NORSK BAKERTIDENDE
ORGAN FOR NORSKE BAKERMESTERES RIKSLAUG
NR. 7
JULI 1943
YTELSEN ER VERDIMALEREN
Elektriske bakerovner
Som varmekilde betraktet er den elektriske strøm i forhold til sin varmeverdi betydelig dyrere enn andre alminnelig brukte varmekilder. Mens 1 kg stenkull ved fullstendig forbrenning kan utvikle inntil 7000 varmeenheter, vil 1 kwh elektrisk strøm bare gi 864 varmeenheter, og enda vil man i normale tider regne strømmen billig hvis man betaler det samme for kwh elektrisk strøm som for 1 kg kull. Til belysning vil strømmen ofte koste 5-10 ganger så meget pr. kwh som 1 kg stenkull. Når den elektriske strøm likevel i stor utstrekning er tatt i bruk som varmekilde for bakerovner skyldes det dels at man ved riktig konstruerte ovner oppnår en betydelig større virkningsgrad, altså tilsvarende mindre varmetap, enn ved ovner som er fyrt med fast brensel, og dels at elektrisitetsselskapene til enkelte tider av døgnet, fortrinsvis om natten, kan levere «spillkraft» til meget billig pris. Elektrisitetsselskapene kjøper i regelen selv kraften av elektrisitetsverkene og betaler etter høyeste avleste kilowatt i betalingsterminen. Om natten ligger strømforbruket betydelig under det som svarer til den maksimale kilowattavlesning, og selskapene betaler altså da for strøm som det er vanskelig å finne avsetning for. Anvendelsen av denne spillkraft i bakerovner forutsetter imidlertid at varmen kan akkumuleres i bakerovnen i nattens løp, og avgis til bakverket når bakningen pågår om dagen.
Prisen på strømmen er imidlertid ikke bare bestemmende for de elektriske bakerovners økonomi, i sammenlikning med andre ovner. Det må tas i betraktning at de elektriske bakerovner tar mindre plass enn vanlige kullfyrte ovner, at betjeningen av ovnene krever langt mindre arbeid. og at en elektrisk ovn i sammenlikning med alle andre ovnstyper, er mer renslig og således i høyere grad enn andre ovner tilfredsstiller de rent sanitære krav som bør stilles til forholdene i et bakeri
De første elektriske bakerovner for bakeribruk har vært elektrifiserte tidligere ved eller kullfyrte ovner. Det gis enno i enkelte bakerier vedovner
42. ÅRG.
eller kanalovner forsynt med varmeelementer innbygget under hvelvet i stekerommet, og rørovner med en eller annen sindrig elektrisk anordning for opphetning av rørene. Den slags «moderniserte» bakerovner er i regelen uøkonomiske i bruk idet de ikke er tilpasset den elektriske strøms særegenheter, og derfor heller ikke i samme grad som spesialkonstruerte ovner kan utnytte strømmen tilfredsstillende.
Lettere direktefyrte ovner for elektrisk opphetning har også lenge vært benyttet, men de fleste faller dyre i drift for alminnelig bakerivirksomhet. Det er de magasinerende ovner, som kan utnytte den billige nattstrømmen som har fått den største anvendelse i bakeriene. De er bygget etter samme prinsipp som kanalovnene, men istedenfor røykkanalene i murverket som mottar fyringsgassenes varme, legges elektriske hetelegemer i kanaler eller rammer, og varmen fra disse avgis til murverket som, på samme måte som kanalovnene, utgjør ovnens varmemagasin. Dimensjoneringen av dette murverk vil stå i forhold til den strømmengde som has til disposisjon, og den tid denne virker. Herd og hvelv tilhører ovnens magasin, og dette kan derfor ikke tilføres mer strøm enn det som svarer til en passende steketemperatur for ovnen. Hvis ovnen ikke skal tilføres strøm om dagen må magasinet være tilstrekkelig stort til å kun.ne akkumulere så meget varme at den rekker til for det antal bakninger som skal stekes. Etter hvert som magasinet tappes vil imidlertid ovnens temperatur synke, og den første stekningen vil derfor foregå ved høyere temperatur enn stekninger senere på dagen. Dette er en av ulempene ved de magasinerende ovner, og bevirker at man i høy grad er nødt til å innrette bakningen etter ovnen, således at man tidlig på dagen baker bakverk som skal ha en relativt høy steketemperatur. Ofte blir ovnene så varme om morgenen at temperaturen må reguleres ved trekken i ovnen, men dette er for det første ofte uheldig for bakverket, og dessuten går det ved en slik
Einar Staff
(Tl DL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21B - 0 SLO - TELEFONER 16 356 - 27 420
«regulering» tapt en stor del varme. ·Hvis ovnen utnyttes dårlig i forhold til magasinets størrelse, vil magasinet enno ha en forholdsvis høy temperatur når bakningen er slutt. Dette medfører et tilsvarende stort utstrålingstap i den tid ovnen står ubrukt. Det er derfor av stor betydning for ae magasinerende ovners økonomi at de blir godt utnyttet.
Temperaturforløpet under stekningen er ikke ideelt. Jo større magasinet er, desto vanskeligere har man for å få det temperaturfall som er nødvendig særlig ved større bakverk. Forholdene er for så vidt analoge forholdene ved kanalovnene. Hvis man har anledning til også å bruke strømmen om dagen, og kan nøye seg med et mindre magasin blir forholdene teknisk sett straks mer gunstige. I Norge har man i de senere år bygget magasinerende elektriske ovner med to sett varmeelementer. Det ene gir om natten sin varme til magasinet, det annet sett, som ofte er montert i en rørrekke under hvelvet i ovnen, benyttes om dagen umiddelbart før hver stekning, og frisker dermed ovnen opp således at man får en tilstrekkelig høy begynnelsestemperatur og en gunstigere temperaturkurve. Den tid dagstrømselementene brukes kan gjøres ganske kort og anordning av slike elementer for «snertevarme» er derfor hensiktsmessig, selv om dagstrømmen blir noe dyrere en nattstrømmen.
Varmeforbruket i magasinerende elektriske bakerovner varierer sterkt med ovnens konstruksjon, magasinets størrelse og den strømmengde man har til disposisjon. Ved moderne magasinerende ovner regner man med et strømforbruk på omkring 0,4 kwh pr. kg brød. Tallene varierer ellers mellom 0,35 og 1 kwh pr. brød. Et strømforbruk på 0,4 kwh pr. kg brød tilsvarer en virkningsgrad for ovnen på omkring 70 pct. hvis en regner med 250 varmeenheter som det teoretisk nødvendige for stekning av 1 kg brød. Varmetapene utgjør da praktisk talt utelukkende utstrålingstap.
Ved de flest e direktefyrte ovner er magasinets temperatur bestemmende for ovnens temperatur,
fordi magasinet utgjør murverket om herden Dette er årsaken til de vanskeligheter man har når det gjelder å få en ovnstemperatur og et temperaturforløp under stekningen som passer for den brødtype som skal stekes. Man har forsøkt å konstruere ovner hvor temperaturen i magasinet ikke direkte påvirker ovnstemperaturen. Magasinet er da isolert fra herdene, og varmen fra magasinet bringes til å sirkuelere i tynnveggede mellomrom over og under herden. Ved å regulere denne varmluftsirkulasjon skulde man samtidig kunne regulere ovnstemperaturen etter ønske, uavhengig av magasinets temperatur. Enkelte gassfyrte ovner, arbeider etter liknende prinsipp og er meget hensiktsmessige, men det kan man dessverre ikke si om de typer av elektriske bakerovner som man hittil har forsøkt å tilpasse samme system.
På de steder hvor en har større strømmengder til disposisjon, og den elektriske strøm også om dagen kan anvendes til relativt rimelige takster har de direktefyrte elektriske bakerovner vist seg meget hensiktsmessige. Det er ovner som arbeider uten magasin. Strålevarmen fra h e teelementene opptas direkte av bakverket. Bare tynne herdfliser utjevner varmen for undervarmens vedkommende. I sin konstruksjon kan disse ovnene nærmest sammenliknes med rørovnene. Temperaturen kan raskt bringes opp og ned, og temperaturforløpet reguleres lett ved strømbryterne, og kan tilpasses alle sorter bakverk Ovnen blir således meget elastisk. Den forutsetter imidlertid 3 ganger så stor strømtilførsel under bakningen som de magasinerende ,ovner. Mens en 20 platers magasinerende ovn krever omkring 10 kw pr. 20 platers herd, krever en direktefyrt for samme herd 30 kw. Det alminnelige er jo å bygge minst 2 herder over hverandre, og en 2 x 20 platers ovn krever altså 60 kw. På den annen side er den tid strømmen står på betydelig kortere enn for magasinerende ovner, og strømtilførselen vil alltid stå i forhold til den mengde bakverk som skal stekes. Dette gjør at ovnene utnytter strømmen meget godt. Ved direktefyrte elektriske brød-
,,Som man sår, så høster man''
Bakverkets kvalitet er også betinget av det anvendte fettstoff. Med MARKOL EMULSJONSOLJE oppnår man det beste resultat.
Fagfolk uttaler:
"Ved bruken av Markol emulsjon blir bakverket saftig og lett og gir samtidig en pen stek."
Av 100 kilo MARKOL EMULSJONSOLJE kan De selv framstille opp til 250 kilo bakeemulsjon i Deres piskemaskin.
Framstilles
Oelo og omep:
AtS JOHAN C. MARTENS & CO. - Bergen
SALGSKONTORER:
ltrlatlanaund N.: Bana Toneier I.anen, Telf. 1572 T, Werrlng, Borgar Margarlnfabrlklt A/L., Telefon 20028 - 11828,
Ålesund: P. Jula. Sandvlg. Telefoner 1468, 1212, Hauge1und: Allrod Hjemgaard. Telefon 1748, Stavanger: Karaten E1Un-n. Telefon 24 440. ltrlatlanaand S. : It. N, Syvertaena Agenturforret•
Østfold, Veetfold og Buakerucl: Borgar Margarinfabrikk A/L., Fredrllutad. Telefon 1033, Trondheim: 8oph111 Chrlatophenen, Telt. : 102, 805, Ding, Telefon 2448.
DESSERT MASSE
BJ. INGEBREGTSEN - NÆRINGSMIDDELFABRIKK - OSLO
ET FREMSKRITT I
Støpejernristene avløses nå etterhvert av TERMACID-rister som er rensligere og betydelig varigere. Mens støpejernristene brenner opp på ganske kort tid og må fornyes kanskje h~ert halvår, kan det nevnes at TERMACID-rister som ble satt. inn i ovnen i 1936 ennå idag er i bruk, uskadd og like gode som første dagen.
TERMACID varmefast spesialjern fremstilles av:
A.S. MYRENS VERKSTED
OSLO • TELEFON 71820
ovner til og lJ1ed med uttreksherder, hvor en må regne med større varmetap enn ved ovner med faste herder, er man kommet til et strømforbruk på 0,25 kwh pr. kg brød. Når vi vanligvis regner med 250 varmeenheter pr. kg brød vil dette gi e-n virkningsgrad på over 100 pct. Dette er jo en umulighet, og viser at den beregnede varmemengde pr. kg brød er for høyt ansatt.
Hvis man betaler den elektriske strøm etter kwhtariff, og har anledning til å anvende dagstrøm bør man derfor fortrinsvis bygge elektrisk~ ovner uten magasin, og dette vil lønne seg selv om dagstrømmen er 50 pct. høyere pr. kwh enn nattstrømmen. De tekniske fordeler de direktefyrte elektriske ovnene har i forhold til de magasinerende er uomtvistelig. Kan man bare disponere nattstrøm for elektriske bakerovner kommer man ikke forbi de magasinerende ovner. Betales strømmen helt eller delvis etter maksimalt kw-forbruk vil det i regelen og1,å være mest hensiktsmessig å anvende magasinerende ovner, og disse bør forsynes med dagstrømselementer hvis man også har anledning til å anvende strømmen om dagen.
Ved moderne automatiske ovner, særlig forskjellige typer av tunnelovner, har den elektriske oppvarmning vist seg meget hensiktsmessig. Temperaturforløpet i disse ovnene bestemmes bl. a. av herdbanens hastighet, og ved å anordne varmeelementene i regulerbare seksjoner, er reguleringen av temperaturforløpet meget lett.
Råvareoversikt
For tiden er det stille på råstoffmarkedet, det er fremdeles mangelen på visse varer, særlig for konditoriet, - som preger det. Melet er gjennomgående godt for tiden, men som vi nevnte i vår forrige oversikt må en være forberedt på at ruginnblandingen kan minke, og melet noe vanskeligere å bake av.
Bakermestrenes Rikslaug har sendt ut sirkulærer og spørreskjemaer for å få oversikt over behovet for kunstig ·søtstoff - som no blir rasjonert. Det er av betydning at alle slike oppgaver som Rikslauget ber om blir sendt inn omgående. Rikslauget ivaretar bakernes interesser når det gjelder tildelinger av råstoffer - denne gang kunstige søtstoffer - de oppgaver som innhentes har direkte betydning for denne tildeling.
Fra flere bakere har Rikslauget mottatt klager over at det er mangel på strømel, som det er stort behov for som skillemiddel til erstatning for fett. Rikslauget har ved undersøkelse av dette brakt på det rene at det ikke er mangel på strømel, idet dette produseres i en utstreknipg som er fullt tilstrekkelig til dekning av behovet. Når de enkelte bakere klager over mangel på strømel påståes det fra fabrikkenes side at dette er deres egen skyld, idet bakerne ikke tar vare på tomsekkene og sender disse i retur til fabrikkene for ifylling. Fabrikkene leverer nemlig ikke tremel med mindre de får sekker i retur.
Det må etter dette kunne fastslåes at bakerne vil kunne få dekket sitt behov for strømel, hvis de bare passer på og sender tomsekkene i retur
Disponent Trygve Omland
50 år
Den 15 juni fylte disponent Trygve Omland, Stavanger, 50 år. Omland er innfødt Stavangermann og har bodd i byen hele sitt liv. Han tok svenneprøve i 1914 og fra 1919 har han bestyrt Stavanger Kneipbrødfabrikk og Dampbakeri, som under hans ledelse er opparbeidet til det største privatbakeri i Stavanger.
Trygve Omland er en interessert organisasjonsmann. I en årrekke var han formann i Stavanger Bakerlaug og siden 1931 har han vært medlem av hovedstyret for Bakermestrenes Landsforening. Også den stedlige bakermesterforening har lagt beslag på hans arbeidskraft, likesom han har hatt flere kommunale tillitshverv.
Post festum sender vi disponent Omland våre beste lykkønskninger i anledning jubileet, med takk for hans arbeid for standen hittil.
75 år
Johan Kullerud
Landsforeningens æresmedlem, bakermester Johan Kullerud, fyller 75 år den 15. august. Bakermester Kullerud er født i Norderhov, og utlært i Skien. I 1893 begynte han bakeri og landhandleri på sitt hjemsted men leiet 10 år senere bakeri i Hønefoss som han kjøpte i 1907. Her har han da drevet sitt bakeri, som etter ombyggingen i 1916 fremdeles står som et av de mest velinnredede og ansette provinsbakerier i landet,
Ved cirkulærskrivelse anbefalte jeg nylig alle bakerier, konditorier og bakeriutsalg å anskaffe SOLBERG'S TELLEBRETT for telling av rasjoneringsmerker. Nu som kontrollen er blitt strengere og det er innskjerpet at alle merker SKAL TELLES, vil tellebrettet være helt uunværlig, Solberg's telJebrett, som er konstruert av en mann i bransjen, systematiserer og letter tellingen, innsparer tid og sikrer Dem det nøyaktige merkeantall i konvolutten. Tellebrettet brukes i en rekke forsyningsnemnder. Anskaff derfor i egen interesse straks et eller flere brett, hvis De ikke allerede har gjort det,
Tellebrettet koster kr. 10.- pr. stk. og leveres portofritt omgående fra lager.
Benytt tilsendte bestillingskort.
SIGURD B. GJE-RTSEN
TOLLBODGATEN 8b, OSLO
Allerede i 1900 ble Kullerud medlem av Bakermesternes Landsforening, hvor han har nedlagt et stort arbeid bl. a som hovedstyremedlem i tidsrommet 1917-1934. Da trakk han seg tilbake fra aktiv deltagelse i organisasjonsarbeidet, og ble på Landsmøtet i 1934 utnevnt til Landsforeningens æresmedlem.
Med sine mange gode personlige egenskaper har Kullerud ikke kunnet unngå deltagelse i det offentlige liv, og det ble lagt beslag på hans evner og arbeidskraft både i håndverkerforeningen, turistforeningen, Selskapet til Hønefoss bys vel, bystyre og formannskap. I en periode var han også Hønefoss ordfører.
Vi ønsker jubilanten til lykke med dagen, og sender samtidig en takk for hva han har vært for faget, i håpet om at vi enno i mange år må få gleden ved å treffe ham i full vigør. · Wictor lledlund
Den gamle Norgesvenn, bagermestare \Victor Hedlund, Borås er 65 år 14. august.
Wictor Hedlund er utlært i Oslo, og hans tilknytning til vårt land er ytterligere styrket ved at han er gift med en norsk dame. Han er en av Sveriges mest fremragende fagmenn, og særlig har yrkesopplæringen ligget hans hjerte nær. Han har imidlertid ikke bare i skrift og tale agitert for opplæringen, han har også aktivt gått inn som lærer ved Hantverksinstitutets mesterkurser for bakere, og villig øst av sin store erfarings kilder. I en årrekke har han vært medlem av sentralstyret for Sveriges Bageriidkareforening - hvor han for øvrig er æresmedlem og som sådan vært denne forenings representant ved en rekke landsmøter også i Norge. I 1931 tok Hedlund initiativet til et utvidet samarbeid mellom bakerorganisasjonene i de skandinaviske land
Wictor Hedlund har siden krigens utbrudd ikke vært i Norge. Det er et langt tidsrom for Hedlund, som elsker Norge og nordmennene, og han ønsker bare at krigen snart må være slutt så han igjen kan ta opp forbindelsen med sine mange venner blant bakerne i Norge. Og vi på vår side nærer samme ønske. I mellomtiden sender vi vår svenske venn og kollega de beste lykkønskninger i anledning dagen.
Norsk produksjon av bakerimaskiner
Det er for tiden et stort behov for bakerimaskiner og bakerovner. De fleste bakerbedrifter arbeider med full utnyttelse av bedriftenes kapasitet, og det går hardt ut over det tekniske utstyr. Før krigen ble praktisk talt alle bakerimaskiner importert. Skulde vi derfor i dag utelukkende være henvist til utlandet vilde det, med de importforhold som for tiden råder, . se ilde ut for mange bakeribedrifter.
Med Norsk Bakertidende i dag følger et bilag fra A/S Bakerimaskiner hvor firmaet annonserer hvilke maskin og ovnstyper enno kan leveres. En gjennombladning av dette bildag vil forbause de fleste: Ikke bare fordi det enno er utsikt til å kunne få komplettert og erstattet sitt bakeriutstyr men fordi alle de maskiner som bilaget omtalermed en enkelt unntakelse - er norsk produksjon. Vi har derfor søkt herr disponent Egill Reinskou, som i løpet av 10 år har drevet A/S Bakerimaskiner fram til den ledende stilling firmaet har i dag for å høre litt om denne nye norske landevinning.
A/S Bakerimaskiner er opprinnelig et salgsfirma som representerer en rekke europeiske og oversjøiske bakerovns og bakerimaskinfabrikker. Fremdeles vil firmaets virksomhet først og fremst baseres på salgsvirksomheten men forholdene, og utviklingen også for så vidt, medførte at firmaet i 1938 opptok fabrikasjon av deigdele- og langrullemaskiner, og fabrikasjonen er i krigsårene utvidet til å omfatte også en rekke andre av de viktigste bakerimaskintyper. At de norske myndigheter også med velvilje ser på denne utvikling viser bl. a. at Statens Tiltakskomite allerede i 1939 stillet 30 000 kroner til firmaets disposisjon, og i den siste tid har Næringsdepartementet også gått sterkt inn for firmaets produksjon av maskiner og på sin side sørget for å skaffe råmaterialer i den utstrekning forholdene tillater det.
Ved A/S Bakerimaskiners produksjon av maskiner blir alle tegninger utført av firmaets teknikere. Selve utførelsen av maskinene blir deretter j alminnelighet bortsatt til større mekaniske verksteder hvor fremstillingen foregår under A/S Bakerimaskiners stadige kontroll. En del mindre maskiner. f. eks. kavringsskjæremaskiner, fremstilles no ved firmaets eget verksted, som ellers er fullt opptatt med reparasjoner og oppussing av brukte maskiner. Ved fremstillingen av maskinene legger firmaet stor vekt på at det blir utført kvalitetsarbeid og bare anerkjent gode verksteder med førsteklasses utstyr kommer i betraktning. Stor vekt blir det også lagt p~ kvaliteten av råmaterialene - i det hele gjøres alt for at maskinene som fremstilles i Norge ikke alene skal stå på høyde med, men kva. litetsmessig også ska:l stå over de som tidligere er importert. Firmaet nøyer seg heller ikke med sla~ visk å kopiere utenlandske typer, men på grunnlag
Stabilt m e I og kraftig mel
det er tidens løsen
- det er o · var løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
av de erfaringer som er ervervet ved bruken av importerte maskiner i vårt land, er de nye maskiner tilført forbedringer som både letter bruken av dem og gjør dem mer driftssikre.
De første maskiner som ble produsert i 1938 var deigdelemaskiner. Opprinnelig ble det satt i gang en serie på 5 maskiner, men etterspørselen var så stor at dette antall måtte fordobles. Samtidig ble det fremstillet 5 langrullemaskiner og en del kavringskjæremaskiner. I de følgende år ble det laget ytterligere 8 deigdelemaskiner og 3 langrullemaskiner, foruten en del andre maskiner og for tiden er 10 nye deigdelemaskiner og 3 langrullemaskiner i arbeid. Hver ny serie har sine forbedringer, og maskinene er i regelen bortbestilt lenge før de er ferdige.
Imidlertid ble det et sterkt behov for eltemaskiner, og firmaet ble oppfordret til også å oppta produksjon av disse. Det er også tidligere forsøksvis tatt opp produksjon av eltemaskiner i vårt land, men det har vist seg vanskelig å fremstille maskiner som har kunnet konkurrere med de importerte. Imidlertid våget A/S Bakerimaskiner spran~et i 1940 og høsten 1942 var den første serie på 5 maskiner ·av internasjonaltypen ferdig. Det ble stor suksess, og firmaet måtte i gang med nye serier. Inntil juni 1943 er 35 maskiner i størrelser på 150, 200 og 250 kg. ferdige, og nye serier er i arbeid I løpet av året regner firmaet med å ha ytterligere 60 maskiner ferdige foruten de 3 nevnte størrelser er også to serier på 350 kg. i arbeid.
Et stort problem ved fremstillingen av eltemaskiner er skålene - deiggrytene. Disse blir i alminnelighet fremstillet ved pressing av spesialfabrikker i utlandet, - og A/S Bakerimaskiner hadde allerede før krigen et mindre antall skåler på lager. Dette strakk imidlertid ikke til til' den økende prod~ksjon av eltemaskiner, og for tiden er det forbundet med store vanskeligheter å få slike skåler hjem. Også det problemet ble løst idet et norsk verksted no fremstiller skålene v e d sveisning. Skålene blir på denne måte noe dyrere enn de importerte men kvaliteten står fullt på høyde.
Neste etappe i utviklingen var fremstilling av piskemaskiner. Her har firmaet delvis gått sine egne veier og fremstillet en type som det stilles store forventninger til. Maskinen er bl. a. utstyrt med synkronisert gear - et lite mesterverk utført på Tannhjulfabrikken i Oslo - og har ellers rustfrie kar og et spesielt pent utseende. I løpet av sommeren og høsten regner man med at den første serie på 50 40 liters piskemaskiner skal bli ferdig og i løpet av vinteren regner man også med at serier på 80 liters og 20 liters maskiner skal være ferdig til avlevering. Den minste type er også en spesialtype av firmaets egen konstruksjon. ·Alle maskiner har planetrøreverk.
Foruten disse fremstilles også de før nevnte kavringskfæremaskiner, valsemaskiner og skallemaskiner, foruten dampkjeler, oljefyringsanlegg, dampkokere, trau, platetraller m. m.
Som nevnt er kvaliteten av disse produkter søkt lagt på et høyest mulig nivå. Spørsmålet blir da hvordan prisene ligger an for disse norske maskiner. Her mener firmaet også at det kan ta opp konkurransen. med de utenlandske firmaer I dag er prisene høye. Det skyldes i første rekke de dyre råmaterialer, - men prisene er ikke høyere - gj ennomgående lavere - enn tilsvarende utenlandske maskiner vilde koste i dag om de kunde importeres.
Det er derfor all grunn til å gratulere A/S Bakerimaskiner og norsk industri, med de resultater som her er oppnådd. At de er oppnådd i denne tid hvor det er langt større vanskeligheter å overvinne enn i normale tider, ikke minst på grunn av råstoffsituasjonen, er særlig beundringsverdig. Vi er på veg til å bli selvhjulpne når det gjelder bakerimaskiner
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER Rådhusgt. 4 - Oslo - Telefon 20128 - 14282
i Norge. For øyeblikket er det ingen konkurranse på området, og mange vil muligens spore monopoltendenser ved dette nye tiltak. På den annen side er markedet for bakerimaskiner i Norge begrenset, og jo ferre som tar opp produksjonen, desto større serier kan settes i gang av hvert enkelt firma og desto lavere blir prisene. Disse fastsettes i alle tilfelle av Prisdirektoratet. Det viktigste er at kvaliteten holder mål, og her står vi allerede i dag, takket være A/S Bakerimaskiner, langt fremme
Småplukk fra utlandet
Fra Kina.
I den kinesiske havneby Tientsin, som har ca. 1½ million innbyggere, har det i mange år eksistert et tysk konditori, firmaet Kiesling og Baden. Det er et meget stort foretagende, som beskjeftiger omkring 150 pedsoner. Forretningen ledes av tyskere, men ellers består personalet av kinesere og noen russere. Firmaet har fler e filialer både i Tientsin og ute i provinsen.
Det eiendommelige ved dette foretagende er at hovedforretningen består i å selge ferdiglaget deig . Det er ikke enestående i det nordlige Kina, men her drives det i stor målestokk. Det føres mange forskje!Hge sorter ferdig deig, man kan kjøpe deig til det alminnelige daglige brød, og man kan kjøpe deig til alle slags fint bakverk, og den selges etter vekt. Konditoriet har en stab av gatehandlere, som Dag ut og dag inn selger deig i Tientsins gater, og biler kjører omkring i Provinsen. Kineserne kjøper hellere ferdig deig enn ferdigt brød .
Brødet i Madrid.
Den spanske hovedstads forsyning med brød har i årene etter borgerkrigen vært forbundet med ganske store vanskeligheter. Madrid har rundt 1 million innbyggere, og brødforsyningen ligger nesten udelukkende i hendene på et konsortium, som heter «Consorcio de la Panaderia de Madrid», og de følgende linjer er et utdrag av dette konsortiums årsberetning.
Oa krigen opphørte, var de fleste møller i hoved-
Krydderimølle - Kjemisk laboratorium - Syltetøikokeri.
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner
L. Chr. Imerslund
Frydenbergvegen 20 - Oslo
Telefon 77,772
staden ødelagte eller i en slik tilstand at de ikke kunde arbeide. Brødmelet måtte derfor hentes langveis fra og transporteres til byen med jernbane eller lastebiler. Da jernbanene ikke var i den beste orden, særlig hva materialet angikk, var de ikke i stand til å makte oppgaven. Konsortiet måtte derfor selv anlegge en større bilpark til meltransport. Enn videre måtte det oppføres eller innrettes lagerbygninger for mel og reparasjonsverksteder for sekker, så det var en meget kostbar begynnelse.
I Madrid finnes det i dag kun omkring 160 bakerier med tilsammen 294 bakerovner og 655 utsalgssteder, som alle står under «Consorcio de la Panaderia»s kontroll Konsortiet forsyner også de, bortimot 20, omliggende forsteder med brød, og i disse finnes foruten 112 bakerier med 191 bakerovner også 214 utsalgssteder, således at konsortiet i det hele disponerer over 272 bakerier, 485 bakerovner og 869 utsalgsteder.
I konsortiets bakerier ble der i året 1940 forarbeidet 1 047 357 sekker mel derav var 829 195 sekker konsummel og 218 164 sekker fint mel. Derav ble fremstilet 114 244 905 kg Enhetsbrød «pan de fomilia» og 30 834 775 kg luksusbrød «pan de lujo», hva der svarer til et Brødutbytte av 137,7 kg for enhetsbrødets og av 141,8 kg for luksusbrødets vedkommende. Brødtypene er enno ikke blitt standardisert skjønt denne reform allerede lenge har vært på programmet.
Til tross for de store transportvanskeligheter har det vært mulig å forsyne Madrids millionbefolkning med tilstrekkelig brød. Rasjonene utgjør 140 kg pro persona og år. Kun en eneste dag, ·nemlig den 27. mai 1940, fantes ikke brød i Madrid og omegn .
Konsortiets bakerier i hovedstaden og dens omegn beskjeftiger tilsammen 2650 arbeidere, som dog ikke kan beskjeftiges fullt. For å unngå avskjedigelser arbeides hver annen dag på de tider, hvor det ikke er tilstrekkelig arbeid til dem alle.
Italiensk enhetskjeks
Etter at framstillingen av deigvarer (makaroni) i Italia for noen tid siden er blitt begrenset til en eneste type, har det italienske landbruksministerium anordnet, at det for framtiden kun må framstilles en eneste .\cjeksart. Framstillingsforskriften, som gjelder for alle kjeksfabrikker, lyder slik: 48 kg hvetemel (80 %), 16 kg sukker, 10 kg fett, 2 kg mager-tørrmelk, 3 kg faltekstrakt, 3 kg honning, 2 kg natriumbicarbonat resp. hjortetaksalt, 1 kg kogsalt, ½ kg vaniljesukker. - Dette utgjør tilsammen 121 ½ kg, og av den masse skal det kunne bli 100 kg kjeks. Maltekstrakten kan eventuelt erstattes med andre diastatiske produkter. Framstillingen av kjeks i Italia var sommeren 1941 helt innstillet, men da brødkort ble innført, ble det igjen tillatt å framstille dette for syke, gamle og barn så
Kjøp fra TOU MØLLE
STAVANGER
Det heste mel
viktige, lettfordøyelige bakverk. Mens det til andre deigvarer kun må benyttes det autoriserte enhetsmel med en utmalingsprosent av 88, er det tillatt ved kjeksfabrikasjonen å bruke et finere hvetemel med 80 % utmaling.
Bakerlaboratoriet
Den 1. juli avsluttet Bake- og Mellaboratoriet sitt 15. budgettår. Det har vært en glede å se at laboratoriet i stigende grad benyttes av fagets utøvere. Antall konsultasjoner har i de senere år vært sta-
dig økende og i siste budgettår har antallet vært om lag dobbelt så stort som før krigen. Men så har jo også problemene i denne tid vært særlig store og mange, og behovet for denne konsultasjons institusjon ligger klart i dagen.
De saker Bakerlaboratoriet har hatt til behandling har selvfølgelig i første rekke hatt forbindelse med råstoffvanskelighetene og forskjellige vanskeligheter med bakningen. Disse vanskeligheter er stort sett de samme overalt, men forholdene er så forskjellige i forskjellige bakerier at de botemidler som passer for ett bakeri ofte gir mindre tilfredsstillende resultater i andre bakerier. Hvor det har vært anledning til det har man derfor besøkt de bakerier som har hatt vanskeligheter for å sette seg inn i forholdene, og på den måte er de besste resultater oppnådd. Ved skriftlig henvendelse til Bakerlaboratoriet angående vanskeligheter med bakningen er det nødvendig å gi så fyldige opplysninger som mulig om hev, stillsur, temperatur i deig og bakeri, temperaturen i ovnen, steketiden osv. Jo fyldigere opplysninger desto lettere er det å bringe hjelp. Det bør også alltid sendes inn prøve av brødet. Det gjøres oppmerksom på at alle slike konsultasjoner som angår bakingen er gratis.
Av andre saker som Bakerlaboratoriet arbeider med må nevnes behandlingen av kvotespørsmål for bali:ere og konditorer. Bakermestrenes Landsforening bemyndiget i 1940 Bakerlaboratoriet til på foreningens vegne å være Forsyningsdepartementets konsulenter når det gjelder fastsettelsen av kvote for de enkelte bakerier og konditorier, og alle klager til departementet over kvotetildelingen blir derfor sendt laboratoriet til uttalelse. Det er ikke alltid behagelig å være mellommann mellom bakere og departementet når det gjelder kvotene, og det er ikke til å unngå at Bakerlaboratoriet innstiller enkelte ansøkninger til avslag. På den annen side skal man være oppmerksom på at det til bakernes og konditorenes disposisjon står en bestemt mengde fett og sukker. Økning av fett eller sukkerkvoten i enkelte bedrifter medfører derfor nedsettelse i andre. Det har fra enkelte hold også vært klaget over fordelingsprinsippet, og det kan tenkes at den ordning m ini no har fører til en forfordeling for enkelte på bekostning av andre. På
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 - 20243 - 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk - Krydderimølle Bakeriinventar og verktøi - Alle slags bakerimaskiner
den annen side gis det neppe et fordelingssystem som vil virke fullt ut rettferdig, men det man har er i hvert tilfelle det som etter mange overveielser og erfaringer har vist seg å være mest rettferdig.
Også Prisdirektoratet har i den senere tid benyttet Bakerlaboratoriet som konsulent når det gjelder priser på nye råstoffer. Bakerlaboratoriets medvirken her har mindre tilknytning til selve prisansettelsen enn til kvaliteten av varene skal stå i noenlunde forhold til den pris bakerne må betale.
Ellers er en rekke nye råstoffer prøvet og delvis analysert. Gjennom Norsk Bakertidendes råstoffspalte har man deretter forsøkt å holde bakerne a jour.
Kursvirksomheten har vært som· tidligere, og søknadene om opptagelse i husene har vært flere enn man har kunnet innvilge - tross tidene. Det er holdt vanlig dagkurs og aftenkurs i Oslo og ett utenbys kurs i Steinkjær. Man gjør oppmerksom på at det er full anledning til å henlegge bakerkurser til steder som måtte ønske slike kurser. Søknad om slike kurser sendes Teknologisk Institutt gjennom den stedlige Håndverkerforening.
Trådtrekkende brød
Sommervarmen har satt inn, og de første tilfelle av trådtrekkende brød er allerede rapportert. Med den surhetsgrad vårt brød i dag holder er det i grunnen litt merkelig at denne sykdommen kan opptre . På den annen side vil bestemmelsen om at brødet skal være 12 timer gammelt før salg, og den lagring som brødet av den grunn ofte undergår i varme lokaler øke infeksjonsfaren.
Trådtrekkende brød skyldes en bestemt bakterie 0 art. Denne formerer seg bl. a. ved sporer, dvs. enslags egg, og disse er meget motstandsdyktige likeoverfor varme. Bakteriene finnes i praktisk talt alt slags mel, og sporene vil ikke ødelegges ved stekingen. Hvis brødet oppbevares varmt vil spor e ne utvikle seg til bakterier og disse vil da vegetere på brødets krumme som etter hvert omdannes
BAKERMESTRE
til en mørk, seig, illeluktende masse. Ved omkring 40 ° foregår denne utviklingen best og hvis brødet lagres ved denne temperatur er faren for infeksjon særlig stor. Det brød, som på denne måte er angrepet, er uspiselig og neppe heller egnet til for for annet enn høns. Det må imidlertid ikke tørkes på bakerovnene. Ved tørkingen vil nye mengder sporer spre seg ut i bakeriet og baking etter baking kan bli ødelagt.
Botemidlet mot trådtrekkende brød er først og fremst øket syring av brødet. Ved brødsyremengder på 25 g pr. liter er det lite sannsynlig at infeksjonen opptrer. Avkjøl brødet best mulig før lagringen, og la denne forepå i mest mulig kolde rom. Vask border, benker og trau med en tynn syreoppløsning: 100 gr. iseddik i en bøtte vann eller 2-300 gr. brødsyre i en bøtte vann vil være hensiktsmessig. Og fremfor alt - bring det infiserte brød ut av bakeriet.
Hvis infeksjonen opptrer, og man på den måten må kassere brød, bør det søkes til Forsyningsnevnda om anvisninger til ersta·tning av det infiserte bakverk. Det ødelagte bakverk må da ikke kastes før det er kontrollert av nemnda, og nemnda får bestemt hva det skal gjøres med brødet.
Norsk Bakertidende forandrer navn
Fra neste nummer av vårt blad vil bladets navn forandres Det skal fra no av hete BAKER~ M ES TER E N. Denne navneforandring er foretatt for at bladets særpreg som organ for bakermestre skal fremheves, og den skyldes en bestemmelse fra den nyoppretfede presse og opplysningsavdeling innen Norges Håndverkerforbund. Alle fagblad, som no ikke har mesternavnet i sin tit el, skal forandre navn. Kollega Norsk Conditortidendes navn blir K o n d i t o r m es t e r e n.
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S.
Samtidig er Norges Håndverk og alle fagblad som utgis av rikslaugene underlagt presse- og opplysningsavdelingens arbeids- og bestemmelsesområde. Som leder av denne avdeling innen Håndverkerforbundet er ansatt redaktør Karsten Werner. Det er hensikten med denne forandring å gjør<e f agbladene bedre både hva utstyr og innhold angår, og i den anledning er det allerede truffet bestemmelser som for en del fagblad vil føre til forandringer
0 K' I
Oslo kjem. Industri
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater
Essenser - Aromaer
Telefoner: 21602 - 26282
ikke bare i navnet men også m.h.t. oppsetting, format m.m.
For vårt blads vedkommende blir navnefortindringen det vesentligste - ellers vil bladet fortsette etter samme retningslinjer som tidligere. Det er og skal vedbli å være et fagblad og den noværende redaktør fortsetter som hittil under fullt ansvar og med samme bestemmelsesrett over bladets innhold som no. Vi håper derfor at vårt blad fremdeles må bli det bindeledd mellom fagets utøvere som det no har vært i snart 43 år, og at vi fremdeles må kunne regne med samme velvilje som tidligere. Vi har alltid ønsket at Norsk Bakertidendeskulde være et allsidig rikt blad til virkelig nytte for faget. Vi har også forsøkt å gjøre det til et forum for fagets utøvere hvor de selv skulde kunne lufte sine meninger og utveksle erfaringer. Særlig dette siste håper vi må bli tilfelle i øket målestokk når bladet no skifter navn. Det vil glede oss å motta innlegg og artikler fra fagfellene, og vi betaler gjerne honorar for gode artikler.
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegramadr.: Stormlabor