- En høiesterettsdom som gjør det vanskelig for Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. hjemmebakeriene. _ Hjemmebakning og fagbakning J U L Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj . - Potetbrød og selvberging. -Trådtrekkende bak· 1 g 3
terier. - Budapestkongressen. - Fra Kjøbenhavn.Utgitt av Bakermestrenes Landsforening Rettelse. - Oversikt over kornmarkedet juni i 1936 35. ÅRG ANG ..,,...,.,,..,.~..,,...,.,,..,.~~..,,...,.,,..,....,...,.....,....,..,.,...,..~
Kostholdplanens brød og folkehelsen
Av b a kermester John Aarsvold.
Jeg ser at herr professor L angfe ldt vil revolu sjo ner e det daglige brød i Norge i selv b ergingens og folkehelsens navn. Professorens motiver er s ikk ert uselviske og edle nok, men det spørs om ikke d en hverdagslige publikum s..:' mentalitet vi l fare temmelig ublidt med d em allikevel?
Det er altså meningen at en tredj e del av kor n melet skal byttes med potetvalsemel, såvidt vites et flunk ende nytt stoff . Og det nye brød er vel ennu jomfrueli g uber ørt av denne verden, har ikke vært so l gt over en di sk, er uprøvet i d en daglige prosaiske handel og va ndel. Og så vil De at korndyrkingen skal utvides sterkt med s ikt e på selvforsyn ing.
Nuvel, l a oss gå ut fra at dette ikke vil forringe m el ets og br ødets kvalitet, og dermed s k a de folkehelsen, skj ønt det må være tillatt å · nære ikk e så lit en tvil i det øieblikk en t8nker på den s to re mengde råberget korn h ert ill a nd s
år om a nnet. Men hvo rdan nu dett e snues og vendes, så vil d et nye br ød s ikk er t få en annen, om ikke dårligere smak, og det k an dessverre bli nok til å ryste h ele Deres ko s tholdplan skakk og skjev. For folk fl est er nu enga ng uhyre vanemessig inn st ill et n år det gjelder deres daglige brød. D et burde kan skje hel st ikke være slik, så det er b eklage l ig nok en kjedelig kjensgjern i ng. Det er vel f eks. herr professor Langfe l dt bekj ent at det ikke har l ykk es i noen nevneverdig grad å b ytte ut vanne t med skummet melk, ell er myse som væte i brøddeigen, tross meget arbeid og mange fors øk? Det falt ga n ske enkelt ikke i folks sm a k , skj ønt sma k snyansen nok var ubetydelig. Og professoren vet si kk ert at den ster k e agitasjon for grovt brød har br agt et dessverre magert resultat. Særlig på grunn av tvangspisingen under krigen av grovt brød og den aversjon mot det som da sk ap tes ,
vi l det ta minst en ge ner asjon ennu å bringe grov brødfo rbru k et op i en rime li g høide.
Hvis professoren øns ker å følge den som det sy nes en este verdige vei, oplysningens og erkj en nel sens høib å rne vei, som De som vidensk aps mann skuld e h a sær li ge forutsetninger for å verdsette, så vi l det ta l a ng tid å sk ape et nytt daglig brød i Norge. T å lm od og beherskelse m å man d a i høi grad være i besiddelse av.
Men h vis De, herr professor , for en hver pris vil ha lansert potetva lse m el som brødmel i en overs ku elig fremtid, så kan De skråsi kk ert gå ut fra at det m å tvangsinnblandes i a lt br ødmel uten undtage lse, det m å overho d et ikke forekomme u bl andet kornm el i handelen. Ma n s kulde imidl ert id tro at dette er en så drastisk foranstaltning at den kun er moralsk og prakt i sk berettiget under kri g som hindrer d e nødvendige tilf ørsler. Under noenlunde normale forho ld vil folk flest se den som et meget kr ass t angre p på dere s rett til sel v å bestemme hv a d de skal spise. Me n la oss gå ut fra tv angsinnb landi ng i alt brødmel som et fait accomp li Det vil utvilsomt føre til stor nedg ang i br ødforbruket so m på forhånd er syn k ende. Jeg har s om a ll e bakermes tre førstehånds kj enns k ap til fo lk s mentalitet på d et te om r å d e, og j eg kan forsikre profess oren om at av m ange grunner vil fo lk sky Deres brød og gå over til andre næringsmidler. De tr e viktigste årsaker vil bli:
1. Poteten s t år ikke i vårt folks bevissth et s om en så h øi tstående k ulturvekst s om kornet. At d en blir benyttet til å l age brødmel av, Yil for de fleste stå som et ufor s tå eli g tilbakeskritt, s om et fall ti l l avere kulturni Yå på dette omr å de.
2. Det d ag li ge br ød får en annen s mak enn den til va nt e.
3. Folk fl es t vi l se det s om et angrep p å d en mest ukr enke li ge av a ll e se l vbestemme lsesrett, retten til se lv å be s temme h va d man skal sp ise ut fr a sine økonomi s k e forutsetning er og de fritt tilgjeng elige innenlandske og importerte n æringsmid l er Da rasjoner ing en blev ophevet, og vi i g jen fikk fint mel og br ød , så ka s tet folk s ig over d et som ulver
Med di sse grunn er og flere til vil folk yd e se ig motstand, som det i beste fall vi l ta en generasj on , ell er to å frigjøre sig fra. De m å hu sk e p å h err L angfe ldt at det er en tusenåri g tradisjon som h er sk a l brytes
Og så m å professor Langfeldt heller ikk e glemme at d et ikk e bar e er d et man har i brødet so m bestemmer om det vi l bli s kadelig , ell er gag nli g for folkehelsen. Det b ero r dog også i høi grad på hvordan br ød et blir bakt. Alm enheten h ar d erfo r moralsk kr av på å f å klarlagt prof essor Langfeldts st illing til følge nde spø r små l :
1. Hvis b rødforbruke t vil gå ned på grunn av tilblandet potetvalsemel i brødm el e t med smak s- og tvangsaversjon m ot br ødet, ell er
Lysaker Mølles
bl. siktemel fremst i Ile t spesielt for bakere
(TI D L. F C BALL I N G & C 0 )
fordyrelse av det, hvordan vil De da bevare forholdsmessigheten i Deres ko s tholdplan, og hvordan vil De da holde landbruket skadeløst?
2. Anser De det av betydning for folkehelse n at det daglige brød i størst mulig utstrekning blir fremstillet med størst mulig fagkunnskap, og mener De at det hjemmebakte brød står på høide med det bakeribakte? Eller anser De det mulig ved propaganda og demonstrasjoner å kunne bibringe den jevne husmor denne' nødvendi ge fagkunnskap?
3. Bør brødet være så lett fordøielig som mulig? Her sett bort fra forskjellen mellem fint og grovt brød. Anser De det hjemmebakte brød jevnt over for lett fordøielig, eller så lett fordøielig som det bakeribakte?
4. Er De opmerksom på at hjemmebakningen har skutt en voldsom vekst i de senere år?
Anser De det gunstig for folkehelsen? Akter De å legge Deres arbeid slik an at det øker, eller bremser denne utvikling .
Ansvar hviler p å Dem også for dis se ting , herr Langfeldt.
En høiesterettsdom som gjør det vanskelig for hjemmebakeriene
If ølge håndverksloven § 13 kan enhver uten h å ndverksbrev ernære s ig ved håndverksdrift n å r han herti l ikke bruker hjelp av andre enn sin hustru og hjemmeværende barn. Han kan dessuten til utførelse av den del av sitt personlige arbeid som ikke krever håndverkskunnskap, bruke den nødvendige håndlangerhjelp.
For å ha overtrådt denne bestemmelse blev Jonette Wold og Jenny Sagen som begge driYer «hjemmebakeri » p å Gjøvik, av byretten hver idømt 10 kroners bot. De hadde begge brukt sine hushjelper til stekningen og til setning av deigen. Spør små let i saken var da om disse gjøremål kunde sies å være tillatt håndlangerarbeid - eller om det gikk inn under a rbeid som krever håndverkskunnskap.
B å de byretten og nu Høiesterett antok at hushjelpenes arbeid gikk inn under den sistnevnte kategori.
Da det ofte er meget vanskelig å trekke op sikre grenser for hvad der er håndverksarbeid og ikke, hitsetter vi fra førstvoterendes votum:
Forutsetningen for at et arbeid (e ller et ledd i et arbeid) omfattes av h å ndverkslovgivnin-
J·C·PIENEtS
gen er at arbeidet krever håndYerksmessig innsikt. Det er visstnok så at begrepet «håndverksmessig innsikt » i vesentlig grad er av konkret fagmessig og skjønnsmessig art og derfor i liten grad egner sig for en avgjørelse av Høiesterett i en strafferettslig ankesak. På den annen side må det antas at begrepet i mere eller mindre grad er historisk og tradisjonsmessig bestemt, og at domstolenes skjønnsmessige avgjørelse forsåvidt m å treffes efter almene synsmåter og rettslig natur. De samme synsmåter m å også gjelde spørsmålet om grensen mellem håndverkerens og hans leiede medhjelps arbeid. Det ligger derfor i sakens natur at almene faste rettslige grenser for det hndverk messige arbeid som rammes av håndverkslovgivningen, er meget vanskelig å trekke. Man må i stor utstrekning bygge på en teknisk skjønnsmessig bedømmelse innen det enkelte fag og for d et enkelte tilfelle. Og jeg skjønner ikke rettere enn at H øies terBtt i sådanne tilfeller ikke b ør forkaste herredsrettens eller lagmannsrettens skjønn som jo regelme ss ig er bygget p å et ganske anderledes sikkert, faktisk og faglig materiale enn Høiesterett kan råde over, med mindre det påvises at den underordnede rett har bygget på uriktig rettsopfatning. Ut fra disse synspunkter finner jeg at ankene må
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 ::: 20243 ::: 25604
Bakeriinventar og verktøi ::: Alle slags bakerimaskiner
forkastes, idet jeg ikke kan finne tilveiebragt grunnlag for den opfatnin g at byr ettens bedømme lse av forho l dene er uriktig.
Bakerne har all grunn til å Yær e fornøiet med denne høiesterettsdom. Den slår fast a t betalt hjelp kun kan bruke s til de rent forberede n de a r beider. Deigl agning, s tekning , so m kommer inn under det hånd ve rk s m essige, m å kun utføres av «hjemmeb a k eren » selv ell er hans hustru og hjemm eværende b ar n Vi håper at hjemmebakerienes dag er dermed er talte. Og det er for så vidt ikke for tidlig at våre myndigheter endelig h ar tatt standpunkt til denne sak. Hittil h ar d e iethvertfall p å de fleste steder altfor meget l a tt dette med hjemmebakeri skure - ti l skade for fagbakningen i vårt land .
Hjemmebakning og fagbakning
I et av de siste nummer av kvinnebladet «U rd » står en arti kk el om br ødet, og forfatteren behand l er bakernes ka lky l e og h efter s ig særlig ved kontoen omkostninger , som angis til 45 pct. ved almindelig husholdningsbrød
Han har ingen egentlige innvendinger mot riktigheten av at bake r ne s omkostninger er så store, men konklud erer med at det vil l øn n e sig for husmødrene å bake se lv og efter hvert h elt s lutte å kj øpe brød hos bakerne.
Det er ingen tvil om at omkostningene i en husholdnin g ved bakning av brød blir mindre enn i et bakeri. I en hu s holdning regner man intet for husleie, intet for br en sel , intet for arbeidslønn og di ss e faktorer er i s ig se lv tils trekke l ige til at det hjemmebakte brød blir billig for husm ødr ene. Det fagbakte brød h ar den fordel at det er bedre , takket være at et bakeri er mere fullkomment innredet til bakning enn et kjøkken. Social øk onomisk se tt vil fagba k ning være å foretrekk e fordi fagbokning blir mere ra s jone ll enn hjemm ebaknin g, og sp ill av råvarer blir betydelig mindre
Der er mange mennesker - de a ll er fle s te k a n man trygt si - som ikke har an l edning ti l å ba k e hjemme . Det er først og fremst d en husmor s om se l v har arbeide og det er hu smoren so m arbe i der u t en hje l p , hvor de da glige sys l er i sig se l v legger beslag på dagen så der ikke blir tid ti l h j emmebakning. Det er disse som først og fremst er bakernes kunder.
Nu er brød i sig selv et billig næringsmiddel.
Ha kvalitet i kikkerten -
L sammenligning med andre næringsmidler er det det billigste vi har - i almindelighet billigere enn potetene også. Men husmødrene ser mindre på den ting enn at de kan få det ennu billigere ved å bake brødet selv. Spørsmålet er da om bakerne kan gjøre noe se lv for å levere brødet billigere. Brødprisene sammensettes for det første av råmaterialenes kostende. Råmaterialene står i forhold til brødmengderi og den faktor er konstant. Det samme burde også gjelde lønningene, men her spiller utnyttelsen av arbeidskraften en meget stor rolle. Man kan trygt si at jo større produksjon et bakeri har i forhold til sin størrelse, desto mindre blir den del av lønningene som må belastes hvert en kelt brød. Og dette gjelder ennu mere generalomkostningene, husleie, assuranse, brensel, renter og amortisasjon, o. s. v. Jo større produksjon et bakeri har, desto mindre del av generalornkostnin:. gene blir belastet brødet.
Brødforbruket, i det minste forbruket av fagbakt brød, er synkende. Denne synkning har foregått i løpet av et forhold$vis kort tidsrum - og de fleste bakerier sitter derfor med større an legg enn deres produksjon sku ld e betinge. Arbeidskraften blir derfor ikke utnyttet så rasjonelt som man kunde ønske og omkostningene blir høie i forhold til brødproduksjonen. Hertil kommer at der til tross for at vårt land må synes å være tilstrekkelig forsynt med bakerier stadig oprettes
nye bakerier. Det er hjemmebakerier, og andre bakerier, som i regelen forer en hård og kort kamp for tilværelsen, men i det øieblikk det ene går overstyr står straks et annet rede til å begynne. Sporene skr emmer øiensynlig ikke. Og bakernes omkostninger stiger fordi den produksjon de gjør regning med for sig fordeles på flere, og til syvende og sist blir det også de l evedyktige bedrifte1;- som får bære de tap deres leverandører har på de ikke leYedyktige. Kunde man forhindre oprettelsen av bakerier som ikke h ar noen eksistensberettigelse vi l det i det lan ge l øp virke på bakernes omkostningskonto, og på brødprisen.
På samme måte er det også med hjemmebakningen. Enhver som begynner å bake selv og slutter med å kjøp e bakerens brød vil vel kunne ha fordel av det se lv , men vedkom~ mende bidrar til at bakernes omkostninger øker fordi hans produksjon avtar, og brødet fordyres derved for de som ikke har anledning til å bake selv. Og dette er oftest den arbeidende klasse, som ikke har råd til hushjelp og ikke tid til å bake selv. Derfor må bakerne, ikke alene for sin egen del, - for de har rett til å innkalkulere alle omkostninger i brødprisen - men for sine kunders skyld føre en kamp mot hjemmebakningen. Men det er ingen lett sak, fordi kampen blir ført mot en front av husmødre, det vi l si den stand som først og fremst bør være bakernes kunder. Men det gjør bakernes kamp mot hjemmebak-
OSS AKTIEMØLLER
er u tstyrt med et helt moderne og velutrustet laboratorium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand , såsom fuktighet og frisk h et, egenskaper som bakeevne , gjæringsevne, farve m. m. I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og slu ttelig underkastes de ferdige prod ukter fortløpende de kjemiske analyser, fysika lske prøver og p raktiske bakeforsøk som tilsammen gir kon t rollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
ningen så meget vanskeligere. Han vil jo nødig s t øte sine kunder.
I d enne k amp bør i mi dl ertid bakerne kunn e gjøre regnin g med hjel p fra sine lever an d øre r. Der er mange firmaer som er b as ert på praktisk talt ut elukk end e å levere til bakere, og Norge er vel også d et eneste l a nd i Europa hvor bakerne ikke har noe fe lle s kj øp. Men nettop derfor bør le verandørene også Yære lojale mot b a k erne. D e fle ste er det også. Men der er enkelte som også driver sin reklame for hjemmebakning. Det er f. eks. elektri s ke firmaer so m arrangerer demonstrasjoner, og det er kolonialgro ssis ter og kjemisk tekni s ke fabrikker. I dis se dager har også en gj ærfab rikk i N ordnorge sendt ut flyveskrift som direkte an imerer hj emme b a knin ge n . Fabrikken reklamerer for en idealgjær i småpaknin ger og v irkn inge n av denne aksjon er ikk e uten resultat idet gjærfabrikk er på øs tland et har måttet 10-doble s in produksjon av gjær i småpakker på grunn av øket e ft ersp ør se l si d en dis se flyveskrift blev utse ndt.
Fra b a ker standp unkt se tt er dette meget bekl age li g og det lover ikk e go dt for forbruket av fagba kt br ød i fremtiden. L a oss imidl er tid
BVi tører tø l gende kvaliteter i bakevare.
D
I P L O M MARGAR IN BAKEVARE A MARGARlN
BAKEVARE B MAR GA RIN
BAKEVARE C MARGAR IN
G a ran t ien tor
g o d m a rgarin
h åpe at de - heldigvis f å - av b a kern es leverandører som ag it erer for hjemmebakni ngen, snart vi l innse a t en nedgang i forbruk et av fagbakt brød først og fremst vil gå ut over dem se lv Og b a kerne på sin s ide f å r føre k ampe n ve d å fremstille brødet så fullkomm en t som mulig. Det b este våben er et brød som se lv hjemmebakerne må innr ømme s l år deres eget av marken med hensyn til velsmak og utse en de.
Potetbrød og selvbe r g i ng
B a k ermes t er J ohn Aarsvold har i «D ag blad et » fått inntatt en ar tikkel «Kostholdplanens br ød og folkehelsen », som vi på a nnet ste d har innt a tt også i vårt blad. Vi underskriver h elt ut h err Aarsvold s ypperlige innlegg i denn e sa k. H err Aarsvold se tt er sæ rli g fin gere n på _ publikums sma k. De som ikk e h a r h a tt med publikum å gjøre i den ut s trekning som bakern e k a n ikk e g j øre s ig no e so m helst inntrykk av hvor kre se nt et publikum er n å r det gjelder s maken Ma n hadd e et utmerket ek semp el på dett e for noen å r si d en da Oslomyn-
Bjørn Piske ~ og. Røremaskin
er kraftig og solid konstruert Det er i Deres e g en interesse å prøve en Bjørn Maskin før de tar bestemmelse om kjøp av Røre • og Piskemaskin. Leveres i følgende størrelser : 16 -2 0-25-40-60 og 90 liter
Bjør n er best!
lnnnent op/ysninger og betingelser fios eneforfiand!eme:
tlighetene lanserte et 0slobrød som skulde selges med kommunalt bidr ag til en betydelig lavere pris enn vanlig brød. Brødet blev bakt og mange fant det utmerket, men det forsvant temmelig fort fordi publikum i l engden ikke satte pris på det. Det samme var tilfellet med melkebrødet. Selv bakerne fant dette br ød godt og saftig, men det viste sig overalt at publikum foretrakk vannbrødet. Vi vet at det er dem som mener at melkebrødets ringe popularitet skyldt es sabotasje fra bak ernes side. Det er en påstand som i grunnen er absurd. Ingen er mere interessert i å finne en br ødtype som publikum liker enn bakerne. Hvis publikum forlanger me l k ebrød må bakerne bake det. Nu har en professor i sin visdom funnet ut at man k an bake brød av mel 20-30 pct. potetvalsemel. Det er forresten slett ikke noe nytt. Men den samme professor har satt
op en spisesedde l for det norske folk, og i denn e inngår dette praktbrød. Er det ikke naivt å tro at folk i normale tider vi l rette s i g efter en bestemt spiseseddel, selv om den er opsatt av en professor i fysiologi? Og er det ikke naivt å tro at publikum i det hele tatt komm er til å spise noe av dette potetbrødet?
Det er ikke nok at en liten del spiser potetbrød på en kostholdmesse og i øieblikket kan synes det er godt.
For noen år siden nedsatte landbruksdepartementet en komite som s kuld e utrede spørsmålet om øket anvende l se av poteter i brød.
Komiteen var sammensatt av fagfolk båd e fra l andbruk og bakerhåndverk og komiteen utarbeidet en enstemmig innstilling. Den gik k ut på en 4 pct. tilblanding av potettørrstoff, d. v. s. en tilblanding av ca. 20 pct. rå poteter.
Komiteen kom til at det var den største til-
«STRØ MM EN », R an de rs er Skandinaviens største, eldste og mest konkurransedyktige ovnsfabrikk.
I 3 8 år har denne fabrikk bygget vannrørsovner og har derfor inngående erfaring på området. Se våre helt igjennem solide ovner, og undersøk priser og betingelser før De bestemmer Dem. Bygget i Norge i r935 for: A. R. Richvoldsen, Fredrikstad, Harald P. Ruud, Oslo, I. 0. Eriksen, Levanger, Lysaker Handelsforening, pr. Oslo, Carl Lind, N .høgda. I 1936 til opførelse: Lervik Dampbakeri, Stord, Einar Christiansen, Oslo, Hans F. Andersen, Oslo, Ludv. R. Solberg, Oslo, CarlH. Andresen, Mysen, N. Johansen, Oslo.
Våre spesialbyggede grisle ovner for « Kalor » oljefyring bør alle interesserte fagfolk se.
Innhent tilbud og forslag. Eneforhandler for Norge:
Skippergaten 3 - Telefoner 20128 14,282
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente
ME L - og AVFALDSVARE R
rådelige tilblanding når brødkarakteren ikke i vesentlig grad skulde forandres, idet komiteen var klar over at ved en forandring av brødtypene hadde man ingen oversikt over omsetningen og derved det økonomiske grunnlag for potetinnblandingen. Men potetinnblandingen kostet også penger - potettørrsto.ffet er dyrere enn korn og mel og brødprisene måtte derfor enten forhøies eller sta ten måtte skyte til et like stort beløp for denne potetin nblanding som produsentene vilde få for de poteter som levertes til bakning. Uten statsstøtte vil altså poteter i brød bety dyrere brød.
Saken har også en annen side. Poteter er en av de verste infeksjonskilder man har når det gjelder trådtrekkende bakterier. Den nevnte komite satte også fingeren på den ting at en stor del av det brød som baktes med potettilsetning Yed de forsøk komiteen iverksatte, var infisert med trådtrekkende bakterier. I disse dager sitter en ny potetkomi te sammen. Dens innstillint foreligger ennu ikke. Men en kostholdmesse arrangeres med statens hjelp, og uten hensyn til de fakta som foreligger drives reklame for brød med 30 pct.
poteter - et br ød so m for det første blir dyrt, og dessuten p å grunn av infeksjonsmulighetene k an bli en fare for d en norske folkehelse. Vi h ar a ll mulig respekt for se l vberging- stanken i vårt land. Men en plan som går ut på å l age brød med 30 pct. poteter er på forh ån d dødsdømt. Den rober stor uvidenhet om det praktiske liv og det s forutsetninger og har kun interesse som teoretisk ek sper iment. Det lot forresten til at ko st holdme sse n s menn selv var på det rene med den ting. Som et kompl ement til professor Langfeldts plan var der nemlig opsatt en landbrukets 10-års plan som m. h. t. brødspørsmålet bygget på en minskning av kornimporten ved en økning av brødkorndyrkningen. Den plan ha r sikkert noe for sig. Vår brødkorndyrknin g har i q_e senere år - ikke minst takket være vår nuværende kornordning - skutt en rask ve k s t , og kan m an - som det er godt håp om - få korntyper som egner sig for dyrkning hos oss, og samtidig besidder en god bakeevne, så er vi et lengre styk ke på vei mot se l vbe rgning enn ved en teoretisk plan om øk et potetdyrkning, som i sin nuværende form ikke er praktisk gjennernførlig.
Trådtrekk e nde bakterier
Den varme so mmer vi h ar hatt iår har alt s k apt infeksjon av trådtrekkende bakterier i mange bakerier. Bakerlabor atoriet har fått en rekke forespørsler om infeks jonen og vi går ut fra at der ogs å har vært flere tilfelle enn de som bakerlaboratori et kan b erette om.
Det er av meget sto r vi kti g h et at bakerne kj enner denne sy kdom på br ødet. H ar den ikke forekommet i et bakeri så kan den være der før man vet ordet av det. Og da gjelder d et straks å ta sine forholdsregler for å bli kvitt infeksjonen, ellers kan den i løpet av kort tid øde legge bakeren s omsetning.
Denne sy kdom skyldes en bakterie - bakterium mesenter ic us - og dens egg eller sporer finnes i almindelighet i små mengder i mel. Som regel utvikler disse spore ne s ig ikke. Hvis brodet imidlertid opbevares varmt og samtidig er lite surt er faren for en utvikling til stede. Når bakt eriene har utviklet sig av sporene formerer de sig i uhygge lig grad og forslimer brødets indre. Man merker til å begynne med en svak søtlig lukt av brødet som i løpet av kort tid går over til en ildelukt ende ram. Og infeksjonen forplanter sig
R egistr. varemerke
det beste engelske SPECIALFETT til Wienerbrød & ButterdeigOKI
Ene
for h'a n d I er e:
OSLO KJEM. INDUSTRI
N. VASKEGANG 2 - TELEFON 21602 & 26282
fra brød til brød og gjennem deigen fra bakning til bakning. I a lmind el i g h et merkes infeksjonen ca . 24 timer efter bakningen. Brødet ser fint ut når det kommer ut a, · ovnen, men ødelegges raskt, særlig hvis det opbevares varmt.
Når infeksjonen forekommer tar man følgende forholdsregler. Kar, redskaper og deigt:r;au vaskes grundig med surt vann, d. v. s. vann som er tilsatt eddiksyre eller saltsyre. Et par hundre gram koncentrert syre på en bøtte Yann klarer sig. (Vær forsiktig ved behandling av konsentrert syre ) . Alle deigrester fjernes omhyggelig og brennes. Det samm~ gjelder det infiserte brød . Det må på ingen måte opbevares i bakeriet ell er tørkes på bakerovnene.
Brødet må holdes surt noen dager. Dette skjer lettest ved å an vend e sur melk eller sur myse. Allerbest er melkesyre. I hev anYen de s ca. 3 gr. pr. liter og i tilslaget ca 2 gr. pr. liter. Arn·endelse av melkesyre er i det hele det beste middel mot trådtrekkende bakterier. I hvetedeig bør der ikke an vendes mere enn 1-2 gr. pr. liter sål enge infeksjonen varer.
Potetprodukter er forresten også farl i ge smittekilder for disse bakterier. Der er ofte spørsmål om man kan gjøre melleverandør eller molle ansrnrlig når en s lik infeksjon optrer i et bakeri. Et sl ikt spørsmål m å besvares benektende. Det er først og fremst bakeren som er skyld i at b akteriene utvikler sig, og tar han sine forholdsregler, og sørger for at bakningen foregår under iakttagelse av de hygieniske fordringer som er foreskrevet for bakeriene vil infeksjonen neppe forekomme. Det gje ld er imidlertid som før nevnt å være opmerksom på infeksjonen og ha ig klart for oie hvordan den ska l bekjempes.
Budapest-kongressen
I Budapest avholdes som bekjent iår en kongress for innen - og utenlandske bakermestre. Kongressen åpnes 30. september kl. 9. Programmet er følgende 1) Åpning.
2 ) Hilsener til de utenlandske gjester og deltagere.
Brødet må dessuten av kj øl es. Det må frem- • 3) Valg av presidium. Derefter følger foredrag: for alt ikke opbevares i et varmt bakeri og publikum bør tilholdes å opbevare brødet på et kjølig sted i den varme årstid.
Bakteriene må altså sies å skyldes melet.
a) Bakerfaget i Tyskland, av president Karl Griisser, Berlin.
b) Bakerfaget i Italia, av dr. Luraschi, Roma.
ET STØRRE ANTALL AV LANDETS STØRSTE BAKERE ER INTER ESSERT I VÅR FABRIKK
Et godt råd. Brak: J4SON . t
sommervarmen
jason fordyrer ikke, men gir bedre kvalitet.
c) Bakerfaget i Tsjekoslovakia, av senator Kotrba, Prag.
d) Moderne bakehjelpemidler, av Emil Kartal, ungarsk regjeringsråd.
e) Økning av br ødfor bruk et, av bakermester Karl Verner, Wien.
f) Bevarelse og hevning av bakerfagets a nsee lse, av dr. C. H. K arl Scharnagel, overborgermester, Munchen .
g) Stillingtagen til den slan ke linje, av dr. Martin Palyi, rødekorsoverlæge, Budape st.
h ) Den internasjonale bakermesterforenings videre ar beide , av Julius Steiner, Budapest.
i) Billig brød for folket, av president Herman Laas, Tallin.
k) Rettslig beskyttelse mot prisdumping, av forbundsråd Hans Rotte, Wi en.
l) Minimale melpriser, minimal arbeidstid, minimale lønninger og minimale brødpriser, av president E. Ruzicska, Budapest.
m) Mester- og sYennebytte, a , - dr. Rudolf Kovaloczy, sekretær, Budapest.
n) Kjemiske preparater i bakerfaget, av dr. Joseph Adorjan, ungar sk OYerkjemiker, Budapest.
I forbindelse med kongressen avho lde s en s tor utstilling for bakerier og konditorier. Nærmere oplysninger fåes ved henvendelse til Landesyerband ungarischer Backer, Budapest VII, Barosplatz 15. Tlf. 13 - 49 - 78.
Fra Kjøbenhavn
Efter siste generalforsamling i Københavns Bakerlaug har lauget for tiden 874 medlemmer.
Der av la s svenneprøv e av 159 lærlinger i bedriftsåret 1935 - deray fikk 9 utmerkelse og tilkjentes Københavns Haandverksforenings
OSLO
anbefaler:
KALOR OLJEFYRINGSANLEGG fremstillet av den tyske spesial[abrikk «Baum». I de siste å r er der i Norge solgt over 100 av disse anlegg. De kan innstalleres på alle bakeriovner, og har helteffektiv for , brenning, = derfor bedre økonomi og driftssikkerhet.
Se «KALO R » i arbeide før De bestemmer Dem. Innhent tilbud Vi står gjerne til tjeneste med råd og veiledning. Rimel ige betalingsbetingelser .
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Statens Kornforretning.
m edalje K øbe nh av ns Bakerlaug ho ld er egen fagsko l e som i forløpne år frekventert es a" 255 fagfolk. Av et eget fond fikk fem b a k ersvenner hver 500 kr. i st ipendium til faglig s tudiereise. Københavns Bakerlaugs formue beløper sig for tiden til over 2¼ mill kr. Bare i forløpne driftsår kunde fornrnen tilføres yder li gere 65 000 kr. Av besiddende l egater, fonds og lignend e blev i forløpne år utredet over 76 000 kr.
Foreningen ( Lauget) underholder et eget alderdomshjem m ed 10 fulle friplasser pr. år, dett e kund e ve d en ny årlig le gatporsjon p å 4500 kr. utvides til 11 trengende iår. 32 gamle trengende mestre gis lei eu nd erstøttelse på tilsammen 9700 kr. årlig.
Av et leg at til fordel for ba kers ven n ene blev der utbetalt 2277 kr., videre er 31 gamle tilhørende bakerhåndverket ydet hj el p til full friplass i andre a ld er do mshjem.
Fra Lau gets side går man strengt ti l rette mot prisskjemmere. I en frivillig og enstemmig overenskomst med K øbenhavn s Konditorl aug s k al de såkalte Visitk a k er, s m å k a ker , ikke se lg es til under 6 øre.
Der overveies om brødpropaganda.
H H
«Viennara» knade- og blandemaskine
D enne maskin gir stort d eig utb y tte , bruker lite kra~ og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størr elser for deige fra 12 til 520 kg Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 OSLO Pilestredet 7 5c
A R T
M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
På alle områder hvor vi kan fremstille norske produkter bør vi også bruke dem Derved settes vi i stand til å importere mere av de produkter vi ikke kan fremstille selv,vi høiner vår levestandard.
Hvis mulig - kjøp norsk.
Spør efter norske varer.
Et vellykket landhandlerog bakerstevne på Leirvik
Stort innrykk og god stemning
Mandag 22. juni hadde landhandlerne og bakerne i Hordaland satt hinannen stevne på Leirv ik. Allerede søndag kom de første landhandlere fra Indre Sunnhordland og tok inn på Grand hotell. Mandag morgen begynte det store innrykk og Stord Kjøbmannsforening hadde arrangert sig med et steYnekontor i en sidebygning til Grand hotell, således at a ll e deltagere efterhvert som de kom fikk am,ist
plass og utleYert billetter til frokost og middag. De siste deltagere, Ytre Nordhordlands landhandlerforening, kom med egen båt kl. 2.30 mandag middag.
Dagen begynte med froko s t på Grand hotell kl. 10 fm Til frokosten på Grand var ca. 150 landhandlere og bakere fremmøtt. Innb yderne til frokosten var A/S Margarincentralen og blev landhandlerne og bakerne ønsket velkommen tilbords aY hr. Sørensen. Grand hotell hadde prestert en iste kla sses frokost med koldt bord, så enhver kunde forsyne sig efter behag. Hummeren fikk god avsetning og laksen likeså, men a lle de andre retter av påleg g og oster var like innbydende så der måtte s tadig fylles på, derved fikk man et tydelig beYi s på at maten smakte. Bak ermester Hilland talte for kvinnen og uttalte sin glede over ;-\ se at en hel del hadde tatt sine fruer med. Passiaren gikk hyggelig og gemytlig mellem bordene og det hele Yar som en stor familie. Til slutt takket Hilland for maten, horefter man måtte vike p lass for alle de som Yar kom-
OSLO
0\/~ER for norske bakere
Denne ovn er konstruert spesiellt for norske brødsorter, og passer derfor for alle norske bakerier.
Steamkjeler ikke n ø dvendig. Vi levere r pate n tdampapparater i stedet.
De sparer mange tusen kroner ved å anvende v åre ovner. Spør Statens Teknologiske In stitutt i Oslo. Der anvendes vår spe sial r ørovn. Vi bygger alle typer ovner, og alle våre o v ner er enestående økonomiske i drift, solide, uopslitelige, økonomi ske.
TEKNOLOGISK INSTITUTT, OSLO
ANVENDER WEIDEMANN 's RØROVN
Firmaet
J. H. Weideman & Sønner
Representant
J . Bjørnstad , T i nghuse t. Be r gen
BROS JY RER - KATA LOGER - TILBUD SE ND ES
met ef t er 1s te bord se tnin g. Ved a nn en bordse tnin g øn sk e t Markhu s på Marga rin cent ral en s veg n e ve lkomm en til bo r ds Eft e r a t m a n ha dd e s pi s t og pa ss iart i n es ten en tim e t a kk et K nu t Da hl fo r ma ten
Sto r d Kj øbmann s forenin g og Indr e Sunnhor dl a nd s b a k er id ri ve nd es fo re nin g h a dd e in nb u dt til biltur stra k s ef ter frok os t. Dil en e u nd er l a ndh a ndle r Nils en s l ed else s t od p a r a t og kj ør t e de lt agerne til Lill eb ø gr ub er, h vor de fikk se et s tort impon er en de a nl egg. E n de l bilt e rundt og b eså S t or tl øe n s ma n ge naturh erli ge s ted er.
Ved t ilb a k ekom s t en fr a bilt u r en sam l ed es ma n fo r a n h otell e t , og d e s om Yar tørs t ig i Yar m en tok s i g en b r u s ell er l a nd sø l.
Kl. 2 gikk g on go n g en for midd ag. Såvel sp ises tu en som b egge s al ong en e va r d ekk et, men a llik eYel va r d er de som ikk e fikk p l ass på t ross a v a t Ytr e S unnhordl a nd s for enin gs me dl emm e r ennu ikk e va r komm e t , di sse k om fors t i 2 .30- t id en
Form a nn en i Stord Kj øbm a nn s forenin g
øns k et ve lkomm en tilbord s, og omt a lt e d et vidu nd erli ge ~•æ r man va r b eg un s ti ge t av og d en
s tor e fo r d el m e d va r em esse n , l ik el e des utt a lte h a n for en i ng en s t a kk for d en s tore ve lvilje h r. di s p. Ma gnu s ve d De Nor sk e Gjær fa b r ikk er h a dd e vis t ve d å innb y a ll e la ndhandl ern e og b a k ern e til d e n ne s t ors l å tt e m i d d ag
Efter formannn es t a l e bl ev s u nge t en for a nl ednin ge n fo rfat t et sa n g.
H r. di spo nent Ma g nu s t ok så o r d et og ønsk et a lle ve lkomm e n som Gj æ r fa brikken s g jes t er. H a n om ta lt e be t y dn i n ge n av så d anne sa mmenkom s ter h v or m a n fikk a nl e dnin g å hil se p å sine k u nd er og di skut ere m ed dem H a n l a i kk e skjul p å h vilk en s t or b et y d ni n g det va r at såve l fa b r ikk e n e so m gross i s ten e a rb eidet sam m en og tok fe ll es l øf t , da d e a lle var i s amm e b å t. Ma n skuld e ikk e se så ens idi g p å for hol ene, me n h je lpe i flokk , så a ll e fikk l yse re ti der, og hj el pe s itt l a nd fr emover. H an op fo rdret t il s l u tt å sy n ge «J a , vi elske r »
La ndh a n dler Ch r istiansen , Øl en, u tt a lte s in ta kk for in n by d else n. Det var en gl e d e å møte s med så man ge koll ege r. Ma n bl ev et stort minn e rik er e . L a ndh a ndl er st a nd en må tt e sa ml es m er e og ikk e dri ve s om en fjær d en
PETER LARSEN & CO.~
an befa l er RUGM E L OG GRØPSORTER
fr a
BAKKE MØLLE
God b akeev n e - stor t utbyt te
motsatte vei fordi man ikke forstod betydningen av samarbeid. Det var for gammeldags det. Samhørighetens ånd er avg jørende i da g . Han takket til s lutt Stord Kjøbmannsforening for innbydelsen.
Landhandler Christiansen, Hannøytangen, holdt en tale adressert til hr. Magnus, hvor han takket Gjærfabrikken for den ve lvilje de hadde vist for dette stev ne. H an takket hr. Magnus fordi han var tilstede og anmodet ham å sende en takk til sitt hovedstyre.
Landh an dl er Halsten sen, Bekkervik, omtalte varemessen og hvilken s tor betydnin g den har for di stri ktet. Desto mere der kan arbeides, de s mere penger tjener distriktene. Han uttalte bl. a. håpet om å f å et godt samarbeid med Bergen og at vi snart måtte f å messe igjen.
Bakermester Hilland talte for samarbeide og hvilken betydning dette hadde. Samarbeid var til gagn for alle store so m små forretninger.
Der blev mellem talene s unget to sanger
BAKERMESTRE
som var sk revet for an l edningen, nemlig «En munter vis e" og «Landhandler s tevnet på Stord »
En utlodning blev så foretatt , hYor a ll e deltagere som hadde sin middagsbillett var med. Billetten var nummerert, og blev d er utrukket gevinster som var gitt som gave fra en del firmaer Utlodningen vakte stor munterhet.
Til slutt takket hr. landh an dler Hel ge Feet for maten og roste i Yelvalgte ord hotell ets innehaver, og uttalte s in store tilfredshet med avviklingen av dette s tore apparat å skaffe mat til dobbelt av det s om va r beregnet.
Han sluttet sin tale med en s k å l for fruen, og alle reiste sig.
Foredraget,. som s kulde h a vært holdt kl. 4 i messehallen, blev først p å begy nt kl. 6 em. Man drog i sluttet tog til messehallen med bakermester Hilland i sp isse n med et lit e norsk flagg på spaserstokken.
Foredraget h øs tet veldig applaus. Di skusjonen efter for edraget blev på grunn av de n kolossale varme henlagt til efter ge neralfor-
BRUK KUN NORSK GJÆR S Å STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBE IDERE
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi kjøp da fra: A/s Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
gte Maltkage
vet al ren Maltextrak t fra fabriken YACUl/M"
lnd regl!otreret
A/S Maltextraktfabrikken
CUUMu S It t k " rene ma ex ra t
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 163 29 · STATSKONTROLLERT - Tlf .: 16329
samlingen for bakerne. I denne deltok en rekke bakere og der var mange interessante inn leg g.
Efter «Landhandleren ».
Rettelse
Ved omtalen av grosserer Hjalmar A. Amundsens begraYelse i vårt forrige nummer skrev vi at der blev nedlagt en krans fra sukatfabrik k en ved h err Løken. Det var imidlertid herr agent Kjeld Bu gge
·Oversikt over kornmarkedet i mai 1936
I de før te par uker av juni Yar temningen på kornm ar kedet rolig og prisfluktasjonene nærmest ubetydelige. I den ef terfø l gende ti'd fikk man imidlertid en gans k e jevn prisopgang såvel for hy ete som for rug. I de siste dager i måneden slo g stemni ng en om, og endel av prisop gange n gikk tapt. Som det sees av nedenstående noteringer l å prisene ved utgangen av måneden, sær lig for Chicagos vedkommend e, vesentl i g høiere enn ved dens begyn nel se.
Hvete 1/ 6 26/ 6 30/ 6
Winnipeg pr . mai. 75 7/s c. 83 7/s c. 80 3/s C. Chicago . juli 84¼ c 95¼ c 92 ½ c. Buenos Aires " j un i P.P. 10.00 P.P. 10 .13 P.P. 10.05
Rug
Winnipeg pr. mai 42 c. 50 c 48¼ c. Chicago " ju li 53 3/s C 65 c. 65¼ c.
De meldinger som er innløpet fra Kanacla tyder p å at ut s ikten e for den nye hveteavling har b edr et sig . Der blev riktignok i begynnelen av måneden klaget over tørke, men der er senere falt ads killi g regn, og utsiktene for den nye avling var ved utgangen av måneden bedre enn p å flere år. De siste privatoverslag l y der på ca. 380 mill. bu sh. ; for å sikre et s likt høstresultat trenges der imidlertid rikelig
regn i de nærmeste uker. Fjorårets av ling utgjorde 276 mill. bu sh. Eksportskibningene har fortsatt vært meget b ety delig e, og l andets hvetebeholdninger har i den senere tid vært s terkt avtagende. Efter a ll sa nn syn lighet vil beholdningene ved overgangen til den nye seso ng vært bragt n ed p å et normalt nivå igjen, d . v. s. 100-125 mill. bu s h.
Den offisielle junirapport i De Forente Stater ans lo g den nye vinterhve tea vling til 482 mi ll bush. , sammen li gnet med 464 mill. bu s h. ifølge mairapporten, og et sluttresu lt at ifjor av 433 mill. bush. Innh ø tningsarbeidet er foregått under gunstige værforhold. Privatovers l agene ved månedens slutt ligger noe høiere enn den offisielle rapport , nemlig på
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
SOM BRUIC'ES
DET .JEVNE OG LETBAKTE MEL FRA
CHRISTIANSSAMDS HdLLER
omkr. 500 mill. bush. I junirapporten ble,· ennvidere kondisjonstallet for den nye vårhveteavling anslått til ca. 67 pct., hvilket med undtagelse av 1933 er det laveste kondisjon stall i løpet av de siste 10 år. I det tilsvarende overslag ifjor var kondisjonstallet 85 pct. Tørkens øde le ggelser i mai måned avspeiles kl art i ovens t ående rapport. Da heller ikke juni måned bragte nevneverdig nedbør, har utsiktene for den nye vårhveteavling ytter li gere sterkt forverret sig, og ved månedens sl utt lå privatoverslagene gjennem snittlig på 134 mill. bush. sammen li gnet med 236 mill. bush. ifølge tilsvarende overslag den foregående måned. Fjorårets avling, som for øvrig var mindre god , utgjorde 170 mill. bush. Også kondisjonstallene for de øvr ig e kornsorter ligger ifølge junirapporten meget lavt. - Der var for ikke mange uker siden tale om eventuell hveteeksport til Europa i kommende sesong, og salgsmuli ghetene på det europeiske marked blev i den anledning inngående undersøkt. Som forholdene i den senere tid har utviklet sig , kan det imidlertid betraktes som utelukket at der blir noe eksportoverskudd i kommende korn å r. Derimot vil spørsmålet om import av kanadisk hvete lett kunne melde sig, såfremt der ikke blir gode værforho ld i den resterende del av sesongen .
Fra Argentina meldes at der i de senere uker stadig har vært vekselvi s sterkt regnvær og intens varme Veksten ay den nye hveteavling skal som følge herav være forsert frem meget sterkt, hvilket nok innebærer visse faremomenter for avlingens videre utvikling.
I Australia er der falt rikelig regn i løpet
a,· måneden, og utsiktene for den nye a vling har bedret sig.
Fra Russland meldes at vinteravlingene øiensynlig vil gi gode r ,esu ltater, mens der derimot hersker adskillig usikkerhet med hensyn til våravlingene som fø l ge av sterk tørke i den senere tid over flere av de betydeligste distrikter. Med hen syn til de øvrige europeiske avlinger ser det ut til at Frankrike, Italia , Spania og Portugal vil få betydelig dårligere høstresultater enn ifjor. For de fleste Donaulands vedkommende er imidlertid utsiktene gode, det samme gjelder Tyskland. Fø l gende beregninger over «World's Visible Supplies » utarbeidet pr. 1. juni d. å., viser den sterke nedgang som i løpet av de senere år har funnet sted iverdensbeholdnjngene av hvete:
Pr. 1/6 1936: Ca. 285 mill. bush.
)) )) 1935: )) 381 ))
)) )) 1934: )) 464 )) )) )) )) 1933: )) 475 )) ))
)) )) 1932: )) 488 )) ))
)) )) 1931: )) 490 ))
Marlrndsstemningen i de senere uker har vært meget sterkt influert av værmeldingene fra de større produksjonsland. Den videre utvik lin g av de nye avlinger blir nu fulgt med den allerstørste interesse, og den nuværende markedssituasjon kan som forholdene statistisk ligger an , trygt betegnes som den mest interessante i de senere år.
