0 A G A N
LANDS~OA~NING
INNHOLD:
En takk til Lillehammer 149
Den faglige kongress 151
Faglig kongress:
Om butikkinnredning 156
Faglig kongress:
Den merkantile del 161
Den faglige kongress: Runde bord skonfe ra nse med videre 165
Det 33. landsmøte i Bakermestrenes Landsforening 170
Selskapelige arrangementer omkring Landsmøtet 175
Banketten 177
80 år 179
Kjent firma i Stjørdal feirer 60 års jubileum 180
Stipendier av fondet for dansk-norsk samarbeid 180
Radioforedrag om brød og vita miner 180
.J'ØR
PISKE MASKINER
40-60-90 liter 15-27-
Lett rengjøring etter rengjøringen D g latte flater I d maskinene. e le un er D e kan spy og
ar O be-
Trinnløsl ge buste geac " lett a get Det enkle og ro h tsområdet er me - og hastig e tiene. stort.
Lynhurtig k'elen. Me e else av l kjelen. fastspenn fastspennes h eves og grep k •
• d t enkelt
b t konstru sion k få E kei ro us av gans e n , er oppbygget boltet til Maskinen heter som er 1 tt utskiftelige en betyr en overlegen e t Det dlike- kinstat1ve ·male ve mas og mm1 ad ftssikkerhet eventuelle rep h nldsomkostninger, og enhver montør o tføres av rasjoner kan u
Eneforhandler for Norge:
HJALMAR A. AM UNDS E N A/s FOR RRETNING
SPESIALFO ONDITORIER OG K
BAKERIER 20243 -4 21249 Oslo, Telefon 4 Akersgt. 1,
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologislc Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
En takk til Lillehammer
et skiftet med sol og regn over Hedmarks brede bygder, da bakere fra hele Norges land stevnet til møte på Lillehammer. Og man fikk med en gang merke at folket på Lillehammer er vant til å ta imot gjester. De staselige velstandsstuer på Maihaugen viser at folket fra gammelt av har hatt det i blodet, og etterkommerne av idag har vist å følge tradisjonen. Byens samlede bakerstand, og fruene slett ikke å forglemme , hadde gjort alt de kunne for at gjestene skulle trives, og det gjorde de da også i fullt mon. Byen har sin egen sjarm, og dens muligheter er godt utnyttet. Et anlegg som Terrassen, med elven skummende utenfor murene av den gamle møllen, har en atmosfære som var en passende ramme om nettopp bakerfagets utøvere, og det var med glede vi så at været tillot oss å avvikle lunsjen der etter planen. Det lå meget nær å utnytte de muligheter som Maihaugen byr, men den måten det var gjort på røper omtanke og sans for den særegne atmosfære som her kan skapes. Det var et klokt trekk å la kvelden begynne med en omvisning i de gamle verksteder, hvor håndverkstradisjonene fra svunne tider ble gjort levende for oss, og helt selvfølgelig måtte man spørre seg selv: Hvor er bakeriet?
Bak dette lå det naturligvis en beregning, og det kom slett ikke som noen overraskelse da direktør Grieg under sin spirituelle tale fisket så kroken lyste lange veier. Men vi er enige med direktøren, og vi støtter fullt opp under hans og hans medsammensvorne, bakermester Ole Kr. Myhres bestrebelser for å redde for etterslekten det mer enn hundre årige bakeri som fremdeles befinner seg intakt oppe i Sel et steds. Vi gledet oss over Bekke(Forts. neste side)
Folk kjøper med
øynene
Sallkjøler er Deres beste selger i sommervarmen.
Kabinett i rustfritt stål - 12 og 24 liters saftbeholder krystallklart plexiglass.
Plasert riktig i Deres lokaler - på d isk mot bakvegg eller i vindu vil Majestic saftkjøler trekke kunder til seg som en magnet og skape salg .
En iskald , forfriskende fruktdrikk uten kullsyre er rett i tidens smak. La kundene slappe av med et glass duggfrisk fruktsaft hos Dem
MAJESTIC PA PLASS FØR SOMMEREN KOMMERNå leverer vi fra lager!
volds aksjon på landsmøtet, og håper det kan betraktes som en avgjort sak at bakermestrenes og konditormestrenes organisasjoner bevilger det som skal til. Det vil være en håndgripelig takk både til den by som så gjestfritt tok imot os s, og de kvinner og menn som la ryggen til for å gjøre dagene ved Mj ø sas nordligste by til et uforglemmelig minne for alle som deltok.
Den faglige kongress
«Metoder skaper goder ,» var slagordet for den faglige kongress 1960 , og godt over hundre bakere og noen andre interesserte hadde funnet veien til festivitetslokalene i Lillehammer Sparebank , som dannet en pen og hensiktsmessig ramme om forhandlingene.
Bakermester Ole Kr Myhre ønsket velkommen på vegne av kollegene på Lillehammer. Han og hans fagfeller hadde sett det som en ære å få stå som verter for dette arrangement , og det var også en sak som Lillehammer som turistby var meget interessert i. Han håpet at gjestene ville finne seg til rette på alle måter Kaare Nordby besteg så talerstolen og fremførte en særlig velkomsthilsen til de utenlandske gjester. I forbindelse med de faglige kongresser nevnte han at uten plan er små oppgaver vanskelige, men med plan er selv store oppgaver lette. Og plan må det til i våre dager, arbeidet for bedre og billigere varer krever stadig større inn s ats
Ønsket om en faglig kongress oppstod for noen år siden, og det var i år 6 år siden den første av dette slag ble avviklet i Stavanger. Denne kongressen hadde bidradd meget til å befordre utviklingen av fryseteknikken innen bakerfaget, og den hadde også gitt støtet til at man gjennom Norsk Produktivitetsinstitutt hadde fått be v ilgning til å gjennomføre den store undersøkelse av produktiviteten innen bakerfaget , hvorom den endelige rapport nu var ferdig og v ar blitt utdelt til møtedeltakerne
Det stadige økonomiske trykk, og kravet om kontroll- og innkrevningsarbeide fra myndighetenes side la mange ekstra byrder på bakerne, og dette gjorde også sitt til at man må søke å legge arbeidet mest mulig rasjonelt an, om man skal få det fra seg
BLF' s styre vil fremme alle tiltak som kan lette arbeidet, og formannen anså de faglige kongresser som betydningsfulle ledd i disse bestrebelser. Han sluttet med å rette en takk til Lilleham-
mer og kongresskomiteen samt de andre som har støttet opp under årets kongress.
Bakermester Bjarne Landvik , formann i kongresskomiteen , fremhar en særlig velkomsthilsen til de medvirkende samt til de innbudte observatører, i særdeleshet de utenlandske, samt til deltakerne for øvrig. Programmet var lagt opp med henblikk på å gi innblikk i metoder for både produksjon og omsetning, og i tillegg til dette var det arrangert en utstilling av diverse butikkinnredninger og av nye pakkemetoder for plast.
Etterat bakermester Ernst Hedman hadde overtatt som møteleder , fikk Landvik på ny ordet til et foredrag om «Mål og midler » , som i store trekk redegjorde for det arbeide som er utført av produktivitetsutvalget for bakerfaget, som Landvik selv hadde vært et virksomt medlem av , og hvor som nevnt den store samlerapport nu var fullført.
Rasjonalisering er blitt et grunnprinsipp for all produksjons- og omsetningsvirksomhet, sa taleren, og minnet om at dette syn for alvor var blitt underbygget i mellomkrigsårene. I hovedtrekkene vil en produktivitetsundersøkelse som den foreliggende samle seg om følgende punkter :
1. Muligheter for mindre folk
2. Muligheter for øket produksjon
3. Bedring av de driftstekniske forhold
4 Arbeidstidsundersøkelser
5. Den økonomiske lønnsomhet.
De norske bakerier stod produksjonsteknisk svakt etter krigen . Det maskineri som var i behold var nedslitt, og mulighetene for å skaffe nytt led av mangel på valuta i mange år under sterke restriksjoner , som forsinket moderniseringen i høy grad. Da trykket lettet, fikk maskinanskaffelsene ofte et tilfeldighetens preg
Det var blant annet under inntrykket av dette at Bakermestrenes landsforenings styre hadde søkt kontakt med Norsk Produktivitetsinstitutt for å få bistand til rasjonaliseringsundersøkelser innen bakerfaget Ialt har man til disse formål fått bevilget kroner 56 000,- til fullføringen av arbeidet. Til oppgaven ble av NPI ansatt konsulent Stig , som samarbeidet med en av BLF nedsatt komite i alle faglige spørsmål. Konsulenten fikk først en opplæringsperiode ved å følge arbeidets gang i noen utpekte «analysebedrifter», og på basis av de innvunne erfaringer skulle så arbeidet etter NPI's ønske konsentreres om to mønsterbedrifter av nærmere angitt størrelse Slike bedrifter ble også utpekt og planer utarbeidet , men dette medførte så
store investeringer at planene av økonomiske grunner ikke helt kunne realiseres. Imidlertid er det innsamlede materiale som sagt bearbeidet, samlet og utgitt.
Skal man rasjonalisere et bakeri, må man være beredt til åla de gamle forestillinger fare og kunne innstille seg på nye metoder. Fremfor alt gjelder det at sjefen evner å få sine medarbeidere med på oppgaven, slik at alle samarbeider om å løse den. Og rasjonaliseringen tar igrunnen aldri slutt. Nye maskiner og nye metoder dukker opp, så det gjelder å være våken og følge med.
Hvordan rasjonaliseringen bør legges an avhenger av bedriftenes størrelse. I de store bør den som nevnt drives kontinuerlig, i de små kan den drives periodisk, men man bør ikke vente for lenge mellom hver gang .- ellers kan det bli for dyrt.
Rasjonaliseringen omfatter både produksjonen og salget, som for bakerfaget utgjør en enhet. Konkurransen har her ofte skjedd ved å øke antall varianter, men det kan tenkes at man har gått for langt på denne vei , så vareutvalget er blitt uforholdsmessig stort. Man kan kanskje oppnå mer ved å forenkle produksjonen og satse på kvalitetsforbedringer. Når en av analysebedriftene for eksempel oppviste 38 brødvarianter, som krevet 15 forskjellige deiger, må det sies å være drøyt, særlig når varer som feriebrød og bergensbrød bare utgjorde tre prosent av produksjonen.
Det er faktisk vanskelig å gjennomføre noen effektiv rasjonalisering med så mange varianter. Kan man innskrenke disse og legge det hele an som serieproduksjon av færre artikler, går det meget lettere. Det er jo ikke bruttoomsetningen som er målet, det som teller er den netto man har igjen. Men man har mange problemer å kjempe med, spesielt de særlige krav her i landet om varer som skal være tidlig ferdig og alltid ferske. Disse kravene har man møtt med nattautomater samt
kjøle- og fryseanlegg, men man har også tydd til for stor mannskapsstyrke til full utnyttelse, eller man har anskaffet for stor ovnskapasitet og maskiner som er dårlig utnyttet, hvilket betyr dårlig rentabilitet. Vil man ha full utnyttelse av sitt tekniske anlegg, så må man arbeide for å få større forskyvning mellom produksjonen og salget, et spillerom i tid så at produksjonen kan forløpe jevnere og man kan tilpasse maskinparkens størrelse etter dette.
Produksjonen bør planlegges både på lang sikt og for det daglige behov. Dagsproduksjonen bør bygges på bestillingslister, hvis man vil holde svinnet på et rimelig nivå.
Oe fleste norske bakerier lider av at de holder til huse i gamle bygninger som det er vanskelig å ominnrede rasjonelt. Hver forandring som gjøres , må foretas med omtanke, slik at den inngår som ledd i en langsiktig plan - alle nyanskaffelser må plaseres slik at de står hensiktsmessig og gir kortest mulige transportlinjer. Det er en stor fordel om alle produksjonsavdelinger kan plaseres på samme gulv. Dette letter oversikten og gjør det mulig å overføre ledig arbeidskraft fra en avdeling til en annen, om det skulle trenges.
De fleste steder er maskinkapasiteten dårlig utnyttet. I en av de undersøkte bedrifter var den effektive gangtid bare halvannen time daglig, men dette kunne likevel forsvares ved at man sparte arbeidskraft og fikk varene tidligere ferdig. Verre var det at ovnene på en vanlig dag ikke var utnyttet mere enn en fjerdedel av arbeidstiden ( og 44 % om lørdagen). 0 fte var heller ikke herdplassen fullt utnyttet. Hvilke muligheter til besparing det ligger her, er lett å tenke seg.
Med hensyn til de enkelte arbeidsoperasjoner ble det pekt på at de korte deigføringer, som er blitt så alminnelige, medfører et større gjærforbruk og et strammere produksjonsforløp ( og mindre
Setter De pris på en rask og sikker ekspedisjon?
Da er standens egen bank stedet. Alle banktjenester utføres.
Bankens gård Øvre Slottsgt. 11 - nær Egertorvet.
BLOMQVIST
PISKE MASKINER
FRA 16 TIL 260 LITER
Maskinen som ikke skal smøres!
Modell 16 - 25 liter.
KJELER AV PRIMA SVENSK RUSTFRITT STÅL, endog beskyttet ved en ekstra sarie i bunnen
GEARKASSEN ER USLITELIG FORDI ALLE TANNHJUL ER LAGET
AV HERDET KROMNIKKELSTÅL OG LØPER I FETT. DE KAN IKKE
SKADES VED SKIFTING TIL DE RESPEKTIVE HASTIGHETER.
MASKINEN ER KONSTRUERT SLIK AT DET ER UTELUKKET AT OLJE KAN DRYPPE NED I KJELEN
ALLE AKSLER LØPER I KULELAGER
Blomqvist-piskemaskinene fabrikeres av en av Skandinaviens eldste fabrikker 1 bransjen, og eksporteres til alle verdensdeler.
Specialforretning i maskiner: F. I<. F I 13 0 I? lJ ID Chr K.rohgsgt 30, Oslo - Telefoner: 424391 - 421185 - Telegramadresse : FINBOFLEX
brødaroma?). Nattautomater er en god hjelp her Også de nye typer av eltemaskiner med to hastigheter er en fordel å ha. Om raskerommene het det at de ikke bør bygges permanente. De kan godt settes opp av lette materialer med lett varmeisolasjon, og kan til og med gjøres transportable. Det kan være bra med en vifte i raskerommet for å jevne ut temperaturforskjellen mellom øverst og nederst . Kan det bygges for gjennomgående trafikk med trallene, er dette en stor fordel.
Det syndes ofte med forholdene i raskerommet. Det er en alminnelig tro at man kan påskynne rasken ved å bruke høy temperatur og meget damp , men i virkeligheten er det lite man vinner på denne måten. Brødemnene blir bløte og klisne og hefter til brettene, og man kan likevel ikke rette opp følgene av en deig som er for kald. Deigtemperaturene bør kontrolleres med termometer, og er de riktige får man en god og lett rask om man i raskeskapet holder en temperatur på 35-40 grader Heller ikke bør det blåses inn damp så rommet ligger i tett skodde Det skal i det hele ikke være synlig damp Er luften så fuktig at brødemnene ikke skorper seg , dvs. en relativ luftfuktighet på 85 prosent, så er dette det beste - og man sparer damp. Det finnes enkle og billige apparater til kontroll av luftfuktigheten.
De magasinerende elektriske ovner som er så alminnelige idag er en følge av de mest utbredte strømtariffer, men de har sine mangler De krever stor betjening, har ubekvem arbeidshøyde, er undertiden dårlig isolert ( de eldre typer) , og er uelastiske fordi de er varmest om morgenen og kan bli for kalde utpå dagen.
De nye hel- og halvautomatiske ovner har lettere betjening og er arbeidssparende, men det er lite hensiktsmessig med bare store herder. Skal
man ha mer enn en ovn, er det bra med en kombinasjon av store og små herder
Den interne transporten skjer oftest på traller , som gir en meget elastisk transport, men tar stor plass. Transportbånd fra produksjonen til ovnen eller fra ovn til ekspedisjon kan spare både plass og arbeide. Bånd kan også brukes til transport av råvarer, når disse skal bringes frem i større mengder.
Ekspedisjonen , denne viktige sentral som skal ta imot alle varer, kontrollere dem og sende dem videre, har ofte vært lite tilgodesett, eller den mangler helt. Her er det vanskelig å peke på noe bestemt system, den må tilpasses de lokale forhold. Den må i alle fall ha nok plass og ligge mest mulig sentralt, samtidig som den må ligge slik at den gir gode lastemuligheter for bilene. I fremtiden må man ofre mer omtanke på ekspedisjonen, og man må også regne med at det kan bli aktuelt å omsette skåret og pakket brød
Et siste, men viktig kapitel heter trivsel på arbeidsplassen. Her kan meget gjøres , også i eldre bedrifter , ved å sørge for godt vedlikehold av maskiner og lokaler. Lyse, tiltalende farger, god ventilasjon og en rimelig temperatur i arbeidslokalene, tilstrekkelig og behagelig belysning , og sist men ikke minst gode sanitære og hygieniske forhold gjør meget til å lette arbeidet. Man bør også unngå irritasjonsmomenter som dårlig arbeidshøyde , unødige transporter , mangel på oversikt og unødig mas.
På lang sikt må man passe på at produksjonskapasiteten tilpasses de naturlige salgsmuligheter. Overkapasitet i større utstrekning fører til en skjerpet konkurranse som kan ta uheldige former. Bakermestrene bør være på bølgelengde med sine kolleger , og istedenfor å bekjempe hverandre bør
FAV OR I T er ikke bare en langruller men UNIVERSALMASKINEN for de mellomstore og små norske bakerier.
Hvorfor er alle som bruker FAVORIT så begeistret?
Fordi man med FAVORIT fremstiller førsteklasses varer på en enkel og tidsbesparende måte, og med en beskjeden investering får:
Rasjonell produksjon av brød
* Uni v ersalmaskinen for bak e rier uten deigdeler og rund v irker.
* men like god for maskinbakerier .
* Fin utlangning , selv uten oppslag .
* Enkel og hurtig innstill i ng
* For alle vanlige brødsorter og vekter.
* Stor kapasitet.
* Kan lettvint betjenes a v en mann - ilegg og utløp på samme side,
* men har ogs å spesiell anordning for små varer
* Tar liten plass, 90 X 70 cm
* Kjørbar
* Meget lettvint rengjøring
* Ingen smøresteder , kulelager over alt
* Solid konstruksjon.
* Driftssikker.
* Allike v el rimelig pris.
Spør en av de mange FAVORIT-eiere om hvordan man skal rasjonalisere fremstillmgen av brød - eller la oss fortelle Dem det. FAVORIT er en maskin De vil få full glede av!
Se etter navnet FAVORIT, den orginale, velprøvede hollandske kvalitetsmaskin med de mange finesser , nå også med STILLBARE VALSER.
Eneforhandler for Norge :
Teleton: 416123 - 423650
de gå sammen om tiltak som kan være til gjensidig fordel, som å fordele produksjonen av visse varesorter seg imellom eller å gå til fellesproduksjon av de store brødsorter i den bedrift som har best kapasitet til dette. De Erfa-grupper, som vi nu har fått noen av, bør kunne bli verdifulle møtesteder for å finne klarhet i de mange problemer som bakeridriften idag fører med seg, og skape den rette kontakt mellom mestrene.
Etter Landviks foredrag fulgte en rundebordskonferanse, som var viet de driftstekniske spørsmål i produksjonen, bulklevering av mel, raskebaner og moderne ovner. Konferanseleder var Kaare Nordby , og deltakerne var bakermester Georg Jensen, København, konsulent Gasta Andersson, Goteborg, og videre driftsing. Chr. Schøning, Bjølsen Valsemølle samt bakermestrene Einar Karlsen, Kløfta, Hans Sørum, Lier, og Jakob Hanssen, Haugesund. Bakerlaboratoriets leder deltok også i konferansen. De emner som ble behandlet her får vi komme tilbake til i en senere artikkel.
Faglig kongress
Om butikkinnredning
Arkitekt Ole Hauge talte om «Butikkens innvirkning på folks kjøpelyst», dvs. tanker om butikkinnredning i forbindelse med bakerienes rasjonalisering.
Han fremholdt hvor stor betydning det har å ha en god kontakt med kundekretsen. Her har det skjedd en stor utvikling fra tiligere, da det var vanlig at varene ble solgt fra en butikk i direkte forbindelse med bakeriet, og til idag da så meget av brød og bakervarer selges fra utsalg som ofte ligger langt borte fra produksjonsstedet. Allikevel bør kunden, også i disse separate utsalg, ha følelsen av at hun har kontakten i behold. Her vil
meget avhenge av ekspeditrisene og deres opptreden, men også butikklokalet selv og dettes innredning har meget å si.
I byene er butikklokalene ofte av en type som bare har en smal fasade mot gaten, men går dypt innover i bygget. Foruten selve butikken må det da, fortrinnsvis innenfor denne, være et rom for betjeningen, og det må være ordnet med vareinntak og plass for emballasje. Det er sjelden det lar seg ordne med egen inngang for innføring av varene, og derfor bør man så langt det går an sørge for at varene, når de må bæres gjennom butikken, kommer til en tid da kundetrafikken er så liten som mulig. Tomemballasje og lignende bør ikke stå i butikklokalet, det tar seg ikke bra ut og virker uhygienisk. Plass for emballasje og for lagring av varene må altså tilgodesees.
Med den nevnte form på butikklokalet er det oftest mest hensiktsmessig å ha disken eller diskene i en rekke langs den ene langvegg, men det kan i noen tilfelle også komme på tale å sette dem i vinkel eller på begge sider. Man bør dag være oppmerksom på at ved slike plaseringer kan det bli vanskeligere å få full oversikt og skaffe en effektiv anordning. Ekspederingene går i alminnelighet lettest hvis diskene står i en rekke. Helt stivt behøver ikke dette systemet å bli, det går for eksempel an å brekke litt på diskenes retning hvis man finner at det tar seg bedre ut. Man kan også skaffe avveksling ved å variere litt mellom åpne reoler og lukkede lagerskap.
Hyllene lages ofte av rør eller av plastdekket tre , og glassdiskene, slik som de idag er utformet, er resultatet av mange overlegninger for å få maksimum utnyttelse av plass og utstillingsmuligheter. Det er på det rene at det er en omlegning igang i butikksalget med økende overgang til selvbetjening, og dette kan få innflytelse på arrangementene i butikken, men på den annen side kan man gå ut fra at den omsetningsform vi i dag har for
anbefaler sin prima GJÆR og ekstra kvalitet krempulver
bakerienes vedkommende vil bestå i lange tider ennu.
Med den form butikkene nu engang har er det ikke så store muligheter for å variere selve utformningen , og den variasjon man ønsker å skaffe må helst skje gjennom valg av materialer og farger, og her har man heldigvis meget å velge mellom. Arkitekten uttalte som sin mening at mange av de bakeriutsalg man ser idag virker temmelig anonyme. De fremheves dårlig i gatebilledet Især etter stengetid er de temmelig usynlige, det brukes forholdsvis lite av lysreklamer og annet som kan tiltrekke oppmerksomheten. Det samme gjelder for utstillingsvinduene. Nå kan det ha sine uheldige sider å ha for mange varer utstilt i vinduet etter stengetid, det kan få folk til å tenke på overliggende og usolgte, gamle varer, og det er jo ikke bra. Da er det bedre å legge an på et pent utstyr og vakre fargesammensetninger i vinduet etter at butikken er lukket. Det finnes for eksempel plastplater med kraftige, klare farger som kan stilles smakfullt sammen , og når de er godt belyst påkaller de folks oppmerksomhet også etter stengetid. Supplert med få, men klare tekster og en og annen vareprøve kan man få gode effekter.
Til innredningen av selve butikklokalene har man nu mange vakre materialer i plastlaminater, mosaikk i glass eller sten , keramikkfliser og meget annet som byr muligheter for varierte kombinasjoner f. eks. til veggkledninger. Man skal heller ikke glemme et billigere materiale som linoleum, som med fordel kan brukes i diskfronter. Fliser, som kan anvendes på veggene utenfor disken hvor slitasjen er stor, kunne før lett virke kalde og sterile. De fåes nu med uglasert overflate som virker varmere , og de kan fåes i forskjellige størrelser, helt ned til 2 X 2 cm.
Treverk er ikke alltid det mest ideelle, og det møter idag sterk konkurranse fra plastlaminatene , som bedre motstår flekker og er lettere å holde
rene. Edlere tresorter gjør seg godt , men de krever et visst vedlikehold om de skal ta seg ut. Ek og bjerk, som har vært meget brukt, er ikke de heldigste, da de lett virker blasse eller kan gå for meget i ett med varene. Mahogni, valnøtt m. v gir bedre kontrastvirkning, og de passer særlig bra i lokaler hvor salg og servering er kombinert, men de krever en førsteklasses håndverksmessig utførelse.
Også gulvbelegget er viktig for butikkens utseende. Utenfor disken må belegget være slitesterkt, men dette klikker ofte for en del av de nye gulvplastmaterialer som har vært prøvet. Skifer, keramiske fliser eller mosaikk gjør seg bra. Innenfor disken må gulvet ikke være for hårdt å gå på, og her er linoleum både behagelig og slitesterkt.
Belysningen blir lett kostbar hvis den skal være god, og det må den jo være. Ofte har denne siden av innredningen vært preget av tilfeldigheter, og det har vært en overdreven tendens til bruk av lysrør, som kan få varene til å se grå og gustne ut. Skal man bruke rør, bør de ligge i taket for å få en rolig virkning. I reolene skal man være forsiktig med å bruke dem, de kan da komme til å fremheve de varene som ligger der på bekostning av de som er i diskene. Glødelamper kan gi god effekt, og disse kan monteres i smakfulle armaturer som hever interiøret.
Vil man bringe livlige farger inn i interiøret, kan det gjøres med artistiske reklameplakater, eller man kan bryte en monoton vegg med en fotografisk forstørrelse av et pent motiv. En ting som betjeningens uniform bør man også tenke på, det bør kunne lages flere fikse drakter både m. h. t. form og farge.
Det er meget vesentlig for kundenes trivsel at butikken er pen. En nyinnredning må alltid koste noe selv om utførelsen er enkel, og den bør derfor planlegges godt Gode materialer og en god utførelse gir meget bedre holdbarhet. Innredningen
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
LARVIK
Halvautomatisk nettbåndovn <<SENATOR>>. 2 bakeherter med i alt 13.2 m 2 bakeflate. Til høyre etasjebakerovn <<MATADOR >> M 72 / 3 med 3 herter med i alt 7.2 m 2 bakeflate. Begge ovner har zyklotherm sirkulasjonsfyring. Egner seg for ethvert brennstoff. Ble vist på utstillingen i Munchen sommeren 1958.
Vårt store program for ovnsbygging gir oss mulighet til alltid å kunne tilby den riktige ovnstype for den til enhver tid forønskede ytelse. Etasjeovnene <<MATADOR» har på grunn av sine store fordeler fremfor de tidligere ovnstyper vunnet innpass overalt. En moderne bakeautomat har vi i nettbåndovnen <<SENATOR>>. Denne nye ovnen forener fordelene ved de pålitelige inskudds- og uttrekksovnene. Plassbehovet er litet, da man ikke behøver plass for uttrekkshert eller for skyvning. For spesielt store behov står våre <<Universal» nettbåndovner til disposisjon. Disse ovner leveres i forskjellige lengder fra 10 til 40 meter. Som energikilde kan man ha olje, , gass, kull, elektrisk strøm eller trevirke. Energiforbruket er for alle disse ovner meget litet i forhold til ovnenes kapasitet.
KONDITORI
• margarin
gir utslaget!
Den gir stort utslag i bakverket, er smidig og behagelig å arbeide med.
KONDITORI margarin er spesialvaren for butterdeig, men foretrekkes også i mange tilfeller til wienerbrød, - særlig i varme bakerier eller i den varme årstid.
KONDITORI MARGARIN
Spesialvaren for butterdeig!
må ikke virke Juvslitt og shabby, derfor regner man ofte ikke lengre levetid for et inventar enn 10- 15 år. Men gode ting kan godt beholdes ut over denne tiden, så sant de bare fremdeles tar seg godt ut.
Faglig kongress
Den merkantile del
Det var direktør Dawes og disponent Roar Bryhn som hadde ansvaret for denne meget viktige del av kongressen, og de to foredragsholdere ga i sannhet tilhørerne noe å tenke på. Direktør Dawes redegjorde for en del fakta som var kommet frem i forbindelse med de rasjonaliseringsundersøkelser som er utført for baker- og konditorfaget. En oversikt over dagens måltider viser at frokosten, som hjemmene stort sett er ferdig med kl. ½9, er et typisk brødmåltid. Formiddagsmåltidet tyder ikke på at det brukes så meget brød, men dette kan skyldes at de fleste har ferdig matpakke med hjemmefra. Om ettermiddagen har mange et lettere måltid som kan være et typisk kakemåltid, mens aftensmåltidet igjen preges av brødet.
Det brød som spises til frokost er kjøpt dagen i forveien, og mange bakere har overdrevne forestillinger om nødvendigheten av å få brødet tidlig ferdig om morgenen. Faktisk er det ikke særlig stor trafikk i butikkene før kl. 10, men til denne tid bør man ha fullt vareutsalg for å møte det egentlige salgspress som varer fra kl. 11 og utover.
Det er husmødrenes kjøpevaner som bestemmer salgsrytmen, og utkjøringen bør konsentreres om de viktigste salgsperioder, med så få turer som mulig. Det kan sies at mange bakere ikke driver noen effektiv salgspolitikk. Bedriften er tosidig, og for en håndverker ligger det nær å legge større vekt på den faglige siden, som han kjenner best, enn på den merkantile. Dette er galt, og det skjønner man lett når man tenker på at 34-35 prosent av den pris kunden betaler ligger i salgsomkostningene.
Den sikreste del av salget ligger i nødvendighetsartiklene, men det er disse varer som er belagt med maksimalpriser med liten fortjenestemargin, og det er ingen plass for særfordeler i disse priser. Bakerne er nu så vant til faste priser på disse varer at de sjelden kalkulerer dem. For de frie varer kan man selv fastsette prisen, og her er det også plass for større forhandleravanser.
Salget kan skje som direkte salg, gjennom handlende, eller til storforbrukere. Det lønner seg å legge an på konsentrerte salg og m.est mulig direkte. Ordningen med prosentkjørere er dyr ! Det er ikke bra med levering av for små porsjoner.
Salgenes størrelse er omtalt i produktivitetsrapporten, og gjennomsnittet er ikke stort over 1 krone. Gjennomsnittlig tid pr. ekspedisjon er omkring 2 minutter, og det gir ikke så meget i omsetning pr. time av ekspeditrisenes tid. Den gjennomgåelse direktør Dawes så gav av hvordan denne kronen smuldrer opp, når den skal dekke de forskjellige utgifter, og hvor lite som til slutt havner i bakerens lomme, vakte alminnelig oppsikt, kan det trygt sies Forholdene ved omsetningen er så trange at man må tenke på alle omkostninger, særlig kjøreomkostningene, og vokte seg for klattekjøring. Man må også være varsom med rabattene Konsoliderte salg med god utnyttelse av kjørekapasiteten må til, og man må unngå for lange ventetider for sjåførene, om man vil oppnå en lønnsom omsetning. Etter direktør Dawes fikk man så høre disponent Bryhn i to foredrag , hvorav det ene ble holdt mandag ettermiddag og det neste tirsdag morgen. Det var adskillig .krutt i disse foredragene, og som Bryhn selv innrømmet, var det gjort med hensikt for å gi bakerne en vekker - han hadde mandag kveld fått mange henvendelser som tydet på at tilhørerne var tydelig forarget, men det var også tegn til at sakens alvor var begynt å gå opp for bakerne. Det disponent Bryhn ville, var å gjøre det helt klart at nu nytter det ikke å sove lenger og gå ut fra at varerne vil selge seg selv. Det er blitt en sterk konkurranse om folks kjøpekraft bransjene imellom , og især innen næringsmiddelbransjen. Her er det nu lansert nye varetyper som trer i åpen konkurranse med brødet, og som tar sikte på å trenge seg inn både til frokost og kaffemåltidet.
A.S RIST O' S Cooler
"Den
mest solgte og mest populære
saftkjøler , Norge så vel som i U.S.A."
Den kjøpeinspirerende saftselgeren
• Hurtig servering uten spill
• Saften serveres leskende kjølet
• God fortjeneste
• Den hvirvlende saften synes i beholderen og skaper kjøpelyst
Plassbehov 430 X 380 mm
TESTETPRØVET-
VALGTav verdens største forretninger
Kontakt oss eller en av våre forhandlere for demonstrasjon
FORHANDLERE:
DIDR. ANDERSEN & SØN A/S SVERRE ENGAR HAKON LUNDE
BERGEN DRAMMEN STORKJØKKENAVD OSLO
NORDSTRØM & NORDSTRØM BERNHARD MOE OSLO
EXELSIOR
HANDEL OG AGENTUR A/S OSLO
eneimportør for Norge TRONDHEIM
BOKS 35, DRAMMEN - TELEFON 83 60 90
Frokostcerealier er lettvint og godt, og reklamen, som Bryhn trakk frem et nu velkjent eksempel på, er direkte rettet mot brødet. Kjeksfabrikkene arbeider også for å øke sine salg med fristende varer og pen emballasje. Noen er begynt med egg og bacon til frokost, og den billige frukt tar sitt. Kakekjeksen er på fremmarsj. Når nu også tollgrensene faller, vil utenlandske konkurrenter strebe etter å introdusere sine varer. Den eneste trøst er at hjemmebaksten for tiden ikke ser så farlig ut. Forsøket med ferdige kakemikser til husholdningsbaking falt ikke så heldig ut, men nye ting kan dukke opp i denne sektor også, nye halvfabrikata for eksempel. Skal bakerne kunne konkurrere, må det først og fremst skje gjennom kvalitetsmessig konkurranse.
Dernest må bakerne bli mere salgsminded enn de er i dag. Skal man skaffe seg et nytt utsalg, skjer det oftest på den måten at man får høre om et ledig lokale og overtar dette uten til bunns å undersøke om forholdene også ligger godt til rette. Man bør faktisk ta en markedsanalyse før man velger plassen for utsalget, det er jo ingen ide å plasere det i et strøk hvor det er brødbutikker fra før.
Mange bakervarer egner seg ikke for selvbetjening, men om man vil kan man lage en kombinert løsning slik som det nu ofte gjøres i kolonialbransjen, og ved å legge om butikkens salgsfunksjon kan man finne en løsning også på emballasjespørsmålet. Man kan bygge opp en god butikk uten særlig kostbart utstyr, bare alt er lagt til rette for å fremme salg og ekspedisjon.
Foruten basisvarene, de direkte nødvendighetsartikler, bør bakeren ha visse «servicevarer», men det stadig økende assortement skaper økende problemer både for produksjon og salg. Man bør ikke betenke seg på å kutte ut småartikler som man fort kan regne ut er ulønnsomme. For å finne det rette vareutvalg, bør man simpelthen analysere kundekretsen og finne ut hva den ønsker m.h.t. vareutvalg. Dermed er ikke sagt at man skal bli stående ved ett og samme assortement en gang for alle. Nye ting bør lanseres fra tid til annen, samtidig som man sløyfer ting som det går lite av.
Det er i høy grad egnet til å fremme salget, at ekspeditrisene har tilstrekkelig varekunnskap, men dette er ofte et forsømt kapitel. Det er ikke lett å få flinke damer, fordi disse gjerne går til andre bransjer hvor lønnen er bedre. Men mestrene bør ta seg tid til å informere sine damer om de varene de skal selge, og kan man få arrangert små interne
kurser med instruksjon i salgsteknikk, er dette også et meget effektivt skritt til å øke salget.
Det er på tide at bakerne nu går aktivt inn på salgssiden, og de bør i denne forbindelse vise adskillig mer elastisitet i sin tankegang enn de før har gjort. Mange tenker på uavhengigheten fremfor alt, men er det galt f. eks. om to bakere går sammen, og den ene tar hånd om produksjonen, mens den annen helt ofrer seg for salget ? Er det riktig om 3-5 bakere slår seg sammen om en felles, rasjonell produksjon og fordeler oppgavene seg imellom ? Flere som står sammen står sterkere enn den ene, og det er da også lettere å gi reklamen og propagandaen den bredere plass som nu er blitt nødvendig.
Hvorfor er bakerbutikkenes fasader ofte så anonyme ? Det finnes mange andre butikker i gaten, det gjelder også for bakeren å gi sitt utsalg et individuelt preg som kan fremheve det fremfor ordinære, kjedelige butikker. Inni butikkene må det være godt vareutvalg, de må ligge godt synlige, så det skapes kontakt mellom varene og kunden.
Hittil har bakerne vært for lite salgssjefer, og det må de nu rette på. Salgspersonalet må aktiveres Det finnes fem selgerskoler i landet, og det er altfor lite. De har også den mangel at de mest tar sikte på de store bransjene, men det kan relativt enkelt også gjøres noe for de mindre, for eksempel i form av korrespondansekurser. Det skulle f.eks. la seg gjøre å legge opp et seks-brevs kurs for bakerbransjen, som kunne dekke alle sider av salgsarbeidet. Noe som også er meget effektivt er å få istand møter med personalet, hvor det organiseres salgsspill. Faktisk burde BLF ansette en mann og/eller en dame som kunne reise rundt og gi kurser i salgsskolering - dette ville koste en del, men det ville bli en minimal investering for den enkelte mester.
Salgsarbeidet bør understøttes med at det føres salgsstatistikker over hvad som selges av de enkelte varer. Når personalet ofte ikke eier varekunnskap er det mesterens skyld. Slik nærmere kontakt med butikkdamene kan man lett og billig . få istand ved å arrangere en kveldssammenkomst med litt servering.
Det er eiendommelig at de faste kunder ofte pleier å søke til samme plass ved disken, og da får de gjerne ikke se andre varer enn de som ligger rett fremfor dem. Derfor bør man faktisk bytte om på vareplaseringen iblant. Man bør satse på enkelte nøkkelvarer eller spesialiteter, som man leg-
FR EMRA GEN D EYJCVARTETT
Når De- lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan rDe være sikker på suksess.
På hvert sitt felt gir disse merker maksimum av ytelse for minimum av anstrengelse.
ger vekt på å fremheve, disse typene skifter man fra tid til annen. Når det er god tid, kan man bearbeide kundene litt med disse varene
Bakerne har hittil ikke drevet noen reklame. Men i en tid da alle andre bransjer arbeider bevisst på å fortrenge brødet fra dets tusenårige plass, må det bli en forandring. Fellesreklamen for bakerfaget har tidligere falt til jorden - mange små bakere syntes det var for meget å ofre 100 kroner pr år for å sikre sin fremtidige omsetning.
Svenskene har sitt brødinstitutt, og det har allerede brakt positive resultater. Det synes vanskelig å få noe tilsvarende hos oss , men det bør i alle fall kunne legges opp planer både for individuell og felles propaganda. Avisannonser faller kostbare, men det kan legges opp materiell for vindusutstillinger Individuelt kan det brukes salgsbrev som er direkte rettet til kundene, og hvor man minner om sin butikk med vareutvalg og spesialiteter. Brosjyrer med anvisning på brødanretninger er en annen måte, og propaganda for brød på middagsbordet gir muligheter for øket omsetning.
Man kan også skaffe direkte kontakt med husmødrene ved å innby dem til små sammenkomster med en kopp kaffe og litt hygge, samtidig som man gir dem litt fakta om brød og orienterer seg om deres ønsker. Noe må nu bakerne gj ø re for å møte alle dem som er ute etter å presse sine varer inn !
Diskusjon.
Bekkevold mente at damer fra butikkfagskolen ikke kunne mer enn andre Han hadde selv drevet skolering av sine damer og hatt stort utbytte av dette. Foruten skolering av personalet må også butikkarbeidet planlegges, det er ofte dødtid blant damene fordi de ikke vet hva de skal gjøre. Og privatliv i butikken går ikke an . Det kan være bra med salgsmøter, men B. var redd bakerne i alminnelighet ikke hadde tid, og heller ikke tistrekkelig innsikt, til å lede dem Smith Sivertsen minnet om at bakernes virksomhet etter krigen har vært hemmet av vanskelige økonomiske forhold og myndighetenes inngripen , men han var enig i at noe måtte gjøres. Han trodde heller ikke på butikkfagskolene, men hadde funnet at den beste måten var å anbringe nykommere i et utsalg under en dyktig bestyrerinne for direkte, personlig opplæring. Duger de ikke, faller de fra , eller bestyrerinnen har evnen til å sikte ut de ubrukelige.
Albert pekte på at bakerfaget før krigen var slik situert at det gikk an å komme videre utdannelses-
messig, og svennene var også da relativt bedre lønnet. Indekssystemet har ødelagt dette ved at brødprisen tillegges så stor vekt
Paul Martens beklaget at det ikke ble noe av den planlagte fellesreklame for noen år siden, for salg og reklame er nu like viktig som produksjonen. Hans erfaring var at det lønnet seg meget godt å ominnrede og modernisere butikkene og lære opp betjeningen. Damene burde tas inn i bakeriet , når tiden tillot, og få se hvordan varene lages. De ville da bedre huske både hva de er og hvad de kan brukes til.
Bryhn konstaterte at de større bedrifter gikk inn for hans linje, men alle burde kunne gjøre det. Det finnes nok av argumenter, men de må fremkomme på steder hvor de gjør virkning. Det som en planlagt reklame vil koste er ofte ikke mer enn det som søles vekk på velvillige støtteannonser i bortgjemte avkroker En samlet innsats på f. eks. 2-300.000 , - kroner pr. år burde kunne være lønnsom.
Bekkevold fremholdt at det burde være korrespondansekurser ikke bare for betjeningen , men også for mestrene. Salgsbrev kunne være bra, men de burde utarbeides av en ekspert på området. Butikksalget bør forenkles, og han mente ikke det var så umulig med selvbetjening . Bøckman takket Bryhn for hans d jerve ord. Bakerne trengte en omgang og en vekker , og han ville henstille til Styret å ta spørsmålet om reklametiltak opp til behandling.
Landsforeningens formann , Kaare Nordby, avsluttet diskusjonen. Han kunne være enig i at foreningens linje hittil hadde vært noe konvensjonell , og at det var tid ti å legge om.
Men alt koster penger, og det man hadde var ikke nok til en landsomfattende kampanje. Men hvis Landsforeningens medlemmer vil være med og slutte opp om saken, kan vi få råd til å skaffe oss den forsikring som reklametiltakene gir, og det b ø r vi også gjøre !
Den faglige kongress:
Rundebordskcn/eranse med vtdere
Under den faglige kongress var arrangert en rundebordskonferanse, som ble ledet av Kaare Nordby. Deltakerne i denne konferansen var bakermester Georg Jensen , København , konsulent Gasta Anderson, Stockholm, driftsing. Schøning , Bjølsen Valsemølle, bakermestrene Einar Karlsen ,
Gjær må oppbevares kjølig og luftig
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted
Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
Kløfta, Hans Sørum, Lier, og Jakob Hanssen, Haugesund, samt Bakertidendes redaktør, som av denne grunn ikke kan gi et så utførlig referat av konferansen som han ellers ville gjort.
Driftsing. Schøning ble bedt om å redegjøre for systemet med bulklevering av mel, som forøvrig tidligere er omtalt i «Bakertidende». Noen av spørsmålene gjaldt forskjellige tekniske· detaljer, som om man kunne være beskyttet mot kondens inne i bil og meltanker om vinteren. Dette mente Schøning man etter andres erfaringer kunne regne med. Det fremgikk videre at det ikke var grunn til å vente at bulk-melet kvalitetsmessig eller med hensyn til lagringstid skulle skille seg fra mel i papirsekker.
Videre ble det på konferansen lagt frem interessante opplysninger om nye ovnstyper av norsk konstruksjon, deriblant en «stasjonær gjennomløpsovn», hvor båndet kunne stanses når det var fylt i hele sin lengde, for så å føres videre mot uttaket når det første bakverk var ferdig. En stor del av diskusjonen dreiet seg i det hele om ovner og ovnenes økonomi, og det ble til dette øyemed innsamlet en del tekniske data om de forskjellige ovnstyper. Dette materialet er det hensikten å bearbeide til en samlet oversikt i en senere artikkel i «Badertidende».
På den faglige kongress ga konsulent Andersson. Stockholm, opplysninger om den svenske kredittinstitusjon A/B Bagerikredit. Tidligere var det bankene som hadde hånd om lånevirksomheten, men banklån var ofte vanskelige å få, og den nye institusjons formål er å hjelpe bakere til å etablere seg eller til å rasjonalisere en igangværende bedrift.
A/B Bagerikredit er skapt av industrien, særlig møllene, Margarinbolaget og Svenska Jastfabriksbolaget, sammen med Sveriges Bageriidkareforening. Disse har tilsammen reist den nødvendige kapital, og tanken bak det hele er også å rekruttere faget med unge, driftige nyetableringer.
Bankene krever store sikkerheter for sine lån, men BK ser mere på initiativ, tiltaksevne og dyktighet hos dem som søker lånet enn på selve realsikkerheten. Men alle søknader blir nøye gjennomprøvet. En rasjonaliseringsplan for eksempel må være så vel underbygget at man vet man får noe igjen for investeringen. Det lånes ikke ut penger til en bedrift som man finner er dårlig ledet, selv om den forøvrig synes å gi sikkerhet. Alle data i forbindelse med en lånesøknad må legges frem, og bokføringen må være i full orden. Av lånetyper har man følgende :
1. Korttidslån over 3 år som er avdragsfrie, men må tilbakebetales i sin helhet når tiden er ute.
2. Lånetid 5 år, hvorav det første er avdragsfritt.
3. Lånetid 10 år, med 2 avdragsfrie år.
Rentefoten er for tiden 8 prosent p. a., men den er bevegelig i forhold til andre renter.
Bakermester Oster fra Sveriges Bageriidkareforening redegjorde så for bakernes syn på denne institusjon. De som får sine lån synes den er bra, mens de som ikke får dem innvilget er misfornøyde. Siden Bagerikredit ble opprettet i 1946 har det i alt behandlet 1623 søknader om en samlet lånesum på
Er De oppmerksom på hvor mye tid og arbe id De kan spare ved å bruke SUN MAID rosiner? De slipper vidløftig rensing, vask og tørking , - for de stenfrie SUN MAID rosinene er allerede ferdigbehandlet og klare for bruk.
SUN MAID rosinersolmodnet i California er verdenskjent for sin høye kvalitet
SUN MAID rosiner leveres i fiberkasser a 30 Lbs. (13,6 kg netto )
Renset og vasket ferdig til bruk!
52
mill. kroner Av disse er det innvilget 508 på tilsammen nær 20 millioner. For tiden har man utestående 8-9 millioner fordelt på 233 låntakere
Utlån skjer bare til private. Kooperasjonen er sterk og greier seg selv , den dekker idag ca. 22 prosent av den samlede brødproduksjon. Den har hatt stor fremgang, for noen år siden dekket den bare 15 prosent
Ved nyetableringer undersøkes først meget grundig den planlagte bedrifts beliggenhet og mulige kundekrets og alle tilgjengelige forutsetninger.
Den nye ordning har ført til at bakerne på mange måter står friere. Tidligere var det alminnelig at de søkte lån hos sine vareleverandører, men var da også bundet til å gjøre alle sine kjøp hos disse. (Nu forutsettes det at innkjøpene gjøres innen de leverandørgrupper som finansierer BK).
Når rentefoten er så høy skyldes det at institusjonen selv låner midlene gjennom bankene til 6 prosent , og noe må den da ha igjen til å betale sin egen drift med. Gjennomsnittlig lånebeløp hittil har vært 33 000 ,-kroner, men det er ingen øvre grense for lånenes størrelse.
A/B Bagerikredit driver ikke velgjørenhet , og det er mange som kvier seg for å gå dit da de synes de må blottlegge seg for meget. Men alle
CARDAMIN
JUNO a/s
Telefoner: Lilletorget. - 0 SLO
42 64 88
42 48 30
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
de som har fått lån har stelt seg bra og overholdt sine forpliktelser.
I tilknytning til disse opplysninger omtalte bakermester Føreland, Kristiansand , Norsk Håndverksfond som er opprettet for Marshallmidler, og som det lot til ikke mange var oppmerksom på Her kan man få lån til maskinkjøp opp til 15.000,kroner og opp til 80 % av maskinens kostende. Det første år er avdragsfritt , renten er 2½ prosent, og lånet tilbakebetales i løpet av 8 år . Men lånene gjelder bare maskineri til produksjon av maksimalprisbelagte varer. Maskinforhandlerne kan ordne
med søknadsskjema , men det kreves kommunal garanti før lånet kan innvilges av Håndverks- og Industridepartementet
Ønskemål for neste faglige kongress ble så behandlet, og bakermester Henriksen, Fitjar, ba om at man da måtte ta opp som emne strukturen for bakeriene i Norge med særlig henblikk på de små bedrifter. Han syntes programmet denne gang med hensyn til maskiner og ovner hadde lagt for meget vekt på det som passet for de store anlegg.
Til slutt fremhar Paul M artens en takk til Lillehammers bakere med Ole Kr. Myhre i spissen, for
Det 33. landsmøte
alt de hadde gjort for at hele arrangementet var gått så knirkefritt. Han takket også kongresskomiteens medlemmer , bakermester Landvik , Hedman , Mæhlum og direktør Dawes, som nok hadde tatt mange tunge løft. Han var takknemlig overfor alle som hadde lagt frem erfaringer og var glad for at vi nu er kommet så langt at vi kan tale åpent om de faglige problemer. En særlig glede var det å se den omfattende produktivitetsrapport som forelå ferdig til møtet. At dette var lykkes , hadde direktør Dawes en stor del av æren for.
i Bakermestrenes Landsforening
Det var en stor og representantiv forsamling av bakere fra hele Norges land som hadde innfunnet seg i Sandvigske Samlingers aula på Lillehammer , da Landsforeningens formann , Kaare Nordby, besteg talerstolen for å erklære det 33. landsmøte for åpnet. Han ønsket de fremmøtte velkommen, og rettet en særlig velkomst til de innbudte gjester.
En glede var det for første gang å se Island representert, idet sekretæren i det unge islandske bakermesterforbund, hr. Hannesson, var blant gjestene Videre så man også vår gamle bekjente , bakermester Georg Jensen fra København, disponent Malthe Klang, Stockholm , samt dir. Oftedal , Norges Håndverkerforbund
Formannen minnedes de som var vandret bort siden forrige landsmøte, bakermester Johan Berg , Lohne Reiersen , H. Gimle og Erling Haanssen .
Det ble så fremført en del hilsener, deriblant en fra Victor Holte og frue og en fra Norges Conditormestres Landsforening , samt fra bakermester Johannesen, Hvalstad.
Beretningen om Landsforeningens virksomhet i den forløpne periode var gjort ferdig og utsendt i god tid før møtet . Siden denne beretning var avsluttet har imidlertid styret hatt to møter vedrørende prisspørsmål og arbeidsmarkedet . Det meget alvorlige problem med tilgangen på arbeidskraft hadde også vært oppe til behandling i representantskapet, som hadde anmodet formannen om å rette en inntrengende henstilling til alle bakere om å ta inn de lærlinger de kunne ta. Knappheten på arbeidskraft er allerede meget merkbar, og dette må rettes opp om man skal klare å skrape ordnede forhold. Dette var forøvrig også klart uttrykt ved vedtaket på forrige representantskapsmøte i november 1959
Det er to ting som henger uløselig sammen : Bedring av lønnsomheten og bedring av lønnin-
gene , som lenge har ligget dårligere an enn for andre fag. Styret har hele tiden arbeidet for dette, men det er dessverre så at de fordeler som en gang er oppnådd , er blitt innhentet av de økende utgifter før neste tariffrevisjon . Et spørsmål som også styre og representantskap har vært inne på gjelder de horisontale prisavtaler. Her er det Lønns- og Prisdepartementet som har avgjørelsen med hensyn til event. dispensasjoner.
Under gjennomgåelsen av beretningen fikk direkt ø r Dawes ordet og redegjorde for det som er tilkommet med hensyn til økonomiske spørsmål i den senere tid Det er igang forhandlinger på bred basis , hvor også avansespørsmålene kommer inn , men disse er ennu på det innledende stadium. Det kompliserer også saken at vi her er sammenkoblet med andre bransjer som vi ikke behersker, som kolonial- og landhandlervirksomheten. Prisøkning kan under ingen omstendigheter ventes før indekstallet er klart , dvs. etter 15 juli
Det ble fra møtedeltakerne rettet spørsmål og fremsatt bemerkninger til enkelte punkter i beretningen.
Disponent Albert, Kristiansand , grep ordet og
I 1939 ble vårt firma forespurt av den danske produsent av bakefettblandinger som hadde uttatt patent på fremstillingen av bakefettblandinger i en rekke land, om vi var interesserte i å ta opp denne produksjon i Norge. Vi satte straks i gang undersøkelser ved Statens Teknologiske Institutt, hvor overingeniør Larsen ble sterkt begeistret for bakefettblandingene og fordelene ved bruk av disse. Det ble også gjort en rekke forsøk i det praktiske liv rundt i bakerier , og alle forsøk viste at bakefettblandingene hadde betydelig fordel for en rekke bakverks vedkommende - spesielt for gjærbakverk. Etter adskillig arbeid fra vår side, fikk vi Landbruksdepartementet til å gå med på å forandre margarinloven, slik at det ble tillatt å fremstille bakefettblandinger i Norge , hvilket det ikke hadde vært tidligere Til tro s s for adskillige nedsettende uttalelser om bakefettblandingene fra de andre fettleverandører til bakeriene , så har salget av disse produkter vært i stadig stigning og øker fra år til år. I dag er det ytterst få bakerier som ikke bruker en eller flere av våre bakefettblandinger. Hvorfor?
Svaret er : Den langt mer smidige konsistens på våre bakefettblandinger i forhold til margarin bevirker at de går lett inn og blir ytterst finfordelt i deigene Den spesial-emulgator som benyttes og fremstillingsmåten av våre bakefettblandinger , som produseres på samme maskintype som oppfinneren av produktet benytter, bevirker at våre bakefettblandinger er betydelig mer varmestabile enn noen andre bakefettblandinger på markedet. Våre bakefettblandinger er varmestabile opp til 100 ° C . og vil ikke skille ut vann selv ved denne temperatur. Dette kan De lett prøve selv . Ta en oppveiet mengde og vei den på ny etter oppvarmning til 100 ° C. De vil da bli overbevist om at vår påstand er riktig. Betydningen av dette er følgende :
Deigen holder seg lengere elastisk under avbakningen - hvilket gir større volum. Fuktigheten blir bedre bevart i krummen - hvilket vil si saftigere bakverk som holder seg lenger ferskt.
Kjøp de mes t varmestabile bakefettblandinger
Kjøp de originale bakefettblandinger.
KJØP PALS BAKEFETTBLANDINGER :
P. B. Bakefettblanding
A . D. Vitaminisert Bakefettblan.ding Sweetex Bakefettblanding
pekte på adgangen til å skaffe seg importmel til bestemte formål. Man er her i tidsnød på grunn av frihandelsområdet, og de norske produsenter må ikke stå dårligere enn de utenlandske med hensyn til råstoffer. Allerede nu overrennes Sørlandet av importerte kavringer, og de norske varer må da kunne lages like gode.
Til dette ble det opplyst at Statens Kornforretning er oppmerksom på saken , og at det har vært gjort forsøk dels med norskmalte, dels importerte meltyper, som har vært prøvet i en del bakerier for å finne den meltype som egner seg best til denne produksjon. En annen taler pekte på at det m. h. t. disse kavringer ikke bare var spørsmål om råstoffer, men også om den riktige bakemetode. ( Bakerlaboratoriet, som har arbeidet en del med dette, vil i et senere nummer redegjøre for de viktigste trekk i forbindelse med baking av hollandske kavringer.)
Smith Sivertsen gikk i et innlegg sterkt inn for at det nu må bli en forandring i det system som hittil hadde vært fulgt i problemkomplekset priser / lønninger. Tariffmessig følger bakerne med andre fag, men vi er underlagt prisindeksen så prisene ikke kan justeres i takt med utgiftsstigningen. Dette har ført til at standen er blitt liggende etter i den sosiale utvikling i velferdsstaten, og for mestrenes del kommer hertil alt det gratisarbeide som må utføres for myndighetene. Det må søkes kontakt med våre øverste myndigheter for å skape forståelse for at denne uheldige utvikling må rettes opp, såfremt bakerfaget skal kunne fylle sin plass i samfunnet. Nu må det tas sikte på å få riktige kalkyler og reelle priser !
Innlegget ble hilst med sterk applaus, og flere talere ga sin tilslutning. Flere forholdsregler ble diskutert. Ting som kompliserer saken er at vi har to lønnssystemer, normallønnen som ikke må endres, og minstelønnssystemet som gir plass for justeringer. Videre er det tegn til at bakerfaget ei.ruv,, 1'JaU
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF : SENTRALBORD 41 78 66
er i ferd med å skille seg i store og små bedrifter, og de små er de som har vanskeligst for å klare seg.
Andre ting i beretningen som ble diskutert, var melspørsmålet. Noen talere pekte på det uheldige i å være avhengig av mel fra en mølle, og ønsket bedre utvalg i meltyper, skaffet til veie gjennom import. Andre pekte på at lysere mel også vil bety dyrere mel, og var redde for at det kunne føre til en utglidning , så noen kunne fristes til overdreven bruk av det dyrere mel til skade for kalkylene.
Beretning og samtlige regnskaper ble så gitt decharge.
I forbindelse med budsjettforslaget og kontingentspørsmålet påpekte Smith Sivertsen at promilleberegningen fører til at de store bedrifter betaler uforholdsmessig høy kontingent, noe som på grunn av selskapsbeskatningen virket særlig tyngende Det var ikke hahs mening å pålegge de små bedrifter større byrder enn før.og han ville heller ikke fremsette forslag om endrede kontingentsatser for kommende periode, men han ville gjerne ha nedsatt en komite som kunne fremlegge et forslag til neste landsmøte.
Henriksen advarte mot å øke minstesatsen for kontingenten. Vestlandsk Bakerforbund er nylig gått inn i BLF, og det kunne virke uheldig hvis de medlemmer som er gått inn i Landsforeningen blir møtt med krav om høyere kontingent. I de nåværende tider bør alle landets bakere stå samlet.
Formannen, Kaare Nordby, minnet om at Landsforeningen trenger et sterkt budsjett med henblikk på de vanskelige tider vi går i møte, men han hadde ingenting imot at det ble nedsatt en komite som foreslått. Dette ble vedtatt, idet komiteens medlemmer skulle utpekes av det kommende representantskapsmøte Etter denne debatt ble budsjettforslaget vedtatt.
Etter styrets forslag ble det også vedtatt å forhøye reise- og dietregulativet for medlemmer av
Telegr. adr.: «STAFETT»
COLONIALVARER
BAKERIARTIKLER en gros.
MEL
Modell "BW IV"
Den passer for våre forhold
Den er pålitelig. Bearbeider alle deigtyper. Utfører fagarbeidet. Sparer arbeidskraft.
er noen av de mange svar
Penere, fremforalt jevnere produkter. Har flere reguleringsmuligheter og kan derfor tilpasses alle forhold. Enklere og lettere å betjene. En maskin man lett blir "dus" med v1 har fått fra tilfredse kunder.
styre og representantskap fra 35 til 45 kr. pr. dag , og for delegerte til landsmøtet fra 25 til 35 kr pr. dag .
Valgene hadde følgende resultat : Formann : Kaare Nordby (gjenvalg).
Viseformann : Bjarne Landvik. Øvrige styremedlemmer : I Paul Martens. 2. Erik Bekkevold. 3 Reidar Kjersem. Varamenn til styret: I. Reidar F. Christensen. 2 Chr. Jørgensen 3 Jakob Hanssen.
De viktigste forhandlinger ved landsmøtet var dermed raskt og greit avviklet, og direktør Malthe Klan g fikk ordet. Det hadde interessert ham meget å fø lge forhandlingene, og han hadde lagt merke til at problemene var de samme i Norge som i Sverige m. h. t. priser og konkurranseforhold.
Lø nnss a ken b ø d også på lignende vanskeligheter. Man hadde prø v d å skape bedre forhold i samarbeide med svennene, men hittil forgjeves. Alle dis s e likhet s punkter tilsa at man burde intensivere det inter s k a ndinaviske s amarbeide og fortsette med innbyrde s konferanser Han kunne forøvrig berette a t m a n alt har gjort meget gode erfaringer med Br ø dinstituttet , som bæres økonomisk av alle de s tore lev er a ndørgrupper , og hvor og s å koopera s jonen er med .
Under e ventuelt behandlet man sp ø rsmålet om Freias reklame for cornflakes , som er direkte rettet mot br ø det , og Landsmøtet vedtok enstemmig en skarp henvendelse til Freia med en protest mot usmakelig og illojal konkurranse.
Smith Sivertsen foreslog at det blir nedsatt en komite som får som oppdrag å søke kontakt på h ø yeste hold for å informere om bakerfagets prek æ re stilling , og Landsmøtet ga sin tilslutning hertil.
Endel ig grep Bekkevold ordet, og talte for at Norges bakere nu som en takk til Lillehammer burde bevilge de nødvendige midler til å sikre for Maihaugen det gamle bakeri som ennu eksisterer oppe i Gudbrandsdalen, og som h a r s in naturlige plass i de gamle verksteder.
Land s møtet ga denne tanke sin tilslutning , idet det ble fremholdt at også konditormestrene burde ta sin del a v dette.
Selskapelige arrangementer omkring Landsmøtet
Det skal arbeides, ja visst. Men det skal ikke bare arbeides. Man skal ogs å ha tid til å hygge seg, prate med kolleger, og omgi det hele med en
Alle slags
moderne
bakerimaskiner
fra de ledende fabrikker
" ARTOFEX" sveitsiske kvalitets-eltemaskiner i alle størrelser
Innhent tilbud og betingelser
Hornrullemaskin
,
MODELL
PF.600
• kapasitet 60/30 liter
• leveres med to beholdere i fortinnet eller rusdritt stål
• har strømlinjet formgivning: lett å gjøre ren - lett å holde ren
• har gear, clutch og bryter 1 ett og samme håndtak
• er utstyrt med et effektivt sentralsmøresystem
• fremstilles av verdens ledende fabrikant på området
• DETTE ER BARE EN AV DE MANGE HOBAR T MIKSERE MED KAPASITETER FRA 5 LITER TIL 140 LITER
Benytt et spesialfirma - da er De sikker I
Vi har mange års erfaring
BERKEL A 5
Sandakervn 20, Oslo - Telefon 3818 BS li- Representanter og service over hele landet.
slik ramme av festivitas som en så vidt sjelden sammenkomst innbyr til. Damene vil også ha sitt, enten de skal slippes løs på egen hånd, eller feste sammen med sine respektive arbeidstreller. Hermed ikke sagt at ikke bakernes damer også arbeider - tvert imot, vi har den dypeste respekt for deres innsats, og noen av dem våget seg også inn på det faglige felt. I alle fall bemerket vi at Banksalen hadde fått et vakkert og fargerikt innslag av det annet kjønn da disponent Bryhn holdt sitt fengende foredrag om salgsarbeidet.
Men dette skjedde om tirsdagen. Mandag var våre damer over alle fjell, nærmere bestemt på Skeikampen etterat de først hadde besøkt Aulestad. Enkelte herrer hadde nok om formiddagen sendt bekymrede blikk etter de mørke skyene som drog forbi, men det var ugrunnet. Damene hadde vært heldige med været, og det var bare begeistring over turen, over alt de hadde fått se, og den herlige lunsj.
Herrene hadde fått sin lunsj i Banklokalene som en kjærkommen avveksling i programmet, men om kvelden samledes alle til hyggelig samvær i de vakkert innredede selskapslokaler på Victoria hotell. Man satt og hygget seg over den gode mat, da innbæring av et stort skjermbrett og andre forberedelser tydet på at noe var i gjære. En form for underholdning, en tryllekunstner?
Ja, en tryllekunstner var det, som fortryllet oss alle, som lot følelser og stemninger veksle i en hvirvlende dans for våre øyne, en kunstner av Guds nåde : Elisabeth Reiss. Den som har hatt æren av å få beveget henne til å opptre for oss, fortjener vår største takk. Og kunstnerinnen selv, måtte hun bli belønnet med det begeistrede bifall som ingen ende ville ta !
Det spennende punkt neste dag var om været ville holde til den annonserte lunsj på terrassen. Det holdt - solen var fremme i den grad at de som satt mest utsatt følte trang til å kaste jakken. Men det var likevel en fordel for dem som satt under tak , for de fikk ha sin kaffe uforstyrret av en brå regnbyge som fordrev de øvrige.
Om kvelden samledes man på Maihaugen til en omvisning i de gamle verksteder. Det er uoverkommelig på kort tid å få se alt det som samlingene har å by på - derfor var det et klokt valg å bruke tiden til å gå igjennom den avdeling som viser håndverkets solide tradisjoner. Så gikk man over til Garmokirken. Regndråpene begynte å sette ringer i det lille tjernet nedenfor mens vi ventet på å slippe inn, for at de levende lys kunne bli tent i de gamle kroner og staker. Og så ble
kirken fylt til siste plass, og vi likk en stund til andakt og ettertanke, mens sang og musikk , skjønnsomt valgt til det sted vi var på, klang ut over oss.
Derfra var veien ikke lang over til Maihaugrestauranten, hvor middagen smakte fortreffelig etter en lang dag. At direktør Grieg, da han takket for maten, nyttet anledningen til å reklamere for sin øyesten, var helt naturlig - det bør stå en ildsjel i spissen for en slik institusjon.
Men nu lød feiende toner utenfor, og man stilte opp til neste akt. Musikkorpset i sine gamle drakter gikk i spissen med muntre marsjer, mens vi glade toget oppover veien under bjerkene og svingte inn på Bjørnstad-tunet. Levende lys og festlige peisbål møtte oss da vi trådte inn i de gamle stuer, hvor kaffe og kaker ventet oss. Stemningen ble med en gang som den burde være i slike omgivelser, og allsang og muntre historier fikk tiden til å gå så utrolig fort. Det småregnet, men hva gjorde det? Musikken spilte lystig, og de ivrigste trådte dansen på tunet så sølen skvatt, til sommernattens tusmørke senket seg, og det var tid å komme seg hjem.
Banketten
- - Og så var det bare fest - stor fest, og gild fest.
Landsmøtemiddagen er et punktum for samværet med kolleger fra hele landet, og den muntre tone som preger festen er et bevis for at møtedagene har vært både vellykket og givende.
Denne gang ble middagen holdt i Lillehammer Sparebanks festivitetslokaler ( derfor betegnelsen Banketten), uten at det derfor var spart på noe fra cocktailen til dansemusikkens kvalitet. Alt var utsøkt. Mjøsørreten imponerte ved sin ]aksestørrelse og ved sin ørretsmak - og når desserten besto av årets første jordbær ( flybårne fra Jugoslavia) så må sparetanken praktiseres ved skranken i Sparebanken for i festiviteten var det bare flotthet å spore i teten.
For den som er så heldig som undertegnede å kjenne alle deltakerne ved et landsmøte og dens charmerende og vakre fruer, starter festen med en oppgave som certifisert kystlos, hvor hr. B fra Bergen skal styres til fru J. fra Arendal og fru T fra Langesund skal peiles inn på radar for hr. B fra Haugesund, mens en fra Ålesund skal åles frem til Drammen osv. Og når denne form for å leke gjemsel er slutt, er det det hele begynner med å gå
til bords og selv losen slipper å gå fra bordet, etter å ha søkt havn i selskap med en av Vestfolds vakreste representantinner
Toastmasterens delikate oppgave var i solide og trygge hender hos Jørgen Kristiansen som ønsket velkommen tilbords hvoretter skålen for H. M. Kongen ble utbrakt av Fridtjof Martens.
Det var som seg hør og bør taler og sanger fordelt med jevne mellomrom gjennom hele bordet.
Først Landsforeningens formann som takket Lillehammer for arrangementet og talte om landsforeningens tilblivelse og virke. og utbrakte en skål for æresmedlemmene. Så var det Reidar Kjersems tur til å tale for gjestene og så fulgte våre utenlandske gjester på løpende bånd. Det var Georg Jensen fra Danmark. gammel og kjær gjest ved våre landsmøter Malte Klang fra Sverige som et sympatisk nytt bekjentskap fra øst for Kjølen og som noe helt nytt, representanten fra Island, Steindor Hannesson. Det gikk bra med nasjonalsangene, inntil vi kom til Islands. den måtte orkestret besørge alene.
Ole Kr. Myhre takket Tiltak skontoret i Lillehammer for all hjelp ved opplegget og avviklingen av arrangementene og hadde gaver til dets sjef hr. Aulie og hans dyktige assistent frk. Johan sen.
Deretter fulgte hilsen og blomster fra Lillehammer håndverkerforening ved hr. Fjørtoft og fra Håndverkerforbundet med det nye og v a nskelige navn ved redaktør Oftedal som også tok blomstene til hjelp for å uttrykke det kort og godt. Talen for Lillehammer ble elegant og full av beundrende hengivenhet fremført av Gjøvikenseren Erik Bekkevold som så Lillehammer fra « den andre siden » Så fulgte Lillehammervisa , hvor Ole Kr Myhre med sin stemmeprakt jublet og lo for sin hjemby - Stor applaus fulgte denne flotte prestasjon.
Å spinne et tankenett om spinnesidens egenart og eiendommeligheter var lagt i hendene på en humørfyllt tjuagutt fra Bergen, og Paul Martens berget bergensæren med en morsom ordlek om sin tilbakeholdne periode - når det gjelder kvinner.
Fru Gudrun Larsen hadde mannet opp alt sitt mannsmot for å tale for mannen. Og før ordet ble gitt til Lillehammer bys ordfører for å takke for maten, var det Kaare Nordbys tur til å takke alle for alt for denne gang.
Bordet bød ellers på en morsom redigert sang for anledningen og en tonehyldest til damene.
Etter kaffen var det dans til timene ble små, og øynene likedan. men tretthet merket visst ingen, for vi var langt inne i en ny dag før de siste gjester
forlot slagmarken. Og nettopp det at ingen hadde lyst på å søke til sin seng var det beste bevis for at stemningen var på toppen til siste slutt , og en stor del av æren for det skyldtes det utmerkede danseorkester.
80 år
Bakermester Ole M. Nilsen, Vardø, fyller 80 år den 18. juli d.å. Han er født 18 juli 1880 og er utlært i Vardø.
Nilsen avla sin svenneprøve i Vardø i 1902. Etter svenneprøven fikk han statens innenlandske stipendium og var bl. a. i Oslo hvor han arbeidet en tid. I 1912 løste han håndverksbrev i Vardø. Siden har han drevet bakeriforretning i sin hjemby Vardø.
Vi kan bare bøye oss i ærbødighet for arrangørene Lillehammer Bakerlaug - som en glimrende vert - og gi dem vår beundring og hyllest for vel gjennomført landsmøte 1960.
A. de C. Dawes.
Nilsen var en interessert håndverker, i sin tid var han formann i Vardø håndverkerforening. Dessuten var han med i en rekke kommunale styrer i sin hjemby , ble tilsynsmann i forsorgsvesenet i 11 år. Medlem av Vardø Sparebanks forstanderskap og styre i 16 år. Det vil bli noe for langt å nevne alle de ting han har vært med på.
Nilsen var også med i dannelsen av den Nordnorske sammenslutning som ble startet i 1947 av bakere og konditorer og har siden vært et trofast og aktivt medlem.
Alle vi bakeridrivende i Nord-Norge vil huske Nilsen på 80 års dagen. Dette tillater jeg meg å si samtidig som jeg også sender min personlige hilsen.
Harstad 22. juni 1960. Olav J. Andersen.
Kjent firma i Stjørdal feirer 60-års jubileum
Søndag 1. mai var det 60 år siden firma G. Johnsen i Stjørdal ble grunnlagt.
Baker G. Johnsen, som er fra Svolvær, kom til Stjørdal fra Stamsund der han tidligere hadde arbeidet. Først leide han et ledig bakeri, men allerede etter to år kunne han bygge egen forretningsgård i Stjørdal. Der har firmaet den dag i dag sitt bakeri og utsalg. I årenes løp er det imidlertid skjedd store forandringer etter hvert som bedriften er vokst og nye tekniske hjelpemidler kommet til.
Johnsen startet med vedfyrt bakerovn og bare en medhjelper. Allerede i 1910 installerte han en kullfyrt bakeerovn i to etasjer. I 1928 ble gården ombygd slik at den fikk fasade mot Kjøpmannsgata og lokaler både for bakerbutikk og kolonialavdeling. I 1943 ble det installert elektrisk bakerovn, og i 1955 ble de siste store forandringer på bygget foretatt. I 1958 fikk bedriften dypfrysingsanlegg for bakeriet og dessuten et anlegg med frysebokser for utleie. Fra en beskjeden start er firma G. Johnsen nå vokst til en bedrift med 1215 ansatte, og gjennom modernisering er det her skapt en tidsmessig og trivelig arbeidsplass.
Stipendier av fondet for dansk-norsk samarbeid
Fra Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid har vi mottatt følgende :
«Søknad om stipend av Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid til studieopphold på Schæffergården, Danmark, i høstsemestret (september, oktober, november) 960 kan nå sendes inn til fondets sekretariat, Lysebu, Voksenkollen, Oslo, tlf. 69 88 64. Fondets formål er å bidra til økt forståelse av samarbeid mellom Danmark og Norge. Søkere, hvis arbeidsoppgaver faller direkte innenfor dette formål, vil bli foretrukket. For øvrig vil en legge vekt på at oppholdet i Danmark setter søkeren i stand til å gjennomføre studier som ikke kan gjennomføres i Norge.
Fondets stipendier fordeles etter fundasen innenfor følgende grupper : arbeidere, ervervslivet, kirken, kunsten, skolen og vitenskapen.
Til søknaden nyttes særskilt skjema som fåes ved henvendelse til sekretariatet.
For å komme i betraktning må søknaden være innsendt innen 31. mai 1960.»
Vi tør be Dem vennligst på beste måte å gjøre dette kjent for Deres medlemmer.
Med hilsen
NORGES HANDVERKERFORBUNDS
Presse- og opplysningskontor
J. W. Oftedal
Radioforedrag om brød og vitaminer
Like etter landsmøtet ble det holdt en kongress for cerealkjemikere i Olo. To av de foredrag som ble holdt på kongressen vil i løpet av sommeren i forenklet form bli kringkastet i Husmortimen. Det første heter «Vitaminisering av mel og brød», av dr. Ringnes ved det verdenskjente firma HoffmanLa Roche, kommer den 25. juli. Det annet er av dr. Schulerud og heter «Hvetemelet og vitaminene». Dette vil bli sendt den 1. august.
Bakerimaskiner tilsalgs
1 Major langruller, 1 Pedigre deigdeler, 1 liggende dampkjel 150 1., 20 kW, merke Elcraft, dessuten 2 eltekar å 350 kg., 4 brødtraller og 2 enkle platestikkere tilsalgs grunnet omlegging av bedriften. Alt så godt som nytt.
Henv.: O.r.sakfører KJELL FLAATHE, Markevei 3 - Bergen.
TILSALGS
En steamkjele billig tilsalgs. 3-18 kW.
Haukerød Bakeri
INNEHAVER A. NILSEN
Pr. Sandefjord - Telefon Sandefjord 75 004
Eta.blert 1897 Telefon : 61 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel :
V.ått ~dmd
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Kornet k o mmer v es entlig fra : U S.A. Canada Sovjetsamveldet Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornblan dinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre m e ltyper er bl.a. siktet hvetemel, sammalt hveteme'l i forskjeilLlge granuleringer, blandet siktemel og sammalt rugmel.
Det importeres også noe hvetemel av en type som så vidt mulig svarer til norskmalt, siktet hvetemel.
Bakernes eget laboratorium ved S.ta,tens Teknologiske Institutt unde ,rsøker kvaliteten av det melet som omsettes.
Vi anbefaler i dag: Bakepulver
