Sid e
Landsmøtet 1964 13 7
Den nye formann 13 8
Faglig kongress 138
Bak e rne og konkurransen 142
Hold er brød kva I itete n m ål ? 149
N å r uten landske varehus åpner i Norge! 151
Brødtyper og handelsbetegnelser { Forts. fra nr. 5 - 1964) 154
H å ndverks- og småind u st r ifondet 156
Utenlandsnytt 157
Yrkesopplæring i be drif t eller skole? 158
Måne d ens resept: Bakervarer mot bildø d en 160
MED RULLENDE NETTBÅND INN OG UT
DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING
NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER
OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONSLUKER
PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE
Specialforretning i ovner og maskiner.
CHR . KROHGSGT. 30 , OSLO Tlf. 42 43 91
ORGAN FOR BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
Augustsgt 23,
Utid er et landsmøte en stor ting. Større ble det denne gang, i betraktning av de helt usedvanlige saker som stod på dagsordenen. Så stor spenning var disse saker nok ikke imøtesett med, for det kunne på forhånd trygt regnes med at det ville bli et sikkert flertall for sammenslutningen av bakermestrenes og konditormestrenes organisasjoner til en enhet. Men at vedtaket ble enstemmig i begge de tidligere landsforeninger så vel som ved det første fellesmøte i den nye organisasjon, det vil vi uttrykke vår udelte glede over.
I forrige nummer av «Bakertidende» rakk vi bare så vidt å berøre saken, da vi med hensikt ventet med lederartikkelen til etter møtets slutt for å kunne meddele alle landets bakere og konditorer resultatet. Denne gang skal vi gå nærmere inn på de forskjellige ting som til sammen gjorde sammenkomsten i Trondheim til en minneverdig begivenhet på mere enn en måte. Det er kan hende urettferdig å nevne værgudene først, men det bør i alle fall sies at de ydet arrangementskomiteen sin beste støtte, for deiligere dager kunne man ikke ønske seg. Og arrangementskomiteen, vertskapet, var det nylig sammensluttede Trondheims Baker- og Konditorlaug, som på et vis foregikk de to møtende landsforeninger med et godt eksempel, og som ved sin innsats gjorde alt som tenkes kunne for en knirkefri avvikling av faglig kongress, de to separate landsmøter og det etterfølgende fellesmøte, representantskaps- og styremøter m. v. som det store apparat førte med seg.
Men man innskrenket seg ikke til dette. Det er ikke den minst viktige ting, når fagfolk møtes i så stort antall, at de får anledning til å komme sammen i tvangfri former, enten det nu er for å prate om faglige emner, for å hygge seg og dyrke vennskap, eller om det er for å feste sammen og beundre sine og hverandres damer når de utfolder seg i sin fulle prakt.
Alt dette var det sørget for, og på en måte som viste at ingen anstrengelser var spart. Fine poenger satte en ekstra spiss på det hele, og da man endelig motstrebende gikk fra hverandre var det i takknemlighet over et festlig og varig minne. Deltakere og gjester har all grunn til å uttrykke sin hjerteligste takk for de uforglemmelige dager.
Den nye formann, og den første formann i den nydannede organisasjon Baker- og Konditormestrenes Landsforening, er Bjarne Landvik, som er født på Notodden i 1913 Når han nu trer inn på denne krevende post har han lang tids erfaring i forenings- og organisasjonsarbeide å støtte seg til, noe som som også vil komme godt med i alle de vanskelig oppgaver man nu står overfor. Den første periode må på mange måter bli en overgangstid, hvor man til en viss grad må prøve seg frem for å finne den heldigste form for det organisasjonsmessige samar beide. Det gjelder å gå skrittvis og tenke seg godt om, og denne evnen til eftertanke og rolig overveielse har den nye formann i fullt mon Des suten vi l det være mange og viktige saker landsforeningen og dens styre må ta standpunkt til , forholdet til organisasjoner og myndigheter, de nye produksjons- og omsetningsformer og den sterke konkurranse fagene vi l møte fra innenog utenlandsk baserte kjedeforretninger.
Det er å vente at ikke minst de små bedrifter vil føle denne konkurransen hårdt, men de kan trøste seg med at Bjarne Landvik alltid har hatt småbedriftenes ve og vel i særlig grad for øye. Han er født og oppvokset i et bakermiljø og overtok sin fars forretning, som han med hell har ført videre, og hans interesse for faget førte ham hurtig inn i organisasjonsarbeidet , først blant de lokale bakere på Notodden og i Telemarks ammens lutningen , og siden også som styremedlem i Bakermestrenes Landsforening helt siden 1952. De siste seks år har han vært foreningens viseformann og kjenner alle de langsiktige saker som det arbeides med
Bjarne Landvik
Landvik har alltid hatt et åpent øye for at det gjør sterk å stå sammen og samarbeide om ting av felles interesse Dette har han vist i egen praksis ved å gå sammen med en kollega på Notodden og danne firmaet Landvik og Isaksen , som derved ble istand til å bygge en forretningsgård med et teknisk bakeriutstyr som ingen av de to ville maktet alene.
Allerede tidligere har han sett samarbeidets muligheter også innen videre grenser. Det var således han som tok initiativet til å få opprettet de Erf agrupper som er i virksomhet regionalt innen bakerfaget, og han er selv leder for en av disse gruppene. De som tar del i dette gruppesamarbeide vil sikkert erklære at de alle har hatt stort utbytte av den utveksling av erfaringer og råd som dette fører med seg.
Den første formann i Baker- og onditormestrenes Landsforening står således godt rustet , og vi ønsker ham hell og lykke i det krevende arbeide han nu har tatt på seg.
Direkt ø r Lindskogs foredrag.
Landsmøtets ekstraordinære karakter gjorde at rammen om den faglige kongress måtte innskrenkes i forhold til det vanlige, idet man bare kunne avse den første møtedags formiddag Men så var det til gjengjeld høyst aktuelle saker som ble behandlet i de to foredrag som stod på dagsordenen
Det var ikke uten stolthet Willy Hoff på vegne av Trondheims baker - og konditorlaug kunne skue ut over den fullpakkede sal og by det første velkommen til et laug som med sikkerhet kan føre sine tradisjoner tilbake til 1654. BLF's formann , Kaare Nordby, hilste så kolleger og venner fra
De mest effektive
ov ner for ALT brød so m bakes på plater, sammenskjøvet og fr istående brød, formbrød, småvarer, kaker, tørkebrød.
Levert til 100 bakerier i Sverige, Danmark og Norge.
skjærer radikalt bort tidskrevende arbeide og betjenes med to enkle håndgrep.
Hvordan? Jo, De kjører inn HELE trallen i ovnen og stiller inn tidskontrolluret på ønsket steketid. Når tiden er ute, ringer en klokke og De ruller hurtig og lettvint trallen ut av ovnen Brødet går fra oppslag til ekspedisjon i samme tralle, uten
omplassering. Det er lett å tenke seg hva dette sparer på en arbeidsdag.
På ca. 6 m2 kan De plassere en Tipe tralleovn som rommer 40 - 60 plater, eller mer
Et pålitelig termostatsystem sørger for nøyaktig varmer1;tgulering
Innebygde dampapparater Spesial-traller bl.a . for sammenskjøvet brød.
sparer tid, arbeide, brensel, plass. For olje, gass eller elektrisitet. Lettvint regulering av ønsket temperatur. TIPE's konstruksjon er banebrytende - en fullt uteksperimentert ovn i førsteklasses utførelse. har reversible luftstrømmer - forutsetningen for jevn bakning. Ingen vending av traller eller plater. Se TIPE i drift og bli overbevist.
begge de representerte la nd s foreninger samt de innbudte gjester h v oriblant de to foredragsholdere , direkt ø r S van te Lind s kog fra Sverig es Bageriidkareforening , og direktør Agnalt fra Brød - Fakta . Direktor Lindskog fikk så ordet til s itt foredrag om salgsproblemer og utviklingen av sa lgsarbeidet i Sverige. Direktøren begynte med å minne om den kolossale utvikling som butikkhandelen er inne i, og de mange nye omsetningsformer som trenger seg frem. Det er ikke lett å holde overblikket og forutse den retning de nye former vil ta , og det var nok gjort feil v urderinger blant svenske bakere , feil som man nu er i full gang med å rette opp .
Salget av bakervarer er på mange måter blitt preget av selvbetjeningsforretningene, som har øket i antall fra 217 i 1950 til over 7000 i 1963, og man regner med at antallet vil fortsette å vokse frem til 1970 Emballasjeteknikken har sin del i denne utvikling , for selvbetjening forutsetter jo innpakkede varer. Dette gjelder også for bakerog konditorvarer. Det er ikke bare svenske produsenter som omsetter sine artikler ferdigpakket , men også importvarer finner lett innpass når de leveres fiks ferdig i vakre pakninger som kan settes rett i hyllene. Disse pakningene gir plass for effektive reklametekster, og man ser også tendenser til at brødvarene begynner å innta sin plass som merkevarer, hvor man søker å innarbeide i folks bevissthet ikke først og fremst navnet på en br ø dsort , men et varemerke eller et firmanavn som folk blir vant til og forbinder med vedkommende brød
Selvbetjenings- og hjemkjøpsbutikkene tar seg av a lle lettselgelige varer som det er god fortjeneste på, men på den annen side tenderer den sterke konkurranse som allerede merkes til å drive prisene ned. Butikkenes personalomkostninger er stigende, og det er konkurranse om dyktig personale. Det er da ikke så urimelig om butikkinnehaverne forlanger større ydelser av sine vareleverandører, og kjøpmannsorganisasjonene hadde da også bedt om bedre vilkår fra de bakerier som skulle levere til dem Det hadde vært feil å stille seg avvisende her, bakernes organisasjon burde heller gått foran og ledet utviklingen på dette område, da man nu engang ikke kan kjempe mot de økonomiske lover
De store kjedeforetagender er store kunder som kan stille sine krav , og de må man bøye seg for. Det finnes eksempler på slike organisasjoner som ikke har gått av veien for å bygge sine egne bakerier , og hvis bakerne er vrangvillige går kjøpmennene til sine egne . Så stor som omsetningen via butikkjeder er blitt , er det intet til hinder for
at di sse kjedene kunne bygge bakerier i ennu større ut strekning, men de gjør det på den annen side ikke så leng e bak erne kan b y tilfredsstillende v ilk år.
Alt dett e h a r f ør t til et rabatt- og bonus system som til tid er k an v ir ke ur ea li stisk, og d et er vans kelig å skape s like systemer som er rettferdige for alle bakerier Bakerne s org an isas joner kan jo ikke påtvinge medlemmene noen ordning, men må innskrenke seg til å hjelpe og veilede i de enkelte tilfeller hvor det trenges .
En særlig vanskelighet er antall leverandører pr. butikk og antall so rt er s om se lges Butikkeierne er interes s ert i størst mulig totalsalg og vil ha s tort oppbud av friske vare r Det blir derfor mange bakere som leverer i samme butikk , og vareutvalget og antall leveranser pr . uke blir meget stort . Bakerne på sin side er naturligvis også interessert i at salget blir best mulig , og Sveriges Bageriidkareforening har derfor arrangert informasjonsmøter med kjøpmenn og forhandlere for å gi dem varekunnskap og læ re dem å utstille var ene bedre - noe som påviselig har gitt gode resultater P å den annen side har Brødin s tituttet arbeidet med konsumentene og s timulert dere s interesse på forskjellig vis. Som et forsøk på å innarbeide begrepet merkevare kan man se på et skilt med kringle og ordet Bagarbrod , som er delt ut til 10 000 handlende. Dette ordet kan ogs å trykkes p å emballasje av alle slags og bli et sa mlende merke for bakernes produkter.
Man kan si at sterke kjeder som kj ø per br ø d , og sterke bakerier eller brødfabrikker som leverer til disse kjedene , det er dagen s situasjon i Sverig e. Disse gjør meget for å stimulere brødsalget bl a nt annet ved konsulenter som besøker butikkene , men et lypsunkt er det at alt s om gjøres fra disse hold . det vekker en intere sse fra kundenes side som ogs å merkes i bakernes butikker Og de mindre bak er ier har fremdeles sterke kort p å h å nden : De har en begrenset kundekrets hvor smaken kan overskues og ønskene imøtekomme s, de har et stort plu ss ved at de alltid har ferske varer og lett kan ta opp nye artikler som med fordel kan fremstilles i mindre serier. Den initiati vr ike og oppfinnsomme baker har alltid muligheter
Etter foredraget ble det st illet en del spørsmål. som fikk direktor Ling s kog til å gi en del tillegg sopplysninger Det fremgikk bl a nt annet at de private bakerier var den ene ste bakerigruppe som kunne vise fremgang ifjor. Det ligger nær å tenke på om selvbetjeningsprinsippet kan innføres i bakerbutikkene også , men direkt ø ren kunne meddele at ingen svenske b a kerbutikker ennu har ren s el v-
Eksempler fra vårt leveringsprogram:
3 typer eltemaskiner i tilsammen 8 forskjellige størrelser
Li ten eltemaskin
ROTEX RK 10 S, kj ørbar , med avtagbar el tekar for 13 kg melinnhold
2 Hurtigeiter
ROTONDA 35 S og 50 S med 4 eltemetoder , 2 hastigheter , kjørbar , 2 størrelser for 35 og 50 kg mel innhold
3 Hurtigeiter ROTON DA 75 S og 100 S som ovenfor , men med kjørbart eltekar , 2 størrelser for 75 kg og 100 kg melinnhold
4 VI ENNARA, robust eltemaskin for tunge deiger og store krav 3 størrelser for 150 kg, 250 kg og 300 kg melinnhold
betjening ( I andre land har man eksperimentert en del med dette, og foreløpig kommet frem til en blandingsløsning hvor alle standard-bakervarer er selvbetjeningsvarer, men det finnes også en disk med en dyktig ekspeditrise som selger de varer som ikke kan selges ferdigpakket, og forøvrig bidrar med råd og opp lysninger ti l de som ber om det).
Innpakningsmaterialet og omfanget av pakkingen varierer meget i Sverige . Leveransebakeriene pakker alt som skal leveres, og gjerne dagen i forveien , men det finnes også 3-skifts-bakerier som arbeider døgnet rundt og pakker og leverer fortløpende. De mindre bakere som er tvunget til å pakke gjør det om morgenen. Tidligere fikk selvbetjeningsbutikkene brødet uinnpakket og pakket det selv, men de har nu fått satt igjennom at brødet leveres innpakket , og uten vederlag for dette Billig blir ikke dette for produsenten, da pakkingen representerer syv prosent av prisen.
Dette med tre-skifts-bakerier ka~ synes eiendommelig, da den svenske bakerlov i likhet med den norske forbyr nattarbeide , men partene er stiltiende blitt enige om å la loven sove, da det lønner seg å selge eller kjøpe nattarbeidet dyrt. Konsekvensen blir vel at bakerloven i dens nuværende form står for fall.
Avanseforholdene er i Sverige ordnet på den måten at bakerne se l ger til nettopris, og så får forhandleren selv legge til den avanse han finner passende. Av denne grunn er systemet med fast prismerking lite populært blant svenske bakere.
Svenske bakermestre står temmelig fritt når det gjelder ar b eidskraft. De kan ta inn deltidsarbeidere, og de kan også ta inn ufag lært ar b eidskraft, men de må betale den like dyrt som den kvalif iserte , og utlærte og dyktige bakere begynner å bli en sjelden vare som betinger sin pris .
På salgsomr å det blir de rene bakerbutikker mer og mer s jeldne, da butikkpersonalet er kostbart og må utnyttes best mulig. Dette oppnår man bedre i kombinerte butikker. Det er bare de store bakeriutsalg som kan bestå som sådanne .
Direkt ø ren for Brødfakta, Per Agnalt, innledet sitt foredrag på den faglige kongress med å sitere en annonse fra et utenlandsk firma som har gått sterkt inn for å vinne innpass på det norske marked, foreløpig i de sydøstlige deler av landet og Oslo. Annonsen er karakteristisk for moderne storforetagender med rikelig kapital : Vil man inn på et nytt område spares det ikke på innsatsen. De som vil være forhandlere bys flere fordeler, som full returrett, de støttes opp med reklame, og det blir sti l t bil til deres rådighet. I sannhet betinge lser som kan friste noen hver
Denne form for markedsføring er typisk for tidens salgsmetoder, men d en er fremmed for mange bakere. De vil møte en form for konkurranse som de ikke kjenner, og som en dag kan stille dem stolen for døren. I og for seg er det naturlig at en håndverksmessig utdannet mann først og fremst interesserer seg for produksjonen av de varer han har lært å fremsti ll e, han har sin kundekrets og ser vel helst at det kan fortsette slik. Men bakeren av idag kan ikke bare være produksjonssjef. han må mer enn noen gang tidligere også tenke på salg og markedsføring. Sa l gsarbeidet koster både penger og arbeide, og st o rin d ustrien har ikke bare fordelen av billig aut o matisert produksjon, den har også sitt salgsapparat med drevne og erfarne folk Industrien nøyer seg heller ikke med stillestående
Automatisk brødoppslag
KE MP ER brødoppslag arbeider
sel vs tendig - sikker på alle
de ig er - maskinene er kjørbaresp ar er plass - og rimelig i an sk affelse .
De får den mest positive utt alelse fra Deres kollega, so m har dette anlegget.
KEMPER transportable anlegg med 2 hastigheter
FORM - TEKNIKK - KVALITET
hvis konstruksjon og egenskaper alle vil bli begeistret for
Trinnløs gear gir Dem muligheter selv å bestemme hastigheten og gjør maskinen ypperlig og velegnet både som pisker og elter .
Leveres med og uten hjelpetrekk for mølle etc .
Leveres i størrelsene 15, 27, 40, 60, 100 og 150 liter.
kvaliteter, den arbeider stadig for nye og bedre produkter som kan markedsføres.
Riktig nok ser man ofte eksempler på at de store foretagenders forsøk på å markedsføre nye produkter ikke fører frem , men utenom feilslagene er det også suksesser, og håndverksbakeren er utsatt fra et voksende press både i form av nye produkter i fikse pakninger som bys frem gjennom alle de butikktyper som finnes egnet , og med lettelser og tilbud som er fordelaktige for forhandleren. Hva kan man så gjøre for å motstå dette presset ? Han må lage varer som er bedre enn storindustriens . Vi vet at brødforbruket har vært i tilbakegang i mange år. Ifølge Statistisk Sentralbyrås oppgaver var forbruket, utregnet som kilo mel pr. innbygger og år, 119 kilo før krigen , 98 kilo i 1953-56 , og 75 kilo i 1962/ 63. Det er en oppsiktsvekkende stor nedgang, og den blir ennu større enn det ser ut til, fordi det oppgitte melforbruk ikke i sin helhet går til br ød. Det dekker også husholdningenes forbruk av mel, og det dekker forbruket av makaroni og frokostcerealier , begge deler vareslag hvor omsetningen er stigende
Det er di sse alarmerende tall som er grunnen til at Brød -Fakta ble opprettet, og dets oppgave er
gjennom saklig opplysningsvirksomhet og propaganda å lære folk til igjen å sp ise mer brød Man har en god utgangsposisjon i og med at våre helseautoriteter er på det rene med at vårt ko s thold har fått en skjev utvikling blant annet med et fettforbruk som er større enn ønskelig. Av helsemessige grunner er det derfor blitt anbefalt fra disse autoriteter at br ødet igjen må innta en bredere plass i kostholdet. Og Norges Husmorforbunds kostholdskomit e støtter fullt opp om disse retningslinjer Husmorforbundet og de mange , mange husmorlag i hele landet er de beste forbundsfeller vi kan få.
De tiltak med husmormøter som nu på løpende bånd arrangeres ved samarbeide mellom husmorlagene og de lokale bakere har vist seg å være meget bra , og interessen for brød og det brødet kan gi er upåklagelig Brød-Fakta støtter opp med opplysningsmateriale, også til de bakere som vil ruste seg til å svare på spørsmål som ligger utenom det rent faglige, for eksempel den gamle fordom at brød skulle være så fetende.
Det er ikke lett å snu på slike gamle , inngrodde vrangforestillinger, og det er heller ikke lett å endre folks kostvaner Vi ser jo for eksempel hvordan
. Lett på lokket -
så finner De : ·hemmeligh~n!
Så lett, så sprø, så fin butterdeigs-bakst får De bare med Konditori margarin r
A/S Margarincentralen Spesialvaren for butterdeig ,
Enhver bakermester søker selvfølgelig å øke ytelsen pr. ansatt svenn. Gjennom mekaniseringsprosesser, store investeringer i bygninger og maskiner, bedre arbeidsrutiner, søker man i vår næring som i andre næringer å demme opp for de stigende kostnader. De stigende lønninger og sosiale kostnader er en direkte oppfordring til å intensivere arbeidet på disse områder.
Men en stor del av de ansatte i en bakeribedri~ i våre dager er ikke direkte produserende Mange er ansatt i ekspedisjonen, i distribusjonen og som betjening i utsalgene. Og lønninger og sosiale kostnader stiger også for disse grupper av ansatte M e n h va g j ø res det for å rasjonalisere på disse områder?
Det er alminnelig kjent i bedriftslivet at det man sparer på produksjonssiden gjennom større serier ofte blir spist opp av merkostnadene ved større salgsanstrengelser. Uten at man er oppmerksom på at effektiviteten i salgsarbeidet også må bedres g j e n n o m s t ø r re y t e I s e p r . a n s a t t , vil resultatene av den tekniske rasjonalisering ofte utebli.
Et område som kan være verd et nærmere studium er omsetningen pr. ansatt i utsalgene. Man kan være sikker på at det er noe å gjøre her. Omsetningen pr ansatt kan økes enten ved å gjennomføre flere ekspe -
disjoner pr. ansatt (selvbetjening) eller ved å øke kronebeløpets størrelse pr. ekspedisjon. Uten at vi har tall å bygge våre antakelser på, ville vi tro at en økning i gjennomsnittsstørrelsen pr ekspedisjon fra, la oss si 2 00 kr. til 2,50, ville øke rentabiliteten ganske vesentlig.
Hvorledes dette kan gjøres?
Først og fremst må vareutvalget være slik at det gir betjeningen muligheter for å s e I g e Dernest må man lære betjeningen å utnytte dette vareutvalg i sitt salgsarbeide. Et riktig lønningssystem ville muligens virke inspirerende.
Utsalgene må videre virke fristende såvel utvendig som innvendig med varene lekkert eksponert.
Kjedeforretninger i ulike bransjer med effektiv sentralisert ledelse vil dominere detaljhandelen i mange bransjer i årene som kommer . Stordriftens fordeler er åpenbare også innen handelen . Og utenkelig er det vel ikke at kjedeforretninger og til og med selvbetjeningsbutikker vil komme også til bakeribransjen, - eller hva?
Og da vil de bakere som i tide tar fatt på problemene i forbindelse med salget av sine varer stå adskillig sterkere enn de som neglisjerer denne side av sin forretning
d e t grove brød er blitt mer og mer « utvannet » med fi nt mel til tross for en menneskealder s intens propa ganda for det grove brød ,......, men tross alt er det ve l bedre at folk i dis s e lette, hvetemelblandede g rovbrødtyper får i seg noe sammalt , enn å prop a gandere for typer som er så mørke og tunge at få vil kjøpe dem
Under enhver omstendighet er det et langvarig a rbeide å snu kostvanene, og bakerne må ikke v ente resultater i løpet av et år eller to Hvis man i første omgang bare klarer å stanse nedgangen v il d e t være et godt resultat, og kunne man til og med få folk til å spise bare en brødskive mere pr dag v ille det bety en stor vinning. Dette kunne man f å til ved å gjenopplive den gamle skikk å servere brød også til de varme måltider , slik som det er a lminnelig i de fleste andre land
Det Brød - Fakta kan gjøre er å bygge opp en propaganda på landsbasis med alle de gode propagandamomenter som er nevnt ovenfor, og det kan hjelpe til å arrangere lokale kurser med materiale og instruksjoner , men det hele nytter lite hvis ikke bakerne hver på sitt sted følger med og holder bålet ved like En engangsinnsats går ellers lett i glemmeboken . Og en ufravikelig forutsetning: Bakernes varer må være gode I velstandssamfunnet er det ikke noe problem å spise seg mett , folk vil også ha noe godt, og er brødet overalt så godt som det kunne være ?
Til slutt måtte Brød-Faktas direktør til sin beklagelse fastsl å at bakernes interesse h a r ikke alle steder vært så god som den burde være ,......, det har forekommet at man enn ikke har oppnevnt de kontaktmenn som Brød-Fakta hadde bedt om Det denne institusjon kan gjøre er å yde hjelp til selvhjelp , og en innsats må til fra begge sider , om man skal se result a ter
Etter foredraget utspant det seg en del diskusjon. Direktør Lindskog nevnte det svenske BrødInstitut , som vi jo betrakter som en vel fundert institusjon med meget større midler å råde over enn det v i kan regne med , men ennu var det for litet Blant annet var det ønskelig med konsulenter som kunne reise rundt og kontakte den enkelte baker ,......, han har som regel nok å gjøre med å avvikle s in produksjon og vil være takknemlig for håndsrekninger og r å d i forbindelse med salgs - og propagandaarbeidet. Derfor arbeider man nu for å utbygge Brød - lnstitutets finansielle grunnlag ved å søke å trekke gjærfabrikker, margarinfabrikker , ja rå v areindustrien i det hele, inn som bidragsytere
Det kos ter meget å lan s ere en ny br ø d s ort med all den propaganda som m å til. Man har gjort en del s like forsøk i S v erige, og ikke alt som ble frembudt har vist seg levedyktig . Men selv om man lager en brødsort s om ikke slår an, så vekker det interessen for br ø det i sin alminnelighet og skaper li v, og det er det vi skal ha. Bakernes interesse har heller ikke i Sverige v æ rt så s tor som øn s kelig, men man må ikke vente re s ultater for snart. En innsat s av denne art tar år
Kaare Nordby oppfordret de norske bakere til ikke å v æ re ut å lmodige , s å meget mer s om vi ho s oss bare s å v idt er kommet igang. Brød-Fakta har begynt sitt arbeide i kontakt med myndigheter og helseautoriteter , og h a r opplevet den gledelige ting å konstatere at synet på s elve kostholdsl æ ren bør revideres. Dengang da man først lanserte begrepene «sikringskost » og « tilleggskost » for ca 40 år siden kom br ø det bare med i den siste gruppen. Nu har man innsett at det sammalte brød har sin høyst berettigede pla ss i s ikring s kosten , og at br ødet i det hele må rehabiliteres . Det tar naturligvi s tid før dette nye syn kan bli innarbeidet hos medisinske studenter , leger , husstellkonsulenter m fl ., og bakerne ser ikke noe til det ennu , men det kommer Brød - Fakta har for lite penger til å legge opp direkte lokal propaganda i noen st ø rre utstrekning , bakerne m å hjelpe til her.
Frithjof Martens fremholdt at det ville vært gunstig om bakerne p å forhånd var blitt underrettet om de retningslinjer s om Brød-Fakta ville arbeide etter , og ba om at de måtte bli varslet om nye tiltak som planlegges i god tid . Direktør Agnalt erkl æ rte seg enig i dette, og nevnte at han siden han begynte sitt virke i august ifjor har redegjort for oppleggene i mange laug og sammenslutninger ,......, men først nu har han fått en dame som kan passe kontoret i hans fravær og øke informasjonstjenesten En hel del opplysninger er ogs å blitt gitt gjennom bilagene i « Bakertidende », men han hadde erfart at det ofte ikke blir lest. A skrive brev nytter lite , det er faktisk kontakt med den enkelte som må til. På den annen side har man h a tt utmerkede erfaringer der h v or lokale bakere og husmorlag har gått sammen om opplysningsmøter . Annet halvår 1963 var det holdt 64 slike møter , og hittil iår 65 , og ennu er det 50,......,60 som v enter på tur ,......, det må bevilges mer penger til dette .
Frithjof Marten s av rundet di s kusjonen med å yte Brød-Fakta sin fulle støtte og komplimentere institu s jonen med det a rbeide som er tatt opp
BAKEFETTBLANDING
Borgars Bakefettblanding gir loff-bakverket stort volum og lett konsistens samtidig som det får en fin , sprø skorpe Borgars Bakefettbla n ding er også god til kavringer
Vit-AD Bakefettblanding som brukes til Vit-AD brød er tilsatt A og D vitaminer, og har ellers samme gode kvalitet som bakefett-blandingen
Redaktøren har lyst til å legge frem sitt personlige syn på ett av de punkter som ble nevnt i direktør Agnalts foredrag , nemlig dette om brødets kvalitet bestandig er god nok. Det er jo den første forutsetning for å få folk til å spise mer av en vare, at de virkelig har lyst til å spise den, og det skal ikke så lite til i denne henseende i en tid da all ve rdens varer frembys i stadig lekrere form og fristende pakninger.
Merkelig nok ser det ut til at enkelte bakere tar det ille opp at spørsmålet om brødkvaliteten overhodet blir tatt opp til diskusjon. Vi kan bake brød , mener de, og våre varer er gode. Det kan være de har rett. Men det avgjørende er : Er kunden enig ? Det er det farligste som finnes å være fornøyd med seg selv og lukke øynene for den tanken at andre kanskje ikke er det. Annen matvareindustri arbeider stadig med tanken om å gjøre sine produkter bedre, ennu mer fristende - kan bakeren i den nu rådende sterke konkurranse la det være?
La oss se litt på hvordan brødproduksjonen foregår. D et er blitt en se lvfølgelig sak som ikke engang diskuteres, at mest mulig brød ska l vært k lart til utkjøring så tidlig som det går an Det vil si at hver minutt som innvinnes i de første morgentimer er en stor fordel, og meget ofres for å oppnå denne fordelen. Deigføringen gjøres så kort som mulig, steketiden blir ikke lenger enn strengt nødvendig , og brødene rives fra herden, puttes direkte i kassene mens de ennu er a l tfor varme til å tåle en trykk og kjøres avgårde. Er det heldig for kva liteten?
N att h even krever en del merarb eide, og den er blitt s l øyfet i mange bakerier Isteden bruker man hurtigmetoder, hvor deigen blir opps lagsk lar på et minim u m av tid takket være kraftig be h and ling i eltemaskinen , høy deigtemperatur, store gjærmengder, og ett av de nye emulgatormidler som har en så frapperende virkning på deigens modning og brødvolumet.
Vi sier ikke at disse metodene er uten berettige lse. Til sitt bruk, for eksempe l til rundstykkene ,
kan de bety en stor fordel. Men bør man egentlig bruke dem ukritisk, for eksempel til loff ? Et stort volum har sine forde ler, men loffen kan også bli for l uftig - mange mennesker liker en skive med litt mat i, noe som kan smøres uten at den forsvinner under kniven Dessuten er de nye metodene kostbare. Emulgatorstoffet er dyrt, og de store gjærmengder som må til koster også penger
Har man kalkulert hva en slik deigføring kos ter i forhold til den normale ?
Hurtig rask i en deig er nødvendig i morgentimene. Men har man tenkt over hva man kan oppnå ved å bruke en hev, eventuelt en kald natthev av hvete hvor gjærmengden er tilpasset til å gi toppgjæring når den gjøres vekk til deig k l okken seks ? E ll er en kortere hev på nattautomaten som deles på de første deigene ?
En ting til ska l man ta i betraktning : D e deiger som presses frem på minimal tid, får ingen syreutvi k ling og er dermed he l t u b eskyttet mot trådtrekkende bakterier. Det har i enkelte deler av l an d et vært generende meget trådtrekk i de siste år, s o m vi også h a r omta lt i « B akerti d ende», o g d e mange bakerier som har konsu l tert B ake rl a b oratoriet i d en anledning har svært o f te b ekreftet at det er de som h ar s l øyfet nattheven som er mest utsatt. Ett bakeri hadde således trådtrekk i alle sine brødsorter uten en , og denne var den eneste som de b rukte nat t hev til. H ertil kommer et argument som man ikke skal se bort fra : Alt taler for at en deig som lages på basis av hev eller deigføring me d normal liggetid, får en annen aroma enn en som presses h urtig frem.
Stekningen har vi omta l t så mange ganger at det knapt sk ull e være nødvendig å gjenta det : En vesent lig del av b rødets aromastoffer dannes i skorpen under den siste del av stekningen, og tilstrekkelig steketid i passe varm ovn burde derfor være en ufravikelig b etingelse hvis man vi l lage godt brød.
Så et par ord om pakkingen. At sammenstuving av varmt brød i kasser ikke er h e ldig vet enh ver baker. Når det likeve l gjøres, er det nok fordi man mener at det ikke kan unngås, og det får så være. M en å la brødet stå i kassene etterat det
GLASURMASSE
(SJOKOLADEOVERTREKK) et kval itetsprodukt til glasering av kaker og is Oslo Kjemiske Industri TELF : SENTR B 33 38 7 4
& Clausen Næringsmiddelfabr ik
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og v i er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmess ig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruks jon og fabrikasjon av disse nettbåndo v ner ha r v i valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser r imel ig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunst ige betal ings vi lkå r og hurt ig le ver ing Vi står t il tjeneste med utarbe idelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn v il De kunne dra nytte av vår serv icetjeneste.-
Lang garanti.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
er kommet frem , er det sa mme so m å la rådampen ødelegg e all sp r ø het som m åtte være i s korpen og gjøre den til s lapt skinn, forut en at denslags forlenge t varmekasse er det rene drivhus til å befordre trå dtrekk.
De sørgelige erfaringer med plastpakket husmor br ø d viste klart at varmt brød ikke kan pakke s i plast uten at det mugner , og det gjelder alle brødso rter uten unntakelse. Skal man pakke i plast, må brødet være avkjølet, og selv da m å man være klar over at all sprøhet i skorpen for svi nner på kort tid. Pla s ten , så mange fordeler den ellers b yr på , må a lt så brukes med kritikk M å man pakke varmt. er van lig por øst papir langt å foretrekke , for det s lipper rådampen igjennom uten hindringer . Plasten bør altså forbeholdes de sorter som man har tid til å kjøle , og hvor en sprø skorpe har underordnet betydning Til br ø d som er beregnet til å s pi ses på produksjonsdagen b ø r man velge porøse pakkematerialer.
H v ordan er så det brødet som kundene finner i butikkene? Meget av det er godt , ja uklanderlig
Men det finnes også brød som ikke holder mål for en fagmanns øyne, som altfor tydelig forteller at her har man knappet av på stekningen , her har man brukt for knapp rask, eller av redsel for at deigen ikke skal gå i maskinene har man holdt deigen altfor stiv, så man automatisk vet at dette brødet vil neste dag vært hardt og tørt og kjedelig .
Vi er oppmerksomme på at de feil vi har ne v nt svæ rt ofte skyldes tidsn ø d , for liten ovnskapasitet og annet som bakeren ikke er herre over Men alt brød som slipper ut med slike feil bidrar til å forringe brødets plass i kundenes bevissthet, og vi kan si at hver eneste baker er medansvarlig for brødets renomme , mens den kvalitet han kan holde er et ledd i den store fellespropaganda for større brødforbruk. Derfor bør han alltid sette kvaliteten som nummer en, og søke å skape det best mulige ut fra de forutsetninger og begrensninger han har innen bedriftens fastlåste ramme
Og igrunnen, kan det ikke gjøres noe mer for å bringe på det rene hva kundene virkelig foretrekker? Spør dem på husmormøtene om de er tilfredse, eller om det er noe de vil ha bedre. Arranger små bedømmelsesprøver , la for eksempel deltakerne prøve om de kan kjenne forskjell på et brød med natthev og ett med for s ert hurtigdeigføring , og si hva de foretrekker. Eller lag et « gammeldags » husholdningsbrød med rugmel som hovedbestanddel, med natthev og med sprø skorpe, og la dem sammenligne det med det moderne brød med mesteparten hvete. Eller kneippbr ø d med for -
s kjellig innhold av samma lt , h va v il de foretrekke ? B akerne v il vi nne interessante erfaringer, og hu smødrene vi l føle at man intere ssere r seg for dere s ø nsker . Vi s kjenker id ee n til Brød-Fakta til videre utarbeidel se.
For det som bakerne for en hver pris må unng å, er det spørsmål som ble stillet av en av fruene p å et hu s morm ø te : Hva kommer det av at det brødet vi baker selv er så meget bedre ?
Ved direktør Knut Gre sv ig ,_ formann i Oslo Kj ø pmannsforening.
Den kjensgjerning at den kjente svenske varehuskjede EPA har etablert seg her i landet markerer med all ønskelig tydelighet at vi nu er med i et større europeisk marked , og at vår samfunnsform og da i særlig grad varehandelen må tilpasse seg endringer dette vil medføre . I et moderne samfunn er det naturlig med en eller flere varehus-kjeder. Om den er privat , kooperativ, norsk eller utenlandsk det spør ikke forbrukerne om
Meldingen om at EPA etableres i Norge mottas på høyst forskjellig måte . Reak sj onen varierer fra likegyldighet til bekymring i enkelte tilfelle er det stor begeistring
Norsk varehandel kommer inn i et nytt konkurranseklima. Herom kan det ikke herske tvil ! Denne skjerpede konkurranse og endring i forholdene vil ha meget store konsekvenser og være av stor betydning , ikke bare for detaljhandelen, men også i meget stor grad for den norske engros-handel og industri Den er betydningsfull for våre forretningsbanker og sist, men ikke minst, for våre myndigheter. Fordi : alle vi som bor her i Norge har en felles interesse : at vårt statsregnskap skal ha en tilfredsstillende balanse En utenlandsk varehuskjede vil nødvendigvis trekke vesentlige inntekter til sitt hjemland
Hovedpoengene i den nye situasjon kan oppsummeres slik :
Varehuskjedene vurderer sikkert situasjonen og sier som så : Når markedet og salgsmulighetene er der ,......., hvorfor ikke være med i den videre utvikling og ekspansjon? I 1967 er tollen mellom Eftalandene opphørt. Med en omsetning idag på ca. 1,4 milliarder n kr i Sverige, hat EPA en fenomenal omsetning i de varegrupper varehus-kjeden
Har D e prøvet vår oppskrift med 3 kg D.N. Wi enervare til innrulling?
D enne oppskrift går sin seiersgang - her er den!
Fordeig:
1000 g Vann
100-150 » Gj ær
150 » Farin
5 » Salt
300 » Egg
50 g P alsankrem
10 » Eggegul farge (10 % oppløsning .)
150 » RoHex Ru11efett Bakef e ttblanding eHer D .N . Wien ervare
ca. 220 0 » Mel
Til innrulling :
3000 g D .N . Wienervare
Rulles 1 x 3 + 2 x 4
Bakes med knapp rask på 220-230 ° C.
Telf. 69 48 95
B akernes og konditorenes spesialleverandør.
handler med. Det gir betydelig tyngde i innkjøpsog sa lgsopplegg. Med 90 varehus har de alle de kun nskaper som er nødvendige for å bygge kjeden vi dere ut, og vil med stor s ikkerhet kunne legge opp sitt program i Norge, og p å forhånd beregne omse tning , omkostninger, inntekter osv Det som ve l i realiteten skjer er at en svensk varehus-kjede e ksporterer s ine varer og tjenester og tekniske kunnskaper til vårt land. Og som rett og rimelig er s kal de ha betalt for disse betydelige ytelser. Det norske samfunn vil her nyte godt av en lang innar beidin gs- og «opplæringstid » i Sverige , og vi vi l få en rekke varehus som er de mest moderne og mes t effektive i internasjonal forstand. Den nors ke forbruker vil få s eg presentert et enestående utvalg i varer og priser Man må anta at en varehus-kjede med så store innkjøp utnytter sin styrke på innkj ø ps s iden ved å få s tore serier fra fabrikkene Dette betyr gode muligheter for industrien , også for d e n norske - under forutsetning av at man kan konkurrere med varehus-kjedens hovedleverand ø rer Det foreligger imidlertid en risiko for at innarbeidede svenske fabrikker v il ligge foran de nor ske med sine tilbud.
Det svenske EPA er en gigant i varehandelen med 10.500 a nsatte , og leder utviklingen nu ogs å i Norge ennu raskere inn i det man kaller varehandelen s indu s trialisering
For norske g rossi s t er er etableringen av en svensk varehus-kjede en alvorlig melding, idet grossistens fremgang og suksess bygger p å den norske detaljist s styrke. De norske grossister, særlig i matvarebr ans jen , har væ rt raske og dyktige til å omstille seg til moderne kjedehandel. og denne styrke og samarbeidsform med detaljistene vil bli ennu viktigere under de nye konkurranseforhold.
Utviklingen er ikke kommet så langt i en del andre bran s jer h vor man bør sette øket fart i samarbeidet . For den delen a v vå r indu s tri s om le ve rer varer p å hjemmemarkedet blir problemene stort sett de samme som for grossisten . Den norske industri får det selvfølgelig også vanskeligere i et fellesmarked , idet den p å like fot må konkurrere med tilsvarende industrier i an dre land. Salgsapparatet er avgj ørende også for industrien , og derfor ser man en økende inter esse p å indu s trihold for å være med i samarbeidskjeder og tiltak som - i større grad - kan finansiere en moderne engros - og detaljhandel.
Forretningsbankene har betydelige interesser i norsk varehandel, og m å vel s e på opprettelser av utenlandske varehus-kjeder som alvorlige konkurrenter for sine kunder i industrien og i handelen .
Det er bemerkelsesverdig i hvilken grad de utenlandske varehuskjeder samarbeider med ledende banker. Det svenske EPA's tilknytning til en stor, sv ensk bank er vel kjent Samarbeidet mellom bankene , industrien og grossistene for å fremme en rasjonell varehandel i norsk regi blir ennu mer betydningsfullt i årene som kommer. De retningslinjer som idag er trukket opp for utlånsvirksomheten i våre banker i direktiver fra myndighetene, stiller varehandelen langt bak i køen . Det er selvfølgelig mange ting i vårt samfund som går foran engros- og detaljhandel, men tilførsel av kapital til en rasjonell varehandel er god økonomi for landet.
Varene må komme billigst mulig frem fra fabrikkene til forbrukerne I relasjon til en utenlandsk varehus-kjede, vil tilførsel av kapital til norsk varehandel komme norske interesser til gode
Forholdet til norske myndigheter er vanskelig. I en årrekke har vi hatt byggerestriksjoner, og mange nødvendige og påkrevde bygninger som skulle gjøre varehandelen mer rasjonell, ligger som tegninger i et byggeløyvekontor. For hvert år som er gått har vi mistet kostbar tid i utviklingen. Det er nødvendig med betydelig kapital for å drive moderne og effektiv varehandel, og de beskatningsregler vi har hatt har ikke gitt det kapitalopplegg som er nødvendig når den sterkere konkurransen s etter inn Den norske varehandel med sine over 100 000 ansatte betyr tross alt meget i det norske samfunn i form av inntekter , lønninger , beskatning, forbruk osv. Det er å håpe at våre myndigheter tar konsekvensen av og erkjenner den nye konkurransesituasjon og det vesentlig hårdere klima varehandelen nu kommer inn i. For norske detaljister betyr etableringen av en utenlandsk varehuskjede i Norge både godt og ondt. Detaljister som har studert utviklingen i andre land , f.eks i U.S.A ., Mellom-Europa og s elvfølgelig i særlig grad i Sverige, har regnet med at før eller senere ville de utenlandske varehuskjeder etablere seg også her i landet. Enkelte har hevdet at siden Norge er et lite og vidstrakt land, har det ikke interesse for varehus-kjedene. Det er imidelrtid ikke landets størrelse som er avgjørende , men befolkningskonsentrasjonen. Østlandsområdet og bestemte områder på Vestlandet og Trøndelag har stor konsentrasjon av mennesker hvor det utvilsomt er lønnsomt med både ett og flere varehus på stedet
Det å skulle konkurrere med en gigantisk varehus-kjede er ingen umulighet, men det må gjøres med stor omtanke og etter vel overveide planer
De svenske detaljister som ligger ved siden av de
3 gigantiske varehus-kjeder som er i Sverige, viser oss best hvordan dette skal gjøres. Det er vanskelig, ja , kanskje umulig å konkurrere med en varehus-kjede i nøyaktig de samme varer og til de samme priser. Publikums smak og behov er imidlertid mangeartet , og det er aldri vanskelig å finne frem til varianter i utvalget, og da også til fullt ut konkurransedyktige priser. Det er på dette felt av avgjørende betydning at detaljistene samarbeider i kjeder for å styrke seg på innkjøps - og salgssiden. Slike kjeder må imidlertid også være sterke , og må arbeide etter de mest moderne prinsipper hvis de skal ha noen sjanser i dette store spillet.
Varehusene i Sverige legger seg ofte ved siden av hverandre, både de to privateide EPA og Tempo, og den kooperative Domus-kjeden . Varehuskjedene averterer ikke i avisene. De trekker til seg kundene med sine priser og sitt vareutvalg. Skarer av kjøpende publikum søker til varehusene og der og i nærliggende distrikter blomstrer handelen For de mindre detaljister er det derfor betydningsfullt å ligge så nær inn til varehuset som mulig
Varehandelen er inne i en alvorlig, men også meget interessant utvikling, som har store muligheter og oppgaver for alle dem som satser på moderne varedistribusjon. Forutsetningen for øket varehandel er øket befolkning og kjøpekraft , og det ser ut til at det går den veien både her i landet og i våre naboland. I de kommende år-tier vil det bli solgt stadig mere varer. Forretningsformene vil sikkert utvikle og endre seg. Det er viktig at alle vi som arbeider i varehandelen følger intenst med i utviklingen, så vi lærer av det som skjer. Under forutsetning av at dette varsel tas alvorlig av de som har interesse i og ser betydningen av en moderne varehandel. kan starten av den svenske varehus-kjede i Norge være en vekker og en fordel.
Foredrag ved Lands[. [. kosthold og hel ses årsmøte 27/ 4. av A S chulerud (Forts. fra nr. 5)
Av baketekniske grunner er hvetemelet tilsatt ca. 0,003 % kaliumbromat, som sikrer en jevnere melkvalitet og et større brødvolum . Det er fastslått at dette stoffet ikke etterlater noen helseskadelige forbindelser i brødet, og at det heller ikke angriper hverken vitaminer eller umettede fettsyrer. Overdosering forbyr seg selv , for da
blir brødet smått og d årlig. Annen kjemikaliebehandling forekommer ikke, melet er så ledes ikke kunstig bleket slik som i England og USA m. flere land
Til å lage sitt st ore utvalg av br ødtyper h ar bakeren fire hovedkvaliteter av mel : Sammalt hvete med forskjellig grovhet, til svarende for sammalt rug, finsiktet hvetemel med 78 % utmaling , og rugmel med 75 % utmaling Det har skjedd en stor utvikling innen baketeknikken fra gam le dagers primitive forhold da alt var h åndarbeide. Brødfremstillingen idag er på god vei til å bli en mekanisert industri med eltemaskiner , deleog formemaskiner, og automatiske ovner hvor deigemnene kjøres inn i den ene enden og kommer ferdigstekt ut i den andre.
Men bakeren har også måttet følge med tiden når det gjelder å tilpasse seg til tidens sma k I alle land hvor brød brukes har to klare tendenser gjort seg gjeldende : Fra grovt til hvitt brød, og fra rug til hvete. Begge disse tendenser har vært meget merkbare hos oss. Mens vi ved århundreskiftet hadde 80 % rug og 20 % hvete , er forholdet idag det omvendte
Tilsvarende er det grove br ød b åde av hvete og rug blitt mer og mer « utspedd » med hvitt mel, og denne utviklingen har skjedd på tross av en menneskealders intens propaganda for grovt brød.
Kneippbrødet av idag har således ikke meget til felles med det som i slutten av forrige år hundre ble anbefalt av pater Seba stian Kn eipp. Han var prest og « naturlege », og selv om hans kurer i sin tid vakte adskillig oppsikt er de neppe gangbare idag. Til og med det br ø d som for alltid vil bære hans navn er blitt forvansket. Opprinnelig skulle det lages av bare sammalt hvete , og det første kneippbrød som ble laget her i landet for over femti år siden fylte også dette kravet. Det ble brakt av findelt sammalt mel, som gir en noe bedre bakeevne , men det viste seg at iblanding av en del grovt falt i folks smak D a ble imidlertid brødet tungt. så det ble nødvendig å blande inn noe finsiktet hvetemel. Helt inntil 1940 var tilsetningen beskjeden, og kneippbrød med 25 % fint hvetemel var alminnelig . Etter krigen har imidlertid publikums ønsker om hviter e og lett ere brød ført til at hvetemelinnblandingen ha r øket. Det t ør være vanskelig idag å finne et kneippbrød med mer enn 50 % sammalt mel. og i enkelte distrikter nytter det ikke å by frem et brød med mer enn 25 %. Siden innholdet av sammalt mel ve ksler fra sted til sted er det vanskelig å gjennomføre noen generell varedeklarasjon , men hvis den en -
keite baker vil deklarere mengden av sammalt i det brød han lager står det ham naturligvis fritt for. Utglidningen med hensyn til de sammalte brødsor ter førte til at hu smo rbr ø det ble lan sert, og da det her er tale om en fast sammensetning kunne også varedeklarasjonen bringes inn i faste former Det er verd å minne om at innholdet av samma l t i denne brødtypen ligger på 73 prosent , eller omtrent det samme som var va nlig i kneippbrødet før krigen. Man kan si at hu s morbr ø det fikk en for tidlig fødsel, og ikke alt som ble bakt i den fø rste tid var like ve llykket. A visene inntok til dels en nega tiv holdning , og br ø det kom i en ufortjent miskreditt. Men de bakere som har fort sa tt har funnet frem til bedre bakemetoder, og de kan også variere typen etter k u ndekretsens smak ved å veksle mellom grov og fin sammaling, rug og hvete, uten å fravike deklarasjonens krav m. h. t. innhold av samma l t mel. Man kan således få både brød som er relativt lyst og lett, og annet som er mørkere og tyngre
Helkornbrød er en betegnelse som er egnet til å villede. På tysk betyr Vollkornbrot et brød som er bakt av hele kornet, dvs. sammalt mel. Da dette ordet forvillet seg inn i norsk vaklet man mellom « fu ll korn » og «he i korn », og det siste navnet vant. Det ble så tolket dit hen at brødet skulle inneholde hele korn , og ettersom det er umulig å bake brød av hele eller såvidt knekkede korn , måtte brødet bli en loff med innblanding av en del meget grov såkalt helkornhvete Innholdet av heikorn går ikke over 25 prosent, og utnyttelsen av disse grove partiklene er formodent lig avhengig av om man gidder å tygge dem.
Grahambrød, som populært både uttales og skrives « gream », er oppka l t etter en amerikansk vegetarianer ved navn Graham. Det var opprinnelig ogs å et brød av bare sammalt hvete , men det som selges idag har nok hatt samme skjebne som kneippbrødet .
Vitabrød er laget av en blanding av sammalt og temmelig meget fint hvetemel, bakt i melk og tilsatt et vitaminisert fett som tilfører brødet en del A- og D -v itamin som ikke forekommer i mel. Da v itaminiseringen kommer inn under Helsedirektoratets forskrifter om tilsetning til matvarer av
mineraler og vitaminer er det truffet en ordning med analytisk stikkprøvekontroll for å sikre at vitamintilsetningen overholdes
Ellers er det i de senere å r fr e mkommet en del mer og mindre lokale br ø dt y per med ve kslende og helst lavt innhold av sammalt h vete, men som en baker engang sa : Det er bedre å lag e et brød med litt sammalt som konsumeres av mange mennesker , enn å lage et br ø d med så meget at ingen vil kjøpe det.
Disse blandingstypene av sa mmalt og fin hvete har tatt en stor del av forbruket fra husholdningsbrødet , rugbrødet som tidligere var det typiske familiebrød . Og dette brødet i seg se lv er blitt mer og mer hveteblandet Før krigen inneholdt det gjerne mellom 25 og 35 % h vetemel, idag er det minst 50 % og ofte mer , ja, det finnes hu s holdningsbrød med så meget hvete at det nærmest minner om en hveteloff
Produksjonsforholdene i bakeriene f år ta sin del av skylden for denne utviklingen, Det er mangel på arbei d skraft, og arbeidet får ifølge bakerloven ikke begynne før kl. 6 om morgenen. Konkurransen gjør at alle v il bringe mest mulig brød ut i butikkene så tidlig som mulig, og produksjonen konsentreres i noen f å, hektiske morgentimer Da gjelder det å ha raske , lettvinte bakemetoder , og det går så meget lettere med h v etedeiger enn med deiger som innehold er mye rug . Tross alt er det blant folk en viss interesse for grovbrød av rug , enda denne br ø dt ypen nesten fa l t ut av bi ll edet som en reaksjon mot det sure, tunge brød vi h adde under krigen Gro v br ø det kan
bakes med surdeig p å dan s k maner , eller det kan lages uten sursmak, undertiden med en liten spiss av søtt som gjør det fyldigere . Komb inasjonen surdeig pluss søtt gir et ekstra aromatisk brød, og de grove rugbrødsorter har også funnet et visst marked i form av holdbare skivepakninger. Noe hvetemel er det nok i dem , fra 50 % og nedover
Brød av bare fint hvetemel finnes det et stort utvalg av , fra den vanlige loff til de mer luksu sbetonte med melk , fett og sukker.
Omsetningen av brødvarer er inne i en utvikling mot nye former. Selvbetjeningsbutikkene h ar satt fart i kravet om innpakket brød , og pla st f ilmene har fått innpass. Dette er ikke bare av det gode Brød som skal pakkes i plast bør være helt avkjølt før det pakkes , men det har bakerne hverken plass eller tid til å vente på Damptett pla st holder fuktigheten inne , så skorpen blir l øst, og br ø det vil lett mugne i denne fuktige atmosfære. Bakeren bør velge sitt pakkemateriale med kritikk og for sorter som skal ha sprø skorpe er alminnelig porøst papir faktisk å foretrekke. Et v elbakt br ø d med velutviklet skorpe er noe man bør legge vek t på , for en vesentlig del av brødets aroma utvikle s i skorpen under stekningen.
Det er ikke alt brød som selges som fy ller dette kravet til god skorpe, men publikum får det nok hvis de ber om det, og en aktiv interesse fra konsumentenes side vil bakerne sette pris på Vi kan nesten si det slik at folk får det brød de fortjener. Brød kan gjøres så godt og velsmakende at det kan være hoveddelen av et måltid , og det fortjener å være mere enn blott og bart nøytralt underlag for diverse pålegg .
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON : 4419
Håndverks- og småindustrifondet
NHIF har h enven dt seg til det kgl. departement for industri og h åndverk med en henstilling om at det for kommende år fremmer forslag om å øke be vi lgningen til 1 million kroner ( for inneværende år er den 200 000) Fo ndets kapital ved å rsskiftet 1963/ 64 var ca 2 millioner, og til rådighet for utlån i 1964 står ca en h a lv million
Forbund et gj ø r oppmerksom p å at bevilgningene er for små i forhold til den økonomiske betydning av den næring fondet er beregnet for , at fondet er for litet i forhold til behovet, at det er uforholdsmessig litet i sammen lign ing med det s om bevilges til støtte for andre næringer , og at fondet er mindre enn tilsvarende institusjoner i andre nordiske land Det er spesielle faktorer som gj ø r at økning av fondet må ansees som en presserende sak, og det gjøres oppmerksom på at Stortinget klart har gitt uttrykk for at bevilgningene må opp p å et h øyere plan
I begrunnelsen for hen sti llingen peke s det på at de små bedrifter har bet ydelige kredittproblemer,
d a få av dem kan sti ll e realsikkerhet for det fulle lå nebehov, og at bankene så lenge det er knapphet på kapital har lett for å gi preferanse til større foretagender som kan by bedre sikkerhet.
Videre rammes småbed~iftene med fu ll tyngde a v personbeskatningen da de rege lmessig er pers onlig eid. De kan ikke foreta åpningsavs k rivning, og adgangen t il avskrivning er i det he le b egrenset.
I andre europeiske l and, også de nordiske, har man gått ti l spesielle ti l tak for å h je l pe de mindre bedrifter med deres særlige prob lemer, ikke minst har Sverige et godt utbygget l åneapparat ti l b este for små bedrifter.
Det vises også til at den stort ingskomite som her hjemme be h an d let saken om sammens lå ing av Håndverksfon d et og H usindustr i fondet m. v. k om med en usedvan lig s t erk oppford ring t il d epartementet om å øke b evi l gningene vesentlig . Ønskelig v ill e det også være om departementet tar opp spørsmålet om å utvide lånegrensen h vor sær lige grunner ti lsier det. Prisstigningen på maskiner og nødvendigheten av å erstatte arb eidskraft med maskiner gjør at den nuværende øvre lånegrense på 30 000 kroner bu r de kunne fravi k es i en viss utstrekning såfremt fondets tota le ramme t ill a t er d et.
En fest
å bake med
A.S VAKSDAL MØLLI ......
D en internas jonale b a ke r me s terunion holdt sin tyven d e kon gre ss if j or s om m er , og bl a nt saker som ble b e h an dl et va r og så en o v ers ikt o v er hånd v erkets sti lli ng i de la n d s o m var representert , ikke mins t i fo r hold til s to r indu s t ri og supermarkeder Ku n d enes inns till ing ov erfor fabrikk va rer kontra h ån d verksvarer, og deres holdning v is a vis de nye omse t nings former s om trenger seg frem , følges na turl ig nok me d den st ø rste aktp å gi v enhet a v dem
gir et bedre resultat
AKSJESELSKAPET TOU STAVANGER
som fremdeles h ev der de individuelle tradisjoner. Un io nen nedsatte en komite til nærmere studium av dis se spørsmå l. og denne trådte i kontakt med forening er s om representerte bakerne i de forskjellige medlemsland. Noen av svarene på de spørreskjemaer som ble sen dt ut , ble referert på kongressen.
I Frankrike regner man med at det finnes ca . hundre s up er m a rkeder , som særlig bygges i utkantene av :de store byer , og som finansieres av fire store interessegrupper, hvoriblant det franske selskap f.or supermarke der og en sentral for massedi stri busjon. P å den annen side føler den franske b akerstand seg ikke sæ rlig truet , da forutsetningen for større sa lg via s upermarkeder er at bakeriene industrialiseres for masseproduksjon , og de franske br ødtyp er egner seg ikke særlig godt for industriell fremstilling. De rt il har det franske bakerhåndverk to s terke kort p å h ån den : Kvaliteten av det brød som bake s, og den direkte kundekontakt og den service som y des av hver enkelt baker.
De italienske bakere kan også imøtese supermarkedenes konkurranse med fatning, da det finn es di verse lovbe stemm elser som vanskeliggjør deres uhemmede utbredel se. Det er således bestemt at varer som se lge s gje nnom disse forretninger skal være ferdigpakket på forhånd og påtrykt innholdets vekt. Gjelder det brødvarer skal også den · lovlig tillatte pris være angitt. Den største hindring ligger imidlertid i at man ikke fritt får opprette nye butikk er. Alle som vil selge brød må søke en offentlig handel s lisens som utstedes av kommune; sty rene , og slike li sense r gis ikke uten at det doku' '. menteres et behov for flere utsalgssteder. For å holde br ødsa lget oppe anbefaler den italienske bakermesterorganisasjon f ø lgende forholdsregler : K va liteten av brødet må overvåkes, og det må opp' rettes skoler både for bakerlærlinger og perfeksjonering av de utl æ rte.
I Tyskl and er s tillingen blitt adskillig vanskeligere I de sis te år har man sett et overraskende stort antall s uperm ar keder vokse opp i utkantene av de store b ye r, blant annet ved ominnredning av tidligere kinolokaler Det regnes at for at et slikt marked ska l bli regningssvarende bør minst 10..15000 per s oner bo i distriktet. Noe som støtter denne utviklingen er at skattelovgivningen favoriserer denne konsentrasjon av brødsalget. Som forsvarsmidler fra b a kernes side nevnes blant annet finansiell hjelp til modernisering av håndverksbakerier og rådgivning med hensyn til utvikling av salgsorganisasjonene, samt kollektiv propaganda
Nederland er preget av e t stort an tall små bak erier , det sies at 95 pro se nt av dem har en produksjon svare nde til mindre enn 3000 kilo mel pr uke Antall innbyggere pr. b akeri utgjorde i 1960 1050 Inntil 1962 ble lisen ser for br ø dsalg bare gitt til b a kere , men fra 1. januar dette år kunne også d e store matvarebutikker fritt selge brød For å hjelpe bakerne h ar man truffet for s kjellige finansielle foranstaltninger som garantifond, kreditter til ominnredning av bakerier og butikker , samt kurser for oppl æ ring og videreutdannelse av hånd ve rkere I Sveits har man konstatert en stor fremgang for supermarkedene, som også har lagt vekt p å kvaliteten av det brød de selger ..- ja, det innrømmes at kvaliteten i visse tilfeller ligger høyere enn for det håndverksbakte. Kundene er også blitt vanskeligere, og det stilles store krav til butikkenes innredning og utseende.
Yrkesopplæring i bedrift eller skole?
NHIF's syn på opplæring i årene fremo ver. I Norges Håndverks april-nummer er gjengitt en uttalelse fra Norske H å ndverks - og Industri -
bedrifters For bund ti l Kirke- og under visn ing sdepar t ementet om yrkesopp læringen og utbyggingen av yrkess kolen e. Et hovedpunkt i utta lelsen er at h v is sys temet med opplæring i bedriftene s kal be holde s og ut v ikl e seg v idere er det he l t nødvendig med en vesen tlig ø king av statens tilskudd for hver lærling. Bel øpet er n å maksimum 1000 kroner og er helt util s trekkelig til å animere bedriftene til å ta inn l ærlinger. Opplæringen i bedriftene sparer det offentlige for millioner. Alternati vet til opplæring i bedrift er full opp l æ ring på yrkesskole.
Når det gjelder omfanget av den utb yggi ng som i alle tilfelle må finne st ed av yrkesskolene p åpeker forbundet at den totale utdannelse s k a pasitet i l a ndet m å tilsvare tallet p å dem som går ut av den 9 årig e sko le. Vi må regne med at nesten alle i fremtiden vil ha en eller annen form for videre utdannel se og omfanget av yrkesskoleutdannelsen må ba se res p å dette.
Med utg ang spunkt i en vanlig yrkesutdanne lse b ø r det være mulig for den enke l te å få adgang ti l et uni ve r site t sst udium Forbundet antar dette vil være av s tor betydning selv om forholdsvis få benyttet seg av en s lik adgang
I fl ere fag b ør d et innføres en lettere fagprøve og som en naturlig konsekvens av dette, en mer
krevende prøve for dem som ønsker å dri v e selvstendig med ansatte.
Forbundet peker ti l slutt på at de som står for yrkesskolestellet har v ist både initiativ og vidsyn, men at utbyggingen setter store krav til det sentrale p lan legging s apparat og at bevilgningene ti l dette bør økes.
* *
- Den klok e e r lan gso m i sin tale og hurtig i sin
Innhen t ti lbud og bet ingelser h andlin g. ( Konfusius )
røre- og eltemaskin
1. Fra 10-90 liter
Kjele og verktøy eventuelt i rustfr itt st ål
2. Sentralsmøresystem
3. Automatisk clutch
Hindrer enhver gearbeskad i gelse
4 . Største effektivitet
5. Usedvanlig kraftig
6. Ubegrenset levetid
7 . Hundrevis " Maren-maskiner i arbeide landet rundt
MANEDENS RESEPT:
De fleste bilulykker sky ldes menneskelig uaktsomhet, og tallet på dem som forulykker er betenkelig stort. Det fortelle s at i USA er det flere som dør av bilulykker enn i krig , og vi tror det så gjerne Mange av disse ulykkene kunne vært unngått h vis føreren ikke hadde vist uakt som het som følge av tretthet, og det har ofte vært påpekt at bilførere b ør spise med ikke for lange mellomrom for ikke å slappes.
Men det man spiser er ikke likegyldig Et tungt måltid som gjør en søvnig virker til det motsatte av det man ønsker. Det man skal konsumere b ør være noe som virker oppkvikkende uten å tynge , og helst noe lettvint som man kan spise uten å avbryte kjøringen Her er det baker va rene kommer inn. Hva slags bakervarer, er en annen sak. De bør ikke være for tørre så man er avhengig av noe å drikke til, og de bør heller ikke fremkalle tørst Likevel bør de inneholde en del sukker, som raskt går i blodet og umiddelbart omsettes til energi. Vi har funnet en fransk resept som ser interessant ut , og da den så v idt vi kan skjønne representerer en type fruktkake som er helt ukjent her hjemme , gjengir vi oppskriften Hvis den faller i smaken, kan den kanskje også få innpass utenom bilistenes rekker :
De frukter som er nevnt er svisker og t ø rrede pærer, men det skulle vel ikke være noe i v eien for å bruke tørrede epler, aprikoser eller hva man ellers måtte ha for hånden Disse fruktene kokes møre i vann, og kokevannet brukes som deigvæske. Man lager f ø rst en hev av 1.5 kg hvetemel, 120 gram gjær og den tilstrekkelige mengde fruktkokevann av passe temperatur.
Til denne settes 200 gram sukker, 10 gram salt, revet sitronskall etter smak, 1 .5 kilo mel og fruktkokevann til passe deigkonsistens , og så arbeides inn :
Fiken
Svi ske r Tørrede pærer
Orangeat
Citronat
Hakkede nøtter
Sm yrnarosiner
Korinter
0,25 » } 0. 25 » Finhakket
0 ,75 » 2 » 1,5 »
Originaloppskriften omfatter også en kvart liter rum e ller kirsch , men dette sløyfer vi av visse grunner.
Når deigen er gått opp, deles den i passende stykker , rundvirkes og formes til avlange «brød » , som settes på lett smurte plater, raskes og stekes. Aprikoteres mens de er varme , og pyntes med forskje lligfargede sy ltede frukter som kirsebær , sn itter av pærer e. I. og glaseres med fondant som er smaksa tt med rom.
BENIER deigdelemaskin i meget god stand selges
Liten piskemaskin rimelig tilsalgs
Henv.
Bogstadveien 54 , Oslo
Telefon 46 16 13
TIL SALGS
1 Arnt Hansen elektrisk bakerovn halvtransportabel type 2 str. 2 x 9 plater
Ovnen er brukt i 5 år , selges rimelig.
BAKERFORRETNING - TLF 127
Havøysund
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov Jll.å derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Kornet kommer vesentlig fra :
U S.A
Canada
Sovjetsamveldet
Australia
Argentina
Frankrike
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt br ødmel.
Våre meltyper er bl. a. :
H vetemel
Sammalt h vetemel
Rugmel, 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens
Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
Bestill den i dag hos
BORGAR
Så kom den fine marsipanbakemasse, både De og Deres kunder har ventet på - med den ensartede konsistens og den milde smak av sote mandler. De kan få den både hvit og brun - og den er okonomisk i bruk.