Internasjonale eksperter samarbeider om brødet 158
Inntrykk fra det fremmede 162
Holdbarheten av skivepakket brød 167
Conditormester Arne Myhre 169
Forskoler for lærlinger også i Danmark 169
Første årskull lærlinger ferdig fra skolen i Stavanger 171
Danske wienerbrød som eksportvare 171
« Treningsuke » som ,propaganda for god fagutdannelse 171
Problem å få kaken ut av bakeriet 173
Om frysing av smultringer 174
Kunsten å koke kaffe 175
Kontroll av råvarelageret 175
Hvorfor løsner skorpen på dypfrosne brød 176
Smått brød i små husholdninger 178
Kulde direkte fra elektrisk strøm 180
Litt om persienner 181
Kurser for butikkpersonale 181
Historien om morsdagen-----... 182
JUNI 1961
Kjære kunde!
Når vi så sterkt fremhever vår TRIPLO-kombinasjon overfor Dem, - så er det fordi elastisiteten i dette anlegget vil gi Dem større fo rdeler.
Velger De en enkelt enhet først, kan De så enkelt skaffe Dem hele kombinasjonen etter hvert. De vil da nyte store fordeler av felles service og vedlikehold av hele maskinparken Gå inn for TRIPLO De også! Ring oss! Be om referanser og se maskinene i drift, -,- det er do de overbeviser!
langruller.
TRIPLO hvileskap.
60! De vil i remover få se et askiner og utstyr ar årelang erfaring som vi kan garanog anbefale. Husk på UNDSEN når det gjelel er maskiner. Slipp aldri en
ny maskin inn i Deres virk-
somhet før De har hørt vårt
De er alltid velkom-
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud , Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
e gjeldende overenskomster i baker- og konditorfaget '1øp ut 1. ma• i 1961 etter å ha værit gjeldende i 3 år.
Hele vårens tariffoppgjør .har jo vært preget av den oppfat ni,ng s1om naiturl'ig vtil ibli en folge av 3,årige overenskomster, og i så måte bygget kravene i baker- og konditorfagene også på ganske store endrj1nger 1i de bestående tariiff-iovholld.
Det var •jo S'Om inn'1edning til oppgjøret ,i år søkt bragt i 1stand en fellesovereniskomst, men LO ønsket fagvise oppgjør, og det var kun !bestemte hovedretnings<linjer •som hovedorganisasjonen lble enige om, der'ilblhmt ait ma1n sku'1le :bygge på 2-års overenskomst rhvor s'amtlige overen1skomster 1skuUe ta inn en lønnsreguile-ring på 4 % ett år etter den gamle overenskomsts utløp. Derved •skuHe der ikke være noen indeksreguierings'bestemmdser 1 i overenskom1sten
I den ,storm av avtaler som s'kuiHe ,ord nes :i ap11i'1 og mai var det plå et tidlig t,idspunkt :ikke r ~melig at baker- og konditorifaget kunne ·komme inn i fonhandlinger, ,særlig fot1di det var et alminnelig ønske også fra mesterenes •s:ide å regulere lønningene opp på et nivå som 1iå mer tii,lnærmet nivået i iarbeidsmarkeldet.
V åre :forhandlinger tok der,for til 25 og 26. mai, ,og 4:Yle forst avs'1uttet 9. juni. Det var vanskelige forhandlinger med ganske mange inn'Vliklede problemer, men det endte med at, ett av begge ,pa11ter, anbefalt forslag lblle sendt ut t~l avstemning. Forslaget vil være kjent for våre medllemmer, idet det lhar vært tilst:iMet din~kte fra HAF
Foribunldet på siin side valgte en avstemning ved møter !for å if1å et -resuikat så ra,skt som mulig, og i krafttreden av de nye lønniinger var satt iti'l 1. lønningsdag etter 20. juni.
Fortsettelse srde 184
Internasjonale eksperter samarbeider
~· om brødet
Tross all uro på den politiske front er det heldigvis felter hvor folk fra begge leirer kan møtes i fred og fordragelighet og samarbeide til det felles beste. Et typisk eksempel på et slikt samarbeide finner vi i det internasjonale selskap for cerealkjemi, eller ICC, som dets initialer lyder. Hovedformålet med dette selskapet er å få utarbeidet felles undersøkelsesmetoder for korn og mel, så at vurderingen av for eksempel en hveteprøve blir den samme uansett hvor i verden den uføres. Dette har så langt fra vært tilfellet hittil. En tilsynelatende så enkel ting som å bestemme innholdet av fuktighet i korn og mel avhenger f. eks. helt av hvilken temperatur som brukes ved tørkingen. Når det ved kjøp av hvete er tale om prisreduksjon hvis fuktighetsinnholdet går over en viss prosentsats kan store verdier stå på spill, og det kan oppstå megen strid, hvis kjøperens og selgerens laboratorier kommer til forskjellige resultater som følge av at de ikke bruker de samme metoder.
Tilsvarende gjelder for de fleste andre analysemtoder for korn og mel at resultatene i større eller mindre grad er avhengig av den metodikken som brukes, og det er dette man nu vil komme til livs ved felles studier , for derpå å enes om de beste analysemetoder og prøve dem internasjonalt så man kjenner den nøyaktighet de kan gi.
Opptakten ble gjort i forbindelse med brødkongressen i Hamburg i 1955, og senere er selskapet blitt organisert og kommet i faste former. Til å ta seg av de enkelte arbeidsoppgaver er det nedsatt en rekke utvalg eller komiteer, hvor Norge også er representert gjennom Bakerlaboratoriets leder, og da vedkommende også er Bakertidendes redaktør byr det oss ikke særlige vanskeligheter å berette litt om dette arbeidet.
I begynnelsen av juni møttes lederne av de forskjellige arbeidsgrupper, representerende 12-14 nasjoner, til et forhandlingsmøte i Detmold. Møtet begynte tidlig om morgenen og varte til over 6 om ettermiddagen, og det kan være nokså trettende når alt som sies på tysk skal oversettes av tolken tH engelsk og fransk før neste setning kan sies. Det er ingen grunn til å gå i detaljer, det kan være nok å si at arbeidet på mange felter er kommet ganske langt allerede.
Etter møtene i ICC gikk man over til en vanlig cerealkjemikerkongress med foredrag om forskjellige vitenskapelige emner. I Detmold ble det i de
siste krigsår hygget opp et stort mølle- og bakerikjemisk og teknisk forskningsinstitutt til erstatning for professsor Neumanns kjente institutt i Berlin, som var bombeskadet, mens den lille byen Detmold ved kanten av Teutoburgerskogen var en stille plett hvor man kunne arbeide uforstyrret. Sentrum preges av gamle bindingsverkshus fra 1600-tallet som ennu er intakte, bortsett fra at det ofte er innsatt moderne utstillingsvinduer i butikklokalene i første etasje. Et gammelt slott med park og vanngraver hvor svanene seiler majestetisk omkring fullfører idyllen. Men bilene vrimler i de trange gatene, og det er liv og rørelse overalt.
Instituttet, som ligger i utkanten av byen, omfatter tre større bygninger, hvorav den ene har en stor foredragssal, mindre møtesaler og kontorer, samt et bibliotek hvor man fin ner nær sagt alt som er skrevet om korn, mel og brød. I de to andre bygningene er det laboratorier og forsøksanlegg, selvsagt et fullstendig bakeriverksted for prøvebaking og halvtekniske forsøk, og dessuten spesialavdelinger for kjeks og makaroni. Et par mindre bygninger rommer møllerimaskiner av forskjellig slags til forsøksdrift og prøveformalinger.
Ved dette instituttet arrangeres kongresser flere ganger om året, for mølleri, for stivelsebransjen, eller for cerealkjemi og bakerikjemi. Hovedmengden av deltakerne er selvsagt tyske, men kongressene søkes regelmessig av utlendinger fra alle verdens kanter. Denne gangen så vi for eksempel folk fra Argentina, USA og Canada, for å nevne de fjerneste.
Foredragene omfattet til dels ren grunnforskning, såsom undersøkelser over hvordan stivelsen og eggehviten bygges opp i kornet under veksten, og hvordan eggehviteinnholdet kan økes ved kvelstoffgjødsling i rette tid. Forskjellige problemer i forbindelse med vurderingen av mel ble også behandlet.
Det er karakteristisk at man ved denne kongress som et eget emne hadde satt opp spørsmålet om aromastoffer i brød. Over alt i verden er brødet i tilbakegang, og man spør seg selv om hva som kan gjøres for å rette på dette. Har for eksempel den moderne teknikk ført til at brødet har tapt sin tidligere velsmak og aroma, så det har mistet sin interesse for forbrukerne ? For å kunne svare på dette må man imidlertid først vite hva aroma er, og det er noe som det er meget vanskelig å svare på. I det tyske rugbrød som føres med surdeig spiller naturligvis syrenes art og mengde en stor rolle. Samtidig bør det foregå en viss sukkerdannelse under deigføringen ved at n. ielets diastase om-
BLOMQVIST
PISKEMASKINER
FRA 16 TIL 260 LITER
Maskinen som ikke skal smøres!
Modell 16 - 25 lirer.
KJELER AV PRIMA SVENSK RUSTFRITT STÅL, endog beskyttet ved en ekstra sarie i bunnen .
GEARKASSEN ER USLITELIG FORDI ALLE TANNHJUL ER LAGET
AV HERDET KROMNIKKELSTÅL OG LØPER I FETT. DE KAN IKKE
SKADES VED SKIFTING TIL DE RESPEKTIVE HASTIGHETER.
MASKINEN ER KONSTRUERT SUK AT DET ER UTELUKKET AT OLJE KAN DRYPPE NED I KJELEN
ALLE AKSLER LØPER I KULELAGER.
Blomqvist-piskemaskinene fabrikeres av en av Skandinaviens eldste fabrikker 1 bransien, og eksporteres ril alle verdensdeler.
Specialforretning i maskiner :
Chr. Krohgsgt 30, Oslo - Telefoner: 424391 - 421185 - Telegramadresse: FINBOFLEX
:
danner en del av stivelsen til sukker, for en viss sørlig smaksbakgrunn gjør at syreinntrykket blir mindre skarpt, og smaken rundere og fyldigere Men hele sanseinntrykket bestemmes av mange flere ting enn av søtt og surt. Det dannes under gjæringen og især under stekningen en hel del flyktige aromastoffer som finnes i uhyre små mengder og derfor er vanskelige å få tak i. Man vet at en del av dem dannes i skorpen, og at en god skorpe derfor har en vesentlig betydning for brødaromaen. Man har kunnet isolere en del slike stoffer og fastslå deres kjemiske natur, men ennu har det ikke lykkedes å sette sammen en stoffblanding som brukt i en deig vil kunne etterligne den naturlig~ brødaroma.
Instituttet i Detmold er ikke det eneste som arbeider med spørsmål av interesse for bakerne. I Potsdam, altså i Østsonen, finnes det hele to som ligger nær hverandre , og en gruppe av deltakerne i ICC-møtet i Detmold var innbudt til også å se disse instituttene. Det ene arbeider med det vi kan kalle grunnforskning og danner en underavdeling av et stort institutt for ernæringsforskning som til dels arbeider på medisinsk grunnlag og også interesserer seg for veterinærmedisin. Her arbeides blant annet med ting som ikke ofte har vært tatt opp til vurdering andre steder , nemlig spørsmålet om hvordan brød av forskjellig slags innvirker på organismens hele velbefinnende. Inntil videre har man konsentrert seg om rugbrødet og lagt an på å studere virkningen av de alminneligst forekommende brødfeil. Det tyske brødmel er jo av den art at det må føres med surdeig, og brødet kan ha lett for å bli for surt, eller det kan bli rått og deiget.
Nu har man lagt opp med grupper av frivillige forsøkspersoner, som i bestemte perioder bare spiser en sort brød hvor man med hensikt har fremkalt en eller annen fei!. Disse personene blir så regel-
messig undersøkt medisinsk, hvordan de befinner seg i forsøksperioden , symptomer under fordøyelsesprosessen , arbeids- og yteevne og annet av betydning . Forsøkene er ennu bare så vidt kommet i gang , men erfaringene· hittil tyder på at mens brødets syregrad ikke synes å ha noen større be- · tydning utenom smaksinntrykket, så spiller det en merkbar rolle om brødet er rått og deiget. Denne brødfeilen opptrer lettest i brød bakt med mel av råberget og grodd korn, og en kunne for så vidt tro at vi skulle være forskånet for slikt hos oss. Men en skal ikke være for sikker. Mangen baker her hjemme fristes i morgentravelheten til å kaste av brødet for tidlig , før det er tilstrekkelig stekt . Det gir for det første en dårlig aroma, og det kan dessuten komme til å virke deiget , iallfall så lenge det er ferskt.
Det andre instituttet i Potsdam er mere viet de praktiske oppgaver . Det har blant annet en stor økonomisk avdeling , og det har en teknologisk avdeling som er rådgivende med hensyn til planlegging og maskinutstyr for møller, bakerier og andre virksomheter som arbeider med cerealieråstoffer Også dette har laboratorier og prøvebakeri samt alt som ellers trenges til nødvendige studier. Men den nåværende bygning er altfor trang , så man er gått i gang med å reise en ny. Gjestene fikk anledning til å overvære grunnstensnedleggelsen, som forøvrig ble en meget kortfattet seremoni på grunn av været Meget beleilig ble det et par minutters pause i det øsende regnværet i de fem minutter innmuringen tok, men festtalen ble spart til om kvelden, da de innbudte gjester sammen med instituttets personale og representanter for byggefirmaet var innbudt til en festlig aften i et tidligere rikmannshus som nu var innrettet til ungdomsklubb.
Det nye instituttbygget , som regnes å være ferdig om et par år , vil bety en stor lettelse i arbeidet .
RASJONALISERING
DEIG DELER
RUNDVIRKER
HVILESKAP med klebefri skåler, og
LANGRULLER
anbrakt på et minimum av plass. Vi utarbeider gjerne forslag til den gunstigste løsning for Deres bakeri. Maskinene og hvileskapet ( eller hvilebånd) kan anbringes på mange måter , avpasset etter Deres behov og plassforholdene
Komplette anlegg for rasjonell fremstilling av alleslags brødvarer, kaker, kjeks og knekkebrød.
reiseskrivemaskin som også er ypperlig til hjemmebruk
Leveres m 1 elegant ruskinn bæreveske til utrolig lav pris:
Leveres også på avbet 1 års garanti!
Send inn kupongen og vi sender D m brosiyre med alle opplysninge,.
~GIMl.lilN
INDUSTRIER - BERGEN
Send brosjyre med alle opplysninger om CONSUL reiseskrivemaskin
Navn: •
Adresse:
Hele staben utgjøres av påfallende unge folk. Lederen, som er den eldste , er ikke mer enn 34 år, og de øvrige synes å komme rett fra sin utdannelse. Det hadde vært ønskelig å få tak i noen eldre, mer erfarne ingeniører, men slike var vistnok ikke å få.
I forbindelse med besøkene ved de to institutter var det arrangert foredrag av to russiske professorer, som også er medlemmer av ICC. Det er tale om vitenskapsmenn med et navn langt ut over sitt lands grenser, og at vitenskapen også på dette område står høyt innen Sovjetsamveldet , fikk man et tydelig inntrykk av.
Men det mest løfterike ved dette besøket , på begge sider av sonegrensen, var å se hvordan folk fra de forskjellige leirer kunne omgås på fortrolig vis, som kolleger og fagfeller. Matforsyningen og ernæringsforholdene er alle like interessert i , og når det gjelder forskningen på dette område finnes det ikke konfliktstoff. Var det bare så vel også på andre områder!
Inntrykk fra det fremmede
De Heste mennesker her hjemme har små muligheter ni,J å gjøre seg o pp noen mening om forholdene i den tyske østsone. Heller ikke hadde v,åre hjemlige rei.se-
byråer særlige opplysninger om reisemuligheter til og fra, eller innen -sonen, så ,det måtte ordnes når man først var i Vesttys-kland. Men innreisetillatelsen hadde vi med , den var sen,dt oss på forhånd i et reko mmandert brev, etterat vi selv •hadde utfylt og sendt inn et tilsendt skjema i fire eksemplarer med foto.
Nå rfal t det seg slik at vi som deltakere i et vitenskapelig møte fikk være med i privatbiler fra Hannove r, langs den nå så kjente autostrada ov,er Helms:,edt. Store varselsskilter fortalte at v i nærmet oss gren,sen mellom øst og vest, og med ett dukket den første bommen opp. Den vestlige kontrollen var meget kurant, et blikk på vognpapirer -og pas s, og et v,ink om å kjøre videre. Vi slapp også under den nest e bom, men så var d•et stopp. Person biler, bus,ser og lastebiler sto parkert i lange rek1ker, og alle måtte stige ut og gå inn i en brakke hvor det var lange køer foran lukene Men vårt selskap ble iført til et særskilt rom ,hvor vi straks 'b-le ekspedert. Valutaerklæring måtte ·s•krives ut, passet ble gransket, og det viste seg at det papiret vi hadde fått tilisendt bare var e n tiillatelse til å få innreisevisum. Dette ble så stemp!et i pa.s-set. (Sener,e .fikk vi stempler både for oppholdstillatelse og utreisetiUatelse , alt tidsbegrenset.)
Etter sc m •hotellet i Potsdam i-kke hadde plass ledig før den -følgende dag var det bestilt ,pla-ss f.or en natt på et hotell i Østber-lin, og våre vert-er spurte derfor om vi kunne få kjøre gjennom Vest-Berlin" Dette var et vri- ent spørsmål. De to funksj onærene bak s kranken spekulerte lenge og tilkalte så en uniformert person som klødde seg i hodet en god stun,d, men omsider ble da ordet <<Berlin>> tiliføyet i pas set. Men da alt var ordnet, og vi begynte å kjøre videre, ble vi stanset av en-nå en vaktpost som nok en gang skulle granske papirene.
Ved ·sektorgrensen ,inn til Vest-Berlin gjentok det hele seg, om enn i noe forenklet målestokk. Det er ikke så enkelt for -folk inni byen å pas sere -d e nne grensen. Folk som bor i øst, men arbeider i vest eller omvendt - og dem ifinnes det ikke s•å ,få av - ifår passersedler, s-å for dem går det greit, men dere s pårørende har ikke den samme frihet. I realiteten er vestberl •inerne fan ger i sin egen 'by, hvi s de da i•kke vi-I reise -luftveien.
For oss gikk imidlertid alt gr-ei t, og med et befant vi oss på Kai ·serdamm. En vrimmel av elegante biler, nye, høye bygn-inger med blanke fasader, flotte vindusutstillinger Stor trafikk på den brede, storstilte, milelange avenyen so m forer tvers gjennom hele VestBerlin.
Gjennom Brandenburger Tor kom vi på ny inn i østson ,en. Her var •ingen kontroll å snakke om. Et par uniformerte kikket såvidt i vognpapirene, det var alt. En sotsvertet ruin for enden av en plen stod igjen
av det før iså kjente hotell Adlon, ,litt ihotellviirksomhet ble drevet i en gjenværende u:skådd fløy. Og de gamle praktbygningene langs Unter den Linden 1'å for det meste i ruiner, med en unntakelse: Den sovjetrus8iske ambas'>sade holdt til i en stor, eldre bygniing som var restaurert og utvidet til et hus av imponerende utstrekning.
Vi fikk en kjør,etur gjennom en del av byen neste morgen. Ruiner og atter ruiner, men og:så det nybygde strøk fangs Stalinallee, tydelig preget av rus'>sisk ark1itektur. Butikker nederst, og 'bo!,iger oppover i etasjene, og en rikelig bredde på gaten med grøntanlegg i midten.
Hvm Hitlers rberømte Reichs1kanzlei hadde stått, var det nu bare en Hat plen. En gressgrodd haug over restene av Førerens bunker er det en este monument over 1stedet hvor det tredje vike bokstavelig talt sank ,i grus.
V1 i vi-He gjettet på at de nye leilighetene i Stalinallee var dyre, men det var de ikke, ansi!agsvis 50-60 mark pr. måned for to værelser. Selv orri det bygges rasjonelt, med ferdiglagede veggelementer, tflisekledde og med innsatte vinduer som hei ses rett på plass, må jo slike bygg falle kostbare, og staten må skyte til det meste. Det er så at alle priser fasosettes av staten etter det prinsipp at alt som er nødvendig skal være bi·l-Lig, mens man .får betale mer for det som ikke er nødvendig. Hus og mat var derfor billig. Allerede klær og teksoiler derimot synes å være mindre nødvendige, for mens man i vest kunne ifå en brukbar-skjortefor 12-14 mavk, så 1kostet den i oot 35 mark.
De direkte skatter var rimelige med et maksimum på 20 prosent uten videre progresjon for større ,inntekter. Og det ytes forskjelLige fordeler, 'blant annet ble det avertert med at en arbeider kunne få to ukers ferieopphold ved kysten for et beløp :svarende til halvannen daglønn. Det arrangeres også feriereiser i begrenset antall bl.a. til Sverige i 1spesieHe sk,ip, •som er meget ettertraktet.
Alt dette må kioste meget for staten, 1som synes åta
sitt igjen på annen måte, blant annet ved høye priser på <<unødvendige>> var-er. 1Den <<frivi1!,ige overtid>> som fab11ikkarbeiderne og andre fort vekk påtar seg uten betaling, går kan hende til 1samme formål. Ellers ble det opplyst at indust11iarbeidere har 45 timers uke, tildels 42, men kontorfolk ,har 48 timer.
Laveste lønninger, bl.a. for rengjøringspersonale,hle oppgitt til 300 mark 1 i måneden, mens en haker har ca. 500. Hvis han derimot _ 'blir ila:stebilsjåfør kommer han opp ,i ivei 700, så det er ikke å undres over at det er vondt om a11beidskraft i bakeriene.
I det hele hadde vi inntrykk av at bakerinæ11ingen vakte visse bekymringer. Det er bare de store brødfabrikker som er 'nasjonalisert og pmnger med bokstavene VBB etter navnet (Volks 'Ei-gener Betiieb). Koopera-sjonen omfatter også en del storbedrifter, blant annet er de tidligere .så kjente Wittler og A ,schinger i Berlin gått over ·til denne. Men 60- 70 prosent av produksjonen hviiler i mindre, privateide, ihåndverksmess•ige bakerier med 3 rt:il 10 mann, og det er her bekymringene :føl'.'St og fremst melder seg. Gjennomsniittsalderen for mestrene er nemlig høy, omkring 60 år, så man må regne med ,stor og snarlig avgang, og rekrutteringen er som sagt meget dårlig.
Ved siden av 1kommer vanskeligheter med melet. Søndag morgen på hotellet fikk vi Iofifskiver som lot oil å være tre-fire dager gamle, kompakte og ,så mørke at en av gjes tene spurte om det vair ,rug i det. Det var det nå 1ikke, men det ble svart at det var 'begått feil ved tørkingen av den rå hvete. Det var blitt !brukt for høy temperatur, •så :ba:keevnen var redusert. Og de rundstykker vi eUers fikk var tilsvarende, små og skrumpne.
Meltypene er såvidt vi fur.står de samme både i øst og vest. De bygger på et benevningssyistem hvor et taH svarer til et visst askeinnhold pr. 100 ,gram mel tørrstoff. Type 405 er det lyseste og brukes bare til eks'>tra fint bakverk og i ihusholdningen. Det samme gjelder den neste, 630, som m.h.t. a:skeinnhold s1varer til vårt 78 prosents hvetemel, mens type 812, 1som er noe mørkere enn vårt, er det vanlige oil brød og rundstykker.
Det fin nes ogsÅ ennÅ mø11kere typer som vel hrukes til blandingsmel. Og,så for rugmel finnes det flere typer.
Alle disse meltypene gir muligheter for et :større utvalg og gir både møHere og bakere anledning tiI å innstille seg etter eget ønske. Men de mange variasjonsimuLigheter sviller også større krav til den faglige dyktighet.
Blant de viirksomheter vi .besøkte var et større kombinat innen korn- og melbransjen, kalt Aibert Kunz etter en ung kommun'i•st som var død i Hitlers fengsler Her var Mant annet rugmøHe og ,hvetemølle av store dimensjoner, og en kjeksfab11ikk 1som produserte 20 000 kilo kjeks i døgnet med tre skift. Mesteparten til eksport. Deigene ble ilaget i •stiore eltemaskiner med Z-formede al:'mer (Werner & Wleiderer), utva'1s1ing og uostempLing av kjeksen foregikk på kjent vis, og kjeksen ble ,stekt på gjennomløpsovner ihvor ,oppvam11ingen foregikk med infrarøde varmdamper. Stekesonen var 15 meter fang, etter den fulgte en lengre, innebygget avkjølings sone, og den avgående kjeks ble fra båndet ved en f:i:ks anordrning overføl't på et annet bånd i 90 gradel:'s vinkel med det første på en silik måte at kjeksene ble ordnet i rette, tette rader, klare til å gripes bunkevis for pakking. Denne foregikk maskinelt, med påsetning for hånd.
I alt arbeidet 1300 mennesker ii dette kombinatet.
En egen bygning var innrettet som -barnehave med alt tenkelig for pas,s og underholdning av de barn som mødl.'ene satte inn der ,i at'beidstiden.
Det var lagt opp et stort og omfattende program for gjestene under besøket i østs'Onen. Luthel:'minner i Wittenberg, den nye operaen i Leipzig, porselens.fabrikken i Meissen og ennå mere, • som v ,i dessverre måtte reis e :fra. Fra sted til sted ble man fraktet i pernonbiler, og alt var tilrettelagt på beste måte med en dskverdighet og gjestfrihet som søker s1in like - det er ikke v anskelig å gjette på at staten må ha bidradd meget til avvikliingen av et slikt program.
Men vi var ikke utsatt for annen propaganda enn den som vii ,fikk den første føling med allerede i passkontro11brakken ved Helmstedt, og ,som siden lyste mot oss fra vegger og plankegjel'der over alt i Iform av korte •slagord: Ungdo mmen arbeider for freden - Freden overvinner kriigen - Den demO'kratiske regjering tilbyr Bonn ti års fred og vennskapsavtale - eller denne: Leve Gagarin og hans enestående innsats for fred og •foihet!
Ved utreil'>en viste hyråkraoiet seg igjen. Vi skulle Hy fra Tempdhof, •som ligger i Vest~Berliin, og l'.iden vi kjørte med en hil som var regi•strert ,der, var det ingen vanskelighet. Men to 1s,paniiere kom med en :bi,! som var registrert i Øst-Berlin, og for dem var det 1ikke mulig
Winkler helautomatisk bollemaskin modell DERBY leveres i mange forskjellige utførelser, produksjonskapasitet fra 2000-16 000 stk. pr. time. Vektområde fra 10-300 gr. pr. stk
Winkler - et begrep i moderne bakeriteknikk.
A.S AKERSELVENS MASKINVERKSTED
Tlf. 33 32 95
Oslo
Wm. Thranesgt. 77
ZEELANDIA KAVRINGEKSTRAKT
BAKEFETTBLANDING '
Tradisjon og erfaring gir det beste resultat. Vi anbefaler derfor
ZEELANDIA KAVRINGEKSTRAKT
som gir lettspiste og velsmakende tørkebrød. Studer våre nye resepter.
ZEELANDIA KAVRINGEKSTRAKT
i spann a 15 kg. Nu kr. 2,25 pr. kg. Oslo
å komme direkte til sitt <hotell i vest. De måtte kjøre inn i Øst-Berliin og ta ·sporvogn derfra, for innen selve byen er paissasjen lettere. Men det er ikke mulig å telefonere meHom vest og øst.
IDet var under vårt opphold at de :store fremstøt ble gjort for å .fremlmlle en_ordning av Berlin--,spørsmålet eller lage en separat fredsavtale med Øst-Tyskland. Men ingen •snakket av det. Og skal Vli sammenfatte vårt inntrykk i ifå ord, må det bI,i: Meget minnet om Norge under okkupasjonen.
Holdbarheten av skivepakket brød
De små pakninger av :brød som er ferdig oppskåret i skiver begynner å bLi populære her hjemme. Vaniskeligheten med slike pakrninger, ja forresten også for uoppskårne varer som pakkes i plastfolie, Egger i at de har så lett for å mugne . Man må regne med at varene alltid er utsatt for en infeksjon av muggk,im fra luften ifør de ,pakkes, og i den fuktige atmos:fære som danner seg 1inni ,slike pakninger har muggveksten gode betingelser, irsær når de samtidig !rigger i et varmt værelse.
Vi har de mugghemmende midler, propionatene og :sorbinsyren, ,som bwkt i l'iktig mengde nok bremser muggveksten, men :som ikke klarer å holde den unna Derfor er det også vanlig ·å varmebehandle pakningene på en eller annen måte, men hvordan dette skal gjøres a"\'henger av pakningsmaterialet. Pakn:inger av ,polyethylen tåler 80-90 grader, cellofan noe høyere, og aluminiumfolie kan nær ·sagt tåle vanl1ig bakerovnstemperatur ·så sant den ikke er altfor høy. Her må man forresten være forsi ·ktigere, !hvis aluminiumsfoliet er kasjert med papir, ,som kan ,svies og brunes hvis det er for varmt.
Det er nær sagt umulig å angi hvor lang tid •som trenges for å lfå tihtrekkelig hemning av muggdanndsen. Jo Iavere temperatur, desto lengre tid 1er nødvendig, men viden aV'henger eHers av pa1kningenes ·s tørrelrse og hvor tett varene ligger i pakken. I en forsøksrek,ke som er utført ved Bakerlaboratoriet :ble .ferske •skiver av kneipptbmd pakket enkeltvis i polyethylenfilm, etrerat de forst var blitt pepret godt med ,sporestøv :fra van1,ig grønn penselmugg. En pakning var ikke varmebehandlet, de andre var varmet til 90 grader i ,forskjellige tider. Her vi•ste det seg at pakniinger som var varmet i 15 eller 20 minutter mugnet like raskt som kontrollprøven, det vil si etter 4 - 5 dager. En pakke som var varmet i 25 minutter holdt seg iinnpå 2 uker, men så kom muggveksten plutselig og sterkt. Man må altså :sdv prøve ut hvor fang tid i varmen ,som må brukes for å få en grad av 1holdbar,het ved alminnelig være1sestemperatur som man synes er oihtrekkelig
Man må også huske på at de pakker som går i handelen sjelden er hermetii sk tette, og det kan derfor altså forekomme at nye muggkim kan komme inn i begrenset målestokk. Og selvsagt må også mulighetene for mugginfeksjon for pakkingen holdes nede 1så rlangt det går an, hvilket i prabis vil si gjennomført renslighet :på et hvert pun1kt inntil varene er ,solgt.
I Danmark har det skivepakkede rugbrød lfått stor utbredelse til erstatning for de store rugbrød .som kan være al~for drøye for ,små husstander. Der har man imidlertid også fått føle muggproblemet ,inn på livet, særlig etter at det av !helsemessige ,grunner ble forbudt å bruke •et •innpakningsmateriale som var impregnert med et mugghindrende midde:l. 1Derfor har man nå tatt opp problemet til vitens kapdig granskning, og en .første omtale av resultatene er gitt 1i Dansk Bager- og Kornditortidende for 2. jun i.
Det er undersøkt i alt 559 pakker brøda 14 skiver fra tre forskjel1ige fabrikker, omfattende grovt rugbrød, lyst rugbrød og follkomsrug:brød Pakkene ble lagret ved 20-24 grader, i temmdig tørr -luk
Brød som i kke hadde vært varmebehandlet r i pakken ,hadde en holdrbarihet fra 5 til 8 døgn. Man fant ingen forskjell på de enkeltefabrikker, og heller ikke var det noen forskjeH mellom sortene. En av fabrikkene drev med varmebehandling av de !ferdige pakker, uten at det er angitt hvordan dette foregår. iDet heter bare at val.'mebehandiingen forlenget holdbarheten til 11 døgn. Når holdbarhetsgrensen var nådd, var aHtid en stor del av pakkene angrepet.
V ,ed kjølelagring, 2-3 grader, var brødpakkene fremdeles friske etter en måneds 'lagring.
Det er av interesse at brødkva1iteten har meget ,å si for holdbarheten ovel.'for muggvek1st. Hvis brødet var klamt og deiget, ·som det le tt :blir når man arbeider med ,råberget mel eller med halvstekte varer, ble det meget rns,kere gjennomvokset av mugg som .følge av de større mengder fritt vann s1om finnes i s1ikt brød.
Undersøkelsene pågår fremdeles, da det er meningen å se hvordan muggtendensen 11,igger an til de for:skj-ellige år-sbider. Videre er det foretatt en vul.'dering av faren for mugginfeksjon 1 i 1hver enkelt deltakende fabrikks arbeidslokaler, og på grunnlag av dette vil man utarbeide en veiledning for hygieni,sk hensiktsmes'Sig innredning og drift av anlegg 1hvor brød skal pakkes i skiiver.
Ingen er ,kjedeligere enn den som alltid v;j,l være morsom.
Når vi tror tiden er inne er den som regel ute.
KEMP- ER
AUTOMATISK ANLEGG FOR BRØDOPPSLAG
KEMPERS automatanlegg tar mindre plass, er billigere i anskaffelse og transportabelt på hjul.
KEMPER DEIGDELEMASKIN T~20 med transportbelte eller elevator og den kombi~ nerte rundvirke~ og langrollemaskin BW[VI/R~II, arbeider automatisk også på rene hvete~ deiger. Flere slike anlegg er allerede i drift her , så De kan få uttalelser, eller kanskje få se anleggene i arbeid, hvis det passer
På Frankfurter~messen vakte dette anlegg berettiget oppsikt og beundring
B.W. VI. RIi T-20
Conditormester Arne Myhre Ny formann i
Norges Conditormestres Landsforening
NCL har holdt årsmøte på Høsbjør, 'Da den tid1,igere formann, conditormester Odd Erichsen, bestemt frasa seg .g jenvalg, . 'ble conditormester Arne Myhre, Oslo, valgt til ny formann. Øvrige medlemmer av styret ble Henry Helgesen, Bergen, J . Johanisen R,itz, O s lo, Th. FaHeth, Fredriikstad, Wilhelm Andresen, Gjøvik, Eyolf Erichsen, Trondheim og W. B. Samson, Os-lo.
Blant de saker som ble behandlet var urdannel:Sesfurholdene, og det tble ,i denne sammenheng bekhget at det ikke er noen konditor ved Statens teknologiske institutt. Da det 1kke er så ktt ,å få besatt en sl-ik soilling ad vanlig bevilgningsmesisig vei, ble det hen'Stilt til :Styret å arbeide v,idere med denne saken og blant annet undersøke mulighetene for at konditorene selv i det minste til en begynnelse går inn for å lønne en konditor innoil en annen ordning kan ,finnes. Man drøftet også Norsk kakeformidling, og d i skuterte hvordan man •skal gjøre dette tiltak bedre kjent blant publikum.
En s vensk gjest, conditormester Jarv,in, holdt et foredrag om den fremtidige utvikling inne n brans jen.
V erdaling lanserte wienerbrødet i Amerika
Men en danske dro avgå rd e med prifotten
På selveste nasjonaldagen 17. ma:i kom en verdaling på sitt første besøk i heimbygda etter 57 år i Ameri,ka. Marte! Formo, y ngste sønn av avdøde Laurits Forma og frue p,å Ørmelen reiste 18 år gammel til Amerika ,i 1904, og nå er han altså på sitt barndomssted igjen, hvor han har tatt inn 1hos sin gamle kjenning Ole A. Olrsen. Men alt den 13. juni drar han vestover ,igjen.
Det går raskt å ta trippen over Atlanteren i våre dager. Han kom med et jetfly sammen med et selskap bestående av medlemmer av <<Sønner av Norge •> , og denne turen til Norge tok :bare 14 timer fra St . Paul hvor han bor, forteller han da han var innom oss og tinget bladet. Det wk noe ,lenger tid da han i 1904 rei ,ste til A~eri·ka. Blant annet måtte han gå ,j Liverpool en hel uke og vente på skipsleilighet.
Marte! Formo er utdannet som baker. Han gikk i 3 år i lære hos baker Eriksen p,å Levanger før 1han emigrerte, og han fortsatte i faget i St. Paul. Han ble for-
Eventyrlig godt
En fest
å bake med
VAKSDAL MØLLE 8 E RC. EN c
mann i et stort bakeri i denne byen, og i 1916 begynte han eget ba,keri og drev dette til 1954.
- D ere lager vel fot andre •s,orter 'bakervarer der over enn h e r heime?
- Det •er litt ymse med det, men det var jeg som innførte wienerbrødet i Amerika!
- Og det \Slo an?
- Jovisst - men det •kom en danske og knep << bisnissen '.> på det, -og nå heter w ien erbrødet danish panstry etter dansken.
(V erdalingen)
Forskoler for lærlinger også
1 Danmark
Ifølge en o mtale i Dans1k Bager- og K o nditortidende ,har man gjort mege t gode e rfaringer med de forskoler som nå er innført for en rekke fag. 1Man ti1'streber en sentralisering av de tekniske 'Skoler, og det kan man så meget lettere få til i Danmark, h 'Vo r avstandene ikke er så store som hos oss. Til den fortsatte scnt•rali se ring regner man med en investering på 100 millioner de neste par år.
'Det er nå tilisammen ca. 55000 lærlinger ,innen håndverk og industri i Danmark, ,og av dem går tre fjerdedeler på tekniske skoler. Her er undervisningen om•lagt med 'henihlikk ,p'å en større faglig spesialisering slik •som det er forutsatt i lærliingloven av 1956, og om,kring halvparte n går på dagskole. For tiden er de for•delt på 200 -, koler, men i 1964, når loven ihelt er gjennomført, skal sentrahseringen ha iført til at antallet skol-er er sunket til 50- 7 5. ':Didligere var det helt oppe i 375. Ordningen forubsetter at de fremtidiige skoler ·skal ha internater for elever ·som har mere enn en times rei.se fra sitt hjem, og man 1får derfor en rekke kostskoler.
En del av dis'Se skolene er allerede gått over til dagundervisning, ifor det meste i samlede perioder på 6-8 uker ad gangen, men det finnes også lfag hvor
Malti kavringekstrakt er spesialvaren for kavringer , - men den kan også med fordel brukes i andre gjærdeiger, f.eks. loff og wienerbrød.
Til kavringdeiger tilsettes 200 g Malti kavringekstrakt pr. 1 deigvæske.
Malti kavringekstrakt er n"- på !ert ug kulhydrater, samt på andre stoffer som gjør kavringene meget sprø. Den medvirker også til å gi bakverket en delikat kulør.
BAKER & CONDITORSERVICE
står gjerne til tjeneste med oppskrifter!
man har ordnet seg med en ,skoledag i uken etter uttrytkkeLig ønske fra fagenes organisasjoner. Bakerfaget hører med blant dis,se, og det tyder på at skolegangen kjøres parallelt med den vanliige verkstedsopplæri'Ilg.
Det heter til slutt at forskolene er en nydannelse som har giitt uventet gode resultater, og de har fått et omfang og en popularitet som lærlinglovkommisjonen ,slett ikke hadde forutsett. Den folles erfariing er at lf.orskolen fører elevene utrolig langt frem i praktisk frl'di,ghet, ja det 1sies at de på to-tre m1æneder når et stadium som de et:Ter rfag,folk\S oppfatning under vanlig verkstedsopplæriing !først ville nå etter halvannet år. (Mon ikke dette henger sammen med at på skolen driives der opplæring 10g intet annet, mens en .Jæregutt ;i et verksted settes til alJ.e mulige andre ti'ng ved 1,1iden av?)
Lærerne 'har hittil for størstedelen vært timelærere. Men det er ikke vanskelig å finne 1kvaEfiiserte fagskolelærere, og når man nå mere v il gå inn for faste lærere, er det blant annet fordi det er lettere å gi disse en mere omfattende pedadogisk bistand. Derfor har ma'n også lagt opp et pedagogi·sk grunnkurs over 14 uker i det hele. Først er det fire U'ker på kurs stedet, så fire uker med praksi,s på en eller lflere ,skoler under kyndig veiledning, og til ,siist fir-e uker på kurs stedet. Det hele slutter med ,e n lærerprøve, 'Og etterbestått eksamen Hr man et diplom. Det er :så forutsatt at lærerne senere 'hvert år skal gjennomgå et pedagogisk og faglig u1kekursus, for at de ,kan ho lde seg på høyde med utviklingen.
Første årskull lærlinger ferdig fra skolen i Stavanger
Vi leser ,i Stavanger Artenblad at det førs te kull av baker- og kondit-orlærlinger nå er ,ferdige med ,sitt studieår ved verkstedskolen. Det er ,stor mangel på lær1,inger i distriiktet, og ved yrkesskolen har man for så vidt '1,enge vært klar til å ta imot en kombinert bakerog konditorklas,se, men det var ikke mulig å skaffe dever nok til å •sette i gang. Innoil det fra mestrenes side ble 'bekj •entgjort at de som ville gå inn på s'kolen skulle bli s rikret lærlingkon trakt!
Nå er albså det første 1skO'leåret avviklet med et kull ,på ti elever. Det er ikke opplyst 1hvor mange som går ,inn for bake11faget, og hvor mange for ,kondirori, og av prnktiske grunner må jo undervisningen være ,felles for begge fag på grunntrinnet.
Det het,er i av,isen at man for det meste av de prakti:ske øvels er har måttet Ieie plass i et konditori, for på skolen var det ikke plass for annen undervisning utenom teOl'ien enn modellerfog og kakepynti'ng. Lærer
i simleåret har vært konditormester Mikkelsen. For å vise hva elevene rhar lært, ble ,det tfør avs'lutningen arrangert en utstilling av deres arlbeider, som var åpen for publikum.
Danske
wienerbrød som eksportvare
I disse dager !blir det på begynt en ny wienerbrødfabrikk i Odense. Dans'kene vi.J dermed ,slå et s lag for å gjøre wienerbrødene til en virkelig eksportvare. Fabvikkenis prosjekterte maskiinanlegg vil ,koste 4-5 millioner kroner, men så vil det oil gjengjeld f.remstiHe 25 000 wienerbrød i timen.
I forste o mgang skal bedritften beskjeftige 70 mann, og bare fagutJdannede folk lf:år tilberede deigen. Selve bakingen •skjer helautomatiisk. Man regner med at markedet er så enormt at fabrikkens kapasitet kort tid eter ,sta rten vil kunne utViides vil det seksdoibbelte.
Det har tatt tre år ,å kardegge markedet for en slik fabrikk som vil kunne avsette store mengder w.ienerbrød til USA, Ty,skland og ,Sverige. Ma'n regner at det danske mariked kommer til senere når de enkelte bakere oppgir å ba<ke 1selv fordi ide ikke :får ·svenner.
"Treningsuke" som propaganda for god fagutdannelse
<<Det er å penbart en stor fri 1stelse å slå inn på den lette vei som består i å ta en ukvaLiifi:sert jobb 'bare fot:1di den ser ut vil å være godt betalt. Men iingen mann med evner og intelligens burde sette sin fremtid på spiU ved å la seg ,lo kke av glansen tfra hurtig tjente penger. >>
Di,sse kloke -ord ,stammer fra ingen dngere enn Hertugen av Edinburgh, og de står i rforordet til et skrift om en <<teknisk trerningsuke >> , ,som skulle ,settes i gang over hele the Br,iti-sh Gommonwealth. Tanken til dette fikk hertugen da han nylig så et lignende tiltak som var ,satt i sving i Australia, og ihens ikten er å underst•reke betyidningen av at unge mennesker .får en faglig opplæring, uansett hva •slags jobb de vil gå rinn for.
I England ,har ,de som arbeider for å fremme bakerfagets :jnteres ser og gir råd m ed hensyn til opplæringen ,innen faget, gitt dette tiltaket sin fuHe tilslutning. De ser i det et middel til 1 å opplyse folk om at bakeryrket kan gi et godt 1levebrød for ungdom som er viUig til å gå inn for det, og over hele landet går tekniske skoler og andre organi sasjoner som har med opplæring av baker å gjøre, iin'n for å legge opp 1spesieHe programmer for denne tren;ingsuken.
Det man vil, er å info11mere folk om arbe~dstforholdene innen faget, og ,kanskje i:kke minst, rette på en del av de foreldede vrangforestillinger som ennå måtte
PRESSING
DELING
·Deling
og virking
En av ROTA maskinenes mange fordeler er enkel rengjøring av kniven som lett kan tas ut av maskinen.
VIRKING
Det kan nu regnes med tollfrihet for disse maskiner
gJøres lettvint
med Werner & Pfleiderers halv- og helautomatiske ROTA maskiner i solid konstruksjon og vakker utførelse, og med enklest mulig betjening:
3 helt uteksperimenterte typer står til rådighet:
I ROTA - M
Standardmaskin, hvor pressing, deling og virking utføres med motorkraft ved betjening av to små håndtak. Ytelse opptil 8000 stk /time.
2 ROTAMAT.
Ytelse opptil I0000 stk./time.
Pressing, deling og virking foregår automatisk ved motorkraft ved betjening av en en,kel trykknapp.
3 ROTA - H.
Pressing foregår med håndkraft Deling og virking foregår med motorkraft ved enkel betjening av et håndtak.
WERNER & PFLEIDERER
Maskinfabrikk og ovnsbyggere Stuttgart.
I Norge: WERNER & PFLEIOERER A/S
PILESTR 75 C - Tlf. 46 38 40
TELEGRAMADR.: OSMUND
være utbredt blant publi1kum. D et fater til at folk flest der over ennå ikke er blitt oppmerksomme på at det ha•r foregått en utvikling innen bakerfaget. De forestiHer seg noe • i li:khet med Dantes Inferno, hvor det arbeides i et helvede av ild og røk (det må være de gamle direktefyrte ovnene ·som går igjen), eller at bakerverkstedet er noe lignende fyrrummet i en kuHfy<rt damper.
Ti:ldds har dette vært bakernes egen skyld, heter det - de 1har vist 1,iten vilje til <<å stille ut •seg iSelv>> eller gi folk noen informasjon om ,hvordan varene egentlig bl.fr til. Svært få har noen forestilling om hva som egentlig finnes 'innenfor di,s ken
Det gjelder å gjøre oppmerkso m på at det har foregått en likefrem revolwsjon ,i forhold til det usunde slit som preg•et bakingen for et halvt hundrede år siden. Maskiner har overtatt det tunge arbei1det som før knekket ryggen på folk, og ovnene avgiir ,sin varme til de varer som står irnni 1dem istedenfor på de folkene som arbeider rett utenfor.
Et moderne haker,i er et behagelig arbeids\Sted, og dette må publikum f,å greie på. Og i England er det sl,ik at folk med god utdannelrse ,har adgang til mer overordnede stillinger som hevde r seg godt i konkurranse med andre yrker hva levevilkår angår.
Slike ting er det man ønsker å fremheve, og så pekes de på de opplæringsmuliigheter som finnes. Det heter blant annet at de fleste deler av landet ligger innen rekkevidde av gode bakerskoler hvor det gis både teoretisk og prakbi,sk opplæring. Bakerfaget i England har grunn til å være ·stolt av den vel utbyggede opplæringsplan isom man råder over. Den eneste feil er at bakermestrene •selv ikke ·støter tilstrekkel.ig opp under den. Men også bakerii,ndustrien har sitt opplæ11ingsskjema, og begge disse veier s tår åpne for ungdom som vil gå inn :i faget. Man håper at den tekni,ske treningsuke vii,l åpne øynene for et fag 'Som man kan være stolt av å tilhøre. r
e re rø og godt
Problem å få kaken ut av bakeriet!
Javel, varene skal ut, og det kan by på problemer iblant, men at det skal hy på hodebry å få ut en enkelt kake det hører nå til sjeldenhetene. AHikevel var det d ette problemet man sto overfor i et engelsk bakeri forleden, da man ,hadde <<bygget >> en kake som var for •stor til å gå ut gjennom døren. Kaken var laget etter bestilling til en austraJ.sk varemesse, som besøkte Nottingham.
D en var to fot i firkant, og brettet den stod på var ennå større, iså dermed var det umulig å få den ut av døren og ned den trange trappen - til alt uhell lå bakeriet nemlig i annen etasje. Og man kunne jo ikke helle platen på kant.
Hva gjo11de man ,så. R,ingte til •lysverket og ba om å få ,låne en kranbi.I, av den sorten med en plattform på en hydraulisk drevet st>iHrbar arm som brukes til å fikse lampene til gatebelysningen. Bilen kom, plattformen ble suilt i niviå m~d vinduet, som heldigvi s altså var stort nok, og kaken ble manøvrert utpå. Dette måtte også gjøres forniktig, for den veide vel firti 1k!ilo. Så ble armen langsomt senket ned mot fortauet, kaken ble tatt av og manøvrert inn ,i den ventende bakeribil med
KOLONIAL
begge bakdører på vidt gap. Det var en fruktkake, fikk vi vite, hvor bare frukten veide atten kilo, og fint dekorert med motiver fra australske provinser, •så den måtte nok behandles forsikoig.
La oss 1håpe at 1ysverkets folk ,fikk en •smakebit!
Om frysing av smultringer
Smultringer er en artikkel som har slått godt an og er meget populær hos oss, men her som for så mange andre varer gjelder det at det haster med produksjonen, og at ringene skal ut i bueikkene s,å snart sorn mulig. Det gjelder ogs'å at de er ferske, for er de blitt for gamle har de unektelig mistet det meste av sin siarm.
Ikke mindre populære er ,smultringenes amerikanske slektninger, doughnuts, eller dett og •slett <<donuts>>, som det ofte Htt sjargongmess,ig skrives. De er uhyre populære og ,forekommer ,i et ,større antall varianter enn her hjemme, for eksempel dekket med hvit glaisur, •sjokoladeglasur, eller med glasur plus ,kolms. Men der over gjelder det samme •som her, at ringene må være ferske. Det er derfor !bare naturlig at man 'har sett frysingen som en utvei, og har satt i gang undersøkelser for å ,finne ut hv,ordan dette best skal gjøres.
Nå må det sies at smultringer i seg selv er en vare ,som ligger godt til rette for frysing, og vi kan tenke oss at en rekke norske 'bakere med godt resultat har holdt smultr,inger på fryselager for å gjøre seg uavhengig av morgenjaget. Allikevel 1kan det ha s,in interesse å se Ett på de erfaringer som er fremkommet som resultat av omfattende forsøk ,som er foretatt ved Institute of Baking i Ohicago, og som vi nettopp har fått en rapport om.
F 1orsøkene ble foretatt med to typer ringer, en hevet med gjær og en med ba1kepulver, og da norske bakere kanskje kan ha interesse av å sammenligne dem med sine egne, gjengir vi oppskriftene:
Hvetemel
Vann
Gjær
Salt
Sukker
Bakepulver
Tørrmelk (skummet)
Fett (shortening)
Belegg (frosset)
Tørret eggeplomme
Alt sammen er vektdeler. Ringene hadde en vekt på ca. 25 gram for <<kake>>-typen og det dobbefoe for gjærningene. Swkemperaturen (ifettbadet) var vel 200 grader.
Ringene ble for frys ,ingen pak!ket i karvonger ,om vanlig ,i USA, beregnet for en eller to rader. Kartongen var 0,45 mm tykk, kledd med greaseprooif på innsiden, og forsynt med ceUofanv,indu.
Det ble prøvet forskjellige temperaturer for innfrysing og opptining, og man målte de tidene som medgikk til henholdsvis frysing og tiniing under forskjellige forhold. Ferskheten av de opvinte produkter ble bedømt etter sanseinntrykkene hos 20 personer, og dessuten ble mykheten målt ,i et eget apparat.
For,søkene viste at 1hvis ,det er om å gjøre å få en meget hurtig frysing, ,s,å !bør ringene fryses uinnpakket og pakkes etterpå i fros sen tiLstand. Uinnpakkede ringer tapte 1ikke noe i vekt under frysingen, men de letnet noe hvis de ble opptint i uinnpakket stand, og dette tap av fuktighet medvirket oil at de hurtigere ble tørre. Dette foktighetstap kunne utgjøre fra 0,5 til 1,7 prosent.
Ved studier av tidene for ,innfrysing og opptining ved for,skjellige temperaturer ble ringene pakket på forhånd, og pakkene åpnet umiddelbart før prøvingen. Mens ringene to timer etter stekingen ble betegnet som forske, •s,å var de etter frysing og opptining å kalle for <<moderat ferske:>. Mindre variasjoner i fryse- og opptiningstider hadde liten virkning på vurderingen av ferskheten, men en viss forskjell var ,det dog. Hv,is <<kake>>-ringer ble hurtig frosset og hurtig opptint var de like myke s"Om de ferske, mens gjærringene ,i alle tilfolle ble litt fastere. Dette var mer utpreget hvi,s frysing og tining gikk langsomt. Til sammenligning ble ringer lagret ett døgn ved værdsestemperatur uten frysing. Også her viste kakeringene den iheste holdbarhet og kunne betegnes som moderat ferske, mens gjærringene virket noe gamle. Hårdheten i kakeringene ble fordoblet ved denne lagring, mens den ,for gjærvingene ble tredoblet. Kakeringer som var hurtig fros set og opptint hadde omtrent Ulforandret mykhet. Resultatet av di sse sammenligninger var i alle fall at det ville være fordelaktig å fryse ,s,åvel kakeringer som gjærringer, såfremt de •ikke skulle fortæres samme daa b som de var stekt.
Med hensyn til 'Iledfrysingsiha:stigheten, så var den som nevnt større lfor uinnpakkede ringer. Både for pakkede og uinnpakkede gikk frysingen fortere når luften ,i .fryserommet var i bevegelse, og økingen i fry,sehastigheten var betraktelig inntil en Iufrhastighet op til 2,5 meter i sekundet. Ut over denne grensen var Ete 'å vinne. Hva temperaturen angi,kk, frøs ringene naturligvis fortere jo kaldere det var, men her var
det også en økonomisk grense. be frøs fortere ved + 23° C enn ved 17 ,5° C, men o m man holdt rummet ,så kaldt som + 27 ,5° gikk det ikke så meget fortere at det lønnet seg. Opptiningstemperaturen ible også variert, det gjaldt jo iå ,få en opptining som var rnsk uten at temperaturen behøvde 1holdes altfor 1høy. Det viiste seg da at ringene tinte merkbart fortere ved 35 varmegrader enn ved 24 grader. Øket man temperaturen til 46 ° C tinte nok ringene ennå noe fortere, men ikke så meget mer at det svarte seg.
Endelig prøvet man fonskjellige temperaturerer for fryselagring av smultringer gjennom lengre tid Her viste ,det seg at en temperatur på + 17 ° C var tilstrekkelig til å bevare 1ferskheten i ringene så lenge som minst 56 dager (forutsatt at de var beskyttet mot uttørking), men temperaturer ,som var høyere enn dette kunne ikke anbefales. Ved + 12 grader for eksempel var ringene noe gamle etter tre ukers lagring.
V1 i går ut fra at de resultater ·som her er gjengitt, i swæ trekk er gyldige også for norske forhold, selv om utslaget kan bli noe forskjellig bl.a i forhold til reseptens sammensetning. Vi kan vel -også regne med at fryselagring over lange t~dsrum hos oss ·sjelden vil bli aktuelt. Men skal v,i •sammenfatte ,erfaringene, kan vi altså merke os1 s at alle ,smultringer bør fryses ,så snart de er avkjølt etter stekingen, og at l'.elve frys1ingen bør skje ,raskt, dv:s. rnmmet må ~kke 'ha for 1høy temperatur når ringene bringes inn. Sirkulerende luft på1skynder frys:ingen, men virker uttørkende hvis ringene skal Iigge fms ·set i noen 6d - ,i ,så fall bør de altså pakkes. Nedfrysingen går best hvis rummet er •s,å kaldt som + 23 grader, men vi 1skulle anta at det også er tilstrekkelig med + 17 ,5-18 grader, 150,m mange nor:ske baker har 1 i sine fryserum. Dene temperaturen er i alle foll god nok til lagring av frosne riinger i en rimelig tid.
Kunsten å koke kaffe
La os,s være enige om at det er fot av en kunst å koke kaffe. Og når man reiser en del rundt, og får smake på det produkt som på forskjellige steder serveres under navn av kaifife, må en ogiså sanne at det <ikke er alle 1som behersker denne kunsten til samme grad av fullkommenhet. Folk som skjønner seg på det har ogiså en ti-Lbøyeli,g,het til å hevde at kaffe skal ~kke
Telefoner:
42 64 88
4248 30
: SENTR B. 33 38 74
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
koke i det hele tatt - den inneholder flyktige aromastof,fer som forsviinner 1hvis kaiffen kokes for lenge, for ikke å snakke om den ekstrakt som populært kalles garvesyre som fremkommer hvi s kaffen •står og trekker på gruten i langs o mmelige tider.
Kort og godt, det er noen som 1har funnet ut at kunnskapene om kaffe her i landet ,ik1ke er :større enn at det er behov for en opplysnings- og t'ådgivningskampanje. Tanken •er bl.itt ført frem bil virkelighet av Stjerneforlaget A / S, Trondheimsvn. 78, Oslo, 1som har sendt os,s til o mtale en hendig liten <<kokebok for kaffe>>, utaribe,idet av fru LiUemor Erken. 1D en koster det overkommelige beløp av kr. 1,50, og inneholder i korit frem•stiU.ing en oversikt over hva kaffe er og hvordan den s,ka l he-handles, med diverse gode råd om hva man skal gjøre og hva man ikke bør gjøre Foruten forskrifter om de vanlige måter å tilberede kaiHe på, g,ir den 1.iUe boken også en del opp skrifter 1hvor kaiffe unngår, som i:skafife og kaffedesserter.
Husmødre som setter pris på å kunne lage en god kopp kaffe, vil si1kkert 'ha glede av denne ,liHe boken. Det man kunne ha ønsket 15eg var tilsvarende råd for dem som 1skal tilberede ka,Bfe i større målestokk for server.ing, men også de v:il kunne ha fordel av å dra nytte av de almi'nnelige regler ,som er gitt for behandling og fremsbilling av denne gudedrikk.
Kontroll av råvarelageret
Ett av de v1iktigste momenter for ølmnomisk bakeridrift Egger i kontroHen med råvarene, :både hva gjelder planlegging av innkjøp, mottakelsen av de inn-
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
kjøpte varer, kontroll av regn:inger og overvåk.ing av lagerbeholdninger og forbruk.
Hvordan denne kontrollen skal 'legges an er det ikke godt å gi noen bestemte regler for. Dens omfang og størrdse må jo rette seg etter arten og omfanget av den be-drifr ,hvor kontrollsystemet skal brukes, og man må i hvert enkelt oil:feHe gjøre seg opp en mening om hvor meget kontrollapparatet vil koste i forihold til det som innspares. Men hvi s man tenker over 1hvor mange muligheter det finnes for at det på forskjellig vis kan oppsoå tap på riåvarekontoen som folge av mangel.full kontroll, må man innrømme at en effektiv kontroll er på s,in plass:
Man kan for eksempel !romme i ,disputt med leverandøren om et vareparti er levert follt ut eller ikke.
Hvis råvarer returneres, kan det slumpe at man forsømmer å påse at man får kreditnota.
Man kan komme i •skade for å betale regrninger fullt ut for varepartier •som ikke er levert i s,in helhet.
Manglende ovetsikt kan føre til at man •står opprådd for en vare man er avhengig av, eller at man b'lir ligende inne med for store kvanta av varer •som kan tape seg ved for lang lagring
Så har man ogs,å muJ.igheten for nasking :i større eller mindre målestokk, eller for å gå over på de grovere fol."mer for uhederlighet, at en utro fonksjonær :allierer seg med en ditto hos en leverandør, som sender faLske notaer på varer ·som 1i'1<1ke er levert, hvorpå de to kanaljer deler <<fortjenesten > >.
Hv,or omfattende kontrollsystemet bør være, aV'henger naturLi gV'is av hvor svare de vel."dier er •som står på spilt Det vil for eksempel ikke lønne seg å ansette en spesiell kontrollør, hvis dennes lønn koster mer enn det som innvinnes.
I de m:indre !bedrifter kan ,imidlertid kontrollen ktt ararngeres med forholdsvis liten arbeidsinnsats. Det bør fores en lagerbok med særs,kilte konti for hver av de større l"åvaretyper, hvor alle innkjøpte partier innføres, og hvor man ogs,å fører inn lagerbeholdningene etter opptelling hver uke eller hver måned. At man passer på at levert kvantum stemmer med kjøresedler og med notaer ·sier seg selv
Dette lagerregnskapet må til enhver tid holdes a jour, og det er da en god ,hjelp når innkjøpene skal planlegges Har man også datoen for mottatte varepartier er det lett å passe på at råvarer ,ikke blir for gamle
Selve lagerrumet må være -låsbart, så -ikke ukontrollert <<forsvinrning >> kan forekomme. Heller ikke er det lønnsomt å levere ut ,for store kvanta ad gangen, både av hensyn til eventuell nasking, og fordi en slik <<en gms>>-utlevering betyr at man mister oversikten over forbruket.
Hermed kommer vii over på kanskje den vikti~te siden av råvarekontrollen: Kontroll av forbruket. Man kan selvsagt i den daglige drift gjøre seg opp et •skjønn over<<hvor lenge varer en ka·sse rosiner >>og •s,å videre, men man vet del."med ,ingen ting om hva man har :fått igjen for denne kasse rosiner. Evhvert bakeri bekjenner seg ,i alle fall i utsagn til prinsippet om kalkyler, og man har visse oppskriifter som det arbeides ut fra. Men så lenge ingen vet om man holder seg til de mengder som står i reseptene, og man ikke kontrollerer hvor mange stykker man får av en viss porsjon, så arbeider man helt ,i bl,inde. Det er mange ting som har lett for å gå på slumpi et bakeri, og slumpingen med råvarer er en av de verste. En neve av ditt, eller en skuffe av datt, og man vet ingen ting om hvor meget som faktisk er bru1kt. Fordigger det en besbemt resept, ·så skal tingene veies, dette ikke bare ,for å ha oversikt over forbruket, men også for å sikre seg en jevn varekva.J,itet
Det må videre føres •kontroll med at man får det foreskrevne antall ·stykker ut av en porsjon, ellers slås bena vekk under enhver kalkyle. Men også på dette punkt har kontrollen ofte sviktet, eller med andre ord, slumpen ,har •sittet i høysetet. I år-ene etter krigen hadde for e~sempel pri smyndighetene foreskrevet at et wienerbrød skulle veie 32,5 gram og koste så og så meget Men ved kontrol,lveininger av wienevbrød solgt ove~ disk fra mange bakere i Oslo ble det fonnet vekter på firt-i gram; ja helt opp i femti gram var ,ingen sjeldenhet. Og enda klaget bakerne over dårlig pris på wienerbrødet!
Ved de ibedriiftssammenl,igninger ·som er 'blitt gjennomført av Baikermestrenes Landsforening hle det funnet høyst forskjell.ige økonomi•ske resultater. Det skulle meget undre oss om ikke mangelfull kontroll med råvarene er en av de mange små leka sjer som samvirker om at overskuddet renner vekk.
Hvorfor løsner skorpen på dypfrosne brød?
Dette er et spørsmål som i første rekke interesserer bakeren, men det hender også at representanter for <<den opplyste almenhet>>, som ,har fått Ett kjennskap t,il bruk av frys ,etekni•kk i bakeriene, gir seg til å .fundere over ,saken. Vi leser om ett tilfelle, hvor det i en av våre byer var blitt holdt et informasjonsmøte om kjøling og dypfrysing, arrangert av det stedlige husmorlag ,i samarbeide med handelsstanden, og her var saken blitt disikutert uten at noen av de tilstedeværende kunne gi noen egentlig forklaring.
Som følge av dette fremsatte en innsender i en avis en teor,i, s•om etter hans skjønn mått,e gi en ganske enkel
og plausibel forklaring på fenomenet: Han peker på at brød,ebs 1indre inneholder ca. 50 prosent vann (i virkeligheten er det noe mindr,e, nemlig 40-45 prosent, men det ,spiller mindre roHe). Når vann fryser tiI is utvider det seg, mente vedkommende, og tilsvarende ville innmaten :i et brød utvide seg ved ifrys,ing. Men den hårdere, tqrre ibrødskorpe ville ikke kunne folge med, og de rela~ive 'bevegds,er av innmaten ved frysing og opptiining ville 'Så fore til at krummen løsnet fra skorpen.
Resonnementet er i store trekk riktig, ibare med motsatt fortegn, hadde vi nær ,sagt. ~011holdet er neml1ig det at brødet ~kke utv,ider seg yed frys :ing, men det trekker seg sammen! 1Dette høres jo rart ,i betraktning av det vi nettopp hørte om vannets utvidelse ved frysing, men !brødet er jo porøst og lfuUt av hulrum, skHt ved ganske tynne porevegger. Og di's 'se trekker seg altså sammen, slik som aHe faste 1legemer vil krympe ,i kulde, og krympingen er ,større enn vannets utVJidelse når det bli•r til is. Men •resultatet bliir i aHe faH det samme: Den ,soive skorpe b1ir stående ,igjen menis innmaten trekker seg ·sammen, og brødet blir frafalt.
Derfor er også det v,iktigste botemiddel for å hindre frafallen skorpe ved brødvarer wm skal fryses: De små
stekes lite, så skoopen holder seg tyn,n og myk Den kan da lettere folge med når brødet trekker seg 1,am,men.
Krymping og utvidelse ved frysing og oppoining av brød er ikke :så rent liten, når det kommer tiil stykket. Saken har væiit aktuell i Amerika i forbindelse med pakking av brød som skal fryses. Nedfrysingen ,skal jo gå •raskt for at friskheten ikike skal lide, og hurtigst går den hvis brødene Egger adsfoilt i et lfryserum med sterk luftsirkulasjon, hvor luftstrømmen :stadig fjerner det lille fag med varmere luft som ellers ville holde seg tett inntil brødenes overflate. Amerikanerne har til og med tatt saken så grundig at de har målt hvor stor ,lufthastighet som måtte t •il for å få den beste nedfrys,ing.
De ble IQgså konsitatert at brød som ble satt inn i frysemmmet i foridig pakning frøs betydelig lang,sommere enn uinnpakket, men på den annen side var det produksjonsmessig lettvint å ta brødet fordig rett fra pakkemaskinen og sette det til frysing. Im~dlertid var det noen produsenter som fant at for dem veiet det mest å la •sdve ned,frys,ingen 1skj ,e så ra"Skt 'Som mul,ig, dvis de ,sa;tte !brødene rett inn til f,ry,sing og pakket dem etterpå i fros 1sen ti-Lstand. Det viste seg da at et vanlig tettsluttende p1asvomslag ble for stramt - man måtte
Eventyrlig En fest
å bake
godt
med
VAKSDAL MØLLE
BERC:.EN
legge omslaget noe løsere omkring brødene ,for at dis se skuHe ha noe å gå på når de utviidet •seg ved opptiningen.
En egen form for løsning av ,skorpen ,på en del dypfrosne bakervarer er den flas sing av det yttereste :sko1:pelag 1som er s,å ubehagelig især i forbindelse med loff og rundstykker som fry,ses. Man har prøvd å motv,irke dette ved å regulere deigsammensetningen, og her har det vist seg a.t en øket fettilisetning var på det nærmeste virkningsløs, hv i,s man ·skal dømme etter tyske erfaringer. Del'imot viiser sukker en god virkning. Det skal ikke meget til, iikke ,så meget at !bakverket ifår noen tydelig 'Søtsmak. Et par prosent er nok, og det l'.temmer også med erfaringen at bakverk som inneholder noe sukker ikke v,i,ser frlbøyeliglheter til flas ,sing. De 1sukkerr,ike :bakverk ,som boller, hvetekake, vørter- og julekake flas:ser jo ,ikke, og til og med en vare som kuvertbrød holder seg godt iSå vi kan anbefale de iba'kere ,som er plaget av ;f,Jas1s1ing på frosne rund1stykker å prøve med et par prosent sukker i deigen. For øvrig viser erfaringer fra Bakerla!boratoriet at ,fla;s,sing av skorpen på hvetebakverk i ,siJste instan:s er et spørsmål om uttørking. Luften ,i et frysemm- er jo meget tørr, og særlig der ,hvor man har en kraftig v,ifte er tørkeeffekten meget påtakelig :selv over kort tid. I
alle fall har det viist seg at sdv de mest ømtålige varer holder ,seg godt mot Has s,ing hvis de baiæ kan beskyttes godt mot å tørre ut Loff eller rundstykker som er blitt pakket i plastifilm har for eksempel ald'.l'.i vist tegn til lflas·sing av :skorpen, uansett hvior 1enge de har ligget i frysemmmet.
Smått brød i små husholdninger
Den ,ikke ukjente pet•itjournaLi,sten i Morgenposten, Oslo, herr P. Titt,en, er fornuftig n ok til regelmes s ig å les e Norsk Bakeroidende, og det hender at våre oro går igjen r i hans :spalter. Som nå forleden, da han hadde vært en viisitt innom Kunstindustrimuseet i anledning av at man hadde utlånt dette s :saler til en :salgrntstilling for antikv,itet:shandlerne. Med vanhg hjelpsomhet antyder han el"!- rekke andre bransjer som også burde få slippe til, og fortaper seg i alle de muligheter dette viille åpne. Og s,å fortsette r han:
En varesort :som jeg unnlot å nevne ovenfor, er bakervarene, men - for å s1itere Norsk Bakertidende<<Brødet e r et altfor verd1fullt næringsmiddel til å bli skjøvet i bakgrunnen.}>
La meg derfor ikke skyve brødet i bakgrunnen, men trekke det frem.
Sitatet er fra en lederartikkel ,om brødpropaganda. Bransjens ønske er å få et apparat 'Som det svenske brødin:st:itutt for å lære opp folk til å 'Spi:se mer brød - på beko stning av annen :slags mat.
Ikke skjønner jeg hva bakerne \5kal med et sånt institut,t nåd de har meg. Jeg har allerede for lenge 1s,iden fortalt dem hviordan de skal få opp brød-salget, men hittJil 1har ingen av dem tatt hensyn til det. La meg da gjenta det her.
Bakerne må begynne å lage -små brød, pa'Ssende for en tomanns hus~tand ! ,Det \50m nå kalles <<et hte brød>>, er altfor stort for 2 mennesker tSom er kommet over den grønnesre brød-
Setter De pris på en rask og sikker ekspedisjon?
Da er standens egen bank stedet. Alle banktjenester utføres.
I det ·riktige utstyr for
spisende ungdom. <<Et lite brød>> varer både 3 og 4 dager og blir tilsslutt så tørt og kjedelig at det kanskje varer 5 og 6 dager og:så, fo rdi det ikke gir appetitt.
Under hige n lærte v,i oss til aldri å kaste brød, og ,der er grenser for ,hva man kan bruke av tørt knust brød også. Derfor er vi nødt til å gumle i -oss det gamle, inntørke de brød.
His bakerne ville bake så s m å brød at vi kunne spise ferskt brød hver dag, ville vi spise kanskje dobbelt så meget 'brød ,som vi nå gjør, og bakerne kunne spare de store utgifter til et brødinstiturt.
Elleris har de naturligvis også d en utvei å henvende seg ,t,il dr. Engelstad på Kunstindustriimuseet. D e t er slett ikke utelukket at der kunne åpnes et propagandabrød u tsalg i museet.
P. Titten.
Kulde direkte fra elektri sk strøm
I dagspressen har det nylig versert meldinger om at det i Frankrike er demonstrert en oppfinnelse som omsetter elektrisk 'Strø m direkte til kulde uten bruk av bevegelige deler. Egentlig er det ikke tale om noen ny oppfinnelse, men om utn ytte l sen av -en oppdagdse som bl e gjort av en fransk urmaker Peltier i 1834. H an fant nemhg at hvis man sendte en elektrisk strøm gjennom
to stenger av forskjellige legerin ger som var loddet sammen på to s teder, ,så ble det frembragt kulde ved det ,ene loddestedet og varme ved det annet.
Det appara t som nå ble demonstrert i Pa ris trenger i høy grad videre bearbeidelse og utvikling før det kan brukes i anlegg som skal ha noen større kapasitet, men begynnelsen •synes lovende. D et er b ygget et apparat som er bærbart, med et volum på 20 liter, og med et energiforbruk på 25-30 watt klarer det å holde det indre på en temperatur av 2-3 grader, mens temperaturen utenfor er 25 grad er
Selve kuldegeneratoren, som arbeider helt lydløst og er uten beveglige deler, er meget lett og tar ikke større pla,ss enn en 'fyrstikkeske. Dertil kommer at dens levetid er praktisk talt ubegrenset.
Dt e er fristende å hengi seg til spekulasjoner over hva et slikt ønskesys t em va bety for kjøle- og fryseteknikken, men det får være. Best er det nok å regne med at vi ennå i mange år kommer til å bruke de vanlige anlegg.
En amerikansk professor på « sightseeing » i København påsto at om ett tusen år kommer kvinnene til å regjere i verden D e t sku ll e være interessa nt å høre hans mening om hvem som gjør det nu.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier .
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
Litt om persienner
Persiennene, disse lette, sqiekre innretningene som er så e.ffektive til å holde :solen ute mens man likevel har fritt utsyn, ,skulle man tro var et ektefødt barn av vår egen tid. Men det er slett ikke tilfelle. Persiennene er nemlig oppstått under de mest primitive forhold, nemlig i tropiske land og .først og fremst blant ville stammer i Afrika, og langt tilbake i tiden .
Her ser man et• eksempel på at en teknisk innretning kan oppstå der hvor de · t er bruk for den. I den sterke tropevarmen gjaldt det å skaffe beskyttelse mot solen, ,samtidig som det trengtes ventilasjon i hyttene for at varmen :i kke ,skulle bli uutholdelig. Så kløvet man bambusrør i to og hengte dem opp i snorer av lianer eller andre plant etrevler. Disse skjermmattene kunne heises op og ned etter ønske, og persiennene var et faktum. Slike primitive persienner kan man oppleve å se den dag i dag.
Nå er det godt tenkel'ig at en slik oppfi nndse kunne gjøres på flere :steder uavhengig av hverandre, og det må vel ha ,skjedd også. I alle faH var det persi,ske kjøpmenn som innfø r te dem i Europa m id: i 1700-årene, derav navnet persienner. Men i Engla n:I ble de introdusert av ven,etisnske kjøpmenn, og derfor heter de her <<venetian blinds >>
Disse persiennene med spiler av tre var noks å klumpet og tok stor plass i opprullet stand . D ette kunne ennå gå med tidligere tiden byggeskikk, da det var høyt under taket og store, rik e gardiner som kunne skjule montasjen. Men ii mere m ode rne bygg var det •ikke plass for dem, så da rullega r dinene ble oppfunnet omkring 1900 ble de gamle tre persiennene helt utsl å tt.
Allikevel var ikke slaget tapt Omkring 1920 begynte amerikanske teknikere å arbeide med persienner •hvor trespilene bl~ erstattet av andre materialer. Før st prøvet man med stål, men fant snart ut at lettmetalle r var mere fordelaktige. Så bredte de nye pers ie nner seg over Amerika, og kom derfra til Europa i tiden før den annen verdenskrig
Senere ,har vi hatt en rask utvikling. Plastmaterialene har muliggjort n ye fordeler, og de brukes nå både til snorer og spiler. Persiennene har blanke og glatte overflater ·som er lette å holde rene, og de er gjort så smale at ·de kan monteres mellom to vindusruter og
dermed stå besky ttet mot støv. Inte t under derfor at d e modern e p ersie nner har vunnet seg en sikker posisjon, både i folks private hjem og ,i butikkenes utstillingsvinduer.
Kurser for butikkpersonale
Vi leser i « Fædrelandsvennen » at det i a pril h ar vært holdt tre kurser for betjeningen i bakeriforretninger i Kri st iansand og omegn. Kursene ble holdt i Yrkes s kolen , og den gode opp s lutning vitner om god interesse. På h ve rt av kursene har det nemlig deltatt ca. 30 stykker. Henry 0. Ugland har forelest om butikkservice og varekunnskap, hyllearrangementer , dekorasjoner og telefonservice , og det er også blitt kjørt en rekke filmer.
Etter alt hva vi har hørt, må kurser av denne art være akkurat det rette for bakerne. Det snakkes så meget om at noe bør gjøres for å stimulere omsetningen , og hvem skulle være nærmere til det enn nettopp de som har den umiddelbare kontakt med kundene. Men her er det store mangler mange steder. Kan man si for sikkert at butikken er hensiktsmessig innredet , at ekspeditrisene forstår å opptre uten å irritere kundene, at de behandler varene på hygienisk tiltalende måte, at de forstår å animere til kjøp, og at de kjenner varene så godt at de kan virke som veiledere overfor kunden ?
Ukyndighet på dette felt er nok adskillig utbredt , og det gjelder for så vidt ikke bare hos oss. Nylig så vi på et møte i Oslo Bakerlaug to svenske filmer som behandlet akkurat disse forhold, og som også vil ha sin store misjon her i landet. Særlig den ene
OKI GLASURMASSE
av dem skulle kunne tillempes for norske forhold med relativt små omkostninger, og den vil være et glimrende underlag for instruksjonskurser for butikkpersonale. Det måtte være en ide for laug og områdesammenslutninger rundt om i landet å ta initiativ til kurser i likhet med dem som de foretaksomme kristiansandere nylig har hatt.
Vi kjenner til at sånne kurser har vært holdt på enkelte steder også tidligere, men virkningen av dem er ikke evigvarende. Det er jo blant annet også nokså stor « gjennomtrekk» blant de unge damene, og behovet for nye kurser er stadig tilbakevendende. Sett i gang fra høsten !
Historien om morsdagen
Av en eller annen grunn feirer vi her i landet mors dag i februar. I bevegelsens hjemland, USA , er den henlagt til annen søndag i mai, og slik er det også i vårt sydlige naboland. Men hos oss er mai jo på forhånd så spekket med helligdager, høytids- og festdager, at vi kan hende får være glad til at ikke også morsdagen skal feires i denne måneden.
Som sagt, ideen med morsdagen ble skapt i
Amerika. Aha, sier folk. det er s elvfølgelig smarte forretningsfolk som har funnet på dette for å skape en ny salgsbølge En såre nærliggende tanke, men den gang ei. Tvert imot , tanken er skapt av ren og skjær idealisme, og dens opphavsmann var meget sterkt imot enhver form for kommersiell utnyttelse.
Opphavsmann er forresten ikke det rette ord, for den som skapte bevegelsen var en kvinne. Hun het miss Jarvis, og hun var ugift og barnløs, så hun tilstrebet ikke selv noen hedersbevisninger. Men hun hadde en mor som hun var meget glad i, og da moren var død i 1905 var det først som det for alvor gikk opp for henne hvor meget hun hadde å takke sin mor for. Hun måtte tenke på morens uendelige kjærlighet, hvordan moren med glede hadde gitt alt og bare sjelden hadde fått noe igjen. Derfor, mente hun , måtte hun kunne gjøre noe for å hedre allverdens mødre.
Selv var hun også i den stilling at hun kunne gjøre noe. Hun arvet moren,s formue , hun var uavhengig , og hun hadde forbindelser som hun kunne interessere for sin ide Hennes veltalenhet ble etterhånden berømt, og i 1914 fikk hun senator Heflin fra Alabama til å fremsette i senatet et forslag om at det skulle feires en årlig mors dag i
BL. SIKTEMEL
samtlige av De forente stater Forslaget ble enstemmig vedtatt, og miss Jarvis opplevet sitt livs største øyeblikk da president Wilson underskrev dekretet om at den annen søndag i' mai skulle feires som mors dag. Denne dagen var blitt valgt, fordi miss Jarvis egen mor døde på den annen søndag i mai.
Men så tok bevegelsen en retning som miss Jarvis ikke hadde forutsett : Det gikk forretning i morsdagen. Det begynte med at en eller annen, (blomsterhandler kan hende?) fant på at alle burde bære en nellik på morsdagen, en rød , hvis moren levde, eller en hvit hvis hun var død. Dette medførte at prisen på nelliker omkring morsdagen gikk opp i svimlende høyder , og miss Jarvis ble rasende. Ved en handelskongress som ble holdt i Philadelphia gikk døren plutselig opp, og inn kom en høy og meget elegant eldre dame. Uten videre gikk hun opp mot talerstolen i møtesalen, og begynte helt ugenert å overfuse den fulltallige forsamling : De var en hop med motbydelige pengegribber, som slo mynt på en vakker og idealistisk tanke. Formannen prøvet å stanse henne, men det var umulig Til slutt måtte politiet tilkalles.
Dette var bare en av mange lignende pinlige gir et bedre resultat
episoder som miss Jarvis satte i scene. Da hun etter en slik ble løslatt fra arresten ble hun oppsøkt av en journalist. Med sine 60 år var hun stadig en statelig dame, og journalisten var nesten litt forlegen da han spurte henne om hvorfor hun gjorde sånt oppstuss. Hun burde jo være glad og stolt over å ha fått innstiftet mors dag.
Skulle jeg være stolt, svarte hun Har De ikke lest hva jeg skrev til president Coolidge ?
Det hadde journalisten. Brevet hadde stått i samtlige aviser : På enhver tenkelig måte vil jeg prøve å forhindre at mors dag blir vanhelliget av forretningsfolk som vil utnytte den til egen fordel !
- De kan da ikke påstå at noen tjener penger på morsdagen på noen uhederlig måte, mente journalisten. - Det var jo De selv som inntrengende oppfordret alle mennesker til å glede sin mor med et brev, et telegram eller noen blomster på denne dagen?
- Så mener De altså at mitt livs triumf er blitt mitt livs nederlag, svarte damen - De har dessverre rett! Det er nettopp den store tragedie i min tilværelse. Jeg har inntrengende oppfordret alle mennesker til å glede sin mor med en gave og med blomster, men jeg har slett ikke bedt dem om å gå
BRUK PLASTPOSER DE OGSÅ!
Frukfposer i standard størrelse med lufthuller leveres omgående fra loger!
~~i;~,s~;fi~rsrp!~~j/!l~~~-egnet for rødbeter, kål, Pla stsekker i sto e størrelser for poteter og gul• r øtter, farvet og t ra nsparente.
Fo røvri g poser i e nhver størrelse o g for eth vert formål, med og uten t rykk, e tter forespør:iel.
Sag veien 23F Os io. - Te lf. 376260 - 376614. - Telegram: Pol yp ak
med nelliker i knapphullene for å avertere om deres mor er død eller levende. Det er særlig de nellikene jeg er rasende på, fordi det tjenes penger på dem!
Den unge journalisten ble overbevist. Han gikk tilbake tiJ sitt blad og skrev at hvorfor skulle man fortsette med å gå med slike nelliker i knapphullet. Hvorfor ikke gi sin mor hennes yndlingsblomst, den som hun selv ville kjøpe?
Dette var nu det galeste han kunne skrevet, for nu først kom det for alvor fart i blomstersalget. Miss Jarvis skrev til avisen og ga uttrykk for sin skuffelse over at forretningsfolk skulle tjene penger på morsdagen. Hun hadde aldri drømt om at hennes ide skulle bli misbrukt på den måten : Det hun hadde villet var å skape en dag hvor kjærligheten ble satt i høysetet !
Det var en fattig trøst for henne at hun en dag fikk besøk av en deputasjon fra den forhatte bransje. Vi kan simpelthen ikke stanse den handelen, sa de. Folk insisterer på å kjøpe blomster til morsdagen
Alle disse skuffelsene gjorde meget til å gjøre miss Jarvis' liv til en tragedie. Hun hadde vært en ganske usedvanlig vakker og sjarmerende kvinne, men hun giftet seg aldri. Man sa at hun som ganske ung hadde hatt en ulykkelig kjærlighets affære, og den kom hun aldri over. Man kan forestille seg at hun , med sine sterke og idealistiske krav opplevde en skuffelse og mistro overfor det annet kjønn, som hun aldri overvant. Den eneste hun virkelig kom til å elske, var moren.
Etter hvert hadde miss J arvis brukt hele sin formue. I 1948 døde hun, ensom, fattig, blind og nesten glemt på et sykehjem i Pennsylvania. Heldigvis for henne visste hun ikke at det var den forhadte handelsbransje som hadde bekostet hennes siste dager !
( Etter Københavns Bager- og Konditorblad)
Tariffsituasjonen
Foresatt fra side 157
Vi opplevet imidlertid at Forbundets medlemmer ved avstemning forkaste-1; det fremlagte fors.Jag, og Forbund e t gikk derfor t i1l p>iassopps,igelse pr. 5. juli.
R ihmeg,J,i ngsmannen nedla iforoud mot aJ:1beidsstans, og opptok meg ling
I megl,ingsmøte den 29. juni fremsa'tte da Riksmeglingsmannen et nytt anbefalt fors.Jag med svarfri-st tii'l 7. juli.
Dette forsiJag går til uravsitemni-ng i Forounidet, det vil si iat de enkelte medlemmer blir ti'istillet s'temme!sedde,J som de har plikt nil å •sende inn.
Hva fors.Jaget inn ebærer er det ikke her mulig å komme inn på, og e n nærmere redegjørdse for forslagets oppbygning må vi derlfor komme tiilbake til senere.
Det som er å håpe, er at det nå fremsatte forslag vi11 fore til vedtagelse, slik at der ikke oppstår noen spent situasj'On.
Det har v ært en !hard jobb for såvel Håndve r kernes Arbeidsgiverforening ,som fotihandlerne på begge sider, men det er jo å ønske at resuJtatet blir et for begge parter it>ilfredstiHenide •resu'1tat, o g at den pri"S1øsniing som blir nødvendig vi,J lbl:i gitt os•s ,innen rimelig tid.
A.D.
På grunn av fellesferie i trykkeriet, vil Norsk Bakertidende nr. 7 bli endel forsinket.
Hvor ma nge har ikke spu r t: i, H va er sannhet?>>, og i grunnen h å pet på at det :had de lan ge utsikter in nen sannheten kom så nær, a t den i samme nå v ille bestemme :hva ,der i dett e øyeblikk var hans plikt å gjøre.
D e n amerukanske sk uesp iller.i nn e n J oey Adams gikk i nn for hvitløk for å hl.i slankere. I løpet av en uke for,svant fire kilo og femten venner.
3 melsiloer a 2000 kg med blandeskruer selges
A. Hansens Bakeri
OSLO - TELEFON 461613
Norges egen avl av brødkorn strekk& ikke l•angt. Den alt overveiende del av vårt brød!kombehov må derfor deikkes ved import. Statens Kornforretning står for impomen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som pasiser til mel fo,r norske forho[d.
Ko,rneit kommer vesentlig fra :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
A rgentina
Handels.møllene 1finner f:mm ti1 l ko,rnblan diinger som danner grunnlaget for vå:I,t brndmel.
Våre meiltyp er er bl.a . siktet ihv,et,emel, sa1mmalt hv,et,eme1 l ii fonslkjeUige ,grem.rleringer, blandet si:k1t1emel og samma1it rugmel.
Det importeres ogs,å noe hvet,emel av en type som så v:idt mulig sv,arer til 1110.J'lSk.maH, stiikt•et hvetemel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Insrtitutt undersøker kvalåt,eten. av det melet som omsettes.
OHINOO HVETEMEL
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
