Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. • Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR : INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk Institutt , Oslo
Postadresse : Postboks 2 614 · Oslo · Telefon 33 08 80
INN H OL O : LNN FOR ORGANISASJONEN - LANDSMØTET PA LARKOLLEN - KOLLEGER I NOR:D OG SYD, ØST OG VESTBERETNING FOR LANDSFORENINGEN OG LANDSSAMMENSLUTNINGEN - FBSTSKRIFTET - AERS0NALIA - DE IGFØ RI NG m. m.
Bakermestrenes organisasjoner i Norge har alltid arbeidet tungt. Dette skyldes i ~ørste rek~e at t!:lslutni'n~en t i l bakermester-organ isa~jo~ene 1har vært !1ten, fordi man 1kke alltid 1har :kunnet enes om pnns1pp1elle sake r ve drørend e organisasjonene og da særlig dens ti;lslutning til H åndverkernes Arbeidsgiverforening, og også fordi mange bakere dessverre er seg seiv nok: og mener .at organisasjonene allikevel vil ordne opp i forholdene for dem også. T ,il tross for dette har imidlertid bakermesterorganisasjonene : løpet av de 50 år de har bestått kunnet utrette store ting, både for bakeryrket og bakerstanden i vårt land. Bakerorganisasjonenes styrke har nemli g vært at de aL!tid har hatt menn som med interesse har gått inn for oppgaven. For å ta bort et av de tvi stespørsm:ålene som har stått hindrende i veien for en samling av alle landets bakere ble Bakermestrenes Landssammenslutning opprettet i 192 5. Det er ingen tvil om at Bakermestrenes Landssammenslutning har hatt en meget viktig oppgave j de 2 3 år den har eksistert. Landssammenslutningens medlemmer har imidlertid e tterhvert innsett at forat organisasjonene skaJ kunne utføre si tt arbeid til ba:kerfagets be ste, e r det i lengden uh o ldbart med to organisasjoner, selv om disse organisasjonene har et in timt samal"beid med hverandre. En samlet tiilslutning til Håndve r- · kerens AI"bcidsgiverforening er blitt mer og mer aktuell, og i å rene etter krigen har flere og flere av Landssammenslutningens medlemmer gått over til Bakermestrenes Landsforening for å nyt e godt av de rettigheter de derved får som samtidige medlemmer av Arbeidsgiverforeningen. Det var dette forhold som var den medvirkende årsak til llt hovedstyret i Bakermestrenes Landsforening på landsmøtet i LarkoHen tok skri ttet fullt ut og foreslo oppløsning av Bakermestrenes Landssammenslutning og en sam let oppslutning om Ba:kermestrenes Landsforening, og dermed Håndverkernes Arbeidsgiver-
. BAKERMESTRENES LANDSFORENING
OG LANDSSAMMENSLUTNINGENS LANDSMØTE
på f2arfaw /fen
Bakermestrenes Landssammenslutnings 9. landsmøte og Bakermestrenes Landsforenings 27. land smøte hold tes på Larkollen i tiden r 5. til I 7. jun i i år. Møtet ble en stor begivenhet, ikke bare fordi man kunne feire Bakermestre nes Landsforenings 50-års jubileum, men også på grunn av de vedtak som ble fattet p å landsmøtet av meget stor betydning for bakermesterorganisasjonens fremtid.
Møtet ble holdt på Røds og Støtvigs Hotell er på Larkollen og det hadde fått en ti lsl utning som må sies å være helt enestående. Det er hva deltakerantallet angår, det største landsmøte for bakermestre som er tholdt her .i landet.
Landsforeningen og Landssammen slu tningen s hovedstyre trådte sammen allerede den 14. juni for å forberede sine saker som landsmøtet skulle b ehandle, og dette hov eds tyremøtet fortsatte den r 5. om formiddagen. Kl. r 4 den r 5. juni ble møtet åpnet på Støtvigs Hotell, og Landsforeningen s formann, bakermester Arnt Hansen, hilste deltakerne vel møtt og mintes i få ord foreningens 50-års
forening. iDet var gJedelig å se den tilslutning forslaget fikk, idet det praktisk enstemmig ble vedtatt også av Bakermestrenes Landssammen sl utning s medlemmer. Etter avstemningsresultatet å dømme kan vi gå ut fra at samtlige Landssammenslutningens medlemm e r nå går inn i Bakerme strene s Landsforening.
Men ennå er det langt frem før alle landets bakermestre er samlet i en bakermesterorganisasjon. Som for!ll.oldene er, er en av Landsforeningens vi:ktigste oppgaver å danne en motvekt mot de krav som blant annet fremsettes av svenneorganisasjonene, og ta standpunkt til hvilken betydning slike krav vil kunne 1ha for utøvelsen av yrket. Svenneorganisasjonene i bakeryrket teller nå ca. 95 °/o av alle landets bakeriarlbeidere. Det er en s terk organisasjon, og på grunn av det har de også i høy grad kunnet sette kraft bak sine krav. Det er ganske eiendommelig at mange bakere ikke har øynene oppe for dette faktum. Selvom man ikke først og fremst t~lsikter å stå i opposisjon til si ne arlbeidere og funksjonærer, bør denne sterke organ isasjon også være et eksempel for !bakermestrene og deres
j ub ileum. Han øn sket særlig de fremmøtte gJester velkommen, først og fremst det tilstedeværende æresmedlem, bakermester M. Samuelsen og de utenlandske gjes ter fra Danmark : bakermester Georg Jensen og bakermester Kjærgaard Olesen, og fra Sverige : disponent Olle Erikson og disponent Knut Asklund. Etter formannens velkomsttale ble det fremført hilsninger fra lokalforeni ngene og broderforeningene i utlandet. Bakermester Nøstmyr fra den nystartede Nord-Norges Bakermesterforening, bakermester Hilland hilste fra Vestlandske Bakerforbund, Wilhelm Hoff hilste fra Trondhj ems Bakerlaug, og overrakte landsforeningen som gave en stemmeurne i sølv. Disponent Olle Erikson hilste fra Sveriges Bageriidkareforening, og overleverte et silkeflagg med Bageriidkareforeningens emble m . Di sponent Knut Asklund hilste fra Goteborg Bageriidkaref orening og overleverte også et flagg med denne forenings emblem. Bakermester Carsten Rot'h hilste fra Stavanger Bakerlaug og overleverte en adresse. Ba -
forhold til sine organisasjoner. Organisasjonene skal dessuten også forhandle med statsmyndighetene, so m i denne t id setter yrke t s lønnsomhet på en ganske sterk prøve. Det sier seg selv at bakermestrene vil ha lettere for å orientere myndighetene og still e krav t•il dem når de har e n sterk organisasjon bak seg . Når samli ngen derfor nå er et faktum bør de so m hittil har stått utenfor foreni ngene nå gå sammen med de andre om å skap~ den sterke organisasjon, som bakerfaget i denne tid i høy grad trenger. Utgiftene ved tilslutningen til Bakermestrenes Landsforening er så små at de i forhold nil de fordeler både den enkelte baker og bakerstanden kan ha ved en fullstendig opp slutnin g om organisasjonen, vi l .føles helt ubetydelige. Norsk Arbe i dsgiverforening arbeider også for tiden med et forslag so m vil bety en ster:k reduksjon av kontingenten til Arbeidsgiverforeningen for bedrifter som beskjeftiger 7 sve nner og derunder. Alle opplysninger om dette og om betingelsene for medlemsskap i Ba'kermestrenes Land sfore ning overhodet, vil man få ved henvendelse t i:! Bakermestrenes Landsforening s sekretaria t, Hieronymu s Heyerdahlsgt. 1, Oslo.
VI - PRESENTERER
VÅRT RAFFINER INGSANLEGG
HVOR , MARKOL OLJENE BLIR TIL
F"m,till« a,c A . S JOHAN C. MARTE NS &. CO., BHgrn •
Land
kermester Georg Jensen hilste fra Fællesrepre sentationen for den Danske Bager s tand og overrakte foreningen en sølvpokal.
Deretter gikk man over til de foreliggende saker , som ble avviklet raskt, noe som tydet på en meget god forberedelse. Det viktigste av de spørsmål som var oppe til behandling var spørsmålet om oppløs n ing av Bakermestrenes Lands sammenslutning og samlet op p slutning om Bakermestrenes Landsforening og derigjennom medlemskap i Norsk Arbeidsgiverforening. Hovedstyret hadde i den anledning fremsatt følgende forslag :
«Bakermestrenes Landssammenslutning oppløses. Bakermestrenes Landssammenslutnings midler og arkiv overgår til Bakermestrenes Landsforenin g Det overlates til hovedstyret å fastsette tidspunktet for i verk setel se av oppløsningen. »
For en som har fulgt begivenhetene innen bakermesterorganisasjonene siden Bakermestrenes Landssammenslutning ble dannet, var det forbausende og også i høy grad gledelig å kunne konstatere den enighet som nå rådde om at Bakermestrenes Landssammenslutning hadde u tspilt sin rolle. Der hevet seg i ngen rø ster mot hovedstyrets for-
Stortingsgaten 28
sm ø tet p å Larkolle n 194 8.
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros - Kjemi sk laboratorium - Krydderimølle
Alle slags bakeri ~ og Konditorimakiner fra de ledende fabrikker.
RÅDHUSGATEN 4 OSLO TELEFON 420128-414282
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og unnerfyrte. Baker ~ og Konditorovner Verktøy etc.
sl ag, som ble utmerket kommentert av Landsforeningens hovedstyremedlem, bakermester F. Manens. Både fra Landsforeningshold og Landssammenslutningshold ble det talt for oppløsning av Landssammenslutningen og tilslutning til Bakermestrene s Landsforening. Ved avstemningen ble hovedstyrets forslag vedtatt med 50 mot r stemme. Dermed er en sak brakt i ihavn, som det har vært kjempet for i 45 år. Det var nemlig i 1903 at Bakermestrenes Landsforening med stor majoritet vedtok å stå tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening Den gang var mange av landets bakermestre imot dette forslag og beslutningen medførte at oppslutningen om Bakermestrenes Landsforening ikke ble så stor som man kunne ønsket, sett i forhold til antallet bakerier i landet. Beslutningen i r 948 viser imidlertid at de folk så rett som for 45 år siden gjennomførte medlemskapet i Arbeidsgiverforeningen.
Det ble overlatt til hovedstyret for Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning å foreta avviklingen av Bakermestrenes Landssammenslutning og fastsette det endelige tidspunkt for når avv ikli ngen skulle være ferdig. Prisspørsmålene og forhandlingene med prismyn -
SLO KJEMISKE
dighetene i de forløpne år har også vært gjenstand for forlhandlinger, og overrettssakfører Børresen ga e n redegjørelse for det som var foregått med denne sak siden forrige iandsmøte.
Beretningen om virksomheten siden siste lands møte som vi her hitsetter et utdrag av, ble vedtatt. Det samme gjaldt regnskapene og budsjettet for forrige år. Under budsjettbehandlingene tok bakermester Martin Smith-Sivertsen spørsmålet opp om eget sekretariat for Bakermestrenes Landsforening, eve ntuelt i samarbeid med Oslo Bakerlaug, Conditormestrenes Landsforening og Oslo Conditorlaug. Etter endel debatt ble det enstemmig besluttet å ned sette en komite som skulle utrede dette spørsmål. Komiteen fikk følgende sammensetning: Bakermester M Smith-Sivertsen, formann, bakermestrene Eugen Gundersen, Oslo og Sverre Halvorsen, Sarpsborg, med bakermester Kaare Nordby, Oslo, som varamann.
I anledning opphevelsen av Bakermestrenes Landssammenslutning måtte lovene for Bakermestrenes Landsforening endr es og hovedstyret hadde fremlagt forslag til nye lover. Forslaget ble vedtatt med endel mindre endringer. Landsforeningens lover vil bli inntatt i vårt blad. INDUSTRI L'ORSA & CL AUSEN
HufferJeig
Det er faktisk bl itt et « knep» å bruke KONDITORI margarin til fremstilling av butterdeig .
KONDITORI margarinen tilfredsst i ller nettopp de spesielle krav som stilles til en virkelig vellykket bakst på dette området .
En ypperlig, allsidig bakermargarin .
De viktigs·te av valgene ga følgende resultat : Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre : · Bakermester Arnt Hansen, formann, med bakermestrene F. Martens, Reidar F. Christensen, T. Omland og Wilhelm Hoff som hovedstyremedlemmer.
Bakermestrenes Landssammenslutnings hovedstyre: Bakermester Victor H. Holte, formann og bakermester Johan Berg, bakermestrene Reidar Kjersem, Wilhelm Andresen og Strong-Hansen, hovedstyremedlemmer.
Det ble besluttet at hovedstyret når Landssammenslutningens oppløsning effektueres, skal bestå av formann, nestformann og 10 hovedstyremedlemmer. Til disse stillinger ble valgt : Formann : bakermester Arnt Hansen, Oslo, nestformann: bakermester Victor H. Holt e, San def jord. Styremedlemmer : Reidar F. Christensen, Gresvig, Wilhelm Andresen, Gjøvik, Frank Gabrielsen, D rammen, Sigurd R. Lindahl, Skien, Kaare Jørgensen, Arendal, T. Omland, Stavanger, F. Martens, Bergen, Reidar Kjersem, Ålesund, Wilhelm Hoff sen., Trondheim. Det 10. hovedstyremedlem skal velges fra Nord-Norge Som arbeidsutvalg ble valgt de herrer Arnt Han sen, Victor Holte og F. Martens.
Landsmøtet hadde denne gang på samme måte som under landsmøtet i Bergen i 1946 satt opp på programmet foredrag over aktuelle emner. Om aftenen den 15. juni holdt således bakermester Paul Martens et meget interessant foredrag med tallrike lysbilleder om sin reise til Amerika. Foredraget ble fremført med ekte bergensk lune, og vakte stor begeistring i den tettpakkede sal. Under møtet den 16. juni holdt ingeniør Leif Larsen foredrag om dypfrysing av brød og bakervarer. Foredraget ble ledsaget av en kortere diskusjon.
Og så var det de festlige innslag i landsmøtet, som delvis dessverre ble hemmet av dårlig vær. Imidlertid hadde arrangementskomiteen nedlagt et stort og godt arbeid, og de festlige innslag bie derfor, tross været, begivenheter , som vil stå som festlige minner også fra dette landsmøte. Festmiddagen ble holdt på Rød s Hotell tirsdag den 16 juni. Lokalet var festlig smykket med flagg og blomster. Blomsterarrangementet var en hilsen fra A / S Margarincentralen. Ved bordet var 246 festklædte bakere plasert med sine damer og gjester. Som seg hør og bør ble talernes rekke innledet med en tale for Kongen. Som svar på en hilsen til Hans Majestet var det innløpet et takketelegram hvor Kon gen ønsket fortsatt hell og lykke for Landsforeningen. Deretter ble det holdt tale for Fedre -
)/ =t/@if J!JJJ!lfillii~\/::::: ::..•
landet og for nabolandene, idet man spesielt minnedes Kong Gustav, som samme dag fylte 90 år. Av de mange taler som ble holdt skal vi nevne formannens tale for foreningen, F. Martens tale for gjestene, æresmedlemmet, baker~ester Samuelsens hilsen til foreningen, bakermester Georg Jensen og bakermester Kjægaard-Olesens hilsener fra Danmark, disponent Eriksons tale for foreningen fra Sverige, og disponent Asklunds tale som munnet ut i en hyllest til formannens frue, som ble overrakt en stor blomsterbukett. Bakermester Holte talte for formannen og Wilh. Hoff jr. holdt en sjarmerende tale for damene, som vakte vill juibel. ·Det samme gjorde direktør Berrum med sin takk for maten. Middagen var først ferdig ved I-tiden om natten, og siden gikk dansen lystig til solen rant.
Et festlig innslag i festen var ordenspromosjonen, hvor en re:kke fremtredende medlemmer av Bakermestrenes Landsforening ved en festlig seremoni ble slått ra riddere av Den gylne Grislekrok. Einar Pedersen fungerte som stormester med verdigihet og al vor.
For damene var det arrangert utflukt med lumj den I 5. juni mens deres ektemenn var opptatt med alvorlige forhandlinger. Utflukten gikk til det herlige Refsnes Gods på Jeløen, hv9r deltakerne ble møtt av Connie fra Hønefoss med sitt trekkspill, og hvor man foruten en herlig lunsj ble budt kunstnerisk underholdning, og til og med et interessant kåseri av ingeniør Murer om gjær. Verter ved denne utflukt var direktør Lars Brandstrup
og frue fra Moss, og bedre vertskap skal en lete lenge etter. Det var høy stemning da damene utpå ettermiddagen kom tilbake fra denne vellykkede utflukt.
Torsdag den I 7. juni hadde bakermestrenes Østfoldsammenslutning arrangert en båtutflukt gjennom skjærgården til Halden. Det ble ikke lang tid til søvn da man møtte opp på båten ved 9-tiden om morgenen, men det var ikke mange som ble hjemme, til tross. for at det blåste ganske kraftig. Turen ble kanskje også litt friskere enn mange kunne ønske, og i den ytre skjærgård ble det litt for meget for en relativt stor prosent av deltakerne. Man hadde også den opplevelse å passere en grunne på turen, om det var arrangert på forhånd, skal ikke sies med sikkerhet. Imidlertid steg livslysten da man utgå formiddagen kom i roligere farvann utenfor Halden, og ferden gjennom Svinesund foregikk i strålende solskinn og høy stemning. På bryggen i Halden møtte busser som tok alle deltakerne med opp til festningen, h.;or det ible servert forfriskninger, og deretter ble Fredriksten festning besett. På grunn av værd var dampskipsturen blitt noe lengere enn beregnet - omvisningen på Fredriksten måtte avkortes endel, men alle deltakerne fikk et utmerket inntrykk av dette herlige minne fra norsk frigjørings historie. Deretter servertes lunsj ombord, og man fikk nå valget mellom å følge båten tilbake eller kjøre tilbake til Larkollen i busser. På grunn av været valgte de fleste bussene, men endel vikinger fulgte båten og hadde etter beskrivelsen hatt en herlig
Ti d lig ere F. C. B alling & Co.
Tomtegaten 21 B , Oslo - Telefoner 416356 427420
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
t u r. Om aftenen ga Bakermestrenes Landssamme n sl ut ning en enkel middag for samtlige deltakere med damer på R øds Hotell, og her takket bakermes t er Arnt Ha n sen Bakermestrenes Østfoldsammens'lutning for det utmerkede aribeid den 'hadde nedl agt for dette landsmøte. Arrangementet va r hel t glimrende og klikket ikke på noe punkt. Ma n skal også ta i ibetraktning at Østfoldsammenslutn inge n hadde må t tet sørge for innkvartering av samtlige deltakere i landsmøtet, og bare denne br a gd ble u tført på en måte som det står respekt av. Landsmøtet i 1948 vil derfor også med hensyn til arrangement måtte innregistreres blant de
El temaskiner
A vb rekkema s kine r
Mandelval se r
Hurtighakkere
Piskemaskiner
Elektriske ovn er av alle typer
R ø rovner for oljefyring
Oljefy ringsanlegg
Utstyr og verktø y
Maskinavdelingen
BERGEN
Tlgr. «Glas»
beste som er holdt i Landsforeningens historie. Æren for dette tilkommer i første rekke bakermester Johan Berg, Halden, med sine gode hjelpere bakermester Reidar F. Christensen og bakermester Pedersen i Østfoldsammenslutningen.
Koll eg er . 1 Nord o g Sy d -
Øst og Ves t
Når nå landsmøtet 1948 med tilliggende arrangementer er gått over i historien, og vi sitter tilbake med viktige vedtak, erfaringer og minner, føler jeg trang til å si mine kO'lleger og medarbeidere som deltok i festlighetene en hjertelig takk for den innsats de alle gjorde for at det hele skulle bli så vellykket som mulig.
Samtidig vil jeg takke mine medarbeidere fra Østfold for godt utført arbeide:
Einar P-edersen som den ekspert han er i festarrangement. Gravalvorlig som ordenskapitlets stormester og en prikkfri Toastmaster.
Trapnes, 'hans alltid velviUige medhjelper, og B ørresen som bestandig vet en utvei når tampen · brenner.
Andreassen, den sindige og rolige baker, som ikke kjenner ordet nei.
Bøckman, Nielsen og Tønnessen som forvaltet økonomien bør også ha sin velfortjente takk.
Og sist men ikke minst takker jeg Østfoldsammenslutningens a1ltid våkne samvittighet, Christensen fra Gressvik, som fra første stund påså at samvi t tigheten ovenfor Landsforeningen alltid var i orden.
Vel, når man har en stab av så dyktoige medarbeidere som nevnt ovenfor til sin rådig!het, da synes jeg at formannen i Landsforeningen, hr. Arnt Hansens lignelse med de store og små ringer i Kransekaken pa sser aldeles fortreffelig også for Østfoldsammensl u tni n gen.
Så vil jeg få lov til å takke for den tillit Landsforeningen v,iste Østfold ved å henlegge sitt 50 års jubileum lhit, og om 2 år sier vi takk for sist i Trondheim.
Med kollegial hilsen for ØSTFOLD BAKER- OG CONDIT0RMESTRE
Johan Be rg, H alden.
I tilslutning ti,l ovenstående, som jeg fullt ut underskriver, vil jeg også på Landsforeningens vegne få rette en takk til Østfold Baker- og Condi tormestres Forening for det ypperlige arrangement ved årets landsmøte. Det er sikkert at vi sitter til:bake med festlige minner fra dette møte, som også arrangementsmessig var slik at det vakte både respekt og beundring Bakermester Johan Berg har takket sine medarbeidere. Jeg retter takken også til ham, som var den tappen det hele må tte dreie seg om, og som - uten fork lein else for hans dyktige medarlbeidere - var den som fikk de stør-ste byrder å bære Sikkert og rolig lede t han arrangementet Rund og jovial glattet han ut de mange vanskeligheter som aUtid må forekomme ved et så stort arrangement. Det er ikke for meget sagt at ba'kermester J o han Berg vant seg en popularitet blant sine kolleger fra hele rlandet som v,il sikre . ham den posisjon han fullt ut fortjener som god kollega og f esdig menneske. Han skal ha den største takken og æren for det glimre nde arrangerte landsmøtet.
Arnt Hansen
BERETNING
for Bak ermestre ne s Landsforening og Bakerme s tr enes Land ss amm e n slutning omfattende virksomheten i tidsrommet fra siste ordinære landsmøte
21. juni 1946 - 1. juni 1948
Bakermestrenes Landsforenings og Bakerme strenes Landssammenslutnings sist avholdte landsmøte var landsmøtet i Bergen 2r. ju ni 1946. Nærværende beretning omfatter da tiden fra dette landsmøte til r. juni 1948.
Landsforeningens og La nd ssam men sl utn inge ns samlede medlemstall av enkeltbedrifter ut gjorde ved siste årsberet n ings avslutning pr. r. juni 1946: 428 medlemmer.
Medlemstallet fordelte seg således: Landsforeningen 112 Landssammenslutningen 316 = 428.
OPPSKRIFT NR. 2:
5 liter melk, 600 gr farin, 100 gr Krempulver, 2 kg PERLE fettemulsjon, Vaniljesmak
Melken koke s opp med sukkeret og jevnes med krempulveret Avkjøles. Deretter tilsettes PERLE fettemulsjon og alt røres godt . Fryses på vanlig måte .
FETTEMULSJON
Et kvalit e ts produkt fra
ftÅIIDV€RK€RD€S SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate r r, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
ffA NKF ORRE T NI N G ER
Medlemstallet pr. I. juni 1948 utgjør samlet 491, og fordeler seg således:
Landsforeningen ........ . . 180, herav 2 pass. 3 I 1, herav 6 pass. Landssammenslutningen en tilgang på 6 3 medlemmer.
Landsforeningens og Landssammenslutningens hovedstyre har i beretningstidsrommet vært:
A. Hovedstyret.
Bakermestrenes Landsforening:
r. Arnt Hansen, Oslo, formann, valgt 1946
2. T. Omland, Stavanger, viseformann, valgt 1946.
3 F. Manens, Bergen.
4. R eidar Helgesen, Trondheim.
5. R eidar F. Christensen, Gresvik.
Varamenn, valgt 1946:
r. 'Eugen Gundersen, Oslo.
2. Sverre Hal vorsen, Sarpsborg.
3. Nic. Ber ven, Bergen.
4. M. Sjuve, Drammen.
5. Lindaas, Haugesund.
7. Kaare Krane, Tromsø.
*
~"J'OR.MS . 4C, CHEM.JABORATORIUM OSLO
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Stormlabor•
BAKERIARTIKLER
Spesia/ifef:
Bakermestrenes Land55ammenslutning. Hovedstyret:
1. Vic to r H. Holte, Sandefjord, LS. formann.
2. Henrik Hernæs, Osilo,
3 Johan Berg, Halden.
4. 'Reidar Kjer sem, Ålesund.
5. Wilborg T ihune, Kr.sand S. Varamenn: valgt 1946.
I. Johan Johansen, O slo.
2. Thv Tengs, Egersund.
3. Wilh. Andresen, Gjøvik.
4. Arnt 0. Martinsen, Nøtterø, Tønsberg.
5. Lossius, Kr.sund N.
6. Olaf Dahl, Røro s.
7. N. I. Fredriksen, Skien.
Arbeidsutvalget har bestått av
I. Bakermester Arnt Hansen, Oslo.
2. Bakermes ter Victor H. Holte, San def jord.
3. Bakermester F. Martens, Bergen.
Landsforeningen har følgende Æresmedlemmer:
1. Bakermester W. B. Samson, Oslo, utn. 2/r2. 1925.
Pr. J/1. 1948 var Landsforeningens, Understøttelseskassens, Bakerfagskolens og Landssammenslutningens samlede formue ifølge regnskapene kr. 708.433.65 pr. 1h. 46 var det tilsvarende tall » 631.768.06
Altså en formuestilvekst i beretningstidsrommet .
U nderstøttelseskassens formue utgjorde
76.66 5. 59
pr. J/1. 1946 kr. 433 818.90 og pr: 1h. 1948 » 481.941.49 med en formuestilvekst på kr. 48.122.59 I 1946 ble ut/betalt i u nderstøttelser . . . . . . . kr . 10.900 I 1947 ble utbetalt i understøttelser » 11. 1oo Sum kr . 22.000.00
Gjærfabrikkenes bonus t,il Understøttelseskassen for årene 1946 og 1947 utgjorde kr. 50 199.34
Blant de saker som foreningen i beretningstidsrommet har arbeidet med skal som de viktigste her nevnes:
Tarifforhold.
HovedtarifforhandEngene i 1946 var avsluttet før forrige landsmøte, og utsendt til avstemning, som etter landsmøtet resulterte i vedtagelse, så'1edes at de nye tariffavtaler ble inngått uten at megling ble nødvendiggjort. Tariffavtalen medførte en hevning av minstelønnstariff satsen og derigjennom en hevning av de laveste lønninger med kr. 8.oo pr . uke, idet de høyere individuelle lønninger ikke automatisk ble berørt av hevningen av minstelønnssatsene. I tariffperioden har det ennvidere v ært gjennomført etter lønnsnemndas avgjørelse 3 dyrtidstillegg a 5 øre pr. time, fra septem!ber 1946, mars og september 1947 . Disse dynidstillegg er dog etter særskilt avtale herom i forbindelse med tarifforha n dJ.ingene i 1946, ikke gjort gjeldende for prosen t kjørere. Ved den nye tariffs bestemmelse om hevning av minstelønnstariffene uten tilsvarende automatisk hevning av de høyere individuelle lønninger, ble det i endel distrikter og bedrifter en mindre for-
skjell mellom minstelønnstariffen og de høyere individuel ,le lønninger, og det gjennomsnittlige lønnsnivå enn rimelig og vanlig i minstelønnstarifferte fag. Dette har i tariffperioden i enkelte distrikter medført lønnskravsaks joner, særlig overfor B L.S. medlemmer, som etterhvert er blitt bilagt, oftest ved at N.A.F .s bistand har vært benyttet etterat vedkommende medlemmer har overført sitt medlemskap fra B L.S til B L.F. og Arbeidsgiverforenmgen .
Overfor våre B L.S. medlemmer i Skien ble det i tariffperioden fremsatt krav om opprettelse av kjørertariff, som ble ordnet etter tarifforhandlinger mellom BL.S. og Nosk Baker- og Konditorforbund.
Feriebestemmelsene,
som tidligere har vært regulert i tariffavtalen, er fra 15/I I. 1947 fastlagt gjennom den nye alm. ferielov.
Påskeaftenlukning.
Under tariffrevisjonen i 1946 fremsatte Norsk Baker- og Konditorforbund krav om at påskeaften gjennom tariffb es temmelse skulle gjøres til fridag. D a dette allere d e i en rekke distrikter hadde vært praktisert, had de våre forhandlere vanskelig for å motsette seg ,dette krav, men spørsmålet ble utsatt til særskilt forhandling innen pås,ke 1947 . Etterat man gjennom sirkulærer og spørreskjemaer hadde fått klarlagt medlemmenes standpunkt t,i,l de t te spørsmål, og muligheten for en praktisk gjennomføring av påskeaf ten som fridag, ble spørsmålet op p tatt t il særskilt forhandling gjennom Arbeidsgiverforeningen med Norsk Baker- og Konditorfor!bund, og av t ale oppnådd i forbindelse med og beti n get av at de nødvendige dispensasjoner fra bakerlovens arbeidstidsbestemmdser ble gitt
Av t alens gjen n omføring på de enkelte ste d er b le ennvidere gjort betinget av de lokale myndigheters sam t ykke på hvert enke-It s ted, likesom ma n oppnådde en viss kompensasjon for den nye fridag
Tariffrevisjonen i 1948 ble for alle hovedpunkters vedkommen de gjennomført ved en felles avt ale mellom N.A F. og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, ved hvilken avtale tariffene ble prolongert med u n nt agelse av visse lønnstilleggsbestemmelser for de lavest løn nede.
Forsynings- og rasjoner i ngsspørsmål.
Foreningenes styre, arbeidsutva lg og sekretariat har i den forl øp ne p eriode fortsa t t arbeide t med forsynings - og r a sjoner ings m y n dighete n e o m de for-
BAKEROVNER . Murte, elektriske ovner med magasin var me og snertevarme. Halvtrans,portable, elektriske ovner for bakerier og konditorier. Kort monteringstid.
«CALEFAX» OLJEFYRINGSANLEGG for vedovner. Kjørbare bare en stikkonta,kt. Mange h un dre i bruk. ingen montasje,
DAMPKJBLBR. Ele ktriske, kull-, ved- eUer oljefyrt·e
SIKTE - OG BLANDEANLEGG . R enser og lu 1fter melet og g.ir større deig-utbytte, 3 kg brø d mer pr. 100 kg mel. Sparer arbeid, mellet ligg er siktet, luf tet og blandet , fe1°dig til å tappes i eltemaskinen.
DEIGDEDEMASKINER for rug og hvet·e. Veier fra 50 0-1 300 gram. D eler fra 600-1400 stk. i timen. Arlbeider med sugende stempel. behandler deigen skånsomt:
To uhke arbeidsmåter : K or t e dei g er blandes , lufoes og behandles skånsomt. Streve deiger presses, strek,kes og bear b eides kra lftig. D en vik- · tigste oppfinneilse på dette områ d et i vår gen erasjon. P atenh~rt i en rekke europeiske og amerika nske lan d Bedre konstruksjon og kvalitet enn før krigen La,ve priser, kort leveringstid. En' norsk e ks,portartj;kkel.
KAVRINGSKJÆREMASKINER. N y ' modell 1948. Skj ærer flott og fei lfr itt .fra små kavringer til store skonrokker. Sort erer over- og understykker hva for se g Kap asitet 15 ,000 boller i timen Kj øIJbar.
PLA TEPUSSEMASKINER. En nor.s,k eksportartikkel.
PISKEMASKINE'R, 20, 40 og 80 liter. K je le r og verktøy av r,ustfrit t stå l. En no rsk e.ksportartikkel.
TRALLER.
TRAU. Rus tfritt stål. Kjørbar e. S anitær utfør-else. Mønsterbeskyttet.
OPPVASKKUMMER. Rustfritt st•ål. M ønsterbeskyttet spesialutføre l se.
~il WIENERBRØD
150 gr Kavringekstrakt (smeltet)
50 Farin
5 • Salt
100 • Gjær
Cardemomme
1 liter melk
400 gr Rullemarg (E)
Løs, kold deig , gi r et sprøtt wienerbrød . Eliminerer den seighet so m ofte blir resultat av en mager deig.
KA VRINGEKSTRAKT
Sparer fett og sukker.
Pris kr. 1.45 pr . kg cif.
PILESTREDET 75c- OSLO
TEL EFON 69 30 46
sy nings- og rasjoneringsspørsmål som berører bakerinæringens interesser. Samarbeidet har fortsatt væet lettet ved at ingeniør Leif Larsen har fungert som departementets sakkyndige rådgiver.
Blant de spørsmål som i denne for!bindelse har vært løst kan nevnes:
Overføring av kvoteti,ldelingsmyndigheten til nystartede bedrifter fra de lokale forsyningsnevnder t il departementet, hvorved sådanne kvotetiklelinger er kommet under mere effektiv og central is ert kontroll.
Revi sj on . av bestemmelsene om sukker- og fetttildeling til kjeksfabrikker, hvorved man har oppnådd endring i det forhold at enkelte kavringpro~userende bedrifter på grunn av de tidligere gjeldende ti1ldelingsregler, hadde fått urimelig stor tilgang på sukker og fett.
I samme forbindelse kan nevnes at man våren 1947 oppnådde at bestemmehen om 25 0/o reduksjon i forbruket av importert fast brensel ble opphevet for hakeribedrif tenes vedkommende.
Prissituas janen
Noen omfattende endring av prisreglene med endring i kompensasjonsEnjen i prispolitikkken for
60 °/ o t nllegg på margarinanvi.sninger 24 kg kavringekstrakt på 15 kgs margarinanvisninge r.
baker- og konditorvarer, har ikke vært gjennomført i beretningsperioden. Spørsmålet om sådan n e prinsipielle endringer var reist sommeren 1946, og Prisd i rektoratet foretok undersøkelser med henblikk på å fastsette en brødpris som ikke var direkte tapbringende for de maskinelt drevne bakerier. Forhandlinger herom førte imidlertid ikke til noe resultat, idet Prisdirektoratet satte som betingelse for en sådan hevning av brødprisen ( til 59 øre for alm. rundstekt husholdning s'b rød) at pri se ne p å de øvrige baker- og konditorvarer skulle reduseres med 1 5 0/o. Da en sådan endring ville bety en sterk påkjenning på bedriften es økonomi, motsatte man seg forslaget, og forhandlingene førte ikke til noe · resultat, idet også Prisdirektoratet fikk vesentilige betenkeligiheter med å gjennomføre den påtenkte endring.
Da hensynet til leveomkostningsindeksen nødvendiggjorde prisreguleringer og barkerfagets lønnsomhet fremdeles i 1946 av Pr isdirek toratet antokes å være god, ble loffprisen i november 1946 nedsatt til 5o øre i de distrikter hvor loff prisen hadde vært høyere. Denne prisendring 6-le gjennomført i strid med våre forhandleres standpunkt, og et kontraforslag om 2øres nedslag i maksimalprisen på brød, kombinert med en avgift på hvetemel, som skuHe
MOSS AKTIEMØLLER
I. C. Piene &Son A /s
Trondheim
refunderes bakerne i forhold til deres brødproduksjon som kompensasjon for ibrødprisnedslaget, hvilket forslag tilsiktet den samme virkning på indeksen, hie ikke akseptert av Direktoratet. ·
Den r. juli 1947 ble omsetningsavgiften nedsatt fra ro til 6 ¼ 0/ o, uten at prisene for baker- og konditorvarer ble tilsvarende redusert. I samme foribinddse ble sammalt hvete og finsiktet hvetemel prisfonhøyet, for den siste meltypes vedkommende med hele 13 ½ øre pr. kg. Dis se prisendringer ble gjennomført uten at Di-reiktoratet på forhånd hadde forhandlet med våre representanter, idet endringer i omsetningsavgiftsbe,stemmelsene måtte komme uten forhåndsvarsel. Ved regnskapsundersøkelser, som Bakermestrenes Landsforening og Landssammenslutning straks igangsatte, ble det klarlagt at disse nye bestemmelser foruten å medføre en nedsettdse av hakerfagets lønnsomhet, tildels til tapsnivå også bevirket en ytterligere forskyvning i forholdet mellom baker.fagets og konditorfagets lønnsomhet
Det ble deretter opptatt inngående og langvarige forhandlinger med Prisdirektoratet, i samarbeide med Statens Kornforretning og Melgross-istenes og Møllenes bransjeorganisa-sjoner. Man søkte under disse forhandlinger forskjellige utveier for å få ret-
tet på de misforhold som var oppstått ved pris- og omsetningsavgiftsbestemmelsene av r / 7. 47. Bl. a. kan nevnes i denne forlbindel,se at det ble gjort et omfattende forarbeide med henbliikk på mulig!heten av å etablere en kompensasjonsordning i form av avgifter på sukker og fett og subsidiering av mel for å bringe fo!'holdet mellom bakerfagets og kondit:orfagets lønnsomhet tilbake til status før r / 7. 1947.
Det endelige resultat av disse langvarige forhandlinger ble de nye prisibestemmelser som trådte i kraft 9h 1948, ved hvilke man f-ikk adgang til prisforhøyelser på de ikke ma'ks:imalprisfastsatte bakervarer, kombinert med prisreduksjon på bløte kaker, hvor prisene på disse lå høyere enn 23 øre. I samme forbindelse oppnådde man det mål som B.L.F. og B.'L.S. i sine prisfor'handlinger alltid har tilsiktet, nemlig at maksimalprisen for brødvarer og loff ble tillatt benyttet i alle distrikter. Ved denne prisordning oppnådde man således foruten en bed -r ing i skjevhe ten i lønnsomlheten mellom baker- og konditorfaget, også en bedring i prisforholdene i de distrikter som har vært hardest rammet av de alminnelige prisstoppibestemmelser.
Under disse prisfonhandlinger betinget våre forhandlere ,seg at prisbestemmelsene for :baker- og konditorfaget skulle kunne opptas ril alminnelig revisjon når regnskapsmateriale for året 1947 forelå. Dette materiale er imi'dlertid ennu ikke bearbeidet og nye pri -sforhandlinger er ennu ikke igangsatt.
Sammenslutning av B.L.S. og B.L.F. i B.L.F. med obligatorisk medlemskap i H&ndverkernes
Arbeidsgiverforeningen.
I henhold til det mandat som ble gitt hovedstyret på landsmøtet i r 946, har hovedstyret i beretningsperioden 'hatt et omfattende arbeide med forberedelsen av gjennomføring a v planene om sammenslutning av alle medlemmer i Bakermesnrenes Landssammenslutning. Alle medlemmer er gjennom cinrkulærer gjort oppmerksom på landsmøtets standpunkt i r 946 og fått redegjørelse for ønskeligheten av tilslutning til Bakerme stre ne s Landsforening og Aribeidsgiverforeningen.
Hovedstyret , medlemmer, særlig d'hr.r Martens A. Hansen, V. Holte og T. Omland har ved foredragsreiser i det sydlige Norge, dels med assistanse av representanter fra Norsk Arbeidsg-iverforening, orientert medlemmene på alle stør re steder.
Man 11.ar herunder, med unntagelse av Sørlandet, fått praktisk talt enstemmig tilslutning til forslaget
om Oppløsning av Bakermestrenes Landssammenslutning med overføring av medlemskap til Bakermestrenes Landsforening. Hovedstyret har deretter i overensstemmelse med ønske fra den overveiende majoritet blant Landssammenslutningens medlemmer, enstemmig fremsatt det til landsmøtet 1948 foreliggende forslag om oppløsning av Bakermestrene s Landssammenslutning.
Bekjempelse av yrkessykdomme i baker/aget.
I henhold til beslutning herom på landsmøtet r 946 har hovedstyret opptatt denne sak til !behandling og sama-rbeidet med Helsedirektoratet, som gjennom overlege Bruusgaard har innhentet og for tiden har til bearbeidelse et omfattende statistisk materiale.
I fonbindelse med landsmøtet 15.-17. juni r948 feirer Bakermest,renes Landsforening sitt 50-års jubileum, idet Lands.foreningen ble stiftet på landsmøte i Bergen den 27. juli 1898.
Oslo, 3 r. mai 1948.
A. Hansen, formann
H. Børresen
Bakermes trenes Landsforenings Festskrift
En av de saker, i foribindelse med vår land ,forenings 50 års jubileum, som vi alle fra første stund av var enige om, var at en så betydningsfull milepel i vår forenings utvikling, krevet et jubileums.festskrift. Det er, særlig i våre dage, ingen lett oppgave å få utg•itt et sådant verk, både på grunn av papirmangel og fordi -det er en ganske kostbar affære. Men det viktigste var nå amkevel å finne den mann som var kompetent til å skrive vår forenings historie på en slik måte at det ville 'bli et verk som både va-r historisk helt korrekt og som ble skrevet sl-ik at det virkelig ble interessant lesning. Det naturlige var da selvfølgelig å henvende seg til ing. Le if Larsen og da han som alltid, :beredvillig påtok seg denne oppgave, var vi jo trygge for at saken var la-gt i de beste hender.
Og ganske riktig. På landsmøtet i Larkollen forelå verlket ferdig, nettopp slik som vi aHe hadde 'håpet og ønsket at det skulle være.
Festskri.ftet er på i alt r 50 sider, trykt på matt kunsttrykkpapir og forsynt med vignetter og i alt 90 illustrasjoner. Det 1begynner med en oversikt
over bak er yrkets eldste historie og behandler deretter bakere og bakeryrket i Norge til laugsvesenets opphevelse i r 869. Så følger kapitlet om bakeryrket i Norge i tiden r 869 til r 898 som be sikriver den tid som gikk forut for - og de begivenheter som ga st øtet til - at Bakermestrenes Landsforening ble dannet på landsmøtet i Bergen den 27. juli r 898. Så følger beretningen om Landsforeningens virke, og det norske bakeryPket i medgang og motgang. Det var mange begivenhetsrike år blant de 50 gjennomlevde - mange problemer som måtte løses, og mange oppgaver som ble gjennomført. Festskriftet gir ilkike alene en utførli g beretning om disse begivenheter, men det viser også Landsforeningens berettigelse i de år som er gått . Selv om medlemstallet ikke alltid har stått i forhold til det totale antall ba!kere i Norge vil man - etter å ha lest festskriftet - måtte spørre seg selv : Hvor ville det norske bakeryrket ståa i dag om man ikke hadde hatt Bakermestrenes Landsforening til å ivareta :bakerfagets interesser ? Ingeniør Larsen har løst si n oppgave på en førsteklasses måte, og gitt oss en bok av stor interesse for hele standen. Men også trykkerietP. Soellberg T ,ryikk - og dets faktor, herr Karl Svendsen, må nevnes med heder for det sm ukke trykningsresultatet. Faktor Svendsen har også æren for de friser og kapitelinitialer som bidrar til å gjøre skriftet til et virkelig festskrift. Alle bakermestre i Norges land vil ha interesse av boken. De 'bør ikke alene kjøpe den, men også lese den.
AH
Bakermestrenes Landsforenings 5o-årstskrif t kan fremdeles bestilles gjennom Norsk Bakertidende, Postlboks 2614, Oslo. Den koster kr. ro.-. Ved innsendelse av beløpet foregår tilsendelsen portofritt. Ved postoppkrav kommer det til frakt og oppkravsomkostninger på tilsammen kr. r.05.
13ake,m.eJ1fteneJ Jland.t(o,eniJuJ
rp/-etU1. IJ-WL 5 0 å/<foreligger nu Et fyldig verk om norsk bakning s hi stor ie, med tallrike illustrasjoner. Pris kr. 10.- + porto. Opplaget er begrenset.
Bestilles hos
DE FORENEDE BAKERES
GJÆRFABRIKK MOSS
JmJl til Jll<J-LJi!JJr/æf(tfl 0-(J Jll<J-!U(Jr/ælltfl !miltll til dilJ l
MOSSEGJÆREN BRINGBR DITT BAKVERK
LYKKE OG SKAPER ALL TID I DITT BAKERI
HUMØR OG HYGGE
Johan Kull er ud 80 0 ar.
Bakermestrene s Land sfo renings fortjente .cresmedl em, Joh. Kullerud, var 80 år den r 5. august. Vår hilsen og hyldest kommer post festum dessverre, men er like hjertelig ment for det.
Bakermester Joh a n Kullerud er født i Norderho v, og utlært i Skien. I r 893 begynte han bakeri og lancllhandleri p å sitt hjemsted, men leiet ro år senere bakeri i Hønefo ss som han kjøpte i 1907 I 19 r 6 ble bakeriet bygget om til et av de mes t
velinnredede provinsbakerier i landet. I 194 5 ble bakeriet solg t, og Kullerud trakk seg tilhake for å n yte si tt otium
Allerede i 1900 ble Kullerud medlem av Bake rmestr e nes Landsforening, hvor han har nedlagt et meget godt aribeide i årenes løp . Fra 1917 til 1934 var han medlem av foreningens hovedstyre I r 9 3 4 ble han Landsforeningens æresmedlem. I denne egenskap har han også senere deltatt i landsmøter og hovedstyremøter, sist i hovedstyremøtet i mai i år i Oslo.
Med sine personlige egenskaper og dyktighet har herr KuHerud ikke kunnet unngå å bli lagt beslag på også for andre formål. I Hønefoss h ar han vært byens ordfører etter mange års virksomhet i bystyre og formannslrnp.
Som nevnt har herr Kullerud trukket seg tilbake fra sitt bakeri, men han bærer sin alder godt og er interessert i dagens spørsmål. Han s gamle yrke 'har fremdeles. hans største interesse, og han omfattes da også med re s,pekt og kjærlighet av alle tidlige re kolleger som han er kommet i kontakt med i de mange år han stod som akt iv arbeider i bakermesteror,ganisasjonene. Alle ønsker ham derfor også alt godt i årene so m kommer.
KREVER LITE SUKKER NU
PAL SIN KOSTER 1.50 PR. KG.
PAL SIN er slik laget fra oss, at den gir fagmannen m uligh et for å gi kremen individuell karakte r.
PAL SIN tar opp melk og vani ljekrem
PA L S I N i iskrem gir en delikat, glatt og frisk is.
PAL SIN er bakteriologisk ualminnelig ren.
A/S
PILESTREDET 75 c OSLO TELEFON 693067
~0-m-1niujanæcee Landet avec /
NORSK BAKERTIDENDE
På grunn av bestemmelsene om innskrenkning av papirforbruket har også vårt blad fått ordre om å redusere papirfo rbruket med 3 5 0/o av hva vi •hadde i 1947. Vi har i den anledning måttet gå over til å benytte tynnere omslag og noe tynnere papir ellers, og har de ss uten måttet slå sammen juli- og augustnummeret til et nummer. Dette foreligger da her i et noe større side tall enn de vanlige nummer. Vi håper derm ed at ytterligere innskre nknin ger ska l kunne unngåes i 194 8.
Nordisk Baker- ocr Konditorleksikon.
Et dansk forlag - Lind & Boie - har i den senere tid henvendt seg direkte til norske bakere for å oppta bestilling på et s tørre verk for bakere - Nordisk Bager- og Konditorleksikon. Forlaget utgir også det dan ske Kri stelig Bager - og Konditortidende i konkurran se med det offisielle organ for bakermesterorgan isasjonene i Danmar k, Dan sk Bager- og Kond ito rtidende, og vi må antao-elio- i dette forhold se årsaken til a t baker- o o mestersorganisasjonene i Danmark ikke vi l ha noe med det nye verk å gjøre. Imidl er tid fo reli gge r første del av verket, og vi har hatt anledning til å gå det igjennom.
La oss førs -t ta de gode si der ved verket. D et er det konditorbetonte Her fin nes gode arbeidsanvisninger og fotografier, og · ver;ket bærer preg. av at dyktige konditor er - bl.a. d en også i Norge kjente konditor Rosenthal - har vært medarbeider til verket
Men dermed er også alt sagt om verkets gode si der. Alminn e lig bakhing e r behandlet overfladisk og lite tilfret ss tillende. Den baker som i dette verk søker råd for sine vanskeli~heter vil bli dypt sk uffet. Likeså den so m her søker ny e impulser. La oss ta f.eks . stikkordet gluten.brød, så får en herunder opplysning om at det er e t brød fremstillet av hvetegluten, til bruk for sukkersyke mennesker. Ingen arbeidsan visning. Norske bakere vil også forbauses over avsnittet om grisling, eller «g istling » som det heter på dansk. Verket forteller neml ig at deigemnen e skal stå i g risleovnen noen minutter til emnet har fått en lys brun skorpe! Det anføres at metoden anvendes i Schlesvig, men i denne bok som skal prakkes p .1 norske bakere står ikke et ord om at Norg e vd er det land som { størst utstrekning har praktisert grisling.
RåvarebeStkri-velsene er også lite uttømme nde. Vi hører lite om de enkelte råvarers i nnflytel se p å
bakningen eller bakverket, og en stor del av råvarene som be skrives er uten interesse for faget overhodet. Enkelte angivel ser e r direkte uriktige, som f. ek s når forholdet mellom vinstensyre og natron i alminnelig bakepulver angis til 7 : 4.
Beskrivelsen av bakerimaskiner er svært lite uttømmende, og de viktigste oppslagsmaskiner beskrives overh odet ikke, fordi « de ikke anvendes i D anmark» En del bakerovner 'beskrives, men bakerne vil neppe av dette kapi t el bli noe klokere, når de søker opplysninger om hvilken bakerovnstype de skal foretrekke Når det bl. a. anføres at Turnusovntypen har utspillt sin rolle, er det egnet til å forbause alle som vet bedre
Hva man imidlertid først og fremst reagerer over er alt det fyllstoff boken er belemret med. Vi hentyder her ikke bare til en hel del danske lover og bestemmelser, som er inntatt in extenso, og ikke har noen interesse for norske lesere, f.eks. den danske ferielov, den danske giftlov m. m ., men også til lange artikler om produkter som har lite med bakerfaget å gjøre. Det er således ofrer hele 6 spalter på beskrivelse av glass og glassfremstilling, og gjennomgåelsen av prosessene er meget o-od - så <>od at man ville være særdeles t ilfrets o o om fremstillingen av brød alltid ble så inngående
AKTI ESE LS KAB ET CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
behandlet i verket. Det ofres 50 0/o mere pla,s på artikkelen om glass enn på artikkelen om hvete. Nordisk Bager- og Konditorleksikon kan sammenlignes med et villnis, hvor man finner enkelte meget verdifolle plante r, men dessverre altfor meget ukrutt og ugress. Det ver difulle i boken opptar en meget l iten del av ve rkets volum. Verket s pris kan derfor ikke sies å stå i forhold til den verdi det vil få for de norske bakere som går til anskaffelse av dette ko stbare ver:k.
DEIGFØRING og
. DEIGF ØR INGSTEK NIKI(
IV. Førin g av r u g dei ge r.
(Forts. fra nr. 6.)
Som nevnt i innledning en til de nne artikkelserie følger fø r ingen av rugdeigene andre reg ler enn den som er gitt for føring av hvetedeiger. En 'hvetedeig er fremfor alt en e la stisk deig og denne elastisitet er b e tinget a v de spesielle egenskaper som hvetemelets eggehvite stoffer har når de sveller ved digleggingn. Denne ela stisitet er også grunnlaget for hvetedeigenes store gassholdningsevne som blant annet bev irker at hvetedeigene kan «blåses» opp til betydelig vol um. De elastiske egenskaper i hve tedeigene kan ved deigføringen varieres og d~tte gir muligheten for ved deigføringen å fremstille deiger med en bestemt elastisitet og en bestemt gassholdningsevne. Anderledes er det med rugdeigene. Ru gdeigene e r også i besiddelse av en viss elastisitet, som kan være forskjellig for forskjellige typer av
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A / S)
Spesialartikler for
Bakerier og Konditorier
C h r. K ro g h sg t. 3 0 - 0 s I o
Te I e fon 41 6 2 30
rug, men muligheten for å variere denne elastisitet er betydelig mindre enn ved hvetedeiger. Det er derfor andre faktorer so m betinger bakeevnen, og muligheten for ved deigføringen å opnnå den best mulige bakeevne, ved rugdeiger. Ved siden av eggehvitestoffene er det i første rekke stivelsen som deltar i bakeprosessen, idet stivelsen med det vann eggehvitestoffene tar opp danner grøt. Denne grøts konsistens skal være avhengig av forholdet mellom stivelsesmengden og vannet i deigen. I et normalt mel vil stivelsesmengden i deigen som regel være så stor at den grør som dannes med det vann deigen tar opp sk ull e bli meget stiv, og dermed resultere i et meget tørt brød, hvis ikke endel av sti vel sen under bakningen spaltes til dekstrin er og sukker. Denne spaltingen foregår også ved hjelp av såkalte enzymer, men de enzymene som spalter stivelsen er av en ganske annen karakter og derfor helt forskjellig fra de ensymene som spalter eggehvitestoffer og dermed får betydning for deigens elastisitet. Spaltingen av s t ivelsen foregår kraftigst et terat bakverket er skjøvet. Hvis denne stivelsesspaltingen er for sterk, og d ette vil særlig være tilfelle hvis rugen er høstet under ugunstige værforhold, vil en for stor del av stivelsen bli spaltet. I stedenfor grøt danner da stivels e n sam me n med vannet velling og brødet blir deiget.
Ved å variere stivelsess palt ingen i, deigen har man altså i si n h ån d å kunne va riere stiv he ten av den grøten som dannes i brød, og dermed brødet s konsistens. Spaltingen av stivel sen og spa1tingen a v eggehvitestoffer er avhengig av temperaturen og liggetiden for deigene, men if ørste rekke vil dertne spa ltingen påvirkes av syr er i deigene Syren eller
Den smidigst e ko n sistens
Den st ø rste heve-ev ne
Den -beste bak e rma r garin
sier oåre !~under 0111
BAKERVARE. · E BAKERMARGARIN
PILESTREDET. OSLO - TELEF 46 19 87
rettere syregraden i deigen vil virke hindrende på de stivelsesspaltende enzymer, men s den har betydelig mindre innflytelse på de eggehvitespaltende enzymers virkning V~d bakning av rugdeig er det derfor surhetsgraden i deigen so m man først og fremst tilsikter og varierer slik at den under bakningen står i et bestemt forhold til stivelsesspaltningen i deigen. Hvi s stivelsess palt ingen er for sterk må syremengden i deigen økes, er den svak må man sørge for at syringen ikke blir for sterk, idet de t te i de fleste tilfelle vil resu ltere i et for tørt brød. Denne sy ringen kan foregå ve d direkte tilsetning av syrer og først og fremst anvendes melkesyre. Under krigen anvendtes i Norge fortynnet saltsyre, og på enkelte steder, f. eks. i Danmark har melet vært tilsatt vinsyre i forhold til virkningen av melets stivelsesspaltende enzymer. Dett e regner man imidlertid bare som kunstgrep. Føringen av en rugdeig går nærmest først og fremst ut på å få dannet de tilstrekkelige mengder syrer i deigen ved 'hjelp av bakterier, og deigføringen går derfor faktisk ut på å gi de spesielle bakteriearter som danner de beste syrene de gunstigste betingelser i deigen. I første rekke er det da melkesyredannelsen som man søker å stimulere både fordi melkesyre har en mild, behagelig smak, og dess-
uten fordi den i mots e tning til flere andre syrer so m kan dannes ikke virker særlig hindrende p å gjærens virksomihet. Dette er f. eks. tilfelle med eddikksyre, som også kan dannes under deigføringen, og føringen av rugdeiger vil derfor stort sett gå ut på å søke å begunstige melkesyregjæringen og holde e dd ikksyre dannelsen tilbake. Ved siden av melkesyre og eddiksyre dannes der under deigføringen også små mengder av andre syrer, som ikke har noen vesentlig betydning for det ferdige bakverk, kanskje bortsett fra smør syre, som i sjeldne tilfelle kan dannes i så store mengder at den ødelegger bakverket fullstendig.
Melkesyre dannes av melkesyrebakterier, som omdanner mel ets drue sukker til melkesyre. En mclkesyregjæring har derfor alltid muligheter for å kunne foregå i en deig fordi der i melet fin nes ikke så få melkesyrek imer , so m trer i virksomhet så snart melet tilsettes vann. Denne melkesyregjæringen foregår best ve d relativt høy te mperatur - 30 til 40 ° og i relativt stive deiger.
Det vesentligste av den eddik som dannes i en deig skyldes eddiksyrebakterier so m omdanner alkohol til eddik. Alkohol dannes ved gjæringen og ed diksyredann el sen vil derfor først og fremst sette inn når deigen har ligget og gjæret en st und slik
at eddiksyrebakteriene får «råstoff » for si n eddiksyreproduksjon. D e t finnes også bakteriearter som danner eddiksyre direkte av melets sukkerarter, mens disses virkning kan i en rent skjematisk oversikt settes ut av betraktning. Da eddiksyrebakterie ne altså trenger alko11ol, vil e thvert forhold so m stimulerer gjæringen i deigen ha betydning for eddiksyredannelsen. I en løs rugdeig vil derfor gjæringen og alkdholdannelsen i høy grad stimuleres for å få en syredannelse i deigen kreves det imidlertid at deigen får tid til å ligge så lenge at syredannelsen kan sette inn med tilstrekkelig styrke.
Man kan selvfølgelig ikke se bort fra at deigelastisi teten som på samme måte so m for hvetedeigen er betinget av eggehvitestoffene, også har betydning for rugde igen Det kreves her også en viss gassholdningsevne, men på grunn av eggehvitestoffene~ karakter i rugen, !blir denne langt mindre enn for hvetens vedkommende. Ru ge n kan derfor nærmest betraktes som en sk umm ende masse og de hinner som danner skummet forsterkes til en viss grad av slimstoffer, som ikke er eggehvite, og som i særlig grad finne s i rugdeigen e. Eggehvitestoffene vil imidlertid stivne på samme måte som eggehvitestoffene i hveten når bakverket stekes og danne et skjelett i bakverket, som forsterkes ved en riktig konsistens av grøten i bakverket. (Forts.)
YRKESLÆRE FOR BAKERE
3. utgave av Yrkeslære for bakere, av ingeniør Leif Larsen, er nu utkommet. Yrkeslære for !bakere er opprinnelig utarbeidet med sikte på de tekniske a-ftem1koler og deres behov. Den er imidlertid i l ike høy grad en lhåndtbdk for den interesserte baker som ønsker å studere sitt fag nøyere. D en gir i en knapp. og klar form forklaring på de prosessene bakningen 'består av, og i den utstrekning det har vært mulig gir den også arbeidsanvisninger. De viktigste rå varer for bakeriene gjennomgås og det redegjøres for deres virkning på ,bakningen. Også maskiner og ovnstyper er !behandlet i boken. I den nye utgav e er dessuten tatt med et avsnitt om anlegg av bakerier. De viktigste lover og bestemmelser angående bakeryrket i vårt land finner en også i boken.
Enhver baker bør anskaffe Yrkeslære for bakere. Den kan bestilles i alle bokhandler og koster kr. 7. 7 5. Bakerlærlinger vil på lærlingeskolen få boken til skolepris - kr. 4.50. Boke n er utkommet på Yrkesopplæringsrådet s forlag.
Et brukt sikteanlegg
med sekke ba nker og 2 siloer tilsa lgs.
W. B SAMS ON Teknisk assistanse
Puffed or shre dd e d Hvede grape nuts and flakes, all bran etc.
Fabrikk i Danm ar k søker en erfaren rådgiver, som kan være behjelpelig ved konstruksjon av anlegg t'l
fr.emstiHing av en rekke Cereals. Henvendelse med opplysninger i billett mrk. cc1649n til Erik C-Eberlin
Avertering A / S , Gothersgade 175, København.
g_1L rfl/1-0-d LUe,11.le.fl. a/J.-
Bakefett-blandinger
Ledende britisk grossist og J.everandør av bakemidler ønsker for retningsforoi•ndelse med produsenter av bakefett-1blandln,ger e ll er c«Sweetened fatn. Utsikt til stor import.
Svar med prisoppgave og opplysninger om varens sammensetning, sendes til Bo x 5 2 4 , Dor lands , 1 8 - 2 0 Regent Stre et, London, S. W. 1
B.Ai.KERIMESTRENBS I;ANDSSAMME:NSLUTNING BAKERMFJSTRENES LANDSFORENING OSLO BAKERL,AUG
Sekretær : O.r.sakifører H. Børresen , Hieronymus Heyerd a hlsgt. I , IV, Oslo Telefon 41 05 23.
