Norsk Bakertidende 7. utg. 1931, 30. Årgang

Page 1


NODSR BAR(DTID(ND(

Nr 7 - 30. årgang

Utgitt ,av "Bakermestrenes Landsforening"

Juli - 1931

C I R 0'' -S P E S I A L F E T T ''

anbefales av videnskapsmenn · og fagfolk, som noget av det beste til letning av deier og til kokning. Av egen interesse bør enhver baker og konditor bruke dette mit spesialfett som er ma:rkeqets billigste såvel i bruk som i pris. Leveres i kasser a 25 kg. "

Navnet "CIRO~· garanterer . kvalifet.

ENEFORHANDLER FOR NORGE 'J. 'K. 'Jinf>orud E,ftf. av A.s 'Jo/is. 'Jin6orud

Bernt Ankers gt: 6

Telefon 24 391 - 10187

OSLO Telegramadr.: ~Finborflex· 'Kaliepynt

Franske Frugler - Marmeladetoppe_r

GELE - CONFETTJ.

"Vlennara" knade- og blandemasklne. Denne maskine gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grund av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 2 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog.

W E R NE R & P F L E I D E R E R A/S

Tefefon 63 840. O s lo , Pilestred et 75 c.

MOSS AKTIEMØLLER

Den beste og billigste reklame De kan ha er tilfredse kunder; de vil til enhver tid anbefale Deres varer til andre. Det

HVETEBLANDEDE RUGMEL fra MOSS ., AKTIEMØLLER

gir godt brød og tilfredse kunder.

Christiania Meieribolag

Telefoner : 26712 - 10101 - 14533

Leverer gode Varer i f

MELK, FLØTE, SMØR og OST

Benyt Essentser fra H. A. J. 8 U

CHH OLDT

Derved sikrer De Dem e t g o d t R e s u 1 t a t.

Eandets ældste Firma i Branclien.

Telegr :adr ~Buchholdt <. Telef. 14 717. Keysersgate 3, Oslo

Lager i Bergen : A.JS H. ter Jung & Co.

Støas bakepulve-r (SPECIAL)

HOBART

har faat guldmedalje ved de utstillinger den har deltat i.. Den er anerkjendt som den : mesl ....._pære, - mest driftssikre, mest økonomiske og derfor i længden den billigste.

Indhent offerte og vi vil tilstille Dem referencer i massevis fra bakere og konditorier.

A.s Van Berkels Patent

Tomtegaten 13 - Oslo.

( Over 30 aars '. erfaring).

Sl•ff r,orsk industri.

STØAS KEM. INDUSTRI , OSLO

C. M. TANN .E

Høiesteretsadvokat

Telefon 13 127 Grænsen 17, Oslo

NORSR BARIDTIDINDI

Utgitt av "Bakermestrenes

Landsforening"

R e d a k s j o n : Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre

Nr. 7 1931

R edakt ør Ing. L eif Lars e n , T ekno l ogisk I n stitutt , Osl o. T elf. 64 676

Ab o nn e m e nt kr. 2.40 pr år. t egnes ved p os tanstalt e ne e ll er i e ksp. Eks pedisjon A.s J. R ose D eis t. Munkedamsvn 3 b. Oslo. T el!. 24320

Juli 30. årgang

Innhold: Brød og melk. - Bageriidkareforeningens Landsmøte. - Wienerbrødet i Trondheims byrett. Avisutklipp. - Oversikt over kornmarkedet i juli 1931.Brødfabrikasjonens utvikling - Råstoffspalten

Brød og melk.

Meierifolkene har holdt møte i Oslo. I tre dager hørte de på foredrag om meierivirksomhet og andre nærliggende emnerslik som enhver fagkongress gjør det , når de er samlet til møte, og det skulde for så vidt ikke gi anledning til noen bemerkninger fra vår side, hvis der ikke også i et av foredragene var rettet beskyldninger mot bakerne for lunkenhet og uvilje når det gjelder ånvendelse av melkeprodukter i brød. Og ikke nok hermed. Der truedes med repressalier, bl.a. anlegg av egne bakerier og boykott av de melkebutikker som førte brød bakt med vann og så videre. En slik trusel kan bakerne sikkert ta rolig - værre er det at folk offentlig uttaler sig om saker som de ikke helt ut har forstand på. Det nevnte foredrag røbet i ethvert fall flere ganger at foredragsholderen hadde svært lite kjennskap til de faktorer som betinger et tilfredsstillende bakverk. Men til foredraget.

Foredragsholderen hr. disponent J. L. Benterud, Skien redegjorde først for de vanskeligheter meieriene hadde med å få avsatt skummet melk og myse. Skummetmelken var i den siste tid returnert til produsentene og blev vesentlig anvendt til opforing Foredragsholderen fant - og det kan man være enig i - at en sådan anvendelse av et lettfordøielig næringsprodukt som skummet melk var meget å beklage og redegjorde for et par utveier som var forsøkt for å skaffe avsetning for dette produkt. - bl. a. fremstilling av magerost. Imidlertid er folks smak siden krigens tid forfinet, man forlanger helfet ost, og magerosten blir liggende over.

I 1923 var der ved Statens Meieriforsøk foretatt en hel del prøvebakninger ved 6 forskjellige bakerier rundt i landet. Ved disse prøvebakninger var anvendt myse og skum-

met melk til grislet brød og langebrød, og resultatene hadde gjennemgående vist sig å være gode - kvaliteten av bakverket var meget tilfredsstillende, holdbarheten god og utbyttet bedre enrt' når der benyttedes vann.

· Forsøken~ hadde særlig gått ut på å anvende myse - disse forsøk var derfor langt flere enn forsøkene med skummet melk, og foredragsholderen mente derfor at skummet melk var for fint til bakeriene - av skummetmelkens · ostestoff (poteinstoffer) skulde man lage ost til - revefor - (jfr. foredragsholderens syn :gå melkeprodukter til for tidligere i foredraget) - og mysen - avfallet skulde bakerne vær så god overta ellers · skulde de ovenfor nevnte repressalier tages. Det var uvilje og likegyldighet at disse ikke før hadde latt sig diktere av meierifolk og foreskrevet bakemetoder av· dem.

Dette foredrag er ikke blitt uten virkning. En rekke av landets aviser har i den senere tid inneholdt artikler om mysebrødets glimrende egenskaper og bakernes likegyldighet. Der er oparbeidet en opinion mot bakerne, ·fordi de ikke anvender de produkter meieriene kan overlate dem, som kanskje mere skyldes uvidenhet og ensidighet enn egentlig det å komme bakerne tillivs. Det er nokså betegnende at man i denne diskusjon mere tar hensyn til mysens næringsverdi enn dens verdi rent baketeknisk sett. Selvfølgelig er den første av betydning men den annen er Hke viktig. De forsøk som er foretatt av Statens Meieriforsøk viser at mysen kan benyttes i brød og vi underskriver gjerne at kvaliteten av mysebrød i mange tilfeller kan stå over kvaliteten av vannbrød. Ikke desto mindre har en rekke bakerier forsøkt myse men sluttet å bruke den dels fordi det store utbytte meieristene påberoper sig ved anvendelse av myse har vært illusorisk dels fordi spesielle egenskaper ved mysen - ikke minst

dens lette syrning - gjør baknnigen usikker. Hertil kommer at anvendelse av myse krever mere arbeide i form av tømning av spann, temperering av mysen o. s. v. En ting som man også skal være klar over er at et enkelt bakeforsøk, hvor man har all den tid til rådighet som man behøver og hvor alt er innstillet på at forsøket skal bli så vellykket som mulig ikke alltid gir samme resultat som det man får ved bakning under press, hvor det gjelder å få varene tidlig ferdige eller hvor bakningen skal rette sig efter lokale forhold, disponible ovner etc. Forsøkene med mysebakning er foretatt av en meierist. Han har fått til brød og har øiensynlig iallfall efter sin egen opfatning vært heldig. Vi undres på hvordan meieristene vilde opfatte det om en baker begynte å gå dem i næringen og vilde foreskrive dem hvordan de skulde yste ost. .:

Spørsmålet om a:dvendelse av melk og myse i bakverk er slett ikke noe likegyldig spørsmål for bakerne. De anvender gjerne melk - der finnes vel neppe noe bakverk av hvete som bakes med annet nu for tiden. Med rugbrødet stiller saken sig anderledes. ,Rugbrødbakningen er en særdeles komplisert a,ffære; små variasjoner i bakemetoden har store forandringer tilfølge i bakverket. Skal der derfor anvendes nye stoffer i bakningen og spesielt stoffer som lett ·undergår forandringer, slik som myse, så må der gis bestemte direktiver for bakningen således at man slipper all usikkerhet. Slike direktiver er ikke gitt, fordi de som hittil har drevet forsøk med mysebakning ikke har hatt forutsetninger for å trenge lengere inn i stoffet

Grunnlaget for eggcentralenes hele vjrksomhet er kontrollen med eggenes kvalitet . Eggcentralene har på dette område gjort et også for bakerne gavnlig arbeide.

NORSKE EGGCENTRALER S/L, OSLO

TELEFONER: 16 362 - 26 522 - 11111

enn den en rent overfladisk betraktning av de foreliggende resultater har gitt. Bakerne vil sikkert gjerne hjelpe meieriene av med et eventuelt melkeoverskudd hvis de kan. Men da kreves der samarbeide, ikke diktering på grunnlag av tvilsomme forsøksresultater.

Wienerbrødet i Trondheims byrett.

Som meddelt i vårt forrige nummer har Trondheims byrett beskjeftiget · sig med spørsmålet om wienerbrød er bakervare elier konditorvare. Saken har siden vært oppe på ny, og da den sikkert tør påregne almen interesse i baker- og konditorkretser tillater vi oss å gjengi Trondhjems Adresseavis' referat av rettssaken:

Bakerne og konditorene , ·som ellers er de beste venner av verden benyttet sommervarmen til å utkjempe en drabelig dragkamp i byretten.

Er wienerbrød baker eller konditorvare?

Det har vært . årelang strid om ·dette spørsmål, bakerne mener det .er bakervarer, konditorene hevder, at wienerbrødet må henregnes til deres fag.

For en tid siden stod en herværende bakermester B. Mauring som også hadde konditorbrev, tiltalt i byretten for overtredelse av loven om arbeidstid i bakerier. Retten heldet til den anskuelse at wienerbrød er bakervare, men frikjente baker~esteren, idet man fant at han var i god tro når han mente wienerbrødbakning ikke k 'om under den nevnte lov Efter dommen har hr. Mauring fortsatt med å bake wienerbrød på en tid da det er forbudt å arbeide i b~kerier, og han sitter atter på tiltalebenken for å få dette både for bakerne og konditorene så viktige spørsmål avgjort

Sist var det dommer Bøckman som avsa dommen, nu administrerte dommer Havig.

G. C. Meltvedt • Oslo

Sveriges Bageriidkareforenings å,rsmøte i , -fio'tel Gillet, Stockholm 6. juli. Ved bordet i forgrunnen: Sekretær· grev von ·Rosen, ordfØrande 'kapten A . Henning, ombudsmann direktør W . BjØrkmann.

1. stolerad fra ven~tre. Samuelsen, Norge; Asklund, Gøteborg; Hoff, Brun, Larsen, Norge; laboratorieforstander Loft; bakermester M. Nielsen, oldermann Jønsson, Danmark .

Sveriges Bageriidkare/iirenings fest på hotel Gillet 6. juli
Sveriges BpisbrØdfabrikanters fest på Hasselbacken 7. juli.

Meddomsmenn igår var disponent Salbe rg og kjøpmann Harang Aktor var politiadjutant Bruun-Hansen, forsvarer advokat Tharum

Efter at tiltalte hadde forklart sig rykket vidnene Lmarken.

Bakermester M~gnus Helgesen oldermann i bakerlauget mente, at wienerbrød er konditorvare fra gammel tid av.

TELEF(?N 16329

··, Ægte Maltkage

Lavet af ren Mattextrakt fra lndregi!>trerel.

Kun Malt ext r aktfabrikken "VACUUM"'s RENE MALTEXTRAKT

egner sig til bakning av EKTE MAL TKAKE

TELEFON 1 6 3 2 9 STATSKONTROLLERT

Bakerlærlinger lærer ikke wienerbrødbakning. Da jeg begynte i faget i 1892 måtte man gå til konditor for å lære det. Baker Knut Thornes, Det kommunale b;ikeri, hadde arbeidet i 33 år i bakerfaget og · hadde vært i 21 forskjellige plasser. Han hadde alltid vært av den opfatning at wienerbrødet hører bakeriet til Dommer H a V .i g : Helgesen sier at ba-

V i l 'D e si/ire 'Dem

God Eplemarme- . lade og godt

Syltetøi

lijøp da fra

A.s NORSK FRUGT-COMPAGNIE AV 1898

Mø r -e,_ .Kjøp m ænds

Aalesund: · Tlf. 1037 k, 1047 k, 1237 k, 1092

AALESUND

Engrosforretning A.s

Telegramadr. : KJØPMÆND - Molde: Tlf 382

HVETEMEL - SIRUP - SUKKER - ROSINER - SMULT - KOKOSMASSE - MANDLER - SUKAT - ESSENSER - KRYDDERIER - SALT

Bakke Mølles Rugmel og · Grøpsorter

som i kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe , bør brukes av alle.

God bakeevne, stort utbytte I

BEMERK : Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknologiske Institutt

Peter Larsen & Co., Oslo .

Stenersgaten 10

Telefoner : 16 293 - 15 281 - 14 474

ENEFORHANDLER I NORGE AV

FLEX DEB, GLYMOL OG CRISLA

I den samme by to bakere stred om en stor leveranse, som meget betød Den ene dog snart et nederlag led, Th i den annen brukte F LEX til sitt wienerbrød.

Han visste, at med FLEX bakes

det velsmaken'åe sprøde wienerbrød

FETT

Weidemanns Kanalovn

"Universal" ovnen

En ovn som sparer for Dem hele året

SOM B-i\-KER:

1. straks om morgenen

2. uavbrutt h e l e døgnet

3. alle nor s k e brødsorter

4 helt j ev nt e nsartet

5. m ed lit e t brennselforbruk

6. m e d lit en arbeidskraft den kan D e ikk e und væ r e Norsk og dansk patent. Talrike anbefaling e r er til tj e neste. Tilbud, forsl ag og tegninger alltid gratis. L a mig gi D e m et forslag,nu. Gir full garanti for arbeidet. ·

Eneforhandler for Norge:

F. K. Finborud

Eftf. av A.s Johs. Finborud

Oslo , Bernt Ank e rsgt. 6

Telef.: 10187 , 24391 Tlg .a dr: Finboflex

[lllO

FETT

Vegetabilsk 100 % rent fett. Det beste til fetning av deiger og kokning. V ær trofast mot varer der gir stort utbytte. Markedets billigste pris såvel i pris som i bruk.

NAVNET "CIRO" GARANTI FOR KVALITET Bruk mine råvarer og bli den ,, til f ! e ds e ba k e r"

F. K Finborud

Eftf. av A.s Johs. Finborud

Oslo, Bernt Ankersgt. 6

Telefon : 10187, 24391

Telegr.adr .: Finboflex

kerlærlinger ikke lærer å bake wienerbrød?

V id ne t : Jaså, det er nytt for mig.

- Hvad regner De som skille m ell em bakervare og konditorvare?

- Til bakervare benytter man gjær, ikke til konditorvare. Gjæren er altså skillet.

Bakersvenn Johan Martin P o u I s e n (hos bakermester Sand) fremholdt det samme. Det som «drives » med gjær er bakervare, det som «drives » med egg og smør, pulver etc., det er konditorvare. Jeg har arbeidet i bakerfaget i 48 år.

Forsvareren : Hvor fremstiller Sand sine wienerbrød?

-I konditoriet.

- Det var pussig!

- Nei, det kommer an på plassen og arbeidsforholdene. Wienerbrød e r bakervare!

Baker Harald D ah 1, (Trondhjems Brødfabrikk) hadde virket 25 år i faget: Jeg har lært å bake wienerbrød som bakerlærling i Bodø. Vidnet hevdet også «gjærgrensen ».

Konditor Holger V a g n h 6 I m, dansk : Jeg baker wienerbrød i massevis på konditoriet, har aldri tvilt på berettigelsen herav. Folk som skal ha svenne i konditorifaget,

må lære wienerbrødbakning. I Danmark var det aldri krangel om dette.

A d m i n i s t r a t o r kommer inn pa «gjærgrensen»: Kan gjær anvendes som hevningsmiddel for konditorvarer? - Ja, naturligvis.

Baker D a h I får gjøre et spørsmål til Vagnholm: Til hvilke kaker bruker de gjær?

Jeg kan bruke gjær , sa jeg.

A k t o r : Man k a n jo bruke sagflis også!

F o r s v a r e r e n : Ikke som hevningsmiddel!

Bryggeriarbeider Leif J o h a n s e n, tidligere bakersvenn hos Hoff, hadde ikke lært å bake wienerbrød. Hos Hoff baktes wienerbrødene i konditoriet.

Dommen

lød på frifinnelse for bakermester B. Mauring. Han tilkjentes dessuten 40 kroner i saksomkostninger.

I premissene uttaltes, at gjærgrensen som skille ikke syntes å være faglig begrunnet, og at retten ikke har funnet det bevist at wienerbrød tilhører bakervirksomheten.

UTMERKET UTBYTTE · GOD

GJÆRING · BEDRE BAKVERK

OPNAES VEDBRUKAVKRAFTMELET

JASON

J ason er siden nyttår innført i de fleste norske bakerier. Allerede nu foreligger en mengde sterkt rosende uttalelser.

Bakerilaboratoriet anbefaler JASON

JASON forhindrer at brødet virker tørt.

JASON gir brødet en hittil uopnådd holdbarhet.

JASON er en hjelp mot frafallent brød.

Nu er tiden inne til å bruke JASON

JASON føres kun av H j a 1.m a r A. A m u n d s e n - 0 s 1 o

-Retten har altså ikke kunnet fastslå den apfatning som utttaltes i byrettsdom av 16. april iår, at man var tilbøielig til å anse wienerbrød som bakervare.

Da dommen er appellert til høiesterett finner vi det unødvendig på dette tidspunkt å uttale oss nærmere om denne sak.

Avisutklipp.

Ved siden av skriverier om melkeprodukter i brød er det øiensynlig det billige sammalte mel som for tiden beskjeftiger det store publikum. Vi hitsetter derfor endel utklipp om dette fra forskjellige aviser

Finnmarkens Amtstidende, Vadsø. «Nu er brødfordyrelsen satt ut i livet. Den har foreløbig gitt sig utslag i at brødet er blitt billigere

KRONOLJE

DET MODERNE BAKERIFETT

FORLANG OFFERTE, BROCHURER OC OPLYSNINGER HOS

KRONOLJEAGENTURET

DAONNINGIENSGATE

Hvetemel

Alle sorter

En llinli t'Jalier t'Jntlier gode safter: Konditorvare

"Extra ba kerva ~er Fra

~kiens Margarinfabrik AIS

Solidigst, sterkest og best arbeidende Bakerimaskiner.

J:acob Schjølbergs Maskinagentur Kirkegaten 14-16-18. Oslo - Telefon 22 915.

Hjalmar A. Am·undsen Oslo

Anbefaler sin spesialforretning for bakerier og konditorier

KOLONIAL EN GROS TEKN. KEM. FABRIK

SYLTET Øl F A BR IK. KRYDDER I M 0 L LE 'Balieriinventar og verfitøi. 'Bafferimasliiner alle slags

Ba.kere!

Den beste Maltkake fåes ved bruk av MOSS MALTEXTRAKT

Forhandler i Oslo: BILLE GODELL, Sk i ppergaten 27.

Det høres ut som en meningsløshet. Men det er tilfelle »

Jo , det er aldeles riktig at melprisene er falttil og med ganske betraktelig, men det billigere brød har jeg ikke sett eller hørt noe til - iallfal ikke her i byen

Men andre steder har altså brødprisen vært utsatt for fall siden den 1. juli.

Skulde ikke et lite nedslag i brødprisen nu snart være på. tide over hele linjen? spør en innsender i en Harstadavis.

Enn her da?

Melet er falt med 5 - 6 kroner pr. sekk siden siste nedslag i brødprisen. Dette nedslag er kom-

Inet bakerne a I e n e tilgode. De som kjøper sitt •irød, har ikke nytt noe godt av de fallende mel,iriser. Her i byen er det bakerne som tjener best. :3ikkert ikke bare på en for høi brødpris, men også på den brødkvalitet de leverer.

Buskerud Blad, Drammen

Som bekjent foretok stortinget en reduksjon av prisen på sammalt med , både hvete og rug med 2 75-3.50 kr pr. sekk. Som følge derav blev prisen på grovbrød ne~satt med 2 øre pr kg.

Vi har spurt et par av byens bakermestre om de

kan spore noen større avsetning av grovbrød efter nedsettelsen, og hvordan interessen er her i byen for grovbrød i det hele tatt Bakermestrene svarte at interessen for grovbrød her i byen må sies å være meget li ten. Den er dog blitt litt større enn tidligere, men noen stigning efter prisnedsettelsen har man ikke merket. Omsetningen av grovbrød utgjør neppe mere enn 10 pct av hele brødproduksjonen.

Østerdal Arbeiderblad, Elverum. Det billige brødmel et.

Vi har henvendt oss til bakerne i Leiret og spurt om det nye billige sammalte brødmelet er kommet til Leiret enda. Bakerne svarer oss at det er det ikke, men det vil antagelig snart komme i handelen Brød av dette melet (grovbrød) blir da noen øre billigere enn nu

Helgelands Blad. Brødprisene.

Vi har forespurt hos stedets bakere om brød- · prisene ~har gjennemgått noen forandring siden ned- · settelsen av visse melpriser fra 1. juli. Men det oplyses at dette ikke kan skje for de brødsorters vedkommende som kundekretsen her f,orlanger, nemlig brød av siktet mel. Selv grovbrød må blandes med

S'Jfel og :i'Kel er to ting.

MIN ERFARING ER BJØLSENS ,ME

9lveteblandet 9lvetemel " fl( oh in o or"

Telegr.adr.: Valsemøllen

Te 1 e foner 4 3 5 4, O7 9 4.

Anbefaler I •Sine I prima melvarer

siktemel for å falle i smak, og da så meget at grovmeisprisen ikke influerer synderlig på brødets kostende. Kunde man derimot bake av ren bakervåre vilde prisen kunne nedsettes fra 30 til 25 øre.

wienerbrødet har j9 den egenskap at det eftersom tiden går blir en stadig hårdere nøtt!

Saken blir ikke lett , og krever en rekke spesielle forutsetninger . Mon selve den vise Salomon vilde skyve denne avgjørelse fra sig og i sin visdom henAftenposten. vise saken til - Samson !

Høiesterettsdommere får ofte de merkeligste

Bolo. opgaver. Kjent er historien om dengang høiesterett spilte sveis . En bonde var i . et sveislag blitt fraspilt først alle sine penger, så klærne, _ og endelig gården og alt hv'ad han eide. Efterpå nektet bonden å betale, og saken havnet i Høiesterett. De høie dommere rekvirerte et passende antall kortstokker, og så låste de sig inne og satte· sig til å spille sveis - det obligate grønne bord stod jo der ferdig. Den interesserte skare som ventet utenfor hørte bare dunkene i bordet, taktfast og sikkert , spillet var igang. Lenge, lenge spilte dommerne · sveis, mens de interesserte utenfor andektig lyttet til. Endelig var dommerne ferdige, dommen kunde falle. Den gik ut på at sveis var hasard, så bondens betalingsplikt bortfalt. Dommen var ikke enstemmig, den var avsagt :i:ned 4 mot 3 stemmer. Det er vel overflødig å utskrive noen gjettekonkurranse om hvem som hadde tapt og hvem som hadde vunet av de to grupper!

Nu skal Høiest erett atter ta fatt på en sa k utenom det almindelige. Nu skal wienerbrødet i Høiesterett. I Trondheims byrett har det vært behandlet eri sak som gjaldt spørsmålet om hvorvidt· wienerbrød er konditorvare eller bakervare i håndver.kslovens . forstand. En mann stod tiltalt for å ha balet •ulovlig wienerbrød. Han blev frifunnet uten at retten turde ta noe avgjort standpunkt i saken. Nu er den av politiet innanket for Høiesterett. En dag blir så det grønne bord festlig dekket med teduk og porsellen, og , dommerne tar fatt på den innappellable prøvning av wienerbrød. Hvor lang tid saken kommer til å ta, er ikke godt å si. Men det vil neppe være klokt å forhale den -

Oversikt ,over kornmarkedet i juli 1931.

Den litt fastere tone som gjorde sig gjeldende på b ørsene efter Hoovers moratorieforslrug blev ikke av fang varighet. De politiske og økonomiske forhold i Europa frem- · kalte snart en pessimistisk stemning som sammen med den statistiske situasjon på · kornmarkedet fremkalte et jevnt og sikkert fall gjennem hele månedens forløp.

Vi gjengir de viktigste noteringer: 2/7. 31/7

Hvete.

Winnipeg pr. juli 62 % c. 52'1/s c. Chicago

56'1/s c. 48¼ c. Buenos Aires P .P. 5,57 P.P. 5,10

Rug.

Chicago

36 ¼ c. 33 c

Det må bemerkes ait terminnoteringene på Berlinerbørsen på grunn av forholdene i Tyskland ophørte den 13. juli.

Fra U. S. A. forelå den offisielle rapport ' over høstutsiktene pr 1. juli, og man fikk her atter bekreftelse på de gode spådomme for vinterhveten, der blev innhøstet under ideelle værforhold, og som såvel kvantitativt som kvalitativt står høit. Tallene er:

SESONGEN ER INNE!

Nu skal der legges

Husk at HONNING DEIG!

Smaker som honning

N

A Brukes som honning

gir den billigste, delikateste og mest velsmakende honningkake.

Kr 1.15 pr kg. i fu s tas j e r p å c a 5 0 k g. o g 25 kg.

A.s SUNDA NÆRINGSMIDDELFABRIKK

BRINK:ii":NS G ATE 23 OSLO TELEFON 82835

LES nedenstående analysebevis lra Statens Teknologiske Institutt.

STATEN S TEKN O LOG ISKE IN ST ITUTT BAK ERLA BORATORI ET ANALYSEBEVIS

Opdrag fra : A/ S Sunda Næringsmiddelfabr-ikk, Oslo. Av : 2. desember 1930.

Prøvens art : Prøve av kunsthonning.

Prøvens "'erke : Sunda.

Prøvens oprinnelse : Bakeprøve.

Undersøkelsen gav følgen.de resultat:

H onning de i g bl ev la ge t p å vanlig m å t e a v

1 del Sunda og 1 d e l mel.

Av deigen blev uttatt pr øve ef t er 1 4 d ag es forl øp , tilsatt 10 gr horn s alt og 10 gr p o task e pr kg.

Honningkaken blev n o g e t s t o rp o r e t , s mak e n var g od og honningarom a en bibeh olt

Ny prø ve bl e v utt a t e fter en m å n e d s lagring av d e igen

1 del tilsatt drift i en m e ngde av :

a ) 10 gr hornsalt og 10 gr pota s k e pr. kg

b) 7,5 » -» - 7, 5 » -»-

c) 5 » -»- 7, 5 » -»-

Pr øve a) gav e t t e mmeli g l e tt bakv e rk, noget s torpor e t , god ar o m a o g g o dt uts e e nd e.

Pr øve b ) gav et n o g e t tung e r e bakv e rk, pent poret, god ar o ma og go dt ut see nd e.

Pr øv e c) a d s kilt e sig kun u ve s e ntlig fra prøve b · Lagringe n a v de i g e n sy ntes s om v anlig å ha hatt en meget gunstig virkning Unders ø k e l se n har gitt til r es ultat at Sun da e r e t utm e rk e t produkt, s om anv e ndt til bakning av honningkak e kan e rstatt e e kt e h o nning D e n har e n ar oma so m i kk e skill e r s i g fr a e kt e honning s, og som ikk e forsvinn e r und er b a kning e n.

Statens Teknologiske Institutt.

Bja r n e Ha u g e

Leif Larsen

Bak e rikj e mik e r

Vinterhvet e: 713 mill bush mot 605 mill bush i 1930

V år -

hve te : 1 56 mill. bush. mot 247 mill bush. i 1930

T o tal : 8 69 mill bush mot i 852 mill. bush. i 1930

Rug : 38 mill . bush . mot 50 mill. bush . i 1930

Som det vil sees er vinterhvetehøsten glimr ende , mens vårhveten derimot er misl y kk et og totalresultatet ligger således ube~ tydelig over fjorårets sluttresultat.

Der h e rsker fremdeles stor usikkerhet med hensyn til Færm Boards politikk, og d enne har i høi grad influert på markedet. Der skal fra politisk hold ha vært øvet press på regjeringen for å la det komme til offentlighetens kunnskap hvad Farm Board vil gj øre med sitt overskudd på 200 millioner bushels hvete, og bl. a. er det foreslått at hveten skal holdes inntil den kommer i en h ø i e r e pri s. Farm Board synes å fortsette en forsiktig salgspolitikk.

Ogs å fra Kanada forelå offisielle rapporter pr 1. juli som viser en nærmest uforandret situasjon Man regner foreløbig kun med en h øst p å ca. 200 millioner ·bushels for d e tr e prerieprovinser, hvor der ifjor blev høst e t tilsammen ca. 380 mill . bush. Der skal vær e fattet en beslut ning om at den kanadisk e Wheat Pool nu definitivt ophører som en samlet salgsorganisasjon, idet der e r be~lu t t et a t de l okale «Pools » skal gjenopta sin

- gamle virksomhet nærmest som private elevatorselskaper og de enkelte medlemmer stilles fritt med hensyn til salg av sitt korn.

Stillingen i Europa har gjennemgående bedret sig i løpet av måineden og en oversikt utsendt fra Det internasjonale Landbruksinstitutt i Rom i begynnelsen av juli går ut på at Europa, excl. Russland, vil høste 4242½ mill. tonn hvete mot 41 mill. tonn forrige år, en noe mindre høst av rug og bygg og en større havrehøst enn ifjor. Fra Tyskland foreligger ove:ralag over stillingen pr. 1. juli, som viser for hvete 4,57 mill. tonn mot 3,79 mill. tonn i 1930, og for rug 7,32 mill. tonn mot 7,68 mill. tonn i 1930. Økningen av hvete i forhold til rug skyldes en planmesBig omlegning. Man regner med at Tyskland vil optre som eksportør. Fra Russland foreligger rapporter hvorefter det disponible eksportoverskudd vil bli stort.

Som nevnt i den forrige rapport er de til-

sådde arealer i Australie'n betydelig redusert. Der foreligger nu offisielle tall som går ut på at arealet iår utgjør 13 ½ mill. acres mot 18 mill. ifjor. Efter de siste meldinger regner • m~m innskrenlmingen av arealet i Argentina til 15--20 %.

Med juli måned avsluttedes det gamle kornåT 1930-31. Man går over i den nye sesong med beholdninger som er større enn noensinne, og det er utvilsomt at der fra de eksporterende land vil bli utøvet et ganske sterkt salgspress. Sådanne ting som skade på den kanadiske hvetehøst og på De Forenede Staters vårh}lete har ingen innflydelse hatt på markedet, og det ser således ut til at det mere blir de polit1ske og økonomiske forhold i verden som skal bli en avgjørende markedsfaktor. Sålenge der ikke inntreffer noen bedring i disse forhold, kan man neppe regne med noe virkelig høiere nivå for kornprisene i nær fremtid. Formodentlig vil

f ysa-Æer Møll es

61. sigtemel fremstillet spesielt for t'Jafiere.

Bjørsvigs Melforretning

Halfdan Irgens

Bergen

anbefaler prima Mel varer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.

Mathiesen & Gjertsen A.s

Bergen

Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrik.

Bergens

Melerlbolag

Melk, fløte og kremfløte

Mottar daglig nymelket varm melk

Tlf. 1161.! Eksp. : 2537

PibW'bH Secco

Bakerimargariner

H. ter Jung & Co.

BERGEN

Alle sorter krydderier, baker- og konditorartikler

Telefon 3802 - 1414 Telegramadresse : Jungco Kontor og lager: Nordenfjeldskes bygn. Slotsgt.1

Forsøk . vor bakerimargarin

Conditorvare og Bakervare

A.s Smørfat'Jrifilzen V1K1N9 'Bergen

man f å svingninger begge veier omkring det nuværende nivå inntil situasjonen både markedsmessig og financielt såvelsom politisk er blitt klarere

Oslo, den 8. august 1931. Statens Kornforretning.

Brød/abrikasjonens utvikling.

Hvor tiltalende enkelt har det ikke vært for våre tidlige forfedre, der var fri for alle skrupler med hensyn til om brødet var surt eller sødt, g,rovrt eller fint, eller om bakeriet tilfredsstillet hygienens strenge fordringer, skrives i «Danmarks Handels- og Søfarts-Tidende » De spiste simpelthen kornet som det var, undertiden kanskje efter en forutgående ristning og eventuelt en påfølgende lett knusning av kjærnen.

Men hvor lenge varet denne idyll? Det gikk snart op for mennene, at de kunde slippe ennu lettere ved å la kvinnene knuse kornet for sig. Og idet de foretok denne fordeling av arbeidet, gjorde de altså det første svake skritt mot den kommende brød-industri.

Den anvendte teknikk var ganske vist ikke meget innviklet, idet man likefrem la kornet på en stø:rire, flat eller lidt hul sten og gned på det med en mindre sten; men man ser dog allerede her en antydning av den senere kværnsten. Litt nærmere kom man da til denne, da man fant på å la den minste sten være rund, så man kunde dreie den i en tilsvarende fordypning i den undevste større sten. Det neste skritt var, at man vendte dette system om, idet en uthulet blev lagt med den hule side nedad ovenpå en tilsvarende hvelvet, måske moe kileformet understen. Man boret nu et hull ned midt i den øverste sten, og når man dreiet denne rundt, som ofte kunde skje med hestekraft, løp melet ut imellem stenene nederst. I det gamle Pompei finner man avbildninger av dertne, allerede helt fabr.ikmessig malemetode.

Systemet er i virkeligheten det samme som man den dag i dag, dog naturligvis med vesentlige endringer og forbedringer i alle enkeltheter, benytter i den såkalte flatmølle ved fremstiHingen av de grovere melsorter, der males på kvern og bare en gang går over kvernen.

Betydelig mere innviklet er fremstillingen av de finere melsorter i høimølleriet. Her bruker man i vår tid mest de såkalte valsestole, hvor kornet knuses mellem glatte eller riflede valser av stål eller porselen og ikke på en gang i en enkelt valsestol, men gradvis vet at det knuste korn efter grundig rensning føres over en rekke valsestoler og sikter. Først knekkes kjærnene og klidet skilles fira, derefter blir de til g,ryn, og av grynene utvinnes det lyseste og reneste mel, mens der samtidig på maleprocessens forskjellige stadier foregår en direkte utskilning av mørkere og mindre verdsatte melsorter. En moderne melmølle er en tilsynelatende ganske uti.gjennemskuelig ophopning av rense-, sorterer-, spisse-maskiner, valsestole, sikter, elevatorer, transrortsnegle, blande-apparater, luftsugere m. m., og helst skal den også ha et spesrial-laboratorium og et prøvebakeri. Utgangspunktet for denne meget innviklede melmaleprocess va·r altså det simple, at kornet blev knust mellem to stene. Og likeså simpelt foregikk den tidligste brødbakning. Den bestod i, at man fuktet kornet før knusningen. «Deigen » tok man da l.ike fra' << mølleverket», og bakningen ·foregikk uten omsvøp ved å bre deigen ut på stene, som var ophetet i solen. Det brød, som man fikk på denne måte, var jo noe hårdt og tørt. Så utgransket fiffige hjerner de mere fullkomne melmaleapparater, og nu var freden snart forbi. Hånd i hånd med at der fremkom større, S3Jllllede mengder mel, utspek~lertes der natuTlig nok også midler til en mere samlet bakning med benyttelse av ild, og dermed var veien banet for handelsbakerne.

Den første genistrek, som disse bakere gjorde sig skyldig i, var å opfinne «surdeigen». Surdeig fremkommer ved at de alle-

- stedsnærværende gjærsporer og bakt erier n ~r deigen får lirgge, utfolder sin virk som h et i denne under utvikling hovedsagelig av kulsyre og melkesyre, men også andre efter omstendighetene mere eller mindre appetitl.ig e syrer og andre omdannelsesprodukter, som i uheldige tilfelle før eller senere kan nærm e sig karakteren av forrådnelse. Når syre- og gjærdannelsen efter en viss tids forl øp er nådd til kraftig utvikling i en deig, kan en .liten innblanding av denn ~ såkaldte surdeig hurtig fremkalle den samme process i en annen; frisk deig, og heri ligger dens betydnin g for brød,bakningen.

Der er grunn til å amta, at surdei:gsprocessens innførelse oprinde1ig skyldes slurv. D a imidlertid kulsyren:s utvikling inne i deigen s1aimtidig med, at deigen blir gjort smidig ved syrens innvirkning på melet , gir et por øst og svampet brød, er det forståelig, at man snart vennet sig til å foretrekke det syrlige br ød · med dets feil frem for det tidligere tørre og hårde, usyrede brød. Men at dets appetitligh'et alltid nok har latt noe tilbake å ønske, fremgår tydeHg nok :av den mistillid, hygienikeren Moses viste, da han i sin lov optok forskrirften om det usyrede br ød.

K un det beste er godt nok i et førsteklasses bakeri.

V i I e v e r e r k u n d e t a I I e r b e s t e.

Tel egramad resse: R a ¼ m a - T e l efon n r. 65.

Bakerne har altså tidlig fått smake svøpen, og de har heller ikke blitt fri for den siden; men d et må sies, at dens virkn inger årtusener gjennem var spar,somme nok. Når man nu med denne situasjon for øie h ører, at der i oldtidens Rom fantes tallrike velanskrevne bakerier, så skulde man tro, at dt ·, mellemliggende par tusen å r var gått spml øst hen over bakern e, m ås ke endog hadd e gjo:vt deres gjerning ringere. Således forholder det sig dog ikke.

Som strevsomme h å ndverkere har bake rne bestandig 1søkt å ~vergå hverandre i fagets håndverksmessige utøvelse. Det er beundringsverdi å se hvilken mangfoldighet av variasjoner i form og karakter, der efterhånden fremtrylles av det samme mel under benyttel,se av et vist antall forskjellige bakeriingredienser som smør, fett, sukker, fløte, melk , rosiner, krydderier, og bestandig fikse re jo mere foredfot melet kom fra mø1len. (Dansk Bag er og Kond itortiden de).

RAUMA SAFTPRESSER! A.s MOLDE

bør det være at De får jevnt, stabilt mel av beste - kvalitet. Og det er en selvfølgelighet ·for a 11 e som holder sig til N o r s k H v: e t e m e I og B I a n . n e t R u g s i g t fra

A/s ]RA_GrNAJR

KORN, MEL OG FORSTOFFER

TELEGRAMADR. : RAGNAR - RIKSTELEFON 0720

STOREMØLLEN

Råstoffspalten.

Vi har fått anledning til å se en ny apslagsmaskin for småbrød, kaldet «Marx Meisterwerk», som bl. a. er anskaffet av et par bakerier i Oslo. Maskinen deler og virker efter et helt nytt prinsipp og har en produksjonsevne av 6--7000 småbrød pr. time.

vene rotere med forskjellig hastighet vil man få deigstykker av forskjellig vekt.

De opdelte deigstykker faller ned på et transportbånd som rykkevis bringer dem frem til en virker. Når transportbåndet et øieblikk er i ro foregår virkningen, idet deigstykkene som holdes fast i huller i en valse virkes av en inne i denne roterende riftet valse som samtidig har en eksentrisk bevegelse. Maskinen kan skjøttes av en enkelt mann som såvel beskikker som tar bort de fylte plater.

Maskinen arbeider meget godt og driftssikkerheten syntes å være helt utmerket.

Maskinen forhandles av grosserer Søren Isvald, Oslo.

Mar x Meisterverk.

Delingen foregår på den måte at en valse med riller ruller mot en glatt valse. Deigen presses mellem rillene og deles derved i deigstrenger, motsvarende rillene i valsen som deles op av roterende kniver. Ved å la kni-

Stort, moderne, elektrisk bakeri nær ekserserplass og jernbanestasjon tilleie i Elverum, fra beg. av oktober . . Nogen beboelsesrum kan om ønskes følge med. Henv.

O.r.sakf. ff.Bentsen, telef.14,Elverum, eller H. R. Løken, tlf. 51, Heradsbygd.

Redaktør: Ingeniør Leif Larsen.

FRITZØE MØL .LER

Telegramadr.: «Møllerne»

Telefon 34 - 334.

Hvetemel. Bl.

Sigfemel LARVIK

E. B. AAMODT

Tomtegaten 3 - Oslo

Sirup-&&Æ.er-'Rosiner-Sufw.t-Mandler

Smult - 'Jrislie og tørrede fruliter, Telefo1;1er: 14580 -16279 -16367.

SØ. RE -N ISVALD

Skippergaten 3 - Oslo

Anbefaler sin "

Specialforrelning engros for Bakerier og Konditorier.

Kolonialvarer engros

Bakerimaskiner

Verktøi og inventar Krydderi mølle

Kemisk laboratorium Syltetøikokeri

Tlf. ,20 128 - 14 282

Einar Staff

(T1,1. F. C. Balling & CO.) 'Gomtegaten 21 'B, Oslo.

Colonial - Mel Bakeriartikler

Telefoner 16 355 - 27 420

En gros '.Jorlang

Storms

Chem. Laboratorium

Oslo

Telefoner 11057 Telegr.adr 21 557 Stormlabor

Spesi'alfabrikk for essenser

Desuten : Agar-Agar, Bakepulver, Chocoladelakk, Citronolje, Farver, Glycose, Hornsalt , Kardemomme, Kremo'rtartarf, Krempulver, Mandelolje, Marsipanlakk, Rosenolje, Sukkerkulør, Tørret eggehvitte, Vaniljestenger , Vaniljesukker etc. etc. Konserveringsmiddel S. C. L for konservering av : · Saft, Syltetøi og Marmelade

Nyhet I

Ægte Ananassyltetøi anbefales ~om det beste av - alt syltetøi.

ØRNULF HELLUM

Specialist i syltetøier og essentser Telef; 72 274.

Høiesteretsadvokat E. Malm

· Karl J ohansgsgt. 27 - Oslo

Procedure for alle retter. Økonomiske bestyrelse, ordninger. FormuesEiendomsoms etning

Van den Berghs Bakervare

·

B- en glimrende rullevare ypperlig egnet til f>utterdeig

VAKSDAL MØLLE _

BERGEN ·

Gunnar KØlbels Boktrykkeri A/S - Oslo

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.