til Skokloster, hvor det ble spist lunsj. Om aftenen var det Stockholms Bageriidkareforenings tur til å holde middag i Grand Royal hvor foreningens formann, advokat Schumacher var vert . Her brakte bakermester Arnt Hansen hilsenen fra de skandinaviske bakere.
Den 7. juni holdtes møtet i det internasjonale bakermesterforbund hvor erfaringer fra de forskjellige land ble utvekslet. Dagen sluttet med en fellestur til Sandhamn hvor det ble inntatt lunsj og middagen ble arrangert i Saltsjøbaden. Det internasjonale møtet ble avsluttet den 8. juni , og så tok man avskjed med hverandre ved en festlig lunsj i
Pagoden i det ene av Kungstårnene
Sveriges Bageriidkareforening avsluttet på denne måte sin 50 årige tilværelse, og med friske krefter tar den fatt på arbeidet i et nytt halvsekel. Store ting kan foreningen vise tilbake til. Store forhåpninger settes til foreningens virksomhet i årene som kommer.
Telefoner:
Særdeles økonomisk i bruk.
Fremstillet av utsøkte råstoffer.
K r. 3.50 pr. kg netto cif.
Leve res i 5 kgs kartonger.
Kvaliteten garanteres av:
Marvposteier
2 hg MC-MAKRONPUL VER
4 » sukker
ca. 2,2 hg eggehvite
Rør es sammen og settes til svelling ca . ½ time. Fylles h a lvt i form foret med fransk tertedeig. Stekes ved ca 220 ° C.
N å kan D e lage de herligste marvposteicr uten å gjøre bruk av D eres s nau e tildeling av mandle r og kokos - ti l fremstilling av m- tkro nmasse. -
MC-MAKRON-pulv er kan nemlig brukes alen e - men selvsagt også sammen med kokos og m and ler.
Dr øy de snaue rasJonene bruk:
Den 22. juli i år er det 25 år siden B akermestre nes Landsforening s fagskole ble åpnet, den som side n ble tilknyttet Statens Teknologiske In stitutt. Den dagen samledes Bakerm estre ne s Landsforenings hovedstyre , og endel innbudte til en enkel høytidelighet i de lokaler man, etter mange års strev endelig hadde fått innredet i Fuglehaugsgaten 11 i Oslo. Til stede var Landsforeningens formann og visefo rmann , h erre ne Haakon Hansen og W. B. Samson og hovedstyremedlemmene , herrene Joh Kullerud , H A. Brun , B. Jordfald , M. Odnæs, M. Helgesen , I. Wiig og Arnt Hansen. Videre var som heder sgjest til stede professor M. P Neumann fra Institut flir Bacherei , Berlin. Videre var til stede advokat E. Malm , ingeniør N. Lefring som representant for Statens Teknologiske In s titutt, kontorsjef Gotteberg. og in ge ni ør Leif Lar se n
Bakerme ster H aako n Han sen ønsket ved et glas s champagne velkommen til innvielsen , og ga en oversikt over sko len s programmer og det under visningsmateriell som var kjøpt inn. Han overleverte s kolen til Bak ermestrenes Landsforening og erkl ærte den for åpnet. Bakermester W . B. Samson takket i en anslående tale b akermeste r H anse n for hans årelang arbeide med skole n som nu endelig var blitt kronet med se ier. Derett er ga professor Neumann en oversikt over b aker- undervisning s lik som den ble drevet ved han s institutt i Berlin.
Siden instruerte professor Neumann de herrer som skulle være lærere ved kursene - kontorsjef Gotteberg , kontorsjef Karlga a rd , ingeniør Kirksæter, ingeniør Lar se n og ingeniør Lefring
Det første kur s us ble holdt i tiden 1.-14 november 1925 . Noen sæ rlig stor til s lutning var det ikke til dette kursus, men de som kom uttalte, ved
den lill e fe s tligh e t som avs lutt et kur se t, si n store glede ov er å ha fått være med. D e første e l evene s kal også nevne s. Det var: Nicola y Berven, B ergen, Rolf Bjørn s tad, O s lo , Halvor sen, Tøn s be rg, Nø s tmyr , Tromsø , Yngvar Peder sen, Bodø , Leonhard Sivertsen , Kri s tiansund N , og Thoresen. Elverum.
Det før s te kursus ble holdt for B akermestre ne s Landsforenings regning , mens lokalen e - som det var tanken å få utnyttet hurtig st mulig til bakerilaboratorium ble betalt med en hal vde l av Staten og en halvdel av Bakerme stre ne s Landsforening Siden overtok Statens Teknologiske Institutt hele undervisningen og alle de utgifter som er forbundet med den .
I 1927 ble bakerlaboratoriet overført til Instituttets l okaler i Middelthunsgate 17 ( Elektrisk Bureaus bygning) og i 1928 ble det ansatt kjemiker p å bakerlaboratoriet
I 1935 flyttet laboratoriet til In stit uttet s ny e bygg i Akersveien 24 c, og det planlegges nu en større utvidelse av sko l ens lokaler i forbindelse med Statens Teknologi s ke I n s titutt s n ye tilbygning som man håper kan bli ferdig om etpar år.
I de 25 år som er gått er det holdt 76 kur ser for bakere med ca. I 000 elever. Under vis nin ge n har dels vært drevet i 14 dagers dagkurser i Oslo, ved 14 dagers ettermiddagskurser utenfor Oslo og ved 5 ukers aftenkurser i Oslo Kur sene har alltid vært meget godt besøkte , men plassforholdene hai ikke vært de beste , så man har ikke kunnet ta inn så mange e l ever som har søkt.
Til høsten er det tanken å se tte igang korte 1 ukes kurser, vesen tl ig beregnet på bakermestre , hvor hovedvekten l egges p å administrasjon , bokholderi , kalkulasjon og orientering om nyheter. Dessuten bedriftsbesøk Nærmere om di sse kursene i Norsk B akertidendes augustnummer. anbefaler
(SNEKKENES & ECKLUN D A/S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. K ro g h s g t. 3 0 - 0 s I o
Telefon . .. ..... . 41 62 30
Endring . I tillegg til . prisbe stemmelsene for baker- og konditorvarer.
I. Jnnlednin g
Pri sdire ktor atets kunngjøring nr. 1438 av 31. mai 1950 om tillegg til prisbestemmelser for b a k e r• og konditorvarer bl e det bestemt at bakere og konditorer ved ny e varer m!l innhente prisgodkjenn in g hos kontrolln em nda før produks jon e n finner sted. D e nn e be ste mm els e er n !l no e endret, slik at produksjo n en ka n settes i ga n g før prisene er fastsatt, bare d e t er sendt søknad om go dkje nnin g inn e n en viss frist etter at produksjon e n e r opptatt.
2. Prisdirekt oratets kunngj øring 11r 1444 av 30. j1111i 1950. I medhold av mellombels lov av 30. junr 194 7 om p ri s reg ul e rin g og a nn a regu ler in g av nær ingsverksemd fastsettes etter fullmakt fø lgende tillegg ti l P risd ir ektora. tets kunngjøring nr. 1398 av 3 r. mars 1950 om ny e prisbestemmelser for baker• og konditor va r er:
I.
I kunngjøringens § 3 gjøres fø lgende tillegg : « c ) For n ye varer, a lt s!l varer som ikke g!lr inn un der pkt. a) eller b), ska l innen 3 dager etter at produk. sjonen er satt i gang sendes søknad ti l kontroll. nemnda med kalkyle . Pri se n kan betraktes som god. kjent hvis kontro lln emnda ikke innen 14 dager h ar gitt bes kj ed om at prisen ska l settes n ed .»
D e nn e bestemme l se trer i kraft straks. Samtidig opp· h eves P risdirektoratets kunngjøring nr. 1438 av 31. mai 1950.
Forandringen sky ld es en forestilling fra B akermestre• n es L andsforeni n g som fa nt bestemme l sene i kunngjøring 1438 upraktiske.
Alle medlemmer av Bakermestre n es L andsforening få r Nor s k B a k ertide nd e gratis. Alle medlemmene av Ve s tlandske Bakerfor bund få r bl adet ved kollekti v t a bonnement gjennom si tt forbund All e a nnon sører i vårt blad får bladet gratis.
Alle som ska l bet a le kontingent ):i ar f å tt tilsendt innbetalingskort for kontingent. De som ikke har bet a lt få r med dette numm er sitt a bonnement avbrudt Sørg for å bet a le resterende kont inge nt omgående
I forbindel s e med Bakerme stre ne s L a nd sforenings fl yt n ing av kontor s om vi l finne ste d i september d. å. sø ke s en ung mannlig sekretær Alder hel st 25-30 år. Ky ndigh et i kontorarbeide, maskinskrivning og hel st ste no grafi n ø d v endig K jennskap til b akerfaget ønskelig Lø nn etter kvalifikasjoner. S ø knad med a nbefalinger og referan ser se nd es
Kontorsjef A de C. D awes, Kong e n sgt. 33 V , O s lo
(]30--llema J, kut - tundoåka 0-fJ ao.buJJur
30 -d e li g som D eres gam l e avbre kk e r
NORSK MASKIN - DEN BILLIGSTE
MASKIN
Regulerbar eksenterbevege l se en fordel ved løse og faste deiger.
LY DL ØS SOLID
På lager.
Av LEIF LARSEN
Atlantic City var den store stasjonen på Amerikareisen. I løpet av de 6 dagene jeg var der f ikk jeg et utmerket inntrykk av den amerikanske bakeriteknikkens høye standard, for selv om en håndverker kanskje ville reagere mot den omfattende mekaniseringen av yrket, er det allikevel beundringsverdig å studere på hvilken måte prob lemene var løst. Amerikanerne var også stort sett fornøyde med kvaliteten av det bakverk de fikk - det adskiller seg i mange måter fra det norske, og når en norskamerikansk baker nylig fant vårt bakverk mindre bra så får det tilskrives vanen og dette med den udisputerbare smak og behag . Amerikanerne legger stor vekt på forskningen, og øser ut penger til den i den sikre forvisning at pengene er vel anvendt. Jeg besøkte et forskningsinstitutt i Pennsylvania, som tilhørte et større industrikonsern, og som i
parentes bemerket ble l edet av en nordmann. Hans årsbudsjett var på 5 m ill ion er do ll ars - det er adskillig mer enn h va vi bev il ger ti l våre universitet og høyskoler. Men også når det g j elder bakeri industrien og de ti l sluttede industrier finnes det store fors k nings l aboratorier, både offentlige og private. Således har Departement of Agriculture flere store l aboratorier rundt i landet. På veien fra At lantic City hadde jeg anledning til å se et av disse labora-torier i P h il ade lphia. Det lå l itt utenfor byen, og hadde omkring 30 0 funksjonærer. Problemene ble tatt opp etterhvert som de meldte seg, og <la jeg besøkte laboratoriet var det utnytte l sen av potetene som særlig var gjenstand for u nde rsøke l se r. Potetdyrkningen i Amerika har ikke på l angt nær den betydning som hos oss. D et er maise n so m inntar førstep l assen når det gjelder de stive l ses h oldige p la n tene. P oteter brukes ellers i langt
~T
mindre utstrekning til maten e nn i Norge. Men det e r e nkelt e state r h vor potetdyrkningen driv es i u ts trakt g rad , f. eks. i Main e - den nordligste av state n e ved Atl ante rh avet. for disses skyld ofrer state n st or e s umm e r for å fin n e den gunstigst mulige ut n ytte lse av poteten , og E aste rn Laboratory i Philad e lphi a va r a lt så e t av de instituttene som tok seg .w potetdyrkerne og d e res int e resse.
J eg ska l ikk e ber komm e inn p å d e forskjelligarted e forsøk som h er ble drevet - det kan bare n evnes at no e n p l a n om innbl a ndin g av potetprodukter i brødmel se lvf ø l ge li g ikk e forelå i et l a nd med over sk udd av korn. I forbinde l se med laboratoriet va r det bygget en forsøks h a ll med e n grun nfl ate på et par tusen kvadratmeter, og h er b l e det satt opp forsøksfabrikk i den u tst rekning forsøkene g j orde dette n ødve ndi g. J eg besøkte ikh noen bak er ier i Phil ade lphi a - jeg m åtte vid e re til W as hington så fort som muli g
Washington D .C. er som be kj e nt U S.A .s ho vedstad.
D et er e n ny by, a nl agt i 1790-årene for å tjen e som sent rum for en stat, og byen bærer p reg av det. Den s se ntrum , g rupp e r t omkring kongressbygning e n Capitol , h vorfra storst ilt e avenyer s tj e rn e formi g stråler ut , er a nl agt med det for øye at by e n også skal være r eprese ntativ B ygn in ge n e, også d e m e re mod e rne , har hatt kla ssiske forbilled e r, og søy l e r er a nbrakt hvor de p å no e n måte kan anb ri nges. Mod e rn e arkitekter vil sannsyn li gvis reagere sterkt på denne søy l er ikdom , men personlig må j eg si de var tiltalende, og virket a ldri p å treng e nd e.
D et er selvfølge li g r eg j eringsbyg ning e ne som gir byen d ets monumentale preg, o g d e t var i e n av disse bygningene jeg kom ti l å tilbringe e n del av min tid i W as hin gton , i D epartep1ent of Agri c ulture. D ette departement hold er til i verdens tredje største bygning, og omkring 20.0 00 m e nn es k e r har s itt arbeide her. D e bar avde-
lin ge r som dekker a ll e felter inn e n l andbruksområdet, og j eg ha dd e min gang i Bur ea u of Entomology, for å få e nd e l opplysninger om insektskader på korn og mel, i Bur ea u of N utrition , for å h øre litt om ameri kanernes oppfatning av næringsverdien av kornprodukten e, og i D epa rt e m e nt of Agricultur e~ store forsøksanl egg i Beltsville i M a ryland , hvor det bl. a. finnes store bake- og mellaboratorier som det ofres million e r av dollars på. D e n amer ikan s k e hv ete dyrknin ge n utvikl es stadig, takket være d e nn e forskningen. Av o g til kan ogs å forskningen ta f e il, og det var o gså e n av g runn e ne til at jeg sø kte opp D epa rt ement of Agricultur e. End e l av den a merikan sk e hv ete vi fikk for et par å r siden viste nemlig en overraskende d å rlig kvalit et. D et skyldtes - fikk jeg vite - at e n amatørforsker i K a nsas hadde fremelsket e n ny h vetetype som sy nt es å h a meget g ode egenskaper, bl. a. ga d e n stort og sikkert utbytte. I 1946-47 ble det dyrket e norm e m e ngd e r av denn e hveten i K ansas. Imidl e rtid h adde m a n o verset t e n meg et viktig egenskap ved hv ete, før d y rkning e n bl e sa tt igang. D et var bakeev n e n. D en var n e mlig m ege t s l e tt i d e n nye typen, og avsetningen av hv ete n ble derfor dårlig. Resultatet var at dyrkningen av d e nne hv ete n i K ansas e r s unket fra 60 % og til under ro % i å r.
Av bakerier så j eg o gså endel i Washington, både e ldr e og ny e re. I d e stor e bakerier er utstyret temmelig sta nd ard is e rt , og noen vesentlige nyh ete r, - bortsett fra hv a j eg har omtalt i tidligere artik l er - så jeg ikke B a k e ri er bygges mere og mere i bredden i Am erika, og de nyest e bak er ien e l å derfor i utkanten av byene hvor tomt e prisen ikke var altfor avskrekkende. P å den annen side så j eg ogs å større moderniserte eldre bakerier i by e n s sentrum , m e n der som her ble det alltid vanskelig å tilpasse forrig e å rhundres bygninger til det mod e rne
bakeriut styr. Disse eldre bak e riene ga derfor ofte e t noe rotet inntrykk. Det finnes imidlertid adskillige småbakerier i Washington, de før nevnte Retail Bakeries, og mange av disse var nydelige anlegg med automatorer og tekniske hjelpemidler i den utstrekning det var plass og behov for dem Det er jo vesentlig mindre bakverk, D a nish Pastry (wienerbrød), payer og andre former for kaker som bakes i Retail Bakeries. Og spesialbrød, f. eks forskjellige former for rugbrød - av tydelig europeisk opprinnelse, men amerikanisert. Mange bakere i U.S.A. er av tysk herkomst, og brødtypene og bakverke t bær e r til en viss grad preg av det.
Som j eg har nevnt tidligere arbeides d et praktisk talt overalt i U.S.A bar e 5 dager i uken. Lørdagene er sål edes all bakning innstillet - på d e fleste steder.· Jeg måtte derfor under min reise ta dette i betraktning, reiseplanen var innpasset i en temmelig snever rammetre måneder i Amerika er ingen lang tid Men så viste det seg at i Washington arbeidet man i bak erien e om lørdagen e, og lot mand ag være fridagen. D et kom meg litt på tverke, men jeg fikk da med meg det meste av det jeg hadde planlagt å overkomm e.
Jeg k a n ikke forlate Washington uten å nevne de store museer her, med samlinger for enhvers smak. De offentlige muse er ligger inn under den såkalte Smithsonian Insti,tute. De har sitt navn etter en skotte, Smithson , som for ca. 140 år siden fant på å testamentere sin formu e til U.S.A., hvor han forøvrig aldri hadde vært. Av større inetresse for meg var de tekniske samlingene. Her møtes man , når man kommer inn i den forøvrig meget gammeldagse bygningen , Wrights første fly fra 1904 og Lindbergs Atlanterhavsfly - Spirit of St. Louis -. Ellers inneholder samlingene imponerende praktstykker fra de forskjellige epoker av den indu st rielle utviklingen Dessverre var det lite av spesielle baketekniske samlinger, men utviklingen av mølleindustrien kunne en følge ved en liten samling i den landbrukstekniske avdelingen. Forøvrig slet det tekniske museum - i likh e t med vårt norske - med fortvilede plassforhold. Ute i en brakke vistes ca. ,tyve fly fra forrige og siste verdenskrig, men 4 ganger så mange fly måtte lagres av m a ngel p å plass
Men jeg måtte videre P å veien til Chicago besøkte jeg Pittsburg og Cincinnati. Pittsburg er en industriby av de største i U S.A. og det er røken fra jernverkene som plei e r å særmerke denne byen. Jeg slapp røkenjernverkene var ikke i drift på grunn av kullstreiken. I Pittsburg ligger Mellons Industrial Institute, et forskningsinstitutt som skyldes gav e fra den amerikanske rikmannen Mellon , som også har skjenket store kunstsamlinger til sitt land. Mellons Industrial Institute ligger i utkanten av byen i en praktfull bygning omgitt av søylerekker. Her arbeider 300 vitenskapsmenn på mange for-
skjellige områder, og huset rommer også en forsøkshall med en rekke forsøksanlegg i drift. Instituttet har også forsøksbakeri, men da jeg var der hadde dette ingen oppgaver gående Derimot så jeg et mindre forsøksanlegg for gjærfremstilling. Særlig under krigen hadde dette instituttet hatt mange krigsviktige oppgaver.
Like i nærheten ligger Carnegie Institut of Technology som er en teknisk høyskole. I likhet med andre lignende høyskoler var studiene sterkt sp esialiserte, og det tekniske utstyret var meget imponerende. Her var bl. a . avdelinger for trykning og grafikk, med komplett utstyr. Her traff jeg forøvrig en ung norsk student som antagelig blir landets første trykkeriingeniør n å r han etter endt utdannelse forhåpentlig slår seg ned i Norge igjen.
Så gikk turen til Cincinnati hvor jeg fikk anledning til å se Proctor & Gambles store forsøkslaboratorier. Proctor & Gamble er et av de største fettprodusenter i U.S.A ., og de leverer adskillig fett til bakeriene. De har store forsøkslaboratorier. Fett ti l bakverk spiller en større rolle i U.S A. enn i vårt land. Pough-nuts - smultringer - er således et hovedprodukt blant bakerne, og det gjøres store anstrengelser for å få en olje til denn e produks jon som gir det best mulige resultat. Med den
sterke mekani se ring av bake rfa get st ill es d et o , å og 5 å store krav til fettkvaliteten. Det amerikanske :ttet til bakeriene er så ledes langt bl øte re e nn d et vi b !l :; ~e r, for at det ska l kunn e gå lett inn i d e ige n e. D et br,1ke s og så svært m ege t såkalt «high ratio s hor te nin g», dvs. fett som er tilsatt emulgatorer for å få en e mul s jon av fe tt dannet i deigene. De fleste store fettprodu sente r i U.S.A . h a r sine forsøksstasjoner. J eg vet ikk e om a ll e står li ke høy t som Proctor & Gambl es, men det var in teressant å se hva som ofres av arbe ide og penger for å skaffe bakerne det b est mulige råmater ia le. M eka ni ser in ge n av bakningen har alltid innflytelse på bakverkets kvalitetsom oftest dårlig innfl yte l se. Jo bedre d enn e innflyt els e kan kompenser es ved gode råmate rial e r, desto bedre. D essverre kan en ikke si at resultatene hittil har vært bare vellykk e de - det industrielt fremstilte fin e re bakverk kan ikke konkurrere med det h åndverksmessig tilvirkede, men amerika n e rn e kjenner disse problemene og ar beider iherdi g på å løse dem.
( I' o rt s .)
Fra et bakeri i Trøndelag har v i mott a tt fø lgende : Gjennom en annonse -i e n Trondheimsavis etter f er ieavløser , meldte det seg en dansk bakersvenn ved navn H arald Myhlendorff Da vi vet at danske bakere i alminneligh et e r flink e fagfol k , ansatte vi denne mann , som da han kom viste seg å være e n d å rli g arbeider, og slett i ng en fagmann. H an hadd e vært kokk , og som såda n hadd e han et visst kj ennsk ap til faget. Etter tre dagers arbeide forsvant han fra plassen, ut e n varsel e ll er oppsige l se. Vi fikk gjennom h ans bopel hør e at h a n søkte plasser over hele l andet, og mottok brev fra ba k e rm est re både fra O slo, K ristiansand, Volda og andre steder. H a n tok plasser på forskjellige st e der for å se seg om , samtidig som han skaffet seg peng e r til reis en.
Hvi s noen er opprådd for sommerhj elp , vi l vi advare mot dansk bakersvenn Harald Myhlendorff som f. t. oppholder seg i nærh eten av Berg e n f. Stj.
M ed sommervarmen stå r vi ig j e n ov erfo r muli g h e ten for ut vikling av trådtrekkende bakt erie r i brød. I en rekke bakerier har man stått ov erfor d et tilf ell e at de får igj en brød som er bl itt slim et og ille luk tende, e t dø g n eller to etterat d e t er bakt All e ba k ere bør vite h va dette , betyr. De færreste vet det d essverre ennå ikke, d e be-~ -
med dobb e lte brenn ere samt en b akerovnsdør og blokk se lg es billig.
BAKER H BOLIN
Klokker stua, Hurum . Tlf . Svelvik 486
h and le r tilfellet galt, og det blir verre og verre. Hv e rk en mølleren, gjærfabrikanten ell er konsumenten kan gjøres ansvarlig for dette. D et er først og fremst bakeren d et d r på.
Hvis brød som er l ite surt, og det g j e ld er det meste brød i Norge, oppbevare s varmt - og sæ rlig hvi s det blir stående på trallene ved ovnen e n s tund - v il endel bakt e riekim i brødet begynne å utvikl e seg. D et går ikke fort , først etter 12 - 14 timer merker e n res ult atet av denne utviklingen. I midt e n av brød et dann er d et seg en lit en mørk flekk med et seigt slim so m gir glinsende slimtråder hvis man rører på fl e kken D erfor kalle s denne brødsykdomm en «trådtrekkende brød».
Hvis slikt sykt b rød tas inn i bakeriet, sprer smitten seg. D e t samme er tilfellet om d et syke brødet legg es i kasser eller på hyll e r hvor det siden ska l lagres ferskt brød. Botemidlene mot tr å dtrekkende brød er :
I. Sørg for god avkjø lin g av brødet. La d e t ikke stå l enge r enn hø ys t nødvendig i bak e ri et.
2. Ta ikke sykt brød inn i bak eriet. Om muli gbrenn det.
3 Vask bord , kasser og h yll e r m ed e n oppløsning av mo gr iseddik ell er 200 gr brøds y re i ½ bøtte vann.
4. Hold b rødet surt noen d ager - ved sti ll sur, h ev, eller ved ti l setn in g av syre - 5 g r brødsyr e på literen ti l alt bakverk vil ialminneligh e t kl a re seg. Brødsyre l ages ved å blande r del sa lt syre med 2 ½ del vann. Fargehandleren har i alminne li g h et sa lt syre. La h am også blande den D en m å oppbevares på g la ssflasker.
Ba kermestrenes Land sforening
Sekr e tariat: Hieronymus Heyerdahl sgt. 1, IV , O slo
Telefon 41 05 23
S entralkontoret : Kongensgt 33 IV , O slo
Telefon 41 30 18