Redaktør og forretningsfører : Ing. Leif Larsen
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 33 08 80. Postadresse : Postboks 2614 , Oslo St. H . Postgirokonto 12529.
Utgitt av Bakermestrenes L a ndsfor en ing 46. ARG.
INNHOLD:
Orientering om de n ye o m se tnin gsreg ler. - «Ka vr in gfabrikkene - Glass i bakerbutikkene. - Bakerier i vestre E urop a. - Vestlandsk Bakerforbund. - No rsk baker i Am e rika.
På grunn av forandring av oms e tningsavgiften fra ro 0 / o til 6.2 5 0/o in nkalte Prisdirektoratet Bakermestrenes forhandlere til møte så sent som 28. juni, altså 2 dager før de nye omsetningsregler skulle tre i kraft ( r. juli). Med så knapt varsel var det umulig for Bakermestren es Landsforenings arbeidsutvalg å samles, hvorfor der fra vår side kun møtte formannen, bake rmester Arnt Hansen, kontorsjef Dawes og Land sfo reningens sekretær, advokat Børresen.
Prisdirektoratet s direktør Gjeldsvik forela forslag til kunngjøring etter hvilken man skulle beholde de gjeldende utsalgspri se r mens der skulle foretas en prisforhøyelse på hvetemel med kr . 13.50 pr. roo kg. og på sammalt hvete med kr. 3 pr. 100 kg. mens brødmel og sammalt rugmel skulle bli uforandret . Herved skulle lønnsomheten på
brød bli ca. 2 øre bedre mens loff og annet finere bakverk måtte holde sterkere for .
En slik ordning gir selvfølgelig en relativ sterk forbedring for wienerbakverk og konditorvarer so m jo har et meget begrenset melforibruk, og det blev da i første rekke nødvendig å bringe på det rene hvilken virkning denne ordning ville ha på de forskjellige bedrifter. Det viste seg ved beregninger straks at jo mer utpreget konditor og wienerbakeri man drev, jo bedre kom man ut med en slik ordning, men jo sterkere bakeribetonet bedriften var des vanskeligere å oppnå balanse med denne ordning. Særlig måtte forholdet bli vanskelig på de steder hvor loffprisen lå under den tillatte maksimalpris.
Det kan forresten ha sin interesse å se litt på loff prisens gang siden kr ige n. Vi hadde under kri-
Stortingsgaten
gen en loffpris (maksimalpris) på 73 øre som Prisdirektoratet allerede sommeren r 94 5 satte ned til 60 øre og i 1946 ytterligere ned til 50 øre. Nå kommer a'ltså en lettelse i omsetningsavgiften tilsva rende 2 øre hvilket gir en reell pris av p øre, men til gjengjeld en merutgift til hvetemel pr. loff på 6 øre, således at den nåværende pris t i lsvarer 46 øre pr. loff. Dette tilsvarer altså et totalnedslag fra krigen og frem til i dag på 27 øre eller 37 °/ o. Det er innlysende at hakning av loff ikke lenger kan være regningssvarende
Kunngjøringens § 5 bestemmer at den enkelte baker eller konditor ikke må ha større fortjeneste på den samlede produksjon enn det kan ansees for rimelig. Våre forhandlere har tidligere pekt på den skjevhet som oppstår ved prisbegunstigel,en av wiener og kond i torvarer på bekostning av bakervarer og den nye kunngjøring skaper ennå større skjevhet. Forhandlerne gjorde oppmerksom på dette, og den utglidning som kunne bli følgen herav.
Tiden var imidlertid altfor knapp ved disse forhandlinger og våre forskjellige forslag hadde vanskelig for å bl i behandlet. Derimot lovet Direktoratet en fornyet behandling av hele p,isgrunnlaget i september, hvorfor kunngjøringen blir å betrakte som n1idlertidig.
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler
Det forslag som våre forhandlere sterkest gikk inn for under denne midlertidige ordning var at de priser som er fastsatt som maksimalpriser i kunngøringens § 2 også blir gjort gjeldende som minimumspriser. Derved skul 'le de distrikter som har under den gjeldende brød og loff pris kunne heve disse priser og på denne måte få oppveiet noe av det prisnedslag som kunngjøring e n i realiteten inneholdt. Dette forslag ble da opptatt til overveielse straks. Re sultatet var imi<ll~rtid like underlig som magen. Det lød nemlig p å at loffen gros
TELEFONER 41 63 56 - 42 74 20
pri se n fikk e n minimumspris på 48 øre mens der intet b'le foretatt med brødprisen.
Våre forhandlere har imidlertid gjentatt si tt forslag med anmodning om at ordningen kan gjennomføres inntil septemberforhandlingene, og videre er man enige om å innkalle halvårsregnskaper fra en rekke bakerier slik at man kan se virkningen av de nye midlertidige prisibestemmelser snarest.
Det er å håpe at de so m får seg tilsendt spørsmål om halvårsregnskaper imøtekommer anmodningen absolutt s narest, da det· i de kommende v anskelige og nødvendige forhandlinger vil være umulig å komme fre mtil et gunstig re s ultat uten et godt tallmessig materiale.
Bortsett fra de forandringer som her er nevnt er kunngjøring e n ellers uforandret fra kunngjøringen av 6. november 1946. Den nye kunngjøringen er inntatt i Pristid e nde nr 12 side 414-18, so m det henvises til.
«Kavringfabrikkene».
En ny type bedrifter har i de senere å r utfoldet bakernes bekostning. Det er de såkalte kavringfabrikker. De bruker oppslagsmaskiner som i mange å r har vært benyttet i alle større bakerier og er derved blitt fabrikk. Da kavringer tilhører de kompensasjonsvarer so m betinger relativt gode pri ,e r, sier det seg selv at en slik fabrikk er en ganske lønnende forretning. Og fabrikkene sender si ne produkter over vide distrikter, og underselg er p å mange steder bakerne. En fabrikk i Østfold for eksempel sel ger ikke sine varer bare i Østfold men også i Vestfold; mange mil unna «fab rikken », til stor s jene for bakerne på stedet Man har undret seg over hvor disse fabrikker, som delvis m å betegnes so m ny s tartede bedrifter , får sukker og fea
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
fra, og da det nå for en rekke bakermesterforeninger, fra Ålesund i norcj og til Halden i sør er kommet protester mot kavringfabrikkenes utidige konkurranse, har Forsyningsdepartementet nå tatt di sse «fabrikker » opp til behandling.
Der viser seg at de fleste av «kavringfabrikkene» har ·kvote som kjeksfabrikk er. Kjeksfabrikkenes kvote beregnes etter omsetningen på grunnlag av produksjonsoppgaver. For disse bedrifter er det derfor ingen begrensning av sukker- og fettildelingene til et bestemt kvantum pr m å n e d, slik som forholdet er for bakerienes vedko mmende. Det har dessuten vært overlatt de stedlige forsyningsnemnder å bestemme hvilke bedrifter som kan få kjekskvoter, og det er dette som har først til de uheldige forhold som nå eksisterer. - Det viser seg f. eks. at i en bygd i Akershus får 2 «kavringfabrikker» for øyebli'kket 800 kg. sukker pr. måned, og det sier seg selv at bakerne under de oms tendigheter står maktesløse i konkurransen.
Kavring er ikke kjek s. D e t m å nå først og fremst slås fast, selv om man bruker aldri så mange oppslagsmaskiner. Kavring er - i motsetning t i l kjeks - er produkt som heves med gjær, mens kjeksfabrikkene overhodet ikke bruker gjær. Kavring er dessuten et utpre ge t bakeriprodukt.Man avlegger jo prøven for svennebrev i bakerfaget med å bake kavringer. Det sier seg derfor se lv at en bedrift som haker kavringer er et bakeri,
og som sådant skal det ha kvote etter sin produksjon i månedene september-november r 94 5, på sa mme måte som alle andre bakerier.
Saken har også en annen side. Kavring kan bare bake s av bakerier som arbeider p å borgerskap i bakerfaget. Det viser seg imidlertid at dette ikke er tilfelle med flere av de største kavringfabrikker. Disses virksomhet synes derfor å være i strid med Hånd verksloven.
Brød er bakerienes viktigste produkter - og alle mennesker trenger brød. Men brødet - som teller ganske sterkt på indeksen - må selges til pris er so m bevislig er tap sb ringend e. For å kompen sere dette tap har Prisdirektoratet tillatt bakerne å ta høyere priser på andre varer som ikke teller på indeksen, og hertil hører kavringer. Det sier seg selv at en bedrift so m ut e lukkende «s pesia li sere r seg» på disse fortjenestegivende produkter, får en god fortjeneste på de andre bakeres bekostning. Deres produkter fremstilles heller ikke på noen sæ rlig måte som er ukjent for andre bakerier. Når de dertil har anledning til å bruke mere sukker og fett i sine produkter enn bakere flest , er det klart at de bakerne som baker brød føler si n eksistens truet.
Som nevnt arbeider Forsyningsdepartementet for tiden med denne saken. Vi får h å pe at den blir løst på en måte som i all fall virker rettferdig for de alminnelige bakerne. Lysaker
hl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
I tilknytning til cand. Gavleviks artikkel i vårt forrige nummer, bringer vi i dag et par interiører av norske bakerbutikker, utført av Didr. Andersen & Søn. Vi kan med glede konstatere at våre norske interiørarkitekter følger godt med tiden - de nye butikkinteriører som etterhånden dukker opp rundt i landet står både hygienisk og butikkteknisk på et meget høyt nivå.
Som det fremgår av klisjeene er glass et særlig iøynefallende materiale i nye norske butikker. Etter amerikanske tidsskrifter å dømme synes glasset, som materiale i butikker, å ha fått en ennå større
betydning enn det hittil har fått her hos oss. Bl. a. brukes det mer og mer som veggmateriale. Det er her tale om ugjennomsiktlige glassarter som fåes : mange forskjellige farger. Fordelen ved disse glassvegger er at de er lette å holde rene, og vedlikeholdsomkostningene er også meget små. En ting som maling f.eks. faller helt bort. Det sier seg selv at hyller og disker også skal være av glass.
En moderne butikk skal også ha den rette temperatur. Vinduene skal ikke ises til, og det er nettopp en ting som kan volde vanskeligheter i vårt klima. I moderne amerikanske bakerbutikker an-
I I I
Etablert 1906 i I'
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Rådhusgt. 4 - Oslo - Telef. 42 01 28 - 41 42 82 i
Krydderimølle - Kjemisk laboratorium - Syltetøikokeri.
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
vende s nå såkaldte thermopanes. det er dobbelt glass med luftisolasjon. Luften rnellarn platene er absolutt tørr , og luftmellomrommet omhyggelig forseglet. Foruten til vinduer anvendes dette glass også i stor utstrekning til konservatorer for is, hvorved rim- og duggdannelse fullstendig elimineres, og isen presenterer seg 'under glasset på samme måte som kakene i sine de'!ikate glassmontre . Amerikanerne an vender også i stor utstreknin g speil i butikkene. Speil gjør at butikkene virker større, og de skaper også bedre oversikt for ekspeditrisene, hvis speilene anhringes hensiktsmessig. En særlig form for speil, som virker som speil på den ene side men er gjennomsiktige fra den annen side, har også fått anvendelse i butikker. Ikke minst kan slike speil ha betydning når kontoret ligger mot butikkene. Speilet kan da, riktig anbrakt, gi butikkens eier anledning til å kontrollere salget og ho'lde øye med kundene, uten selv å bl i sett. Selvfølgelig kan denne form for speil også anvendes på andre måter i bakerbutikkene, for eksempel som vindu utenfra og speil innenfra Dette vil kunne skape virkninger som kan ha den største betydning for publikums interesse, og dermed også for salget.
Disse typer av glass er såvidt vi vet ennå ikk e kommet til anvendelse i norske bakerbutikker. At de kommer er det neppe noen grunn til å tvile p å Inter e ssen for modernisering av bakerbutikk e r er ellers stor også i Amerika. I dagene 7.-1 2. juli var det således i New York en utstilling a v butikker og butikkutstyr i New York - Stor e Modernization Show - · som også omfattet modernisering av bakerbutikker,
krever spesiell behandling og som regel også et særlig utvalg av råstoffer.
VIENNA margarin tillredsstiller alle de krav De stiller til en spesialmargarin for wienerbaking og småkaker.
Den er myk og smidig med stor innrullings- og bakeevne. Best ved middels romtemperatur: 20-25 ° (Ved særlig høy temperatur: KONDITORI margarin).
VIENNA margarin er et MC-produkt fra
Etablert 1897
Telefoner: 683044-680583
Telq;ramadr: «Stormlabnr•
Øvre Slottsgate I,, Oslo
T e le fon scntralb. 41 56 82
SPESIALIT ET :
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
Av Olle Erikson.
HOLLAND.
Holland er det land i Vest-Europa som tro, s store krigsskader er kommet på fote hurtigst av a lle krigsherjede land . Hollenderne er arbeidssomme og har ambisjoner. De har i alle år strevet for å bes kytte sitt lave land mot det stormende havet. D e tt e strev er nedarvet gjennem gener:1sjo ner, og i dag strever man energisk for å erobre mer land fra ha vet ved dambygging og tørrle gging av Zuidersjøen. Han har også vært tvunget til å tørrlegge distrikter som tyskerne har sa tt under vann. Mitt i alt gjenoppbyggingsarbeidet har man interesse for igjen å benytte de avsluttede inte rnasjonal e forbindelsene innen forskjellige omr å der. Således hadde Sveriges Bageridkareforening den glede i høst å f å motta besøk av formannen for de hollandske bakeres riksorganis as jon, h e rr C. j. Ulrich-Starenburg, Rotterdam , og
Disponent Olle Erikson i Stockholm foretok i vår en reise til Holl and. Belgien og Fr a nkrike for å studere bakerier i disse la nd. Vi har få tt anledning til å gjengi den dyktige svenske fagmanns beretning fra denn e tur.
orga 111 sas1o nene s administrerende direktør, Dr. econ. C. H. J. M. Verhaegen. Etter innbydelse fra diss e, hvor de uttrykte ønsket om å op pr ettholde forbindelsene med Sverige, fikk jeg an'ledning til å komme til dem, og dermed mulighet for å gjøre sve nske kolleger delaktig i mine inntrykk. Det hollandske bakeryrket er særdeles velorga nisert og kan glede seg ved en 100 °/ oig tilslutning. Dets riksorganisasjon heter Nederlandske Bakeri Shichtung. Shichtung er det hollandske ord for ideell forening Til denne må alle bakere stå til sluttet, so m borgere i en stat. Dette organ er dannet av seks mindre foreninger for å ta vare p å problemer av økonomisk og sosial natur, og for å tjene som forhandlerorgan med staten angående priser, mel tild elinger og andre rå varer, n å som distributør av kull , elektrisk kraft m v.
både rug og lr1 veledeiger.
Maskinen arbeider på to forskjellige 111åtcr:
Rugdeigene blandes, luftes og behandles skånrnnil
H vetedeigenc -»- - » - presses, strekkes og bearbeides kraftig
Største deigutbytte. Hurtigste arbeide Høyeste kval itet. Stør s te rentabilitet.
Den viktigste oppfinnelse på deig-eltingens område i dette årh u ndre.
Patentert i en rekke europeiske og amerikanske land.
Dessuten er patentert en ny konstruksjon som låser gryten urokkelig fast til maskinen. Gnaging og slitasje un n gås, og vedlike h oldet minskes .
Lavt strømfo r bruk (effektforbruk), men meget kraftig motor som er innebygget i mask i nsøylen.
I n nebygget kileremsdrift
Overordentlig s tille gang. Rustfri eltearm og kar.
E6
Deigmengde : ' ca. 600 kg.
R ominnhold : 725 liter
Effektforbruk: 5 kW
Motor : JO HK
Leveringstid . 1 mnd.
E5 E3
3 5o kg. 200 kg
440 liter 245 liter
3 kW 2,2 kW
6 H K 4,5 HK fra lager fra lager
KJELENE er av høyverdig rustfritt stål, fremstillet ved hydraulisk pressing som gir uovertruffet nøyaktighet. Selv i de største kjeler kan ganske små kvanta bea!'beides helt tilfredss,i!lende
ELTEARMEN er spiralformet, av rustfritt stål. Den knar deigen ned mot kjelebunnen og arbeider usedvanlig godt.
RØREGRINDEN er a v sterkt, rustfritt lettmetall med ak sel a, rustfritt stål. Grinden løfter massen opp og svinger den fra siden og inn i kjelen.
RISET er av seigherdet rustfritt stål.
OBS. MOTOR. Maskinene har et lavt strømforbruk (effektfonbruk), men de er dimensjonert for - og utstyrt medomlag dobbelt så kraftige motorer som vanlig. Dette er maskiner som tåler hårdt arbeide !
DREVKASSEN er synkronisert. Alle hasti~heter kan sjaltes inn under fart uten bruk av clutch.
DREV, TANNHJUL, OLJEBAD. Drev og tannhjul er spiralskårne. Det gir stille gang Hele gearkassen går i oljebad
VERKTØYHOLDEREN. Se vår bajonett-lås. Den er sikker o; lettvint.
BIMASKINER. Alle våre piskema s,kiner har akseltapp for bimaskiner.
PLANETBEVEGELSEN. Samtidig som verktøyet vandrer rundt i kjelen, roterer det også om sin egen akse Dette gir en grundig gjennomarbeiding av innholdet. Verktøyet har ca. 60 forskjellige innslag i kjelen lik at intet blir sittende igjen på kjelekanten.
NORMALUTSTYR: 2 kjeler (rustfri) r eltearm I r':'regrind » r ns
A•kseltapp for bimaskiner. Motor for 220 volt - 50 perioder - 3 faser Bryter.
PRISENE. Vår fabrika sjon av pi skemaskiner har stadi<> vokset. Vi eksporterer til en rekke land, det hjelper tit' å holde la ve pnser. Un~ersøk 0 våre ½onstruksjoner og vår kvalitet, da vil De forsta at vare priser er meget rimelige. P20.
Se denne lille strømlinjeformede og usedvanli<> krafti<>e 20 liters mask in i arbeide" Den treffer midt i blinken. 'kundene sier det er den beste piskemaskin som noensinne har vært prøvet i Norge.
3 hastigheter.
0,75 HK motor.
Leveringstid: ca. 4 mndr.
En 40 liters maskin med 4 hastigheter.
Ny modell 1947 blir ferdig om ca 3 mndr.
1,7 HK motor.
En kraftig 80 liters maskin for større konditorier og industnen.
Automatisk låsing av kjelen.
Kjeletrallen gjør det unødvendig å løfte kjelen når den skal settes i111~ i maskinen eller tas ut igjen. Ved hjelp av kjeletrallen hmdrer man at fulle kjeler blir slept henover gulvet hvorved kjelebunnen slites ut. I kjeletrallen kan kjelen stå i alle vinkler.
4 hastigheter.
2,5 HK motor.
Leveringstid: 3-4 mndr.
Patentert
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros - T~kn. kem. Fabrik
Syltctoyfabrikk Krydderi mølle
Bakeri in ven tar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
Man fester seg ved at det i et lite land som Holland er seks forskjellige foreninger, og medlemsskapet beror på bakerienes størrelse og innehaverens religion. Således finnes:
2 foreninger for store bakerier, derav en for protestanter og en for neutrale.
3 foreninger for små bakerier, derav en for katolikker, en for protestanter og en for neutrale, og
r forening for kooperative bakerier.
Hver av disse foreninger har et medlem styret i «Shichningen ».
I denne hovedorganisasjonen har man en avdeling for økonomiske spørsmål under ledelse av dr. econ. Verhaegen, en avdeling for juridiske spørsmål under ledelse av herr Corporaal og en teknisk seksjon med ingeniør Schuilenburg som sjef. Jeg hadde den glede å få treffe dem alle under mitt besøk i Haag , og ble mottatt av dem på den mest elskverdige og gjestfrie måte.
Utdannelsen av bakere har man planlagt på en særlig omsorgsfull måte. Læretiden er 4 år. Under de første 2 år må eleven hver 3. måned gjennemgå visse eksamensprøver hos en annen mester enn den
han er ansatt hos, og i de neste 2 år holdes prøver hver 6. måned Hele denne tiden må han delta i teoretiske kurser - 3 timer hver uke Denne de l av utdannelsen kan ordnes på en betydelig lettere måte i et så lite og tettbefolket land som Holland , enn i Sverige (og Norge). Man holder disse kursene på 204 forskjellige steder i landet, og har til disposisjon for dette 64 lærere. Ingen lærling h ar lengere vei til skolen enn 20 km.
Det er klart at man her , so m p å alle andr-:: s teder i verden, lider av mangel p å varer. Man har lite sukker og fett, og melet er meget mørkt. Den melblanding som brukes består av 60 0/o amerikan sk og 40 0/o holland sk hvete , utmalt til 8 5 0/o. il dette tilsettes 20 °/ o maismel. Prisen er H. Fl. 18.14 pr. 100 kg. = n. kr. 36.25. Denne lave pri s sky !de s statssubsidier.
Brødet er overveiende formbrød og bakes i vekter p å 400, 800 og r 200 g. 800 g s vekten er den vanlige og pri se n er gjenncmsnittlig 22 cent med en del mindre variasjoner for en del steders vedkommende. I mindre utstrekn ing forekommer et iite kuvertbrød med 50 g.s vekt. Et bakeris størrelse regnes alltid etter antall se kker mel pr. uk e
og antall bakte brød a 800 g Da inkludere s ogs å kuvertbrødet hvorved I 6 stykker regnes likt med 800 gram brød.
Arbeidet i bakerien e be gynn e r kl. 3 om morgenen med dei g lagning, og for andre arbeider klokken 5. Arb e idstiden er 4 8 timer i uken Kjørere har 5 1 timers arlbeidsuke. All e bakeriarb e idere har når de er fylt 24 år 42 floriner i uken i by e ne (motsvarende kr. 78.25 i norsk e penger). Kjørere har H. Fl. 40 pr. uke S istnevnt e lønn kan variere med provisjon.
V cd lov e r t idspunktet for brøddistribusjonen s beg y nnelse satt til kl. 10 fm Intet ferskt brød må sendes ut fra bakeriet før den tid. I bakeributikker som å pner tidligere kan man til kl. 1 o bare selge går sdagens brød.
Holland har sin sære g n e måte å selge brød p å .
Gjennomsnittli g 8 5 °/ o a v alt brød selges ved sykkelbud eller per soner me d dragkjerre direkte til husholdningene For o ss sven sker forekomm e r dette utrolig, men på landsbygden selges 1 oo 0/o a v brødet på denne måten. Bakerne anser dette system å være me r fordelaktig enn det vi selger etter da omkostningene blir meget laver e De har ingen utgifter i form av sal gs rabatter og får ta r cent mer for brød ved dør salget. En annen omsten-
dighet som også virker forbilligende er det sene tidspunkt for distribusjonens begynnelse, og den store standardisering av brødtypene. Ved at det meste av brødet, ja så godt som ali, er ferdig klokken I o fm ., sendes de fleste bakerne ut som selgere på sykler eller med dragkjerrer. Bare de eldre, og det for etterarbeidene a bsolutt nødvendige mannskap, holdes tilbake i bakeriene. Det er ganske rart å være på gaten i en by ved 1 o-tiden om morgenen, for hele byen oversvømmes av di sse skapsyklene eller skapkjerrene fra alle bakere Det er ikke noe uvanlig syn å finne 20 -30 av disse brødselgere samtidig i samme gate. Konkurransen er hård, og meget beror på selgeren. Men man konkurrerer ikke illoyalt, og bakeriene synes å være gode forretninger fra finansielt synspunkt. Et bevis på samholdet er at det er forbudt å verve en god selger fra en annen baker. Skal en slik flytning finne sted må den godkjennes av riksorganisasjonen . Man skulle tro at et slikt distribusjonssystem bare passer for små bakerier. I Holland finnes imidlertid mange store bakerier med den best tenkbare maskinelle utrust( ning, og o~er av de mest moderne typer, og disse bakerier har flere hundre slike selgere. Jeg kan ikke begrip e at det i disse tider går an å skaffe
folk til slikt arbeide, men det synes allikevel å gå bra.
Jeg har ikke omtalt den hos oss mest kjente hollandske brødtypen - den hollandske kavringen. Den fremstilles hovedsakelig i større spesialfabrikker på løpende bånd etter meget rasjonelle metoder, og ba,re unntagelsesvis hos alminnelige bakere. Disse spesialfabrikker har sitt eget salgssystem. Man kan sammenligne denne brødtypen med det svenske knekkebrødet såvel fra et fabrikasjons som fra et salgssynspunkt.
BELGIEN. ·
I Belgien drives bakeriene etter omtrent samme metoder som i Holland. Her fin nes mest små bakerier, men den rette yrkessto'ltheten finnes hos innehaverne, som med glede viser frem sine moderne hjelpemaskiner, som eltemaskiner, halvautomatiske oppslagsmaskiner, kjøleanlegg m. m. Her fantes flere variasjoner av brød. Rugbrød finnes her, som over alt i Vest-Europa, så godt som ikke. Belgien er kommet på fote etter krigen mer enn noe annet land, men er også mindre skadet på grunn av sin tidlige kapitulasjon. Visselig er nesten alt rasjonert her, men den har liksom ikke slått riktig igjennom, hvi'lket bevises ved at man kan få alt mulig uten kort. En belgier sa at melet var det eneste man ikke våget å omsette , uten kort, for det kontrollenes av engelskrrlenn og amerikanere. Det mest forekommende brød er også her formbrød, bakt av et hvetemel av 90 0/o utmaling, som gir en brun, litt grønnlig, brunmel. Brødrasjonen er 3oo gram pr. dag.
En sak som unektelig frapperte meg ved besøk i bakeriene her, og senere også i Frankrike, var den forskjellige oppfatningen av hygienen. Man
anbefaler sm prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
kan ikke si noe på at malingen av vegger og tak var mangelfoll, for hver og en forstår at det i et av krigen hjemsøkt land råder mangel på materialer, så man i flere år ikke hadde kunnet holde lokalene i den rette stand. D erimot slo det meg at man overalt holder en mengde katter som smyger omkring på de mest ulempelige steder, og at praktisk talt alle røkte sigaretter under arbeidet, både når de stod ved arbeidsbordet med oppslag, eller ved deiggryten i ferd med å gjøre vekk deig.
Tilslutt besøkte jeg Paris hvor jeg hadde den glede å gjeste en bakerkollega som i fjor hadde vært på besøk i Stockholm og hvis unge slektning praktiserte noen måneder i bakerier her. Forholdene i Frankrike er ikke gode. Her råder en meget stor vareknapphet innen alle områder, og bakeriene er ikke unntatt, men er kanskje mer presset enn noen annen bransje. Her har man vært vant til å arbeide natt og dag, søndag som hverdag, men for første gang i historien holdt man stengt r. mai, og søndag 4. mai og alle andre søndager. Det skyldes på vareknappheten og nødvendigheten av å minske brødkonsumet. Brødrasjonering eksisterte selvfølgelig, og rasjonen var for nærværende 200 gram pr. dag.
I motsetning til i Holland selges her brødet bare i bakerbutikker, og noe slikt som videreforhandlere forekommer ikke. Den eneste brøddistribusjon som finnes er til kafeer, restauranter og hoteller. Disse får ingen rabatt, men må være takknemlig for i det hele å få brødet levert i forretningen.
Den franske bakeren får ikke vise sin verdensberømte ferdighet i å lage Briocher, Croisanter m.
Nu er den kommet!
Nu har vi /ått den som man vil ha den!
Lett å piske opp. Stiger 4-5 ganger. Fren1stillet under pinlig sanitær kontroll. Samme holdbarhet som pasteurisert melk.
P r i s kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk Oslo
6 liter Palsin motsvarer 1 kg. fett pa anv1snmgene.
Foreløbig leveres Pa Is in bare i Oslo og næ, meste distrikter.
Etterhvert vil den bli å få hos a 11 P. våre kommisjonærer. "·--"-
Pilestredet 7 5 c, Oslo - Tlf. 69 30 76
Magasinerende og direktefyrte i alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk: (
· Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 II 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo f 1ex.
m., men må anvende hele sin dyktighet på å lage en noenlunde spislbar Pain riche . Dette er det eneste brødet som lages i dag. Hans annet bakverk er en kavring, eller snarere en ristet skive av et formbrød. Melet som anvendes er utmalt til , oo 0/o inneholder 30 0/o av en blanding a v mais, bygg og soja. Til de ristede skivene brukes litt bedre mel. Melprisen er P. fr. 963 pr. roo kg. som i norske penger blir ca. 40 kr. En Pain riche på 700 g. koster P. fr. ro.50 og en 300 g. P. fr. 6. Kavringene betinger en pris motsvarende ca. kr. 2 5o pr. kg. i norske penger. For å gjøre prisbilledet mest mulig fullstendig kan jeg omtale at en bakeriarbeider har en timelønn for en 40 timers uke på 4 5 fr. med et tillegg på 2 5 0/o ved 40-4 8 timers uke og deretter 50 0/o forhøyelse. En 48 timers uke innbringe raltså bakeriarbeideren P fr. 2250, som tilsvarer ca. 93 kr. i norske penger. Som det fremgår av min skildring er bakeriforholdene i de deler av Europa som jeg har bebesøkt ikke gode, men man hører ikke mange som
klager. Man tar alt m e d tålmod og venter på de gode tider som naturligvi s kommer. En sak er dog sikker, at vi i vårt kjære Sverige har det særlig bra, skjønt nesten alle klager.
Arsmøtet var denn e ga ng besøkt av omkring 3 5 medlemmer.
Formannen, herr Chr. Hilland, åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Han uttalte at forbundet hadde vokset seg s terk siden r 9 33, og vi måtte fortsatt holde sammen skulle vi skape levelige vilkår for standen . Lønninger og utgifter til sosial e goder økte, men vi fikk dessverre ingen kompensas1on 1 prisene.
År sbe retningen ble enstemmig vedtatt.
Tariffen tilsa hvor meget lønnen skulle være, men lot mestrene og svennene stå fri for å avtale pris for hus og kost. Man fant det ønskelig å få fastsatt en norm eller en rettesnor for medlem-
L' 0 R S A & C L A U S E N NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Vi anbefaler alle sorter Fruktkoncentrater - Essenser-Aromaer
Te I e foner: 4216 02 - 42 62 82 - 41 40 73
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for ØukPY-iPJt. Of]
er
mene. Etter en del diskusjon av de tilstedev ærende, hvor forslagene lå mellom kr. 4 5 og kr. 2 5 pr. uke, fastsatte møtet å kunne anbefale som veiledende godtgjørelse kr. 40 for svenner og kr. 30 for læregutter pr uke.
Etter henstilling fra møtet ble det pålagt styret om mulig å sørge for å få mest mulige ensartede priser i distriktene og få prislistene godkjent av pri skontoret for Vestlandet.
Bakke påpekte i denne forbindelse nødvendigheten av at bokholderiet var i orden. Det var regnskapet som skulle danne grunnlaget for fastsettelsen av prisene.
Fra forskjellige kanter fremkom det at bakerne manglet det kalkylemessige grunnlag for prisfastsettelsen og at det var grunnen til at man stod tilbake Myndighetene la ikke Bergensprisene til grunn for oss uten videre.
Det ble besluttet at sekretariatet i forbindelse med fagfolk skulle søke utarbeidet et enkelt og praktisk system for bakerne. Deretter kunne man avholde et kursus i Bergen.
Thorsen, Vik, fant det uheldig at man fikk anvisn ing til oppførelse av nye bakerier på steder hvor behovet allerede var dekket. Likeledes at det ble gitt tillatelse til åpning av bakeriutsalg der hvor det allerede i forveien var tilstrekkelig utsalg. Man vedtok å rette en henvendelse herom til myndighetene og nedsette to nevnder til å ta seg av denne sak. For Sogn og Fjordane: Thorsen, Lie og Ottesen. For Hordaland: Vikør, Bakke og , sekretæren.
Karl 1 2. gt. 16, Oslo Tlf. 413050
Det ble fremsatt et ønske om at mestrene ikke sendte brød til distrikter hvor det i forveien var bakere. Men da spørsmålet var en vanskelig sak å løse, enedes man foreløbig om at saker av denne art skulle løses individuelt.
Hill and frabad seg på det bestemteste gjen valg, og i hans sted blev Mons Thorsen valgt som formann.
Som nye representanter valgtes:
Nordfjord: Sumstad, styremedlem, Alf Andersen, varamann, Hilde, distriktsrepresentant.
Sogn: Thorsen, styremedlem, Lie, varamann, Ottesen, distriktsrepresentant.
Midhordland: Langhelle, styremedlem, Særvold, varamann, Teigen, distriktsrepresentant.
Hardanger: Chr. Hilland, styremedlem, Vikør, varamann, Kjærland, distriktsrepresentant.
Sumstad takket Hilland for hans store innsats for forbundet og foreslo ham utnevnt som æresmedlem. Dette ble enstemmig vedtatt. Thor-sen sluttet seg til takken for det pionerarbeide som her var gjort fra Hillands side.
Tilslutt ønsket man den nye formann hell med det fremtidige arbeide.
Om kvelden var det fest av deltagerne. Denne var meget vellykket. Det ble avholdt en rekke taler og ble fortalt historier av en for anledningen innbudt «skrønemaker». Medlemmene hygget seg og fikk anledning til å knytte forbindelser med hinannen. ·
I anledning Vestlandets Bakerforbunds etterlys-
AKTIESELSKABET
ning etter et bokholderi og kalkulas jonssystem for bakere, henviser vi til det sys t em som er utarbeidet av herrene Dawes og Smith-Sivertsen på foranledning av Bakermestrenes Landsforening. Dett e er godkjent av Prisdir ektorate t , og det er e t mege t enkelt og oversiktlig sys tem beregnet på både st ørre og mindre bakerier. Systemets bøker kan fåes hos A / S Alf Bom ann, D ronningensgt. 30, Oslo. Det vil vi rke meget uheldig om Vestlandsk Bakerforb und n å kommer med et annet sys te m. Red.
I Bakers Review for j un i 1947 finner vi undertitelen « AIB Students H ear Norwegian Baker » følgende :
« Paul Martens, Ditl ef Martens A / S, Bergen, Norge, har nylig holdt foredrag for e levene ved American Institute School of Bak ing, om forholdene for 1bakeri-industrien i Norge for tiden Martens Bakeri er det eldste i kongeriket, da det har
OLJEFYRINGSANLEGG (Kalor) tilsalgs.
Lit e brukt på gru nn av dårlig kraftverk. Kan også byttes i en av de små eltemaskiner brukt ca. 100 kg. deig.
Einar A. Monsen
Tele/on 20 b. Stai Sentral, Stai sl
(SNEKKENES & EC:KLUND A/ S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
Normanns gate 5 - 0 s I o
Telefon 68 16 75
vært eiet av og ledet av den samme familie siden I 75 3 ·
Herr Manens, som har vært her i ca. 6 måneder for å studere metoder for bakeriproduksjon, fortalte at mangelen på råvarer i hans land bevirket en minkning i antallet av varer som kunne produse res, og gjorde det bl. a . nødvendig å beny tte slik e erstatningsstoffer som raffinert hval- og sildeolje for bakerifett. Smør kan man få, sa han, men det er en begrense t import av frukt og nøtter så vel som av maskiner og deler! Interessen for foredraget viste alle de spørsmål som ble stillet herr Martens ved den diskusjon som fulgte foredraget.»
Våre hjemlige fettprod u senter vil kanskje reagere mot at raffinert (herde t ) hvalfett og sildolje blir betraktet so m ers tatn ingsstoffer for fett. H valfett var hovedbestanddelen av alt bakerifett so m frems tiltes i Norge også før krigen. Antagelig må amerikanerne her ha misforstått herr Manens.
Bakermestrenes Landssammenslutning . Bakermestrenes Landsforening.
Oslo Bakerlaug .
Sekretær: O .r.sakfører H Børresen.
Hieronymus H eyerdahlsg t. I , IV Oslo. T elefon 41 05 23.