ORGAn +OR: ! i BAHE-RMESTREnES LAnDSSAMMEnSLUTn1nG j
Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 29880.
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj .
INN HOLD: Omsetningsavgiften. - Omsetsningsskatten. - Engelske bakere på Norgesbesøk.Bakerlaboratoriet. - Fruktkonservering. - Omsetningsskatten og publikum - Den nye nær in gsmiddelslov - Offisiell pristariff. - Oversikt over korn-
Utg itt av Bakermestrenes Landsforening. markedet i juni 1935. 34. ÅRGANG
0 ms etn ing sav giften -
Når dis se linjer s kri ves er omsetningsavgiften ikke alene en kj ensgjerning, men den er• også tr å dt i kraft.
Avgiften er en forbrukeravgift, og sk al som sådan beta l es av publikum, men det vil s ikkert volde de handlende mange vanskeli g heter å f å s katten innkr evet hos publikum på en slik måte, at den for det første rammer · rettferdig, og dernest at den handlendesom er ansvarlig for avgiften - se l v vi l få full dekning.
Det er sær li g 2 sider ved denne sa k, som jeg synes er bemerkelsesverdige:
For det f ørste at myndighetene ingen anvisning har gitt på hvordan avgiften skal opkreves, og for det annet at de handlende der sk a l svare avgiften ikke engang fikk rimelig tid ltil de nød vend i ge drøftelser av hvordan innkr evni ngen mest hensiktsmessig k a n s kje.
Annetsteds i dette nummer vil man finne e n redegj øre ls e fra vårt hovedstyre s om hadde møte 26. ds. for å. overveie de sp ørsm å l, der
står i forbinnelse med omsetningsavgiften. Når møtet først kunde holde s den 26. ds., var det fordi man ikke kunde være sikker på at de meddelser som departementet og skattedirektøren bebudet, vi lde Yære til gjenge li g på et tidligere tidspunkt. Under de omstendigheter har det dessverre vært umulig . å gi medlemmene en orientering så betids, at man a ll e steder før 1. juli vild e å fatte de nødvendige beslutninger ved r ørende de påkrevde brødprisforhøielser H vad angår d en måte avgiften skal beregnes p å er der som før nevnt ikke gitt nogen som helst direktiver fra myndighetene, men det er helt overlatt til dem der er avgiftspliktige - de handlende - selv å ve lge innkrevningsmåten. Følgen blir naturligvis også den, at avgiften vil bli opkrevet på høist forskjellig vis. Selve innkrevningen av avgiften hos publikum blir si kkert vanskelig nok i og for sig, og det hadde vært naturlig, om de handlende hadd e fått den stø tte , som hadde li gget i at myndighetene hadd e gitt anvisning på, hvordan de handlende s kuld e søke dekning. Da ingen sådan anvis nin g
(TIDL. F C. BALLING & CO )
forelå, var vi bakere som de andre handlende, nødt til selv å ta affære
For bakervarenes vedkommende fant hovedstyret - som det vil sees av resolusjonen - at den enkleste måte for opkrevning av avgiften vilde være å legge på prisen på enkelte brødsorter, samtidig som dette var den eneste nogenlunde sikre måte å få avgiften inn på.
Det har til overflødighet vært sagt, at vi nu har mere skatter, enn vi med rimelighet kan tåle.
Hvad omsetningsavgiften angår vil den fordyrelse av enhver vare, som den vi l medføre, måtte resultere i minsket forbruk; hvad der igjen vil si mindre virksomhet. Fo lk flest bruker ti l siste øre hvad der tjenes, og da 1nå nødvendigvis enhver varefordyrelse føre til minsket kjøpeevne.
I vårt fag må vi nok derfor også regne med et minsket forbruk av de dyrere artikl er - som følge av denne nye skatt.
Selv om avgiften vil skaffe bry og ubehageligheter - og selv om den hos mange er upopulær - vil jeg henstille til ethvert medlem av vår organisasjon å gjøre sitt til, at avgiften kan inngå på beste måte.
Bergen i juli 1935.
F. Martens.
Colonialv arer - Mel
Bak eriarti kler en gr o s
TEL EFO NER 16356 - 27 4 20
Omsetningsskatten
Bakermestrenes landssammenslu t ning har send{ lokalforeningene følgende cirkulære:
De spørsmål der står i forbindelse med omsetningsavgiften blev drøftet i hovedstyremøte 26. ds Resultatet av drøftelsene blev fø lgende
Resolusjon:
I møte 26. juni 1935 har hovedstyret behandlet de spørsmål som me l der sig i forbinde lsen med omsetningsavgiften.
Man bl ev enstemmig enig om å avgi følgende uttalelse til loka lforeningene.
«Da omsetningsavgiften i kk e skal være en særskatt på de handlende, bl ir avgiften og de med denne forbundne økede utg ifter og omkostninger å dekke av forb r ukene.
Man har inngående drøftet de forskjellige mu l igheter for dekning av avgiften og de med avgiften forbundne økede utgifter og omkostninger , hvilke sisste man fasts l o utgjorde ca ¼ pct. av omsetningen.
Man er blitt stående ved at avgiften med tillegg av økede utgifter og omkostninger bør dekkes ved et pristillegg på husho l dningensbrød og eventuelt enkelte andre brødsorter .
TOMTE GA TEN 21 B - "os L 0
Man fraråder bestemt et høiere pristillegg enn 1 øre på nogen enkelt brødsort.
Man henstiller til lokalforeningene for å få en i prinsippet ensartet l øsnin_g å følge denne ordning
Man overlater til lokalforeningene under h ensyntagen til forholdene på hvert enkelt sted selv å bestemme hvilket eller hvilke br ødslag som skal forhøies i pris.
Likeledes overlates det til lokalfor eningene - i tilfelle et sådant pristillegg ikke er tilstrekkelig til dekning av avgiften og øvrige utgifter - å avgjøre om der også b ør søkes kompensasjon ved vektreduksjon på de fri brødslag ».
Da avgiften vil bli avkrevet selgeren for alt salg fra og med 1. juli d. å., bør de snarest mulig i konfer a n ce med Deres kolleger beslutte hvordan avgiften og de med avgiften forbundne utgifter bør søkes dekket på Deres sted.
Vi ber Dem derefter straks innsende referat av Deres beslutning til Landssammensl~tningens kontor.
Ved prisforhøielser bedes samtidig opgitt de tidligere priser
Vær opmerksom på at den endrede pristariff og mulige andre avtaler i forbindelse med pristariffen foranlediget av omsetningsavgiften, må innsendes til Trustkontrollkontoret i likhett med Deres vanlige prislister.
Videre må De være opmerksom på h va d også resolusjonen fremhever at avgiften skal betales av publikum, men _ omvendt må bakerne ikke beregne sig større tillegg enn at avgiften og de i forbindelse med denne stående utgifter dekkes .
Avgiftspliktens omfang og reglene for bokførsel og opkrav vil være kjent gjennem de meddelelser, som er utgått fra Departementet og Skattedirektøren. (A lle forskrifter og eventuelt regnskapsbøker utleveres fra ligning sog lensmannskontorerne)
Særlig å merke er at mel går inn under bestemmelsen i § 4, pkt. a, og at sa lg til kafeer, hoteller, restauranter og lign. er fritatt for avgift hos bakeren ifølge innhentet uttalelse fra Finans- og Tolldepartementet. Videre bør merkes at baker e og konditorer i lo vens forstand er «producenter »
Foruten selve avgiften må bakerne videre regne med følgende utgifter:
1. Fordyrelse av råmaterialer ved innkjøp , fra leverandørene.
J·C·PIENEtS
2. Tilsvarende fordyrelse for en rekke varer der går inn under driftsutgifter.
3. Økede utgifter ved ordningens gjennemførelse og kontroll.
Som oven siterte resolusjon fremhever, fastslo man i hovedstyret at de her nevnte 3 poster tilsammen kunde regnes til ca. ¼ procent av omsetningen.
Den totale utgiftsøkning for bakerne blir så led es ca 1. ¼ pct. på det samlede salg.
Dette er det, man må skaffe dekning for. Hovedstyret drøftet følgende alternativer vedrørende dekningsmåten:
a) Et tillegg til hvert salg over disk (enten i form av procentvis tillegg eller et bestemt antall ører i forhold til salgets større l se).
b) En direkte innkalkulering i alle varer forholdsvis efter varenes pris.
c) Direkte innkalkulering i varene i form av vektreduksjon.
d) Pristillegg på enkelte brødsorter på sådan måte at denne forhøielse forutsettes å dekke avgiften på det hele salg.
c) En mulig kombinasjon av før nevnte alternativer.
Til de forskjellige alternativer er å bemerke:
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG
KONDITORIER
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk :: :: :: :: Krydderi~ølle
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
Ad. a) En sådan beregningsm å t e vil virke nogenlunde rettferdig og fordele utgiftene over de forskjellige brød s orter. Imidlertid måtte alle salg under en viss minimum ss t ørre lse uvægerlig bli avgiftsfri og da mange sa lg av brødvarer er gans ke små vil en stor del av omsetningen bli h elt avgiftsfri. Det er meget tvilsomt om det man derved tap er på de små sa lg vil kunne dekkes ved et till egg på de stø rre salg. Videre er å b efrykte at publikum ved en såda n ordning vi l friste s til heller å kj øp e flere ganger så små poster enn en enkelt stor post . Bakeren får da ikke dekning for avgiften; samtid ig påføres han ekstrau tgift til poser og papir og unødig arbeide med salget.
Ad. b ) En direkte innkalkulering i hvert bakverk s pris er teoretisk helt korrekt, men prakti s k ugjennemførlig, idet et tillegg av 1.¼ pct. ikke kan utlignes nøiaktig på hver enkelt pris.
Ad. c) En gjennemført forhold sv i s innkalkulerin g i hver en k elt varesort ved hjelp av vektr eduks joner er også umulig av den grunn at en vesentlig del av bakervarerne selges efter bestemt lovbefalt vekt.
Ad. d ) En prisforhøielse på enkelte brødsorter ved den linje, som alle fant å være den hensiktsme ss ig ste b å de fordi det var den enkleste måt e å gjennemføre dekning en på og fordi det gav en fullt ut kontroll erbar ordning. Man fant videiie at ,tlenne deknings måte gav den største s ikkerhet for at man \ 'irkelig :fikk den dekning man isku lde ha.
Man be s temte s ig således for å anbefale medlemmene først og fremst å søke dekning efter denne linje.
Som resolu s jonen sier mener man at d ekning først og fremst b ør ta s ved pristtillegg på husholdningsbrød. H vis 1- øre s tillegg på denne brødsort ikke er tilstrekkelig, frar å der man bestemt å forhøie prisen tPå hu s holdning s -
brød ytterligere, men tilr å der i ste det å høine prisen med 1 øre også p å andre br ødsor ter. Ad. e) De enkelte foreninger b ør overveie om endel av utgiftene - særlig da de utgifter som er foranl edig et ved prisøkningen på råmaterialer og utgiftene ved administrasjon - bør søkes dekket ved en regulering på de fri br ødsorter , slik at ikke h el e utjevningen faller på de brødsorter som se lges efter vekt.
I denn e forbindelse vil man nevne at prisstigningen på råmaterialene i det vesentlige vedrører varer til de s tor e bakv erk, der ikke se lg es efter ve kt. En kombin as jon av a lt erna tiv c og d. kan så ledes muli g være praktisk på s ine steder
Salg til videre forhandlere.
Dette skjer såv idt man har forstått efter 2 vesentlige forskjellige prinsipper: enten a) slik at d er faktureres til de priser, som b a k eren se l v tar over egen di s k og med fr a drag av visse procenter, eller b) til la vere nettopriser enn ba k erens priser ve d salg over egen disk og med denne forutsetning a t videreforhandleren dekker sig ved tillegg av til svare nde h øi de.
Av hensyn til den avgift, som den handlende skal erlegge, vil man tilråde at bakerne forholder sig på følgende måte:
Ad. alternativ a.
For det tilfelle a t bakerne velger den linje, som hovedstyre har anbefalt, altså direkte pristillegg p å enkelte br ø dsorter, bør fakturering skje til de nye forhøiede priser og til gjengjeld b ør den handlende godskrive en tilleggsrabatt av 1 pct. som da dekker avgiften på han s h ån d.
Ad. alternativ b.
I dett e tilfelle bør bakerne fakturere til de gamle - uforhøiede - priser og tilr å de den
Kun . det beste er godt nok
handlende å øke utsalgsprisen like meget som bak erne, idet de ny e utsalgspriser opgis til den handlende. Samtidig gjøres den handl~nde opmerksom p å at den h øie re bruttokea vance han dermed opnår er ber eg net å dekke avgiften på han s hånd.
Hvis man beslutte r sig for en dekningsmåte som h er foreslått, er d et klart at utjevningen ikke vil falle helt rettferdig på de forskjellige sorter bakverk. Man finner å burd e henlede opmerksomheten herpå, idet lok a lforeningene ved fremtidig pris- og vektreguleringer foranlediget ved endringer i vareprisene b ør ta under overveielse om det vilde være mulig da å få avgiften utlignet også på andre sor ter bakverk.
Efter at hovedstyremøtet var avsluttet har Norges Handelsstands Forbund, Norges Gros s istforbund og Norges Kjøbmandsforbund utsendt en fellesmeddelel se om at disse forbund går inn for den dekningsmåte at avgiften tillegges med et bestemt antall ører ved hvert salg, samt at det skattefr i e minimum sbel øp settes til 25 øre. Beslutningens detaljer vil være kjent gjennem pressen når dette cirkulære n å r Dem.
Under våre drøftel se r i hovedstyret var vi som nevnt foran (se side 3, alternativ a) ) også inne på denne linje, men opgav den, også fordi vi på det tidspunkt efter innhentede uttalelser måtte anta at nevnte forbund vilde sette grensen for de avgiftsfrie salg så høit som til 50 øre. !øvrig var der på det tidspunkt meningsforskjel innen Kjøbmands-
forbundet om hvilken linje burde velges.
Den dekningsmåte disse forbund nu har valgt og den nedsettelse av grensen for d e avgi ft sfrie salg om er besluttet, gjør, at man finner å burde st ille medlemmene friere i valg av dekningslinje, idet man kan tenke sig at forholdene i enkelte byer efter Kjøbmandsforbundets standpunkt kan ligg e slik an at bakerne kan finn e det riktigere å gå inn for den samme linj e.
Bestemmer man s ig for samme linje som Kjøbmandsforbundet , blir forholdet til videreforhandleren ganske enkelt det at man fakturerer til de gamle priser og overlater til videreforhandleren se lv å ta dekning på •den måte som passer ham.
Efter denne linj e må man dog være specielt opmerksom på at de utlegg, som er en folge av de forh øiede priser på råmaterialer og utgiftene ved d en økede administrasjon under enhver omstendighet bør innkalkuleres i varerne gjennem Yektregulering, da man formentlig ikke bør regne med å få dekket mere enn selve avgiften g j en nem tillegg ved sa lg over disk .
Konditor varer.
Gjennem konferan ce med Conditormestrenes Landsforenings vedkommende h a r man fått oplyst at denne forening ingen annen beslutning har fattet enn at der vil utgå en hen s tilling til medlemmerne om hver på sitt sted å søke dekning på den hensigtmæssigste måte.
Man finner å burde gjøre opmerksom her-
AGRA's LANDSKJENTE MERKER
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERT 1869
KOLONIAL ~ & MELFORR E TN IN G
EN G RO S
STENER SGT. 24, OS LO
TELEFONE
på da et samarbeide med specia lkonditorerne sikkert er n ødvendig for at spørsmålet for konditorvarers vedkommende kan løses på en praktisk måte, og om mulig på tilsvarende måte som for bakervarer s vedkommende. Oslo, den 27. juni 1935 . Bakermestrenes Landssammenslutning.
F. M art ens. formann ·
Engelske bakere på Norgesbesøk
Den britiske bakermesterforening holdt nylig sitt landsmøte i Margate i England. Der var 700 deltagere ved dette møte. Endel av bakerne fra møtet med presidenten , mr
W. A. Broom, Sheffield og sekretær mr G:
Bru ce Small , London tok efter møtet en ferietrip til Skandinavien med turistbåten «Voltaire » Efter en tur i Hardanger kom båten på sin ferd til Oslo den 4 juli. I anledning av besøket arq- angerte Oslo Bakermestres forening en omvisning for sine britiske kolleger. Det var stillet til disposisjon en rekke biler og 20 av bakerne med presidenten og sekretæren i spissen deltok med sine damer. Turen gikk til Kristiania Brødfabriks anlegg som blev beset. Da visitten kom så sent at gjestene ikke fikk sett bedriften i virksomhet fremvistes efterpå en film fra anlegget. Derefter besåe s Samvirkelagets nye bakeri på Løren og A. Hansens bakeri i Bogstadveien. Turen gikk derefter til Frognerseter en og
tilbake om Voksenkollen. Desverre var regngudene ikke arrangørene h ulde - p å hele turen stridregnet det og gjestene blev snytt for den praktfulle utsikt over Oslodalen der ovenfra. Derefter gikk turen :via bryggene til Ingierstrand til lunch Tross det dår lige vær blev stemningen meget h øi. Der utveksledes en rekke taler Advokat Knudzon, Osloforeningens fungerede sekretær anslo straks stemningen ved en ypperlig tale for gjæstene. Ellers var det tale for den engelske og den norske konge fulgt av de respektive nasjonalsanger med hurra og jubel. Fru bakermester Johannessen blev overrakt en praktfull buket roser av mr. Broom med en utmerket tale for de norske damer. Des ve rre var det b are fru Arnt Hansen som kunde være med ved si den av fru Johannessen, men det skal siges til begge damers ros at de representerte de norske damer med ære.
Efter lunchen hadde været bedret sig noget - solen tittet frem og Ingierstrand pre senterte sig fra sin aller bes te side. Tilbakeveien blev lagt om Sjømandsskolen hvor man fikk vise byen. Det hyg lige samvær varte nemlig så lenge at det blev ikke tid til nogen «Sightseeing » Ved ·et glass champagne tok vær ter og gjester avsted med hver a ndre ombord på Voltaire - man dannet brod erk jede og englenderne sang «Auld Lang Syne » Og man skiltes i ønsket om å få treff es igjen se nere og i følelsen av at bakerfag et er internasjonalt" og at samværet m.ed yrkesmenn fra andreland kan bli til både glede og berikel se.
Bakerlaboratoriet
Vi hitsetter ennu etpar billeder fra det nye bakerlaboratorium - fra selve laboratoriet denne gang. Det er lik esom bakeriet meget godt utstyrt.
Forøvrig har man utsatt feiringen av 10 års jubileet til høsten. Det viste sig nemlig
vanskeli g å få alt i orden til den fastsatte tid. Oljefyringsanlegget til bakerovnen er således ennu ikke aprobert, og man ønsket i ethv ertfall å ha bakeroynen i orden. Dessuten er det i ferietiden vans k elig å sam le bakerne.
Interiør fra de nye lokaler.
Fruktkonservering
Vi har tidligere i vå rt blad omtalt den bok om syltning s om Teknologisk Institutt forlag i Kjøbenhavn utgir. Boken som er skrevet av laboratorieforstander Henry Laft foreligger nu. Det er ingen stor bok - knappe 140 sider - men alt det forfatteren har fått med på disse sider er enestående. Boken er ikke i egentlig forstand en opskriftsbok, men den gir anvisning på hvordan syltning og fruktkonservering s kal foreg å for at resultatet skal bli fullkomment. Den gir en inng å ende beskrivelse av alle råmaterialer, fra sukker og til rabarbra, og man får en meget god orientering angående de forskjellige råmaterialers egenskaper og muligheter ved syltning og konservering. At gjæringsorgan i smene og deres forhold også er viet særlig omtale sier sig selv Det er jo grunnlaget for hele fruktkonserveringen, og i forbindelse med dette behandles da også de forskjellige kjemiske konserveringsmidler som man har for motarbeidelse av gjæring
, I a ll e bakeribedrifter og konditorier an vendes ikke så lite syltetøi og fruktkonserves. For a ll e disse vil boken om fruktkonserve.ring bli en uvurderlig hjelper
Boken heter Fruktkonservering, konditorenes syltebok, og er altså utgitt av Teknologi~k Institutts forlag i Kj øbenhavn. Den vil kunne bestilles gjennem enhver bokhandel. Prisen er kr. 2 .7 5.
Omsetningsskatten og pubilikum
Omsetningsskatten er ikke populær - derom kan der ikke disputeres. Den måte kj øpmannsorganisasjonene anbefaler skatten innkrevet p å bidrar heller ikke til å gjøre den populær - det er uten tvil bevisst politikk. Bakernes innkalkulering av omsetningsskatten i enkelte brødvarer - det lar sig dessverre ikke gjøre å utligne den jevnt på alle varer - er uten tvil den innkasseringsmåte som blir minst merkbar. Det merkelige er imidlertid at den prisforhøielse som av den grunn er blitt enkelte brødsorter til del straks har gitt sig ut s lag i mere eller mindre harmdirrende artikler i landets presse og bakerne få r atter p å pukkelen for sin «brødfordyrende virksomhet » Det er imidlertid klart at forfatterne av disse artikler ikke kan ha reflektert særlig meget over spørs-
I TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente
målet om omsetningsskatt en og dens ophernlse
Det er derfor neppe noen grunn til forel øbig å opgi den linje bakerne har s l å tt inn på Truslene med Trustkontrollen tror vi også bakerne kan ta med ro - den vil neppe kunn e gjøre noe fra eller til i dette tilfelle.
Regjeringsavisen, «Arbeiderbladet» , bar i sitt nummer for 9. juli i å r en leder - Omsetningsskatten og prisene - s om vi i denne anledning gjengir in exten s o. Den skulde gi uttrykk for den nuværende regjering s s yn p å s aken, og som man vil se a nb efaler bladet inkalkulering efter s amme linjer s om bakern e nu stort sett har g å tt inn for. «Arbeiderbladet » skriver:
«Den første uk e bragte en del rot og uregelmessighet ved opkrevningen av omsetningsskatt hos publikum. Tillegget av 1 øre for de små kjøp fra 25 øre og opover gav gan ske naturlig foranl ednin g til mi s n øie og i r rita s jon. For butikker med man g e sm åsa lg er det s ann s ynlig at det p å d enn e vi s blir opkr ev d mer a v kj øperne enn det skal innbetale s i skatt. Det har også funnet s ted tilfelle a" å p enbare for sø k på snyteri fra de handlendes sid e .
PISKE- OG RØREMASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter. 2 kjelestørrelser til hver maskin
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, m i n i m a 1 t strømforbruk.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid.
Når De har sett MAREN, forstår De hvorfor den ikke slites.
Eneforhandler for Norge:
HJALMAR A. AM UND SEN
AKERSGATEN 1 - OSLO
TELEFON ER : 21249 - 25604 - 20243
Fullkommen i alle deler Anskaf. felsen lett overkom• melig
Kj øpme nnene har gjennem s ine organisasjoner og enkeltvis søkt å puste til den agitasjon som høire- og venstrepressen har satt i gang. Opkrevningen av enøringene og to øringene vil sikkert på visse m å ter gå ut over kjøpmennene selv, men allikevel har de villet det på dette vis - istedenfor å søke skatten helt eller delvis kompensert gjennem prisforh øielser på enkelte artikler - utvilsomt delvis i den hens ikt å sø ke å kompromittere regjeringen og arbeiderpartiet. Vi tror det allerede nu kan sies at kj øpmennenes forente aksjon er mislykket , og dette skal nok vise sig mer i den kommende tid.
Kooperasjonens optreden - eller rettere sag t de eldende kooperat øre rs - har vært en skuffelse. Bare enkelte steder - som i Sta vanger og på Møre og Oplanc;l - har kooperasjonen tatt avstand fra kjøpmennenes linje og undlatt øretillegget på hvert sa lg.
Elle1·s har kooperasjonen de fleste steder fulgt parolen «som d e andre », d. v. s. s om private kjøpmenn, dog so m det synes oftest med den for s kjell at kjøp op til 49 øre blir skattefrie Vi skulde tro medlemmene i samv irkelagene når tiden kommer vil h a et ord med i
LITER
laget om denne rørende lojalitet med de private handlende og deres organisasjoner. Samvirkelagenes opgave er jo nettop å handle ikke «som de andre », og derfor har de også gjort krav på å bli behandlet anderledes enn de andre , f. eks. n å r det gjelder beskatning. Ved innførelsen av omsetningsskatten hadde kooperasjonen anledning til å gjøre en betydningsfull samfudsmessig og pris- og profittkontrollerende innsats, men ledelsen har foreløbig sviktet.
Barnesykdommene ved omsetningsskatten i praksis vil forhåpentlig snart være overvunnet. Hvis de private blir n ødt til å heve den frie grense til å omfatte alle salg under 50 øre, vi l det bli garantert at kj øpmen nene i hvert fall ikke kommer til å tjene noe på skatten. Publikum og samvirke l agene burde kunne fremtvinge denne forandring. Allerede nu behøver ingen husmor å betale enør ingen på de små kjøp under 50 øre i samvirkelagene. Viskulde tro mange fabrikanter ganske snart vil se sininteresse i at kjøperne f år varen til de samme priser som før, så omsetningsskatten blir et indre anliggende mellem produsent og handlende.
MAREN NR. 3. 90 /42
OSLO
STORGT. 9
Selv når uregelsemessighetene og urimelighetene ved opkrevningen av enøringen på småkjøp blir skaffet ut av verden, vil den ordning med tillegg på det enkelte kjøp som kjøpmannsorganisasjonene har slått inn på være meget uheldig, og hør avskaffes. Det er en mulighet for at kooperasjonen kan fremtvinge dette, ved at flere og flere samvirkelag går over til Stavanger-systemet med ingen opkrevning og eventuell innkalkulering av skatten eller en del av den i prisene på enkelte varer hvor tyngselen for kjøperne blir minimal. Skulde dette ikke skje i løpet av de nærmeste måneder bør regjeringen gripe inn og forby praktisering av tillegg på de enkelte salg. Vi er dog ikke sikre p'å om regjeringen eller finansdepartementet nu har denne rett efter den bestående blankettlov om omsetningsavgifter og den vedtatte skattebeslutning. Hvis ikke bør det eventuelt bli vedtatt den nødvendige tilleggsparagraf i loven. Spørsmålet om et slikt forhud - som ikke er ukjent i andre land med omsetningsskattvar sammen med andre tekniske detaljspørsmål oppe til drøftelse under den forberedende drøftelse av omsetningsavgiften. Man anså det imidlertid for riktigst å stille de handlende og kooperasjonen fritt og ikke gi for detaljerte regler . Den måte de private handlende og delvis også kooperasjonen nu optrer på tyder på at man kanskje har undervurdert behovet for sterkere inngrep i handelspraksisen. Hvis det blir nødvendig å gå til det ovenfor nevnte forbud - og det vil avhenge av om handelsstanden tar rev i seilene og går over til en rimeligere metode og ordning - så må det naturligvis kombineres med en skjerpning av priskontrollen, slik at det ikke kan finne sted misbruk ved innkalkulering av skatten i visse varepriser.»
Den nye næringsmiddelslov
Den 19. mai 1933 vedtok stortinget «Lov om tilsyn med næringsmidler m. v., » og loven trådte i kraft 1. juli i år Loven tar sikte på
BRILLIANTER, PERLER GULLSMYKKER, SØLVARBEIDER FRA EGET VERKSTED-UNDERSØK V ÅRE MEGET RIMELIGE PRISE R - UTVALG SENDES
å øve den nødvendige kontroll med alle næringsmidler som falbys - og deres tilvirkning, og gir forskrifter for denne tilvirkning. Forså vidt har man tidligere gjennem helserådene hatt kontroll med sådan tilvirkning. Helserådene har imidlertid kun kunnet fastsette forskrifter for sitt eget distrikt og dette har ført til at næringsmidler og ti l virkningsmetoder som et helseråd har forbudt for sitt distrikts vedkommende har vært tilladt i nabodistriktet. Ved siden av å skjærpe de allerede gjældende bestemmelser tilsikter altså loven ensartethet i forskriftene landet over.
Det blir helserådene, politiet og tollvesenets funksjonærer som skal øve kontroll gjennem sine laboratorier, og loven inneholder de nødvendige instrukser for denne kontroll. Likeledes inneholder loven regler for hvordan varene skal merkes, fallbys, og tilvirkes og gir forskrifter for hvordan tilvirkningslokalene skal være. De generelle forskrifter som hittil er utarbeidet berører ikke i nogen særlig grad bakerne, De adskiller sig ikke fra de som allerede gjelder for bakerfaget på de fleste steder i vårt land. Sannsynligvis vil der dog i den nærmeste fremtid bli utarbeidet specielle forskrifter for baker og konditorvarer, og da kan det være hensiktsmessig å komme tilbake til saken.
MELK
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr adr.: MØLLEN - Telefon 5010
«Viennara » knade- og blandemaskine D enne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størr e l ser for deige fra 12 til 520 kg Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S T elefon 63840 OS L O Pilestredet 76 c
FRUGTKONSERVERING, Konditorens Syltebog.
den paa Forlaget nyl ig udkomne Bog har der paa Side 121 under HINDBÆRSAFT indsneget sig en beklagelig Fejl, idet der i 4 . Lin i e forneden staar 1½ O/o Myresyre , men det ska l være 11;2 O/oo = pro mille Myresyre
TEKNOLOGISK INSTITUTS FORLAG
KØBENHAVN
FORLAT STRA"S
en uøkonom is k ovn - gå over til STRØMMEllS
41lERKJEllTE RØROWll!
Denne kjøper skriver.·
Kråkerøy pr. Fredrikstad den 6. april 19 3 5.
Da jeg for mange år siden kjøpte en « Reformovn» av Strømmen i Randers og hadde tillit til firmaet, hadde jeg ingen betenkeligheter ved å kjøpe en « Danica » rørovn 2 X 16 pl. med dampeapparater og grisleovn til mitt nye bakeri.
Ovnen steker så ensartet og godt, som man kan ønske det. Det er særdeles praktisk og lettvint, at ovnen er bygget med 2 dører for hver herd. Jeg har arbeidet med alle typer av rørovne, men vil åpent erkjenne, at denne ovn er den beste og mest økonomiske ovn, jeg kjenner. Ut fra innvundne erfaringer anbefaler jeg samme til kolleger, som står i begrep med å anskaffe ny rørovn. Grisleovn med oljefyr og dampeapparatene er også glimrende.
A. R. RICHVOLDSEN (sign.)
«Strømmen»-Randers er Skandinaviens største og mest konkurransedyktige ovnfabrikk. Har gjennem 38 år kun bygget vannrørsovne. Undersøk priser og betingelser og se våre helt igjennern solide ovne før De bestemmer Dem.
Eneforhandler for Norge:
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØL .LE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknolog. Institutt.
Adr. STENERSGT. 10 - Tlf. 16293, 15281, 14474
Offisiell pristariff for salg av bakervarer Oslo. (Omsetningsskatt innkalkulert i utsalgspri se ne).
1. Grislet rugbr ø d 2. 3. 4. 5. 6.
Grovbrød og 1-andsbrød )) >> Ugrislet rugbrød Kneippbrød
I. !,tørre brødsorter med lovbestemte vekter. Vekt stekt 1 kg. ½ " 1
• Til de handlende Fra utsalgene
II. Mindre brødsorter med priser fastsatt av Tariffkomit een.
7. Hvetemelkeloff 8. Hvetekaker 9 Vørterkaker 10. Selskapskaker 11. Karvebrød 12 Bergensbrød 13. Hveteboller 14. 15. 16. 17 18 19. 20. 21. 22 23. '.J.4. 25. 26. 27. 28. 29 30. 31. 32 )) Hvetebrød Skonrokker Kavringer som boller Rundstykker Frøbrød
Gjestebrød
Julekaker
Wienerbrøi
Sm åkaker Knepkaker Topper, cakes og tertehorn
Tyske julekaker og plum
Franskbrød ! Vørterkaker, små Fylte kaker Til de handlen, Fra ut.
0,41
1000 " 60 stk. • 0,02 " 0,03
1000 " 30 " ,, 0,04 " 0,05
1000 " 30 " ,. 0,045 " 0,05
2000 " pr. 30 par " 0,08 " 0,10
65 " 240 " 240 " ,, 1500 ,,
1000 ,,
" 250 " " " 35 "
" 100 60 stk. for " 0,90 " 0,04 " 0,06 " 0,07 " 0,20 " 0,23 ,, 0,20 " 0,23 " 2,40 " 3,00 " 1,60 • 2.00 " 0,80 " 1,00 0 40 " 0,50 " 0,06 " 0,08 " 0,04 " 0,05 • 0,04 • 0.05 " 0,27 " 0,30 " 0,45 " 0,50 " 0,09 " 0,11 • 0,09 " 0,11 " 0,15 " 0,18
Ovenstående priser trådte i kraft mandag 1. juli 1935. pr. par
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: A/s Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
<Jl;,4,te Maltkage
l.lvtl ••~n Halttxtrakl fra
rabriken YACUl/M" .. lnd reg l~t ~erel .
/SMaltextraktfabrlkken "VA CUUM" S rene maltextrakt
egner sig bes t t il bakning av ekte maltkake Tlf .: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
Oversikt over kornmarkedet i juni 1935
Efter det ganske sterke prisfall på kornmarkedet i mai måned var stemningen i begynhelsen av juni meget rolig og prisfluktsituasjonen nærmest ubetydelige. Henimot midten av måneden blev imidlertid markedet grepet av en flauere stemning med nogen prisnedgang, vesentlig forårsaket ved de bedrede meldinger fra Nord-amerika. I månedens siste par uker var prisbevegelsene på de · forskjellige markeder naget uensartet; mens noteringene på Chicagobørsen tok sig godt op for alle artiklers vedkommende, holdt Winnipeg og Buen os Aires sig stort sett uforandret, med undtagelse av rugnoteringen på Winnipegbørsen som falt endel. Prissvingningene fremgår av nedenstående noteringer:
Hveu
Winnipeg C hicago Bu enos Aires
Rug
Winnipeg Chicago pr. juli pr. . pr. " pr. " pr. ,,
MATHIESEN & 6JERTSEN A. S
I Kanada publisertes i begynnelsen av måneden en offisiell kondisjonsrapport for den nye hveteavdeling ; på grunnlag herav blev avlingen. på privathold an.slått til ca. 285 mill. bush Værforholdene i månedens l øp har vært meget gunstige, og utsiktene for den nye avling har bedret sig betraktelig. Dette bekreftes også av de privatoverslag som publiseres ved utgangen av måneden, hvori avlingen er anslått til ca. 400 mill. bush. Fjorårets h øst utgjorde 276 mill. bush., mens avlingen i 1933 utgjorde 282 mill. bush. Ifølge de siste telegrammer er utsiktene for den nye avling bedre enn de har vært på flere år. Man skal imidlertid være opmerksom på at vårarbeidet blev avsluttet adskillig senere enn vanligKanadas hveteeksport regnet fra kornårets begynnelse til 1. juni d. å. utgjorde ca. 145 mill. bush., hvilket er betraktelig mindre enn man hadde ventet. De hvetebeholdninger som var disponible for eksport pr. 1. juni d . å. er således, til tross for det mindre gode høstresultat ifjor, praktisk talt like store som fjorårets. Da det innenlandske behov vanligvis ikke overstiger ca. 125 mill. bush. blir det et ganske betydelig kvantum hvete Kanada får disponibelt for eksport i komm~n.de sesong, såfremt da utsiktene for den nye av-
B. A. Minde A.s
Etablert 1900
og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrikk.
Landets eldste spesialforretning i branchen
Alltid konkurransedyktig
Telefon 11005 - 1-4198
• et godt mel
• et ievnt mel
• et lettbakt mel
melet nettop for Dem
l ing videre utvikler s i g normalt. - I midten av m åne d en frem l a den k ana di sk e regjering et forsl ag om oprettelse av et offentlig kornmonopol ( «Canad i an Grain Baard »), som for fremtid en skulde besørge a ll omsetning av korn på det Kanadi s ke marked, forestå driften av sam tlige korn el eva tor se lskaper og ennvidere be sørge a ll tr anspor t av korn, etc Ov enneYnte lovforsl ag, s om imidlertid på fl ere hold er blitt møtt med ster k mot s tand, er ennu ikke definitiYt behand l et, og efter de siste meldinger vil der neppe bli foretatt nogen en dring i den nuværen d e ordning før efter avholdelsen aY de nye Yalg, som sannsyn li gvis vil finne sted i juli måned. Ve d samme a nledning h ar r egjer ingen meddelt at dens sam l ede hvete eng age ments utgjør 228 mill. bu sh. til en gjennemsnittspris av ca 86 c pr. bush. - I midten av må n eden ble v august-terminen optatt til notering p å h vetebørsen i Winnipeg, idet mynd i ghetene fastsatte samme minstepris som for juliterminen, d v. s 80 c pr. bush.
I det offisie ll e junioverslag i De Forente
Stater bl ev vinterhveten anslått til 441 m ill. push. sammen li g n et med det off i sielle maioverslag på 431 mi ll. bush . H øs tutbyttet ifjor var 405 mill. bush . mens av li ngen i de siste 5 år har utgjort gjennemsnittlig 530 mill. bush. Samtidig bl ev kondisjonstallet for vårhveten anslått til 85,3 sammenli gne t med42,4 ifjor; fjoråret s avling falt som det vil erindres meget då rli g ut. De t gjennemsnittlige kondi s jonstall i de s i. s te 10 år h a r vært 78. I samme rapport bl ev rugav l ingen ans l ått til 44 mi ll. bush. , mens maioverslaget l ød på 40 mill. bu sh.; fjorårets av lin g utgjorde 16 mill. bu s h., mens h øs tutbyttet i de s iste 5 år gjennemsnittlig har vært 31 mill. bush
3Jl,
~utt ~ktiesels~bet vt••u
f·anssan s o e" S I
CHRISTIANSSAND S.
I vinterh vetedistri kt en e er d er i m å n ed e n s l øp a nrettet endel flomskader , lik esom innhøstningen. er blitt naget for sink et s om fø l ge av regnvær . Privatov erslagen e ved m å n edens slutt ligg er på 451 mil l. bu sh Vårhveteav lingen h a r utviklet s i g h eldi g i juni , og utsiktene betegn es ved utgangen av m åne d en s om mege t tilfreds s till en de. De pr i vate overs lag ved månedens utgang li gger på 256 mill. bu sh , sa mm enlign et med forrig e m å n ed s prirntoverslag på 239 mill. bu sh Fjorårets av ling , som jo var y d erst då rlig , ut g jord e 91 mi ll. bush , men s g jennemsnittet i de s is te 5 år har lig get p å 181 m ill bush. Privatrapportene ber eg ner maisavlin ge n til 2 21 7 m ill. bu s h ., sa mmenli gn et med fjor åre t s av ling p \ 1.38 1 mill. bu s h
Såvel fra Argentina s om Aus tral ia h ar der fortsatt vært me ldin ger om for lit et nedbør, og ef t er de foreliggende m eldin ger ser det ut som om d e ny e av lin ger i beg ge disse land h ar fått en mindre god star t. - Der foreligger nu et offisielt over sl a g for den nye argen tinsk e maisavling, lyd ende p å ca 11 ,5 mi ll. tonn , hvilket er rekord; her av vi l ca 8,5 mill. tonn være di s ponib el for ek s port. Fjorårets avling utg jo rde ca. 6 mill. tonn, mens den s t ørs t e avlin g som tidliger e er in nhøstet var ca. 10,5 mill. tonn i 1931.
Fra Russland h a r m eldin gene vært go de , sær lig for de sy dlig ere di s trikter; ugressplagen skal imidl ertid over enke lt e s tr øk være gans k e generende. - Utsik t ene for d e øvri ge europeiske avlinger er forsatt gje nn emgående gode
Oslo, d en 4. juli 19 35.
Statens Kornforretning .