Redaktør og forretning sfører : Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880.
Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening
NR. 7
INNHOLD : J U L
19 3 9 38. ÅRGANG
Landbrukets krisetiltak, Margarin - IskremLitt om bakerovner. - 15 årsjubileum. - Meddelelse fra Teknologisk I nstitut, København , -
FRA BAKERMESTRENES LANDSFORENINGS HOVEDSTYRE:
Landbrukets krisetiltak, Margarin - Iskrem
P å visse hold innen landbrukets orga, nisasjo ner utvises der som bekjent en stadig refo rmiver, som i de senere år har omskapt levevi lkårene for mange mennesker og be • drifte r i vårt land, men mange mener at det nye ikke er godt, og det gode ikke nytt . Senest har disse reformbestrebelser gltt sig tilkjenne ved OT prp 61/1939: «Om en• dri nger i margarinloven og i loven om krise• tilta k til støtte for landbruket ». Baker , og konditor,faget nevnes flere ste• der• i proposisjonen, • allikevel hadde man unde r utarbeidelsen av proposisjonen ikke fore la gt nogen av de der nevnte ~pørsmål for ba kernes eller conditorenes landsforeninger likeso m der heller ikke var søkt forbindelse med bakere eller conditorer som sa kkyndige
Pro posisjonen sier bl. a.:
«Den nuværende margarinlov omfatter ikke
blandinger av fett og andre stoffer som ikke kan henregnes til margarin og margarinost, fettemulsjoner eller kunstsmult men som direkte tar sikte på eller er egnet til å erstatte disse produkter. Som eksempel på slike pro• <lukter kan nevnes iskrem og andre spise• kremer som i realiteten er fettemulsjo, ner, »
«E nkelte av disse produkter som f.eks. is• krem omsettes i en slik form, at det vanske, lig lar sig gjøre å påby merkning. Departe • mentet b ø r ha adgang til å bestemme, at der ved tilvirkning av iskrem ikke må anvende s annet fettstoff enn melkefett >>
«Departementet har i de siste år mottatt flere henvendelser om den tiltatte hjemme • kjerning. I skrivelse av 25. oktober 1937 meddelte Margarinfabrikkenes Landsfaren• ing at den hadde fått melding om at større
konditorier og bakerier i Oslo den senere tid hadde optatt fabrikasjon av margarin i sine bedrifter. Dette hadde også vært gjort tidligere, men i noen mindre målestokk av utenbys bakerier. Foreningen framholdt at når denne form for hjemmekjerning griper om sig måtte man være opmerksom på at det her ville komme til å dreie sig om be, tydelig større kvanta enn der forbrukes her i hjemmene. Hvis en slik utvikling skulle fortsette ville dette få en ganske merkbar innflytelse på omsetningen av smør og mar• garin .... » -
«Departementet er enig i a t denne utvib ling er betenkelig og at den, om den fort, setter kan komme til å bli en fare for jord• brukets støttetiltak »
«Man har som nevnt ikke funnet å kunne foreslå noen avgiftsordning for fettstoffer, men man vil foreslå, at der åpnes adgang til å påby, at bakere, konditorier, hoteller, kafeer, pensjonater, sykehus, pleiehjem, sko, ler, og andre større forbrukere, som tilvirker margarin til bruk i egen næringsvirksomhet skal være underkastet margarinloven . ... .. »
«I § 2 er vesentlig gjort den endring at fløteprodukter, derunder iskrem, er like• stillet med smør og ost.
Slik som § 2 lyder kan man neppe hindre at tilvirkning av margarin og iskrem drives i et og samme fabrikkanlegg. Iskrem bør imidlertid betraktes som et så spesielt melke• produkt at det ikke bør tillates fremstillet i en margarinfabrikk av hensyn til mulig, hetene for forfalskning med margarinfett
og også av hensyn til kontrollen med smør, innblandingen »
Såvidt proposisjonens motiver.
Av utkastet til den nye bestemmelse i margarinloven citerer vi § 2: «I bygning som hører til anlegg hvor der tilvirkes margarinprodukter eller i lokale, som ved dør, innebygget gang eller vei, rørledning eller lignende står i umiddelbar forbindelse med sådan bygning må ikke tilvirkes, be , handles, lagres eller pakkes smør, ost eller mys0st eller fløteprodukter, derunder iskrem, uten til eget bruk .. . . » *
Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre behandlet proposisjonen på sitt møte den 25 / 5. 1939 og vedtok der følgende skrivelse, datert 22 / 5. 1939 til Landbruksdepartementet:
Det Kgl. Landbruksdepartement, Victoria Terasse, Oslo.
Ang. OT Prp. 61/1939: Utkast til endringer i lov av 24 / 6. 1931 om margarin m. v.
Som bekjent driver de fleste bakerier• bort , sett fra helt små virksomheter, også kondi , tori., Tilvirkning av iskrem hører und e r konditorhåndverket og tilvirkning og salg av iskrem i forskjellige former er derfor en be , tydelig del av de fleste bakeriers omsetning, især i sommerhalvåret.
Utkastet til endringen i margarinloven OT Prp. 61/1939 § 2 tar sikte på, enten å utelukke bakeri fra å tilvirke til salg iskrem i konditor , avdelingen (som jo alltid ligger i samme byg ,
b [. s i k t e m e l fr e m s t i ll e t s p e s i e l t f o r b a k e r e
ning) h vis bakeriet tilvirker margarinpro , duktet (utkastet § 2, 1. ledd.), eller: efter ut, kastet vil bakeriet ikke selv kunne tilvirke «margarinprodukt», hvis bakeriet i sin kon• ditoravdeling tilvirker, pakker eller lagrer iskrem. Det samme er tilfelle hvis konditori• avdelingen laver «fløteprodukter»• og det gjør jo som bekjent alle konditorier. (Utkastets § 2. 2. ledd.)
Hvis dette utkast eller vesentlig lignende bestemmelser blir lov, blir tilstanden helt ødeleggende for mange bakerier og kon• ditorier og dermed ødeleggende for hele bakerinæringen.
Vi ser at proposisjonen• side 5, 2den spalte nederst~ begrunder forslaget til ny § 2. i margarinloven med at «iskrem bør betraktes som et så spesielt melkeprodukt at det ikke bør tillates fremstillet i en margarinfabrikk av hensyn til mulighetene for forfalskning med margarinfett og også av hensyn til kontrollen med smørinnblandingen.»
Samme sted argumenteres der også med den forskjellige pris som meierisammenslutt, ningerne har funnet å burde holde på såkaldt «konsumfløte», sammenlignet med fløte, le• vert til margarinfabrikk.
Vi kan imidlertid ikke frigjøre oss fra inn• trykket av at hensikten med forslaget ikke har været så meget den nevnte «fare for for• falskning» eller prisforskjellen på konsumfløte og Høte til fabrikk, men at hensikten ligger i det som vil bli den åbenbare følge av be• ste mmelsen, nemlig at iskremtilvirkningen og salget går over fra konditorierne, hvor den efter dette håndverks art naturlig hører hjemme, og overføres til meieriene, som der• ved vil få monopol på denne tilvirkning og oms etning . Med all sympati for nødvendige «krise• tiltak» kan vi ikke innse at der er nogen grun n til å drive disse så vidt at de ødelegger en ga mmel lovlig næring for å utvide en annen næring utover det område som denne siste næring tidligere og hittil har hatt.
Vi må da bestemt protestere mot at der• til og med i en kgl. proposisjon , fremsettes på stand om «forfalskning» av en vare som iskrem, som i konditoriene aldri har vært til• blandet med surrogatstoffer.
Vi finner forøvrig i nærværende for• bindelse ingen g runn til å gå inn på diskw sjonen om forskjellen i næringsværdi, renhet,
J·C·PIENEtS
vitamirninnhold, o. 1. ved sammenligning mellem meieriprodukter på den ene side og andre fettstoffer, derunder margarin på den annen side. Vi vil ha nevnt at lovgivningen'S bestrebelser for å holde tilvirkningen av meieriprodukter og margarinprodukter så sterkt ut fra hinannen at de ikke engang kan undtagelsesvis foregå i samme bygning, har sin grunn i tidligere tiders forhold i margarin• og fettindustrien og dermed sammenheng• ende betraktninger, som neppe lar sig for , svare eller oprettholde i nutiden.
Vi tillater oss derfor å stole på at det kgl. Departement vil finne frem til en forandret redaksjon av utkastets § 2 derhen, at kondi, torienes tilvirkning av iskrem kan foregå uforandret som hittil også i forbindelse med bakeri, som selv finner å måtte tilvirke sin margarin til bruk som bakefett, hvilket som bekjent er en ganske særegen vare med spe, siel konsistens som mange bakere finner det teknisk best og mest regningssvarede selv å tilvirke.
Vi vilde gjerne ha fremkommet med nær, værende forestilling tidli gere Vår landsfor, ening, som representerer Norges samlede
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
RADHUSGT. 4. OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
bakerstand, har imidlertid først nu, da OT. prp. 61/1939 i disse dager er blitt tilgjengelige, fått anledning til å se forslaget. V vil i den anledning tilføie den bemerkning at vi vilde funnet det både rimelig av hensyn til vårt lands bakerier og heldig av hensyn til en grun• dig og allsidig lovforberedelse, om forslaget til forandring i margarinloven var forelagt vår landsforening, på forhånd, før forslaget blev gjenstand for kgl. proposisjon. Vi frem• holder dette så meget sterkere som vi neppe tar feil i at forslaget ikke er fremkommet efter initiativ fra administrasjonen, men efter tiltak fra en enkelt næring - meierinæringen . Det hadde da vært desto rimeligre om for, slaget hadde vært forelagt for de andre nær• inger, som det berører, så disse også kunde fått anledning til i tide å forebringe sine an• førsler for administrasjonen før denne tok standpunkt til reformforslaget. Ærbødigst Wilhelm Hoff.
Samtidig foregikk noget annet i et annet de, partement (Socialdepartementet) men efter initiativ fra samme hold som stod bak oven• nevnte forslag om forandring i margarinloven. Socialdepartementet sendte nemlig den 13/5. 1939 en rundskrivelse til fylkesmennene med citat av kgl. resolusjon 5/5.,39, som skulde tre i kraft allerede 10/6. 1939. Rundskrivelsen blev først kjent for Bakermestrenes og Kon• ditormestrenes Landsforeninger mandag den 5 juni 1939, altså i begynnelsen av samme uke, på hvis siste dag resolusjonen skulde tre i kraft. Den dag fikk man nemlig på eget ini• tiativ endel eksemplarer av rundskrivelsen, som først den dag forelå trykt i departe• mentet.Heller ikke før utstedelsen av kgl. re•
solusjon 5/5. 1939 hadde Bakermestrenes og Konditormestrenes Landsforening hørt det minste ymt om, at der var reformplaner i gjære, ennu mindre hvad de gikk ut på. Socialdepartementets nevnte rundskrivelse lyder så:
Ved kgl. resolusjon av 5 mai 1939 er det bestemt:
«De forskrifter om melk og fløte som med hjemmel i lov om tilsyn med næringsmidler m. v. av 19 mai 1933 er fastsatt ved kgl. re• solusjon av 3 mai 1935, gis følgende tillegg:
Om iskrem m. v.
§12. Vare som kalles iskrem, fløteis,fløteis~ krem, fløtekremis eller lignende, skal være framstillet ved frysning av søt fløte, melk (også tørrmelk, melkepulver, skummet melk, kondensert eller konsentrert melk), almin• nelig sukker (sakkarose), med eller uten til• setting av egg. Melken og fløten skal være varmebehandlet etter helserådets nærmere bestemmelse (jfr. § 4 foran).
100 gram av sådan vare må inneholde minst 12 gram melkefett. Den må ikke være tilsatt mel eller andre bindemidler, syntetiske smaks, og søtingsstoffer eller syntetisk farge. V are som kalles vaniljeis, må tilfredsstille de krav som er fastsatt ovenfor.
Omfrysing av returvare er forbudt.
Varer som er omhandlet i denne paragraf, og erstattninger for dem, må i løst mål eller vekt bare selges eller serveres fra faste ut• salgssteder der salg i løst mål eller vekt eller servering av melk eller fløte er tillatt. Ellers kan de til publikum bare selges i den pakning som de kommer i fra tilvirkeren og fra ut• salgssted som er godkjent av helserådet.»
Den nye bestemmelse trer i kraft 10 juni
førstkommende og skal rå bot på de vesent• li gs te ulemper ved den nåværende ukontrol• lerte tilvirkning og omsetning av iskrem, b å de med hensyn til råvarenes ekthet og god, h e t, og med hensyn til de hygieniske forhold. V are som utgis for eller som etter sin beteg, nelse må forutsettes å inneholde visse verdi• fulle bestanddeler som er nærmere angitt i fo rskriften, skal virkelig ha dette innhold, og væ re fri for mindreverdig rå vare eller tilset< ning. Bestemmelsen skal videre sikre, at om• s etningen foregår på en mer hygienisk må te og under strengere kontroll av helserådet enn hittil har vært tilfelle de fleste steder i landet. Da positive bestemmelser av hygienisk art er nø dven dig for alle sorter spise •is som om• se ttes, således også for fruktis og lignende so m ikke er tilvirket av melkeprodukter og de rfor ikke kan kalles iskrem, fløteis m. v., er i bestemmelsen om salget (paragrafens sis t e ledd) også tatt med erstatninger for i s krem.
M edisinaldirektøren framhever at iskrem m. v . gir god grobunn for bakterier og kan overføre smittsomme sykdommer. I utlandet er di sse forhold nærmere undersøkt, og det har flere ganger vært påvist at smittsomme sykdomm e r som difteri, skarlagensfeber, ty• fus, parat y fus og andre smittsomme tarmsyk<
dommer er blitt overført ved å nyte iskr e m . Særlig har iskrem som selges på gaten, men også den som selges fra konditorier m. v ., vist seg å inneholde betydelig bakteriell forurens• ning, i motsetning til iskrem laget i privat hus, holdning under hygieniske forhold. Under, søkelsene viser at forurensningen skjer mens varen tillages, innpakkes og omsettes, og det er derfor påkrevd å stille strenge krav både til fremstillingen og omsetningen, forat varen ikke skal virke sunnhetsskadelig.
Departementet viser til dette. Oppmerk• somheten henledes særlig på at etter den nye bestemmelse må iskrem m. v. til publikum bare selges (utleveres) i den pakning som varen kommer i fra tilvirkeren, når det ikke gjelder salg eller servering fra fast utsalgssted der salg i løst mål eller vekt eller servering av melk eller fløte er tillatt. Nevnte krav gjelder således, foruten andre faste utsalgssteder, også gate, frilufts• og portromshan del m. v., og disse utsalgssteder må etter bestemmelsen dessuten være godkjent av helserådet.
For øvrig gjelder om tilvirkning og omset, ning av iskrem m. v. også bestemmelsene i de alminnelige forskrifter om tilvirkning og om, setning av næringsmidler m. v. av 3 mai 1935 og de andre bestemmelser i forskriftene om melk og fløte, i den utstrekning de passer
«Viennara» knade- og blandemaskina
Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 12 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 - Oslo - Pilestr. 75 c etter innholdet. Av disse bestemmelser er særlig å merke de alminnelige forskrifters §§ 9 og 10 om meldeplikt og lokale for tilvirk• nings, og omsetningssteder, § 14 om vann og is som brukes ved tilvirkning m. v. og §§ 2-7 og 12-13.
Fylkets helseråd, politim yndighet og an• dre interesserte bes gjort kjent med saken. En del avtrykk av rundskrivelsen legges ved.
Oslo den 13 mai 1939.
Oscar Torp.
T h. G. T h o r e s e n.
Vi innt ar derefter i sin helhet felles,skriv, else fra Bakermestrenes Landssammenslut• ning og Konditormestrenes Landsforening av 8/6. 1939, som taler for sig selv:
Det Kgl. Socialdepartement, Oslo .
Ang. kgl. resdlusjon av 5/5. 1939, forskriftene om næringsmidler, Iskrem.
Undertegnede: Konditormestrenes Lends • forening og Bakermestrenes Landssammen , slutning, henviser til de uttalelser, som vore representanter fremkom med ved foretrede i Socialdepartementet idag. Vi vil gjerne her • ved skriftelig gjenta de vesentligste av de an , førsler som vi da fremholdt: Socialdepartementets rundskrivelse av 13. mai sidstl. fortolkes nokså forskjellig av de forskjellige helseråd og politimyndigheter.
Vi for vår del har forstått resolusjonen av 5. mai 1939 med den da fastsatte nye ordlyd av forskrifenes § 12, således:
§ 12, Iste ledd, er en bestemmelse om det navn, som varen må ha , hvis den har den i paragrafen nevnte sammensetning, og sam , tidig er paragrafen en bestemmelse om den sammensetning, som varen må ha, hvis den benevnes «iskrem, kremis, fl ø teis, fløteiskrem, fløtekremis» eller med lign. navn. Derimot le ser vi ikke § Iste ledd, således at den angår iser med ant/re sammensetninger og andre navn enn de i paragrafen nevnte.
§ 12, 2det ledd, gjelder efter vår opfatning kun de varer som omhandles i § 12, Iste ledd, og dessuten en vare som kalles vani ljeis efter den positive bestemmelse i § 12, 2. ledd, siste setning. § 12, 2. ledd fastsetter et minsteinn• hold av melkefett, nemlig 12 pr. 100 gram, for disse varer. Vidre forbyr dette ledd å tilsette bindemidler, derunder mel, eller syntetiske (kunstige) smaks, og søtningsstoffer eller synte tisk farve.
Da § 12, lste ledd, ikke gjelder iser med andre navn enn de der nevnte, altså f.eks. ikke iser som kalles: fruktis, chokoladeis, Frogneris, Diplomi s e. I., gjelder § 12, 2. ledd, heller ikke disse andre iser.
§ 12, siste ledd , forstår vi således:
De i § 12, lste se tning nevnte issorter samt vaniljeis, og erstatninger for disse, må i løst mål eller vekt ikke selges eller serveres fra andre enn de faste utsalgssteder, hvor ved • kommende helseråd har tillatt sådant salg eller tillatt server in g av melk og fløte. Ord• lyden av bestemmelsen må efter vår mening forståes således at vedkommende helseråd har avgjørelsen,, forutsatt at der ikke i nær• ingsmiddelloven eller de almindelige for • skrifter forøvrig finnes positive bestem• meiser, som stiller sig hindrende i veien for helserådets tillatelse. Hvis eksempelvis en (flere, størsteparten eller samtlige) fruktfor •
NASJONAL LØVE
K v alitetsmel
g lf
kvalitetsbrød
M.
G. RI I S Ø EN
BERGEN
retninger i en by er således sanitært ut styrt, bl. a. med varmt og koldt rinnende vann, at helserådet finner det ubetenkelig å tillate is• kremsalg i løst mål eller vekt i butikken eller servering av melk og fløte sammesteds, skulde det efter bestemmel sen dermed også være avgjort at iskrem og vaniljeis kan selges i løst mål eller vek t i samme utsalgssted.
Fremstilling av alle slags iser til spisning har fra gammel tid av i vårt land tilligget konditorhåndverket og er skapt og utviklet i våre konditorier. De håndverksmessig drev• ne konditorier, som alene er berettiget dette navn, står som bekjent i vårt land på et meget høit sanitært nivå, både med hensyn til innredning, maskinell, verktøi, personell o g ellers. Det er derfor efter vår mening helt misvisende og kan derfor også av enkelte lesere befryktes misforstått, når rundskriv• elsen av 13. mai 1939 henviser til visse under• s økelser i utlandet om særlig infeksjonsfare v ed salg fra konditorier. For vårt lands ved • kommende kan det sies at der for frem • s tilling av iser overhodet ikke finnes mere sanitært betryggende produksjonssted enn nettop konditorier. Vi går derfor ut fra som
P.C. P. Bakeriovner og Kand itorovner
Koldtvanns-steamapparat innlagt
P. C. Paulsen
Telefon 1220 - Stavanger
en selvfølge, at konditorienes butikker o g butikker tilhørende de bakerier som ogs å driver konditori, fremtidig som før vil bli anerkjent som utsalgssted for iskrem. De nevnte bedrifters utsalgsteder er jo og vil all< tid være anerkjent til utsalg for f . eks. ikke frossne kremer, fylte kaker og andre føl • somme varer, og disse utsalgssteder må der • med også selvsagt være fullt tilfredsstillende som utsalgssted for iskrem og vaniljeis.
· Vi redegjorde ved ovennevnte konferanse muntlig for, at salg av iskrem hittil hadde vært tillatt i frukt, og tobakksforretninger, f. eks. i Trondheim. Vi minner om at dis • ponent Haarberg for Trondheims Melke• forsyning meddelte, at en vesentlig del av Melkeforsyningens salg av iskrem foregikk til Trondheims fruktforretninger og at disse gjennemgående og vel undtagelsesfritt var renslig og sanitært innredet, samt at det der • for vilde medføre et betydelig tap for Trond, heims Melkeforsyning om dette salg plutse • lig nu skulde bli forbudt. Det nærmere herom henhører vel imidlertid under vedkommende helseråd. *
Hjalmar A . Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 20243 25604
Anbefaler sin spesialforretning for
BAKER IER O G KONDITORI ER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeri;invenfar og verkiøi; Alle slags bakerimaskiner
Da fristen for den nye forskrifts ikraft• treden er satt til 10. juni førstk.. må vi herved i ærbødighet andra om at departementet be• v ilger en utsettelse av denne ikrafttredelses• frist, hvis departementet ikke innen nevnte dag fått tid til å besvare vår nærværende hen:vendelse, eller hvis departementets svar, meget mot vår formodning, skulde komme til å gå ut på at departementet på naget vesent• lig punkt er uenig i den fortolkning av § 12, som vi ovenfor har hevdet. I siste fall måtte denne utsettelse iallfall ikke være kortere enn at man i den inneværende sommersesong kan oraktisere tilvirkningen og salget som hittil. Som vi redegjorde for, er der nemlig forlengst til forberedelse av sesongen inn• kjøpt råvarer for ikke ubetydelige værdier utover det hele land, likesom der er anskaffet maskinem og annet materiell. Alle disse værdier vilde være forspilt, hvis de nu plutse• lig skulde bli ubrukbare for de bedrifters ved• kommende, hvor tilvirkningen og salget måtte bli hindret efter den nye bestemmelse, som disse bedrifter først ganske nylig, for nogen få dager siden fikk den første beskjed om.
Ærbødigst
Konditormestrenes Landsforening: John Møllhausen.
B. Meinhardt. Bakermestrenes Landssammenslutning: Wilh. Hoff.
E. Malm.
Det er nokså uhørt,, selv under de mange nye former, hvori norsk administrasjon i de senere år har befunnet sig,, at man i en rund• skrivelse fra et departement til alle landets fylker, helseråd, politimynldigheter og andre interesserte fremstiller et enkelt fag eller en
enkelt næring,, i dette tilfelle konditoriene• som om disse jevnt over fremstiller varer, som har «vist sig å inneholde betydelig bak< teriell forurensning». Konditorfagets ut øvere i Norge kan imidlertid ta denne uttalelse med ro: det er bare utlandet, der siktes til, og det er da også kun i utlandet, at der har vært drevet sådanne undersøkelser, som rund• skrivelsen nevner og med det der påståtte resultat. Men konditorier i utlandet er, til• virker og handler med noget ganske annet enn konditorier i Norge - og dessuten er forholdene i utlandet, særlig i de større byer, ganske andre i sanitær henseende enn her i landet, d. v. s. : de norske konditorier h ø rer ubestridt og ubestridelig til de rensligste kon• ditorier i verden. En ting kommer man imidlertid ikke bort fra: det hadde vært mere tiltalende, om forholdene i utlandet ikke var blitt citert eller utnyttet på den måte, som iskrem•reformatorene har vært inne på og som lett kunde kommet til å ramme de norske konditorier.
At man i f. eks et patisserie i en større fransk by i varmen og med åpne dører ut mot gatens støv,stormer kan bli påført infeksjon både med det ene og med det annet, er i og for sig ikke egnet til å forbause. Derimot må man forbauses over, at det uten videre skal være nødvendig å ramme de norske kondi• torier av den grunn,• og samtidig holde meieributikken ved siden av utenfor!
Nu: vi tror, at det vil vise sig, at resolu• sjonen for våre konditoriers vedkommende ikke vil medføre nogen endret praksis fra myndighetenes eller helserådets side, og at den heller ikke var ment slik fra departemen• tets side. Men der var riktignok tegn til nogen vakling eller uklarhet hos enkelte
Heloutomotiske bokerimoskiner
Fr. Winkler
Willingen-Schwarzwald
,,Fix"
Automatisk, lett instillbar utlangningsmaskin for rug-, hvete - og kneippbrød etc.
,,Derb)'"
Automatisk dele- og rundvirkemaskin for boller, rundstykker etc
Agent for Norge:
· E. R. Osmundsen
Telefon 63840 - Pilestredet 75 c
Provisjon til videreforhandlere
helseråd ,• og derfor måtte de to fags lands• foreninger altså si fra.
Ærbødigst
E. Malm.
Socialdepartementet har i rundskrivelse av 12. juni 1939 gitt svar på Bakermestrenes og Konditormestrenes Landsforeningers felles• henvendelse.
Rundskrivelsen er helt klar. Den slutter sig på alle punkter til den fortolkning som de to landsforeninger hadde hevdet Den er sendt alle fylkesmenn, politimyndigheter, helseråd og andre interesserte, og lyder i sin helhet således:
Det har vist sig å rå nogen uvisshet hos enkelte helseråd, politimyndigheter og nær• ingsdrivende om forståelsen av den nye be• stemmelse omiskrem m. v. som ble gitt ved kongelig resolusjon av 5. mai 1939. Jfr. § 12 i forskriftene om melk og fløte av 3. mai 1935 og Socialdepartementets rundskrivelse av 13. mai 1939.
Departementet finner derfor å burde fram• heve følgende:
De krav som er stillet i § 12, første og annet
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN -'Telefon 15010
ledd gjelder bare vare som kalles iskrem, kremis, fløteis , fløteiskrem eller lignende. Kravene gjelder ikke vare som kalles is, med eller uten tilleggsbetegnelse eller ordsammen• setning som ikke inneholder ordene fløte, krem eller annet ord eller uttrykk som kan tyde på at varen inneholder fløte.
Kravene i annet ledd gjelder også vare som kalles vaniljeis.
Vare som ikke fyller de krav som er ne v nt ovenfor, kan ikke kalles ved de navn som er nevnt. På den annen side kan det brukes andre navn selvom varene fyller de nevnte krav.
Kravene i § 12, siste ledd gjelder enhver spise•is, også is som ikke fyller kravene i før• ste og annet ledd. F. eks. fruktds . Bestemme!• sen medfører at is og iskrem som ikke er inn• pakket (orginalpakket), bare kan selges eller serveres fra fast utsalgssted som i sanitær henseende er slik utstyrt og beskaffen, at det samme krav som må stilles for at melk og fløte kan selges i løst mål eller vekt eller ser, veres der. Men det er ikke nødvendig at melk og fløte virkelig blir solgt eller servert på stedet.
vil M. C anbefale sme fortrinlige
merker A, B og C margarin . Disse
merker har en stor bakekraft , og gir et sprøtt - velsmakende wienerbrød ...
A/s MARGARINCENTRALEN
Om de krav der i så henseende stilles, hen• vises til de alminne li ge forskrifter om til virk: ning og omsetning av næringsmidler m. v. og forskriftene om melk og fløte, begge av 3. mai 1935 samt i tilfelle til de på vedkommende sted gjeldende alminnelige helseforskrifter.
Av denne norm er helserådet bunnet. Men avgjørelse n av hvilke steder holder normen, vil til en viss grad være undergitt helserådets skjønn.
Bestemmelsen har ikke tilsiktet å inn • skren:ke den adgang konditorier og lignende hittil har hatt til å selge eller servere is. En
har forutsatt a t de fleste konditorier og lig , nende allerede fra før f y ller de krav som må stilles til steder for serve rin g e ller løssalg (salg som ikke må skje på kontrollukkede flasker) av melk og fløte.
Fylkets h e l serå d , politim yndigheter og an • dre interesserte bes gjort kjent med denne rundskrivelse. En del avtrykk av den le gges ved.
O slo den 12. juni 1939. O scar Torp.
T h. G. T h o r s e n .
Litt om bakerovner
Elnkfriske ovner (Fortsatt)
Av ingeniør P. Haukaas Malde.
Den som gjennem årene har hatt anledning til på nærmere hold å følge elektrovarmen s utvikling, har kunnet glede sig ved at den stadig blir mer konkurransedyktig på grunn a v bedre apparater, og ikke minst en omvelt• ende forandring i varmens utnyttelse, hvor• v ed elektro v armens fordeler kommer mere til sin rett i forhold til andre varmekilder Vi har tydelig sett denne utvikling både når det gjelder elektrisk kokning med utnyttelse av den jevne, milde varme, elektrisk rumop • varming og ikke minst når det gjelder elek• tra v armen i håndverk og industri.
Et område hvor elektrovarmen har gått sterkt frem i de siste 15 - 20 år, er brød• bakning. De første elektriske bakerovner var jo i og for sig gode, men var bare i altfor høi grad beheftet med den samme mangel som mai;i:ge andre elektriske varmeapparater til en begynnelse var: de gikk for meget i brend• selapparatenes fotspor. Det var da også et forholdsvis høit kWh,forbruk pr. bakt brød de første elektriske ovner hadde, og de lå derfor som ventelig kan være, selv med sine andre fordeler, tilbake i konkurransen.
Det blev i de første år meget brukt å bygge elektriske elementer inn i en brenselfyrt ovn, og dette gav som rimelig kan være p. g. a. mangelfull utnyttelse av st~ømmen, et høit forbruk. Til belysning av det strømmforbruk en dengang regnet med, angis noen tall for en del ovner i Stavanger:
Ovnltype I Forbruk pr kg
Elek tri ske elem. i en gammel vedovn
Elektriske elem. i en tidl. kullf y rt ovn 0 57
Da tariffkomiteen i 1927 fremla sin fore• løb ig e innberettning, blev det pekt på at for å konkurrere, måtte elektriske bakerovner få en s pesiell billig strømpris, og derfor være basert på nattbruk med magasin. Det blev ogs å pekt på at en elektrisk ovn hadde mange fordeler fremfor sine konkurrenter, billigere i anskaffelse, rensligere, lengere levetid o. s. v.
Men strømforbruket, det som vel er av den
Stabilt mel og kraftig mel
det er tidens løsen
- det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIE~S AKTIEMØLLE
største betydning når bakeren skal ta sitt valg, det lå fremdeles høit. Det blev nevnt at professor Neumann angav at det teoretiske varmeforbruk til stekning av 1 kg. brød var 204 -324 kalorier, altså 0.232 til 0.378 kWh pr. kg., hvilket med den virkningsgrad, 0.55 en dengang regnet, blev 0.43 - 0.75 kWh pr. kg. Elektrisitetsforbruket lå således ikke gun• s t ig an. Betegnende er at det laveste punkt på priskurven var 0.4 h Wh pr . kg. Lavere tenkte man sig ikke å kunne gå.
Tallet 0.4 kWh pr. kg. hadde vi allerede i årene 1928 /29 på en ovn med faste herder i Stavanger. Senere er det tilknyttet flere ovner av denne type (P.C. Paulsen) og strømfor • bruket har vist synkende tendens.
For bakerier med noe større drift, melder kravet til ovner med uttrekksherder sig En ovn med uttrekksherder vil jo med sin større avkjøling måtte regnes å ha et Il!Oe større forbruk enn ovn med faste herder.
Nu ventet vel selv optimistene ikke at det kunne regnes lavere strømforbruk pr. kg. enn dette Ved større ovner med god utnyttelse, blev regnet mellem 0.3 til 0.4 kWh pr.kg. De
SM[W'" L FYRINGSOLJE
siste tyske tall for middels godt utnyttet ovn er:
0.4 - 0 5 kWh / kg Schwarzbrot i akkumuler• ende ovn . 0.3-0.35 » -))- i direkte op• varmet ovn
I «Elektrovarme» 1937 angis med over• skriften «Den sparsomt arbeidende baker • ovn » erfaringstall fra Winterthur med en 160 kW tunnellovn .Her angis et forbruk på 0.4 kWh pr. kg. b!iød.
Under forhandlingene med et stort bakeri i Stavanger, Produktionslaget Samhold, kunde vi derfor angi et forbruk på 0.3 - 0.4 kKh for en ovn med uttrekksherder og god utnyttelse. Samhold bestemte sig til foreløbig å installere en elektri sk ovn til pr.øve. Denne blev bygget av ovennevnte Stavanger•firma P. C. Paulsen, med to uttrekksherder, hver på 1.63 X 3.50 m. med plass til 260 kg. grovbrød eller 228 kg. finbrød . Den fikk installert elementer på ialt 60 kW. Denne ovn har vært i drift siden 18. februar i år.
Driftsresultatene er så bemerkelsesverdige
at jeg tror det vil interessere bladets lesere. Str.ømforbruket er så lavt som je g aldri tid• ligere har sett det noe sted I ovnen blir bakt grove, halvfine og fine brød . Det blir bakt meget med grove og halvfine sammenskjøvet. I de fem første ukedager bakes på ovnen fra 1000 til 1500 kg. brød pr. dag, p å lørdagen alene bakes over 2000 kg., en lørdag sogar 2800 kg . Som en ser en god utnyttelse av ovnen.
De første forsøksresultater med ordinær drift i mars - april, viste et forbausende lite strømforbruk, i middel omkring 0.25 kWh / kg ., så lite at jeg til å begynne med trodde den kullfyrte nabo •ovn muligens hadde sin inn• flytelse, tross at den elektriske ovn mot denne var godt varmeisolert . Den elektriske ovn, er den ytterste i rekken og står fritt ut mot en yt ter vegg.
Da så nabo•ovnen skulde rives for å gi plass til ytterligere en elektrisk ovn av samme type, foretok vi noen nærmere forsøk, mens den elektriske ovn stod helt fritt. Kurver i fig. 2. og 3. viser belastningens forløp på hen• holdsvis en mandag og en lørdag, og i hos• stående tabell er resultatene fra forsøkstiden
Bjørn Piske- og Røremaskin
er moderne, kraftig og solid konstruert. Det er i Deres e g e n interesse å pr øve en Bjørn Maskin før De tar bestemmelse om kjøp av Røre, og , Piskema s kin Le veres i følgende størr elser: 16-20-25-40-60 og 90 liter.
Bjørn er best!
lnnfient oplysninger og , betingelser fios eneforhandlerne:
7 dager 1 10.928 kg 12563 kWh l ~-2?5 kWh!½g 1 gJennemsmtt
Disse resultater stemmer med de fore g. undersø kelser:
U k en 2 1/ 3 til 2 6/ 3 191 6 kWh 7680 kg brød = 0.25 kWh pr kg
28/3 2/ 4 1900 kWh > 7780 kg = 0.244 > . >
¼ . 9/ 4 1905 kWh 7940 kg = 0.24 . .
man d ag 1 ¼ 1938 363 kWh = 0.356 1020 kg . > .
t irsdag 310 kWh 12/ 4 > 1180 kg = 0.2632 • > >
p åskeaft en 16/ 4 533 kW h > 2340 kg = 0.228 > > >
gjen gitt. Som en ser, er det bemerkelsesver~ dig la v t strømforbruk på 0.235 til 0.25 kWh pr. kg. brø d gjennemsnitt pr. uke.
P å denne ovn er dermed bakt med et strøni• forbruk pr. kg. som er nær halvparten av det forbruk som en bare for f å år siden turde regne med .
Det er klart at dis s e re s ultater bringer den e lektriske bakerovn et godt skritt fremover i konkurransen med andre ovner. Det er jo ikke så f å andre ting som også v eier til den elektriske ovns side: billi ge re i anskaffelse, rensli g, lettvint o. s. v.
Produktionsla ge t Samhold har nu besluttet s ig til å by gg e y tterligere 2 ovner av samme s tørrelse.
(Fort settes.)
15 årsjubileum
De forenede bakeres Gjærfabrikk på Moss feiret 8. og 15 . juni iår sitt 15. årsjubileum. Når fabrikken ikke kunde få avviklet jubi • leumsfesten på en dag skyldes det den gode ide fabrikken hadde fått , å feire jubileet sammen med sine kunder, bakerne 8. juni samledes bakerne fra Vestfold og Skiens ~ fjorden til fest på Moss. 15. juni var det bah erne fra Oslo og Østfold som stod for tur. Programmet var det samme begge dager, og v i kan ta det hele under ett.
Med busser og båter dro bakerne , for fa, brikkens re gning , til Moss Ialt var det opi• mot 300 bakere som hadde ful gt fabrikkens innbydelse, ca. 150 8. juni, og det sam me an• tall 15 juni. Efter at forfriskninger va r inn• tatt i Handelstanden, beså man med interesse den moderne gjærfabrikken, og edikkbryggeri og sennepsfremstilling. At denne gjennem• gåelse av fabrikken va kte interesse si er sig selv. Det er igrunnen sjelden bakerne har an• ledning til å se hvordan deres r å stoffer blir fremstillet.
N. Vaskegang 2
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Så gikk turen i busser til Røeds Hotell på Larkollen. Her ga forst driftsbestyrer, ing, eniør Ase, en grei, interessant redegjørelse for hvad gjær er for noe, i tilknytning til be, søket på fabrikken. Og derefter holdt ing, eniør Leif Larsen ved bakerlaboratoriet et kort kåseri over gam le og nye brødproblemer. Han omtalte og karakteriserte de mange for• ordninger om innblanninger i brødet, og rede , gjorde for det ferdige brøds behandling og sykdommer.
Og så gikk man til det festlig dekkede bord, hvor stemmningen i løpet av noen timers forløp steg til høidepunktet, og hvor den jubi , lerende fabri kk blev -hyldet i ord og i toner.
Efter middagen fortsatte samværet i den beste stemning, og i betraktning av den lange vei enkelte hadde, var det mangen baker som kom sent i seng- natten efter, Men så hadde de også fått e t minde som de vil kunne leve lenge p-å.
Tilslutt i all korthet litt historikk, således som formannen i fabrikkens styre, Konditor• mester Ivar Halvorsen, Sandefjord, gav den i sin åpningstale han holdt ved middagen:
«På foranledning av Vestfold Bakermester, forening optok formannen E. Christiansen, Tønsberg i 1922 arbeidet blandt sine kolleger i Vestfold og Østfold for å få dem interessert i en egen gjærfabrikk, og høsten samme år blev der nedsatt en arbeidskomite som bestod av følgende herrer:
Fra Ves tfold : E. Ch ri stiansen, Tønsberg, 0. E. Grinde, Horten, Ivar Schau, Holme • strand, Ivar Halvorsen, Sandefjord, og 0. E. Leiness, Larvik.
Fra Østfold Bakermesterforening: Frellum• stad og grosserer Lars Brandstrup, Moss, I. A. Krabseth, Fredrikstad, J. Børke, Halden, og fra Oslo, Hans Kolberg.
Arbeidskomiteen besluttet at man ikke skulde gå til anlegg av fabrikken forinnen der var sikret en kapital på kr . 300.000.-. Av komiteen blev der tegnet kr. 70.000.-, resten kr. 230.000.- blev utlagt til offentlig tegning I begynnelsen av 1923 var kapitalen sikret og komiteen besluttet derfor å stifte selskapet. Den 17. april 1923 blev den konstituerende generalforsamling avholdt. Her valgtes til styre: E. Christiansen, Tønsberg 0. E. Grinde,
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
Spesialitet: ESSENSER
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra:
Tel efone r: 825 15 ø 82410 A/s Norsk Frugt==Compagnie av 1898
Ægte Maltkage llrrn"IIIMIINftJ l'llllftken~ACUUM"
AtS Maltextraktfabrlkken VA CUUM" S k -------n rene maltextra t
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 82515 · STATSKONTROLLERT. Tlf.: 82516
Horten, Lars Brandstrup og Frellumstad, Moss, I. A. Krabseth, Fredrikstad og Han s Kolbe r g, O slo. S tyret be s luttet at aksjekapi • talens størrelse skulde være kr . 300.000.-, fordelt p å 1200 aksjer å kr. 250 .-. Samtidi g ble v det bes luttet å kjøpe en eiendom til • hørende Brødr. Brandstrup, Moss, som styret fant meget fordelaktig på grunn av sin be, liggenhet og forskjellige rettigheter som til • hørte eiendommen, blandt annet også en ga mmel v annrett som sikret fabrikken gratis va nn for all tid fremover. Monterings og om bygningsarbeidet ble v straks påbegynt og i mitten av januar 1924 stod fabrikken ferdi,g til å begynne driften. Det viste sig snar t at kapitalen var for liten, og det ble v derfor på ekstraordinær generalforsamling den 24/ 2 - 24 besluttet å forh ø ie aksjekapi• talen til kr. 500.000.-.
I de 15 å r s om er gå tt siden selskapet ble v s tiftet, er der foretatt flere større forbed , ringe r og utvidelser av selve g jærfabrikken .
I 1932 - 33 optok se lskapet også fabrika , sjon av Idun edikk og se nnep. Denne bedrift er ut s kildt so m et eget datterselskap med en aksjekapital på kr. 100.000.- Sal ge t av !duns produkt e r har steget sterkt, og fabrikken måtte derfor i 1937 ut v ide med en s t ø rre til • byg nin g på 3 etasjer.
Fabrikkens styre i jubileums å ret er: Kondi ,
tormester Ivar Halvorsen, Sandefjord, for, mann, bakemester I. A. Krabseth, Fredrik< stad, bakemester B ø hm , Drammen , baker < mester Ludvig R. Solberg, Oslo, bakerme s ter Jensegg, Fredrikstad og grosserer Lars Brand, strup, som også i disse 15 år har vært fa , brikken s disponent.
Meddelelse fra Teknologisk lnstitut, København
TEKNOLOGISK INSTITUTTS KURSUS FOR BAKERE OG KONDITORER
Seks dages kursus
Fra 21. - 26 : August vil Instituttet afholde et Kursus, der væsentlig vil omfatte det finere
c:5fnbefaler
Konditorikrem, fløte og nysilt melk
Kjøp Hvetemel Stjerne
sa får De et kraftig, godt hvetemel
·,, :•::, \ ''l. : ."_:j, ' !i.
Herfra kommer det kjente hvetemel og rugmel malt under streng sanitær kontroll.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
Bagværk, saasom: Wienerbrød, Kuvertbrø d, Smaakager, Rørekager og Lagkager, ligesom der vil blive Demonstrationer af Marcipan•, Karamel• og Chokoladearbejder, Kagede• monstration samt Krokanopsætning.
Da det viste sig, at den paa forrige Aar s Sommerkursus oprettede Undervisning i Sylt, ning af Belægningsfrugter havde Kursusdel• tagernes største Interesse, vil dette blive gentaget i Aar med de paa denne Aarstid foreliggende Frugter. ·
Prisen for Kursus er Kr . 50.-. Deltagelse enkelte Dage kan finde Sted, saafremt der er Plads Prisen· vil da bli ve Kr. 10.- pr. da g. Indmeldelse bedes sendt til SKOLEAF, DELINGENS KONTOR, Teknologisk Insti , tutt, Ha ge mannsgade 2, K ø benha v n .
Oversikt over kornmarkedet i juni 1939
Rikelig nedbør og ellers gunstige værfo~• hold i Nord,Amerika har vært den dom1• n ·erende markedsfaktor i måneden som gikk.
U t s iktene for en god av ling b å de i Statene og Kanada er ø ket betydelig o g har trykket markedet s terkt, og se l v den til s pissed e poli , ti ske s itu asjo n fremkalte bare en sva k reak• sjo n. _
V i gje n gir en del noteringer:
Hvete:
Winnipeg
Rug:
Innh øs tningen av vinterhveten i Statene, so m fremdeles pågår, viste til å beg y nne med gode resultater både kvalitativt og kvan • titati v t. Senere har regn sinket innhøstingen og delvis v irket på kvalitetene. Det offisielle overslag over vinte rhvete pr. 1. juni var som v entet noe lavere enn pr. 1. mai, nemlig 523 mill bu. På vå rhveten har regnet hatt god innflytelse, selv om det i enkelte distrikter kom for sent til å bevirke noen avgjørende bedrin g. I de siste private overslag regne s nå med en samlet avling på omkring 721 mill. bu mot 931 mill. bu. for et år siden.
I følge de opgaver som foreligger har Stat • ene i de 11 måneder som er gått av inne• værende sesong, eksportert ca. 112 mill. bu hvorav 88 mill. bu. (2,35 mill. tonn) med et g jennem s nittlig statstilskudd på 26c. pr bu (kr . 4.08 pr . 100 kg .)
I Kanada har værforholdene vært ideelle. Prerieprovinsene har hatt rikelig nedbø r, og forholdene ligger til rette for en god videre ut v ikling. Dette kommer til uttrykk i de siste private overslag som lyder på omkring 400 mill. bu. i prerieprovinsene, som i fjor høstet 326 mill. bu.
En del lovforslag om støtte til de kanadiske hveteprodusenter er nå vedtatt av såvel underhus som senat. De viktigste bestem• meiser i disse forslag er:
Enhver produsent er ved leveranser til « Wheat Board» garantert en minstepris på 70 c. pr. bu. (ca. kr. 10.98 pr . 100 kg .) for no. ·1. Manitoba hvete, basis Fort William. Denne prisgaranti er dog begrenset til et maksi• mumskvantum på 5 000 bu. (136 tonn) for hver enkelt produsent.
