Stor tilgang på bakerlærlinger ved yrkesskolen i Fr.stad 148
Annorlundabrod 148
Det koster 150
80 år (Arnt 0. Marthinsen) 152
To 50-åringer tar svenneprøve 152
Utrolig men sant 152
Trygve Omland 70 år 154
Fr.stad Bakermesterlaug 154
Brehmers Bakeri 90 år 155
Ensartede betegnelser på matmel 157
Kamp med skattefuten 158
Omkring brød prisene 160
NAF frifunnet av arbeidsretten 161
Nytt fra Sverige 161
Kjøpevaner i andre land 162
Kriminaldrama 164
Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE
kievler alt, også lomper og lefser
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med tran s portbånd i flere lengder etter behovet.
R O U LE T T E Mod / 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m m. i forskjellige størrelser og vekter
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff , pølserundstykker m m
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RA.STOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner ! Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag .
Specialforretning i maskiner :
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologislc Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GA TE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direkt•r Dawes priv. 44 66 46
Sammenslutning av landsforeningene
orges Conditormestres Landsforening holdt sitt landsmøte i Sandefjord den 27 mai under ledelse av formannen, konditormester Arne Myhre. Den store saken som ble fremlagt på dette møtet var et forslag fra styret om å nedsette en feiles komite med representanter både fra NCL og BLF, som på fritt grunnlag skal forhandle om en sammenslutning av de to landsforeninger Grunnlaget for dette er at medlemsstokken i de to foreninger er nesten identisk .etter hva vi har fått meddelt er hele 140 av de 160 medlemmer i Norges Conditormestres Landsforening også medlemmer i BLF, og en sammenslutning vil kunne gi en mere slagkraftig organisasjon og en billigere administrasjon. Formannen i BLF, Kaare Nordby, var tilstede på møtet sammen med flere andre fremtredende fellesmedlemmer av de to landsforeninger . Forslaget fra NCL's styre ble enstemmig vedtatt av landsmøtet. Etter vedtaket skal det nedsettess en komite med tre representanter fra hver av de to organisasjoner, og konditormestrenes representanter er NCL's formann, konditormester Arne Myhre » nestformann, konditormester Helgesen, Bergen direktør Johansen, Ritz konditorier, Oslo. Bakermestrenes representanter vil bli utpekt på førstkommende styremøte, og vi vil da også kunne bringe navnene på disse.
Det er et stort og omfattende sakskompleks komiteen vil måtte behandle. Den innstilling man kommer frem til vil så bli fremlagt til behandling på landsmøter i de to foreninger, som vil treffe den endelige avgjørelse. Det er, som man vil se , et godt stykke vei frem, men vi spår at saken vil bli fulgt med den største interesse i tiden som kommer
Fra konditormestrenes landsmøte kan ellers fortelles at det nåværende styre ble gjenvalgt, og det ble videre utnevnt to æresmedlemmer, konditormestrene Sven Larsson, Sverige, og Axel Bøg Andersen, Danmark.
Snehvit Hvetemel
For bedre brød og godt humør
Styremøte i BLF
ble holdt den 20. mai. Møtet var som en kunne vente sterkt preget av den situasjon som er oppstått i og med prisforskyvningene for mel, sukker og brød , samt det siste lønnstillegg. Mens melet er gått ned, og brødprisene nedsatt godt og vel i forhold til dette , så er sukkerprisen steget, og man har ingen inndekning for det siste lønnstillegg, foruten at man fremdeles har en udekket «regning » fra forrige prisoppgjør De henvendelser som formannen og direktøren hadde gjort til Prisdirektoratet i denne anledning førte ikke til noe tilfredsstillende resultat.
Det har vært en del avisskriverier i forbindelse med disse spørsmål, hvor det fra andre hold har vært fremført ting som ikke stemte med de foreliggende fakta. Styret ga advokat Børresen og direktør Dawes i oppdrag å svare på disse.
Fra styrets medlemmer var innhentet opplysninger om utslaget av prisforandringene på mel, margarin og melk, og resultatene ble fremlagt på møtet.
Styret fattet etter å ha gjennomdiskutert hele problemkomplekset vedtak om å bemyndige våre forhandlere til å føre videre forhandlinger med Prisdirektoratet og Lønns- og prisministeren . Hvis disse ikke fører frem , kan det eventuelt bli tale om å innkalle representantskapet, som foreslått i et brev fra Hedmark - og Opplandssammenslutningen. Man vedtok videre å skrive til Prisdirektoratet , med kopi til statsråd Trasti, hvor man redegjør nærmere for hvordan den prisløsning som ble gitt
pr. 8. mai gir underdekning , og at denne plus den fremdeles manglende dekning fra forrige år bør søkes dekket etter retningslinjer som er fremholdt i BLF's brev til Prisdirektoratet av 3. mai , eller subsidiært en annen ordning Dessuten skal BLF's forhandlere snarest søke å få nye møter med Prisdirektoratet og statsråd Trasti
Fra Statens kornforretning forelå skrivelse om nye og ensartede betegnelser for matmel. Redegjørelse for disse blir gjengitt annetsteds i bladet
En offentlig komite har utarbeidet en innstilling om kvalitetskontroll med forbruksvarer , og denne foreligger nu trykt Flertallet i komiteen, så nær som ett medlem , foreslår at det gis en ny lov hvoretter de bestemmelser av denne art som nu finne s og er fordelt mellom flere departementer, så langt som det er praktisk gjennomførlig samles under Departementet for familie- og forbrukersaker I medhold av denne lov skal det også kunne gis særlige forskrifter for enkelte vareslag, og det kan opprettes et kontrollverk som enten selv eller sammen med allerede eksisterende kontrollorganer kan foreta kvalitetskontroll Blant de nuværende bestemmelser som er nevnt i forarbeidene til lovforslaget er bestemmelsene om brødsalg etter vekt, som nu ligger under Lønns- og prisdepartementet og overvåkes av Pristilsynet.
Styret ga Paul Martens i oppdrag å gi en vurdering av innstillingen.
Til slutt ble behandlet en del referatsaker.
Interessante opplysninger
om rugbrødf or bruk
Det danske fagblad Kristelig dansk baker- og konditortidende» bringer etter bladet « Information » en omtale av rugbrødets stilling idag, som også på mange måter har interesse hos oss. Vi kjenner jo til danskenes « nasjonalspise » , det grove, tette , syrlige rugbrød, som forøvrig også vurderes av de nordmenn som ennu har sans for et brød med aroma og karakter. Men dette brødet er ikke mere så tillokkende som det engang var, kan vår danske kollega berette : Især i byene må folk i mange tilfelle spise tørt og kjedelig brød, som bare betraktes
OKI SPESIAL-PULVERE
KLIPPES UT!
Til W . P. Norsk As
SENATOR
en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldt~ vannsteam, uten rør og murstein.
Gjennomprøvd.
Tidligere levert: ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden.
Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.
Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4.500 pr. dr, inkl. oppvarming av steam.
Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikker utenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
WERNER & PFLEIDERER
som underlag for pålegget istedenfor å være en delikatesse i seg selv. Dette skyldes for en del salgsordningen, får vi høre. Brødet kan være ferskt og godt når det forlater fabrikken, ja, for den alt overveiende del av rugbrødet bakes på fabrikker iallfall i Københavnområdet - men når det selges er det ofte halvgammelt. Ligger det så også noen dager i hjemmet er det ikke til å undres på at det blir tørt. Er det tale om skivepakket brød hender det til og med at det mugner .
På landet, hvor det ofte er salg direkte fra bakeriene, slipper man disse problemene, og det sies at byfolk som er på landet ofte kjøper med seg ferskt brød fra den lille baker for å få noe bedre enn det som byhandelen kan skaffe.
Dette er noe som de store rugbrødfabrikker er oppmerksomme på, og de har også ofret 50.000,kroner på en forskningsoppgave om rugbrød. Det ble utarbeidet en fyldig rapport, som likevel for det meste befattet seg med brødets tendens til å mugne. De konkrete forslag som ble gitt for å motvirke dette er vistnok effektive, men til dels nokså kostbare. Det dreier seg blant annet om bruk av visse typer impregnert emballasje som faller dyr i forhold til rugbrødprisen.
Vi forstår at brødet kommer i handelen i pakket tilstand, enten det er skåret i skiver eller ei Det som publikum savner, sies det, er datomerking av pakningene, for når man kjøper et innpakket brød i butikken er det umulig å vite hvor lenge det har ligget der før salget. Bakerbutikkene får nok daglig friske forsyninger, men brød selges også av kjøpmenn og kolonialforretninger som fyller opp etter behov, og kanskje ikke engang passer på å la det eldste brød gå først ut. De mindre kurante brødtyper har forøvrig lett for å bli liggende over uansett hvilke butikker som selger dem .
Det sies at kunder som er blitt skuffet over skive-
pakningene vender tilbake til å kjøpe uoppskåret brød, men det hender at det også mangler den ferskhet som man gjerne vil ha Dette skal ha sin grunn i selve salgssystemet. Brødkjørerne har en del av sin lønn på provisjonsbasis, og de er først og fremst interessert i å selge godt. En våken butikkinnehaver kan tenkes å gå ut og se på varene, og si fra at han bare vil ha brød av dagens bakning, det forutsettes altså at kjøreren også har overliggende brød som han gjerne vil få avsatt. Dette går da til de forhandlere som ikke er så våkne med hensyn til brødets ferskhet. Kjøreren selv bør sørge for å la sitt lager rullere, og er det bare tale om daggammelt rugbrød, så kan det vistnok tolereres, men er han ikke omhyggelig, kan det jo bli både tre og fire dager gammelt brød blant de som går ut.
Selv om det altså er mulig å få ferskt rugbrød fra fabrikkene , så betinger omsetningsformene at det må bli en viss risiko for at man ikke får det Og så opplever vi at de mindre bakerier ser sin sjanse. La gå at produksjonsomkostningene i et slikt bakeri blir noe høyere , men det er intet i veien for å selge til en regningssvarende pris - brødet kan iallfall selges billigere enn det skivepakkede brød. De «ordentlige» danske rugbrød er store, opp til 4 kilo, så folk som bruker lite brød, kjøper overskårne halv- eller kvartbrød, men de bakere som har prøvet seg , lager brød med ett kilos vekt som er en hendig størrelse for mange. En kjent butikk midt på Strøget i København bekjentgjorde, nærmest som et eksperiment, at her selges ferskt rugbrød hver dag klokken elleve. Og det ble kø i butikken den første halvtimen ! Det fortelles at denne ene butikk selger 3-400 rugbrød om dagen, om lørdagen 500
De danske forhold kan ikke uten videre sammenlignes med våre, men mon tro om vi ikke likevel
har dette kvalitetsmerke *
De kan sprøyte pyrethrum i soverommet og barneværelset og kjøkkenet, som er så omsvermet av insektene om sommeren. Ingen fare!
PYRETHRUM ER . USKADELIG FOR MENNESKER
OG HUSDYR
Naturens egen insektdreper er en ekstrakt som blir utvunnet av de tusenfryd-lignende blomstene som kalles pyrethrum. Insektmidler som er basert på pyrethrum, lammer insektene med hurtig, dødelig virkning og er helt uskadelige for mennesker og husdyr
De kan være ganske trygg: lnsektdrepere av denne type etterlater seg ingen giftige rester. De er derfor ideelle til bruk _ der mat lages og lagres
* Dette er Deres garanti : Insektmidler med denne etiketten dreper insektene raskt og sikkert
THE PYRETHRUM BOARD OF KENYA Opplysninger ved: Sivilingeniør Herman Lund A.s, Bogstadveien 20, Oslo. Tlf. 605394.
kan lære noe av historien. Selv om folk mange steder har vennet seg til et slapt, karakterløst og aromafattig brød ,....., og det lar seg dessverre ikke nekte at det fallbys ikke så lite av denslags likegyldig produksjon her i landet ,....., så skulle vi tro at det alltid vil finnes et marked for kvalitetsvarer. Det må være den våkne bakers sak å finne dette markedet, og lage de kvaliteter som oppfyller kravene. Det er på disse felter han har sjansen til å møte konkurransen fra brødindustrien.
Gode erfaringer ved yrkesskolen i Sandar
«Sandefjords Blad» har avlagt et besøk ved den nye linjen ved yrkesskolen i Sandar , og reportasjen er så oppmuntrende at vi gjerne tar den inn i sin helhet, samtidig som vi retter en henstilling til mestre og andre interesserte i angjeldende fylker om fortsatt oppslutning om skolen : ,....., Disse elevene kan i dag gå rett inn i et bakeri og straks gjøre nytte for seg, sier rektor William Gilbu om de ti elevene som snart er ferdig med skoleåret på Yrkesskolens nystartede baker- og konditorlinje.
Bakermester Victor Holte, formann i skolens styre og i fagutvalget , tok i fjor initiativet til at en baker- og konditorlinje ble satt igang ved Yrkesskolen i Bugården. Etter en ominnredning av en av blokkene kunne den nye linjen åpne sine dører og by de ti elevene som meldte seg utmerkede forhold
Og det er behov for en slik linje, kan linjens leder Arne Teien bekrefte. Det er et kolossalt behov som skal dekkes, idet man skal ta imot elever fra Vestfold , Buskerud og Telemark Ja, de nærmeste skolene som har en slik linje ligger i Fredrikstad og i Gjøvik, blir det opplyst.
ESSENSER DRESSING PYNT
Det første skoleåret har absolutt svart til de forventningene man har stilt, forteller rektor Gilbu, og ber oss få med at linjen ikke bare er for gutter. Den er også for piker. Og blant årets kull er det en pike , Berit Olsen fra Råstad.
Disse ti månedene skolen varer, gir elevene fjorten måneders praksis, sier Teien, og samtlige elever , så nær som en, er allerede sikret jobb Rekrutteringen til fagene har vært dårlig, og baker- og konditormestere ga støtet til at slike linjer ble satt igang ved yrkesskolene. Læretiden i baker- og konditorfaget tar tre og et halvt år, men det er nok et pre når man kan vise til denne linjen. Programmet har vært lagt opp slik at de har vært borte i litt av hvert når de forlater skolen. Undervisningen baseres på de enkeltes kunnskaper, slik at man vel kan snakke om individuell undervisning. Noen har vært i lære før de kom hit, således har vi fire aspiranter til mestere. Andre har imidlertid ikke vært borte i faget før de kom, derfor har arbeidsoppgavene vært forskjellige.
T eien viser oss et bord der det er satt frem bakverk av alle slag. småkaker. kneippbrød, kransekaker og bløtkaker. Wienerbrød kunne elevene også lage det fikk vi erfare. Men så har man også hatt moderne maskiner til hjelp Vi har dessuten dypfrys~r og kjølebord, sier Teien Lokalet er trivelig, gulvet er etter forskriftene og elevene disponerer både dusj og bad. Når det gjelder det sanitære. så ligger vi fullstendig på topp, skyter rektor Gilbu inn, og legger til at det ikke er dyrere å drive denne linjen enn andre linjer ved skolen. Men elevene har rukket mer enn å lære hvordan wienerbrød og kransekaker skal bakes . De har også gjennomgått lærlingeskolens pensum på ett år. De har tre dager med teori og tre dagers praksis.
Vi har også hatt ekskursjoner, forteller Arne Teien. En iskremfabrikk en mølle og en gjær-
KEMPER ANLEGGI
KEMPER ELTEMASKIN KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres
fabrikk har hatt besøk av de ti elevene , og selv har man på skolen hatt besøk av Skirinssal folkehøyskole, Framhaldsskolen og forskjellige organisasjoner. Tre næringsmiddelfabrikker har også vært der, får vi vite.
- Men kransekaken. Hvem får den? Og alle wienerbrødene ?
- Vi selger det vi lager i skolens kantine, sier Teien. Vi har fått tillatelse til det. Men vi driver ikke noen konkurranse med bakeriene. På denne måten kan jo elevene få kjøpt det som lages for en billig penge. Så får vi bare håpe at det skal melde seg nok interesserte til at vi kan fortsette i det sporet vi har begynt , sier rektor Gilbu og synes det har vært et vellykket kurs.
Stor tilgang på bakerilærlinger
ved yrkesskolen i Fredrikstad
- Baker- og konditorlinjen som ble opprettet ved De interkommunale yrkesskoler i Fredrikstad i 1960 er blitt meget populær, forteller yrkesskolelærer Leif Christiansen til «Demokraten». Søkningen er meget stor og for øyeblikket har man 23 bakerelever som skal avslutte i juni.
Fra mange kanter av landet er det de senere år meldt om dårlig tilgang på lærlinger til bakerfaget. Det er et hardt arbeid og arbeidstiden er litt utenom det vanlige. Men i Fredrikstad er altså tilgangen til faget meget god Neppe noe sted i landet har man så mange bakerlærlinger som her når man tar byens størrelse i betraktning Så folk i distriktet behøver altså ikke å frykte for at man skal bli stående opprådd for brød og bakervarer i fremtiden.
- Er det arbeid å få for alle som tar denne utdannelsen?
- De aller fleste kommer i arbeid her i byen. Og vil de reise litt ut så er alle sikre på å få jobb, sier Christiansen.
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON : 4419
))A nnorlundabrød))
Vi har tidligere fortalt om den store kampanje for «annorlundabrod » i Sverige. Det har fra tid til annen vært rettet ikke så lite kritikk mot en del av de vanlige svenske brødsorter, de var for søte, skulle ikke være heldige for tennene, og så videre. På grunnlag av disse klagene ble saken for et par år siden tatt opp på svensk bakerhold, med Brødinstitutet som sakkyndig instans, og man eksperimenterte seg frem til noen nye brødtyper som skulle være fri for de påståtte mangler og helsemessig være tilfredsstillende En av de største dagsaviser gikk inn for å være med på å lansere de nye brødene, og tiltaket fikk en bred omtale i svensk presse i det hele tatt. Resultatet ble et stort salg i den første tid, men etter hvert falt folk tilbake til sine gamle spisevaner - det stemmer som vi vet ganske godt overens med visse erfaringer som ble gjort hos oss ifjor .
Men nå har man tatt saken opp igjen. «Svensk Bageritidsskrift » begynner sin lederartikkel i mainummeret med følgende spørsmål : Er svenska folket så bundet ved sine brødtradisjoner som det er blitt gjort gjeldende? Hvis man ser på den intense kampanje for «annorlundabrod» som har pågått i mai fristes man til å svare nei, heter det videre. Man mener å kunne konstatere at kampanjen har hatt stor fremgang , de bakerier som deltok har fått stor økning av sin omsetning , og kundene har vist stor og positiv interesse. Men det forties ikke at man her og der på bakerhold stilte seg meget skeptisk før kampanjen kom igang, man har pekt på at man har prøvet seg før, men etter at publisiteten om saken stilnet av har folk falt tilbake til sine gamle vaner igjen.
Hvordan utfallet i lengden vil bli denne gang kan være vanskelig å si, men etter resultatene hittil bør rna~ kunne sette seg større håp om varige ettervirkninger nu enn tidligere. Det har iallfall vist seg at når en stor dagsavis med alle sine resurser går helhjertet inn for en sak , så blir det resultater. «Dagens Nyheter» med dens «brødredaktør» fru Pernilla Tunberger i spissen ( forøvrig en av Sveriges mest kjente - og fryktedejournalister) har sammen med Brødinstitutet gjort en fremrakende innsats for å gi opplysninger og vekke interesse for brødet. Etterspørselen har vært så stor at enkelte bakere kan ha hatt ondt for å følge med og det kan nok ha ført til at det ønskede brød ikke kunne leveres fort nok. eller kvaliteten har ikke vært etter ønske - også ting som vi kjenner igjen fra saken med vårt eget husmorbrød. Men
KONDITORI • margarin
utslaget!
Den gir stort utslag i bakverket, er smidig og behagelig å arbeide med.
KONDITORI margarin
er s p e s i a 1 v a I e n for b u t t e r d e i g, men foretrekkes også i mange tilfeller til w i e n e rb rød.
KONDITORI MARGARIN
Spesialvaren for butterdeig!
når tiden teller
stort sett har bakerne fått ros , og ikke minst gjelder dette småbakerne. Om de fire nye sorter som er lansert er kommet for å bli, vil først vise seg senere, men de burde kunne gjøre det, sies det. Det beror også på hvordan man formår å utnytte de lærdommer som denne siste og meget effektive reklameinnsats har gitt. Man må iallfall ikke slå seg til ro, men forfølge seieren.
Hjernetrusten bak det hele , den som leverer alle opplysninger og saklige informasjoner om brødet, den finner man bak Brødinstitutets fasade. «Dagens Nyheter» har bedt instituttets sjef, direktør Galfve , om å fortelle litt om dette , og han understreker da først O<J fremst at det ikke dreier seg om noe foretagende i vennlig forstand, men om et institutt som er skapt for å fremme brødets interesser. Bak det står ni mektige organisasjoner, som innbyrdes til dels er sterkt konkurrerende , men som ikke desto mindre har funnet det riktig å gå sammen om å finansiere dette institutt som på nøytral basis har til oppgave å fremlegge saklige fakta.
Styret består av hele 35 medlemmer som overveier de store beslutninger og som også makter å sette dem ut i livet, men ved siden av har man et litet, men effektivt arbeidsutvalg, et moderne kontor med informasjonsavdeling og til og med et prøvekjøkken. Og informasjonene, de kommer fra en « hjernetrust» på sirka 100 teknikere, forskere og vitenskapsmenn og markedsføringsspesialister. Bare i Stockholm finn es det otte førsteklasses laboratorier innen samarbeidskretsen.
Til den siste store kampanjen trengtes store beløp utenom de ordinære budsjetter , men næringslivet har reist hundretusener av kroner til formålet. Blant de største bidragsyterne nevnes bakerne, råvareindustrien, og ikke minst avisen « Dagens Nyheter » Selv om man vet at det tar mange år å påvirke folks konsumsjonsvaner, så kan det slåes fast at slike kampanjer som den som nu er i gang bidrar til å gi selve saken et kraftig puff fremover.
Det koster
I Danmark har man en kornordning som tar sikte på å sikre bøndene avsetning på all den hvete og rug som dyrkes , og staten har forpliktet seg til å kjøpe alt det korn som innleveres til fastsatte priser. Dette medfører at møllere og bakere må basere seg på danskprodusert råstoff, og da vi vet hvordan fuktige høstningsforhold kan innvirke på kornkvaliteten kan vi tenke oss at denne ordningen iallfall i mindre gode år har ført til mange klager fra bakernes side , ja , det kan nok trygt sies at ordningen som sådan er lite populær i bakerkretser.
I løpet av kort tid er
ELEKTRO-DAHLENS OVNER
blitt et begrep på det norske marked. Det skyldes bl.a. saklig rådgivning, typer som egner seg for det norske marked, riktige konstruksjoner, gjennomført kvalitet og pålitelig service Av Dahlens program nevner vi:
Tunnelovner og raskebaner i alle vanlige størrelser. «Automatic» med nettbånd som ruller varene inn og ut , eller gjennomgående. Flere størrelser , 2 eller 3 herter. Etasjeovner, baker~ og konditorovner, med faste herter eller ut~ trekksherter. For automatiske skyvebrett eller stake. Direkte~ virkende eller magasinerende. For elektrisitet eller oljefyring.
Vi har hittil levert en rekke tunnelovner , Automatic og mindre Dahlenovner i Norge og har også flere i ordre for levering i tiden fremover.
Vi står gjerne til tjeneste ved planlegging av ovnsanlegg, raskeanlegg og maskiner for Deres bedrift.
Den 31. mars utløp fristen for bøndenes innlevering av korn, og det viser seg at tilbudet oversteg alle tidligere grenser Nærmere en halv million tonn hvete og innpå fire hundre tusen tonn rug, det var resultatet. Av dette kunne bakeriene avta G'. fire hundre tusen tonn, men resten måtte staten sHge for å få avsatt på annen måte, og dette er O!j Så lykkes på forskjellig vis, noe til eksport, og e1 god del til oppforing. Men man har ikke kunnet 011pnå de priser som man selv hadde gitt, og det oppgis at statens tap ved « å kj ø pe dyrt og selge billig » når opp imot 100 millioner kroner.
80 år
Bakermester Arnt 0 Marthinsen, Nøtterøy , fylte 80 år den 15 mai. Inntil for 10 år siden drev han sin egen forretning på Borgheim på Nøtterøy , og han er fremdeles meget aktiv.
Bakermester Marthinsen har vært formann i Tønsberg og Omegn Baker- og Konditormesterforening, og han er æresmedlem av lauget. Han var også et meget aktivt medlem av Tønsberg Håndverks- og Industriforening, og er en av dem som kan se tilbake p å det lengste medlemsskap i denne forening.
To 50-åringer tar svenneprøve som konditorer
To bakere i 50 års alderen, Francke Gulliksen sc,m arbeider i Richvoldsens Bakeri på Kråkerøy og Arvid Andersen fra Kristiansund gikk i går opp til svennepr ø ve i konditorfaget ved De interkommunale yrkesskoler i Fredrikstad . Og begge besto prøven med gode resultater.
Det er litt av en sjeldenhet at folk i den alder tar s v ennepr øv en. Men, som Francke Gulliksen sier til « Demokraten », det kan komme til nytte b. ha a v lagt svennestykket også som konditor. - Jeg så dette kurset for konditorer avertert, sier han, og så fikk jeg lyst til å forsøke meg Og det gikk bra. For øvrig hadde jeg vært borte i dette litt fra før. Svenneprøve som bakere hadde både Andersen og jeg fra f ø r.
Utrolig, 1nen sant!
I et dansk fagblad finner vi en annonse , under overskriften Avgiftsfritt salg, som kunne vekke underlige tanker hos noen hver. Det som frembys uten avgift , er nemlig vin og brennevin til fabrikasjon I Danmark kan man nemlig få slike ting som smaks- og aromastoffer i kaker og desserter, og til hvilke priser !
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Portvin, madeira og sherry fra 6 kroner og oppover, konjakk og whisky 26-30 kroner, rom opp til 34 kroner, og diverse likører fra 14 til 18 kroner flasken.
I sydligere land er det meget alminnelig å benytte seg av slike varer til smakssetting, og at man kan oppnå meget fine virkninger er hevet over tvil. Anvendt på denne måten er det også så små kvanta som skal til , at overdreven tilsetning til kakene så å si forbyr seg selv Til og med i Danmark har man altså innrømmet disse aromatyper den plass de fortjener. Men å få våre hjemlige myndigheter til å innse at drikkevarer kan brukes på denne høyt raffinerte måten er vel et heller tvilsomt foretagende - vi minnes jo at det til og med i Stortinget har vært talt alvorsord om faren ved alkoholholdig konfekt eller sjokolade Derimot ble det ikke opplyst noe om at de mistenkeliggjorte produkter ved senere analyse viste seg å inneholde alkoholmengder som ikke oversteg brøkdeler av et gram pr. stykke konfekt «De kan få smaken for det ,» er det svar man får når man prøver å fremholde det ufarlige ved slike doser.
En annen sak er at vårt forbudsredne folk knapt er modent til en slik lettelse som de danske fagfolk har gjennom det avgiftsfrie salg. Der kan man jo fritt kjøpe hva man ønsker av den slags i nærmeste kolonialbutikk, mens det mange steder her i landet skal holde hardt å få en enslig flaske øl. Og det må dessverre innrømmes at fristelsen til misbruk ville ligge altfor nær, når man tenker på de skyhøye priser vårt Vinmonopol holder på selv de enkleste kvaliteter. Og det nyttet nok ikke å la flasker med den slags fristelser stå ute til daglig bruk i konditorverkstedene. Folk som drikker essenser for å få en ettertraktet dram ( enda essensene nå til dags i alminnelighet slett ikke inneholder noe alkohol lenger), er ikke en slik tillit ver-
Har De prøvet
MaKRODQTTQ cm~mr
Gir kaker som ikke kan bli bedre.
Makronette hvit er garantert å inneholde 30 °1o skåldede mandler, er fullsukret og ferdig til bruk.
Vi minner også om
MaKRona,,a
i forbedret utgave, et produkt som i en lang årrekke har hevdet sin posisjon som det ledende på markedet.
MAKRONETTE HVIT og MAKRONETTE NY er rasjonelle og allsidige produkter med et stort anvendelsesområde.
De får mindre arbeidsomkostninger og økt fortjeneste.
Fagfolk over hele landet er begeistret for Makronette!
Bruker De Makronette kan De være trygg for et vellykket re· sultat, både smaksmessig og m. h. t. utseende.
Prøv disse kvalitetsprodukter fra bakerens og konditorens spesialleverandør!
Norges mest solgte makronpulvere.
dig. Så vi må slå oss til tåls med at våre sydligere kolleger i så henseende befinner seg på et høyere kulturelt utviklingstrin.
Trygve Omland 70 år
For alle som har vært i kontakt med Bakermestrenes Landsforening vil navnet Trygve Omland være vel kjent. Han har i så mange år vært en markant skikkelse i vår Landsforening at han i realiteten er blitt en del av Landsforeningens utvikling og historie.
Disponent Trygve Omland er født i Stavanger den 15 juni 1893, og fylte altså lørdag 15. juni 1963, 70 år.
Etter at han i 1914 tok svenneprøve i bakerfaget ble han allerede i 1919 disponent for Stavanger Kneippbrødfabrikk , en bedrift som han har ofret hele sin arbeidskraft i det lange tidsrom av 44 år. Men det er ikke bare hans bedrift som har nytt godt av hans innsikt og arbeidskraft.
Disponent Omland har i alle år vært sterkt interessert i bakermestrenes organisasjoner. I Stavanger Bakerlaug h vor han i alle år har deltatt er han jo en markant og kjent skikkelse og han var i en lang årrekke dets formann.
I Bakermestrenes Landsforening har han sittet som medlem av hovedstyret helt fra 1931 frem til hovedstyre ble erstattet med den nye organisasjonsform med styre og representantskap. Men han satt også som medlem av styret etter denne tid i en lang årrekke.
I 1958 ble disponent Trygve Omland utnevnt til æresmedlem av Bakermestrenes Landsforening , en honnør som er blitt svært få tildel, og som derfor i høy grad markerer hvilken pris man har satt på Omlands arbeide i vår Landsforening.
Han har på alle måter vært en aktiv interessert og innsiktsfullt medlem av vår forening.
Men ved siden av hans arbeidskraft er Trygve Omland en personlig og sjarmerende bakermester med hele den hjertelighet og åpne personlige sjarm som gjør at man blir glad i ham som menneske.
Han har hatt en rik arbeidsdag, og et rikt liv frem til sine 70 år, og vi har bare ett stort ønske : At han skal nyte ennu mange år i lykkelig bevissthet om at han er satt pris på.
Når « Norsk Bakertidende » Post-Festum bringer ham denne gratulasjon med de fylte 70, er det også med en takk for hans alltid trofaste vennskap og interesse for bladet og for Bakermestrenes Landsforening. A de C. Dawes.
Fredrikstad Bakermester/aug
holdt sitt årsmøte den 4. mars. Fremmøtet var meget godt. Årsberetningen ga en oversikt over aktuelle saker i det siste året. Av disse kan nevnes husmorbrødet, reklamesaken, landsmøtet i Oslo, veiledende prisnoteringsvirksomhet, de siste prisjusteringene, håndverksloven, konkurranseforhold, opplæring og forholdet til Norges Håndverks- og Industribedrifters Forbund.
Oldermannen, Reidar F. Christensen, frasa seg gjenvalg, og som laugets tillitsmenn for neste periode ble valgt:
Styret:
oldermann Thorleif Falleth, ny
nestoldermann Gunnar Koth Knudsen
bisittere Birger Johansen
Ragnvald Johansen
Asbjørn Kriken.
varamenn Arne Treimo
Erik Paulsen.
Hjelpefondet: Birger Johansen, formann
John Johansen
Asbjørn Kriken.
varamenn Ragnvald Johansen
Nils Pettersen, ny.
Noteringsutvalg:
Reidar F. Christensen, formann, ny
Birger Johansen
Gunnar Koth Knudsen.
varamenn Odd Johansen, ny
Revisorer:
Johan Soli , ny.
John Joh ansen
Johan Soli
varamann Normann Tandberg
Representant til Fr.stad HåndverkHåndverk- og Ind.for:
Reidar F. Christensen. varamann Erik Paulsen
Festkomite:
Asbjørn Kriken, formann
Ragnvald Johansen
Arne Treimo
varamenn John Johansen
Ordensråd:
Eventyrlig godt En
Birger Kleven.
Reidar F Christensen, H. P. Gudesen
John Johansen
varamann Just Kleven.
Valgkomite:
Reidar F . Christensen, Johan Soli og Odd Johansen.
Etter behandling av indre anliggender fortsatte møtet med bevertning og kollegialt, selskapelig samvær.
Kongelig hoffleverandør i Moss
F. Brehm ers Bakeri 90 år
F. Brehmers Bakeri A.s har feiret sitt 90 års jubileum.
Historien kan fortelle at hr. Fritz Brehmer, som var tysk, ble utdannet i Berl in, Petrograd og København, hvorfra han i 1866 kom til Moss som bestyrer for det store bakeri i Postmestergaten, som Gerner & Søn hadde opprettet. Denne forretning, som vesentlig var basert på baking av skipsbrød, ble efter 4-5 års drift overtatt av Fritz Brehmer, som i 1873 kjøpte og i 1874 flyttet forretningen til « Spindhusgaarden», som lå hvor den nye forretningsgård senere ble oppført.
Etter Fritz Brehm ers død i 1895 overtok hans svigersønn, hr. Petter Schou driften. Firmaet hadde nu opparbeidet en meget god posisjon, og Brehmers Conditori var viden kjent.
Ved Schous død i 1903 overtok fru J osephine Schou forretningen, med sin sønn Petter Schou
jr som leder. Denne døde forholdsvis ung i 1919. Etter en brann våren 1912 ble den gamle forretningsgård revet og den nuværende oppført . Bakeriet ble utvidet og modernisert, og var meget godt etter datidens krav.
Man hadde utmerket salg i Moss by, og dessut e n betydelig omsetning i omegnen. Helt til Larkollen og langt ut i Råde var det fast ombringelse av bakervarer.
Når det var store festligheter i Horten eller Fredrikstad kom det også store bestillinger derfra. Når julen nærmet seg produserte Brehmer mengder med marsipan, og kafeen ved siden av butikken ble da fylt med marsipangriser og andre figurer stilt opp på lange bord. Det var et herlig syn ute fra gaten.
Kronen , som pryder firmaets varemerke, skal ha sin begrunnelse i at Brehmer leverte varer til Kong Oscar Il. da han bodde i Moss, og fikk kalle seg «kongelig hoffleverandør »
I 1920 kjøpte Colonialhandlernes Bak eri bedriften for 275.000 kroner. Firmaet fortsatte i aksjeselskaps form.
Bakeriet har i de senere år nydt godt av store investeringer i maskinelt utstyr. Brødfremstillingen foregår i dag meget med maskiner, uten at dette går ut over kvaliteten.
Bakeriet ledes av bakermester Oddvar Ahlsen og de øvrige styremedlemmer er Eyolf Christoffersen, kjøpmann Frank R. Kristiansen og konditormester Carsten Westerlin.
BORGARs Bakefettblanding gir stort volum
og fin, sprø skorpe
BORGARS
Borgars Bakefettblanding gir loff-bakverket stort volum og lett konsistens samtidig som det får en fin , sprø skorpe . Borgars Bakefettbl a nding er også god til kavringer.
Vit-AD Bakefettblanding som brukes til Vit-AD brød er tilsatt A og D vitaminer, og har ellers samme gode kvalitet som bakefett-blandingen
MARGARIN
Referat fra faglig kongress 1962
Kongressen i 1962 hadde mottoet : «Le v e Brødet - Levebrødet » Kontoret har noen eksemplarer a v det utførlige referat fra kongressen til disposisjon. De som ikke hadde anledning til å delta, men som er interessert i referatet kan henvende seg til kontoret og få tilsendt dette mot å betale kongressavgiften kr . 30 , -.
Da det er et begrenset antall vi har , ber vi Dem snarest sende oss Deres bestilling. A D.
Jo , det finnes usøtet svensk brød!
I vår lille notis i « Bakertidende » nr. 5 om det søte svenske brød, som vi selv nærmest oppfattet som en petitnotis, skrev vi til slutt at usøtet brød finnes nok, hvis man legger an på å oppsøke de bakere som fører det. Dette har vi siden fått et håndgripelig bevis på.
Fra direktøren for for AB. Majomas Angbageri i Goteborg , hr Påhlsson , fikk vi tilsendt en hilsen med en trykk s ak hvor det står at « Osotat brod ar min specialitet , sager Bagar Påål ». Sortimentet omfatter skjærgårdskake , grovkake, grahamskake, Evakake, bondelev, nors k brød , dansk rugbrød,
Pain-riche , Barkis , franskbrød , slatfranska og rundstykker . Noe av det le v eres daglig, andre på bestemte ukedager. Det var også inlagt et vakkert utstyrt litet hefte , «Modem mat », med mange gode le v eregler og som riktig er , fremhevelse av den plass brødet bør ha i en godt sammensatt ernæring. Dessuten var det en næringsmiddeltabell og kort omtale av diverse viktige næringsstoffer , vitaminer og mineraler.
Når vi har nevnt den vennlige innsender v ed navn, så er dette bare ment som eksempel, som det heter i patentsproget , og det har ingen begrensende virkning overfor alle de andre svenske bakere som også leverer brød med lite eller intet sukker . Den pågående kampanje for « Annorlundabrod » , som vi omtaler annet steds i bladet , går jo også i retning bort fra det sterkt søtede brød.
Ensartede betegnelser på matmel
Statens Kornforretning melder at : for å komme frem til helt ensartede benevnelser på de forskjellige typer matmel, er det truffet bestemmelse om at det over alt (på emballasje, fakturaer , prislister m . v . ) etter hvert som gammelt
"Artofex" sveitsiske kvalitets- eltemaskiner i alle størrelser.
"Unikum" langrullemaskin for alle brød-deiger
"Maren" piskemaskiner i størrelse fra 10-90 liter
De mest moderne bakerimaskiner fra de ledende fabrikker
Innhent tilbud og betingelser:
Rådhusgt 4 - Oslo - Tlf, 4201 28 - 41 42 82
opplag går ut skal anvendes følgende betegnelser : (Til orientering er pakning og gjeldende priser tatt med i oppstillingen.)
Varebetegnelse :
«Hvetemel»
«Hvetemel»
«Hvetemel»
«Semulegryn»
«Semulegryn»
«Sammalt hvetemel, fint»
«Sammalt hvetemel, mellomgrovt»
«Sammalt hvetemel, grovt»
«Sammalt hvetemel»
«Hvete heikorn»
«Rugmel»
«Rugmel, 85 % rug og 15 % hvete»
«Rugmel, 85% rug og 15 % hvete»
«Sammalt rugmel, fint»
«Sammalt rugmel, mellomgrovt»
«Sammalt rugmel, grovt»
« Grynmel (byggmel) »
«Grynmel (byggmel)»
«Byggryn, hele»
«Byggryn, halve»
Pakning:
sekker
2½ kg's poser
1 kg's poser
sekker
½ kg's poser
sekker
sekker
sekker
1 kg's poser
sekker
sekker
sekker
1 kg's poser
sekker
sekker
sekker
sekker
sekker
1 kg's poser
sekker
Kamp med skattefuten
Avisen France-Soir-Paris gir et referat av en eiendommelig, men ulik kamp mellom en restauranteier og skattemyndighetene:
- Deres regnskaper er dårlig ført, min herre. Jeg er nødt til å skattlegge Dem etter en høyere inntekt enn den De har oppgitt, sier skatteinspektøren.
Jeg protesterer, sier restauratøren, som driver et hotell med restaurant hvor veiarbeidere er en stor del av klientellet. De sier at jeg serverer 75 kuverter om dagen, men det er ikke mer enn 50. Men vi har beviser, sier skatteinspektøren. Vi har undersøkt hos Deres baker, og etter vekten av det brød han daglig leverer blir det femogsytti, når en regner med at hver kunde spiser 200 gram brød.
- Der tar De feil, hr. inspektør. De glemmer at mine kunder er veiarbeidere, og de har en forskrekkelig appetitt. De spiser minst 300 gram brød hver, ikke 200 ! Man kan ikke sammenligne stedet mitt med en luksusrestaurant. Her har jeg en bekreftelse fra en stevningsmann: Til frokost har hver kunde i gjennomsnitt spist 296 gram brød. Og da -
- Nei, det er bare ett enkelttilfelle, og det kan ikke bevise at administrasjonen tar feil.
- Men jeg forsikrer Dem, hr. inspektør, at kundene mine er svære brødspisere !
- Hvordan kan det da ha seg at det ikke er noen andre som spiser frokost hos dem? Er det ingen andre?
- Jo, men De vet det er ikke det samme klientellet. Jeg serverer for det meste bare en kopp kaffe til folk fra stedet her. De har gjerne spist frokost hjemme.
- Men De har jo fastboende losjerende også. Spiser aldri de frokost hos Dem?
- Når de fofkene spiser middag, pleier de å putte noen brødskalker i lommen, og dem spiser de når de står opp !
- De overbeviser meg ikke, sier inspektøren. Jeg må regne med at De serverer 75 måltider og ikke femt i , og jeg må øke Deres inntektsoppgave med 50 prosent!
Restauratøren anket til retten, og så til en høyere instans. Men som så ofte ble kampen mot skattefuten nytteløs. De høye myndigheter avviste klagen, og avgjorde i virkeligheten at veiarbeidere ikke spiser mer enn 200 gram brød til frokost. Hvordan kunne de nu være så sikre på det?
ODENSE MASSENE HAR ALT
Når dyktige fagfolk over hele verden foretrekker ODENSE-massene, er det selvfølgelig fordi det lønner seg å bruke dem De skulle også holde Dem til ODENSE, så er De sikker på et godt resultat.
Fremstilt av:
Forhandles og fem på lager av : BORGA R
Oslo Fredrikstad - og av Borgars agenter og salgskontor
A/L
Omkring brødprisene
Som vi vet var bakermestrene blant de meget få som stemte imot den tariffordning som nu er gjennomført. I den anledning har « Nationen » en tegning med følgende tekst :
Uravstemningen i tariffoppgjøret viser at bakerne har besluttet å belønne riksmeglingsmannens innsats med en gave i form av surbrød.
Ja , hvorfor ikke si det med et smil, men bakerne finner ingen grunn til å smile over selve situasjonen. Nedslag i melpris , økning i lønninger og sukkerpris, og så øyeblikkelig et diktert prisnedslag på brød som bare tar hensyn til melprisen, det er ikke så lett å akseptere på grunnlag av den knappe margin som bakerfaget arbeider med. Dette er en sak som det arbeides videre med, og som vi derfor ikke skal komme inn på her, men vårt inntrykk er at folk flest har lite rede på bakerfaget og dets lønnsomhetsforhold. Derfor var det ganske oppmuntrende å lese en leder som stod i arbeiderpartiavisen « Nordlands Framtid » den 22. mai: Landets bakere krever prisreduksjonen på brødvarer redusert. Nedslaget var for stort i forhold til økningen av subsidiene, hevder de. De vil sik-
kert få vansker med å få overbevist publikum og myndigheter om at de har rett.
Men er det ikke grunn til å se på dette og beslektede problemer med andre øyne enn før ?
Når brødprisen eller prisen på melk eller på råfisk går opp, blir det straks et ramaskrik. Og samfunnskontrollen settes inn med full tyngde, under bifall fra så å si alle ,......, unntatt de næringsgrupper det i hvert enkelt tilfelle gjelder
At prisene på f. eks. bilgummi og kjøleskap plutselig kan settes ned med 20 og 30 og gjerne 40 prosent straks noen våkne avisfolk påpeker at avansen er himmelhøy , vekker nærmest beklagelse og medfølelse i vide kretser.
Det er riktig at brødvarer og melk og poteter og fisk og kjøtt er livsnødvendige, hvilket ikke kjøleskap og kosmetika er. Men kan det ikke da med en viss rett hevdes at nettopp for at alle skal få høve til å kjøpe de nødvendige kvanta nødvendighetsartikler, må priskontrollen settes inn med full styrke overfor alle andre varer som så alt for ofte omsettes til eventyrpriser , sett i sammenheng med råstoffprisen og produksjonsomkostningene?
Hvorfor skal det for alle synes naturlig at grunnprodusentene, i dette tilfelle bakerne, fiskerne og
Winkler helautomatisk bollemaskin modell DERBY leveres i mange forskjellige utførelser, produksjonskapasitet fra 2000-16 000 stk. pr . time. Vektområde fra 10-300 gr. pr. stk. Winkler - et begrep i moderne bakeriteknikk.
Tlf. 33 32 95 Oslo Wm. Thranesgt. 77
jordbrukerne, skal ha en levestandard ofte langt under de fleste av dem som kan skaffe seg et butikklokale og så går løs og leverer disse eller andre varer over disken til det forbrukende publikum ?
NAF frifunnet av arbeidsretten i tvist om lønn i bakerier
Det gjaldt tre bakeribedrifter i Trondheim.
En tvist mellom Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Norsk Arbeidsgiverforening om hvorvidt tre bedrifter hadde oppfylt sine forpliktelser etter minstelønnsoverenskomsten, har vært behandlet av Arbeidsretten.
Det gjaldt tre bakeribedrifter i Trondheim som forbundet mente anvendte en lønnssats, som for flertallet av arbeiderne ikke oversteg minstelønnssatsen med de tillegg som ifølge overenskomsten gjelder etter et visst antall års tjeneste i samme bedrift. Arbeidsretten frifant Norsk Arbeidsgiverforening og de tre bedrifter for forbundets påstand. I premissene heter det bl. a. at det spørsmål som er forelagt til avgjørelse, er om lønnsnivået ved de tre bedrifter viser at overenskomstens bestemmelse om at det skal gis individuelle tillegg utover minstelønnssatsene, er tilsidesatt. Arbeidsretten kan ikke se at så er tilfelle. Overenskomsten fastsetter bare en minstelønnssats som grunnlag for arbeidslønnen for svenner, nemlig 260 kroner , som etter 1. mai 1962 er hevet med fire prosent. De tillegg som ble avtalt i 1961, gjennomfører ikke nye minstelønnssatser for de arbeidere som er berettiget til å få dem , men sikrer dem visse individuelle tillegg. De er ikke ansiennitetstillegg som saksøkeren har påstått. Dette fremgår både av det som er opplyst om bakgrunnen for bestemmelsen, dens tekst, av dens plass i lønnsparagrafen og av den forklaring partene har gitt av avtalen etter revisjonen. Sett på bakgrunn av dette finner retten det åpenbart på grunnlag av de opplysninger som er gitt om lønnsnivået, at det ikke finnes holdepunkt for å fastslå at overenskomstens bestemmelse om individuelle tillegg er tilsidesatt.
Stigende brødpriser i England
Et stort engelsk bakerikonsern har bekjentgjort at prisen på deres store loff skal øke med en halv penny eller vel fire øre i norsk mynt. Prisen var tidligere 1 shilling og en halv penny, eller ca. 1,04 kroner, og engelske fagfolk har lenge tenkt at dette måtte være uholdbart selv for den fabrikk-
messige brødproduksjon, selv når det som i dette tilfelle gjelder uinnpakket brød.
I og for seg er prisdannelsen fri England, og det er nok mange, særlig av de mindre håndverksmessige bakerier som alt har satt høyere priser, siden deres produksjonsomkostninger er høyereden lofftypen de lager er også litt annerledes enn fabrikkbrødet.
Omkostningsnivået i det hele har vært sterkt stigende de siste måneder, og fortjenestemarginen er blitt tilsvarende knappere. Det ser ennu ikke ut til å være noen utsikt til at stigningen skulle holde opp, og de bakere som ikke allerede har satt opp sine priser vil snart bli nødt til å gjøre det.
Det er ikke bedre på konditorisektoren. Her har sukkerprisen gått opp, akkurat som hos oss, og det ventes at dette må gi seg utslag i kakeprisene.
Lønningene stiger for visse grupper av personale, og assuransepremiene stiger.
Men tilgangen på arbeidskraft er bra. Et tilskudd har man fått ved at bakere fra Holland reiser over til England og tar arbeide. I Holland driver det offentlige en utstrakt reguleringsvirksomhet både med hensyn til brødpriser og begrensninger av arbeidstiden, og dette har vært meget besværlig især for de mindre bedrifter. Eiendommelig nok virker dette inn på lønnsnivået, og det er dette som får bakersvenner til å «flykte» til England hvor lønningene ligger høyere.
Nytt fra Sverige
Det forlyder at svenskene for første gang har fått et «lys levende» bakeri i en snarkjøpsforretning, nærmere bestemt Metro i Stockholm - i noe mindre målestokk har man også det samme i en snarkjøpsbutikk i Uppsala. Det bakes for 120 000 kroner om året, og bakeriet lønner seg, sies det.
Det arbeider bare to personer i det, bakeren og damen som pakker. Det lages også konditorvarer. Det interessante er, sier «Konditorn», hvor vi har funnet disse opplysningene. at det tydeligvis finnes grenser for stordrift. Snarkjøpet som sådant er jo beregnet på storproduksjon og «lange serier». men et slikt litet tiltak midt i det store ser ut til å trives. Det byr jo på gode muligheter til å fremby et delikat utvalg av helt ferske varer av typer som ikke er så industripreget i sin fremstillingsmåte, og dette er noe folk setter pris på. Ifølge de svenske erfaringer later det til at folk foretrekker å spare tid ved å gjøre alle sine innkjøp på ett sted, og da kan løsningen bli den som synes å slå godt an i USA, at det installeres små, arbeidende bakerier i de store selvbetjeningsbutikkene. Da får man i det minste de variasjonsmuligheter i vareutvalget som mangler om man bare skulle holde seg til de industribakte masseartikler.
Ellers er det visst ingen mangel på vareutvalg i Sverige, for utbudet av alle slags baker- og konditorvarer sprer seg over alle slags butikker som i seg selv er temmelig langt fra bransjene som sådanne. Det er også mange som vil levere, og dette fører til at detaljhandelen sprer seg på et stort antall leverandører, med de uheldige sider som dette medfører i form av øket arbeide med bestillinger, mottaking og regnskapsførsel. På den annen side fører konkurransen til at kjøpmennene gjerne vil ha et rikt vareutvalg, og dette gjør det vanskelig å begrense antallet leverandører.
Blant brødvarene inngår både hårdt brød og mykt matbrød, kjeks og andre holdbare varer, og til dette kommer konditorvarene. Men det går noe langt når det opplyses at gjennomsnittet av leverandører pr. butikk er 14 ! Det er dog ganske store variasjoner fra dette gjennomsnittet. Toppen må sies å være nådd med 23 leverandører, og vi kan trygt si at en slik utvikling må ha sine uheldige sider.
Kjøpevaner i andre land
De belgiske bakeres fagblad gir noen resultater av undersøkelser som er blitt foretatt med hensyn til kjøpevaner i forbindelse med brød og bakervarer. Det viser seg at bakeri- og konditoributikkene kommer på annen plass med hensyn til besøkshyppighet med 19 prosent, etter kolonial- og melkebutikker som har 24 prosent av kundetrafikken.
Et eiendommelig trekk er forresten at en stor
162
del av husmødrene vil ha sine brødvarer brakt til døren, og hele 11 av de 19 prosent kjøp foregår på denne måten. Ellers heter det at 80 prosent av matvarebutikkene ligger innen en avstand på høyst 10 minutters gang fra hjemmene, og husmødrene vandrer da også for det meste til fots når de skal i butikken.
Ellers finner vi en morsom analyse av når på dagen brødvarene kjøpes inn:
8 prosent kjøpes før kl. 9, 34 prosent mellom 9 og 13, 24 prosent mellom 13 og 15, 31 prosent mellom 15 og 19. og 3 prosent kjøpes etter klokken 19 ( for noen lukningsvedtekter!). og hele nitti prosent av innkjøpene foretas av husmødrene selv.
Bakeriene har hånd om den aller største del av omsetningen, da hele 91 prosent omsettes i deres egne butikker. Det er bare 8 prosent som selges i kolonialforretninger og lignende, og 1 prosent på andre steder.
I Tyskland er husmødrene innstilt på et stort vareutvalg, og diskene er ofte spesialutstyrt for å kunne presentere dette utvalget på beste måte. Men man er tydeligvis ikke så nøye med å få brødet hele brennferskt, for femti prosent av husmødrene kjøper brød minst annen hver dag. mens det er firti prosent som bare kjøper to ganger i uken. Men kjøpevanene er meget regelmessige.
I Tyskland, som i andre land. er brødforbruket i tilbakegang, og dette viser seg også på innkjøpenes art. Folk går mere over til å kjøpe «merkevarer», fordi dette synes å gi garanti for en viss ønsket kvalitet, og husmødrene synes villige til å betale høyere priser for de bedre kvaliteter.
Offentlig tysk statistikk viser hvordan nedgangen først og fremst har rammet rugbrødet : I 1952 brukte en familie på fire medlemmer 68,4 kilo rugbrød om året, i 1956 59,5 kilo. I 1960 var det sunket til 50,8 kilo, og i 1961 til 46.6 kilo. (Vi skulle tro disse tallene må være pr. person. red.). Det store spørsmål er om brødforbruket nu har nådd bunnen, eller om det vil fortsette å gå videre nedover. Iallfall har sakkyndige som interesserer seg for en bedre ernæring tatt problemet opp, og som det første positive resultat meldes at brødet igjen er kommet i sentrum for interessen. Fra andre kilder kjenner vi til at brødpropaganda er tatt opp i forskjellige former, og den vil forhåpentlig bringe resultater.
Markedsundersøkelsene viser at det nesten bestandig er husmødrene selv som kjøper inn brødvarene, og det er de som bestemmer hva slags brød familien skal få. men dog med en viss hensyntaken til hva mann og barn foretrekker. I motsetning til
de engelsk- eller fransktalende land er forskjellige mørke brødsorter stadig populære, og blant rugbrødsortene dominerer fremdeles de som er bakt med surdeig. Dette siste er forøvrig en dyd av nødvendighet, dels fordi rugen ofte er noe grodd eller råberget, dels også fordi melet inneholder så lite protein at det knapt vil gi skikkelig sammenhengende brødkrumme om ikke svellningsegenskapene i deigen blir helt utnyttet ved surdeigens hjelp. Hvitt brød, bakt med gjær, spiller mindre rolle, når bortsees fra de uunnværlige «Brotchen» til frokost . Noe spesielt for Tyskland er Pumpernickel, som også lages av enkelte bakere hos oss. Den bakes av en surdeig av sammalt rug og har som særtrekk at den skal stekes mange timer i kald ovn, så den nær sagt blir mere kokt enn stekt. Derved utvikles den mørke farven, som kan bli nesten sort. Fordøyeligheten skal være temmelig liten, men Pumpernickel spiser tyskerne gjerne som et slags delikatesse.
De tyske bakerne har det lettvint, for så vidt som en stor del av publikum har den i og for seg meget riktige oppfatning at daggammelt brød er
sunnere og mere lettfordøyelig enn ferskt, men man begynner nu å få smak for ristet brød, «toast». Bare ti prosent av de husmødre som ble spurt trodde man ble tykk av brød. Dette skal være det første positive resultat av en opplysningskampanje, som har gitt folk riktige begreper på dette område. De famøse ti prosent skal for det meste omfatte sosietetsdamer som vurderer all mat overhodet i forhold til vekt og «linjer».
Ellers merker vi oss at det i Tyskland tilsammenlagt finnes noe sånt som 200 forskjellige slags brød, men vi får vel gå ut fra at hver baker ikke er nødt til å føre dem alle sammen ! Karakteristisk for den tyske smak forøvrig er at man synes å foretrekke brødkrumme med et visst gullig skjær, i motsetning til de engelsktalende folk og belgierne, som gjerne vil ha sitt hvetebrød så hvitt som mulig. Og tross tilbakegangen i brødforbruk, så regner man i Tyskland brødet som næringsmiddel nummer en. Det er utenom enhver sosial rang, like unnværlig for fattig som for rik. Derfor bør også brødet i butikkene ha en fremtredende plass og være utstilt på en slik måte at utvalget blir iøynefallende for kundene.
Også De vil bli tilfreds fra --med plast poser
ru~i
Sagveien 23 F, Oslo - Telefon 37 66 14, 37 62 60
Kriminaldrama
En riktig gyser kunne passe til å kjøle litt av i sommervarmen, og den historien som vi fant i et engelsk blad har til og med den fordel at den er sann.
Den handler om en møller og foregikk på den tid da vi forestiller oss England som et land av mørke og tåke, hvor landeveisrøverne dukket uventet opp og plyndret sine ofre. Mølleren het Simon Burr, og han drev sin mølle ikke så langt fra veien mellom London og Porthsmouth , hvor røverier og overfall hørte til dagens orden Simon var enkemann , men han hadde en datter, Nelly, som snart skulle forlove seg med sønnen til en velstående bonde. For så vidt skulle ikke mølleren ha noe å beklage seg over, men en kveld da han hadde sittet og drukket sammen med en kamerat, kom de på tanken om å skaffe seg noe lettvint ervervet gods ved landeveisrøveri. De la seg i bakhold, og da en velkledd herre passerte slo de ham ned . Det gikk ikke bedre enn at offeret ble drept under slagsmålet
Nå begynte det å klarne i toppen på de to kumpaner, og de fant ut at de måtte gjøre noe for å skjule sin ugjerning De slepte liket med seg til møllen for foreløpig å skaffe det av veien .
Men Nell y hadde heller ikke rent mel i posen Uansett sin tilstundende forlovelse, så befant hun seg i en temmelig kompromitterende situasjon med en annen gutt fra nabolaget , og da hun nu hørte noen komme , skynte hun seg å putte sin elsker ned i en sekk og legge ham sammen med de andre sekkene i møllen. Knapt hadde hun kommet seg av veien inn på sitt kammers, så kom faren og hans venn slepende med sin nifse byrde, som de imens hadde plyndret for alt av verdi. De puttet liket i en sekk og la den bortpå de andre. Så satte de seg til å drikke igjen , og da de hadde skaffet seg mot nok, grep de den sekken de mente inneholdt liket , dro den med seg og slengte den ut i en dam
Da de vel var ute av hørevidde dukket Nelly opp igjen for å slippe sin elsker ut av sekken. Hun knytter opp, og finner et blodig og lemlestet lik. Vill av redsel styrter hun skrikende ut og forsvinner i mørket.
Så famler de to voldsmenn seg tilbake til huset Nå mener de å ha utslettet alle spor, tenner lyset, og ser selve beviset på sin ugjerning liggende i en halvåpen sekk.
Hvordan det endte vet vi ikke. Men det påståes at man fremdeles kan høre Nellys redseisskrik hvis man vandrer gjennom egnen i mørke netter.
- Det minste hår kaster sin skygge (Goethe)
Brukt homogenisator i god stand rimelig tilsalgs
RÅDHUSGT 10 - OSLO 1
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Kornet kommer vesentlig fra :
U.S.A
Canada
Sovjetsamveldet
Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl. a. siktet hvetemel. sammalt hvetemel i forskjellige granuleringer , blandet siktemel og sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
Slutt på fluer, hveps og andre skadeinsekter i lokalene med
PYRETHRUM SYNCRO SPRAY
U tv m,1' 16 X 9 X 18 c.m.
In te rn as j o nalt sy mb o l for PYRETHRUM
I. tilsetter hvert 18. minutt luften i lokalet en uhyre effektiv insektsdreper, PYRETHRUM, helt uskadelig for såvel mennesker og dyr som utildekkede matvarer, også brød og kaker (forelagt Helsed irektoratet og Oslo Hels e råd) ,
2 dekker effektivt et rom på opptil 210 m3 (f. eks. 70 m2 hvis takhøyden er 3 m). Ved kontinuerlig drift varer aerosolbomben ca. 40 døgn, ved avbrutt drift tilsvarer lenger, hvoretter ny aerosolbombe anskaffes til en rimelig pris,
3. elim i ne r e r p!\ en effektiv og praktisk måte enhver insektplage i bakerier, konditorier og utsalg.
4. festes høyt oppe på vegg, tilkobles lysnettet og passer seg s e lv,
5. gir det helt effek t ive svaret på Deres insektproblem. Et verdensprodukt på norsk marked, m e d varemerket som over hele verden kjennetegner PYRETHRUM.
Pyrethrum Syncro-Spray
t ilsetter luften rikt ige m e ngder insektdreper, de ve:; e ntli ge stoff er e r pyr e thr iner og p : p er onyl butoksyd Py rethr;n e r utvinn:i:; av en spesiell p restekrave i Kenya, og er natur e n :; egen ime ktdreper, b r ukt ove r hele ve rd e n. Middelet CJlør ikke insektene motstandsdyktige.
Pyrethrum Syncro-Spray er høyeffektiv t, fo :-- etatt e forsøk i et 210 m3 rom hvor 200 flu e r bl e slupp e t inn viste at 80 % d ø de ett er I ti m e, 92 % etter 2 l·imer, og etter et døgn var samtlig e drept.
Importø r: A/S NORSK PYRETHRUM, OSLO
Salg til bak e ri e r og kond itorier : HJALMAR A.
AKERSGATEN - 0 S LO - T L F. 4 2 0 2 4 3
baker
NYTTog NYTT IG
fra BRØD-FAKTA
ET STORT
ØNSKE ...
kan jeg gi uttrykk for allerede nå, » sier Brød-Fakta ' s nye direktør, «nemlig ønsket om at det vil lykkes meg å etablere et førsteklasses samarbeid med alle landets bcJ'.<ermestre Uten et slikt positivt samarbeid på alle plan, og uten at vi alle er åpne for salgsfremmende tiltak hver på vårt område, vil ikke jeg kunne bidra meget til øking av salget av brød og andre bakervarer .»
Selv om ikke dette er en programerklæring, dele, Baker-Nytt den nye direktørs ønsker fullt ut.
Siviløkonom Per Agnalt er ansatt som daglig leder av Brød-Fakta, og tiltrer stillingen 1. august. Direktør Agnalt er 41 år gammel og utdannet ved Handelshøyskolen i København med Salgsorganisasjon og Reklame som spesialstudium Agnalt har lang erfaring fra ledende siillinger i norsk industri og næringsliv , og vi nevner at direktør Agnalt i nesten 5 år var reklamesjef på Freia. Senere har Agnalt vært dispontnt ved Minde Sjokoladefabrikk i Bergen og har i de siste 3 år sittet som direktør ved Trio Fabrikker i Oslo. Agnalt skulle derfor ha såvel den teoretiske som den praktiske bakgrunn for å fylle den ansvarsfulle stilling som leder for Brød-Fakta.
«Gleder De Dem til .\ ta fatt? ,, - «Såvidt jeg kan forstå ligger det store og morsomme oppgaver og venter på sin løsning , og selv om man neppe kan vente meget fra min side før jeg har satt meg grundig inn i problemene, håper jeg å kunne tilrettelegge mitt arbeid slik at jeg allerede i høst vil kunne btsøke en del av bakerlaugene i landet for gjennom personlige samtaler å dam.'e meg det riktigst mulige bilde av hva som kan og bør gjøres. Som jeg sa innledningsvis, har jeg foreløpig bare ett ønske, nemlig ønsket om et godt samarbeid, » sier direktør Agnalt. «På det grunnlaget satser jeg alle mine krefter på å gi brødet og bakervarene en bedre plass i vårt kosthold.»
Baker-Nytt ønsker herr Agnalt hjertelig velkommen til oss og håper at den daglige leder av Brød-Fakta vil trives i sin nye stilling.
nr. 3
Større brødforbruk en stor oppgave for oss
sier husstellærer Anny Bjerkebæk, formann i Norges Husmorsforbunds
Kostholdskomite
Da Baker-NYTT ba om et intervju med henne var hun lutter velvilje og vi ble straks invitert til hennes koselige hjem p å Haslum ved Oslo.
Det er alltid inspirerende å høre på fru Bjerkebæk. Hun er velsignet klar og logisk i tankegangen. Hennes argumenter er godt normal i solide kunnskaper. Samtidi g g leder man seg ove r en fin spro g lig form som får en ekstra sjarm gjennom hennes bergen s ke tonefall.
«Hva er NHF's kostholdskomite? » er vårt innledende spørsmål.
«Et utvalg av kosthold-interesserte medlemmer. Vi er 5 hvorav 2 husstell-lærere og lege Ida N ackling som konsulent og medisinsk sakkyndig. Utvalget ble opprettet for ca. 10 år siden. På initiativ fra fru Juliane Solbrå Bay og Thordis Undersrud tok vi opp arbeidet med brødpropagandaen for ca. I ½ år siden. Vi fikk straks god kontakt med Bakermestrenes Landsforening som hele tiden har vist den st ø rste interesse for vårt arbeid.
Kostholds-komiten arbeider med alle sider av kostholdet, men brødforbruket er og vil fortsatt bli en av de store oppgavene.
«Hvordan er så dette lagt opp? »
«Gjennom et helt år har vi a rbeidet med et
prøveopplegg for opplysningsarbeidet for brød Takket være Brød-Fakta ' s støtte kan vi idag satse på et helaftens program som allerede har fått sin premiere. Det skjedde på et Kostholdskurs for eldre i Elverum Vi manglet lysbilled-serien , men på det store kurset i Målselv i begynnelsen av mai ble det fullstendige programmet presentert. Senere har vi finpusset det og viste det ved 2 møter for tillits-kvinner i Oslo Krets. Her var forøvrig også representanter for bakerne tilstede . På NHF ' s landsmøte i februar iår ble kretslederne orientert om programmet.
Senere har laglederne i Oslo og Akershus krets fått det I august tar vi sikte på et stort møte i Østfold for samtli g e tillitskvinner i fylket. Det danner opptakten til en systematisk møtevirksomhet i Østfold og skal gi oss erfaringer for det videre arbeid».
«Men hva med resten av landet?»
«På landsstyremøtet i Bergen i september får v1 direkte kontakt med kretslederne for den praktiske gjennomføring av planene Forøvrig har vi til enhver tid tillits-kvinner på kontakt-reiser over hele landet. De orienterer om programmet på kretsmøtene hvor det er obligatorisk fremmøte for alle kretsens tillitskvinner »
«Dette imponerer oss. Dere har tydligvis en meget effektiv organisasjon!»
«Ja, vi har virkelig det. Når det gjelder kontaktarbeidet bør vi også ta med Husmorbladet som om kort tid vil gi en fullstendig orientering om brød-propagandaen til samtlige medlemmer ».
«Kan De si noe mer om selve programmet ?»
«Ja. Først og fremst må vi takke Bakermestrenes Landsforening og Brød-Fakta for deres positive innstilling og aktive støtte, ikke minst økonomisk. Uten denne støtten hadde vi ikke kunnet sette igang med et helaftens program og aktivisere møtevirksomheten høsten og vinteren 196 3/ 64.
Selve programmet blir godt variert med foredrag , samtalespill med farvelysbilder, spørrekonkurranser og diskusjon
Det er vår målsetning , og vi mener det må være verdifullt at det skapes bedre kontakt mellom de som selger brødet og de som bruker det. Forut for husmormøtene går spesielle kontaktmøter med bakere og betjening, både for orientering og som g eneralprøver på det lokale plan »
«Har De ellers noe på hjertet til landets bakerbutikker ?« «Ja. Fortell dem hvor viktig det er at folkene bak disken gir hver eneste kunde, alle landets husmødre - en ny forståelse av hvor viktig det daglige brød er for en god helse og for det daglige velvære!
Fortell dem at de har N.H.F. med over 70 000 aktive ambassadører med seg i dette så landsviktige arbeid »
INGLER -
Omsetningen av kringler pr. dag i Norge?
Dessverre, nei! Men tanken er riktig , og kan tanken bli til målsetning, da er vi også på riktig vei. Selvfølgelig kan vi ikke engang vente å komme i nærheten av et så stort tall, men vi er ikke et øyeblikk i tvil om at salget av kringler til fødselsdager kan mangedobles.
Vi har alle kort på hånden: kringlen er i seg selv nesten et symbol på «fødselsdag». Kringlen skaper fest, uten annen forberedelse enn bestillingen hos Dem. Kringlen er lett å servere og lar man fødselsdagsbarnet skjære den opp og forestå en rundhåndet fordeling - blir det en ekstra spiss på seansen. Alle liker kringle, noen foretrekker eplefyll, andre mandelmasse. Her er også variasjonsmulighetene et salgsargument.
Det beste ved det hele er det store «umettede » markedet. Det representerer ikke bare fest en i hjemmet. På arbeidsplassen, kontoret, butikken
SALG - sett fra to
Per Braaten gikk innom X-utsalget i Oslo sentrum mandag kl. 16.20. Han ba om et helkornbrød.
«Dessverre utsolgt».
Han kunne få en ½ kneipp, eller 2 små loff eller l stor loff -
Det var alt!
Han ble ikke tilbudt noe annet.
Nå bor Braaten langt utenfor Moss, men har sitt virke i Oslo. Da han neste dag ved I 0-tiden skulle kjøpe brød i et større utsalg i Moss, ble han møtt med:
«Dessverre, det er for tidlig. De kan få loff, eller kom igjen senere».
Det var brød Braaten skulle ha.
Kl. 10,45 kom Braaten tilbake.
«Dessverre, vi har ikke fått inn brød enda. De får komme igjen litt senere!»
Av gode grunner kunne vår venn Braaten ikke «komme igjen senere» enda en gang.
Selvfølgelig er ikke Braaten noe brukbart statistisk grunnlag for en påstand. Men - det er dessverre alt for mange som kjenner igjen Braatens situasjon.
Det er så mange at våre kunder har grunn til å reagere. Fra salgs- og synsvinkel er det mer beklagelig fordi vi kunne ha solgt mer!
o.s.v. er det alltid et hyggelig behov for å gjøre krus av et fødselsdagsbarn. Her kan også kringlen ha en misjon som befordrer av den gode atmosfære, og positivt samarbeid og som et lyspunkt i hverdagen
Dette er en god ide som også er lett solgt. I en del firmaer ordnes dette ved at fødselsdagsbarnet spanderer kringlen på kollegene. Andre steder er det firmaet som betaler for fellesgleden. Enkelte steder ordnes det ved at alle betaler 1 krone uken eller hver 14. dag til «kringlekassen». (eventuelt overskudd går til bløtkake siste arbeidsdag før nytt-år.)
«Fødselsdagskringlen» kaller på Deres innsats. Lag gode vindusutstillinger - med den rette appell. Send ut et lite salgsbrev til kundene. Ta kontakt med firmaer, og institusjoner o.s.v. Selg ideen - og De har solgt til et stort og godt marked.
Å selge en vare er som regel å selge på en ide. Kan De gi oss en god ide for større salg av en eller flere varer, vil vi premiere den med kr. 50.og ære og berømmelse i «baker-NYTT».
Kom med Deres forslag under mottoet «Månedens salgs-tips» til Brød-Fakta.
sider~
Hvor meget mer?
Ja, vet vi det? Har noen tatt opp statistikk over hvor mange de må si «dessverre utsolgt» til hver dag?
Hvis Braaten får «dessverre utsolgt» 2 ganger i samme butikk: er det da sansynlig at han tar sjangsen på det en tredje gang også?
Nei, vi tror Braaten prøver seg i en annen butikk, eller kjøper annen mat i stedet, f. eks. Corn Flakes eller noe på boks. Det hevdes jo til og med i annonsene at «næringsverdien svarer til 2-3 skiver brød!!» Og brødforbruket fortsetter å gå ned til fordel for større salg av andre varer.
Dette må vi rette på. Det er en alvorlig sak sett både fra salgs- og service-siden.
Idag er publikum vant til å se butikker fulle av varer. Da må de i alle fall kunne få sitt daglige brød!
Og skulle det ligge igjen noe fra igår er det sikkert så mange kunder som gjerne kjøper det at det ikke blir et problem og et tap.
Når vi nå gjennom vår reklame satser på større brødforbruk, da må vi først og fremst sørge for at grunnlaget er det best mulige og at varene er tilstede!
Spørsmålet blir da: hvordan kan vi løse denne del av vår oppgave?
Brødets plass i vårt kosthold
Kort foredrag ved møte i Norges Husmorforbund 24-5-1963 av prof. dr. med. EegLarsen
En av ernæringsfysiologiens oppgaver er å finne frem til det best mulige kosthold, et kosthold som inneholder alle kjente næringsstoffer i tilstrekkelige mengder og som ikke inneholder stoff er som kan virke skadelig. De senere års forskning har festet oppmerksomheten på at et kosthold med for høyt innhold av fett kan føre til åreforkalkning og hjerteinfarkt. Et høyt innhold av fett i kosten fører som regel også til at kostens innhold av de nødvendige næringsstoffer som mineraler og vannløselige vitaminer avtar. En viktig oppgave idag er å begrense forbruket av fett både for å forbedre kostholdets kvalitet og å forebygge hjerteinfarkt.
Det er et faktum at norsk kosthold idag er for fettrikt. I løpet av de siste femti år er den totale fettmengde i kosten for en voksen mann øket med -!0-50 gram Samtidig er brødforbruket gått ned med ca. 200 gram pr, dag, dvs. en mengde som svarer til omtrent 7 skiver brød pr. dag Vi spiser mindre brød enn noen gang før og det ser ut til at nedgangen i brødforbruket fortsetter. Brød har gradvis tapt terreng i konkurranse med forbruket av nær sagt alle andre matvarer. Samtidig er det brød og de korn- og grynvarer vi spiser, fremstillet av finsiktet mel.
Dette er ikke en utvikling som bare er gunstig. Brød er fremdeles vår viktigste matvare. Det gir omtrent 1/3 av kaloriene og inneholder vesentlige mengder eggehvitestoffer, jern, B-vitaminer og flerumettede fettsyrer. Brød innholder også celluloseholdige plantefibre som er gunstig for tygging av maten og for tarmfunksjonen.
Det er mange grunner til at brødforbruket har gått ned og at nedgangen fortsetter. Den viktigste årsak er samfundets økonomiske vekst og velstandsbedringen. Familiene har bedre råd til å øke forbruket av dyrere matvarer som helmelk, fløte , ost, kjøtt og kjøttvarer, grønnsaker og frukt, men en ser også at forbruket av relativt billige matvarer som margarin og sukker øker med stigende velstand. Denne samme utvikling er skjedd i mange andre velstandsland. Utviklingen har vært understøttet av den kostholdsopplysning som har vært drevet siden 1920 årene. Den gang tok kostholdsopplysningen sikte på å bekjempe kostmangelsykdommene som engelsk syke og skjørbuk ved å oppmuntre til et øket forbruk av sikringskost. Gjennom økning av forbruket av helmelk,
smør, grønnsaker frukt og tran hos dem som brukte for lite eller ikke disse matvarene i det hele tatt kunne man bedre helsetilstanden.
Sikringskosten tok sikte på å supplere kostholdet med matvarer som inneholder de næringsstoff er som ikke finnes i korn: kalk , C-vitamin og tranvitaminene A og D. Sikringsmatvarene var ment som et tillegg til grunnstammen i kostholdet, nemlig korn og melvarene . Sikringsmatvarene skulle ikke erstatte brødet.
Et fullverdig kosthold er en riktig balanse mellom brød og andre matvarer. Vi har nådd et stadium der kostholdet er kommet ut av likevekt, der forbruket av brød er for lavt og forbruket av andre og særlig av de fettrike matvarene er for høyt. Oppgaven fremover er å gjenvekke tilliten til brød som mat og som en viktig del av et fullverdig, vel avbalansert kosthold.
Det er ikke likegyldig hva slags brød som brukes . Brød bakes av to meltyper : sammalt mel og finsiktet mel.
Sammalt mel er mel laget av det hele korn, det siktede mel er et mel der bare 78 0/o av kornet er med, mens 22 0/o , dvs litt mer enn en femtedel av kornets opprinnelige vekt er fjernet. Denne femtedel består mest av de ytre skall (kli) og kimen (spiren). Selv om det bare er en femtedel av vekten som fjernes ved siktingen, går omtrent halvparten av jernet og B-vitaminene tapt med kliet og med kimen mister det også en del av de flerumettede fettsyrene. Samtidig blir det mindre fibre i melet og den stimulerende virkning på tarmfunksjonen blir borte.
Målet er å fremstille et brød med langt høyere innhold av sammalt mel enn det som er tilfellet i dag, samtidig som det er velsmakende. Med et slikt brød som grunnstammen i det daglige kosthold, er det ikke vanskelig å gjøre kostholdet fullverdig. Med en halv til trekvart liter melk daglig (voksne kan godt bruke skummet), ost (også mager og halvfet), kjøtt, fisk, poteter, rikelig med grønnsaker og frukt og en teskje tran hver dag, unngår man neppe å få et godt kosthold. Forutsetningen er at man smører tynt på brødet , ikke sløser med fett i matlagningen, innskrenker sukkerforbruket og spiser bare til måltidene . Reglene for et godt kosthold er meget enkle, men de forutsetter en viss omtanke i den daglige husholdning.
Det er gledelig at Norges Husmorforbund så aktivt er gått inn for denne viktige oppgave. Husmorbrødet er et ypperlig tiltak. Smak og behag kan være forskjellig, men den interesse for kosthold og for brødets plass i vårt kosthold som dette brød har skapt, vil bringe både bakere og hjem til ettertanke.
SPONTAN REAKSJON ...
PÅ BAKER-NYTT NR. 2
Vi gleder oss stort over deltakernes reaksjon på nummer 2 av Baker-NYTT. Samtidig håper vi det er oss tilgitt at vi falt for fristelsen til å gjengi nedenstående brev.
CHRISTIANSAN DS DAMPBAGERl & KNÆKKEBRØDFABRIK
Christiansand S. den 6. juni 1963.
Brødfakta.
Takk for Nytt og Nyttig nr. 2.
Det gleder meg å se at det nu blir fart i den reklamemessige side av saken. Dampbageriet vil gjerne melde seg som mottager til adviserte «verdipapirer» og vil gjerne ha tilsendt plakater nok til ca. 100 utsalg /kjøpmenn og landhandlere. Videre skal vi påta oss å distribuere 2500 foldere på en e ffektiv måte.
Vi lager med det første et informasjonsmøte blant våre medarbeidere og skal fore dem alle med gullkom fra Nytt og Nyttig nr. 2.
Det var virk elig hygg e lig c1 l e s e Bak e r-NYTT nr. 2, og s e av dette at d e t nå skal bli alvor av reklamekampagn en. D e t er klart al alle baker e e r henrykt ov e r denne m e ddel e lse. Et skritt til all es beste, og no e som tr engs i aller høy est e grad , nemlig å få brødforbruket opp. Når en se r den artiH e l en fra Aft enposten, gj engitt i Bak e r-NYTT, må forholden e ligge godt til rette og tidspunktet gunstig. Dette at d e t e r ønsk elig å legg e kostholdet om m e d økning av brødforbruk e t, gir bak e rn e m e get god e kort på hånd en i en slik kampagne. Og det er jo d e tt e Brødfakta vil utnytte
Så får vi håpe og tro at dette tiltak e t klar e r å få e n skiv e m er i mag en på all e nordm enn , slik at bak e rn e må bak e no en million e r br ø d til i å r e t . Til gl ed e for oss selv og ikke minst p11blilmm. Lykke til M e d koll e gial hils en Am e Mæhlum
BAKER-NYTT GRATIS
TIL ALLE DERES KUNDER~
I nr. l. oppfordret vi til innsendelse av adresselister for gratis utsendelse av Baker-NYTT. Vi mente det alvorlig!
Når vi nå har fått et kontakt- og orienteringsorgan bør alle bruke det aktivt. Det er jo i en størst mulig spredning verdien ligger. Send oss adresselister over de av Deres kunder som selvfølgelig også må få tilsendt de nummer som allerede er kommet!
Men - gjør det nå!
Hvorfor fryse Inn brød og konditorvarer!
Den største fordelen er vel at man kan forebygge at varene blir gamle og tørre. Herved er De i stand til å selte sammen et støtfangerlager, slik at De aldri mer behøver å selge et «dessverre».
Og De har alltid alt ferskt!
Toppdager unngås, tiloversblevne varer forekommer ikke mer: De arbeider heretter jevnt og økonomisk.
De beste resultatene fåes ved å bringe de bakte produktene direkte fra ovnen i dypfryseskapet eller dypfryserommet. Deres produkter er selvfølgelig ferskest så snart de kommer ut av ovnen, men deretter begynner aromastoffene hurtig å fordampe. Det sier seg selv al disse må beholdes i bakervarene, for det er jo nettopp aromastoffene som bestemmer produktets ferskhet.
All'så .... jo før i dypfryseren, desl'o bedre!
De innsatte ovnsvarme produktene blir etter 6 a 10 minutter omkapslet av et tynt lite lag is, som blir dannet ved frysing av dampen. Produktet blir herved lufttett avstengt.
AANONSEN/IWE: SOLID - PÅLITELIG - EFFEKTIV
Ser De de oppstående kanter på bakeplatene!
Disse forhindrer den varme luften utenfra, ved åpning av skapet, fra å strømme inn og forebygger på denne måte en ødeleggende temperatursvingning for de allerede innfryste produkter.
Aanonsen/lWE dypfrysingsskap er helt kledd med aluminium. På grunn av en spesialkonstruksjon ved dørene, kan disse aldri fryse fasl. Man har faktisk tenkt på alt!
Et skap - eller rom!
Spørsmålet om hva som er mest økonomisk for dem: el dypfryseskap eller dypfryserom, avhenger sterkt av omsetningen, disponibel plass, hva slags artikler osv.
La oss uforbindtlig gi Dem råd: våre spesialister står helt ut til Deres disposisjon.
De vil få fullstendige opplysninger angående mulighetene for dypfrysing i deres bedrift.
Fotografiene viser Dem eksempler på dypfryserom av forskjellig format.
En viktig fordel ved Aanonsen/lWE Dypfrysere er at disse er utstyrt med
bakeplater som også kan brukes til innfrysing. Produktene går således
ubeskadiget med fryse/bakeplatene direkte fra ovnen til dypfryseren.
Aanonsen/lWE 2-dørs dypfrysingsskap
kapasitet ca. 1250 enheter på 50 gram
bredde 110 cm - høyde 182 cm - dybde 126 cm
utstyrt med 20 bakeplater
av modell,
Aanonsen / lWE 4-dørs dyplrysingsskap
kapasitet ca. 2500 enheter på 50 gram
bredde 202 cm - høyde 182 cm - dybde 126 cm
utstyrt med 40 bakeplater
Aanonsen / lWE 6-dørs dypfrysingsskap
kapasitet ca. 3750 enheter på 50 gram
bredde 298 cm - høyde 182 cm - dybde 126 cm
utstyrt med 60 bakeplater
Forandring
mål og utførelse forbaholdes
FABRIKK:
dypfrysing
et ord som vekker store forventninger - og med rette! Ved dypfrysingsprosessen er det forbi med den tid da man i Deres bedrift hadde både produksjon og stillstand, for nå behøver De ikke hver dag bake et stort antall forskjellige artikler. De kan nå arbeide for lager. Denne folder forteller Dem hvorledes dette kan gjøres, hvilke fordeler som er forbundet med dette: kort og godt, hvorfor akkurat Aanonsen/lWE dypfrysingsinstallering byr på de fleste muligheter. Innfrysingen av brød og konditorvarer er absolutt ikke bare, - og utelukkende et spørsmål om å holde ved like en lav temperatur; tvert imot, en lav temperatur er ikke en gang den viktigste faktor som her kommer frem. Det er nemlig en rekke faktorer som en dypfrysingsinstallering må oppfylle, hvis denne i praksis skal fungere som den bør. Blant annet spiller følgende en stor rolle:
