Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt , Oslo - Telefon 63 658. Posta dr e s s e : Pos lb o x 2 2 4 9, 0 s I o M j . Utgitt av Bakermestrenes Landsforening
Kjøbenhavns Bagerlaugs
250:::års jubileum.
Som før nevnt feiret Kjøbenhavn Bagerlaug sitt 250,års jubileum med en storstilet fest 23 juni. Som Bakermestrenes Landsforenings representanter møtte fra Norge d'herrer H. A. Brun, Wilh. Hoff og M. Samuelsen Den offisielle de l av festligheten begynte med at bakerlaugets styre i den tidlige .· morgenstund bekranset avdøde fortjente kollegers graver. Derefter var der arrangert mottagelse i Langsbygningen i Nørre Farimagsgade Den prektige langsbygning som l a uget for nogen år siden skaffet sig og som foruten kontorer inneholder prektige forsamlings- og klubblokaler var dekorert med guir land er og flagg Hele laugsbestyrelsen med dens dyktige o ld ermann N.Chr.Jønsson i spissen var tilstede ved mottagelsen og blev komplimentert i anledning dagen av utenog innenlandske representanter for bakerhåndverket og nærstående industrier. Fra Sverige møtte våre venner Henning, Bjørkmann og Asklund og fra Norge de før nevnte norske utsendinger. Med en kort tale overbragte bakermester Brun en adresse fra de norske bakere som jo heller ikke var uberørt av Kristian den V.s bakerlov. Adressen var utført av overlærer Svinæs og innbundet i skinn.
Om aftenen samledes man så til festhanketten i håndverkernes pale - for man
og" Bakermestrenes Landssammenslutning"
1 9 3 3
32. ARGAHG
Inn ho Id : l{jøbenhavns l:lagerlaugs 250-års jubileum -
Direktør ,J. 0 Sørås. - Bakermester John Kull e rud G5 ,\rTrådtr e kl,end e bakteri e r - Hakerboken - Offi c i e ll pristarif for sa lg av bakervare r i Oslo , - Bak e rm es tr e n es Land sfo rening 35 ,,r. - Ov ers ikt o,·er kornmarkedet i j uni 19~3.l\ort e medd e lels er. -
har virkelig et håndverkerp ale i KjøbenhaY11. Ifjor overtok n e mlig håndverk e rforeningen e det gamle praktfulle grev Molkles Pal e og innredet det til klubbhus Kjøbenhavn har dermed de prektigste lokaler for feiring av håndverkerfester som vel finnes i Skandinavien, og de vakte megen beundring ho s de av gjestene som ikke tidligere hadde sett lokalene . Men allerede i opgangen møll e festdeltagerne arrangements som stod i forbindelse med dagen s festligheter - en æresvakt av bakerlærlinger i skinnend e hvite drakter med staker hvorpå man l es t e bakerlaugets stifte lsesdatum - 23. juni 1683. Æresvakten var uttatt blandt elevene fra Rjøbenhavns Bakerlangs lærlingeskole og stod under kommando av Bage og Mellaboratoriets kjente bakermester Arendt Petersen. La det være sagt med en gang, de unge løste sitt «alvorlige)> hverv til fullkommenhet, og bakermester Petersen har all mulig ære av sine elever.
I festen deltok ca. 250 gjester med represe ntanter for Kjøbenhavns by, håndverk og industri i spissen. På hedersplassene satt bakerlaugets ærespresident, æresmed l em av vår egen Bakermestrenes Landsforening, folketingsmann Pitzner, borgermestren e Marstrand, Hedebol og Godskesen, og overpresident Billow Oldermann Jønsson, som samme dag var utnevnt til ridder av Danebrog, ønsket deltagerne velkommen . I e n festlig tale, rikt spekket med alvor og gammen bragte over-
I I
(TI
- DL. F C. BALL! N G & C 0 )
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 8 • OSLO ,
TELEFONER 16 356 • 27 420
president BiHow p å magistrat ens vegne lauget sin hilsen med takk for hvad lauget hadde været for Kjøbenhavn i krig og fred i løpet av 250 år. Derefter takket borgermester Marstrand, forhenværende bakermester, bl. a. vår egen H A. Bruns læremester en gang i tiden, for oldermannens velkomstord og utbragte oldermannens skål. Talene for øvrig legio, rettene og vinene lik e ledes og stemning en var høi, slik som den pleier å være blandt bakere. Nevnes bør kun at bakerm es ter Brun bragte hilsen fra Norges bakere. Han holdt her op Kjøb en havns Bagerlaug og Danmarks håndverkerorganisasjon, som et eksempel for lignende organisasjoner i Skandinavien og takk e t for det. Han konkluderte med en skål for Danmark.
Det er vel ikke for meget sagt at festen varte langt ut i de såkalte små timer - og enkelte grupper holdt ut til S.t. Hanssolen viste s ig over Kjøbenhavns hustak.
Dagen efter gav folketingsmann Pilzner en lunsj på Langelinj e for de svenske og norsk e gjester samt b es tyr els e n for bakerlaug e t. Derefter fikk d e u Le nlandske gjester en herlig biltur over Sjælland til oldermann .Jønssons landsted i N ordsjælland. Landstedet er oldermannens stolthet og han har gr unn til å være stolt av det. Han har ikke
mindr e enn 100 griser demte. Efter besøket her avsluttedes dagen med en middag som styret i Kjøbenhavns Bagerlaug gav på Marienlyst ved Helsingør.
Og så var det slutt. Man hadde et festlig minde om Kjøbenhavns bakerlaug, det største og best organiserte i Norden, om kongens Kjøbenhavn og sist men ikke minst OIJ1 et elskverdig vertskap som gjorde alt hvad d er stod i deres m a kt for at jubileet også for de utenlandsk e deltagere s kulde bli så festlig som mulig. *
I anledning av jubileet har Kjøbenhavns Bagerlaug utgitt et festskrift, redigert av H. Hjorth Nielsen. Skriftet utgjør en hel bok p å over 300 sider i stort format, rikt spekket m ed illustrasjoner.
Bakerne har i Danmark vistnok været det første h å ndverk, som dannet egne sammenslutninger, og deres laug har i rangordning blandt d e egentlige håndverkslaug i det 16. og 17. århundre altid været nummer 2 (kun gullsmedene rangerer høiere). Innledni n gen, som påvis e r dette, omtaler de alminde lige brødsorter , -former og -navn e hos oss i gammel tid til avbildninger av 15 danske baker la ugs-segl, der viser oss veggen (tysk
Ly s aker Møl les
bl. siktemel fremstillet spesie l t for bakere.
Nytt! Oljefyring Nytt!
f or såv el nye so m for ombygning av eldre damprørovner og kanalovner leveres efter patent b esk yttet syste m.
Edv. Bjørnruds Maskinfabriks Utsalg, Oslo
Wecken) av rug og skonrokken (tysk Schonroggen, d. v. s. fin rug), som også begge ses på de gamle kalkmalerier av nadverden i Estvad og i Bellinge kirke; fra senere tid hjertebrød, simlen og især kringlen, der dominerer i seglene fra år ca. 1700 . Bokens 1. hovedavsnill omhandler tiden inntil ca 1680. Den eldste bevarte skrå fra bakerfaget er fra 1403, men gitt /'or bak er'svennenes gilde, hvad der forutsetter, at der på det tidspunkt også fantes et bakergilde i hovedstaden. Den er gjengitt i hele sin ordlyd og eiendommelige skrivemåte, og forfatteren gjennemgår nærmere dens tallrike bestemmelser: for andre kilder til vårt håndverks historie er inntil det 17. århundre sparsomme. Begynnelsen til den brødtakst, som bakerlauget fire århundrer igjennem kom til å sukke under, og som boken derfor må beskjeftige sig med, spores allerede i Christopher av Bayerns statsrett av 1443, som i § 18 bestemmer, at brødet skal ha en viss størrelse; først i 1841 opheved es brødtaksten. Laugsarkivets eldste bok omfatter det lange tidsrum 1567-1683, i hvilket der blev optatt 177 mestre, men er kun en mesterbok. Andre arkivsaker vidner om, at laugsrettigheten var et personlig eie, som ved «Opladelse» (avståelse) m å tte betal es i rede penger I 1610 forordnedes, at bakerne hver onsdag og lørdag i det minste fra kl. 7-10 skulde fallby tre slags brød «paa det Nye Torg sønden for Raadhuset », for at man bedre kunde se, hvem der bakte best og ustraffeligst , og p å rådhuset skulde der være ophengt 3 vekter med lodder, for at enhver straks kunde forvisse sig om, at han ikke kjøpte undervektig brød - Christian den IV oph eve t i 1613 alle laug, men gav dog 1620 bakerne enerett ved å forby brød-
innførsel til byen, efter at de hadde forpliktet sig til å forsyne den med brød til rimelig e priser. Den første kjente skrå for bakerlauget er fra 1623, men utstedt av borgermester og råd, ikke av kongen (offisielt eksisterer lauget jo ikke). Christian den IV, som tidligere hadde påbudt, at bakerne kun måtte selge fra visse steder («Bagerboder»), ikke fra vinduet, hvad der imidlertid ikke var blitt overholdt, gav dem allikevel i nogen artikler av 1635 rett verdifulle priviligier Der måtte f. eks. ikke selges brød utenfor byens porter uten fra en bakerbod ved Jørre-, Øster- og Vesterport (en undtagelse gjordes med Nyboder). Heller ikke bakerne på Christianshavn, der d e n gang var selvstendig kjøpstad, mått e gå de kjøbenhavnske bakere i næringen.
De første kjente bestemmelser om bakerovnens innretning finnes i Kjøbenhavns brandforordning av 1643. Masseleveransen til hær og flåte kunde det ofte knipe med å effektuere I 1659 under Kjøbenhavns beleiring søker kongen gjennem skrivelse til magistraten å få innkvartert 300 ryttere hos bryggere og bakere, hvor de letter e kan få deres klær og våben tørret, når de kommer hjem fra vakt. I 1557 antar han en hoffbaker, Hans Sohn, med fast lønn, også til de 2 svenner, og en hoffklædning år lig til hver .
Til belysning av det daglige liv innenfor lauget gir to tar velig innbundne mindr e laugsbøker, kun for tiden 1655 - 70, mangfoldige bidrag, f. eks. om dets fornrne og formularen til det høitidelige løfte (bl. a. taushet om, hvad der forhandles om), som hver ny broder må avlegge ved sin optagels e. Når en mesterbakning ved besiktigelsen blev kassert, utlignet den prøvende m es ter altid
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SA STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
forseelsen ved å gi en tønne øl til lauget.ben sist optatte mester måtte i et år (c<yngsteåret»), eller inntil en ny optokes, være en s lags «Stik-i-Rend-Dreng» for lauget; ganske vist talte dette i 1625 kun 25, i 1649 kun 17 bakere. Når yngstemester ikke traff nogen hjemme, som han kom for å tilsige, skulde han tegne «sit sædvanlige Merke med en Kringle paa Borget». Et par av de dommer, som lauget avsa i stridigheter mellem svenn og mester, meddeles: I 1659 klager en mester over, at hans svenn kl. 10 aften har nektet å sikte til en «Mulder-Sur»; men resultatet blir, at begge idømmes mulkt til de fattige: Mester, fordi han slett ikke har hatt rugmel i huset; Svennen, der undskylder sig hermed, fordi han har nektet å sikte. - «ZUnften» har i bakernes laug ikke spillet så stor en rolle, som i flere andre, og det var kun litet preget av tyskhet Av de i 1699-1748 optatte 148 mestre var kun 23 født i det egentlige Tyskland, men 29 andre i hertugdømmene og vel nok tysktalende. Derimot har antallet av tyske svenner, som var i
arbeide i Kjøbenhavn, i en lang periode været sterkt overveiende. Ennu i 184G var av laugets 278 svenner 94 født i Tyskland (Slesvig-Holsten ikke medregnet), navnlig i Mecklenburg og Hannover.
2. hovedavsnitt omfatter årene fra ca. 1680 til 1860 Regjeringen var omkring 1680 uestrebt for å bringe håndverkets forhold i faste rammer og gav blandt 14 andre laug også Kjøbenhavns bakere deres nye laugsskrå au 23. juni 1683, som er optrykt i sin helhet. Den fastsetter ikke noget ucstem t antall, men i 1728 og atter 17;17 ansøker lauget om, at det ikke må være over 50, og deres andragende viser, at de må kjempe med mange vanskeligheter. I 1739 bevilges det, og rettigheten skulde følge 50 bakergårder. - At forferdige mesterstykke ulev efterhånden meget dyrt og stod i 1842 alt i alt inkl. borgerskapsbrev i over 155 rdk. En rådstueplakat af 1844 nedsatte så denne utgift vesentlig. - Forfatteren skildrer utførlig herbergets (kroens) og laughus ets historie. Dette lå omkring 1540 på N ørregade,
FRITHJOF RASMUSSEN
Kun det beste er godt nok
men blev snart solgt, og først over 2 århundrer senere erhverves atter et, hjørnegården <~Himmerige>> på Købmagergade-St. Kanikkestræde; i 1819-50 var det i Læderstræde 26, som, da det solgtes, blev bebodd av bakermester P. S. Henningsen med familie og 24 svenner. Dets annen etasje gav i dets siste år husly for «Det tekniske Selskab», der skulde bli av så stor betydning for vå'r : moderne håndverksundervisning. Derimot blev svenneherberget dessverre en stadig kilde til uro innenfor faget. Også andre fothold i svennenes krets og deres stilling til mestrene kommer forfatteren nærmere inn på. - Så redegjøres der for bakernes plikter for offentligheten, et kapitel som er illustrert med 11 meget interessante billeder av gamle priviligerte bakergårder og tegninger av 4 stener fra sådanne med innmuret kringle. Men ved lov av 1852 blev det tillatt fritt å nedsette sig som baker utenfor portene, bakergårdseierne hadde tapt slaget. De næste sider handler om plikten til å holde . visse forråd, om brødtaksten (den av 1840 gjengis i faksimile), brødsortene, møllerne og gjæren. Et begrep om arbeidsforholdene i bakeriet gir nogen aktstykker fra 1794 og 1800. Deigeltemetoden, J acoh Marstrands maskin dertil, korntørring og bakerovner omtales, derefter salgsforholdene, det offentliges tilsyn med bakeriene, omløp, fuskeri, jødebakerne, fribakerne, konkurransen fra rugbrøds- og kukkenbakerne, de første brødfabrikker og Luciemøllens
bakeri, endelig stridigheter med myndighetene om brødkvalitet og brødpris samt bakermesternes økonomiske kår. Hadde disse været så strålende, som misundere og motstandere ofte mente, vilde der sikkert, da der i 1860 blev næringsfrihet, være skutt bakerier op som paddehatter, men det skjedde ikke.
Det 3. og siste hovedavsnitt behandler (<Den nye Tid» fra 1860 og slutter, likesom det forrige, med to sider enkeltportretter av henholdsvis oldermenn og laugsbestyrelsen i 1933 og dets faste personale. Inne i teksten føier sig andre portretter, gruppebilleder ( også fra lærlingeskolen), eks- og interiører fra det nye laugshus og bakermestrenes rugbrødfabrikk, Alfred Schmidts tegning «Voldgift i Bagerfaget» (fra Blæksprutten 1898), det nye mesterbrev, en morsom billedreklame av 1865 fra Albecks bakeri m. m. Som tillegg er meddelt fortegnelser over svennestiftelsens legater og laugets samtlige oldermenn like fra 1525 med årstall for deres funksjonstid, enn videre laugets status pr. 1. januar 1933.
Med næringslovens og mesterprøvens ophevelse svant laugenes hetydning sterkt inn, hvad der også spores ved, at bakerlaugets arkivsaker (som der side 337 finnes en liste over) efter 1860 er rett fåtallig. Først fra ca. 1895 begynner laugets forhandlingsprotokoll å gi virkelige referater. Sandheten er den, at efter 1860 fulgte en rekke magre år, hvor der blev spinket og sparet. I 1876
JOHo BAUMANN & C001Ys
Mel, kolonialvarer og kunstsmult for bakere
hadde lauget kun 68 medlemmer, omtrent samme antall, som da bakernæringen «indenfor» portene blev frigitt. Ved århundreskiftet var det dog steget til 188, og nu er bakerlauget med 891 medlemmer Kjøbenhavns tallrikeste. Av dets verdifulle inventar bringer jubileumsboken smukke, delvis helsides billeder, således av laden, banneret og velkomsten (side 227, 22\l) Gjenstander fra bakerorganisasjonene, som nu finnes i dansk folkemuseum, f. eks. fattigbøssen, sølvskilt til svennenes velkomst og deres stueskilt av deig er avbildet.
Sangforeningen og oprettelsen av lokalforeninger i forskjellige bydeler får omtale og det skildres hvorledes tilgiften og raballen blev avskaffet; fremdeles brødpriser og forholdet til pressen i den nyere tid, til konditorstanden, gjærforeningen og oprettelsen av felles rugbrødsfabrikker . Endelig omtales de store faglige opgaver, som er løste i forening med hele Danmarks bakerstand, fagb l adsordningen, stillingen til lukkeog til bakeriloven. Laugets festekontor nevnes, lønnskampene med svennene, spesielt den i 1898 skildres. Verdenskrigens følger innenfor faget rekapituleres side 310 - 317, dernæst eftcrkrisen. Verkets siste tekstsider er for-
i alle størrelser leveres fremdeles av
beholdt laugets omsorg for gamle og trengende medlemmer ved stiftelser og fonds
Det slutter med et kort og fyndig resyme, i 13 linjer av laugets lange og brokete his- . torie. - «To ting har de nye tradisjoner, som er skapte innenfor næringen, dog tilfelles med de beste av det gamle håndverks: Arbeidssomhet og sammenhold.
Som det vil forståes gir boken meget interessante billeder av forholdene som de var i bakerfaget i gammel og ny tid. Og boken har også sin interesse for oss, fordi forholdene i vårt land i stor utstrekning var analoge forholdene i Danmark. Vi var således i høi grad undergitt samme lover og instrukser som danskene, iallfall til 1814. Det interessante er imidlertid at HjorthNielsens bok angir de begivenheter som førte til disse lover. Boken vil derfor være et kildeskrift av rang og vil ikke kunde undgås å bli tatt hensyn til av alle som vil studere disse interessante tidsrum av vårt håndverks historie.
Boken tjener såvel forfatteren som det laug han skriver om og som har besørget utgivelsen til stor ære.
+Direktør J. 0. Sørås
ved Melkeforsyningen er avgått ved døden, 58 år gammel. Som chef for Melkeforsyningen var han godt kjent av Oslo bakere. H an var også medlem av den i vår arbeidende melkekomite hvis innstilling tidligere er omtalt i vårt blad.
Direktør Sørås var en fremragende, dyktig fagmann som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt meieribruk i de senere år. Personlig var h an et used vanlig rettlinjet og elskverdig menneske som bare efterlater sig venner.
Hjalmar A. Amundsen - Oslo
Etablert 1901 Telefoner: 21 249 20 243 25 604
Anbefaler s in spesialforretning fo r
B A K E RIER O G KONDITOR I ER
Kolonial En gros Tekn. kem. F abrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi = Bakerimaskiner alle slags
i det offentlige liv. Foruten håndverksforening, hvor han i en årrekke har vært formann, turistfor e ning , Selskapet til Hønefoss _ Bys ve l o v. s. har han vært medlem av formannskap og bystyr e og var sin bys ordfører i en period e Vi ønsker vårt hederskronede hoveds tyrem ed le m alt godt for 65 årsdagen og tu-ene so m kommer i det h å p at h a n i mang e å r m tt kunne stå til tjen este for sitt kjær e bakerfag og dets trivsel.
65 å r
J3akermester Johan Kullerud.
Bakermester Johan K ullerud, Landsfor~ eningens fortjente hovedstyremedlem fylder 15. a u gust 65 år.
Kullerud er født på gården Kullerud i N orderhov. Han b l ev utlært hos bakermester Hansen, Skien, og har borgerskap både som baker og konditor. I 1893 begynte han bakeri og landhandleri på Kullerud som han drev i 10 år, da han l eiet av d øde bakermester Blybergs bakeri, ved søndre torv i Hønefoss. · I 1907 kjøpte han eiendomman som da blev utvidet og modernisert. Men omsetningen steg og i 1916 bygget han så sitt moderne 3-etasjers bakeri, med siktean l egg og rørovner og ellers -moderne innre tninger. Bakeriet er vel uten sammen l igning det mest moderne småbybakeri idag.
· Allerede i 1900 blev Kullerud medlem av Bakermestrenes Landsforening og siden 1917 har han uavbrutt sittet i hovedstyret. Ved sin store saklighet, sin greie, reale fremferd, og sin personlige elskverdighet er han et av landsforeningens mest betydelige medlemmer, hvis mening det alltid blir lagt stor vekt på. Med sine mange gode personlige egenskaper har Kullerud ikke kunnet undg å deltagelse
Tr ådtrekkende bakteri e r.
Norsk Bakertidende har i d e senere å r hv e r sommer gjort opm e rksom p å den brødsykdom som i den varme å rstid har så lell for å gjøre brødet uspiselig - og uselg e lig. Iår har tilfellen e av trådtrekk en de brød vært fler e enn nogensinne Bakerlaboratoriet har fått e n rekke henvend e lser fra mere eller mindre fortvilede bak ere som ikke kjenner infeksjonen, og har også i dag s pressen gjort opm erksom på sykdommen og de botemidler som gis. At sykdommen i å r har optr åd t i et s tørre an tal tilfelle enn tidligere kan skyldes den usedvanlig varme sommer. Men det kan også sees so m et tegn på at sykdommen brer sig, ialfall er det bakerlaboratori e ts mening at tilfellene har tiltatt å r for å r Det er derfor i enhver bakers interesse at han nu er klar ov er hvordan saken skal gripes an n år infeksjone:-!. optrer i hans eget bak e d. Sykdommen skyldes, som så mange andre sykdommer e n bakteriart som forekommer i praktisk talt alt m el. Men dermed er ikke sagt at man kan legg e møll e ne tillast når infeksjonen optrer Bakern e h ar, som vi skal se midlene til å hindre dens optreden. Disse bakterier er sporedannende d. v. s. n år de tørker inn, i mel f.eks., fylles de av et fint
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
MJDDELTHUNS GATt: 17, OSLO , TH~-GI! ADi! TEKNOLOG~
Muelu~nl9Nt , , • I t U i.i-•n• • • a,111 a.brlkonaulea..._.,,: •. 81 Ill y-----.."'- ..••... - ••••• OSLO 23.februar 1933,
Det nye NOREX-bakepulver, som er uteksperimentert under vår kontroll, har felgende spesielle egenskaper:
Meget langsom fordrift: Selv meget lose deiger kan stå i timevis uten risiko for utæsning. Bakverket faller derfor heller ikke sammen i ovnen.
Rikelige mengder virksom kullsyre: Bakverkets volum blir ~tort, formen pen_ og poringen meget jevn.
Ingen innflytelse på bakverkets lukt og smak: Flere av de i handelen forekommende bakepulver - særlig de som har langsom fordrift - gir bakverket en snerpende smak. Dette er undgått ved det nye NOREX-bakepulver.
Ingen innflytelse på bal{verkets farve: Det nye NOREXbakepulver bibeholder eggenes friske gule farve 1 bakverket.
Efterlater ingen skadelige stoffer i bakverket: Flere bakepulvere efterlater forbindelser i bakverket som i storre mengder virker skadelige på den menneskelige organisme. Det nye NOREX efterlater kun forbindelser som organismen har behov for og oftest får for lite av.
På grunnlag av de foretatte prover kan Bakerlaboratoriet anbefale det nye NOREX-bakepulver som et 1 enhver henseende fijrsteklasses produkt.
Bakerlaboratoriet statens
Navnet på dette vårt nye bakepulver er
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN Telf. 5010
pulver, på samme måte som rnaµ kan iaktta ved røksopp, og på baksiden av bregner, og dette fine pulveret som man kaller sporer er bakterienes egg. Hvis disse egg setter sig på et fuktig, næringsrikt materiale vil de utvikle sig til bakterier igjen. Disse egg eller sporer tåler meget høie temperaturer og motståi· fett den temperatur som hersker i brødets indre under slekningen. Alt brød kan således sies å inneholde bakterieegg, spørsmålet er bare hvilke betingelser eggene må ha for å utvikles. Disse betingelser er - at brødet opbevar~s i lengere tid varmt og at brødet er lite surt. Vil man derfor undgå at infeksjonen skal optre må brødet for del første avkjøles hurtig, særlig i den varme årstid: men samtidig må brødet holdes så surt at bakteriene av den grunn vanskelig kommer til krefter.
Hvad skjer så hvis bakteriene utvikles?
Man merker i brødets indre en mindre slimet flekk, som etlerhånden antar en ramm, sur lukt. Flekken brer sig fra dag til dag, brødets indre blir mørkt, slimet og uspiselig. Når bakteriene på denne måte utvikler sig danner de milliarder av dem på kort
tid. De infiserer border og benker, redskaper og tranger og i løpet av kort tid står bakeren der og vet hverken ut eller inn fordi han får alt brød i retur. Delte er hendt ikke bare en, men adskillige ganger her i landet i det siste.
For å råde bot på infeksjonen er der bare en ting å gjøre - benytte sig av bakteriene s store ømfintlighet likeoverfor syre. Border og redskaper vaskes i en tynn opløsning av eddik- eller saltsyre. 100 gr. eddik til en bøtte vann eller 25 gr. saltsyre til samme vannmengde - vil i dette tilfelle virke sterkt bakteriedrepende. Og så må brødet holdes surl nogen dager, enten ved å gjøre heven surere ved stillsur eller legging ved høiere temperatur, eller tilsetning av sur melk eller eddik ved tilslaget. Selvfølgelig vil publikum reagere over at brødet blir surt - det er nu engang blitt publikums vane i vårt land, men ta klagene med ro. Efter et par dagers for-løp kan man være sikker på at infeksjo-
I.C. PIENE t SØN
At<TI ESELSKAB
Kakebrikker
Æsker
Pakningerleveres i alle stør• reiser og utførelser med og uten trykk.
Ed. B. Giertsen A/s
Æskefabrik - Bergen
P.A.Lundberg A/4
Mek.. Verk.sted
Oslo Nordbygt. 52
Etabl. 1875 - Telegr adr. Palund - Telf. 80 179
bDampkjeler til bakerier. Speci=
elt anbefales vår type 1. B. med 1 kv. m heteflate; der alltid føres på lagerasjoner utføres!
ncn er forsvunnen og så k an man ta falt på vanlig hevlegging igjen. Men så skal man sørge for at brødet kommer ut av bakeriet lil av kjøling snarest mulig efter bakningen. En feil som desverre ofte begåes i bakeriene er å tørke det infiserte, returnerte brød på bakerovnen. Det m å ikke gjøres. D erve d dreper de ikke de før nevnte sporer, de fyker om i bakeriet og infeksjonen blir da meget vanskelig å rydde bort. Brenn brødet. Man har hat eksempel på særlig hårdnakkede infeksjoner i bakerier, mulig.ens fordi det infi~erte brød er tørret på ovnene. I slike tilfelle har følgende middel vist sig effektivt. I en ildfast poreelensk å l helles konsentrert saltsyre - (forsiktig med klær og fingre). Skålen settes p å en primus som plaseres midt i rummel og saltsyren kokes. Saltsyredampene vil da trenge sig inn i alle kroker hvor infeksjonen kan tenkes å ha satt sig fast og bakeriet vil bli renset i en fart. Selvfølgelig må denne saltsyrekokning foregå efter endt bakning, og den bør forøvrig ikke benyttes før andre midler har vist sig uvirksomme.
Som nevnt i innledningen. Infeksjone n synes å optre i stadig større antall tilfelle. Sørg derfor for å være rede til aksjon når den merkes. Man spares derved både for ergrelser og pengeutlægg.
Bakerboken.
Vi henleder våre les eres opmerksomhet på boken og de trykksaker som er sendt alle bakere fra A. M. Hanehes forlag. Som nevnt i disse trykksaker vil bokens bokladepris bli kr. 15. -, men hvis boken bestilles allerede nu direkte fra forlaget, innrømmes en rabat på 20 °/o, således at boken kommer på kr. 12 -. Vi har tidligere omtalt bokens plan og utstyr. Den vil bli uundværlig for enhver baker som vil følge med sin tid og gi en hel del gode råd og vink. Altså benytt den omsendte bestillingsseddel eller send et brevkort med bestilling snarest mulig lil A. M. Haneh es forlag, Rådhusgt. 24, Oslo. D e t kan nemlig bli forsent.
Alexander Eriksen {3 Co.,
OSLO
Rugmel, Hvetemel, Sirup og Salt
DEN HELT NORSKE MARGARIN
,,EKKO " OG "ORO" (Kr. 1.10) ( Kr 1.05)
TOU MØLLE
S T A V A N G E R
Kapital og fonds kr. 4 800 000.00
Anbefaler sine anerkjendie MEL- OG AVFALDSVARER
HELFET OG PASSE HÅRD, DERFOR DRØIEST
Officiel pristarif for salg av bakervarer 1 Oslo.
I. Stof'f'c brødsorter mccl lovbestemte oegtcr.
Varer.
1. Gri s l e t rugbrød.
2.
3. Grovbrød
5. Ugrislet rugbrød
Kneippbrød
7. Hvet evann loff ½
Il Mindr e brød so rt er med priser fast sa lt au Tarifkomit een.
8. Hvet e m e lkeloff
Stabilt og kraftig mel
d et er ti d ens l øsenog det er vårt l øsen.
B
ruk
d er for me l fra
SKI ENS
AKTI E MØLL E
17. Rund sty kker ..... ..... ca. 61:: . ) gr
18. Frøbrød og Gjestebrød )) 2-10 ))
19. Julekaker )) 1500 ))
20. )) )) 1000 ))
21. )) )) 500 ))
22. )) )) 250 ))
23. HYelekaker )) 500 ))
24. Vørterkaker )) 500 ))
25. Selskapskaker )) 500 ))
26 . Rosinbrød )) 400 ))
27. Wienerbrød )) 35 ))
28. Småkaker
29. Knepkaker
30. Topper, cakes og lerlehorn
31. Tyske julekaker og plnm
32. Franskbrød ca. 100 ))
33. Vørterkaker, små )) 100 ))
34. Fyldte kaker ..........
« Viennera» knade og blandemaskin e. Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for dcige fra 2 li! 520 kg. Forlang vår bakerikat a lo g.
Ovenstående priser træder i kraft onsdag den 5. juli HJ33. Oslo, den 30 juni 1933. For Tarifkomiteen: J. A Johannessen.
NB. Det henstilles til de bakeridrivende å opretlh olde de på tari ffen opførte priser og vekter samt å være opmerksom på ikrafttrædelsesdagen 5. jllli førstk ., som må innskjærpes også i utsalgene.
Bakermestrenes Lands:.: f orening. 35 år.
Den 29. juli feirer Bakermestrenes Landsforening 35 år. Det var bergcnsbakerne som i 1897 tok initiativet til et landsmøte av bakere vesentlig foranlediget av bakerloven av 1897 og de innskrenkninger loven voldte i bakernes næringsfrihet. I dagene 26.-29. juli 1898 blev møtet holdt i Bergen under forsæle av bergensbakernes daværende førs t e mann H. Th. Nielsen Og det var først og fremst bergensrepresentantene som satte sitt
SUJI - MUJI
Beste, mest økonomiske og hygieniske rengjøringsmidd e l. Glimrende anbe , falinger fra forbrukere Forlang prøve En gros fra :
T MADSSEN , ~irkegt. 8, Oslo.
A /S H. ter JUN G S. C O Bergen.
Brødrene EILER T SEN , LTD . A /S . Trondheim
ADOLF ELLINGSEN , Stavanger.
preg på forhandlingene ved D Ant. Brynildsen og N. Martens.
På vedstående billede ser man de menn som la grnndvolden til Bakernes Landsforening - mange av dem er ennu i livepå en liten ultlukt til Askøen mellem forhandlingene. Man finner her mange kjente ansikter bl. a. F. Brun, B Jordfald, L. Rolfsen, L. A Ellingsen, H. C. Pedersen, Aug. Olsen, N. Martens, H. Th . Nielsen, S. T. Erdal. Håkon Hansen, Otto Andersen - alle kjen t e fortjente medlemmer av d e n organisasjon de var med å stifte.
Bakke Mølle s Rugmel og Grøpsorter
som i k vali t et er de b es t e den moderne mø ll e, industr i kan frembringe, bør b ru kes av all e.
God bakeevne, stort utbytte!
BEMERK!
Vi - sene.ler kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet - Statens Tekno l ogis k e Inst itutt.
Peter Larsen & Co. Oslo
Stenersgt. 10.
Telefo n er: 16293, 15281, 14474
Oversikt over i juni 1933.
Markedet l å de første Ire uker av måneden nærmest uforandret med forholdsvis fast undertone . I slutten av måneden fikk man imidlertid en kraftig stigning, som dog b l ev eft erfu lgt av e t ganske sterkt ti lbakes l ag de s iste 2-3 dager i m å neden. Vi gjengir nedenfor endel noteringer, hvorav det v il sees at særlig opgangen for Chicagos vedkommende h ar været ganske betydelig; deri m o t var apgangen i Arge n tina ubetydelig i forho l d til stigningen i Nordamerika Berlin-noter i ngene der jo som en følge av den gjennemførte iso l asjonspolitikk er av mindre betydning ved bedoimme l sen av markedet, er som det vil sees sunket endel i løpet av måneden:
Hyete:
Winnipeg pr . juli
Chicago pr juli
Buenos Aires pr juli
IleFlin pr.juli
R ll g:
Winnipeg pr. juli
Chicago pr. juli
Berlin pr juli
l JG :
64 ¾ C
73 3,'4 c.
PP. 5 60
M 210
50 1/2 c
G0 3/ H c . M.168 27fo : HOJn : 79 a/s c.
C. !l(JI / H C.
8/4 c . 73 1/2 c. M 165 M.167
anbefa ler som specialitet sin udmerkede
Agent for Bakere og Konditorer i Oslo:
De privatoverslag som blev offentliggjort i De Forente Stater i begynnelsen av måneden anslo d1 ~n nye vinterhveteav li ng til ca. 357 mill. . bushe ls (privatoverslaget for fo r eg å ende måned lød på 350 mill bushe ls); samtidig blev den nye v flrhveteavling ans l Mt til 270 mill. bushels Det offisielle juniovers l ag anslo vinterhveteavl i ngen noget l avere, nemlig ti l 341 mill. bushels sammen l igne t med den offisielle mairapport på ca . 337 mi ll. bushels. I den offisielle junirapport b lev kondisjonstallet for v å rhveten opgitt til 84,9 0/o ; samtidig blev den nye rugavling anslått til ca 30 ,4 mill. bushels, samm e n l ignet med fjorårets avling med ca. 40 mill. bushe ls Utsikten for de nye av linger, særl ig for vårhveteavlingen, har imidlertid forverre t s ig betydelig i løpet av juni som fø lge av l a n gvarig tørke. Der foreligger s flledes ved m åned e ns sl utt overslag fra kjen te statis tikere
BAKKE MØLLE V A KE R
hvori vinterhvete-avlingen beregnes til 323 bushels og vårhveteavlingen til ca. 19G mill. bushels, utgjørende tilsammen ca. :') 19 mill. bushels. (A viingene irjor var henholdsvis 462 mill. bushels og ca. - 265 mill. bushels, tilsammen ca. 727 mill. bt1shels). For vårhvetens vedkommende vil selvsagt meget avhenge av værforholdene fremover; det er dog overveiende sannsynlig at en vesentlig del av de gamle beho l dninger vil finne anvendelse p å hjemmemarkedet i kommende sesong. I henhold til den tidligere vedtatte farmerlov («Farm Relief Bill») blev der i slutten av måneden innført en avgift på hvete («processing tax ))) som skal innbetales av møllene til statskassen . De midler som <;ierved innkommer skal anvendes til finansiering av arealinnskrenkningsplanen og således fordeles mellem de farmere som går til innskrenkning av sine arealer. Planen skal foreløbig omfatte de 3 første år; den
ScHEE~!!J.Mow1NcKEL A·S
OSLO
T ELEFON 219&3 CEN THALBOIID
MEL & KOLONIAL TIL BAKEHBRUK
nye avgift vil bli opkrevet fra 1. august d å. Der er ennu ikke fastsatt nærmere bestemmelse vedrørende arealinnskrenkningen for kommende sesong; reduksjonen s kal forøvrig efter lovbestemmelsene ikke overskride 20 0/o .
I begynnelsen av måneden var utsiktene for den nye hveteavling i Kanada meget lovende, og i den offisielle rapport blev kondisjonstallet satt til 99 0/o. Utsiktene har imidlertid senere forverret sig betydelig som følge av sterk tørke, likesom avlingen over store strøk skal være skadet av gresshopper. Privatstatistikere beregner ved månedens slutt avlingen til 350-400 mill. bushels, under fvrutsetning av nogenlunde normale værforhold fremover. Fjorårets avling utgjorde ca. 428 mill. bushels.
I Argentina har de avsluttende vårarbeider pågått under gunstigere værforhold enn LidJigere; der ventes dog nogen reduksjon i are-
Nu kan enhver lage sine egne plakater med mine lovbeskyttede bokstav-sjabloner
I
Lag selv · teksten til Deres reklameplakater. - Ingen vanske lige forskriftsbøker. - Ingen gummierte papir, bokstaver til klebning. - Ingen teoretiske og dyre forsøk på å male
men PR A X IS :
På få minutter kan man male en moderne plakat i alle større lser og skrifttyper som en helt utdannet plakatmaler. Ved anvendelse av mine bokstav-sjabloner blir De uavhengig av plakatmaleren og spare mange penger når De selv eller Deres egne folk nu maler plakatene.
Apparatpris:
1. størr. kr. 5.-, 2. størr. kr. 7.-, 3. størr. kr. 10.-
Forsendelse pr. efterkrav gjen nem Firmaet:
Det er hyggelig med trofaste kunder
I I
Vi har mange takket være den høie og jevne kvalitet som Norsk Hvetemel og Bl. Rugsigt fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
~ktiesels~bet ·d~lf;··u
ianssant, •lo eri
CHRISTIANSSAND .S.
alene. Der er i den forløpne måned vedtatt et moratorium hvorved farmerne i de første lo år blir fritatt for å betale renter av sine lån. Der har fortsatt været klager over endel tørke i Australia, likesom der foreligger bekreftelse på den tidlig e re n ev nte 10 0/o arealreduksjon.
Værforholdene i Europa har ikke været fullt så heldige som foregående måned og de nye avlinger ventes å bli noget mindre enn fjorårets I løpet av få uker vil innhøstningen være i gang over store strøk og der har allerede i enkelte land meldt sig de første tegn på fortsettelse av isolasjonspolitikken fra de senere å r, således f.eks. i Italien, hvor tvangsmalingsprosenten fra og med 17. juli er fastsatt til 99 0/o. Værforholdene i Russland har øiensynlig i de senere uker været ganske gode: der har imidlertid fortsatt været meldinger om at man over store strøk har hatt sterke ugresplageråkjempemed. Det planlagte samarbeide mellem de fire største eksportland er blitt videre diskutert under Londonerkonferansen. Naget endelig resultat foreligger ikke, men utsiktene til en ordning synes e fter de siste dagers underhandlinger å være bedre enn tidligere. Konferansens behandlinger av valutaspørsmåle t har selvsagt ogs å været fulgt med den størs te
FR. EDVARDSEN
Rosenkrantzgt. 3, Oslo. Telefon 26 582.
Bakeriartikler
Bakerimaskiner
Kolonial en gros.
opmerksomhet på kornmarkedet.
Der har som det vil sees funnet sted en ganske betydelig omlegning av de statistiske forhold, og den ganske sterke prisopgang som har funnet sted må markedsmessig se tt sies å være godt underbygget. I nogen grad medvirkende til stigningen har også vær t de sterke inflasjonsbestrebelser som i den senere tid har gjort sig gjeldende særlig i De Forente Stater og som har medført ganske betydelig s tignin g også på fondsbørsene.
Oslo, den 7 juli 1933.
Statens KornforrPlnin_q.
Korte meddelelser.
D e n franske RegJerings anstrengelser for c'i få avsetning på Frankrikes dårligste huetekualiteta.
Den franske landbruksminister har laget en lov som forlanger en kreditt på 20 millioner francs for å fremme bruken av innenlandsk hvete til andre formål enn d en menneskelige ernæring og fremstilling av alkohol. Man vil på denne må t e f å de slettere franske hvetekvaliteter ut av markedet og samtidig minske innførslen av andre kornarter som bygg og mais sorn også brukes til dyrefor.
