Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. J U L
Postadresse: Postbox 2614 , Oslo St.H
1 9 3 8
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening 37. ÅRGANG
Bakermestrenes Landsforening og Landssammenslutning Formannens tale på landsmøtet 14 juni 1938. - Oversikt over kornmarkedet i juni 1938
Bakermestrenes Landsforening og Landssammenslutning
Formannens tale på landsm ø tet 14/6 1938
Vår landsforening feirer iår sitt 40,års j ubi , leum, og je g finner det da riktig for denne forsamling å gi en oversikt over foreningens arbeide i de år som er gått. - Noe vil nød , vendigvis bli en g jentagelse av hvad der har stått i siste nummer av Bakertidende , men jeg har allikevel trodd at det kunde inter • essere at jeg her gir en samlet og såvidt muli g sammentrengt oversikt over arbeidet hittil.
Initiativet til dannelsen av en landsfar , ening utgikk fra Trondheim, idet d'hrr. Otto Andersen, Wilh. Hoff og M. C. Widerøe den 11. juni 1895 utsendte et cirkulære tiil bakerne i alle landet s byer , med meddelelse om at bakermesterforeningen i Trondhjem hadde uttalt ønskeligheten av, at der i en av landets byer avholdtes et landsmøte i august samme år. Av s krivelsen fremg å r at det var baker •
loven der først og fremst påkaldte opmerk• somheten
På et møte 29. august samme å r tar Ohri• stiania Bakermesterforening tanken op og antydet muligheten av et møte neste år, og at man da burde overveie dannelsen av Norsk Bakermesterforbund Denne skrivelse er un • dertegnet av formannen, bakermester Haa: kon Hansen.
På generalforsamlingen 29. april 1898 i Ber • gens Bakermesterforening besluttedes det å innkaUe til et landsmøte i Bergen 27., 28. og 29. juli samme år, under Bergens:utstillingen . De spørsmål, som omhandles i innbyde! , sen, er:
«l. Loven av 6. august 1897 om innskrenk• ning av arbeidstiden i bakerier m. v. For •
(TI
D L. F C. BALL I N G & C 0 )
TOMT:EGATEN 21 B - 0 S L 0
I I
slag til forandring av samme - og i for: bindelse dermed loven av 14. juli 1897 om luknin g av bakerienes butikker jul: af t en.
2. Forslag til sa mmenslutnin g av landet s bakermesterforenin ger under et felles: styre.»
Som man se r var det ved et samspill av foreningene i Trondheim, Osilo og Bergen at det første landsmøte ble v innkalt. Under dette blev det besluttet å oprette en Baker : mestrenes Landsforenin g. Foreningens lover blev vedtatt på det neste land smø te , som av: holdte s i Christiania i 1899.
Bakerloven.
Som man ser var det spørsmålene om ba , kerloven som først foranlediget en sammen: s lutnin g av landets bakermestre. Bakerlov en har også si den stadig vært i forgrunnen i for: eningsarbeidet. Dette er jo helt naturlig , da loven er av grunnleggende betydning for fa: gets utøvere.
Den tid foreningen har best å tt, har baker : loven undergått vesentilige endringer. Vi ar: beitler idag under den så kalte midlertidige bakerlov av 4. juni 1918 , som forbyr ethvert arbeide i tiden mellem kl. 18 og kl. 6 morgen. Vår bakerlo v er da også en av de aller stren: geste i Europa hvad forbud mot nattarbeide angår.
At en lov av denne ar t har skap t man ge vanske li gheter for fagets utøvere sier sig selv. Det er også utvil somt at bakerlovens bestem :
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16 356 • 27 420
mleser , som fører til en sterk forsering av produksjonen i de tidlige morgentimer, be, virker en meget uøkonomisk produksjon og derv ed har virket fordyrende på det daglige brød, samtidig som forbudet mot dei glav nin g før kl. 6 morgen i høi grad har va nskeliggjort fremstillingen av ,førsteklasses produkter. Teknikkens utvikling har tildels forstått å bøte på dette. Stort se tt tror jeg nok også at fagets ut øvere nu har g jort s ig fortrolige med at nattarbeide i sin almindelighet er avskaf: fet, og ikke nærer noesomhelst ønske om å få det gjen innført. Men derimot er det sikkert et almindelig ønske i noe større grad enn nu å få dispensasjoner for de anledninger, hvor der er særlig arbeidspress.
En lovgivning der skaffer bedriftene altfor mange vanskeligheter og som også bevirker fordyrelse av de fagmessig fremstilte varer, vil lett føre ti,! at brødfremstillingen over, føres fra fagbakerne og til hjemmene, en ut: vikling som går ut over beskjeftigelsesgraden og dermed i sin virkning er like uheldig for arbeiderne som for bedrifterne.
B. L. F.s understøttelseskasse.
Da bakerloven av 1906 var kommet og for: eningen s arbeide med disse spørsmå l var til: endebragt, tok foreningen op spørsmå let om oprettelse av en understøttelseskasse . Dette skjedde på landsmøtet i 1907 i Kristiania.
Det heter herom :
«Hovedstyret finner nu da bakerloven er ordnet og således ingen særinteresser mere
D'herrer konditorer og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene : Søren Isvald, Oslo.
B. A. Minde AIS, Bergen Chr. Christiansen AIS, Trondheim Nordnorsk lmportkompani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken
Ths. Gundersen
kan skille standens menn, at tiden er inne til å samle :landets bakere for å drøfte hvorledes man på billigste og hensiktsmessigste måte skal kunne få istandbragt fonds til hjelp for gamle og uheldig stillede standsfeller i nødens stund.»
Det er bemerkelsesverdig at dette er en av de aller første saker som foreningen beskjef• tiget sig med. Frem gjennem årene har spørs• målene omkring understøttelseskassen stadig vært i forgrunnen, under landsmøtene og el• lers i det daglige arbeide.
Der skulde imidlertid gå en rekke år efter at spørsmålet var optatt i 1907 og til Under• støttelseskassen blev en kjens g jerning. Dette skjedde på landsmøtet i Drammen 20.- 21. juni 1916, idet der på dette møte vedtokes lover for Understøttelseskassen, der som grunnfond av foreningens formue blev tilført kr. 10 000.00.
De første år øket ka sse ns midler forholds• vis smått, men fra 1918 av kom der fart i økningen. Der blev da inngått en avtale mel• lem Landsforeningen og De Norske Gjær• og Spritfabrikker A /S, som gikk ut på, at gjærfabrikkene skulde yde en avgift til Ba,
J·C·PIENEtS
kermestrenes Landsforenings og Kristiania• foreningens U nderstøttelseskasser. Av denne avgift - 1 øre pr. kg. omsatt gjær - skulde 2/2 gå til Landsforeningen og 1/3 til Kristiania• foreningen.
Først og fremst takket være disse tilskudd fra gjærfabrikkene, er Understøttelseskassens kapital nu ved 40,års jubileet vokset til ca 320 000 kroner.
I årenes løp har kassen vært en god hjelp for aldrende og dårlig stillede standsfeller, eller disses efterladte.
Som det vil være forsamlingen bekjent har Trustkontrollen grepet inn likeoverfor det tilskudd som kassen har fra gjærfabrikkene.
Avtalen med gjærfabrikkene var uopsige • lig, men partene har nu måttet gå med på å gi avtalen begrenset levetid, slik at Understøt, telseskassen siste gang vil få tilskudd, basert på gjæromsetningen i 1951.
Hvis intet uforutsett inntreffer, skulde der være håp om at kassen til den tid vil være kommet op i ca. 500 000 kroner, og således forhåpentlig vil være istand til å gi en hånds• rekning til alle der måtte trenge det.
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
SKIPPERGT. 3 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
Arbeidsgiverforeningen.
Et av de spørsmåil, der også meget tidlig kom op var, hvorvidt foreningen skulde melde sig inn i N. A.F. Spørsmålet var før• ste gang oppe på landsmøtet i Drammen i 1901. Sin avgjørelse fikk det året efter på landsmøtet i Trondheim. Diskusjonen blev her innledet av W. B. Samson, og resultatet blev at man mot 1 stemme besluttet å melde sig inn i N. A.F.
Den første tid var det så at alle Lands• foreningens medlemmer var forpliktet til også å stå i Norsk Arbeidsgiverforening. Der• imot var der adgang til å være medlem i N. A.F. uten forpliktelse til å stå i Landsforenin• gen. Dette forhold blev endret ved en reso• lusjon på landsmøtet i Kristiania 28. august 1914, hvor man vedtok forpliktelse til gjen• sidig medlemsskap i de to foreninger.
Spørsmålet om, hvorvidt man i Landsfor, eningen også skulde opta medlemmer som ikke ønsket å stå i Norsk Arbeidsgiverfor• ening, har i årenes løp stadig vært oppe til behandling, således på landsmøtet i 1910, hvor man imidlertid besluttet å beholde det bestå• ende forhold med tvungent medlemsskap. På landsmøtet i 1912 var også saken oppe til dis• kussjon, idet der dengang blev henstillet til hovedstyret å søke bragt på det rene «om der kan sikres Bakermestrenes Landsforening så stor tilgang på medlemmer at den kan optre selvstendig og med fornøden autoritet, og i så tilfelle hvis hovedstyret finner det formåls, tjenlig, å foreta de fornødne skritt til uttre• delse av Norsk Arbeidsgiverforening».
Imidlertid var det først på landsmøtet i Oslo 21. september 1927, at man besluttet å
gjøre forandring i det bestående forhold. Dette førte da ti,l oprettelse av Bakermestre~ nes Landssammenslutning, der også optar medlemmer, som ikke står i N. A.F.
Tariffspørsmål.
En av de saker som gjennem årene har la gt mest beslag på tid og krefter har vært å skaffe ordnede tariff•forhold med våre arbei• dere. Det har vært uundgåelig at dette har ført til mange friksjoner, men stort sett har det lykkes å bringe forhandlingene i havn på en måte som begge parter kan ha vært tjent med. I dette vårt arbeide har vi hatt den aller beste støtte i N. A.F., og jeg føler mig sikker på at når det har lykkes oss å gjennemføre tariffrevisjonene på den måte som det har vært gjort, så skyldes det i første rekke den assistanse vi har hatt fra Arbeidsgiverfor• eningen, og den styrke der har ligget i at vi har vært medlemmer av denne.
Medlemstall.
Det er naturlig i forbindelse med det fore• gående å se litt på den tilslutning foreningen har hatt gjennem årene Efter starten i 1898 gikk tallet jevnt opover. Der blev også agi, tert ganske krnftig for tilslutning. Allerede i 1909 bevilget man 1000 kroner til en reise• agitator for foreningen, og i 1911 blev det første gang ut9'endt en \5ådan, :idet baker,; mester Otto Andersen, Trondheim, besøkte en rekke steder i Trøndelagen og holdt fore• drag og agiterte for Landsforeningen.
Det største medlemstall i den periode, hvor der var obligatorisk medlemsskap i N. A. F. hadde landsforeningen i 1919, da der ialt var 246 medlemmer. Senere gikk imidlertid tallet tilbake. Dette skyldtes forskjellige forhold,
delvis at enkelte grupper meldte sig ut av for: eningen; således uttrådte bakerne i
Drammen allerede fra 1. januar 1917, Sandefjord fra 1. januar 1923, Larvik fra 1. januar 1924 og Tønsberg fra 1. januar 1925.
Delvis skyldes nedgangen i medlemstallet de vanskelige økonomiske forhold, hvor kon: tingenten spilte stor rolle for den enkelte, og hvor man glemte å ta hensyn til at med• lemsskapet i N. A. F. er en assuranse som det kan bli dyrt å opgi.
Da man så i 1929 fattet beslutning om også å ta op medlemmer som ikke stod tilsluttet . A. F., var medlemstallet gått meget sterkt tilbake, nemlig til 123 - Senere har der igjen vært en jevn stigning innen begge grupper, men dog med størst tilslutning til den gruppe som ikke står i N. A. F.
Ved 40,års jubileet er medlemstallet det største det noensinne har vært, nemlig 120 i N . A. F. og 191 utenfor . A. F., tilsammen 311 medlemmer.
Landdistriktene.
Interesse for organisasjon begynner nu også å komme op utover i landdistriktene. Hittil har det jo vært så at det vesentlig har vært byenes bakermestre som har interessert sig for organisasjon, og i vår landsorganis~: sjon er det da også alt overveiende bymestre som er tilsluttet.
I mai iår er der på Vestlandet dannet en meget stor sammenslutning av bakerne i di• striktene. Denne har fått navn «Vestlandsk Bakerforbund». Forbundet talte ved starten ca. 50 medlemmer. Vår landsforening har al: lerede hatt kontakt med det nydannede for• bund, og hadde forsåvidt også kontakt med
R4G1114R FOSSUM MURMESTER
Jernbanetorvet 4 v OsloTelefon 22291 og 25679 •
Specialitet: Reparasjoner og nyopførelse av bakerovner.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Bakeriinventar og verkføi :: Alle slags bakerimaskiner
de enkelte lokalforeninger som er til sluttet forbundet, før sammenslutningen fant sted. Vår landsforenings formann blev også inn• budt til stevnet i våres i Bergen, hvor Vest• landske Bakerforbund blev stiftet.
Idag har vi den glede å se som våre gjester 2 representanter for dette forbund, nemlig formannen, herr bakermester Chr. Billand , Øystese, og forbundets sekretær, herr redak • tør 0 Skaar, Bergen.
Det er gledelig å se det organisasjonsmes• sige tiltak som her er gjort, og det er utvil, somt at bakerne i distriktene og bakerne i byene på mange måter vi,l kunne være hin• annen til gjensidig hjelp og støtte, til å høine faget såvel økonomisk som sosialt.
Hvorvidt det vil passe at en sammenslut• nin g av bakere i distriktene går inn i vår landsorganisasjon, er selvsagt ennu et å pent spørsmål. Men selv om ikke dette vilde være praktisk, vil man iallfall ved samarbeide kunne hjelpe hinannen til å fremme saker av felles interesse.
Fagskolen.
På land smø tet i Trondheim i august 1912 holdt Haakon Hansen innledende foredra g om oprettelse av en fagskole for bakere, og på landsmøtet i Drammen i 1916 kunde han meddele at han på landsforeningens vegne hadde te gnet et bidrag på 2500 kroner til det påtenkte Teknologiske Institutt på betingelse av at der reservertes plass til fagskolen. På landsmøtet i Kristiania 1921 diskuttertes også fagskolespørsmålet, og der blev nedsatt en komite for å utrede spørsmålet nærmere.
1925 er imidlertid det store merkeår for fagskolen, idet det da lykkedes å skaffe sko•
len lokaler i Oslo i Materialprøveanstaltens eiendom. Skolens høitidelige innvielse fant sted 7. juli 1925, og det er bemerkelsesverdig at professor Neumann fra Berlin var tilstede ved innvielsen, ved siden av det samlede hovedstyre.
Skolens tilblivelse skyldes i første rekke vårt æresmedlem Håkon Hansen, som senere den hele tid har stått fremst i ledelsen av denne, og også selv i lengre tid ledet under • visningen i bakeriteknikk.
Jeg vil også her rette en takk til ingeniør Leif Larsen og bakermester Smith Sivertsen for deres ledelse av undervisningen ved fag , skolen og, for deres innsats til høining av det faglige nivå, bl. a. ved utgivelse av lærebøker og kalkulasjonshefter i bakerfa ge t.
Utstillingsbakeriet i 1914
På utsti1lingen i Kristiania dette år var det meningen at utstillingskomiteen skulde sette op et bakeri som skulde leie s av Landsfore• ningen. Kontrakt herom blev oprettet. Imid, lertid opfylte ikke komiteen s ine forpliktel • ser, bakeriet kom ikke igang, og landsfore ; ningen fant å måtte saksøke utstillingens styre. Resultatet blev at bakermestrene blev tilkjent ialt 27.000 kroner i erstatning. Dette beløp blev tilført fagskolefondet og har del• vis vært benyttet til innkjøp og supplering av det inventar som land sfore ningen eier i baker• laboratoriet.
Sundhetsskadelige bedrifter .
Efter fabrikktilsynsloven av 1935 blev bake , riene ved kgl. resolu sjo n av 31 /3 1916 opført på fortegnelsen over «særlig s undhetsskade• lige bedrifter,» «forsåvi dt de sa nitær.e forhold
lte ma s kin e
De bakere som bruker
Kornmo hvetemel
alene vet at det lønner sig . Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
MossAKTIEMØLLER
WERNER & PFLEIDERER A-S
Tel efon 63840 - Os l o - Pi lestr 75 c
angår. » Dette har i h ø i grad irritert de bakeri , drivende , o g man har s tadi g hatt s p ø rsm å let oppe og prote s tert herimot.
I 1918 blev der s endt e n utf ø rli g hen s tillin g til Socialdepartement e t o m at bakeriene måtte uttas av denne fort eg n e ls e, og denne henvendelse skjedde efter at der var innhen • tet statistiske op gaver over s undhetsforhold • ene hos bakersvennene.
I 1921 var s aken p å n y tt fr e mm e s om e n av de viktig s te poster p å l a nd s m ø t e t.
Stillin gen er id ag den a t b a kerfa get enda ikke formelt er ut gå tt av fort eg nel s en over s ærli g s undhet ss kad eli ge b e drift e r , men at man m å kunne r eg ne m e d , at y tterli ger e «skjerpningsbes temmel se r » for bakerfa get ikke vil bli fattet , o g a t bak e rfa ge t blir s lettet av fortegnelsen ved fø r s t e r ev is jon a v denne.
Fabrikktilsynsloven h a r s en e re vært gjen , s tand for for s kjelli ge o m a rbeid el s er , si s t den nye arbeidervernlov a v 19 juni 1936.
Lovfor s la get bl ev m ege t inn gå end e g j e n , nem gå tt av o ss, o g v i avgav e n l e n ge re utta , lel s e g jennem N o r ges H å nd ve rk e rforbund.
Loven , s om p å m a n ge punkt e r s terkt inn •
s krenker bedriftenes handlefrihet , har i prak • s is voldt mange v anskeli gheter, o g har ført til at vi har måttet s ø ke om o g har fått for • s kjelli ge dispensasjoner for våre medlemmer.
H å ndverker/oven
er o gs å en av de lover som meget s terkt griper inn i bedriftenes forhold.
Som det vil være for s amlin gen kjent, har H å ndverkerforbundet i å r inn s endt til depar • tementet forslag til ny håndverkslov
Dette er en sak som har v æ rt nøie g ransket innen vå rt hovedstyre o g som har foranle; di get for s kjellige konferan s er o g s kriftveks • lin ger mellem oss og Håndverkerforbundet, id e t vi fant på enkelte punkter å burde foreslå vi ss e endringer i det foreliggende forslag
Trustloven.
O gså denne lov griper me get s terkt inn i bedriftenes handlefrihet , ikke min s t når det gjeld e r den lovmessige opb yg ning av forenin, ger. Som bekjent har og s å lokalforeningene
Stabilt mel og kraftig mel
det er tidens løsen
- det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
meldeplikt hvad priser og avtaleforhold for• øvrig an gå r.
Trustloven er nu under revisjon, og også på dette område har vi inngående behandlet de foreliggende forslag og avgitt uttalelse g jenn em Norges Håndverkerforbund. Man kan være enig eller uenig i om der b ør være lovbestemmelser omkring disse spørsmå l , men da man for tiden må regne med loven som en kjennsgjerning , står der kun tilbake å h å pe at loven i revidert stand må få en slik form at den på den ene side gir bedriftene større handlefrihet, og p å den annen side kan g i be , driftene beskyttel se mot urimelig og utidig konkurranse.
Krigsårene og efterkrigsårene er sikkert den periode i Landsforeningens hi • storie, som har vært den byrdefulleste for l edelsen. Det var naturlig at de forhold, som den gang hersket med vanskelige og knappe mattilfør s ler , måtte føre til restriksjoner på mange måter. Vi oplevet da også i disse å r at der blev rasjonering på mel og brød, at der
blev fastsatt maksimalpriser på bakervarer, og at prisene var undergitt lokale proviante • ringsråds bestemmelser .
En følge av forholdene i di sse tider var også at man fikk brødvektloven av 11. juni 1915
Videre førte det til at man fikk et midlerfr dig monopol i 1920, so m først ophørte igjen i 1927.
Et annet påbud man fikk var i februar 1918 om at alt brød ved sailg skulde være minst 12 timer gammelt. Dette påbud viste sig imid, lertid å være så uprakti s k og vanskelig å gjen, nemføre at det kun blev av kort varighet.
Hovedstyret hadde i disse å r en rekke kon , feranser med de myndi g heter , hvem det var tilla g t å håndhe ve di sse bestemmdser. Forhol. dene var særlig va n s keli g for bakerne på grunn av de stadig s tigende lønninger og de vanskeligheter som var forbundet med å få brødprisene tils va rende hevet. De lokale fore , ninger hadde også til s tadi ghet friksjoner med de lokale provianteringsr å d, hvad der til , dels førte til lik efrem konflikter
Landsforeningen befatter s ig i s in alminde, lighet ikke med br ø dprissp ø r s m å l , som av: gjøres lokalt efter de særeg ne forhold p å hvert enkelt sted.
I krigsårene og efterkrigsårene var det imid , lertid helt nødvendi g at Landsforeningen måtte ta sig av di sse spø rsm ål - også av den grunn at nødvendi ge prisforhøielser foranle • diget av økede omkostninger - så som lønns , stigninger - måtte approberes av de offent, lige myndigheter
Fagskillet.
Et av de spørsmål so m g jentatte ganger har vært i forgrunnen under di s kusjoner på våre landsmøter , har vær t spø rsmålet om å få trukket op et sk ille mellem baker , og kon • ditorfa ge ne. Der har også væ rt g jort forskj~l• lige forsøk på g jennem forhand lin ger å komme til en for be gge parter tilfredsstil • lende ordning. Hittil har det imidlertid ikke lykkes, og der er heller ikke noen for tiden so m tyder på at spørs m å let er nærmere s in løsnin g. De nuv ære nde forhold fører utvil • somt til at fagene glir mere og mere over i hinannen. Om dette er til gavn eller skade, vil der være delte meninger om.
TIL FETNING AV FORMER • • •
vil vi anbefale S N E HV IT T
kunstsmult. Det er drøit og
avsetter ingen bismak ...
Norsk Bakertidende.
En av de institusjoner som er skapt av Landsforeningen er Norsk Bakertidende. Også her ut gikk initiativet fra Haakon Han: sen. Bakertidende, som opr inn e li g het Norsk Baker: og Kond it ortidende, kom med et par prøvenummer i slutten av 1897, og blev me : ge t godt mottatt av bakermestrene landet over.
Det skulde til en begynnelse komme ut 2 ganger om måneden Imidlertid dalte inter: essen blandt bakerne for bladet derved, at bakerne selv ikke hjalp til med stoff. Blad et gikk derfor inn nytt å r 1900. Landsmøtet i
1900 besluttet imidlertid å oprette n y tt fag , blad. Imidlertid skul de der hengå 11/2 år før nuværende Norsk Bakertidende i januar 1902 så dagens lys.
Til en begynnelse redigertes bladet av Landsforeningens daværende sekretær o.r.:' sakfører Jen s Pay, men allerede året efter gikk redaksjonen over til Landsforeningens formann, bakermester W. B Samson. I 1904 overtok bakermester Haakon Hansen redak : sjonen, og i tidsrummet 1904-17 blev det av: vekslende redigert av Haakon Hansen og W. B. Samson.
Da Landsforeningen i 1917 ansatte advokat
f. eks. til Landsmøtet, må De benytte anledningen til å se det arbeidende bakeri på «Vi kan»•utstillingen. Legg spesielt merke til Anti,Raskeskapet, som representerer det absolutt nyeste på området. Skapet demonstreres av bakermester Smith,Sivertsen. Dette Anti,Raskeskap er levert av oss , men vi har også meget annet nytt på området å vise Dem f. eks. Frigoplate Frostplater, Mills iskremfrysean• legg o. m a. Kom innom i Munkedamsveien 35 når De kommer til Oslo.
Elektrisi tetsf irm aet
OSLO
Telefon 13935 - Centra lb ord.
Malm som fast sekretær og forretningsfører , overtok denne redaksjonen inntil Fagskolens leder, bakerikemiker Leif Larsen i 1928 tib trådte Fagskolen og samtidig overtok redab sjo nen av Bakertidende
Efter denne tid har hr. Larsen stått som bladets redaktør, og bakerne er ham me gen takk skyldig for det arbeid han der har ned : lagt og de publikasjoner av faglig art som er tilflytt bakerne gjennem Norsk Bakertidende
Statens kornforretning.
Som nevnt i det foregående hadde man et midlertidig monopol på korn , og melhandel fra 1920-27. Efter denne tid var handelen med kom og mel fri, inntil man i juli 1929 fikk innført den nuværende ordning med Statens Kornforretning som formidler av all handel med korn og mel. Man kan være enig eller uenig i at staten monopoliserer handel med korn og mel. Imidlertid vil jeg ved denne anledning gjeme ha uttalt at ledelsen av Sta• tens Kornforretning alltid har vært lydh ø r like overfor bakernes ønsker, at der alltid har vært det beste samarbeid mellem Kornforret, ningen og vårt hovedstyre, og at det stort sett må sies at Kornforretnin ge n har skaffet gode kvaliteter.
Omsetningsforhold.
Overalt i verden forteller bakernes fagbla • der om at omsetningen av fagmessig frem • stillet brød i de senere å r har vært i tilbake • ga ng.
Grunnene angis å være forskjellige. Hos oss har forholdet vært tilsvarende. Man har kun , net konstatere en jevn tilbakegang i fagmessig fremstillet brød. Av de statistiske opgaver i Statens Kornforretnings publikasjoner sees det imidlertid at den samlede omsetning av melvarer i perioden fra 1930-3 1 og til 1936
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
-37 praktisk talt har holdt tritt med befolk• ningstilveksten.
Der har vært ca. 25 % fremgang i forbruket av sammalte melsorter på beko st ning av fint mel.
Når man ser at melforbruket pr. innbygger ikke er minket i de siste år, mens bakerne absolutt har inntrykk av at så er tilfelle, må dette utvil somt ligge i følgende 2 forhold:
1) at der bakes mer i hjemmene enn tid • ligere , 2) at der er opdukket en rekke såka lte «hjemmebakerier.»
At der bake s mere og mere hjemme m å utvil som t skyldes at hu smø drene sy nes at det
Fredrik Edvord~en & Co. 4 /s KARL 12. G T. 7, OSLO
Spesiolforretning for bokerier og konditorier
T e lef o n 26582
Telegramadr. : Fredrik
NASJONAL LØVE
Kvalitets mel gir
kvalitetsbrød
M. G . . RI I S Ø EN BERGEN
fagbakte brød er blitt for dyrt. Dette kan igjen delvis tilbakeføres på de mange restrik< sjoner som er blitt pålagt fagbakeriene bl. a. gjennem bakerloven og arbeidervernloven, og på de voldsomt økede utgifter i form av høiere omkostninger på alle mulige måter.
I siste 10,års periode er almindelig hushold, ningsbrød blitt fordyret med over 3 øre pr. kilo som følge av økede omkostninger og om, setningsavgift. Det er klart at en sådan pris• stigning hemmer omsetningen.
Det annet forhold - hjemmebakerienefinner delvis sin forklaring i <len ledighet der ,har vært i faget, og som igjen delvis er foranle, diget ved øket bakning i hjemmene. Her er vi 'igjen tilbake til det forhold som tidligere er berørt, nemlig at når forholdene blir for van• skelige for bedriftene gjennem restriksjoner og omkostninger, så går det uvegerlig ut over beskjeftigelsesgraden i faget, til skade for så• vel arbeidere som arbeidsgivere.
Propaganda for øket brødforbruk.
For å søke å motarbeide nedgangen i om• setningen fra fagbakeriene, har der vært arbei,
Autolux Elektro ovner
direktevirkende og akkumu~ lerende, leveres til rim. priser.
Henv . ing. Lied, Moss. Tlf. 1271
Tre ff es O s 1o tlf. 2 4 7 5 7
det med å få istand en stort anlagt felles re• klarne for bakervarer. Spørsmålet var første gang oppe til behandling på land s møtet i Ale, sund i 1932. Neste gang var saken oppe på landsmøtet i Oslo 1934. På begge landsmøter gikk de delegerte enstemmig inn for at pro• paganda burde søkes gjennemført, og at ba• kerne skulde skaffe sin - nærmere angitte del - av de midler, som var nødvendige hertil. Forutsetningen var at møllerne på sin side skulde skaffe et lignende beløp som bakerne, og at man ad annen vei skulde få midler til disposisjon. De som har arbeidet med saken har hatt den store skuffelse at bakerne ikke skaff et de midler som de to landsmøter en• stemmig gikk inn for skulde skaffes. Dette var så meget mere beklagelig som møllerne og an, dre institusjoner man henvendte sig til, var villige til å gå inn for sin del. Det er sørgelig at ikke bakerne har forstått betydnin ge n av en slik stort anlagt propaganda. Der er nok av dem der i de senere år på forskjellig vis har mistenkeliggjort det daglige brød i ernærin, gens tjeneste og som har gitt alt annet enn brød av sammalt mel mindreverdighets• stempel.
Det hadde derfor vært dobbelt nødvendig at bakerne på rasjonell vis hadde gått inn for en reklame der kunde hjelpe til igjen å gi brødet den plass i ernæringen som det bør ha. Jeg håper at den mislykkede start denne sak har fått, ikke må bety at den er skrinlagt for all• tid, men at det hurtigst mulig må gå op for bakerne at dette er et arbeid som må tas op.
Man må huske at øket omsetning er grunn• laget for bedret økonomi, og at en go d øko• nomi igjen er grunnlaget for bedriftens sosiale posisjon.
H O B A R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
Skandinaviske forbindelser.
Vår landsforening har i årenes løp gjentatte ganger hatt den glede å se som gjester ved landsmøtene representanter for våre nabo, lands bakerorganisasjoner. Første gang var i 1907, da daværende oldermann Pitzner fra Kjøbenhavn var tilstede på landsmøtet i Kri• stiania
Representanter for vår organisa s jon har også ved forskjellige anledninger hatt den ære å være gjester ved våre nabolands landsmøter.
Ved forskjellige anledninger har også spørs, målet om et intimere samarbeid mellem de danske, svenske og norske organisasjoner vært på bane.
Saken kommer op igjen på dette landsmøte, idet våre svenske venner har tatt initiativet til å drøfte spørsmålet om eet intimere nordisk sa marbeid.
Personalia.
Denne oversikt kan ikke avsluttes uten å omtale de folk, som i første rekke har æren av den posisjon og bet y dnin g, som vår fore • ning har idag.
Jeg nevner da først og fremst de 3 herrer fra Trondhjem, som tok op tanken om å samle landets bakere til dr øf telse av felles interesser, nemlig:
Otto Andersen, Wilh. Hoff, og M C. Wi, derøe.
Dernest tnå i første rekke nevnes de herrer som i årenes løp har stått som formenn og som styremedlemmer av foreningen. Formenn har vært:
S. J . Erdal, Kristiania, ..... . . . 1899-1901
W. B. Samson, Kristiania, 1901-1904
Håkon Hansen, Kristiania . . .... 1904--1909 og 1916-1925
Aug. Olsen, Kristiania, 1909-1916
H A. Brun , Kristiania, 1925-1934
Alle disse har hver på sitt vis lagt sitt lodd i vektskålen for foreningens fremgang og triv , sel, men jeg tror ikke jeg går noen for nær når jeg først og fremst nevner vårt kjære æres, medlerµ Haakon Hansen, som for det første er den der lengst har stått som formann i for• eningen, og dernest - hvad man vil ha for• stått av den fremstilling jeg har gitt - er den Jverter i
OSLO
PETER LARSEN &CO . ~
anbefaler
RUGMEL O G GRØPS OR TE R fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
der har vært initiativtageren til og som i før• s te rekke har a rbeidet med en rekke av de sa ker o g institu s joner som har hatt størst be• tydning for vårt fags fremgang og trivsel.
Vi som idag står i det aktive arbeid minnes med takk alle dem som før oss har vært bygg . mestre, og som har tømret op vår landsfore • ning til hvad den er idag.
Jeg må også her få lov til å nevne vår sekre• tær gjennem 21 år, advokat Malm, som i den lange tid han har innehatt sekretærhvervet, har vært bakerstanden en god og trofast hjet per og den mann som gjennem de skiftende hovedstyrer har bevaret foreningens konti• nuitet. Gjennem disse mange år har vår kjære sekretær erhvervet sig et inngående kjennskap til alle forhold innen faget, og til en rekke av fagets utøvere , hvad der har vært av den aller største betydnin g i hans arbeid og for den sak, som han har s telt med.
Som før nevnt kan foreningen ved 40 •å rs ju• bileet glede sig ved et medlemstall som. er det høie s te den noensinne har hatt. Dette viser
den interesse, som den idag omfattes med blandt de bakeridrivende utover landet. Men der er ennu langt igjen før foreningen har fått den tilslutning som den har krav på når det tas i betraktning at den er en organisasjon som arbeider til fremme av he l e standens in• teresser.
Det var å håpe at de år som kommer må kunne opvise en stadig større tilgang på med• lemmer, slik at foreningens posisjon og evne til å gjøre sig til talsmann for bakerstanden stadig må økes og styrkes, og at den i sannhet må bli en landsomfattende forening .
Oversikt over kornma rkedet i juni 1938
Der inntrådte i begynnelsen av juni et om• slag på kornmarkedet og prisene steg til hen• imot midten av måneden. Å rsaken til stig• ningen var de ugunstige meldinger om vinter• hveten i Statene og økede kjøp av flere euro• peiske importland, bl. a . Italia. Eter hvert
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
Spesialitet: ESSENSER
'
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
~.fy.te Maltkag,
Lllvtl afn,n Maltmrakt fra l'abriken.YACUUM" lnd regi~treret .
kjøp da fra: A/s Norsk Frugt~Compagnie av 1898
AiS
Maltextraktfabrikken" yACUUMHS rene maltextrakt
falt imidlertid markedet til ro og prisene har i slutten av måneden vært nedadgående.
Vi g jengir endel noteringer som viser pris , bevegelsen i s tore trekk:
Hvete :
Winnipe g
Rug : Winnipeg
Som ovenfor nevnt kom det efter hvert inn mindre gode meldinger om vinterhveten i Statene. De første tre s kere s ultater fra Texas, Oklahoma, Kansas o g ebraska, som omfat ~
hvetemel egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 82515
Tlf . : 82516
ter 56 % av de samlede vinterhvetearealer, viste betydelig mindre utbytte enn antatt, og det se r ut ti1l at de forskjellige eksperter ved s ine tidligere overslag har overvurdert ut, byttet på grunn av hvetens kraftige utseende og tette vekst. Årsaken til det skuffende re • s ultat må søkes i de frostangrep man hadde i slutten av april og begynnelsen av mai, like • som adskillig skade er opstått på grunn av rust. I regjeringsoverslaget 10 juni blev vin; terhveteavlingen anslått til 760 mill. bu ., altså nesten 50 mill. bu. mindre enn gjennemsnit• tet av de private eksperters overslag kort tid i forveien. Vårhvetens kondisjon pr. 1. juni hlev sa tt til 87 % av det normale, hvilket s kulde tilsvare en produksjon på noe over
Spør Sta
s
, Oslo. Der anve nd es vår moderne rørovn Alle ov ns t ørre l ser leveres, nyeste utstyr, dampapparater m m Bygges s pe s ielt for nor s ke b rødsorter De sparer mange tusen kroner å rli g Spør vår representant i : A/S Ansga r H anssen , Tordenskjolds pl ass 3 Telefon : 27213 Bergen I Hr. J Bjørnstad , Fosswinckelsgaten Telefon : 16549 Mange hundre an legg fremvises i d rift.
I. H. Weidemann & S•nner, Kjebenhawn
ten
Teknologiske In s titutt
CHRISTIANSSANDS M.B'LLER
260 mill. bu. Overslaget for ru g var 55 mill. bu. V æret har tildels vært dårli g under inn • høstnin gen og har nedsatt kvalitetene. De private eksperters overslag pr. 1. juli bet eg, ner en ytte rli gere nedgang og l ød på 715 mill. bu. for vinterhveten og 263 mill. bu. for vår, hveten, tilsammen 978 mill. bu. mot fjorårets totalavling på 874 mill. bu.
Hvetearealene i kommende seso ng er ifølge et dekret blitt begrenset til 55 mill. acres. Sannsynligheten taler dog for at dette areal bete gner et minimum, og at man vi l vente med å fastsette det endelige area l til man har sikrere oversikt over fjorårets avlinger.
I den første offisielle rapport fra Kanada blev hvetens kondisjon anslått til 99 %. Ef, ter en kold forsommer fulgte en periode med eksepsjonelt varmt vær, h vorved situasjonen i flere distrikter blev kritisk på grunn av
tørke. Imidlertid har man i slutten av måne, den fått god nedbør og situasjonen ser fore, løbig lys ut , men ytterligere nedbør trenges. De siste overslag lyder på omkring 360 mill. bu. i prerieprovinsene, som ifjor produserte 159 mill. bu. hvete. Vinterhveteavlingen an, slåes til omkring 20 mill. bu. Beholdningene av gammel hvete i Kanada er ytterst små og sitter på meget faste hender. Det regnes så, ledes med at der pr. 20. juni var til disposi, sjon ca. 27,7 mill. bu . hvorav ca. 21 mill. bu . (ca. 570 000 tonn) almindelig brødhvete.
I Europa har høstutsiktene bedret sig i den forløpne måned og innhøstningen er begynt i de sydlige land
Fra «Corn Trade News» gjengis følgende foreløbige overslag for Europas hveteproduk, sjon sammenlignet med de senere års (ekskl. Sovj et,Samveldet):
(I mill. tonn.)
Som det vil sees regnes med øket produk• sjon både i eksport, og importlandene sam• menlignet med siste år. I første gruppe faller ø kningen først og fremst på Ungarn og Romania. Av importlandene synes Italia å få en bedre avling enn ventet. Efter siste meldinger settes den til 7 mill. tonn, og man er gått til nedsettelse av innmalingskvoten for mais i brødmelet fra 20 % til 10 °/o.
I Tyskland er øiensynlig også inntrådt en bedring og utsiktene i de øvrige land må be, tegnes som gode. Rugavlingen i Europa synes å bli større enn ifjor.
Rapportene fra Sovjet~Samveldet er meget optimistiske. Der har funnet sted endel eks • portsalg, og sannsynligheten taler for at der også iår blir en betydelig eksport fra dette land. Alt i alt ligger forholdene godt til rette for en stor avling på den nordlige halvkule .
I Argentina er de tilsådde arealer som ven • tet øket sampienlignet med foregående år, og utsiktene betegnes foreløbig som gode.
I Australia er jordens fuktighetsreserver s må, da nedbørsmengden tildels har vært under det norma,le
