Håndverksloven 141
Utviklingen i norsk kosthold gjennom 50 år 144
Ventilasjon i bakerier 148
Tyske bakere besøker Oslo 151
Selskapeligheten omkring kongress og landsmøte 154
Større markeder for brød 155
Bakerinytt 158
Lefser 162
Atomkrigsbrød 163
Et raskt vitaminkurs 165
7 1
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.
R O U LE T T E Mod / 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m i forskjellige størrelser og vekter Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff , pølserundstykker m.m
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RÅ.STOFF .
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner!
Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag.
Specialforrecning i maskiner :
Chr. Krohgsgt. 30 , Oslo - Telefoner: 424391 - 421185 - Telegramadresse: FINBOFLEX
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augushgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14 - Direkt•r Dewes priv. 44 66 45
en komite som siden 1957 har arbeidet med spørsmålet om det finnes noe reelt behov for en håndverkslov her i landet har avgitt sin innstilling. Som de fleste vel alt vil ha rede på er konklusjonen: Vekk med håndverksloven. I bladet Norges Håndverk nr. 6, 1962, gis en fyldig oversikt over hovedtrekkene i den nevnte innstilling, og vi vil anbefale dette til dem som ønsker å sette seg nærmere inn i de synspunkter som har ligget til grunn for innstillingen.
Behandlingen av denne viktige sak er ganske eiendommelig. Det var på det rene at håndverksloven i sin tidligere form på mange måter var foreldet, og derfor ble det ved kongelig resolusjon i 1952 nedsatt en komite som skulle fremkomme med forslag til en revidert håndverkslov. Dette forslaget kom også i sin tid, og det heter at denne komiteen stort sett hadde hatt et åpent øye for de praktiske forhold og var kommet til en heldig løsning av mange spørsmål. Men departementet fant at denne komiteen ikke hadde vurdert tilstrekkelig selve behovet for en håndverkslov, og det ble derfor i 1957 nedsatt en ny komite som skulle ta seg av dette spørsmålet. Den er blitt kalt Fleischer-komiteen etter formannen, byrettsjustitiarius C. J. Fleischer. De øvrige medlemmer var rektor ved Oslo Tekniske Skole, siviling. Egil Einarsen, ekspedisjonssjef Øystein Gjelsvik, (Lønns- og Prisdepartementet), og byfåsjef Eilif Andersen, ,Industridepartementet) som sekretær.
Vi merker oss at håndverkerne overhodet ikke var representert i komiteen, og Norges Håndverk behandler da også saken redaksjonelt under overskriften «Teoretikere på krigsstien». Det heter her at revi-
sJonsarbeidet, som ti1sammeniagt har pågått i 10 år, har ført til en hel stagnasjon i all denne tid. Kommunestyrer har ønsket at håndverksloven ble gjort gjeldende, nye fag har ønsket å komme inn under loven, men departementet har konsekvent svart at så lenge lovrevisjonen pågår ville slike ønsker ikke bli imøtekommet - noe som naturlig nok har vakt irritasjon.
Innstillingen er av departementet sendt til fylkesmennene som igjen skal legge den frem for de kommuner hvor loven gjelder, og NHIF har sendt den til samtlige tilsluttede foreninger og forbund og til tillitsmennene innen forbundets egne organer. Det er klart at håndverkets organisasjoner vil ta kraftig til gjenmæle, selv om svarfristen, som av departementet er satt til l. oktober, er altfor knapp.
Vi skal ikke gå i detaljer med hensyn til det fyldige utdrag av innstillingen som er gitt i Norges Håndverk. Vi merker oss at komiteen har ofret bred plass på kritikk av de uheldige sider ved den nåværende håndverkslov, at den omfatter fag som idag for en dels vedkommende er «døde», mens andre fag som burde vært med, står utenfor - men vi savner opplysninger om i hvilken utstrekning disse mangler var forutsatt rettet ved det reviderte lovlutkast som ble fremlagt i 1955. De argumenter som fremføres til fordel for håndverksloven ansees ikke fyllestgjørende, og konklusjonen lyder:
«Ved en sammenfattende vurdering av alle de momenter som er anført om håndverksloven står det klart for komiteen at det ikke kan anføres fyllestgjørende grunner for å opprettholde generelle lovbestemmelser av den karakter vi har idag for håndverket. Den finner adskillig støtte i det faktum at man ikke har tilsvarende lovgivning i Danmark, Finland eller Sverige. Det er ikke fra noe hold påstått at håndverket i Norge skulle ligge på et kvalitativt høyere nivå enn i de andre nordiske land.
Overensstemmende med dette finner komiteen heller ikke grunn til å trekke opp en ny faglig ramme for loven ved å skille ut enkelte fag og erstatte dem med andre mer livskraftige, håndverksbetonte fag. »
Tross denne sluttsatsen finner allikevel komiteen at spørsmålet om kompetansebevis innen enkelte fag bør tas opp. Den skiller først ut en større gruppe fag hvor etter dens mening slike kompetansebevis ikke er påkrevet, og dernest 142
en gruppe hvor «det ikke kan herske synderlig tvil orri» at kravet bør falle bort. Kan hende kan det tas som et lyspunkt at det også finnes en tredje gruppe, hvor komiteen finner at det i hvert enkelt tilfelle må tas standpunkt av det offentlige om det er behov for restriksjoner, og hvilken type av restriksjoner som i hvert tilfelle best dekker det eksisterende behov. Innen denne gruppe nevnes næringsmiddelfagene ( bakerfaget, konditorfaget , slakterfaget og pølsemakerfaget).
Endelig kan det tas som en innrømmelse at komiteen finner at det er gode grunner til å etablere en ordning med mesterbrev i likhet med den som man har i Danmark, Finland og Sverige. Dette mesterbrev gir ikke innehaveren noen rettslig særstilling, men klargjør overfor publikum at innehaveren er en person som har bestemte kvalifikasjoner. De krav som skal stilles til en mester bør være så høye at publikum har en rimelig garanti for gode faglige kvalifikasjoner. Komiteen finner at NHIF tas med på råd før vilkårene for å få mesterbrev fastsettes, og mener det vil være riktig å gi fullmakt til NHIF. I det medfølgende utkast til lov om mesterbrev heter det at de som før denne lov trer i kraft har erhvervet rett til å drive håndverksvirksomhet på steder hvor håndverksloven av 1913 er gjort gjeldende, beholder de rettigheter som de har etter andre lover. De beholder også retten til å bruke betegnelsen «mester ».
Kan det være mulig, hvis håndverksloven bortfaller, at hvem som helst, uten noen kvalifikasjonsprøvning, kan sette i gang og drive håndverksmessig virksomhet? Kan det tenkes at en mann, ut fra den forestilling at bakeridrift idag er en industri, vil kjøpe de nødvendige maskiner og tro at bare han slår inn de riktige brytere, så vil brødet komme strømmende av seg selv? Han vil i så fall snart gjøre smertelige erfaringer, med tap for ham selv, for de eventuelle kunder og for samfunnet. Hvis Fleischer-komite e n har handlet ut fra et slikt syn har den i høy grad bygget på sviktende foruts e tninger. Vi vil tvert imot hevde at jo mer mekanisert virksomheten blir, desto mer stiger kravene til faglig innsikt, desto videre kunnskapsområde må man dekke for å kunne beherske det vanskelige samspill mellom de levende råstoffer som bakeren bygger på. La oss håpe at kravet til den faglige dyktighet, som i fullt mon må bygge på den håndverksmessige opplæring, fremdeles må stå høyt, at
bakerovner med rullende berter fra
Elektro- Dahlin A/B
Direktevirkende, termostatregulert elektrisk oppvarmning eller cyklothermsystem med oljefyring
For alle slags brødvarer og platebakst.
2 ( eller 3) berter som er uavhengig av hverandre også med hensyn til temperatur , derfor utmerket egnet for blandet bakst .
Hertene er av nettbånd og ruller inn og ut. Meget hurtig skyvning ved hjelp av avdragsbrett. Automatisk tømming. Sparer megen tid og plass. Stakeplassen bortfaller.
Om ønskes gjennomgående berter som på vanlige tunnelovner.
Hurtig oppvarming og temperaturvariasjon. Økonomisk drift.
«AUTOMATIC», den moderne halvautomatiske bakerovn er levert til flere norske bakerier. De bør se den i drift.
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
man må bli forskånet for fribyttervirksomhet som bare kan føre til kvalitetsforringelse og vil bringe brødet i miskreditt hos forbrukerne.
Foredrag ved den faglige kongress av professor dr. med. N. Eeg Larsen.
Det foredrag som professor Eeg Larsen holdt ved den faglige kongress har krav på stor interesse, i særdeleshet fordi det munnet ut i en klar anbefaling av at brødet igjen bør komme til heder og verdighet og innta en større plass i kostholdet enn det stort sett gjør idag. Innlegget er desto mere betydningsfullt, fordi det til dels også er blit viet en fyldig omtale i dagspressen. I det følgende skal vi etter notater som ble gjort prøve å gjengi noen av hovedpunktene. Ernæringsfysiologien, læren om hvordan maii bør spise for å oppnå mest mulig sunnhet, er som vitenskap omkring 100 år gammel. Alle er oppmerksomme på den store utvikling som har skjedd i Norge siden århup.dreskiftet, både teknisk og sosialt, men å registrere nøyaktig med tall det som har skjedd på ernæringens område er vanskelig, fordi kildene i tidligere tid for det meste var mangelfulle. Men det gir et begrep om utgangspunktet, at hvis vi skal sammenligne professor Hellands undersøkelse fra 1890-årene med en samtidig oversikt over matvareforbruket i Paris, ja da måtte Norge ernæringsmessig sett karakteriseres som et undertuviklet land. Hovedinnholdet i foredraget forøvrig er greit gjengitt i Dagbladets referat, som vi tillater oss å gjengi:
Utgangspunktet er en sammenlikning av hovedtendensen i matvareforbruket, vesentlig basert på regnskapsundersøkelser fra Statistisk Sentralbyrå 1906-07 og opp til 1958 ( de er kommet med uregelmessige mellomrom) , sammen med andre former for kostholdsundersøkels'er, helst utført av leger, i samme tidsrom.
Det viser seg da at en må sondre en del mellom utviklingen av kostholdet i byene og på landsbygdene. Undersøkelsene ble tidligere gjenn omført for arbeiderfamilier, som den gang tilhørte de mindre bemidlede. Den siste undersøkelsen fra 1958 er i meget større omfang både når det gjelder antall deltakere og befolkningsgrupper. Tendensen har i grunnen vært at utviklingen i byene har ligget foran utviklingen på landsbygda iallfall opp til 1950-årene . Det henger delvis sammen med at tiden mellom de to verdenskriger gikk bedringen i levestandarden raskere for arbeidere i byen enn for jordbruk sog skogsarbeidere.
- De mest karakteristiske trekk ved ko s thold e ts utvikling i 50-års-perioden?
- Forbruket av helmelk er økt, mens forbruket av skummet melk er sunket til den r e ne ubetydelighet. Et annet og meget karakteristisk trekk for alle grupper er at forbruket av mel og kornvarer er avtatt.
Hvis vi ser på kostens innhold av de kalorigivende stoffer og fordelingen av dem, så har vi gjennom alle undersøkelsene dekket ca. 12 prosent av kaloriene fra eggehvitestoffer . Dette tallet er bemerkelsesverdig konstant.
Kostens fettinnhold har vist en tendens til å øke fra omkring 25-30 prosent til 40 prosent og mer i de siste årene, og bidrag av kalorier fra kullhydrater er gått ned tilsvarende. Når det gjeld e r jern spiste vi før såpass mye korn og
2 g tilsats pr. liter fløte bevirker at kremen holder seg i ca . 8 timer uten å falle sammen, selv ved høyeste sommertemperatur i ukjølt disk. Krem (Kremkaker) stabilisert med Protacream vil forbli førsteklasses salgsvare i dagevis ved kjølig lagring.
EFFEKTIV
OMSETNING
melvarer at kostens jerninnhold den gang var høyere enn nå.
Dette er det beregnede relative innhold av næringsstoffer. Men før i tiden var det jo mange som faktisk ikke kunne spise seg mett på grunn av dårlig råd, de gikk og småsultet og var kalorisk underernært.
Fra ernæringsmessig synspunkt har den nevnte utvikling i kosten ikke vært ubetinget heldig - særlig er det uheldig at to matvaregrupper alene med så ensidig sammensetning som sukker og margarin jevnt over nå dekker hele 1/3 av kostens kalori-innhold. Det er uønskelig at sukker og margarin inntar en så bred plass i kostholdet - tusen kalorier pr. dag. Skal forbruket av disse ensidige matvarene ned, må vi erstatte dem med matvarer som har en mer allsidig sammensetning og som gjør kostholdet bedre. Og den i praksis enkleste måten å gjøre det på er å spise mer brød.
Men da bør man jo velge brød som har et høyt innhold av næringsstoffer, og det er brød bakt av mest mulig sammalt mel.
Der har vi altså Husmorbrødet, det eneste med garanti for at det inneholder 73 prosent sammalt hvete. Det finnes andre brødtyper også som er bakt overveiende av sammalt mel, men der kan sammensetningen i f.eks. kneippbrød og helkornbrød variere meget fra den ene baker til den annen, vi har ingen garanti for at vi fdr det vi hdper pd i slike brødsorter.
Det ville være gunstig om bakerne ville interessere seg for å lage forskjellige typer velsmakende brød som folk liker og som helt sikkert har et høyt innhold B-vitaminer i den daglige kosten.
En annen utvikling i kostholdet er jo at grønnsaker og frukt har vist en gledelig økning - man skal bare i forbindelse med det vi nettopp har snakket om være oppmerksom på at disse matvarers kalori-innhold er lavt. Så selv om forbruket av dem mål i vekt er gått opp, betyr det forholdsvis lite kalorimessig, og 2000 -3000 kalorier har de fleste voksne bruk for om dagen. Men frukt og grønnsaker har jo mange andre gode ernæringsmessige egenskaper som vi setter stor pris på. De skaper variasjon i menyen og i forhold til kaloriene er de gode kilder for mange viktige næringsstoffer, A-vitaminer, Cvitaminer, jern osv.
En konklusjon?
Ett av hovedpoengene er at vi bør tilstrebe
et fettfattigere kosthold, og skal vi greie det uten at vi får for lite kalorier, er det en nødvendighet å øke forbruket av korn og melvarer.
Og dette vil også - under visse forutsetninger - gi et bedre kosthold. Mel- og brødvarer har etter min mening fått en ufortjent dårlig plass i tidligere opplysningsvirksomhet for sikringskost, sier professor dr. med. Eeg-Larsen.
Såvidt referatet. Men professoren var ikke bare fornøyd med kvaliteten av det brød som selges idag. Utviklingen har svært uheldig, for så vidt som det hvite hvetemel har fått altfor stort innpass i nær sagt alle brødsorter. Brødet får dermed ikke den næringsverdi som det kunne ha. Tiltaket med husmorbrød er utmerket, men det er bare et skritt på veien. Kan det lages flere brødtyper med høyt innhold av sammalt mel, vil det bedre kostholdets ernæringsmessige verdi i vesentlig grad. Øket opplysningsvirksomhet måtte til for å gjøre folk oppmerksom på verdien av slike brødsorter.
Den etterfølgende diskusjon, som ble ganske livlig, kom som ventelig var for en stor del til å dreie seg om husmorbrød. En taler ville vite hvorfor man ikke like godt kunne gå inn for vitabrødet, en god brødtype som de fleste liker?
Svaret er kort og greit at de to sorter brød overhodet ikke kan sammenlignes. Husmorbrødet inneholder 73 % sammalt plus 3 % hvetekim, mens mengden av sammalt i vitabrødet bare er noen og tyve prosent. Og det A- og D-vitamin som tilsettes vitabrødet kan ikke erstatte de Bvitaminer som finnes i det sammalte mel. Særlig for folk som spiser lite brød er det viktig at det lille de får i seg må omfatte mest mulig sammalt, for at ikke forsyningen av B-vitaminer skal bli for knapp.
Flere bakere har klaget over at husmorbrødet lett mugner i de vanndamptette pakninger, men ble de opplyst at det nu også skal bli andre posetyper å få.
En taler ville vi te om ikke husmorbrødet ville bli mer alminnelig akseptert hvis man satte ned mengden av sammalt mel. Til dette svarte professoren at inholdet av sammalt mel er en viktig ernæringsmessig faktor, og vi har hatt altfor stor usikkerhet på dette område. I kneippbrød for eksempel varierer mengden fra baker til baker, og den kan iblant virke svært liten. Ennu verre var det med «helkornbrød», som hadde et helt misvisende navn. Den mønsterbeskyttede betegnelsen «husmorbrød» med varedekla-
Dette helautomatiske brødanlegg , som er levert i Norge, består av: Automatisk gjærskap og elektrisk nettbåndovn med automatisk overføring av deigstykkene fra gjærskapet til nettbåndovnen.
blanding knaing . .
gJær1ng
oppslag baking
Pilestredet 75 c - Oslo - Tel.: 695295. Telegramadresse Wepeno
Helautomatisk overføring av deigstykkene fra gjærskapet til den elektrisk opphetete nettbåndovnen ved hjelp av overføringsbro.
rasjon var innført for å garantere kjøperne et ønsket høyt innhold av sammalt mel, noe de kunne stole på . En annen sak er at husmorbrødet ikke er like god-t hos alle bakere. Noen finner det tørt, andre fuktig og klamt, noen klager over at det smuler seg, eller at smaken ikke er god. Men den kjennsgjerning at det også bakes godt husmorbrød, viser at bakeren selv kan gjøre meget for å holde kvaliteten oppe. Skal salget holdes oppe, kreves både godt brød og stadig reklame og opplysningsvirksomhet.
Et annet spørsmål som ble reist, var berettigelsen av et godt rugbrød. Rugbrødet var jo engang hovedtypen hos oss, men det som idag går under navnet rugbrød er sterkt hveteblandet. Professor Eeg Larsen pekte på at vi her i landet ikke har så lange tradisjoner som brødspisere. Fordi korndyrkingen var så usikker, holdt man seg mer til grøten. Danskene derimot har rotfestet sitt grove rugbrød som det typiske husholdningsbrød, derfor har dette holdt stillingen meget bedre. Ernæringsmessig er rugbrød like bra som hvetebrødet, og tanken om å få innarbeidet påny et godt daglig rugbrød i Norge syntes tiltalende. Forøvrig var brødet hos oss på en måte kommet i miskreditt, det hadde med urette fått et fattigmannsstempel på seg. Medisinerne har nu fått et nytt syn på årsaksforholdene til mange sykdommer, og brødet burde brukes mere enn før. Professoren var glad for den interesse bakerne hadde vist gjennom tiltaket med husmorbrød og takket for deres oppslutning.
Den svenske gjest ved kongressen, konsulent Mjoberg, berettet humørfylt om lignende tiltak som man med mer og mindre hell hadde prøvet i Sverige, og de erfaringer man hadde gjort. Det nyttet ikke uten reklame. Reklame må til, stadig reklame, kombinert med jevn opplysningsvirksomhet. Det må tales om brød, det må legges
frem for publikum, og ekspeditrisene må ha så pass varekunnskap at de kan svare på spørsmål fra kundene. Derfor drev man nu også kurser for ekspeditriser.
Landsforeningens formann, Kaare Nordby, avsluttet diskusjonen, som han fant hadde bragt en god avklaring i saken med husmorbrødet. Han ville takke professor Eeg Larsen for den store interesse han hade vist, og konstaterte at reklamen, som før har vært rettet mot bakerne, nu kunne snus i positiv retning, takket være den utstrakte hånd som er rakt dem fra sakkyndig hold.
Om dette høyaktuelle emne holdt civilingeniør E. Hi.ibert et foredrag på den faglige kongress, og da det har almen interesse tillater vi oss å gjengi en del punkter som vi har notert oss.
Ventilasjon, og god ventilasjon, er en sak som man lenge har tatt altfor lettvint, og mange av de uheldige forhold som idag råder i våre bedrifter, dårlig luft, generende fuktighet og varme, ja til og med inntrengen av fuktighet i gulv , vegger og tak med derav følgende ødeleggelser, kan føres tilbake til mangelfull ventilasjon. Det vil som oftest falle rimeligere å ta ventilasjonskonsulenten med på råd fra første stund, når en bedrift skal nybygges eller ombygges, enn nødt og tvungent gå til å anlegge et ventilasjonssystem først når forholdene gjør det tvingende nødvendig. Saken er jo at ventilasjonskanalene må føres frem gjennom bygningen, og de kan meget lettere gis et fornuftig løp når man ikke allerede er bundet av bærende veggkonstruksjoner og dragere. Kanalene må jo frem både horisontalt og vertikalt, og dette må tas opp med arkitekten fra første stund.
1'
•LAR V IK
SENTRALBORD : 44-00
TELEGRAMADR.: cMØUENE»
Det som særpreger bakeriene er kombinasjonen av fuktighet og varme, og at arbeidsplassene ofte ligger nær ovnene. Den direkte varmestråling kan ikke ventileres bort, men ellers må man søke å lede bort overskuddsvarmen som ikke er ubetydelig. En gjennomløpsovn på 250 KW avgir store varmemengder til lokalet, for det er bare en del av varmen som ledes bort gjennom ovnens eget avsugningsanlegg. Det vil være bra å kunne utnytte denne varmen til en regulert oppvarmning av lokalene, og det er faktisk meget varme som kan gjenvinnes. På den annen side har vi den store temperaturforskjell mellom sommer og vinter åta hensyn til, og i sommertiden kreves store luftmengder for å fjerne den overskytende varmen. Inntak og kanaler må altså dimensjoneres deretter. Men det er ikke nok å suge ut luft av lokalet. Man må sørge for riktig plaserte luftinntak, for hvis man ikke gjør dette trenger uteluften ukontrollert inn gjennom vinduer og dørsprekker, og i den kalde årstiden vil dette føles som ubehagelig eller helseskadelig trekk. Friskluften bør ledes inn gjennom egne kanaler, og den bør kunne forvarmes til en behagelig temperatur. Det er her over-
skuddsvarmen fra ovnene bør kunne utnyttes. Fuktighet og kondens i bakerier er ofte meget generende, men det skal ikke så meget til for å mestre disse ulempene hvis det gjøres riktig. Den verste kilden for fuktighet er ovner og raskerum, og her kan bakeren selv gjøre noe ved å passe på dampen. Man ser så altfor ofte raskerum hvor brødene står og «koker » i en sky av damp, som farer ut i bakeriet hver gang døren åpnes. Dette er ike nødvendig: En relativ fuktighet i raskerummet på 75-85 prosent gir ingen synlig skodde, men er nok til at varene ikke skorper seg. Heller ikke skal man være så raus med damp under skyvningen at dampen strømmer ut i lokalet. Den koster jo penger, den dampen som strømmer ut til ingen nytte.
Men bakverket som tas ut fra ovnene gir fra seg en god del damp så lenge det er varmt. Det vil hjelpe å montere en glasskjerm (av trådglass) ned fra taket et passe stykke foran ovnen, f.eks. til ca. 2,10 meter over gulv, så har man fri arbeidshøyde, mens en god del av den dampen som slår ut fra ovnen fanges opp innenfor skjermen og lett kan suges vekk med en vifte . Kondens av vanndråper får man alltid på de
kaldeste steder, på ytterveggerog vinduer. Her er det forresten ikke bare spørsmål om ventilasjon, men også om isolasjon . En godt isolert vegg som ikke blir kald gir ikke kondens selv om fuktigheten i lokalet kan være ganske høy. Det kan også være bra om luften i lokalet holdes i bevegelse, en sirkulasjonsvifte oppunder taket kan undertiden være nok til å gi bedring.
Raskerummene er et eget problem. Her er det også fordelaktig å holde luften i sirkulasjon med en vifte, derved unngår man også den store temperaturforskjell mellom øverst og nederst, som så lett gir ujevn rask på de varer som står mne.
Friskluftinntaket bør være omstillbart, så man kan ta inn store luftmengder om sommeren, men ellers ved spjeld sørge for større eller mindr e omkjøring av den luft som finnes i lokalet i vintertiden. Undertiden kan uteluften være så støvfylt at det er fordelaktig å filtrere den. Her gjelder den regel at det grovest~ støv er lettest å fjerne Jo finere støv, desto større og dyrere filtre må til, og virkningsgraden blir mindre . Men det er for så vidt heldig at det er det grove støv som er mest skadelig for orgaismen Det fine som passerer filtrene slår seg ned på tak og vegger, og da sot følger det fine støvet kan dette iblant bli skjemmende. Det er industristrøkene som er verst stilt i denne henesende. En sak av stor økonomisk rekkevidde er gjenvinning av de store varmemengder som trekkes av med dampen fra ovnene, særlig de store typer som gjennomløpsovnene. Alle som har slike ovner vet jo at dampforbruket her kan kreve nesten like meget strøm som selve oppvarmningen, men det er ikke lite som kan gjenvinnes om man plaserer varmevekslere i avtrekkskanalen. De leveres ofte i form av lamellbatterier som er så sammentrengt bygget at de tar liten plass. De gjennomstrømmes av vann som oppvarmes, samtidig som en stor del av dampen kondenseres utenpå dem og ikke belemrer kanalene ved å kondenseres lenger borte i ledningen. Det varme vann som utvinnes kan bukes til oppvarmning av lokaler eller til fødevann for dampkjelene. Omkostningene ved drift av et førsteklasses ventilasjonsanlegg kan grovt regnet settes til 1,3 prosent av de totale omkostninger ved drift av en fabrikk - men herfra man trekkes verdien av den varme man eventuelt gjenvinner. Ved å skape gode ventilasjonsforhold økes trivselen på arbeidsplassen. Selve arbeidet føles behage-
ligere, ydelsen stiger, og det blir lettere å beholde folk. Det er altså å anse som en lønnsom investering!
Storindustri kontra småbedrift
Det meldes fra Hamburg at det store bakerifirma Julius Busch, som en gang var Europas største brødfabrikk, er kommet i vanskeligheter og har innledet akkordforhandlinger. Gjelden skal være ikke mindre enn 3 millioner Mark Firmaet ble grunnlagt i 1889 og hadde i sin glanstid over 1000 arbeidere - nå har det 120 mann.
Det ser ikke ut til å være noen gunstig grobunn for storbakerier i Hamburg lenger. Siden 1950 har også tre andre store foretagender stengt sine dører. Det avtagende brødforbruk får ta sin del av skylden, men det er ikke det hele, for dette er jo ikke noe som bare gjelder for denne byen Det rare er at håndverksbedriftene , både de mindre og de større, later til å holde stillingen godt. Mens man i tiden mellom første og annen verdenskrig hadde den store ekspansjonsperiode for brødfabrikkene går det nu den omvendte vei.
Ellers er jo tendensen til konsentrasjon i retning av færre , men større enheter merkbar , men dette behøver ikke å bety at det er storbedrifter som overtar. Når en småbedrift slutter, og det hender jo, så vil dens kundekrets fordeles på andre bakerier . I Holland, hvor den gjennomsnittlige størrelse av bedriftene er ganske liten , hadde man i 1953 ett bakeri for h v er 670 innbyggere. Bare seks år senere sognet 773 forbrukere til hvert bakeri , og dette skyldes både økningen i folketallet og nedgang i bedriftsantallet. Men bakerienes gjennomsnittsstørrelse er ikke den samme overalt. I noen provinser går det ikke mer enn 450-500 innbyggere pr. bakeri, mens Sydholland, som topper listen, kan skilte med 1288.
Man skal altså slett ikke tro at «den lille mann »s tid er forbi. Han er der fremdeles, han blir bare større, og han er ikke fullt så tallrik. Men i Danmark er antall bakerivirksomheter fremdeles det samme som for ti år siden. Når allikevel antall innbyggere pr. bakeri er øket, er det bare uttrykk for at folketallet stiger I lengden må nok antall bakerier gå ned der også. Det er for det første den utvikling som følger av byenes vekst. Boligstrøk blir til kontorstrøk, så kundekretsen forsvinner, hvis · man da ikke akkurat holder til i en gate med «gjennomtrekk» Andre småbedrifter svarer ikke til de krav som våre dagers helsemyn-
digheter stiller, og selv om de ved dispensasjon får fortsette til den gamle eier dør, så vil det være for kostbart å modernisere dem til at en ny baker kan ha mot på å fortsette.
Dermed er ikke sagt at dette vil bli alle småbedrifters skjebne. Bakerier, hvor det by.gningsmessige og hygieniske er iorden, kan meget godt eksistere, og særlig står de såkalte familiebedrifter godt, hvor lønningsutgifter utenom familien ikke er noen belastning.
Naturligvis forekommer det også at det etableres nye bakerier idag, men da må man ha sikkerhet for en viss omsetning. Det må investeres så meget i lokaler og maskiner at danskene regner med en omsetning på minst 250.000 kroner om året, hvis man skal ha sjanse til å klare seg. Men at de mindre foretagender som sådanne skal være ute c1v dansen, det synes det å være liten tro på.
Vi har tidligere kort omtalt en internasjonal bakeri- og konditoriutstilling «ESPA» som skal holdes i Ziirich i tiden 20. juni - 1. juli. Utstillingen, som rår over mer enn 5000 m2 grunnflate har fått tilslutning av utstillere fra alle mere betydningsfulle land, hvor de ledende firmaer viser de to fags nåværende tekniske status. I tillegg til dette kommer ennu 2000 m 2 som skal være viet håndverket som sådant. Her finnes blant annet en 70 meter lang stand som befatter seg med emnet «Brød, et næringsmiddel i tusen fasonger,» og her vises også skikk og bruk i forbindelst med brødet i de enkelte land og hvordan brødet anvendes.
Den internasjonale Richemont-klubb sørger for å forsyne utstillingen med internasjonalt bakverk , idet otte land deltar med dette.
Fagfolk vil ha interesse av å se arbeidende bakeri og konditori og et spesielt bakeriverksted hvor læregutter på forskjellige stadier i opplæringen arbeider. I dette verkstedet får også besøkende ungdommer, gutter og piker fra 12 til 15 år, lov til å prøve seg på fletteloff og lignende, med den tanke at en del av dem kan hende oppdager at de har lyst og anlegg for disse yrker.
Utstillingen har også til formål å vise Jet besøkende publikum på en anskuelig måte nvordan de to rotfestede, men moderne fag arbeider. Denne form for opplysningsvirksomhet vil sikkert falle i god jord hos publikum, som daglig bruker produktene, men vet svært lite om deres tilblivelse. Nordmenn som besøker Sveits i denne tiden vil sikkert ha utbytte av et besøk.
Det tyske Verband der Brot- und Backwarenindustrie Hamburg hadde arrangert en reise i tilslutning til årets hovedforsamlingsmøte med Norge som mål. Dette lå også nær, etter at «Kronprins Harald» med avgang fra Kiel kommer til Oslo på mindre enn et døgn. På forhånd hadde man tatt kontakt med den tyske ambassade i Oslo, som formidlet forbindelsen videre til Oslo Bakerlaug. ·
Da båten anløp Oslo den 17. juni, ble tyskerne møtt av disponent Peterson, som var en personlig bekjent av den tyske reiseleder. De tilreisende bakere hadde sine damer med, og det var derfor naturlig at de nyttet det gode vær til en omfattende sightseeingtur i Oslo og omegn. De besøkte Bygdøy med vikingskipene, Folkemuseet, Fram og Kon-Tiki, og var innom Frognerseteren hvor de spiste lunsj.
Om kvelden møtte man til en middag på restaurant Kongen. Her så man en representant for den tyske ambassade, og forøvrig var innbudt formannen i BLF, Kaare Nordby, representantskapets ordfører, Arnt Hansen, oldermannen i Oslo Bakerlaug, Halvor Brun, disponent Peterson, bakermester Møinichen, Statens kornforretning, og Bakertidendes redaktør. Under middagen talte den tyske leder, som var fra Flensburg, på dansk og tysk. Han fremhevet gleden over å få anledning til å treffe norske bakere, og nevnte betydningen av å stå sammen i de begivenhetsrike tider vi gjennomlever.
Bakermester Arnt Hansen svarte på de norske bakeres vegne, og minnet om hvordan norske fagfolk, når de skulle komplettere sin utdannelse, fra langt tilbake i tiden hadde vært vant til å søke til Tyskland hvor både den faglige kunnskap og den teoretiske innsikt stod så høyt.
Alle våre kunder blant bakere er selvsagt når som helst «Velkommen til Bergan>. Vi er i grunnen ganske stolte av å kunne vise frem en fabrikk som er den største og mest moderne i bransjen - og demonstrere en fremstillingsprosess som utmerker seg ved en rekke interessante tekniske finesser. Men vi forstår også at det ikke alltid er så lett å få tid tilovers for et Fredrikstad-besøk, og derfor vil vi tillate oss å presentere dagens Borgar via dette blads spalter.
For å få et riktig bilde av Borgars på mange måter ganske enestående stilling innen margarinindustrien er det nødvendig å kaste et blikk bakover: Borgar ble for et kvart århundre siden startet som et andelsforetagende av frie næringsutøvere - bakere og kjøpmenn - som så sine interesser truet. Som kjent er margarinindustrien idag preget av en konkurranse som på den ene side har skapt renslige og ordnede forhold , på den annen side har kjørt kvaliteten opp i internasjonal toppklasse . Hensikten med etableringen av Borgar må således sies å være oppfylt.
Borgars våpen i konkurransen har fra første øyeblikk vært kvaliteten. Dette forhold har igjen medført at salget av fabrikkens produkter aldri har vært begrenset til andelshaverne. Men selvsagt er det andelshaverne - og den ide de representerersom danner Borgars ryggrad Og deres oppslutning om sin egen fabrikk har vært til gagn for hele detaljist-standen. Tenk bare på bonus-systemet. Dette gir pu landets kjøpmenn og bakere en ekstrainntekt av 3~4 millioner pr. år. Dette skyldes ene
Direktør Tuxen Werring
og alene de baker- og kjøpmannseide fabrikkers evne til å holde konkurransemomentet levende Som bekjent har baker- og kjøpmanns-fabrikkene innledet et samarbeide, slik at de salgs- og distribusjonsmessig dekker hele landet. Dette samarbeide har vist seg å være rasjonelt av mange grunner , ikke minst fordi det derigjennom er mulig å drive salgs- og reklamearbeidet på riksbasis og derverl mer effektivt kunne møte konkurransen fra andre grupperinger.
største
Fremtidsplaner
Borg ars fremtidsplaner er meget enkle: De går ut på stadig å holde fabrikkens ledende plass i den ustanselige utvikling som finner sted både på råvarenes og fremstillings-prosessens område.
Vi sparer intet når det gjelder driften av margarinlaboratorier i Fredrikstad - landets største. Her drives et kontinuerlig forskningsarbeide for stadig å forbedre kvaliteten. Vi sparer heller intet når det gjelder utbygging og modernisering av produksjonsanleggene.
Hele vår erfaring går ut på at vi ved å sette kvaliteten i første rekke v il oppnå et jevnt økende salg og sikre vår konkurransemessige sett sterke stilling
Vi er så ubeskjedne å mene at Borgars posisjon er en garanti for en for t satt sunn utvikling i bransjen og dermed til beste for vårt frie næringsliv. Dette er selvsagt en ekstra spore for oss i våre bestrebelser for alltid å være på topp.
Det ligger i sakens natur at en sterk og uavhengig baker- og kjøpmannsstand er en livsbetingelse for Borgar. Det hører med til vår målsetting å fremme våre kunders interesser som selvstendige næringsdrivende, ikke bare når det gjelder margarinomsetningen, men også på andre felter. Vårt
gode samarbeide med 500 bakere og 6300 kjøpmenn hviler derfor på et ytterst realistisk grunnlag , nemlig den felles interesse.
Borgars administrasjonskontor ligger i Oslo og har nettopp flyttet inn i eget nybygg i Kjelsåsveien 170. Borgars daglige leder er direktør Tuxen Werring med soussjef Leif Fjellestad som nærmeste medarbeider. Direktør Werring er en av selskapets grunnleggere og har sittet som leder helt siden starten for mere enn 25 år siden.
I nybygget i Maridalen finner man også salgs-, reklame- og eksportavdelingen. Dessuten er Oslolageret trukket opp hit.
De ø v rige avdelinger som innkjøp , regnskap, statistikk forskning etc. holder fortsatt til i Fredrikstad, hvor også all produksjon er samlet.
Virksomheten i Fredrikstad står under ledelse av disponent Erling Evensen
Foruten salgskontoret i Oslo , har Borgar egne salgskontorer i Kristiansand, Halden og Fredrikstad . Forøvrig foregår salget gjennom lokale agenter som alle fører lager av Borgar s produkter.
Den følgende dag dro de tyske bakere tidlig om morgenen ut med busser for å se på en del av Oslos bakerier, før båten ved middagstid ig}en satte kursen sørover.
Når bakere fra hele Norges land samles, er det ikke utelukkende for å prate fag. De vil også hygge seg, og sist men ikke minst, deres ledsagende damer vil også få mest mulig ut av oppholdet. Dette vet jo arrangørene, og vertskapet ved denne anledning, Oslo Bakerlaug og dets meget aktive dameklubb, hadde ikke spart noen anstrengelser for _ at deltakerne i faglig kongress og landsmøte skulle få noen gode minner med seg.
Allerede det programhefte, som deltakerne fikk utlevert før den faglige kongress, slo stemningen an med den vakre utførelse og de hyggelige velkomstord fra arrangementskomiteen. Omslaget ga i et oversiktsbillede av Oslo sett fra Ekebergresta11ranten de tilreisende et inntrykk av hvordan byen tar seg ut under den sol som vi dessverre så sårt har savnet gjennom hele denne ugjestmilde vår, men om temperaturen var under lavmålet, så glødet hjertevarmen desto mer intenst.
Det var godt for bakerne å vite, da de ga seg inn under den faglige kongress' dypsindigheter, at deres · damer var i trygge hender med omvisning på
Akershus slott og i Oslo Rådhus. Hyggelig var det også å se dem igjen, da alle møttes til felle s lunsj i Hotell Bristols mauriske hall. hvor de festlige dekkede bord ga inntrykk av å være besatt til siste plass.
Om ettermiddagen la man med A / S Båtservices bekvemme farkoster ut på Oslofjordens ville vover men reddet seg trygt i land på Bygdønes, hvor Najaden åpnet sine armer gjestfritt og bød på en hyggelig middag. Etterpå spilte musikken opp , og de som ennu måtte ha litt frost i kroppen fikk varmet seg opp i en forfriskende svingom.
Det er alltid damene som trekker fordelene ved slike arrangementer, men hånden på hjertet, har de ikke også fortjent det? Iallfall, mens pliktoppfyllende bakere neste morgen var grytidlig på ferde for å se pli bakerier, kunne deres fruer ta det med ro en stund Jil. før de møttes til sightseeing i Oslcs nyere drabantbyer. Men for riktig å få perspektivet la de først veien om det gamle Oslo, hvor selveste sjelerl i utforskningen, arkitekt Gerhard Fischer, viste om j minparken og det nylig gjenreiste bisp Nikolas' kapell. Etter vel gjennomført rundfart rullet bussene så opp til Holmenkollen Turisthotell hvor ' lunsjen ventet.
Og om kvelden fylte forventningsfulle bakere og deres damer en betydelig del av Nationaltheat~et, da teppet gikk opp for Alex Brinchmans lystspill «Karusell». Det gode spill og de vittige replikker vakte stor jubel, og mon ikke Per Aabel
tok seg noen små friheter med replikkene i betraktning av sitt publikum? Vi syntes så tydelig han snakket om ferskt brød iallfall.
Banketten.
Etter et landsmøte skal det være en bankett, det er klart. Like selvfølgelig er det at til denne banketten trekker man i gala, det er en tradisjon som vi håper at bakerne vil holde fast ved tross alle rasjonaliseringstilbøyeligheter , for hva dette betyr for den høye feststemning, ja, det vet de som h a r vært med på det.
Damene «hadde fr:» hele denne dagen, og kjenner vi dem rett er de oc::iså istand til å bruke en dag på å pynte seg til en slik begivenhet. Men vi kan fcrsikre om at resultatet OHS å var anstrengelsene verd. Et slikt oppbud av kvinneliH ynde, i en slik ramme av fargerike toaletter og fint pointerende make up kunne få mangen gammel synder til å bli mo i knærne.
En stor overraskelse møtte de festkledde gjester da · de s te'.} in:1 i Grand Hotel s selskap si nngang: Pr ; nds Christian Augusts grenaderkorps i sine flotte uniformer av modell 1809 dannet espalier med s: ne lynende blanke messinginstrumenter, og fe:cnde fanfarer og marsjer gjallet gjennom vestibylen. Oslo Bakerlaugs hoffotograf. bakermester Sten Svendsen, visste nok hva han gjorde da han hadde ladet sine kameraer med far~efilm f01; kvel-
dens anledning, for maken til fargeprakt som da den festkledde forsamling til tonene fra en festlig marsj toget opp trappen til den nye bankettsalen
Jevn ut produksjonen i uken ved
Gram Frysing
Gram Fryseskap oppdelt i 2 selvstendige bokser som fryser hver for seg
Kemper Helautomatisk Brødoppslag arbeider selvstendig og sikkert på alle deigermaskinene er kjørbare - sparer plass - og rimeligere i anskaffelse.
De får den mest positive uttalelse fra Deres kolleger som har fått dette anlegg!
P.S.
Over 165 Kemper-maskiner og 28 kombinerte anlegg er i drift her i landet.
Eneforhandlere :
DIDR. ANDERSEN &. SØN A.S BERGEN - TELEFONSENTRAL 15 090 OSLO - SKIEN - STA VANGER - ÅLESUND - TRONDHEIM - HARSTAD
mellom to rekker av grenaderer, skal man lete lenge etter. At hr. Svendsen også var flittig på ferde med sine kameraer og projektører under selve ban.-ketten og etterpå, likesom han også foreviget alt av interesse under kongress og landsmøte , noterte vi oss med interesse . Vi minnes at han har brukt sine kamera flittig ved tidligere landsmøter , ja , han har faktisk opptak tilbake til slutten av tredveårene - hvilken skattkiste å øse av!
Men tilbake til festen. For flertallet av deltakerne var det nok første gang de besøkte den nye bankettsal. som har reist seg som en fugl Fønix av asken etter den tradisjonsrike rokokkosalen , og slik som den fortonet s eg med sin diskrete dekor, som ga stemning uten å virke overlesset, dannet den en fin ramme om bordet med dets funklende sølv og vakre blomsterarrangementer
Toastmaster var disponent Røed , som fikk klarlagt forskjellen mellom rød og brun: Selv var han bare brun en gang iblant, men oldermannen i Oslo Bakerlaug var Brun bestandig!
Landsforeningens viseformann Bj. Sandvik meldte seg så og ønsket deltakerne velkommen , blant dem de innbudte gjester
Kongens skål ble utbrakt av Frithjof Martens. Talenes rekke, som ikke ble påbegynt før den verste sult var stillet , ble åpnet av Landsforeningens formann, som 0a en bred oversikt over foreningens virke i gammelt. og nytt perspektiv Så fulgte hilsener, først fra varaordforande i Sveriges Bageriidkare forening direktør Malte Klang , som forøvrig var den eneste representant for de innbudte nordiske organisasjoner som hadde hatt mulighet for å komme.
Formannen i Norges Conditormestres Landsforening , Arne Myhre, overbrakte så en hilsen fra sin organisasjon, og Arnt Hansen , ordfører i BLF's representantskap , ga i sin tale uttrykk for varm anerkjennelse til styret og dets formann , Kaare Nordby, for det store og for bakerne så verdifulle arbeide som er gjort gjennom den begivenhetsrike periode Nordbys innsats var imøtesett med forventning Den er blitt oppfylt og mer enn det formannen har vokset med oppgavene .
Det kom derfor som en ekstra understrekning da fru Eva Brun på vegne av bakernes damer over-
For bed
rakte det vakre formannskjede - som hun sa , Nordby kan bære det med heder.
Toastmasteren hadde tildelt direktør Dawes det delikate verv å tale for damene. Han fremla med flid alle mulige grunner til at han ikke kunne gjøre det, og da det var gjort , hadde han fått sagt det like vel.
Siste taler var administrerende direktør Hogna i Statens Kornforretning , som takket for maten
Man kunne iblant tro seg hensatt til Hollywood : Hver taler som reiste seg kom bok s tavelig talt i søkelyset, eller la oss heller si i projektørlyset for å foreviges på Sten Svendsens filmstrimmel.
Da man reiste se0 fra bordet ble man bedt om å gå et øyeblikk inn i de tilst ø tende lokaler mens salen ble ryddet. Et ø yeblikk? Folk smilte vantro. Men før man hadde rukket å sette seg var forvandlingen skjedd, det enorme festbordet var forsvunnet og erstattet med en rekke hyggelige kaffebord, mens gulvet var frigjort til dansen Og dans ble det - først en festlig polonese, og så s vi nget man seg, mens innlagte små « tyven-intermes s oer» sørget for at nord og syd, øst og vest ble rystet sammen Vi har lyst til å si som i eventyret, at har de ikke sluttet. så fe s ter de v el ennå.
I et intervju i «Daily Mail» for en tid siden ble det uttalt at det finnes et enormt nytt marked for brød hvis vi bare kan gjøre det mere
- den snertne lille
har alle for deler
• Markedets rimeligste pris
• Konsentrert, robust konstruksjon
• Tar liten plass, 6lx55x51 cm
• Kontinuerlig fr ysing
• Stor kapasitet
• Ideell til fremstilling av dessertis
• Hurtig fr ysning, enfaset tilslutning
Ideelt format og rimelig pris gjør at ES'fRELLA Baby kan plaseres hvor d e t ellers ikke har vært anledning til å selge Soft-lee.
ESTRELLA Baby er le tt å holde ren. Den er utført i rustfritt stål og tåler desinfeksjon med kokende vann. Godkjent av Oslo Helseråd. Betjening og vedlikehold er meget e nkel.
FRIGOTERM garanterer fagmessig service. Fyll ut kupongen eller ring og be om nærmere opplysninger.
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 33 14 85
Til A/ S FRIGOTERM
Vennligst send ufo r bindtlig nærmere opplysninger om ESTRELLA BABY Soft-lee fryser.
Navn
Adresse
interessant. Det går knapt en måned uten at det lanseres en ny brødtype - god skorpe er moderne nå, heter det. ( Her skal vi minne om at i England er det så å si bare tale om hvitt brød - det samm;:dte hvetebrød spiller en helt ubetydelig rolle).
Man er så innstilt på å sette brød i samme klasse som poteter eller brensel. Brødet er med andre ord nødv e ndig, noe man nå engang er nødt til å ha, og det er mange som tar det som en selvfølge at brød utgjør en større eller mindre del av det daglige kosthold. På den annen side er det ikke til å komme forbi at mange mennesker spiser mindre og mindre brød. Det er dette som er årsaken til den sterke nedgangen i brødforbruket i senere år.
Det er ikke sannsynlig at disse menneskene spiser mindre mat i og for seg, men de har gått over til et større forbruk av andre matvarer. Man regner dette som et utslag av stigende levestandard - når folk har mer penger mellom hendene bruker de mindre til brød, og kjøper mer av andre mer spennende matvarer. Følgelig bør den baker som ønsker å selge mere brød prøve å heve i det minste en d e l av sin produksjon opp i kategorien «spennende mat» .
I England var melkeprodusentene i en lignende situasjon for en del år siden. Melk var en nødvendighetsartikkel til bruk i forskjellig slags matlaging, i kaffe eller te, men å drikke den direkte var det ikke mange som gjorde. Nå kan man jo ikke gjøre melken mer «spennende», for melk er melk. Men man satte i gang en stor kampanje og gjorde folk oppmerksom på m e lkens mange fordeler ernæringsmessig sett, og fikk dem samtidig til å innse at melk var en god drikk i seg selv. Resultatet av kampanjen var at folk i større utstrekning tok til å drikke melk til sin formiddagsmat for eksempel.
Brødet skulle også by på muligheter for et øket forbruk. Vel har man i Norge hatt små midler å ofre på en større reklamekampanje , selv om tanken på ingen måte har vært fremmed for bakerne og deres organisasjon, og kunne vi få istand det brødinstitutt som det er planer fremme om, vil dette kunne gi saklige opplysninger om brødets mange fortrinn. Når dette gjøres i form av objektive fakta kan opplysningen finne vei til presse og ukeblader, husmororganisasjoner og så videre uten at dette behøver å koste tilnærmelsesvis så meget som en reklamekampanje. Og tiden er usedvanlig gunstig for en slik saklig opplysningsvirksomhet,
Våre ernæringsautoriteter går jo nu uforbeholdent inn for å tilrå et større brødforbruk, og dette må kunne utnyttes.
Sympomatisk er det elt publikum nu også begynner å spørre efter varedeklarasjoner for brød. At man får en slik deklarasjon på husmorbrødet er vel og bra, men det hever seg fremdeles røster for å få deklarasjoner på andre brødslag også. Selv om dette byr på mange praktiske vanskeligheter, blant annet med hensyn til merking og emballasje, samt de kostbare kontrollanalyser som kreves hvis man skal bruke den form som er fastsatt av Hovedkomiteen for varereklarasjoner, så skulle det vel ikke være noe til hinder for at den enkelte baker på egen hånd gir sine kunder opplysninger om hvor meget sammalt mel det er i de enkelte brødsorter, om det er brukt melk, fett og så videre. Ett skritt i retning av flere varedeklarasjoner er for såvidt allerede tatt som Hovedkomiteen for varedeklarasjoner nu har nedsatt et utvalg som skal utarbeide forslag til varedeklarasjoner for mel. Folk flest aner ikke hva et mel eller et brød inneholder, og
kan man få vakt interesse for dette vil det nok også merkes på brødforbruket.
Ved siden av har bakerne ennå en mulighet for å vinne «de enorme nye markeder», nemlig ved å gjøre brød til «spennende mat». Hvis man husker at folk ikke er så nøye på skillingen når det gjelder mat de liker, så skulle det også være marked for mer raffinerte og tilsvarende kostbare brødsorter. Fortrinnsvis småbrød, kunne vi tenke oss, med en litt rik oppveining og et forseggjort oppslag som får varene til å fremtre i en ny og fristende form. Slike brødvarer skulle med hell kunne konkurrere med noen av de mange former for «tomme kalorier» som i dag finnes på merkedet.
Det skjer stadig noe på bakerifronten . En del forretninger går inn, særlig mindre, men avisene utover landet forteller også om utvidelser, nydulegg som tas i bruk, eller planer om sammenslåing eller konsentrasjon av bakeribedrifter. Vi begynner i Østfold :
Som kort fortalt i «Østfold-Posten» har bakermesterne Hans Pedersen i Spydeberg og Magnus Østereng i Trøgstad av Spydeberg formannskap fått anbefalt bygslet en tomt på Høgda i Spydeberg til bygging av et større, moderne bakeri.
«Østfold-Posten» har i den anledning vendt seg 'il bakermester Pedersen i Spydeberg med spørsmål om det foreligger nærmere planer for bakeriet.
- Foreløpig har vi i grunnen bare planer, uten at de ennå har fått fastere former, svarer Pedersen Det er i grunnen ingen helt ny sak dette med er fellesbakeri. Spørsmålet om et felles sentralbakeri for hele Indre Østfold har vært drøhet av vår organisasjon flere ganger , uten at det er kommet noe mer ut av det. Det er derfor Østereng og jeg nå har tatt denne saken opp på egen hånd, og jeg kan jo også fortelle at det føres forhandlinger med en bakermester i Askim om deltakelse i prosjektet, selv om intet er avgjort for hans vedkommende enda.
- Og hva er bakgrunnen for det hele ?
- Det er kort og godt at erfaringene tydelig viser at det går ikke med en hel del småbakerie1 lenger. Den tekniske utviklingen fører med se9 rasjonaliseringskrav også i vårt yrke , og de er ar slike dimensjoner at de vanskelig kan imøtekomme' H-0
på annen måte enn ved samarbeid mellom flere. Automatiseringen og innføringen av flere tekniske hjelpemidl~r krever så store investeringer at vi enkeltvis kommer til kort, - og så står det etter vår mening bare igjen å etablere samarbeid, om v1 fortsatt skal holde det gående. Slik de fleste av oss driver i dag, med en hel del små enheter, blir det bl. a. for mye nattarbeid, urasjonell utnyttelse av såvel vår egen som andres arbeidskraft og dårlig utnyttelse av de tekniske hjelpemidler vi har til vår rådighet. Det er i korte trekk bakgrunnen for vår plan om et større fellesbakeri i Spydeberg.
- Noen nærmere ramme for det nye bakeriet?
- Vi har planer om et maskinbakeri, basert på elektrisk drift, og hovedproduksjonen blir vanlig brød. Og målet er å kunne forsyne et større område, noe som bare et maskinbakeri kan påta seg.
Så går vi over fjorden til Stokke i Vestfold : Et nytt bakeriutsalg blir åpnet i Stokke. Det er M. Marcussens forretning som nu flytter inn 1 nybygg. I nybyggets kjelleretasje er det innredet et moderne bakeri. Driften i bakeriet er allereåe igang. Man benytter selvsagt maskiner i utstrakt grad. I det 100 kvm store lokalet står eltemaskin og formemaskiner. Innredningen er moderne og
Melkens tørrstoff øker næringsverdien -
Laboratorieprøver viser at FELLES MEl ERI ETS
ANALYSE I
A/L FELLESMEIERIET
Schweigaardsgt. 34, tlf. 6819 60, OSLO
--....::z=-.,, ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
praktisk Veggene er flisbelagt , og tak og vegger holdt i lyse farver.
Forretningen i 1. etasje ut mot veien er på vel 20 kvm, og i likhet med bakeriet vel innredet med god plass b å de foran og bak disken.
Det er ikke vanlig utover bygdene at bakeriene kan konkurrere med maskinbakeriene i byene om pr a ktisk og smakfull innredning Men nu har Stokke fått et bakeri som st å r fullt p å høyde med det som kre ves i konkurransen .
Men i Por s grunn ser det bek y mringsfullt ut : Våre d a gers mennesker har ikke så store bekymringer for det daglige brød , men bakerne i Porsgrunn har nå begynt å nære alvorlige bekymringer Det har sine grunner. Fortsetter utviklingen som hittil vil det om få år ikke være mulig å dekke behovet for brød og bakervarer - hvis man da ikke velger å sette i gang en brødfabrikk ! Det overveies nå , og saken er i hvert fall kommet til et forberedende stadium. En del bakere i byen har luftet tanken og det er også økonomiske krefter til stede som er interessert i foretaket Det skal nemlig en del kapital til. Det har vært antydet at fabrikken må få en kapasitet som gjør at den i hvert fall kan levere fra 5 000 til 8 000 brød daglig. Ved en slik fabrikk foregår alt ma s kinelt - fra deigen settes til brødene kommer ferdigstekte ut fra ovnen
Bakermester Oscar Knutsen sier det omtrent slik : Ettersom tiden går blir det vanskeligere for byens bakere å skaffe nok av det daglige brød . I lø pet av de s iste ti årene er i hvert fall 5--6 bakerier lagt ned i Porsgrunn.
Bakerne begynner på Hydro.
Det sie s at det arbeider 20-30 tidligere bakere ved Eidanger Salpeterfabrikker Det er i grunnen ikke noe å si på . Hydro gir bedre betingelser enn det gir å bake brød og boller Og bakermesteren
sier at avansene er så små at det ikke er mulig å ta opp konkurransen med de store bedriftene i distriktet .
Bakeryrket avfolkes, og rekrutter i ngen er så godt som lik null. Utviklingens ytterste konsekvens blir at husmødrene må sette i gang å bake på egen hånd - slik som i gamle dager Hvis bakerne da ikke finner en annen løsning - for eksempel at de industrialiserer brødbaking i en brødfabrikk Og det blir nok løsningen . For behovet for brød er ikke s å rent lite. I Porsgrunn og omegn setter folk til livs omlag 10 .000 brød daglig. Og når man vet at b y en har 7 til dels underbemannede bakerier, sier det seg selv at det skal noe til å dekke behovet.
I Åmli er optimismen større. Samvirkelaget fører an:
- Åmli Samvirkelag ble gitt kommunal garanti for 50 pst av et lån på kr 50 000 som skal nyttes til utbygging av et fullt moderne bakeri i lagets kjeller , ca 100 kvm stort Det forutsettes at Distriktenes Utbyggingsfond garanterer for den resterende del. Kostnadsoverslaget er på kr 75.000
Bakeren som ikke baker brød finner vi på Fevik. Det høres noe rart ut at en baker ikke baker brød, men det er virkelig sant.
Mannen er bakermester Odd Prydz som flyttet fra Fredrikstad til Fevik for 11 år siden. Her overtok han Fevik Bakeri og har i alle år drevet dette fram til for en tid siden, d a han stengte Ja, han stengte og tok en ukes ferie , den eneste på 11 år!
Da han begynte igjen etter denne ene ferie-uken var terningen kastet, det var slutt på brødbakingen. Fra nå av ville han og fruen gå inn for bare å bake kaker . De ville ha et par spesialsorter , men :!llers levere etter kundenes ønsker
<< Ågderposten » har hatt en samtale med Odd Prydz som forteller at grunnen til at han la om, var rett og slett et spørsmå l om fortjeneste og krefter.
,......, Det er en kjensgjerning at mange bakere i Norge har måttet gi opp, og det er ikke noe rart, sier Prydz.
Det er en del av Statens pengepolitikk å holde den røde streken, og dette har bakerne måttet svi for. Fortjenesten på brød har vært elendig, mens kakeprisene har vært relativt høye. De skulle gi bakerne en slags erstatning for brtødet.
Da jeg bakte brød , fikk jeg nesten ikke tid til å bake kaker, og jeg hadde en slags moralsk plikt på meg til å holde stedet med brød, men så kom det ~t annet brød-utsalg til her , og da måtte jeg faktisk sette meg ned og tenke over hva jeg skulle gjøre. Jeg føler meg ikke en dag over 60, sier Prydz og smiler , ( han er visstnok ca. 45 år) og jeg kunne jo sikkert gå inn i andre yrker også, men vi fant ut at vi ville prøve dette med kakebakingen som en spesialitet.
Men det finnes også optimister :
Ved nyttårstid ble Ore Handelsplass åpnet igjen. Det er Martin Juul som har overtatt forretningen
og bakeriet. Han kommer fra Sauda , der han i flere år har leiet et bakeri og konditori. Nå hadde han lyst å drive for seg selv, sier han til «Farsunds Avis ». Juul er egentlig fra Færøyene , og fikk sin utdannelse i bakerfaget der.
,......, Stor forskjell på brødvarer her og på Færøyene?
,......, Det er sikkert ! Alle de brødsortene vi bruker her, er ukjent der borte På Færøyene bruker vi bare lyst og mørkt grovbrød , og så franskbrød , Kneipp, fint , grovt med sirup osv. ble ikke brukt. Til gjengjeld er der et veldig forbruk av kaker der borte . Min kone, som er fra Bjerkreim, ble helt overgitt da hun første gang kom til Færøyene og fikk se hvor mye kaker de spiste. Kanskje henger det sammen med at der så lite frukt.
Utenom baker iet driver Juul som sin forgjenger også forretning i kolonial, og til våren vil han få istand et konditori i en del av forretningslokalet Soft-ice-maskin og leskedrikkmaskin har han fra Sauda.
Kooperasjonen er oppmerksom på fordelene ved drift i større stil : Et møte av bestyrere og formenn for samvirkelag i Trondheim og distriktet omkring har enstem-
"ARTOFEX" sve:tsiske kvalitets-eltemaskiner i alle størrelser
Innhent tilbud og betingelser "MAR EN " p:skemaskiner i størrelse fra 10-90 liter
mig gått inn for å reise et stort kooperativt fellesbakeri i byen eller dens umiddelbare nærhet.
NKL's ledelse og Sør-Trøndelag Kooperative Distriktsforening hadde tatt opptakten til drøftingene. Møtet ble ledet av H. Tronæs. ordfører i NKL's representantskap. Organisasjonssjef Reidar Haugen og driftskonsulent Ruud-Hansen holdt foredrag på møtet.
Forbrukerkooperasjonen er merksam på at de små produksjonsbedrifter av brød og kjøtt vil få vansker i tiden fremetter , derfor ble nå i første omgang vedtatt å opprette et fellesbakeri i SørTrøndelag.
Bakeriet skal forsyne alle samvirkelig i en omkrets som transportmessig finnes forsvarlig når det gjelder brødvarer. Driftskonsulent Ruud-Hansen gå på møtet opplysninger om lønnsomheten i de ulike bakeristørrelser. Etter hans uttalelse vil bakerier som er så store at de kan nyttiggjøre seg moderne driftsmidler stå best rustet i konkurransen.
Det er full enighet om at fellesbakeriet bør komme snarest, og det ble fattet et samstemmig vedtak som påla styret for distriktsforeningen straks å sette ned et arbeidsutvalg som i samarbeid med driftskonsulent Ruud- Hansen skal legge fram endelige planer for hvor stort bakeriet skal bli og hvor det bør plaseres.
I dag er det 16 kooperative bakerier i drift i fylket.
I denne omgang blir det imidlertid det private initiativ som får det siste ord :
Bakermester Ernst Hansen på Leknes som hittil har leiet lokalene, kommer i løpet av våren til å flytte inn i nybygg. Det som nå står igjen er innredningsarbeider og montering av en ny ovn i tillegg til den ovn man har fra før, sier Hansen i en samtale med «Nordlandsposten». Han hadde søkt om et lån i Distriktenes Utbyggingsfond til å finansiere arbeidet, men da det tok for lang tid å bringe i orden dette lån, ordnet bakermesteren seg på annen måte. De leiede lokaler ble i lengden altfor små
Hansens bakeri er det eneste på Leknes og også i hele Buksnes kommune, og flere er det ikke behov for heller, tror han. Når han likevel har lagt i vei med nybygg, kommer det av at han har hatt ganske store leveranser. Av bakervarer sendes det en og en halv gang mer utover i distriktet enn det selges i butikken. I vintersesongen går det meste til fiskerne, mens det om sommeren leveres brød og kaker til Borge. Ballstad og ellers utover hele Vestvågøya. I denne tid da så mange er opptatt med
Telefoner:
426488
42 48 30
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
slåttonna, blir det liten tid for husmødrene å bake selv. Derimot kjøper husmødrene på selve Leknes brød hele året. Det faller mye lettvintere. Kjøpmenn er de største avtagere.
Hansen forteller til slutt at det nå foruten han selv er to bakere og to kvinner i bedriften. Men når de nye lokaler tas i bruk, vil man ha behov for i hvert fall en kvinne til.
En del av den gode gamle landsens kost har funnet veien inn i de moderne husholdninger, og innretter seg på å bli der. Fenalåret for eksempel har sine faste tilhengere. Og potetkakene, lompene, er blitt fast følge for en stor del av det som selges av grill- og snackpølser i vårt land, og det er ikke lite, selv om de har hatt skarp konkurranse fra den amerikanske typen av de lange pølserundstykkene. Men lompene går jo fint også uten pølse , og det er ikke lite av dem som selges i delikate pakninger rett over disk til husholdningene. Lompebakingen er blitt mekanisert, delvis, med kjevlemaskiner og annet tilbehør, men selve produktet har stort sett samme utseende som før.
Det kan vi ikke si om flatbrødet, som vel har sine røtter i det gamle bondeflatbrød, men som idag er blitt ren industri. Men vi må jo innrømme at de store , runde leiver som lå i stabler på stabburene i både to og fem år, ikke hadde en fasong som egnet seg til transport og salg. og vi må si at de nette pakker med plane, sprø, delikate stykker er en absolutt forutsetning for den salgssuksess som denne menneskehetens eldste brødtype har opplevd i de senere år.
Men det var lefsene vi skulle snakke om. De er blitt en meget populær artikkel i mange storbybutikker, ja, de har til og med med hell hevdet seg på eksportmarkedet ,...... vi leser for eksempel at
Lysende topp tiltrekker oppmerksomheten og stimulerer kjøpelysten
leveres i rustfritt stål med beh older og lokk i glassklar hårdpla st Lett å h o ld e ren , d e likat utse e nde.
lite plasskrevende - men stor kapasitet: ...,,./2-1 8- 24 liter
FRIGOTERM saftkjøler arbeider etter sirkulasjonsmetoden som gir bedre og jevnere kjøling Saften blir godt blandet og luftet uten at fruktpartiklene blir slått i stykker og uten at det er fare for skumdannelse.
FRIGOTERM saftkjøler er også godkjent for salg av melk.
FRIGOTERM SAFTKJØLER STIMULERER KJØPELYSTEN - ARET RUNDT!
Ring eller skriv og be om nærmere opplysninger .
Distriktsrepresentanter :
Willys Agentur, Hammerfest, tlf. 1390
Maskinagenturet, Svolvær, tlf. 238
Eliassens Elektriske Forretning, Bodø, tlf. 20815
Sverre Ruth A / S, Trondheim , tlf. 26128
Magnar Hollen , Kristiansund, tlf 3284
A / S Utstyr, Bergen, tlf 19552
A / S Norco, Haugesund, tlf. 1200
Ludvig Forsetlund, Grimstad, tlf. 40585
Kervel, Jacobsen , Skien, tlf. 22102
Valdres Elektriske, Fagernes, tlf . 1293
Til A/ S FRIG0TERM, Grensen 5, Oslo Vennligst send nærmer e opplysninger om FRIG0TERM saftkjøler.
Navn:
Adresse: tlf
norskbakte lefser i stor utstrekning har funnet veien over havet til det norske Amerika. 9gså de har naturligvis måttet underkaste seg den «ansiktsløfting» med hensyn til pen emballasje som er nødvendig for moderne salgsvarer, men oppskriftene tror vi nok er i pakt med de gode lokale tradisjoner. For lefsene er ikke de samme fra sted til sted, og noen vil foretrekke en variant, noen en annen. Statens kornforretning utga i 1932 et lite hefte, «Brødet vårt», hvor det var samlet inn oppskrifter for baking av forskjellig slags brød i våre bygder, og her finnes også en del om lefsetyper, både til hverdag og til fest. Vi får gå ut fra at det er slike nedarvede oppskrifter som ligger til grunn for meget av den lefseproduksjon som drives idag av driftige kvinner rundt om i bygdene - for det er i stor utstrekning kvinner som har tatt opp denne bakingen.
Vi får iblant inn avisutklipp som skildrer besøk i slike bakerier, og det later til at de arbeider alt hvad remmer og tøy kan holde for å dekke etterspørselen. Før jul er det særlig travelt, men det er da marked til andre årstider også. Vi leste for eksempel om et større lefsebakeri som ledes av en dame, og der hadde de bestilling på 55.000 lefser til jul, men ellers gikk det jevnt unna året rundt , med litt mindre baking om sommeren.
Dette bakeriet kunne klare 1000 lefser om da- · gen med et topptrimmet arbeidslag på tre mann, hadde vi nær sagt, men det var vel kvinner. Her hadde de riktignok mekanisert adskillig, med eltemaskin og kjevlemaskin, men den egentlige utbakingen må gjøres med hånd.
I et annet bakeri klarte tre kvinner fem hundre om dagen, men så var de også først nylig kommet i gang. Også der var etterspørselen større enn de kunne klare å tilfredsstille.
Det later til at det ennu ligger et udekket marked her. Spørsmålet er naturligvis, vil lefsene komme til fortrengsel for andre brødvarer, eller vil de bety et pluss for den samlede omsetning ? Hvor vidt det er mulig for den ene eller annen baker å sette igang- lønnsom produksjon vil vi ikke ha noen mening om. Men at en god lefse kan selges, derom er det neppe noen tvil.
r e re rø og godt humør
Vi liker ikke overskriften, som vi fant i «Morgenposten» for en tid siden, og vi liker heller ikke de perspektiver som knytter seg til den etterfølgende artikkel:
Det første atomkrigs-brød er spist på Teknologisk Institutt i København. Forsøkskaninene var vitenskapsmenn, leger og teknikere fra instituttet , atomforsøks-stasjonen Risø og helsevesenet.
Dermed er man kommet et skritt videre i problemet om hva som skal Hjøres med de overlevende, som etter en eventuell atomkrig kommer opp fra bunkers, huler og ruinhauger til en radioaktivt forgiftet verden. Helsevesenet prøver å forberede denne situasjon så godt det lar seg gjøre.
Alle matvarer må renses for radioaktivt støv, før man spiser dem. Neste gang man høster, vil kornet inneholde strontium, og det vil være den visse død å spise det uten videre. Men nå har man funnet en løsning . Strontium oppfører seg kjemisk akkurat som kalcium. Derfor blander man ekstra kalk i jorden for å fortynne strontiumen, skreller den ytterste tredjedel av kjernene, der det meste av strontiumen og kakiurnen er konsentrert, og blander tre prosent kritt i brødet for å fortynne resten. Forsøksbrødet på Teknologisk Institutt var lc:1get av rugmel, hvetemel og byggmel. da man må regne med misvekst etter atomkrigens kaos.
Strontium vil også finnes i kumelken etter en atomkrig. På Risø er man i ferd med å løse dette problemet. En ku er i nnkjøpt til formålet og gjort
Vi har hermed fornøyelsen av å presentere en ny kvalitetsmaskin fra WINKLER,
Winkler - et begrep i moderne bakeri teknikk
PLASSBESPARENDE
TRANSPORTABEL
LETT INNSTILLING
Vi kan levere med dobbelt eller enkel rundvirkning og også bare som langruller.
Maskinen egner seg utmerket for alle vanlige brødtyper
Vi gjør spesielt oppmerksom på maskinens små dimensjoner, gulvplass bare 70 X 80 cm.
Vekt 300 kg. - Motor 1, 1 HK. -
Maskinen er lett å innstille og renholdet er minimalt
Vi sender gjerne tilbud, og står til tjeneste med demonstrasjoner.
radioaktiv med en strontiuminnSprøytning. Det har vist seg mulig å fjerne de radioaktive strontiumatomer i en ionbyttemaskin, som utveksler dem med uskadelige atomkjerner.
Vi trodde ellers gemyttene var falt litt til ro etter all den oppstuss som ble vakt da russerne siste høst fyrte av sin raske serie med atomsprengninger på Novaja Zemlja. Men å gå så langt som danskene og regne med en virkelig atomkrig, det er en form for pessimisme som forhåpentlig aldri vil bli aktuell. Det som mest skremte oss i høst, var det radioaktive nedfall som vi vet må komme som følge av sprengningseksperimentene, og i første omgang det såkalte lokale nedfall, det grovere støv som faller ned kort etter eksplosjonen og i en avstand på opptil noen hundre kilometer fra sprengningsstedet. Hvis en ugunstig vindretning i høst hadde ført dette svineriet inn over våre nordlige landsdeler ville det oppstått en meget ubehagelig situasjon, men det slapp vi altså. Det tok vistnok veien innover ubebodde strøk i det nordlige Sibir, og det får vi nok ikke høre mere om.
Men hva så med det finere støv, som blåses opp i atmosfærens øverste lag og derfor senker seg i et umerkelig dryss i løpet av flere år ? Vi vet at gir
også dette har vært og er gjenstand for alvorlige overveielser, og myndighetene i de nordiske land har disse forhold under stadig observasjon. Innholdet av radioaktivitet i luft, vann og plantevekster følges stadig med analyser, og brødkornet er ingen unntakelse. Mens radioaktiviteten av prøver av korn fra tiden før atomsprengningene ikke viser noen radioaktivitet, så finnes det påviselige mengder i alt korn som er avlet i senere år, og disse mengdene har vist en stigende tendens. Det er hevet over tvil at man vil kunne konstatere en ny økning etter den store serie av sprengninger som russerne lot foreta, men de vil ikke gi seg synlige
utslag fø r neste å rs h ø st Vi skal i denne sammenheng være oppmerksomme på at r man ikke kan vente noen geografisk betinget forskjell . Erfaringene hittil går ut på at det radioaktive støv fordeler seg gjennom hele atmo s færen , og man har ikke kunnet finne noen s ystematisk forskjell i radioaktiviteten i kornprøver fra forskjellige deler av jorden . Det er uhyre vanskelig å fastslå hvor meget radioaktivitet vi kan tolerere i v åre omgivelser og i mat og drikke uten at det får skadelige konsekvens er Man har for det første omtrent ikke noe erfaringsmateriale å bygge p å, og for det annet v il skadene ikke gi seg synlige utslag på alle mennesker. Etter kjønn , alder og konstitusjon viser folk forskjellig motstandskraft , og det er først på grunnlag av mangeårige statistiske undersøkelser av store befolkningsgrupper man vil 'kunne påvi s e en ø kning i antall tilfelle a v de s ykdommer som kan tenkes påvirket av radioaktivt nedfall. Avgjørelsen av hvor faregrensen kan tenkes å ligge må bli gjenstand for et skjønn , og de ss1kkyndige er på langt nær enige . Det ene s te s~ · er klart er at faregrensen av sikkerhetshensyn må settes lavt , antagelig betydelig lavere enn den virkelige faregrense, og vi har ennu et s tykke igjen til denne tenkte grense , heldigvis
inneholdende 5 leiligheter, stort bakeri med butikk og kontor, samt maskiner i tipp topp stand. - Stedet ligger ved riksvei 40 mellom Sandefjord og Larvik og har gode muligheter for å drive kafeteria
Billig tilsalgs.
Tlf. Sandefjord 75 004
Hus inneholdende landhandel , mindre bakeri og stor moderne leilighet , beliggende nær Mandal , tilsalgs under ett for klient.
O r sakfører T J. CHRISTENSEN , Tlf . 2987 , Mandal.
Men hvis denne grensen n!es , hva da ? At det kan treffes effektive beskyttelsestiltak synes klart Ett av dem går altså ut på å sette kalk til melet , og best virker dette hvis man går inn for bare å bruke fint mel. Nedfallet slår seg jo for en stor del ned på kornets overflate , og ved å sikte vekk skallet, kliet, fjerner man også en god del av radioaktiviteten Kalken som til s ettes kommer da til som en ekstra hjelp
Det er ennu ikke tatt noe sta n dpunkt til hvor meget k a lk som i tilfelle skal blandes inn Forholdsregelen gjelder jo « normale » tider , og den må derfor gjennomføres med minst mulig ulempe. Innblandingen bør altså ikke være større enn at den er forenlig med normal drift av våre møller og bakerier, og den bør helst ikke føre til noen fordyrelse Hvorvidt tilsetningen en dag blir aktuell vil avhenge av hva analysene av de fremtidige avlinger vil vise.
Men skulle atomkrigen en gang brake løs , da kan det nok tenkes at brødbakingen vil måtte foregå under de dystre perspekti ver som rapporten fra Danmark gir et inntrykk av.
Norges egen avl av brødkO'm stre4dcer ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkombehov må derfor de'kkes ved import. Statens Kornforretning står for import en og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som paS1Ser til mel for no ·rske forhoM
Koirnet kommer vesentlig fra : U.S.A.
Canada Sovjetsamveldet
Argentina
Handelsmøllene finner frem tiil kornblran dinge-r s-om danner gnm.nJ.aget for våJt brødmeI.
Våre meiltyper er bl.a siktet hvetemeJ, sammalt hvet,emel i forsikjeUige gremrl.ering•e-r, blandet siktemel og sammalit rugmel.
Bakernes eget laboraborium ved Sitaitens TeknO'Iogiske InstHutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
