Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. N A• 7 INNHOLD:
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30880. J U L I
Postadresse: Postboks 2614, Oslo St. H. 1 Q 4 6
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. 45. ARG.
Land smøtet 1946 - Utdrag av beretning - Bakermester Arnt Hansen 50 år. - Konditormestrene s land;møte. - Litt av · hvert - Overømfinddighet ssykdommer hos bakere Bakerastma, bakersnue og bakereksem : Foredrag av dr. med. Jo:hs. Bøe, Bergen
Landsmøtet 1946.
Bakermestrenes Landsforenings 26. landsmøte og samtidig Bakermestrenes Landssammenslutnings 7. landsmøte tilhører historien. Etter 8 års opphold med 6 års krig, var forventningene til årets landsmøte de aller største. Og selv om regnet strømmet ned, som det etter tradisjonen skal gjøre i Bergen (selv om arrangørene nok hadde håpet på brudd i tradisjonen ved d~nne anledning), så hadde · Bergens Bakermesterlaug laget en ramme om møtet, som gjorde det til den begivenlhet alle deltagere hadde sett fram til. Det var omkring 70 bakermestre fra 'hele landet som hadde satt !hverandre stevne i Bergen - de fleste med fruer. Det er således et av de størs~e landsmøter som er holdt. Torsdag den 20. juni holdtes hovedstyremøte og møteprogrammet ble detaljbehandlet. Og dagen etter åpnet Landsmøtet i Bergens Håndverks og Industriforenings hyggelige lokaler. Bergens Håndverks og Industriforenings bygning, som såvidt var ferdig i 1940, var Gestapos hovedkvarter i Bergen, men Håndverksforeningen - lokaler var heldigvis
mindre berørt av ødeleggelser «gjestene» hadde forårsake t i de etasjer de rådde over.
Møtet ble åpnet av den fungerende formann, bakermester Arnt Han sen som ønsket alle velkommen. Særlig rettet han varme velkomstord til de utenlandske gjestene, bakermestrene Georg Jensen og Kjærgaard Olesen fra Danmark og kaptein Henning og disponent Olle Erikson fra Sverige. D eretter mintes han de foreningsmedlemmer som siden siste landsmøte er døde, bl. a. æresmedlemmene Haakon Hansen og H. A. Brun, viseformannen M. Rolfsen, hovedstyremedlemmet Leonh Sivertsen og Landsforeningens mangeårige sekretær advokat Erl ing Malm. Minnetalen ble påhørt stående.
Man gikk så over til forhandlingene, som var preget av forståelse og samkjensle. De forskjellige poster avfødte ikke større diskusjon, og ble avviklet raskt og presist.
Beretningen, som gjengis i utdrag på annet sted i dette nummer, ble vedtatt uten debatt. Det sam-
I Einar Staff
.(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
TOMTEGATEN 21 B OSLO
me gjaldt regnskapene og budsjettet for kommende år. Kontingenten ble fastsatt til det samme som nå. Det forelå forslag til forandringer av understøttelseskassens lover som ble enstemmig vedtatt. Det ble også nedsatt en komite for å omarbeide lovene for Bakermestrenes Landsforen ing og Landssammen slutning , og det ble vedtatt at forslag til forandringer av lovene måtte være komiteen ihende innen utgangen av oktober iår.
Møtet vedtok å bevilge kr. 10000 som bidrag til konditorfagskolen, overensstemmende med forslag fra 'hovedstyret.
D eretter behandledes spørsmålet om f ellespropaganda for økning av omsetningen. Bakermester F. Manens innledet og omtalte de tiltak som tidligere var gjort i denne sak, både fra Landsforeningen og lokale foreninger. Han mente at propagandaen burde arte seg som et opplysn ings-
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
arbeide bygget p å vitenska pelige kjensgjerninger. Det ble nedsatt en komite for å arbeide med saken
Dr. med. Johs. Bøe holdt deretter et utme rket foredrag om yrkessykdommer i bakerfaget som vi i nntar in ekstenso p å annet sted i vå rt blad. Etter foredraget var det en kort d isk usjon, og det fremgikk av denne at t i lfellene av bakereksem og bakersnue hadde avtatt under krigen.
Bake rm es ter 0 . Dahl, Røro s, ga en beretning om forhandlinger mellom Rørosbakerne og Prisdirektoratet om prisene. Da det ikke lykkedes å få svar fra Pri sdirektoratet truet bakerne med å fa stsette prisene selv, men fikk da telegrafisk beskjed fra direktoratet om å utsette aksjonen inntil Prisdirektoratets sv ar på Rørosbakernes henvendelse forelå - hvoretter Rørosbakerne fortsetter å vente. O.r. sakfører Børre sen ga deretter en redegjørelse for de forhandlinger som Hovedstyret har ført med
Delta ge rne utenfor Ber gens H ånd ve rk s og Industriforenin g. I forgrunnen bakermester Krab se th og forma-nnen med de utenland ske gjes ter
- FRA DET GAMLE -POMPEJI
Ved utgravning av et bakeri i Pompeji har man funnet beviser for at kverner liknende våre kaffemøller var i bruk allerede på den tid. - Der ligger en stor utvikling fra disse primitive møller og fram til vår tids tekniske mesterverk.
I bakerinæringene nytter man seg også av de mest moderne hjelpemidler og råstoffer. Til disse hører MARKOL EMULSJONSOLJE.
FR EMSTILL ES AV: A.S JOHAN C. MARTENS & CO. - BERGEN
Fra festmiddagen
Prisdirektoratet. Det vesentligste av dette vil være kjent fra vårt blad
Det ble deretter redegjort for tarif forlhandlingene, og det forslag som det nu skal stemmes over. Svar skal avgis 10. juli, og Svenneforbundets styre anbefaler forslaget til vedtagelse. Forslaget innebærer en lønnsøkning på ca. 8 kr. pr. uke. Det ble på møtet gitt retningslinjer for en ensartet praktisering av tariffavtalen, og det ble bestemt advart mot den uthuling av avtalen som blir følgen hvis avtalene ikke blir overholdt.
Ingeniør Larsen innledet deretter diskusjonen om fordeling av råvarer som det er mangel på. Under diskusjonen ble det rettet endel kritikk mot fordelingen av visse varer, som ikke hadde vært tilfred sstillende.
D e retter gikk man over til valgene. Som formann valgtes enstemmig bakermester Arnt Hansen, Oslo . Viseformann, som samtidig er Landssammenslutningens første representant, ble bakermester Victor Holtihe, Sandefjord.
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spes ialforretni ng en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
NOREX
Det moderne fosfatbakepulver
Øvrige styremedlemmer ble: For Landsforenin- ' gen: bakermestrene T. Omland, Stavanger, F. Martens, Bergen, Reidar Helgesen, Trondheim, og Rei• dar F. Christensen, Gresvik.
For Landssammenslutningen: bakermester Henrik Hernæs, Oslo, Joihan Berg, Halden, Reidar Kjersem, Ålesund og W1borg Tlhune, Kristiansand. Etter innbydelse av Fredriksstad og Omegns Bakermesterforening ble det besluttet å legge neste Landsmøte til Fredriksstad i 1948.
Det kameratslige samvær under møtet, som har så stor betydning for å bringe bakerne i kontakt med hverandre var på en ypperlig måte tilrettelagt av Bergens Bakermesterlaug, hvi s formann Einar Wulf i høy grad må dele æren med arrangementskomiteens formann Martin Smirh-Sivertsen og Bergensforeningen s dyktige sekre tær, o.r.sakfører Aage Horn.
Mens forhandlingene pågikk fredag formiddag ble landsmøtets damer tatt hånd om av en damekomite bestående av fruene Wulf, M. Smit'h-
Sivertsen, Lynum og Berven. Først var det omvising i Bergens Kunstindustrimuseum, under sakkyndig veiledning, og de vakre samlinger særlig fra Østen vakte alminnelig beundring. Og så gikk turen til Fløyen, i det eneste solskin Bergen klarte å prestere under møtedagene, men det satte selvfølgelig også en spiss på festlighetene deroppe, som ble avslu ttet med en utmerket lunsj på Fløyrestauranten.
Samtidig ga Bergens Bakermesterlaug en lunsj for møtedeltagere i Bergens Håndverks- og Industriforenings lokaler.
Om aftenen ble festmiddagen holdt, - også i Bergens:' Håndverks og Industriforenings lokaler. Med gjester og damer ble det omlag 150 tilbords. Bordet var· festlig smykket og menyen utmerket. Toastmaster var bakermester Martin Smivh-Sivertsen, som vistnok hadde foresatt seg å si minst mulig selv, men det hendte at følelsene løp av med ham, som den bergenser han nå engang er. Men god var han, og de 13 talenes avvikling var godt organisert. Bakermester Wulf øn \et velkommen til bords, og bakermester Herman Smitlh-Sivertsen
u~brakte i velvalgte ord Kongens skål. Talen for de nordiske land var overlatt bakermester Wulf og ble fulgt av den danske, svenske og norske nasjonalsang. Bakermester Arnt Hansen holdt talen for æresmedlemmene W B. Samson, Jorfald, Kullerud og Samuelsen, hvorav bare den siste hadde anledning til å delta i møtet. Victor Holt'he holdt talen for de andre gjestene. Arnt Hansen holdt deretter festtalen for foreningen. På gjestenes vegne svarte bakerme ster Samuelsen, den danske gjest baker-mester Georg Jensen og den svenske gjest kaptein Henn ing. Kaptein Henning viste et forbausende kjennskap til Bergens historie (hvilket foranlediget at toastmasteren kom med begeistrede kommentarer), og norsk lyrikk. Ing. Leif Larsen holdt talen for damene. Deretter holdt Arnt Hansen talen for de avgående hovedstyremedlemmer, bakermester J. A. Krabseth, Fredriksstad og bakermester Kr. Nil-sen, Ålesund. Begge kan se tilbake på mange års virke i Landsforeningen og Landssammenslutningen og begge ,har i en årrekke vært medlem av 'hoved-styret. Begge hadde bestemt frabedt seg gjenvalg. I varme ordelag uttrykte bakermester Arnt Han-sen den norske bakerstands takk til de fortjente organisasjonsmenn og overrakte dem hver en to-bakk sdåse med innskripsjon fra foreningene. Bakermester Krabset'h takket og oppfordret til å stå på vakt til vern av bakermestrenes organisasjoner og rettiglheter. Formannen i Bergens Håndverks-og Industriforening, herr Lampe takket deretter for maten. Taflet ble hevet over midnatt, og så var det kaffe og forfriskninger og dans etterpå til langt inn i neste døgn. Stemningen var høy og vertenes arbeide ble i høy grad påskjønnet.
Neste dag - lørdag den 22. juni - var det omvisning i Manens og Smitlh--Sivertsens bakerier, og deretter samledes man igjen utenfor Håndverks-og Industriforeningen for å gjøre turen over Fana-fjellet om Lyse kloster til Solstrand, et herlig utfartssted ved Korsfjorden. Dessverre regnet det, men turen ble allikevel meget vellykket. På Lyse kloster 'holdt direktør Lexon et utmerket foredrag om klostret og klosterlivet slik som det ble levet før reformasjonen, og han gjorde det på en slik måte at en faktisk så klostret stå opp på de gamle ruiner, med sine cistericensermunker som hutrende krøp inn i varmestuen for å få litt varme etter å ha arbeidet i sine celler, som alltid stod åpne for vind og vær. (Vår alles venn Affe Henning, som særlig interessert fulgte direktør Lexows malende skildring, uttrykte hutrende sin medfølelse med munkene med et: «Pokker skulle være cistericen--
Rrag LurfigLaLLer
i størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H. BJØRNSTAD & co. A/2
Tomtegt. 15 - O slo Tlf. 262 98
sermunk i Bergen uten paraply». Det regnet nemlig «litt » under. direktørens foredrag, men det for-høyet hare inntrykket av mun'kenes gjenvordigihe-ter - i regnvær.).
Og så kom man til Solstrand, hvor Bergens Bakermesterlaug ga middag for Landsmøtets deltakere og gjester. Litt vemodig var det at det nå var slutt - men alle hadde bare gode minner fra dette utmerket arrangerte landsmøte som man vil leve på, og som vil bidra til å sveise bakerstanden tettere sammen i årene som kommer. Dette ble da også funnet uttrykk for i taler ved middagen ved disponent Olle Erikson, bagermester Kjærgaard Olesen og formannen i Oslo Bakerlaug, baker-mester Eugen Gundersen, som til slutt brakte deltagernes takk til Landsmøtets utrettelige arrangører for utmerket arbeide, som trosset det strieste regnvær.
- Men . . . . ikke alt var som det skulle være, litt malurt i begeret hører også til. Det var ikke arrangørenes feil. De hadde gjort alt for at gjestene skulle ha det så bra som mulig, og - allerede på hotellet møttes man av deres hilsen i form av en
DET ØKER MED ENDELØSE REKKER
AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GÅR INN OVERALT.
Utdrag
av beretning for Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes
Landssammenslutning
omfattende virksomheten i tidsrommet fra siste ordinære landsmøte 14. juni 1938 - 1. juni 1946.
Bakermestrenes Landsforening og Landssammensl utnings sist av'holdte landsmøte var landsmøtet i Oslo 14. juni 1938. Nærværende beretning omfatter da tiden fra dette landsmøte til I. juni 1946.
konvolutt, som inneholdt en utmerket beskrivelse av Bergen og skjemaer, som i utfylt stand skulle leveres portieren på !hotellet, så arrangørene visste hvem som ble med på de forskjellige arrangements. Det er beklagelig å måtte konstatere at en stor del av deltagerne neglisjerte dette gode tiltak. Bakerne har riktignok en inngrodd avsky for skjemaer,selv når det gjelder deres egne tildelinger - men i dette tilfelle skapte deres unnfallenlhet arrangørene adskillig ekstra arbeide som de burde vært spart for. Det viste seg særlig på Solstrand hvor det møtte langt flere enn de som 'hadde meldt seg. V el - arrangørene mestret den situasjonen også, dem til ære men andre til skam. La oss slippe det i fremtiden. Moral: Fyll ut skjemaer straks - de er oftest mindre farlige enn bakerne tror.
Det lange tidsrom som er 'hengått fra forrige landsmøte skyldes den mellomliggende okkupasjonstid og den i denne tid påtvungne endrede ledelse av Landsforeningen.
Landsforeningens og Landssammenslutningens samlede medlemstall av enkeltbedrifter utgjorde ved siste årsberetnings avslutning pr. I. juni 1938: 3 l I.
Medlemstallet fordelte seg således: Landsforening .... 120
Landssammenslutn. 191 = 3 1 I.
Medlemstallet pr. 1/ 6. 1946 utgjør samlet 428 , og fordeler seg således: Landsforeningen . . 11 2
Landssammenslutn. 316 = 428, en tilgang på 117 medlemmer.
Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre har i beretningstidsrommet bestått av: Wilh. Hoff, Trondheim, formann.
L. Rolfsen, Oslo, viseformann. Etter hans død i 1940 ei: Arnt Hansen, Oslo, rykket opp som !hovedstyremedlem og viseformann.
F. Martens, Bergen
J. A. Krabseth, Fredrikstad. T. Omland, Stavanger.
Bakermestrenes Landssammenslutnings hovedsty remedlemmer har vært
Kr. Nilsen, Ålesund, viseformann.
Chr. Lindahl, Oslo.
Victor Holthe, Sandefjord . Reidar F. Christensen, Græsvik.
Leonlh. Sivertsen, Kr.sund N. (død 1942).
Etter frigjøringen har bakermester Arnt Hansen fungert som foreningens formann, idet bakermester Wilhelm Hoff ba seg fritatt for vervet.
Foreningens æresmedlemmer er
1. H aakon H ansen, Oslo, (død 1941).
2. H. A. Brun , Oslo, (død 1944).
3. W. B. Samson, Oslo .
4. Bernh. Jordfald, Kristiansund N.
5. M. Samuelsen, Bergen.
6. Joh . Kullerud, H ønefoss.
Landsforeningens økonomiske stilling.
Pr. r. januar 1938 var Landsforeningens, Understøttelseskassens, Bakerfagskolen s og Landssammenslutningens samlede formue ifølge regnskapen e pr. 1/ 1. 1946 var det tilsv. tall Altså en formuestilvekst i kr. 485,344,02 » 63 r,768,06
. kr. 324.054,95 og pr. 1/ 1. 46 » 433.818,90 med en formuestilvekst på kr. 109.763,95
Der er årlig utbetalt understøttelser med følgende beløp:
1938 kr. 10.075,-
1939 » 8.891,68
1940 » 11.585,-
1941 » 12.675,-
1942 » 12 .2 75.1943 » 12 050,1944 » I 1.200.-
1945 » 10 .400,- Sum kr. 89 151.68
Blant de saker som foreningene i beretningstidsrommet har arbeidet med kan som de viktigste her nevnes:
Tarifforhold.
Tariffene av 1937, som løp til 1. mai 1939, ble prolongert, og har et t er lovpålbud i okk upa sjo nstiden og senere etter av tale mellom organisasjonrne fortsatt væ rt gjeldende etter frigjøringen. - D e er nå oppsagt og tarifforhandlinger p ågår
Tariffene har i den forløpne tid vært indexregulert og etter frigjøringen er pålagt 2 dyrtidstillegg fra mai og september 1945.
Svenneplakaten.
Som komite til utarbeidelse av forslag til ny svenneplakat har fungert d'lhrr: Wilh. Ho ff, Arnr Hansen og Lars Rolf sen, og etter Rolf sem død, H ans Andersen.
D enne lovkomite har i samarbeide med Conditormestrenes representanter og sve nneforenin genes representanter utarbeidet forslag som ligger i påvente av den nye 'håndverkslov.
N ormalarbeidsre glem ent, ble i henlhold til arbeidervernlovens § 34 etter oppdrag fra hovedstyret utanbei det for bakerfaget av sekretæren i september 1941.
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
Krise saker.
Etter krigsutbrnddet høsten 1939 og okkupasjonen av vårt land 9. april 1940, meldte der seg for vår t !hoveds t yre, arbeidsutvalg og sekretariat en rekke arbeidsoppgaver.
Forsy nings- og rasjoneringsspørsmål.
Etter som varemangelen og nødvendigiheten av rasjonering meldte seg og skjerpedes, og senere etter frigjøringen har avtatt, har vårt hovedstyre, arbeidsutvalg og sekretariat vært i stadig kontakt med myndighetene for å medvirke til den beste utbygning av rasjo neringssystemet og en for faget gunstig løsning av de øvrige fordelingsspørsmål.
Samarbeide t mellom Forsyningsdepartementet og fagets representanter har i hele denne periode vært det beste, og myndighetene har benyttet d'hrr. Ingeniør Leif Larsen, Bakermester Martin Smi~h Sivertsen og Kontorsjef Artlhur D awes som sakkyndige rådgivere.
JJri sspørs m ål.
Som pri sfas t set tel scsorgan ble de'n 7}1 r. 19 3 9 etab lert Bakerutvalget, - Pri sutvalget for bakervarer, med representanter for B.L.F. - Departementet, Kooperasjonen og forbrukerne.
I samarbeide med dette utvalg og med Pri sdirektoratet har hovedstyret, arbeidsutvalget og sekretariatet hatt prisspørsmålene under stadig bearbeidelse og på tross av den stramme prispolitikk lbar man oppnådd at faget har kunnet gå igjennom krigs- og okkupasjonstiden uten for store økonomiske påkjenninger.
I forbindelse med og til hruk for forhandlingene med prisdirektoratet har !herrene Smith Sivertsen og Dawes utarbeidet et instruktivt og opplysende ensartet bokholderi- og kalkulasjonssystem for bakerfaget, hvilket system, til stor hjelp fo.r våre forhandlinger med Prisdirektoratet, er tatt i bruk av en rekke bakeribedrifter.
Etter frigjøringen har Prisdirektoratet tatt opp prisene innen baker- og konditorfagene til ny gjennomgripende revisjon og forhandlinger herom pågår.
Arbeidet for øket tilslutning til B.L.F. og B.L.S.
Etter frigjøringen har vårt hovedstyre gjenopptatt arbeidet hermed.
I forståelse av at medlemsskap i sin bransjeorganisasjon og solidari tet innen bransjen nå er mer ønskelig enn noensinne, ihar en rekke nye bedrifter og nye lokallaug meldt seg inn i B.L.S. således at
~-fOR.M.S c> CHEM.)ABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegr .adr.: «Stormlabor"
BaLeriarfiLler
det samlede medlemstall pr. 1/ 6. 1946 er 428, mens det ved forrige landsmøte i 19 3 8 var 3 1 r.
Høsten 1941 ble bakermester Ludvig A. Grøntoft innsatt som kommissarisk leder av Landsforeningen og Landssammenslutningen og overdratt hovedstyrets myndigb.et.
Dette sammen med de etterhvert vanskeliggjorte komunikasjoner medførte at fagets interesser måtte varetas . av arbeidsutvalget, og sierlig dettes Oslomedlem, den nå fungerende formann, bakermester Arnt Hansen. Denne som samtidig var formann i Oslo Bakerlaug, behandlet i samarbeide med Oslo Bakerlaugs styre, som ikke hadde noen kommissarisk leder , ~n rekke saker av landsomfattende interesse
Den kommissariske leder, hr. Grøntofr, grep ikke i nevneverdig grad forstyrrende inn i virksomheten og hadde liten skadevirkning for faget. Hans forsøk, etter direktiver fra de nazistiske myndigheter på å nazifisere vår ,bransjeorganisasjon ble planmessig sabotert uten at han reagerte i nevneverdig grad. Således kan nevnes at hans krav om innkallelse av landsmøte for å endre organisasjonen etter fø-
J-ildeanlelJ{J i alle ~t. Sikter, blander og lufter melet, -s om derved gir B'EDRIE brød og MERE brød. Fremragende konstruksjon og utførelse. Utsøkte materialer.
()~ k0-im nu kr. 0 .13 8 p_,ft.. lileft..
Det lønner seg å bruke oljefyring.
Bestill derfor i tide et av de anerkjente «C ALEFAX » OLJE FYRINGSANLEGG
Vi flytter tilba~
Våre tidligere lokaler i
J-t0-ttlJa len 51
er nu blitt frigitt og vårt kontor er flyttet dit.
Telefon: Di sponent og kontorsjef . . . . . . . . . . . . . . 24698
Prokurist, bokholderi og ekspedis joi1 2 5 2 38
Sjefingeniør og ingeniør kontor. 2 36 5o nytt nummer
OBS.! Verkstedet fortsetter inntil videre i STENERSGT. 4 - T>E'LEFON 16123
rerprinsippet gjennom hele okkupasjonen ble s2botert av se kretariatet. Samtidig hermed fungerte dette som trykkeri og delvis redaksjon for hjemmefrontens paroleskrifter, således også som trykkeri for «Håndverkernytt»
Denne del av sekret ariatets virksomhet, som formentlig var en medvirkende årsak til vår sekretær, advokat Malms fengsling og død i november 1942, og som var av vesentlig betydning for opprettholdelsen av motstandsfronten, ikke bare innen vårt fag, fortsattes til frigjøringen.
I desember 1944 ble bakermester Arnt Hansen avsatt som formann i O slo Bakerlaug av en tilspi ss et konflikt med den nazistiske ledelse av Norges Håndverkerforbund.
Sekretariatet ble overført til Norges Håndverkerforbund, arkiv og alle midler og fonds ble samtidig overtatt, men viste seg å være intakt da det hele igjen ble tilbakeført etter frigjøringen.
I tiden under den nazistiske ledelse fra des,ember r 944 til 7. mai 194 5 foretok denne ledelse seg intet hverken til skade for eller til ivaretagelse av fagets interesser.
E·tter frigjøringen gjenopptok B.L.F. og B.L.S.s lovlige ledelse og sekretariatet straks sitt arbeide med bakermester Arnt Han se n som fungerende formann etter at bakermester Wilih . Hoff hadde bedt seg foreløbig entlediget
Utover sommeren og høsten 1945 var hovedstyre, arbeidsutvalg og sekretær stadig i kontakt med Forsyningsdepartementet og utvirket de lempninger i rasjoneringen og tildelingene som forsyningssituasjonen ette.tihvert muliggjorde.
Man forhandlet ennvidere med Prisdirektoratet om de prisendringer som den endrede produksjon og omseming naturlig medførte, således en reduksjon av de høyere loffpriser i enkelte byer og en tilfredsstillende prisfastsettelse for kneippbrød for hele landet.
Den tilbakevenden til et normalt forhold mellom omsetningen av de forskjellige varesorter som kan ventes, og de økede lønninger !har også bevirket at prisreglene i sin helhet for baker- og konditorfaget skal tas opp til revisjon, bl. a. med henblikk på å komme bort fra de verste misforhold i prisene som kompensasjonslinjen i prispolitikken har medført.
Man må vente at denne kommende regulering vil redusere fagets lønnsomhet.
Forhandlingene pågår og vil neppe bli ført til
endelig avslutning før resultatet av tarifforhandlingene foreligger.
Tarifforhandlingene for bakerfaget skal påbegynnes tirsdag r I. juni I 946.
Bakermester Arnt Hansen
50 år.
Når Landsforeningen har va lgt ny formann, er det skikk at hans personalia behandles i fagbladet. Denne gang slår vi to fluer i ett smekk - vår nyvalgte formann passerer nemlig den 27. ds. halvhundreårsstreken, og vi kan vel dermed også si at de t er en forholdsvis moden mann som nå tar Landsforeningens tøyler. Han har forresten hatt tøylene en stund allerede. Da Landsforeningen fikk sin kommiss ar for 5 år siden, ble det naturlig nok Osloforeningens formann som i første rekke måtte ivareta bakernes interesser, mot den truende nazifisering av yrket. Reisevanskene hin-
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 26582 - 16S29
Spesialforretning for
Føres av farve~ og kortevare~ handlere, isenkram~ og land~ handlere.
Leveres i -¼ og 1 kg. bokser.
dret stort sett andre styremedlemmer fra å ta del i de konspirasjoner som måtte legges mot makthaverne; men med en bestemt og fremfor alt diplomatisk anlagt leder av opposisjonen i Oslo var man bedre hjulpet enn om man i /hvert tilfelle måtte sammenkalle styremøte, som i den tid heller ikke ville kunne arbeide så skj ult som ønskelig kunne være. I Oslo 'hadde man dessuten mannen som klarte å holde stand til beskyttelse for yrket, og som både ved sin personlighet og diplomatiske kløkt bidro til å redusere den innflytelse Riksoldermannen ville hatt om han !hadde fått arbeide mere uhemmet - man hadde Arnt Hansen.
Da freden kom 'hadde nasistene riktignok klart å fjerne 'ham fra stillingen som formann i Oslo Bakerlaug - i navnet -, men i gavnet var han
fremdeles både Oslobakcrnes og landsbakernes første mann. Det fa lt også helt naturlig at han etter kapitulasjonen fortsatte som Landsforeningens formann - ingen var så godt inne i Landsforeningens saker på det tidspunkt som Arnt Han sen . Da han i 1940 ble valgt til formann i Oslo Bakerlaug viss t e hans velgere at de kunne ha full tillit til ham. I årenes løp vokste han med oppgavene og viste seg tilliten verdig. Nå har landets samlede bakerst-and valgt ham som fører for de kommende etterkrigsår - det er ingen lett oppgave han sdh overfor, men de norske bakere vet at han er den rette mann på den rette plass, og deres tillit til ham er urokket.
Bakermester Arnt Hansens store popularitet beror først og fremst på hans personlige egenskaper. Han er ikke for intet sin fars sønn, og mange ,av de egenskaper som gjorde Haakon Hansen til en selvskreven fører for de norske bakere finner vi igjen /hos Arnt Han sen Han er kanskje en mere forsiktig type enn sin far, men har charmen og den sikre fremtreden. Ved siden av dette er han en dyktig ·fagmann og disse egenskaper tilsammen gjør ham til en verdig representant for den norske bakerstand, utad såvel som innad.
Arnt Han sen er født 27. juli 1896 i Oslo. Han tok artium før han tok fatt på baker og konditorfaget. I 1921 tok han svenneprøven og studerte deretter faget i Tyskland og Danmark. I 192 3 ble han juniorsjef i A. Hansens bakeri, og etter Haakon Hansens død i 1941 er han bakeriets leder. Da Haakon Han sen i begynnelsen av 90-årene stu-
Bakermester Arnt Hansen.
derte bakeryrket i Wien, valgte han sin 'hustru blant Wiens bakermesterdøtre. Da Arnt 30 år senere studerte bakeryrket i Danmark valgte han sin hustru blant Københavns bakermesterdøtre. Han har således også på dette område fulgt sin fars eksempel. Idag inntar han også i navnet sin fars tidligere stilling som leder for de norske bakere, og han er langt på vei til også å innta den samme plass i bakernes hjerter. Mange varme tanker og gode ønsker vil derfor sendes ham på 5o-årsdagen.
Konditormestrenes landsmøte.
Konditormestrenes Landsforening !holdt sitt landsmøte 19.-21. juni i Bergen.
Dette var landsforeninger.s første møte siden krigens begynnelse. Landsforeningen har vært påtvunget nazistisk kommissarisk leder, men i virkeligheten har det lovlige styre med formannen, Trygve Reimers i spissen, vært i stand til å sabotere hans ledelse og innflytelse på alle vesentlige områder.
Beretningen for den forløpne periode ga sterkt uttrykk for de store vanskeligheter, særlig med hensyn til råstoffer som fagets utøvere har hatt å kjempe med. Vesentlige bedringer er nå inntrådt og det ser ut til å kunne bli bedre etter hvert. Det er nå atter mulig å kunne levere virkelig gode varer.
Ved de foretatte valg, etter at formannen, Trygve Reimers med 12 års funksjonstid hadde frasagt seg gjenvalg, ble styret slik : Hugo Tobiasson, Oslo (formann), Sigurd Sørensen, Bergen (viseformann). John Møllhausen, Oslo. Odd Erichsen, Trondheim. Olaf Sørensen, Kongsberg. Sim. Solberg, Oslo Otto Bi.iclh-Holm, Larvik. Varainenn : F Manens, Bergen. Harald P. Ruud, Oslo. Oscar Guttvik, Trondheim. Arne Mæhlum, Lillehammer. Arne M yihre, Oslo.
Under møtet var det arrangert en rekke middager og lunsjer kombinert med utflukt i Bergens omegn. Flere av deltagerne deltok også i en større tur i forbindelse med møtet til Sogn og Hardanger. Under festmiddagen den 19. juni ble de danske konditormestre C. F. Ditmar og 11h. Hansen og den svenske konditormester Aksel Sjøberg utnevnt til æresmedlemmer av Landsforeningen. Den samme heder ble den avgående formann, konditormester T. Reimers tildel. Samtidig ble det avsløret et maleri av T Reimers, en gave fra kollegene i Bergen.
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIE R OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøyfahrikik Krydderiirmølle Bakeriinvent , og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
LITT AV HVERT.
Stekning a'V brød foregår idag på samme måte som for ca. 2000 år siden, men den tekniske utvi1klingen har dog i tidens løp vært så stor at det knaprt nokk nu er noen likhet mellem det nuværende brød og det som baktes for tusen år siden. Opprinnelig hacfde man ingen tilgang til gjær, og dette forlhold bidrar selvsagt til ulikheten. Men med hensyn til sdve stekeprosessen har intet forandret seg, bort-sett fra forandringen 1 ovnenes konstruksjon.
Det lange franske brødet, som bakes og serveres i Frankrig, forekommer også hos O'SS, men i meget liten utstrekning. Det er en meter langt og meget smalt, meget smalere enn vår loff. Hvorfor brødet har -fåm: denne uvanlige lengde, vet man ikke, men det oppgis at det skal være fordi det på enkelte franske restaJUranter forekommer at kelneren som serverer holder brødet i den ene hånden og kniven i den annen og lar
gjesten avgjøre hvor meget brød han vil ha, hvoretter kelneren skjærer av det ønskede stykke. Forlklaringen lyder litt søkt etter som brødet pleier ligge på bordet i hele sin lengde p:å fran~ke kroer og restauranter og gjesten får forsyne seg så meget han vil av brødet.
Løk i brød forekommer neppe hos oss, men på mange steder i verden hakker man løk og bruker det som krydder ved bakningen. I Spania baker man for eksempel et slikt brød som ikke smaker så ille Men om man ikke er spanier skal man venne seg til brødet, alkkiurat på samme måte som man skal lære seg til å spise tomater eller rakørret.
Overømfindtlighetssykdommer hos bakere. Bakerastma, bakersnue og bakereksem.
Foredrag ved Bakermestrenes landsforenings landsmøte i Bergen 2I. 7unz 1946.
Av. Dr. med. Johs. Bøe, Bergen.
len gammel bok om yrkessykdommer fra 1700 skriver Ramazzini at bakere og møllere ofte er plaget av hoste og astma. Allerede han var klar over at det ikke bare var selve støvet som var årsaken. For en kunne se, sier !han, at i andre yrker h vor det var ennå mer støv var ikke arbeiderne plaget av disse sykdommene.
Vi vet nå at yrkessykdommene hos bakerne i de allerfleste tilfelle er såkalte overømfindtlighetssykdommer eller allergiske sykdommer. Og det var om disse overømf indtlighetsykdommene og de rådgjerder en h ar mot dem at jeg skulle gi en orientering !her.
For denne forsamling av fagfolk trer selvsagt
BAKEFETTBLANDI NGER
De var kjent og anvendt lenge før krigen.
Bakefettblandingenes oppgave ,er .ilkke i første rekke å spare fett. Deres be.tydning ligger i deres baketekniske egenskaper.
Bakefettblandingenes fettsparende eg,enskaper er allikev,el en kjensgjerning . De ble i høy grad nyttiggjort under kri-gen.
PALS B.M<EFETTBLANDINGER STAR I EN SÆRKLASSE
De v,ikti gste er : PALS BAKEFETTBLANDING
Pri,s kr. 1.10 pr. kg.
Til loff. rundstykker, boller , hvetekaker, wienerbrød ( gr.unndeig1 ) og alt gjærbakverk hvor f.ett inngår br,ukes Pals Bake'fettblanding alene.
Til småkaker og konditorbakverk brukes Pals Bakefettblanding vanligvis sammen med fett dier margarin.
Tiil smørkrem forbindelse med vaniljekrem o I. anvendes Pals bakefett~ blanding best alene
Bruk Pals Bakefottblanding under den forutsetning at bakver;ket skal bli bedre.
PALS KAVRINGEKSTRAKT
Pris kr. 1.40 pr. :kg.
Vied å erstatte a,lt fett kavringer med Pals Kavringiekstrakt oppnår man ekstra sprø kavring,er.
På fett~ eHer oljeanvisninger får De det dobbelte krnn,tum Pals Bakefett~ blanding og Pals Kavringekstrakt og på margarin~ og smøranvisning,er 60 0/o till-egg til anrvisningens pålydende.
Pilestredet 7 5 c, Oslo - Tlf. 93067
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
den rent praktiske side av spørsmålet i forgrunnen, og det viktigste vil være å få grei beskjed om hvilke prakti ske tiltak som kan gjøres for å forebygge slike sykdommer.
Men som så of te i yrkeshygienen er et godt res ultat avhengig av et godt samarbeide mellom administratoren, den tekniske fagmann og hygienikeren, legen. Og det er da nødvendig at disse forstår hinannen.
D e vil derfor finne det rimelig at jeg til å be~ gynne med må komme med noen generelle bemerkmnger om hva disse sykdommene egentlig er for noe.
Når et menneske kommer i berøring med et sterkt virkende kjemisk stoff, enten nå dette stoff virker utvendig eller det blir tatt inn og virker som en gift, så er virkningen noenlunde lik på alle mennesker. Og virkningen er høyst forskjellig etter 'hva slags stoff det er.
Men av og til ser en at enkelte mennesker får svære reaksjoner etter å ha vært i forbindelse med stoffer som er fullstendig uskyldige for folk flest. Det kan være egg, det kan være jordbærsyltetøy, det kan være hestehår, det kan være hvetemel eller mange andre ting. Slike ellers uskyldige stoffer frembringer hos disse uheldige mennesker en meget kjedelig tilstand og i noen tilfelle alvorlige sykdommer. Slike mennesker er, sier vi, overømfindtlige overfor vedkommende stoff,, eller allergiske overfor dem. De har en annen reaksjonsmåte enn folk flest.
En slik allergisk tilstand har hos de forskjellige mennesker enkelte fellestrekk som vi kort skal minne om da de er av betydning for de praktiske tiltak som kan tas mot disse sykdommene.
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
For det første er en allergisk sykdom .spesifikk
Det vil si at det er et bestemt stoff eller flere ganske bestemte stoffer vedkommende person reagerer slik på, mens han i alle andre !henseender er frisk som andre mennesker.
For det annet er de reaksjoner som slike stoffer frembringer !hos den overømfindtlige person praktisk talt like hva slags stoff det er som er årsaken Eksemet arter seg på samme måten enten det fremkalles av kaliumbromat hos en baker eller av sublimat hos en lege eller av en primulaplante 'hos en !husmor. Og når det gjelder astma så er denne lik enten den skyldes melstøv i et bakeri eller den skyldes timoteistøv på et jorde.
Dette gjør at vi kan snakke om noen ganske få former for overømfindtlighetssykdommer selv om de stoffene som kan fremkalle dem nærmest er utallige. De former som kommer i betraktning i dette yrke er bakerastmaen, bakersnuen og bakereksemet.
En slik overømfindtlighetstilstand kan være medfødt eller den kan erverves i løpet av kortere eller lengere tid. Det vil være velkjent for alle at i enkelte slek ter forekommer eksem, høysnue og astma oftere ~nn i andre slekter. Det er et tydelig arvelig moment tilstede ved disse sykdommene. Og da er det slik at det ikke er selve sykdommen som arves, men tilbøyelig'heten til å få en eller annen av disse sykdommene. En sø nn behøver ikke akkurat å få astma fordi om faren eller moren har det, men han lh.ar en øket tilbøyelighet til å få en eller annen overømfindtlighetssykdom. Det kan være astma, men det kan likesågodt være eksem eller høysnue. Dette har direkte praktiske konsekvenser ved den
B/lKERSIRUP
Vi tar nå mot bestilling på norsk sukkeribe-t esirup for levering på kontrakt fra medio okitober. God kvalitet. Nærmere opp. i tlf. 80837 - 83637.
AKBR FRUKT & BÆRPRESSE S . L. ALNABRU
yrkesutvelgelse som vi senere skal nevne litt mer om.
I andre tilfeller kan en ikke merke noen tydelig familiær årsak. Men i årenes løp kan en bli overømf indtlig for et stoff som en ofte kommer i berøring med. En blir sensibilisert for dette stoffet. En trodde før at det bare var eggehvitestoffer som kunne virke på denne måten. Men det vet vi nå ikke er tilfelle Også enklere forbindelser kan virke slik, til og med ganske enkle kjemiske stoffer - eventuelt først etter å ha forbundet seg med organismens eggehvitestoffer En kjenner nå et utall av stoffer som kan frembringe allergi, men en vet også at det er enkelte stoffer som 'har denne evne i langt høyere grad enn andre, slik som det er så tydelig i dette yrke.
Når først et menneske er blitt allergisk skal det ofte ufattelig små mengder til av stoffet for å gjøre skade. Har en katteastma kan en få anfall bare en kommer inn i et hus hvor det finnes en katt, en behøver aldeles ikke ta på den Og De vet at det bare er meget små mengder i melet av de melforbedrerne som kan fremkalle et bakereksem. Er en først blitt overømfindt!ig for ett bestemt stoff synes det å være ·en regel at en har lett for å bli overømfindtlig også for andre stoffer etterh ver t (polyvalent allergi).
For det overømfindtlige menneske er det bare en helt sikker måte å unngå plagene på, nemlig å unngå det stoff som fremkaller den allergiske reaksjon. Det kan være lett nokk i noen tilfelle. Når for eksempel en person får astma av å spise 'hummer, eller eksem av øyenbrynsverte så er ikke det så farlig. En kan greie seg godt gjennom livet uten de to tingene. Ganske anderledes alvorlig er det når en murer får eksem av sement, en vaskekone av vaskepulver, eller en baker får astma av mel, slike stoffer som de neppe kan unngå å komme i berøring med daglig hvis de skal utføre sitt arbeide på skikkelig vis. For dem gjelder det helsen og grunnlaget for deres eksistens.
Men om det of te er slik at det skal små mengder til av stoffet, så ser en ikke sjelden at urbruddet
av sykdommen blir sterkest hvis en kommer i berøring med massive mengder av stoffet. Derfor kan i noen tilfelle en baker med bakerastma greie seg bra hvis han bruker en enkel støvmaske under den delen av arbeidet som er forbundet med mest støv.
Men of te fører ikke dette fram. Og det som da står tilbake er å få den overømf indtlige til å tåle det stoffet so m han nødvendigvis må komme i berøring med, en forsøker å desensibilisere ham. D et gjør en på den måten at en på bestemte måter utsetter 1ham for små mengder av akkurat det ~toffet som !han ikke tåler. Han får da en lett reaksjon, men ikke så meget at det for eksempel blir et ordentlig astmaanfall. Ved å gi ham slik små doser i 'hurtig rekkefølge tretter en likesom organ is~ men ut og den kan vennes til å tåle dette stoffet temmelig godt. Dette er grunnlaget for vaksinasjonen ved slike sykdommer. Og det er slik vaksinasjon vi så ofte må forsøke ved disse yrkessykdommene 'hvor jo · pasientens fremtid som fagmann avhenger av om !han kan bringes til å tåle det stoffet han daglig må komme i kontakt med i sitt arbeide.
utryddes med vår spesielt aner~ kjente pulvermetode.
De mest anerkjente uttalelser fra bakerhold foreligger.
ARSKONTRAKTER TEGNES
De vet jo at vi ofte tyr til forskjellige medisiner for å hjelpe disse pasientene. Medisiner er selvsagt til stor 'hjelp for å dempe sykdommen når den engang er brutt ut, og de kan ta brodden av det enkelte anfall. Men de er av liten verdi for å helbrede selve den allergiske sykdom, det som gjør at pasienten får sitt eksem eller sin astma.
Yrkessykdommer som skyldes overfølsomhet synes å bli vanligere nå enn de var før. Denne økningen kan ha sin årsak i at vi vet mer om disse sykdommene nåtildags, legenes diagnose er sikrere og arbeiderne er mer oppmerksomme på forholdet mellom sykdom og yrke enn de var før. Bl. a. sosiallovgivningen har ført det med seg Økningen av disse sykdommene kan altså bare være tilsynelatende. Men sannsynligvis er økningen reell. Det kommer blant annet av industriens voldsomme utvikling i den senere tid. De stoffer som arbeideren kommer i forbindelse med i sitt yrke er øket i det uendelige nå. En mengde kjemiske stoffer som før var ukjente utenfor kjemikernes krets brukes nå i mellomprosessene i industriens forskjellige grener. La oss bare tenke på gummiindustrien. Og for å holde oss til dette yrke, så er jo nettopp de stoffene som oftest får skylden for bakernes allergiske
Vårt nye bakermargarin-merke
Konditori Margarin
har alle de gode egenskaper en kan forlange av en førstek I ass es bakermargarin.
A/S MARGARINOENTRALEN
· sykdommer, melforbedrerne og blekemidlene, stoff er som er kommet til i nyere tid.
Hvor ofte yrkessykdommer forekommer blant bakerne i vårt land har en, såvidt meg bekjent ingen ordentlig oversikt over. Men de er sikkert ikke sjeldne, selv har jeg sett noen, og jeg tenker at alle de tilstedeværende kjenner en eller annen som lider av astma, melsnue eller eksem.
Men fra andre land har en slike undersøkelser. · I Danmark undersøkte K. H. Baagøe ialt 3 oo bakere i Kolding, Vejle og Fredericia samt landdistriktet omkring. Blant disse bakerne fant han ialt 33, dvs. II prosent som hadde «melsnue», altså et temmelig høyt tall. Egentlig astma var sjelden der. Hvor ofte bakereksem forekommer skal jeg ikke kunne angi, men det er ingen sjeldenhet og det finnes omtalt i alle lærebøker i hudsykdommer.
Det ~r ikke her grunn til å gi noen detalje r t beskrivelse av hvordan yrkessykdommene hos bakerne kan ytre seg, men noen kortere bemerkninger om dette kan være på sin plass selv om alle de tilstedeværende har sett folk med astma, sn ue eller eksem.
Astma er, som De vet en sykdom som ytrer seg med åndenødsanfall. Det begynner of te med kløe i nesen og nysing og det begynner ofte å renne fra øynene. Så kommer det åndenød, særlig blir det
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSANDS.
tungt å puste ut, • så brystkassen likesom står full til stadighe t. Det skyldes en sterk irritasjon av den glatte muskulaturen i luftveiene.
Bakerens astma kommer ved opphold i bakeriet, særlig når han arbeider med noe som støver meget. Og oftest vet bakeren selv ganske bestemt hva det er for slags mel han får sin astma fra. Han er som regel fri på helligdager og i ferier, og han kan ha bedre og verre perioder. t
Sterkere astmaanfall er, som vi 'hørte sjeldnere. Derimot er melsnueh vanlig Den begynner på samme måten - med kløe i nesen, rennende øyne, nysing og en meget sterk snue. Ofte kan det være så meget at det formelig renner fra nesen. Ikke sjelden blir pusten noe tyngre mens anfallet er på det verste, men ikke så meget at en kan snakke om astma. Denne melsnuen kommer, som De vil vite, som regel under et ganske bestemt arbeide, når bakeren har arbeide so m hvirvler opp meget støv Andre tider på dagen kan han være helt fri. Og-
EN A VBREKNINGSMASKIN
EN KA VRINGSKJÆREMASKIN
ønskes kjøpt.
Bill. mrk. «Op,pg·i pris » til Norsk Bakertidende.
Merket garanterer kvaliteten
Akt ieselskapet
BAKERI OG KONDITORARTlKIÆR - EN GROS
Bakkegaten 2, Oslo Tlf. 14316
så for melsnuen gjelder det at !han er fri sine plager når han er borte fra bakeriet på helligdager og i ferier.
Denne tilstanden er jo meget plagsom, men ikke så meget so m astmaen eller eksemet. Og den kan ikke betraktes som farlig. Men for både bakeren og for bedriften er den et kors. Det er jo hverken app etittlig eller hygienisk tilfredsstillende å ha en baker som til stadighet renner fra nesen. Og det er nesten utrolig så store mengder som kan skilles ut. D ansken Hvidt målte det i noen slike tilfelle og fant at det kunne renne mer enn 100 cc i løpet av en time. Det er unødvendig å peke nærmere på at slikt ikke er bra.
Bakernes eksem er so m andre former for eksem en 'hudsykdom som of test begynner som en akutt betendelse. Senere kommer det blivende forandringer i 'huden. Den blir fortykket sprukken, og når eksemet blusser opp kommer det væskende partier innimellom. Det har en tilbøyelighet til å gå over i en kronisk tilstand 'hvis en ikke fjerner årsaken. Det kan være en uhyre plagsom lidelse og det ledsages ofte av sterk kløe. (Forts.)
BAKERMESTRENES LANDSFORENING.
BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING.
OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O.r.sakfører H Børresen, Hiewnymus Heyerdahlsgt 1, IV, O s!o Telefon rn523
