Norsk Bakertidende 7. utg. 1941, 40. Årgang

Page 1


Redaktør og forretningsfører: Ing Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Os lo - Telefon 30 880. Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes landsforening

N · R. 7

INNHOLD: Brødprisene og bakerne - Råvar es ituasjonen - W 8 Samsons 70-årsdag En gammel bakergård og Berr.ih Jordfalds

50 -års jubil eum - Deigarbe i d i ng og baker im ask in er - Den svenske bakerboken

Brødprisene og bakerne

I , «Fritt Folk»s s palte for Jord - SkogFiske finner vi den 24. juli en leder av spal• ten s redaktør, landbrukskandidat Dagfin Reppen. Lederen forsvarer de norske bøn• ders prispolitikk og trekker sammenligni n ger med br ø dprisene i følgende ordelag:

«I denne forbindelse kan nevnes at i 1913 kostet et husholdningsbrød 22 øre. I 1939 kostet samme sort brød ikke mindre enn 43 øre pr stk., dette til tro ss for at melet ikke var dyrere samme å r enn at ut gifte ne til mel kom på 20 øre pr brød.

Selv om staten hadde forært bakerne gratis mel i 1939, vilde allikevel forbrukerne måtte betale 1 øre mere pr. brød enn i 1913

Det er derfor ikke rart om det er flere ba• kermestre som selv i vårt lille land har tjent sig million•formuer.

Til tross derfor var det ingen som under det plutokratiske styre dristet sig til å kalle

disse folk for matfordyrere Det vil de forre• s ten ha vært langt verre enn majestetsforbry• telse å gjøre dette

Flere av disse herrer var nemlig Abraham s, Isaks og Jakobs efterkommere og tilh ør te så, lede s «Guds utvalgte folk» .

Vi beklager at det i det statsbærende par • tis hovedorgan kan forekomme angrep på ba • kerne som er så dårlig underby gg et som det ovenfor nevnte Ved henvendelse til Prisdi • rektoratet vilde forfatteren av lederen fått all den orientering om brødprisdannelsen som han måtte ønske, både i 1939 o g i dag Det er Prisdirektoratet som fastsetter brød• prisene, ikke bakerne.

Med de brødpriser som vi har hatt i de siste 10-15 år kan ingen baker tjene sig mil • lion,formuer Det er 2500 bakeridrivende i Norge . A v disse er muligens en enkelt mil• lionær. Enkelte bakere sitter også forhold s •

- Mel Bakeriartikler en gros

TOMTEGATEN 21 B - 0 SLO - TELEFONER 16356 - 27 420

vis godt i det, men det har kostet og koster dem adskillig slit. Minst 90 pct av landets bakermestre har en arbeidstid som strekker sig fra klokken 3-4 om morgenen til sent på kveld. I minst 90 pct. av landets bakerier må bakermestrenes hustruer, ved siden av sin husholdning, også skjøtte butikken. D e få bakere som er velstående er ikke kommet sovende til sin økonomiske uåvhengighet.

Det har vært et slit som burde avkreve re• spekt istedetfor uberettigede angrep.

Det var nok tidligere slett ingen majestets:: forbrytelse å kalle bakerne matfordyrere. Det var dessverre en almindelige foreteelse, ikke minst innen de kretser landbrukskandidat Reppen representerer. Vi konstaterer med sorg at vi heller ikke i den nye tid skal være forskånet for disse helt igjennem urettferdige angrep på bakerstanden.

Siden krigen brøt ut i vårt land har brød• prisene ikke vært forhøiet, tross forhøielser av melprisene og råvarene ellers. Ved en undersøkelse som Bakermestrenes Landsfor• ning foretok for noen måneder siden i 12 ba• kerier fordelt over hele landet , viste det sig at bakerne i dag gjennemsnittlig taper 7-8 øre på hvert av de almindelige husholdnings, brød de selger. Dette tap tar de delvis igjen ved den fortjeneste det mere luksusbetonte bakverk betinger, men på grunn av melkva• litetene og den økende mangel på råstoffer vil det almindelige brød efter hvert komme til å få en mere dominerende stilling enn tidligere. Det er derfor ikke de lyseste utsikter for ba,

kerhåndverkets lønnsomhet i de tider vi går i møte. Ikke desto mindre har de norske ba• kere i denne tid vist en lojalitet likeoverfor myndighetenes påbud som burde virke som et eksempel. Ethvert angrep på bakerstanden og brødprisene i denne tid skyter derfor langt over målet.

L. L.

Råvaresituasjonen

Ved forordning av 22. juli d. å. er alt salg og fremstilling av fløte til annet enn smør:: og osteproduksjon forbudt. Likeså er det for:: budt å anvende fløte, nysilt melk eller tørr:: melk til iskrem. Det er særlig konditoriet som rammes meget sterkt ved denne forord• ning. Fløte har jo vært et av de råstoffer en har kunnet gri pe til ved fremstilling av kon• ditorbakverk i denne tid, og selv om den 16 pct. fløte ikke har vært den beste til iskrem er den efter hvert ved tilsetninger og opfinn• somhet gjort mere og mere anvendelig. Det blir nu et nytt problem å skaffe erstatning for fløten.

For øvrig er det ingen vesentlige forandrin:: ger i situasjonen. Det kommer stadig en del korn til landet og kvaliteten har gjennemgå:: ende vist sig bedre enn det vi fikk for to •tre m å neder siden. Byggmeisinnblandingen i brødmelet er det nu slutt med foreløbig, og melet inneholder nu 90 pct rug og 10 pct. hvete. Lysaker

b l. sikte m e l fr e ms tille t s p es i e l t f o r b a k er e

(TI D L. F. C. BALL I N G & C 0 )
Colonialvarer

Hevet .over enhver tvil I

De bakeoljer som tidligere har vært på markedet var gjerne lettflytende, hvilket hadde den ulempe' at gjæren blev innkapslet i deigen, således at den ikke hevet sig som den skulde. MARKOL BAKEOLJE er ikke lettflytende, men har nettop de egenskaper som gjør at deigen hever sig godt og at produktet blir velbakt. Dessuten er "MARK OL" 100 % fett, derfor går det mindre med enn når andre fettstoff er brukes , - 0 g d e t e r p e n g e r 5 p a r t

Bedre og billigere bakverk med

Fremstilles av: A/S JOHAN C. MARTENS & CO., Bergen

Salgskontor for Østlandet: Finstad & Oulie A/S, Oslo. Telefon 12513

Vi har nå gjenoptatt produksjonen av :

KRED/11 DAKl![TTOLANOING

som i sin tid var sterkt etterspurt blant landets bakere fordi varen torenet ypperlige baketekniske egenskaper med en rimelig pris.

1. På en tilvising på kunstsmult eller bakeoije vil en få 50% mer Kredin bakefettblanding enn det kvantum tilvisingen lyder på, på en tilvising på margarin 20% mer.

2. Kredin bakefettblanding kan brukes til meget av det en ellers bruker kunstsmult, bakeolje, margarin eller fett" til.

3. Kredin bakefettblanding står fullt på høyde med ublandet fett når det gjelder de rent baketekniske egenskaper. - Varen leveres i kompakt pakning.

KRED/11

BAK[![TTBLAND/N6 har ypperlige baketekniske egenskaper og er rimelig i pris!

Antagelig vil vi også til høsten komme til å bruke mere av vårt norske korn til brød enn tidligere. Kornet står gjennemgående . bra i landet , og hvis høsten slår noenlunde til kan vi regne med vel 400 000 tonn norsk korn av inneværende års avling. Mesteparten av dette korn er bygg og havre, altså ikke egentlig brødkorn , men en del av det vil nok kunne brukes sammen med det vi kan få av norsk rug og hvete.

Med hensyn til 95 pct. hvetemelet blir det samme tildeling til bakere og konditorer så vel i august som i september.

W. B. Samsons

70-årsdag

W. B. Samsons 70,årsdag blev en strålende hyldest til vårt avholdte æresmedlem. I lø • pet av dagen fyltes hans vakre hjem på Vin • deren av blomster, og fra alle kanter av landet innløp hilsener og gratulasjoner.

En stor skare gratulanter innfant sig også personlig for å bringe jubilanten sin hyldest Fra bakerhold var fremmøtt bl. a. baker • mester H . A. Brun og styret i Oslo Baker• laug. I en varmt følt tale tolket Landsfar•

eningens viseformann, bakermester Arnt Hansen, bakernes takk og hengivenhet til W. B. Samson for et langt liv i bakerstan • dens tjeneste.

Fødselsdagen markerer også en ny æra i W. B. Samson s kjente forretning. Hans sønn, Gunnar Samson, blev optatt som lrnmpan• jo ng, og samtidig begynte hans sønnesønn, Willy Bernt Samson, i lære. 3 generasjoner arbeider nu sammen i forretningen - det lover godt for forretningens fremtid.

En gammel bakergård og Bernh. Jordfalds 50-års jubileum

Den 23. april 1940 kunde Bernhard Jor• fald, Kristiansund , feire sitt 50,års jubileum som bakermester. Jubileet falt sammen med Kristiansunds brann i de dagene, og den gamle bakergård, som var en del av bedrif• ten , -falt i grus. Bernhard Jorfald, hvis by, historiske studier har reist den gamle gård et varig minne i en smukk liten publikasjon so m vi har fått tillatelse til å offentliggjøre i vå rt blad. Den gir samtidig et smukt supplement til vår t bakerhåndverks dess• , verre ikke altfor fyldige historie i det for, . rige århundre.

Blandt de menn som spilte en ledende rolle i Kristiansund omkring året 1800, var «oberveier og maalen> Hans Rasmus Peter Brodtkorb . Han var sønn av løytnant Eilert Christian Brodtkorb og dennes første kone Anna Thue Ross, og var født i 1756. Faren Eilert Brodtkorb var blitt ansatt som veier og måler i Kristiansund 1747, og bodde eller va r iallfall huseier først på Kirkelandet, siden p å Nordlandet. Sønnen Hans Brodtkorb kjøpte først farens hus på Nor dl andet og flyttet inn der i 1782. Men fire år senere festet Hans Brodtkorb grunn til hus i Vågen. Grunnen derute, som i byen forøvrig, hørte til proprietær Morten Lossius, eier av Fosna gård. Tomten som Hans Brodtkorb fikk feste på i 1786, var 110 alen lang i retning syd-nord. Bredda aust-vest var 112 alen. Disse grunnstykker var beliggende om• kring strøket av det som senere gikk under

navnet «Korsveien», og som nå er krysset mellom Fosnagaten og Hollendergaten.

Festebrevet ga også Brodtkorb rett til brygge ved sjøen, der hvor «Fosna Canning »s hermetikk ble oppført. Festeren måtte for, plikte seg til ikke å holde svin eller andre slags småkrøtter, som kunne gjøre skade på Fosna gårds åker og eng.

Ville festeren holde fjørfe (høns, gjess, ender), fikk han holde dem inne den tid de kunne gjøre ugagn. På sørsia av brygga til Brodtkorb skulle husmennene i Vågen ha landingsplass og båtstøer, så på den kanten hadde ikke Brodtkorb høve til utvidelserMed husmennene i Vågen må det vel siktes til det sted sønnenfor Brodtkorbs brygge, som da og i lang tid etter kaltes for «Sæter• vika». Denne plassen ble seinere selveiendes. Fra midten av forrige århundre eides Sæter• vika av brødrene Anton og Nikolai Foster• vold, som i lange tider var byens offentlige skyssskaffere med båtskyss

Hans Brodtkorb hadde delvis bebygget tomtene sine i Vågen før han fikk lovlig feste på dem. Dette får en vite av det feste,

SØREN ISVALD

Etablert 1906

Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier

Direkte import av alle over• sjøiske varer.

Krydderimølle - Kjemisk laboratorium - Syltetøikokeri.

Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor OlJefyringsan-

RADHUSGT. 4. OSLO • TELEFON 20128 - 14282 legg. Baker og Konditorovner.

brev som er nemnt, og branntakstprotokol • lene for Kristiansund gir bedre beskjed.

I tiden 29. novbr .-19. desbr. 1787 ble det holdt branntakst over samtlige bygninger i Kristiansunds by. - Under nr. 1 om denne takstforretning står oppført «Oberveier Han s Brodtkorbs hus, no. 1 i første rade på Kirke• landet» .

De husene som ble taksert under dette nummer, er beskrevet på følgende måte:

«a En Hovedbygning av Tøm • mer 2 Etagier høy , med deri værende 5 Jernkakkelo vner 4 toetagiet og 1 enetagiet, 20 fag Vinduer i denne Byg, ning. Taget tækket med rød Pandsten. Bygningen inn• hegnet med een Planke (ræb verk)

b. En Borrestue, Ildhus med

250 Rd r

Bagerovn og Kaaber Pande, Stald, Fæ'hus og Vedbod en Etagie høi, hvori 10 Fag Vin • duer, alt under et Tag, som er av Rød Pande ste n , Byg • ningen ellers dels af Tøm• mer dels af Stavværk . . . . 150. -

c En !iden Br ygge til Søen af Stavværk og Tømmer, 2 Eta • gier høy, med Fladklop af Tømmer, Taget tækket med rød Pandesten . . . . . . . . . . . . 150. -

d . Et Stabuhr af Tømmer , en Etagie høyt med røstet Loft. Taget tækket med rød Pandesten 50. -

600. Rd.r »

Gransking av kildene viser at det til _1780 • årene var bygget få hus i nærheten av den

I. C. Piene & Søn A.s' onlegg Buviken.

De kan øke Deres tettkvote med 50 °lo

Fettkvoten kan ikke økes. Men Landbruksdepartementet har tilladt fremstilling av og Forsyningsdepartementet har bestemt at det på en anvisning på kunstsmult eller bakeolje kan fåes 50 °/0 mer enn det turn anvisningen lyder på og på en anvisning 20 °lo mer.

Det gis 2 typer av Pals Emulsjoner.

Pals BakefeHblanning

Pals bakeemulsjon

Erstatter helt eller delvis fett i gjærdeiger, ditordeiger og masser.

Øker bakeevnen. Gir et ypperlig tørkebrød.

Pris kr. 1.45 pr. kg. netto.

Til innfetning av plater og former. Skillemiddel for sammenskjøvet brød.

Pris kr. 1.25 pr. kg. netto.

De meget store bestillinger fra en rekke av landets største bakerier gir det beste bevis på bakefettblandingens fremragende egenskaper

Forhandlere :

Oslo og omegn : A.a PALS, telefon 93067

Østlandet forøvrig : F. IC. Finborud A.s, Oslo Vestegder, Setesdalen : Camillo Ba•trup & Co. Kristiansand S .

Rogaland: Grosserer Peder P, Stavanger

Bergen og omegn : B. A. Minde Bergen

Møre og Romsdal : Chr. J. Steffensen Aalesund

Kristiansund N

Trøndelag og Nordland : tlf 968, Trondheim

Murede elektriske ovner.

Med store magasiner og snertevarme.

Med 1, 2 eller 3 herler.

Lever es i alle størrelser inntil 3 X 30 plater.

Sikte- og blandeanlegg , i alle størrelser, med og uten siloer Sekkeban kemaskiner

Heltransportable og magasinerende halvtransportable elektriske ovner med 1, 2 eller 3 herler. Leveres i alle størrelser inntil 3 X 16 plater.

Dele- og opslagsmaskiner for rug og hvete

Deler fra 300-1650 gr. og fra 600-1700 stk. pr. time

Eltemaskiner

for 90, 150, 200, 280, 350 og 580 kg. de ig. (Evtl. også andre størrelser og typer.)

Langrullemaskiner.

Dele- og opslagsmaskiner for boller.

50-120 gr., 25-85 gr., 18-45 gr

Platepussemaskiner.

Pusser oversiden og undersiden, reiter platene og feller dem. Kapasitet 900 plater pr lime.

Piskemaskiner

Kavringskjæremaskiner.

Dampkjeler. Elektriske, vedfyrte, lavtrykksog høilrykks.

Fløteblåsere.

Åvbrekkermaskiner.

Stålrørsmøbler i stort utvalg.

Mandelmaskiner - SmåkakemaskinerSmultringmaskiner - Kjøleanlegg - Oljefyring - Måle- og blandebeholdereStåltrau - Brødtraller - PlatetrallerTobber - Platepussebord - Gulvfliser av Bord, småstoler, armstoler med og uten frekk, bar-krakker, garderober, skrivebord m. m.

stål m m.

Storgaten 51, Oslo. Tlf. 24698 - 25238. Tlgr. «Baker im askin ».

gamle F osnagården i Vågen. Men i årene utover fra 1785 omlag, var byggevirksom• heten øket sterkt der nede. Grunnen var kanskje den at eierne av Fosnagården var flyttet til Hemne. Det sjenerte derfor ikke dem at de nyoppførte husene nærmet seg tettere og tettere innpå selve Fosnagården. Dertil kom at forskjellige industrielle anlegg etter hvert ble reist i strøket. Det var smie, bakeri, kvernebruk og til sist ert bråbenk. Denne siste var det vel som ble grunnlaget for «Nedre Kranens Verft», hvorfra så mange stolte seilere gikk av stabelen, der hvor Kri• stiansunds Gasverk nå står.

Den ivrigste til å bygge nede i Vågen i de siste femten årene av 1700,tallet, var uten tvil Hans Brodtkorb. Vi har hørt om de hus han fikk taksert i 1787. Aret etter ble holdt takst over et nytt hus, som Brodtkorb da hadde fått ferdig. - I 1791 fortsatte Hans Brodtkorb sin byggevirksomhet i Vågen, men i mindre stil. AU denne bygginga krevde ut• videlser av Brodtkorbs tomter. Slik grunn• utvidelse fikk han til i 1788 nedover mot

sjøen. Aret etter fikk han feste på en større strekning myr og bergrabber bak husene på Fosnagården og i umiddelbar sammenheng med de tomter han før hadde festet. Grunn• arealet ble ytterligere utvidet i 1803.

Disse myr• og bergrabber ble seinere av Brodtkorb, og i ennå høyere grad av hans etterfølgere, Eilert og Wilhelm Christie, om• dannet til et av de største og vakreste have• anlegg i Kristiansund.• I 1860 og 70,årene var «hagen til Christie» noe av en severdighet med både løvhytte og en stilfull havestue. Havegangene, garnert med aurikler i alle fargetoner, ble hvert år om våren påkjørt frisk rødbrun bjerkebark fra vestre bydels garverier.

Da løkkebruk jo var høyst på mote om• kring året 1800, kjøpte Brodtkorb i 1802 jord• stykket «Rolighet», ved Langveien, 10 mål stort, ryddet og bebygget det i 1801. To år senere fikk han skjøte på «Roe,Kilde», som lå side om side med «Rolighet».

Vi ser at mye nytt er blitt bygget av Brodt• korb i tiden 1789-1797. Det var vel «gode tider», og det ser ut for at Brodtkorb var en driftig mann. Branntakstprotokollene viser de krav som de velstående byborgerne stilte til husvære sist på 1700,tallet. De gir oss også · et inntrykk av de bygningsmaterialer og de hustyper som anvendtes, og de forteller oss også om den blanding av by, og bondeliv som var typisk for stand og tid i Kristiansund for 150 år siden.

En særskilt interesse for vårt emne her, har beskrivelsen av det bakeribygg som Brodt• korb lot oppføre, rimeligvis i årene 1806-1807 i Vågen på samme grunn og tomt som nå eies av bakermester Sver.re Jorfald Hans Brodtkorbs dattersønn, Wilhelm Friman Christie, født 1816, død 1902, fortalte at dette hans bestefars bakeri fungerte som garnisons• bakeri i 1808 .

Det var urolige tider under krigsårene etter århundreskiftet. Og allerede i 1808 forlot Hans Brodtkorb Kristiansund og tok fast opphold på Skei (Sommerro) i Surnadal. Visst er det at Brodtkorb ble entlediget som «oberveier» og måler i Kristiansund fra 1. ju)i 1808, at han fra 1. januar 1809 sa opp borger• skapsretten sin i Kristiansund, og at han allerede i april 1809 hadde tatt fast opphold på Skei i Surnadal, hvor han levde resten av

s in levetid Han døde i 1844 og ble begravd p å det av ham i året 1800 opprettede familie• gravsted på jordstykket «Rolighet» ved Lang, veien i Kristiansund.

Da Hans Brodtkorb forlot byen, måtte han avvikle forretningene sine. Det var vel hans svigersønn, kjøpmann Eilert Christie, som overtok, fortsatte og utvidet disse, og ble eier av det vesentligste av sin svigerfars faste eiendommer. Men en mindre del ble også solgt underhånden, og blant disse var bakerigården i Vågen.

Beskrivelsen av husene, hvori bakeriet ble drevet, er inntatt i auksjonskondisjonene, hvorav vi tar med følgende utdrag:

«- - en Stue med 2de af panele de Kam• mere og en 2 Etage Jernovn, et Kjøkken med Bagerovn, en indredet Krambod på 2den Side Fordørren, et stort Bagerhuus med Bagerovn og indmuret Kobberkjedel, derover et stort Loft med 3de andre Over• værelser, et Bagerovn Huus med Tørke lndretning og et Par Haandqvæmer, med 'bevilling for M ø llebrug - hvorunder hører:

a en tversover staaende Brende og Vahre• boed med afpanelet Kammer i underste Etage, altved bygget en Vaanegaarden til• hørende Brende,Svahl, som samme reser• veret . b: Et nedenfor staaende Timret Fæ• hus for 3de Kjør med fornøden Høeloft over. c: En overbygget vandbrynd ved lndgangen til Baghuset, tilliegmed den Del af Hauge (have) lndhegningen, hvorimel• lem Samme ved Tvergjerde fra Bagerovn Huuset til Porten befindes, og d: Som lnd• ventarium en stor Meel Sigt på Baghuus Loftet, et stort Bagertraug, en Braag og 10 a 12 brugte lernplader med Bretter og vi• dere til Bageriet henhørende. - -»

Eiendommen ble betalt med 1385 rd . Kjø• per var bakermester Rasmus Hammer. Skjø• tet til ham ble utstett 17 . august 1810.

Denne Rasmus Hammer, som altså var den første bakermester, som etter det vi vet , drev bakeri i egen gård i Vågen, var barnefødd i Bergen. Det ble opplyst ved dette høve at den nye bakermester var 29 år gammel, og at faren, Ole Hammer, også hadde vært ba• ker og innenlandshandler, - en nokså al• mindelig kombinasjon i tiden. - Blant vil• kårene, som det offentlige dengang satte for medd~lelse av, borgerskap som bakermester, var også det at vedkommende, om høsten når skibsfarten stanset, skulle ha et opplag av minst 10 tønner kom.

Rasmus Hammer fikk ha 700 rd. på 1. prio• ritet i den nykjøpte eiendommen sin. Så fikk han låne 300 rd. av N. H. Knudtzon. Resten av kjøpesummen har han klart å betale av egne midler

Det ble ikke lang tid Rasmus Hammer fikk høve til å stelle med bakeriet i Vågen. Han døde nemlig 1. desember 1811, antakelig av tyfus, som grasserte den vinteren i Kristian• sund. Bakergården ble solgt ved auksjon den 14. mars 1812. Prisen var 2924 rd. + omkast• ninger. Pengene var ennå billigere nå enn i 1810, da Hammer kjøpte. Forøvrig ser det ut for at Hammer hadde forbedret eiendommen, så denne kanskje var mer verd i 1812 enn 2 år tidligere. Det var skibsbyggmester Daniel 'Lie som kjøpte gården etter Rasmus Ham• mer. - Den nye eiermann og hans kone be• holdt denne gården i tilsammen 54 år .

Daniel Lie var som nevnt skibsbyggmester, og kan derfor ikke personlig ha drevet ba• keri. En branntakstprotokoll fra 1827 viser imidlertid at eiendommen var innrettet for bakeridrift, så det sannsynlige er at han har leid bort bakeriet, og samtidig selv bodd i gården. Vi vet at Daniel Lie hadde leieboere i gården. Det finnes nemlig en tinglyst leie• kontrakt mellom ham og skipper Søren See• hus, datert 3. januar 1829, som går ut p å at

Anbefaler alle sorter BAKEMAROARIN - Centralbord 61 987.

Lie overlater til bruk for Seehus «en Stue med Adgang til Kjøkken og Ildhus, samt flere Bekvemmeligheter som han (Seehus) maatte behøve til at sætte Boe, i min i Vaagen på Kirkelandet eiende gaard». - Årsleien var 15 Spd

(Forfs. neste nr.)

Ettertrykk forbudt.

Deigarbeid ing og bakerimaskiner

Det er en kjent sak at en deig kan være så strev at den er vanskelig å slå op, og den gir da et smått og knipete bakverk. På den annen side kan deigen være kort, slapp og utflytende, uten evne til å tåle rask. Heller ikke en slik deig gir godt bakverk. Mellem disse ytterpunkter ligger den ideelle deig, strev, men ikke for strev, lett å slå op, og motstandsdyktig nok til å tåle god rask og heving. En slik deig gir alltid godt bakverk.

Hvis vi lar en ellers god strev deig gå lenge i en vekkgjøringsmaskin, så mister den

Stabilt mel

er

etterhånden sine gode egenskaper, og blir slapp og utflytende. Alle bakere er på det rene med denne kjensgjerning. De er også på det rene med at maskiner i det hele tatt ofte overarbeider en deig, og dette er en av årsakene til at maskinbakverk ofte har van~ skelig for å konkurrere med håndopslått bakverk.

Men hvis vi nu lar en ellers god deig ligge for lenge, mister også den etterhånden sine gode egenskaper. En deig som er for strev, mister sin strevhet når den ligger, og etter en stunds forløp gir den det beste bakverk. Fortsetter den å ligge, blir bakverket gradvis dårligere og dårligere. Dette vet bakerne, og erfaringene har lært dem å ta deigen i det rette øieblikk, når deigen er moden.

Betrakter vi nu disse to kjensgjerninger, så vil vi finne mange likhetspunkter En deig mister sin strevhet både når den ligger og når den bearbeides. Vi kan avbryte ligge~ tiden når deigen er moden. Kunde det ikke tenkes at vi også kunde avbryte maskin,,. arbeide med deigen i samme øieblikk som den har akkurat den riktige strevhet og mo"' denhet? Dette går an, og det praktiseres særlig i amerikanske bakerier, hvor man ute~ lukkende har ensartede hvetedeiger og av den grunn kan bruke vekkgjøringsmaskiner som tillater en nøiaktig kontroll av deigens strev het. Av hensyn til gjæringen, må mid~ lertid en deig alltid ha en viss liggetid, og da vil dens strevhet avta ytterligere. Derfor må liggetid og bearbeiding avstemmes etter hver"' andre . Jo mer deigen bearbeides, desto kor~ tere bør den ligge, og omvendt. Og ved be~ arbeidingen skal vi ikke bare ta hensyn til bearbeidingen i vekkgjøringsmaskinen, men til enhver bearbeiding av deigen, inntil dei"' gen står opslått - altså må omstøtnings~, delings"' og virkearbeidet også regnes med. Dette er deigbearbeidings~teknikkens hoved"' punkter, som vi må være like klar over ved bruk av maskiner, som vi tidligere var klar over liggetidens betydning for bakverkets kvalitet.

Strevheten i en deig kommer av at visse stoff er i melet i forbindelse med vann dan~ ner gummilignende elastiske stoffer Disse - som vi i hvetemel kaller kleber eller glu~ ten - danner et nett av hinner i deigen, som for det første holder deigen godt sammen og

skaper deigens «sta nd », og dessuten blåses op som små «gummiblåser» og tar hele dei• gen med. Dermed heves brødet. Jo bedre materialet i disse hinnene er, desto større blir blærene, og desto bedre tåler de å blåses op - d. v. s. desto bedre tåler deigen rask. Det er jo først og fremst hvetedeigene som har utpreget strevhet, men vi har slike hin • ner i rugdeigene også.

Disse hinnene i deigen er imidlertid utsatt for en opløsningsprosess, på grunn av spe• sielle andre stoff er som finnes i melet. Jo lenger deigen ligger, desto sterkere opløses hinnene, og desto mindre strev blir deigen. Først når bakverket i ovnen har fått en temperatur av 70 grader, foregår det ingen opløsningsprosesser lenger. Derav kommer det altså at en deig mister sin strev'het når den ligger for lenge.

Disse hinnene er elastiske, omtrent som g ummi. Hvis vi stadig strekker en gummi• strikk, mister den etterhånden sin elastisitet. En gummiballong som er blåst op adskillige ga9ger, sprekker til slutt. Når de elastiske hinnene utsettes for bearbeiding, for eksem• pel i en vekkgj øringsmaskin, vil de også strekkes, og på samme måte som gummi miste sin elastisitet. Derfor mister deigen sin strevhet når den bearbeides. Bearbei• dingsgraden og strevheten står i forhold til hverandre. Hvis vi utsetter en deig på for eksempel 100 kilo for et press på 100 kilo i en viss tid, vil hver kilo deig utsettes for en påkjenning på 1 kilo. Dette vil bety en gan• ske bestemt nedsettelse av deigens strevhet. Hvis vi i samme tid utsetter 50 kilo deig for det samme press, vil virkningen på deigens strevhet bli dobbelt så stor. Jo større del av

deigen som på en gang bearbeides, desto mindre blir virkningen på strevheten, og desto lettere er det å kontrollere forandrin• gene i deigens strevhet. - De amerikanske vekkgj øringsmaskiner som er nevnt før, er slik konstruert at hele deig en utsettes for maskinens press samtidig. De vekkgjørings, maskinene vi bruker, tar i regelen bare en liten del av deigen under arbeide om gangen, og virkningen på strevheten i denne lille de• len blir da så meget kraftigere. Dette er en ulempe ved mange av våre vekkgjøringsma• skiner, idet denne kraftige bearbeiding van• skeliggjør kontrollen, og deigene har lett for å bli ujevne. På den annen side egner de amerikanske maskiner sig bare for hvete• deiger, og de vekkgjøringsmaskiner vi bru• ker, er lettere å arbeide med enn de nevnte amerikanske, fordi de har kjørbare eltekar og andre tekniske finesser; men vi skal være klar over at disse fordeler ofte betales med et kvalitetsmessig dårligere bakverk. O gså opslagsmaskiner kan på denne måte gi dei• gene en mindre lett kontrollerbar bearbei• ding med stor virkning på deigens strevhet. I de opslagsmaskiner som driver deigen frem ved hjelp av skruer, utsettes små deigmeng, der for kraftig press som ikke alltid er av det gode.

Vi skal også være klar RVer at i en stiv deig foregår forandringene l'..: i strev het ved bearbeiding meget raskere enn i en løs deig. Særlig ved svake melsorter vil det derfor være en fordel å holde deigene så løse som det er mulig, hvis deigene gjøres vekk og slåes op med maskin. Det samme er tilfelle med rugdeiger, som jo på forhånd ikke er i besiddelse av noen utpreget strevhet. I en

løs deig utvikler også gjæren sig lettere enn i en stiv, vesentlig på grunn av deigens større vanninnhold. Det er derfor ikke skadelig for bakverkets kvalitet å arbeide med løse deiger, og den større vannavdampning i ov• nen ved disse deigene, er i regelen ubetyde• 11g i forhold til den bedring i kvaliteten som de løse deigene gir. De løse deigene er en av hemmelighetene ved maskinbakning, men man skal jo venne sig til dem. En bakerimaskin adskiller sig fra mange andre maskiner som håndverkerne benytter, derved at maskinen ikke alene blander og former materialet, men den har samtidig innflytelse på selve materialets kvalitet . En snekkermaskin forandrer ikke treet, selv om den former det, men en bakerimaskin både former og forandrer deigen. Dette har mange bakere ikke vært tilstrekkelig opmerksom p å, og det er årsaken til at mange ser med mistro til maskinene i bakeriene . D et er fo.r øvrig undskyldelig, for mange konstruktører har heller ikke vært o p merksom på det og negli• sjerer maski n enes fora n dring av deige n s

strevhet . En bakerimaskin s kal oparbeide deigens egenskaper jevnt, og så vidt mulig under kontroll. Maskinen må passes inn i deigføringen under hensyntagen til de for• andringer deigen undergår under maskin• arbeidet. Hvis dette gjøres - og bare hvis dette gjøres - vil kvaliteten av maskinbakt bakverk alltid stå på høide med det beste håndbakte. Det stiller samtidig store krav til faglig dyktighet og innsikt, og i motset::: ning til mange andre håndverk vil maskinene i bakerfaget ikke ødelegge faget ved at fag• mannen blir sjaltet ut.

Den svenske bakerboken

Hil mer H y lander: Bagareboken. Sveriges Bageriidkareforenings forlag, Stockholm. Pris sv. kr. 7.50 + porto .

For nøiaktig 10 år siden deltok underteg::: nede sammen med laboratorieforstander Loft, K ø benhavn i et møte i Sveriges B akeriidkare• forenings Centralstyre, hvor også bakerme•

BORGARS

BAKE MARGARIN

stre fra de andre nordiske land var til stede, og hvor man bl. a. drøftet utgivelsen av en felles håndbok for bakere i Skandinavien. Det blev besluttet at de respektive landes organi• sasjoner skulde støtte et slikt tiltak, og gjerne så det realisert. Imidlertid viste det sig van• skelig å lage et slikt verk med en gang. For• holdene i Danmark, Sverige og Norge er høist forskjellige bakerimessig sett - både melkva• litetene og brødtypene er anderledes. Spesi• elle forhold i Danmark tvang laboratoriefor• stander Loft til å utgi en dansk Bakerbok allerede i 1932, og den oprinnelige plan om en skandinavisk bok måtte derfor foreløbig op• gis. Høsten 1933 utgav undertegnede en norsk håndbok, og nu kommer endelig den svenske, skrevet av tidligere forstander ved det sven• ske bagerilaboratorium, apotekare Hilmer Hylander Kjeden er dermed sluttet, og sam• arbeidet om en felles skandinavisk bakerbok kan atter tas op når man har høstet tilstrek< kelige erfaringer !11ed de bøker som nu fore• ligger. Det kan ta tid, men det kommer sik• kert.

Det er fristende å begynne anmeldelsen av den svenske bakerboken med en kort omtale av forfatteren. Det er vel ikke for meget sagt at Hilmer Hylander er en av Skandinaviens mest allsidige kjemikere. På Hantverksinsti• tutet i Stockholm har han nu i ca. 20 år hatt' anledning til å utfolde sig, og selv om han nu er gått av med pensjon - og derfor endelig har fått tid til å fullføre sin bagerbok -, så står han fremdeles i som lærer ved de aller fleste kurser ved Statens Hantverksinstitut i Stockholm. Bagerilaboratoriet , og bakerkur• sene er bare en liten del av hans tidligere virke. Men det er for så viqt karakteristisk

Hjalmar

Moss

Aktiemøller Moss

for mannen at han gikk så meget op i virk• somheten som bakerikjemiker at han tok ini• tiativet til å samle alle Nordens melkjemikere i en organisasjon, som i de 10 år den har eksi• stert har vist en stadig større berettigelse. Under sin virksomhet ved Hantverksinstitu• tet har han også hevdet sig som en glimrende foreleser. Han har en egen evne til å sette sig inn i stoff et, og tilrettelegge det på en slik måte at det tørreste stoff blir levende og in• teressant. Dette forhold, i forbindelse med et uopslitelig humør, har gjort Hilmer Hylander

A. Amundsen, Oslo

Etablert 1901 - Telefoner: 21249 20243 25604

Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle Bakeri;inventar og verktøi; Alle slags bakerimaskiner

til en meget populær skikkelse innen svenske håndverkskretser . Hilmer Hylander har utgitt flere bøker, og kan kunsten å skrive for håndverkere. Det var derfor med spenning at jeg, som konkur• rent på markedet, mottok hans bok. Hilmer Hylander kaller sin del av boken - den inne• holder nemlig også en del om bøkføring av aut. revisor Tore Westling, - for Yrkesteori og Materiallara. Det tyder på at Materiallæ• ren er gitt en særlig bred plass, og det viser sig også å være tilfelle. Skulde jeg derfor ha noe å kritisere måtte det være at Yrkesteorien for sig er ofret for lite plass. Men leser en boken finner en yrkesteorien i materiallæren, og den kommer alltid der den hører hjemme. Bokens opbygning fra de enkleste begreper til de mere kompliserte er ypperlig tilrettelagt, og Hilmer Hylanders pædagogiske evner for• nekter sig ikke. Hans bok tar jo i første r ekke sikte på svenske forhold, som i teknisk hen• seende kan være forskjellig fra de norske for, hold. Materiallæren er imidlertid universell, og alle de norske bakere og konditorer vil ha nytte av boken. Kjennskapet til materialene er nemlig grunnpillarene også i baker• og kon• ditorhåndverket .

I annen del av boken behandler revisor Tore Westling bokførsel i bakerier i en grei og oversiktlig form . Bokførselen er grunnla• get for enhver forretnings driftsøkonomiske kontroll, og er påbudt i bakerier både i Sve• rige og Norge. Det er imidlertid ikke nok med bokførsel. Bokførselen skal danne gnmn• laget for kalkylene, som vel ikke er gjenstand for noe påbud fra myndighetenes side, men som er av like stor betydning for bedriftens økonomi som bokførselen. Bokførselen bør derfor ·anlegges efter et kalkulasjonssystem, d. v. s. de to tingene bør alltid behandles i for• bindelse med hverandre. Et bokføringssystem uten tilhørende kalkuleringsmetode, og en kalkuleringsmetode uten tilhørende bokførsel

Kjøp fra

TOU MØLLE

STAVAN.GE R

DET BESTE MEL

er derfor ofte halve foranstaltninger. Heri ligger også adskillig selvkritikk, idet under• tegnede, som har hatt ansvaret for den nor• ske bakerboken, heller ikke sørget for noe bokføringsgrunnlag for den artikkelen om kalkulasjon som denne bok inneholdt. Dette være sagt uten forkleinelse for revisor West• ling, eller bakermester Møinichen som skrev om kalkulasjon i min bok.

Boken er utgitt av Sveriges Bageriidkarefor• ening, som har ~itt den et hendig og vakkert utstyr. Den er trykket på meget godt papir som lar de gode tegninger og fotografierfor den overveiende del originale - komme til sin rett.

Leif Larsen.

o/sPALS

BAK(·(mULSJOnER

TELEFON 93 067

TELEGR.ADR.: «BAKEPALS»

OSLO, juli 194I. PILESTREDET 75 c

Herrer Bakeridrivende.

PALS Bakefettblanding går nu sin seiersgang blandt norske bakere. Etterhvert har de fleste bakere lært hvordan de med fordel kan anvende dette produkt i sine bedrifter, og den besparelsen de derved opnår i den knapt tilmålte fettrasjonen har gjort PALS Bakefettblanding populær. Bakefettblandingen er da også stadig forbedret, etter de erfaringer som er gjort i norske bakerier. På ett område har det vært vanskelig å bruke PALS Bakefettblanding til erstatning for alt fett. Det er til wienerbrød. Her har man måttet blande med rullefett eller margarin, men resultatene har da også vist at en blanding av PALS Bakefettblanding og bakemargarin eller rullefett har gitt bedre resultater i wienerbrød enn bakemargarin og rullefett alene. Et annet område hvor det også har vært vanskelig å anvende PALS Bakefettblanding er som erstatning for alt fett i rørte masser. Men i blanding med fett i større eller mindre mengder har PALS Bakefettblanding gitt gode resultater og s å i rørte masser

Våre bestrebelser etter å gj ø re PALS Bakefettblanding like anvendelig som fett, er i disse dage kommet et godt skritt videre. Den bakefettblanding vi heretter sender ut er fremstillet med en ny epokegjørende emulgator, som gjør bakefettblandingen meget godt anvendelig også uten in n blanding av margarin eller rullefett, i wienerbrød og i rørte masser Den nye PALS Bakefettblanding er prøvet ved Statens Teknologiske Institutt til wienerbrød i sammenligning med bakemargarin og halvparten bakemargarin og halvparten Bakefettblanding, men både utslag og kvalitet var best i wienerbrød bakt med den nye PALS Bakefettblanding uten annen margarin eller fett-tilsetning. Disse prøver er bekreftet ved bakninger i A. Hansens bakeri i Oslo, hvor den nye PALS Bakefettblanding ga bedre resultater i wienerbrød enn både margarin og blandinger. Selv en anvendelse av så små mengder som 300 gr. pr. li ter, og mel av 50 % sammalt hvete og 50 %almindelig 95 %brødmel, ga wienerbrød av respektabel kvalitet, alle forhold tatt i betraktning.

Vi gleder oss over at vi på denne måte kan stille et produkt til bakernes disposisjon som helt ut berettiger vår påstand om at PALS Ba ~ efettblanding er likeværdig med fett i praktisk talt alt bakverk hvor fett anvendes. Og de får 50 % mere PALS Bakefettblanding på anvisningene enn rent fett, og mere enn - 20 % margarin.

Ærbødigst A/S PAL S

Bilag til Norsk Bakertidende nr. 7, 1941

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.