Eln ar Staff
(TIDL. F : C. BALLIN~ & CO . )
TOMTEGATEN 21 B - 0 SL 0
Colonialvarer - Mel B'ak\:riartikler en gros ·
a:kt t vt inn for det nye Norges framtiq: Vi -står på folk i kampen mot en tilsynelatende overveldende tef åkelen til en ny, tid. Partienes fellesprogram har overmakt; det var vår usvikelige tro på seir~n tross .hH1et opp • målene for det samfunnsmessige vir ' t. alt som holdt .motet oppe da det så allet verst ut, · he r i landet. Om disse målene er det ingen uenig- og denne optimisme førte frem. · Vi må finne i gjen het. Vi har den tro at vi skal makte oppgaven, krigstidens sunde optimisme og la den prege også og vi har en sikker forvissning om at det sam- etterkrigstidens gjenoppbygning. Da vil året 194 5, f unn vi i såmarbeid med folket vil skape, kommer som har vært så full av lykkelige begivenheter også il å føre til lykke og trivsel for hele det norske virkelig bli det vendepunkt som til syvende og f olk . ' sist skal hrlnge lykke og fred for vårt fag, vårt
Den første skippertakenes tid er foribi. Det det folk og ·vårt fedreland. ii.å gjelder er gjennoµi planmessig og systematisk irbeid dag ut og dag inn 1 gjøre til virkelighet de håp og forventninger som, bevisst ·eller ube ~isst, ~ører seg i det · norske folk. Dette arbeid kaller ikke på trangen til spenning og berømmelse, det kaller p&. viljen til jevnt slit fra dag til dag, og det er kanskje, når alt komme~ til alt, den største ' gjerning en mann kan gjøre for sitt land.
. Her er idag samlet representanter fra alle deler · av folket. Om vi representerer. organisasjoner eller staten må vi vite at et 'stort ansvar hviler på hver enkelt av oss. V &.rt lands fremtid avhenger av v&.r 'evne til J. arbeide sammen. La det aldri kunne sies om noen av oss at vi manglet viljen til å løfte i flokk. I tillitsfullt samarbeid og undt:r gjensidig forståelse s~al vi bygge landet og gjøre til virkel ig,. het de store muligheter vi nå har. Landet vårt er blitt fattigere etter krigen, men folket er bli~t sterkere. La oss sette alle våre krefter inn på å ·gjøre Norge rikere og menneskene lykkeligere._ , Vi slutter oss til statsminister Gerhardsens appell og vil . særlig freiheve ·hans ord om tillitsfullt sam_1arbeide. Det er nødvendig å fremheve dette fordi ,det er misstilliten mellom . m,ennesker, organisasjoner og fremfor ah land som i høy gra d i denne · tid legger en demper på arbeidsviljen og arbeidsgleden. Man er, tross frigjøringen og de stadig bed•rede forhold på mange områder, i altfor høy grad 'besatt av en pessimisme som, når alt kommer til alt, ikke er berettiget. I de mørkeste krigsårene var det ~n ukuelig optimisme som preget det norske
Råvarene~
Vi har i denne spalten i årets løp forsøkt å holde bakerne orient,Ørt om de vekslende melkvalitetene, og nye råstoffer og deres behandling. De «vekslende melkvålitetene» holder forresten på å sta:bilisere seg. Det er nytt av året - en av de mange tingene vi har grunn til å glede oss over. Møllene blander nu også i 5 0/o hvetemel i rugmelet - det ei: nytt for inneværende måned - og dermed har vi det blandede siktemel igjen. Utmalingsgraden ligger riktignok . noen prosent over det vi hadde i 1939, men det er neppe merkbart. Brødet har nu en tendens til å bli fort tørt og det blir ikke bedre OQl bli går til'bake til i:939's utmalingsgrad - tvert impt.
Hvetemelet er -fremdeles meget kraftig. Det er derfor av meget stor betydning at deigene får den nødvendige tid å .ligge før oppslaget. Normalt kan en regne med at e~ liggetid på ikke under 2 timer med to a ire omstøtninger gir det beste bakverk.
Vi hadde håpet denne gangen å kunne stille i u t'- , sikt en rekke av de råvarer vi nu i 5 å~ har måttet unnvære - rosiner, sukat, syltede frukter o.s.v. Dessverre ble det ikke så Det er ingen ut~ikt ti!' noen julettldeling av disse saken~. ·Men la~oss ikk e, · tape motet for det. La oss tenke på hva vi hai:; opp?ådd · året som gikk, også nå-r det gjelder så
går det fram at man · allerede i bronsealderen hadde et · forholdsvis utviklet gårdsbruk. Men der er •dog et Jangt ·sprang fram til vår tids effektive metoder for dyrking og utnyttel~e , av brødkornet. Et førsteklasses bakverk er idag produktet av en liel rekke forskjellige råstoffer.
MARKOL EMULSJONSOLJE er et av disse.
FREMSTILLES AV A(S ·JOHAN C. MARTENS & CO., BERGEN
Deh 5. desember 1944 kunde Oslo Bakerlaug feire sitt 100 års jubileum. Formann og styre ønsket imidlertid den gang ikke å lage noen fest, men den nasistiske leder av Håndverkerforbundet tok dette meget ilde opp, og resultatet av de forhandlinger som fulgte ble at foreningens lovlige for, mann og styre ble «avsatt» og ny ~< formann» og «styre», rekrutert av «Rikshåndverksmestrenes» få kampifeller innen bakerstanden, ble «oppnevnt». Disse holdt vistnok også en fest, men Oslo Baker)augs medlemmer deltok ikke i disse «festligheter».
Etter frigjøringen trådte det lovlige styre ,atter i virksomhet og den 5. desember iår feiret lauget sitt jubileum under stor tilslutning.
Om formiddagen holdtes et julbileumsmøte i laugssalen, som var smykket med laugets fane,
1vikt.ige råvarer som sukker og fett. - Vi vet , at de\: ; går stadig fremover, og vi håper at det ikke må 1vare så lenge før vi i denne spalten kan behandle ; alle de varene !bakerne bdhøver. Og ·i dette håpet iavslutter vi spalten for 194 5, og ønsker våre lesere · :en riktig god jul.
velkomst og lade. Her ønsket laugets formann, bakermester Arnt Han sen foreningens eneste nulevende æresmedlem W. B. Samson, viseformannen i Bakermestrenes Landssammensl~tning K. Nilsen, (Ål~sund), og de medlemmene som var f~emmøtt hjertelig velkommen, og redegjorde for møtets hensikt. Da. foreningen i 1844 ble stiftet ble et eksemplar av lovene innbundet og samtlige stiftere undertegnet lovene og forpliktet seg derved til å overlholde dem. Denne bok, med stifternes navnetrekk, dukket tilfeldigvis opp under gjennemgåelsen av det materiale som skal danne grun~laget for den jubileumsboken som er i arbeide. De •tilstedeværende på jubileumsmøtet skrev derette r sine navn i boken - etter stifternes. Boken vil heretter bli · oppbevart i laugets lade. Etter denne ceremoni holdt ingeniør Lei:f Larsen et timelangt foredrag om laugets !historie, og de begivenheter som ga støtet til laugets :opprettelse, som på.'hørtes med stor in:.. teres·se.
Om aftenen var det festmiddag i hotell Bristol. Ca. 1 5o danier og herrer deltok i middagen som fikk et meget stilfullt forløp; og ble en begivenhet verdig det jubileum som skul de feires. Blant gjestene var formanntn i Bakermesternes Landssam-
Prøv · vårt nye, gode ba kem a rgdrin-m~ rke:
menslutning ihilsen og !hyldest til jubilante~ med en vakker blomsterdekorasjon. Fru Mally Johannessen, ·damekluhb.ep.s stitfter og nybakte æresmedlem, overbrakte deretter foreningeµ en nydelig utført adresse fra dameklubihen. Adressen var ferdig ·allerede i fjor men var -h:c,ldt «i dekning» til d~t b~leilige øyeblikk for overi-,ekkelsen. I tilslutning ' til dette holdt dameklu1bbens formann, frk. Ella- Giirgens, en anslående tale for · fore~in 'gen. · Ordet ble så gitt fritt og blant talerne m~rket vi 9ss særlig konditormester John Møllhausens ·hilsen fra ektemaken Oslo · Conditorlaug. Han _priste det gode s;imarbeide som h~rsket inelloin ·· de to laugene. En behagelig overraskeise var også en titmerket versifisert tale til lauget og dets formann av baker- , iµ~ster ·Johansen, Hvalstad .' Den lHe· mottatt med s'to rt bifall og gjengi~ på annet sted i vårt blad. Den tradisjonelle talen for damene ble holdt av • laugets viseformann 1 bakermester Eugen Gunders~n som kom utmerket godt fra det vanskelige ,verv. menslutning; bakermester Jr. Nil sen, styremedlem Direktør Olav Hille'5t ad takket til slutt for maten. Han brakte en hilsen fra direktør Oskar ' i Bakermestrenes Landsfo fe~ing bakermester ~r. Jahnsen, som ikke hadde anledniU:g ti'l å være ~il~ Martens, direktør i Norges Håndverkerforbund · k f stede på festen, og fremhevet' det gode samarl,eidet Einar Høstmark, dire tør i/ Sta,te ns Korn orretning Olav Hillestadt direktør for Statens Teknologiske som St atens Kornforretning hadde med de norske Institutt Bjarne Hauge, ~on tårsjef . i __ Norsk Ar- bakere i sin alminnelighet og Oslo Bakerlaug i sæibeidsgiverforening ,Øsvberg Iog oldermannen i Oslo deleslhet. Foruten den før nevnte sang til ·æresmedConditorlaug konditonne~ter John Møllhausen. lemmene, var det 2 sanger til foreningen, ~n forOv - kf H · ld B ' d fattet av -qui- og en fra damefore~ingen. Dess~ :, errettssa ører ara ørresen var en go - og humør.fylt toastmaster, Fe5Fkomiteens formann, ba- uten var det en sang til damene. Alle vakte' stor k k 1 • begeistring. kermester Helge Gimle, øns et vel ommen ti bords. F 1 L k I F M · Etter bordet servertes kaffe i salongene. Deretter ør ste ta er var ua erme ~ter r. · artens som 1 anslående ord mirinedes dep tiden vi har gjennom- var det dans til lyset gikk ved , 3 tiden om natten. levet og utbrakte en skål for konge og fedreland. Fra bakere , bakermesterforeninger og hakervenner Skllen etterfulgtes av kohgesangen. Ved steken var det innløpet en rekke telegrammer ble holdt foreningens formann, ' bakermester Arnt Han- lest, opp i løpet ·av aftenen, og som en epilog.' for sen, talen for dagen. Han ga et kort riss av for-:...___:b:_:e~g::_iv~e::n::h;e::te::n:;;e::._;i:.: f ~ jo::r~ b:.:le::.._:d ; e~t;.;:01:P:.t·~le~s:!.!t~ e~ t :-:".....~ -.,___ - eningens historie og dvelte særlig ved de mehn som an 'ver erfo un ets ar eidsutvalgs f~rhandlingsi tidens løp hadde nedlagt et stort arbeide for ba- protokoll fra møte onsdag den ·I o. januar 194 5. kerstanden i foreningens tj dneste. Han rettet yarme takkens ord til bakermester/ W. B. Samson, foreningens eneste nå levende æresmedlem og utJbrakte hans skål. I tilknytning hertil / ble sunget en sang til æresmedlemmene av kontorsjef Dawes, som også var blant gjestene. Den y ~perlige sang vakte stor begeistring. Den forelå også i et nydelig utstyr med _ billeder. a~ foreningens 1 æresmedlemmer. Sangen er inntatt nedenfor 1 dette nummer. Bakermester W. B. Samson takket for den hyldest som ·var blitt ham tildel og min1nedes også de menn som hadde stått sammen med ~am i arbeidet for foreningen og · fagets interesser. Deretter overbrakte 1 bakermester Kr. Nilsen Bakermestrenes Landssaml ,
RI
ORI
, I 41/l'i(~
«Sak 8: Bot til bakermestrene Arnt Hansen ·og ~ugen Gundersen, begge Oslo. Rikshåndverksmesteren referte rapport fra generalsekretæren med deri nevnte brever og referat. _ Han ·refererte deretter skriv til Norges N~ringssamband av 1 5. f. m. hvori han ber om forhåndsgodkjenning på vedtak om å ilegge f~rannevnte bøter på henlholdsvis kr. 1 5.ooo.- og kr. , 5,.000.-. Generalsekretæren har meddelt at foribundet formentl1g kan påregne godkjenning av slikt vedtak fra N æringssamlbandet. Rikshåndverksmesteren referert~ deretter de inn-hentede kredittopplysninger vedrørende de · to _ bakermestre. I forbindelse - med
størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H. BJØRNSTAD & CO. 'is
Tomtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298
saken refererte han sitt tid:ligere vedtak om at nytt styre et oppnevnt i Oslo Bakerlaug. Disse vedtak er godkjent. Han ' ba de møtende uttale seg inngående om saken.
Gromholt opplyste at han hadde fulgt saken fra første stund. Av de gitte referater fremgår det ikke !helt hvor alvorlig saken er, idet adskillig er foreg'ått nesten usynlig bak kulissene.
Ruhs syntes det var trist at saken hadde tatt en slik utvikling, men boten måtte til.
Rikshåndverksmesteren gjorde deretter slikt
Vedtak:
Bakermester Arnt Hansen, Sørbyhaugen 11, Sm~;tad, og bakermester Eugen Gundersen, Sports- · · plassv. ·9, Røa, ilegges ordensstraff på h~nholdsvis kr. 15.000.- og kr. 5.000.- på grunn av at de av politiske mo tiver nektet å etterkomme pålegg om avholdelse .av julb'ileumsmøte i forbindelse med Oslo Bakerlaugs I oo-års jubileum.
Vnder henvisning til Oslo Bakerlaugs brev av 27. novemiber d. å. vil bdøperie bli å benytte til
hjelp for krigsskadelidte. Bøtene blir under inn- 1 pantningstvang å innlbetale til rikshåndverksmesteren innen 3 1. januar d. å.» , s o:13aKer augs . ormann og vise orm nn s app å betale boten. Saken er sannsynligvis oversendt det såkalte Næringssambandet og druknet i papirmølla der. Det viste seg imidlertid at det kunde få ' alvorlige konsekvenser å opptre så rakrygget som formann og styre gjorde - det i dette tiLfelle.
Så var ji:i!bileet feiret · i former ;om · det sømmet seg en så tradisjon~rik ' forening som Oslo Bakerlaug. Det skjedde under meget stor oppslutning av laugets medle~mer, og gleden over å treffes igjen til Test i førkrigsformer etter krigstidens tunge år, preget alle. Med de " 100 år higynner i mere enn en forstand en ny arbeidsdag for Oslo ' Bakerlaug, og den ledeise lauget nu har er den beste garanti for åt den vil bygge videre pi den· gode grunn voll som er lagt i de første hundre år, til bakerhåndverkets gavn og ære.
g11 ænnnedlemtneneJ pm.
Ved Oslo Bakerlaugs Ioo &rsjubi~eum.
De stod som skogens størs,te trær , I storm og stille - vind og vær. ·
I kjærli~het til fag og yrke
De ofret visdom - flid og styrke.
De gav den rik og varm og hel , Sin dyktighet - sitt hjerte - og sin s7el
V ed alle tunge løft de tok \ De skrevet har sitt navn i minnets bok.
, For offervilje - liv og lære
Vi skylder evig takk bg ære.
Mel.: Rhenviriets loff.
Gamle mestres skjønne verker · preget har vårt mesterbrev.
Laugets saga de forsterker med hvert blad de der beskrev
Tidens tann kan aldri slette deres gjernings storhets ry, ., minnets rosenkrans vil flette deres navner inn på ny . . :,:
De har sølvets glans i håret, kallets styrke og dets ånd.
Laugets skjebne har de båret i sin trygge, varme hånd. · I
- 1·
For · de ~ølte håndvf rkstanken som det sterke adel~ånd, ., derfor gikk de y artlit i skranken med sitt rike v1sdo1l}'sfond. .,
Og vi lønnet dem med navnet 0 dl I k av vart æresme ems ap. Slike st~re trær bli ~ savnet, I · øksens hugg gir såre tap når den disse kjemper feller, 'med sin krones vak;re prakt. :, : Er det stubiben som forteller d 1 d k - ~om et mm e - om ets rna t. :, :
Men tilbake står der røtter med sitt tak i ~lle sinn, som i hjertets varme støtter . , sig, i dagens gjerni f g inn, Det er blitt vår fremtids styrke at de høinet stort J årt fag, :,: med de strenge krav til yrke, og det rike hjertelb.g. :,:
Som en hedersm anh av klasse vil vi minnes H. A. Brun, I han som lærte oss en masse - var så stille, fin og lun.
Se på Haa~on Hansens varme · 1 - muntre, rene, lyse smil, ., . hvqr den strålte med sin ~jarme og , sin kjente man ds-profil. :,: - I
August Olsen skal vi ·flette inn .i minnets , perlt rad, s~m eµ kjemper ay de rette - skrives skal han ~ hyldnings blad. I !historiens sten et hugget I deres navne dype trekk, <;>g vårt sinn av savn er ,dugget , ved de helter som I ble vekk. :, :
herr s.,;,son j, .vi rose, som lhom1ør fra dette fag, de forskjønner tal kens gloser for hans lyse sinnklag. · Han skal føle hje f ter banker varmt og følsomt I helt i takt . . Det ~kal si ham skjønne tånker som i ord vi ei Ur sagt. :, :
MELET SOM GÅ-R INN OVERALT :
~ .,
Og vi retter til ham skålen - som de alle fire får - · .
Det er selve gledes-strålensom idag tilbake slår.
Dere står som mesterstykke, .·· !, . ' gjennem lys og trange kår, · i' og skal laugets .fane stnykke . ,·J .,. gjennem nye hundre år. .,. A.D. · I
Tale ved Oslo Bakerl~ugs •·· jubileumsfest. · . .-.
Av bakermes ter Johan Johansen, Hvalstad. '.
Så feirer vi atter i vår forening en fest med tanke, mål og mening. 1 o år rundes, ethundre år er nådd, hva har De sådd, og hva har vi fått?
Kan De med stolthet se på sitt verk og si at det har vokset, blitt stort og sterkt ?
Ja, kan vi svare og det uten tvil, men i kveld jo alle unner seg hvil.
Den dag da bakermester Rolf sen mener at Oslo-bakerne nå seg forener, i felles fylking til sakens fremme, da v~r det nok noen som satt hjemme og tenkte det der går aldri vel, men vi har ingen av dem blant oss ikveld. Men tanken slo ned som et bombekast, den åt seg fram ble sterk og fast,
og mester ·på mester forstod sitt eget vel og sluttet seg til foreningen.
Så sender vi av hjertet en inderlig takk til alle dem som i styrer satt, til alle dem som gjennom ethundre år, har styrt og stelt med foreningen vår; Ingen nevnt så er ingen glemt, ' men det er et navn som jeg vil nevne i kveld. Det er jo vår formann, vår alles Ar~t Hansen, om !han kan det sies, lhan stod trofast på skansen. Han styrte vår forening gjennom krig og brann, han styrte den trygt og sikkert i havn. Så drikker vi ut· glasset og roper høyt /hurra for 101 års jubilanten idag.
Forskrifter
om tildeling av mel, sukker og fett til ·fremstilling av bakverk.
Direktoratet for proviantering og rasjonering har den 13. november gitt følgende forskrifter:
I. Til bakerier (herunder hjemmebakeiier) og konditorier m. v.
1. Bedri:f ten plikter - uten hensyn til om den ønske kjøpsanvisning - ved utgangen av hver måned å levere inn til forsyningsnemnda alle de merker fra rasjoneringskort for mel og brød, anvisninger og utførselsangivelser og kvitteringer som den har solgt varer mot i den forløpne måned.
2. Forsyningsnemnda kan til fremstilling av rasjonert bakverk gi bedriften kjøpsanvi~ning på så meget mel som svarer til de innleverte merker, anvisninger, utførselsangivelser og kvitte~ . ringer med tillegg av 3 °/o svinn. Til innfetning av sammenskjøvet bakverk kan anvises 500 gram fett · til I oo kg mel soni er brukt til fremstilling av slikt bakverk. Til fremstilling av urasjonert bakverk kan det anvises mel, fett og sukker · etter følgende regler:
a) Bedriften kan få anvist pr. måned så me1get fett som den fikk anvist gjennomsnittlig pr. måned i månedene september-november 1945 med tilleggg av 100 0/o.
lb) Bedriften kan få anvist pr. måned så meget sukker som den fikk anvist gjennomsnittlig pr. måned i månedene september-november 1945 med tillegg av 25 °/ o.
c) Bedriften kan få anvist pr. måned så meget ' , mel som svarer til det tidobbelte av den samlede mengde fett og sukker som bedriften i !henhold til p. a og p. b får anvist pr. måned.
d) Konditorier som bare fremstiller urasjonert bakverk, kan få anvist råvarer etter reglene under punkt a, b og c, med, den forskjell at de kan få anvist av fett et tillegg på 150 0/o istedenfor som nevnt under a: 100 0/o, og av sukker et tillegg på 50 0/o istedenfor som nevnt under b: 25 °/o. ·
II. Til hoteiler, kafeer o. l. til fremstilling av kaker m. v.
r. Til bakning av kaker m. v. skal hoteller, pensjonater og andre bevertningssteder, kafeer, restauranter og andre bevertningssteder kunne få anvi,st mel, fett og sukker etter de regler som er fastsatt for rene konditorier, se I. p. 2 d.
III. Til kjeksfabrikker.
1. Ved førstegangsanvisning etter 30-. november 194 5, kan kjeksfabrikker få anvist så · store mengder mel de antas å trenge til produksjon i en måned.
A'V fett og sukker kan anvises så store mengder at det samlede kvantum råvarer (mel, fett og sukker) består av 85 0/o mel, 10 0/o ftt og 5 0/o sukker.
2. Senere må bedriftene ved utgangen av hver måned ~ende inn til forsyningsnemnda revidert produksjons- og beholdningsoppgave.
Viser disse oppgaver at bedriften har produsert mindre enn beregnet, må det kvantum råvarer som skal tildeles, reduseres slik at tildelingen for kommende måned ~ammen m~d · beholdningen tilsvarer den varemengde som faktisk er brukt forrige måned
Viser oppgaven at tildelingen av råvarer i foregående måned har vært for snau, kan den anviste mengde økes tilsvarende. Har det til, delte råvarekvantum i foregående måned vært passe stort, gis samm~ tildeling for neste måned.
3. Det er forbudt for bedriften å bruke mer fett og/eller sukker i en måned enn det som svarer til de i p. 1 nevnte prosents:1,tser.
IV. Til flatbrød- og knekkebrødfabrikker.
r. Flavbrød- og knekkebrødfabrikker skal ikke tildeles fett og sukker, Forøvrig skal reglene i III. p. 1 og 2 · gjelde for rå varetildeling til flatbrød- og knekkebrødfabrikker.
V. Straffebestemmelse og ikrafttreden.
r. Overtredelse av disse forskrifter er straffbar, ;fr. forordning § 3.
2. Disse forskrifter trer i kraft den r. desember 1945. Samtidig oppheves forskri.fter av 18/81945 om tildeling av mel, sukker og fett til framstilling av bakver~.
Til disse forskrifter knytter Direktoratet ' for proviantering og rasjoriering disse merknader.
På grunn av forandringene i forskriftene om rasjonering og omsetning av mel og brød har en foretatt vesentlige forandringer i reglene om tildeling av råvarer til fremstilling av bakverk. Rasjone.rt ·er nå bare gjæret, my,kt bakverk unntatt wiener: bakverk og boller. Til fremstilling av rasjonert bakverk trenges derfor ikke fett og sukker, og det
, ,skal bare anvises . mel _ på de rasjoneringslegitin;i 9sjoner som leveres inn til forsyningsnemnda, jfr. dog det som er nevnt om anv,isning av fett til .fetning av sammenskjøvet bakverk.
Til fremstilling av ur,asjonert ' bakverk, kaker, ' wienervarer, :boller etc., skal bakerier og konditorier og bevertni ngssteder få anvist bestemte meng-
, der mel, sukker og fett pr. måned. En har videre gitt særregler om anvisning av råvarer tii kjeks-, knekkebrød- og 'flatbrø,dfabri~k~r Diss~ bedrifter vil jo etter r. desemlber 1945 overhodet' ikke få inn rasjoneringslegitimasjoner, idet samtlige deres produkter fra det tidspunkt skal selges rasjoneringsfritt
For hakerier, konditorier, hotell og bevertningssteder m. v., skal forsyningsnemnda på skjema nr. 429, a, b og c, som blir sendt med minnelisten for nov./des. sende inn en oppgave over samtlige de bedrifter som omfattes av purikt B og E på skjema nr 38 a.
Det sendes særskilt oppgave for bakerier 429 a, en for konditorier 429 lb, og en for hotell m. v. 429 c, altså i ai't 3 sett oppgaver.
Oppgaven · skal, foruten bedriftens navn ,og - adresse •gi opplysning om hva som er anvist av sukker og fett for hver av månedene septembernovember 1945, samt hva· som kan anvises pr. måned av mel, sukker og fett til ·framstilling av ura-
sjonert bakverk' etter de bestemmelser.
Nemnda sender 3 eksemplarer av hver oppgave på skjema nr. 429 a, b og c (ett mere enn vanlig)
æulk lw1kipu
u då hule oåpen /Mhakunu i.n.l.uuLu-.
Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
Arsskiftet nærmer seg. Legg om bokholderiet fra næste år efter det system, med tilhørende kalkuleringssystem, som er utarbeidet på foranledning av Bakermestrenes Landssammen, slutning og Conditormestrenes Landsforening av kontorsjef A. de C. Dawes og bakermester M. Smith,Sivertsen. 1 400 bakere og conditorer bruker systemet i dag. Det er i standens interesse at alle bruker det. I cS,µlunt.L lu,.mpJÆ, ·nud luwul.!JMI., ~. dmµ,1.aLtµli.thr- "'J kalkul~tu ko-.tlu. lu. 70,-
• ,, r ! , . . .
til fylkesforsyningsnemnda sammen med .de vanlige oppgaver på skjema n~. ~8 apr. 10. desember 1945. · Fylkesforsyniri gsnemnda [ skal - sende 2 eksemplarer av hver oppgave på skjema nr. 429 a, b og c inn til departementet. I '
I Merk~ader til· <Ale enkelte punkter. , Til I p. r.: ·.
Ingert forand-ting bortsett frå at det kan anvises mel på de kvitteriri~er pedriften h;ir ' lever~ rasjonert bakverk mot til h j rberger og bevertnmgssteder.
Til I p. 2.:
I ledd gjelder ahvisn ing av mel til fremstilling av rasjonert bak-verk. En gjør særlig oppmerksom på at svinnprosenten e ~·satt ned til 3 0/o.
2 ledd gir reglene O!f råvaretildeling til frem~ stilling av urasjoi;iert Hakverk. Tildelingen skal baseres på de mengder fdtt og sukker vedkommertde bedrift har fått anvist · månedene september, oktdber og november 194 5 ~ Bedriftene vjl etter dette f~ t et best<;mt kvantum f åvar~r pr. m_åned å fremmlle urasJone~t bakverR av. Forsynmgsnemndene har ikke anledning dl å forhøye dette kvantum uten tillatelse fra direktoratet for proviantering og rasjonering.
Til<;leling ~om spesialkondimri må ingen bedrift få som ov.erhodet fre~stiller rasjonert bakverk. Dette er jo meget lett f kontrollere, idet jo forsyningsnemnda tildeler , tel til fremstilling av rasjonert iba:kverk. ,,. .
Til Il.
Reglene om - råvaretildeling til herberger og bevertningssteder gir ikke grunn til noen særlig merknad. I
Til lll og IV.
Kjeks-? knekkeb~ød- Iog O flat?rødfabrikke~ ,sk~l ikke få sm pro duks1oi;i f fstlast til bestemte manedskvoter, men få tildelingen regulert opp eller ned i forhold til det produksjpnsoppgavene viser. · Ved første gangs anvisning ha1r en bare en meget · unormal månedsproduksjon å holde seg til Bedrif, ten må derfor få anvist! de råvaremengder de kan sannsynliggjøre vil bli brukt til en måneds produksjon. Men senere må de ~ legges fram nøyaktig pro, duksjonsoppgave, som v iser hvordan de råvarer som forrige måned ble ahvist, er anvendt. Produksjonsoppgaven:e .må være[ rev,idert. Det rhå for hver måned kontrolleres nøye at kjeksfabrikkenes forbruk av sukker og fett ! stå·r i forhold til melfor-
KJE .LL B·UGGE .AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 26582 16S29
MJ
brukt. En fabrikk som forrige gang fikk' anvi~t 8 5oo kg mel, 1 ooo kg fett og 5oo kg sukker, altså i alt 10 ooo kg råvarer, men bare har produsert opp 8000 kg råvarer i alt, skal ha en behol~ni~g ' på 1700 ' kg mel, 200 kg fett og 100 kg sukker; Denne gang skal anvises i alt 6000 kg , råvarer: · 5100 kg mel, 600- kg fett og 3oo kg sukker; ,Viser det seg at en fa~rikk har brukt for meget fett <?g , sukker, skal det først gis en ad-varsel og ved .gjen- ; tagelser skal forholdet anmeldes. Forsyningsnemnda må også være på vakt mot feilaktige beholdningsoppgaver, og forholdsvis !hyppig kontrol~ ' · lere de opplysninger som gis om beholdningen: :
N ystarting av bakerier · og konditorier.
De regler som er gitt i melding nr. 1040· I. ~kal , gjelde fortsatt med følgende endring: ··
, B-t:drifter som skal fremstille rasjonert bakvet,k, skal til dette bruk få anvist et passende startla,ger av mel. '
Til fremstilling av urasjoriert bakverk skai ~edriften få fastsatt månedskrvoter på fett og sukkev. , Kveitene fastsettes sk1ønnsm.essig under hensyntagen til de kvoter som er fastsatt for andre bedrifter i kommunen av samme art og størrelse.
, Av mel tildeles til fremsiilling av urasjonert bak ~ verk et kvantum som svarer til . det tidobbelte 11v · den samlede mengde fett og sukker ·som blir linvist.
TRONDHJBMS BAKERLAUG
Den 20. november 1945 avholdtes hovedlaugs'møte · i Trondhjeil).s Bakerlaug.
_ Valg på styret hadde følgende utfall: Oldermann: Wilhelm Hotf.
Næstoldermann: Reidar Helgesen . . Styremedlemmer: Bjarne Lein og Erling Mønness. Va11amenn til styret: L. Hammer og Roar Helgesen.
Som laugsskriver valgtes o.r.sakfører Thorvald Wiig.
'Brødprisene og tilvisingene.
Vi har mottatt følgende: , ' Det er i disse dager kommet beskjed til de for•skjellige bakerier om endring i rasj~neringsforskriftene. Videre kom der for kort tid tilbake bestemmelse om at prisen på ankerstokk skulde ned med 3 øre. Loff er tidligere nedsatt fra 67 øre til 60 øre. Prismyndigthetene har nu ved flere tilfeller :ganske enkelt satt ned prisene på forskjellige brødvarer. Lønningene er i betraktelig grad forhøyet, ·og ingen kompensasjon er gitt. Dette er i korthet , bakgrunnen for hva jeg her akter å fremkomme - med.
For straks å gi myndighetene medhold vil Jeg medgi at bakerne hå.r tjent godt under krigen. La : oss først ganske kort klarlegge grunnen hertil. Da rasjoneringen på smålbrød og storbrød kom trakk ·man i priskretser straks den slutning at nu vilde ikke det store puiblikum få anledning til å kjøpe kaffebrød, og da så meiprisen gikk opp med kr. 5.- pr. 100 kg sa prismyndighetene at vel; brødprisen skal være uforandret, men prisen på små:brød skal dere få legge pl med I o 0/o. Vel, vi. så da ganske mørkt på situasjonen. Meh hva ble resultatet. Jo alt som het drops, sjokoh1de, · frukt og annet smågodt falt bort slik at der ble en unormal stor omsetning på småbrød. Sukker og fetttildelingen gikk n~d, bakernes kvaliteter sank og etterspørslen var like stor. Med andre ord der ligger den store fortjeneste.
Så kommer freden og tildelingene skal igjen komme tillbake. Fremdeles er det krigstidens prispolitikk myndighetene legger til grunn. Her har en absolutt unormal og feilslått politikk fått gjøre seg gjeldende og denne politikk må nu legges om.
· For , det første er det bestemt at konditoriene skal få relativt større tildelinger enn de blandede be-
Hurtighakkere - Eltemaskiner - Dampkjeler
A.s NÆRINGSMASKINER
Øvre Slottsgate 17 Ill, Oslo
Telefon 15036 Telegr.adr. «Næringsmaskin»
drifter, og det fant til min store forbauselse allehelt rimelig. Hva blir -så resultatet. Jo, konditoriene kan levere bedre og rikeligere med småbrød · enn de blandede bedrifter. Det viser seg nemlig med den vidunderpolitikk som føres av prismyndighetene likeoverfor bakerfaget at en konditorlbedrif t på bakernes bek9stning kan leve et meget rolig og bra liv. Det vil ikke ta så lang tid før publikum også vil merke at de rene konditorier vil kunne holde bedre kvaliteter enn bakerne av den simple grunn at de har en ekstra fortjeneste av 10 0/o på samtlige sine varer, mens bakerne må selge en større eller mindre del av sin produksjon til priser som ligger langt under selvkostende. Så vidt meg bekjent finnes der ikke i hele verden praktisert en lignende ordning. Men så er vel herr Thagå-rd en forgrunnsfigur innen verdens· prispolitikk. W.
Vi synes å spore en viss pessimisme i ovenstående inserat. Vi tror ikke den er berettiget. Brødprisene er i støpeskjeen og både prismyndighetene og bakernes forhandlere er oppmerksom på at bakerne
