Takk for innsatsen 133
Den faglige kongress 134
Utstillingen 141
Det fortelles 141
Det 32. landsmøte 142
Bakermestrenes Landsforbunds nye formann 149
De nye æresmedlemmer 151
De selskapelige arrangementer 153
Oslo Bakerlaug 156
OMSLAGSBILDE :
Snapshot fra Landsmøtets middag
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet viser aggregatet i drift i Fredrik s tad Brødbakeri.
Skjær ned a rbeidsutgiftene , spar tid og bedre kv a li teten med s lik r asjo n a li se ring!
Maskinene kan også pla seres på annen måte s lik at de pa sser inn etter for~ holdene i b a keriet.
Avtal tid for d emonst ra s jon av et av de mange an legg som nu er i drift også i Norge .
SPESIALFORRETNING I MAS KINER
TLF. 42 43 91 - 42 I I 85
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFO REN ING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Or techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR . AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
år vi satter og ska l ordne inntrykkene fra land smøtet har vi litt av den samme følelse som i guttedagene , når vi en sjelden gang fikk et kaleidoskop i hendene og ble sittende fengslet av de sk iftende billeder . Stadig ordnet de fargerike bitene seg i nye mønstre, men alltid var symmetrien fullkommen.
Slik er det med landsmøtets begi venheter også. Vi ser for oss glimt av h år dt arbeidende forsamlinger, ivrig diskuterende grupper , maskiner og andre utstillingsgjenstander, feststemninger, vakre damer , sol, sommer og ungt løv. Alle bildene er komplette, der er ingenting som mangler og intet som faller utenfor rammen. For om vi til sis t kikker i kaleidoskopet med røntgenøyne, da ser v i det som den vanlige møtedeltaker ikke ser, de som har arbeidet bak kulissene for å legge det hele til rette. Ut aknemlig arbeide kan man si , av den sort som bare merkes h vis det ikke blir gjort, men som i virke ligheten alt avhenger av.
Vi vet ikke n år arbeidet med den faglige kongress og land smøtet tok til. og heller ikke kan vi regne opp a lle de som har tatt sin tørn og gitt sit t bidrag til det ve ll ykke de resultat. Styre og representantskap, kontorets personale , og folkene.fra Ve stfo ldsammen s lutningen og T ø n s berg Bakerl a ug h ar alle tatt sin tørn , men vi tar neppe feil n år vi sier at de sistnevnte sammen med kontorets folk har hatt et evig slit med å føre de store linjer gjennom alle forgreninger ut i de små kanaler som på et hvert punkt har n å dd frem til og lettet foI"holdene for den enke lte møtedeltaker.
Ganske sæ rlig må vi tenke på alt som er gjort for at også damene sk ulle føle seg vel i T øns berg . Dere s program va r så innholdsrikt og avvekslende s om man bare kunne ønske seg, og også omsorgen for deres legemlige vel befinn en de var gjennomtenkt på a lle måter , fra h yggelige lunsjer og be vertni nger frem til s like små, men viktige detaljer som ordning med
Hvis noen har vært i tvil om berettigelsen av faglige kongresser for bakerne ville de bli grundig overbevist om de hadde sett den store og interesserte forsamling som var møtt frem da bakermester Leif Nielsen den 2nen juni, klokken ti, ønsket velkommen. Etter ham besteg Landsforeningens formann, Holte, talerstolen og erklærte kongressen for åpnet, og deretter ga bakermester Paul Martens en orientering om kongressens ramme
Som tidligere annonsert var mottoet denne gang « Impuls til plus ». og opplegget konsentrerte seg om de bedriftssammenligninger som på grunnlag av innsamlet regnskapsmateriale var utført av siviløkonom Herman Bryn og direktør Dawes i fellesskap. Rapporten var utsendt på forhånd, og den hadde fått en meget grei og hensiktsmessig utformning som gjorde at den var lett å finne frem i. Særlig vil vi fremheve « det ubeskrevne blad » foran de analy s erte bedrifters regnskapssider, hvor interesserte som ikke hadde vært med i analysen kunne sette inn sine egne tall , og middeltallene for hele materialet som var ført ut til høyre for de enkelte regnskapsblad, så man den hele tid hadde middelen for øye uten å behøve å bla frem og tilbake. De grafiske fremstillinger som ble delt ut i tilslutning til rapporten bidrog også meget til å lette oversikten.
Først fikk man imidlertid en orientering om ting av interesse på Munchen-utstillingen , idet overingeniør Roar Bjering talte om ovner, og bakermester Kaare Nordby fortalte om maskiner m. v. støttet av billeder. Dette går vi imidlertid lett henover her, da redaktøren, som også var i Munchen, vil vie denne utstillingen en særskilt omtale på annen plass i bladet.
Så holdt siviløkonom Bryn et innledende foredrag om arbeidet med bedriftssammenligninger og de slutninger man kunne trekke av det. Der var også funnet plass på programmet til en spørretime, så tiden var fullt besatt inntil man gikk til lunsj på Grand Hotell som A/S Margarinsentralens gjester.
friserdame før festen ! De som har arbeidet med denne del av programmet skal ha vår særlige takk.
Vi nevner ingen navn i denne artikkelen. Den er ment som en hyllest til alle som har gitt sitt bidrag til det felles beste og gjort sitt til at landsmøtet 1958 med tilknyttede arrangementer er blitt et verdig minne i rekken av tidligere begivenheter. 134
Ettermiddagen var avsatt til besøk på den salgsmesse som Vestfoldsammenslutningen hadde fått i stand i Museets lokaler
Da kongressen møttes igjen om morgenen den neste dag fikk først samtlige deltakere en liten oppsummering av det som var gjennomgått. Både Bryn og Dawes pekte her på visse svakheter ved materialet. Det var jo basert på 1956 års regnskap , men da dette året begynte var det ingen som kunne vite at dette regnskap skulle bli benyttet som kilde for en slik undersøkelse. Da man senere skulle innhente opplysninger måtte en del av dem gis etter skjønn eller støttet på hukommelsen, og det sier seg selv at dette må bety visse feilkilder ,......., man finner da også her og der enkelte uoverensstemmelser ved beregningene, men i store trekk er tendensen riktig.
Slik som materialet er lagt frem gir det en interessant oversikt over hvordan de enkelte omkostningskonti svinger fra bedrift til bedrift. Det var visse tendenser å spore, blant annet at lave salgsomkostninger ofte følges med høye tilvirkningsomkostninger, og omvendt. Produksjonen pr mann pr år spiller naturligvis en utslagsgivende rolle. Dette er igjen betinget av mengden av maskinelt utstyr og samspillet mellom maskiner og ovnskapasitet ,......., men det finnes eksempler på investeringer i maskiner som ikke har vært vellykket. I det hele må formålet med sammenligningen være å hjelpe bakerne til å finne frem til hvad de burde ha tjent. Man skal ikke vente seg de store kup , men kan man vinne inn en prosent ett sted, så betyr det et direkte tillegg til nettoen.
Etter den kortvarige innledning ble deltakerne delt på to saler, og direktør Dawes innledet i den ene til diskusjon om driftsomkostningene , mens konsulent Bryn i den annen innledet om salgsomkostningene Etter en viss tid byttet de to innledere om, så at alle fikk være med og diskutere begge sider ved undersøkelsen
Et fullstendig referat av diskusjonene vil senere bli utsendt til alle kongressdeltakere , og dette referat vil også kunne kjøpes av andre interesserte mot å betale et beløp svarende til kongressavgiften , men det er allikevel en del ting vi særlig vil trekke frem.
En ting som har s tor interesse i ethvert bakeriregnskap er posten rabatt og svin, som i middel for hele materialet utgjør 10,7 prosent. Det beste ville det vært om man hadde kunnet holde disse to pos-
Det/te er de vii.k,tigste krav De sti:Uer tH et arbeidsbord :
Selvstendig arbeidsplass
Mange anvendelsesmuligheter
Stor kapasitet
Riktig arbeidshøyde Solid utførelse
Ingen ekstra plass
Våre representanter kan fortelle mer om hvordan Lehmkuhl
AI1beidsiboro oppfyller diæe og a1J1d1 e kraiv.
Under den faglige kongress i Tønsberg vakte den nye modell på 2 , 5 m med innebygget maskin berettiget oppsikt.
Mer enn 40 bakeribedrifter benytter Lehmkuhl nedkjølte arbeidsbord. Di sse bedrifter tar oppslaget for boller, wienerbrød og andre sorter i den mere sti lle tid om ettermiddagen. Deig -em nene oppbevares på «antirask» i arbeid s bordet natten over og går rett til raskerom og ovn om morgenen.
Dette g ir : Utjevnet døgnrytme.
Bedre morgenutvalg.
Bedre utnyttet ovnskapasitet.
Lehmkuhl Arbeidsbord er konstruert i samarbeid med bransjens folk.
Med et Lehmkuhl Arbeidsbord er det De som bestemmer tiden, ikke tiden som bestemmer Dem.
Til LEHMKUHL, postboks 1361 V , Oslo
Send nærmere opplysninger om :
Lehmkuhl nedkjølte arbeidsbord Lehmkuhl isbarutstyr Lehmkuhl kjølerom Lehmkuhl fryserom Lehmkuhl konditordisk
Navn
Adresse
ter adskilt, men flere talere erklærte dette for ugjørlig ,_ svinnet fremkom som differens. Ved en skjønnsmessig vurdering kom flere deltakere ti'! at svinnet burde kunne settes til 4 ,7 prosent, og at resten var rabatter
Det var enighet om at den største del av svinnet skrev seg fra usolgte varer , for størstedelen fra egne utsalg , mindre fra salg til handlende Men det er ganske klart at alt man kan spare inn på svinnet er ren netto . Herimot innvendte enkelte at et visst svinn kom man ikke utenom , man måtte simpelthen ha en viss rikelighet av de fremlagte varer.
I forbindelse med svinnet ligger det nær å tenke på hvordan svinnprosenten er i de bedrifter som systematisk utnytter sine fryserom Det later til at opplysningene på dette område ennu er nokså ufullstendige, men det er jo et av de viktigste argumenter for anskaffelse av fryserom at svinnet her kan bringes ned til nesten ingenting. Det er all grunn til å ligge på utkikk etter denne post ved eventuelle nye undersøkelser.
Et annet moment ved frysingen ligger i den bedre utnyttelse av arbeidskraften Det ble under diskusjonen nevnt eksempler på bedrifter hvor svennende til daglig var ferdige ved 12-tiden og til og med hadde ymtet om overtid for å stå tiden ut!
Med den utjevning av produksjonen som et fryserom kan gi skulle det under slike forhold være mulig å spare inn betydelige beløp på lønningskontoen ved å klare seg med mindre mannskap. Nå sier rapporten riktignok at man ikke har tilstrekkelige data etil helt ut å vurdere disse forhold, men ( vi siterer):
«det kan sikkert være interessant å vite at de 11 bedrifter som ikke har noe kjøle- eller fryse-
a nlegg gjennomsnittlig har et nettoresultat på 0,3 % mot materialets totale gjennomsnitt 1,76 %. Av disse 11 vi s er 5 bedrifter underskudd og tildels ganske store sådanne , mens 6 bedrifter har overskudd, og et par av dem over 3 %. Produksjonen pr. mann er like god i dis s e bedrifter som gjennomsnittsmaterialet. Derimot viser lønnsomkostningene i disse bedrifter stort sett noe høyere prosenttal enn normalen. »
Skal vi gjette på at et kjøle- og fryseanlegg ville hjelpe til årette opp disse tallene? Men vi kan vel på den annen side gå ut fra at de bedrifter uten disse hjelpemidler som går godt kan henføre sine re s ultater til en god planlegging av produksjonen og en derav følgende god utnyttelse av arbeidskraft og ovnskapasitet
Et annet punkt av stor betydning er det svinn som følger av slumpingen i småbedriftene Dette er en last som dessverre er altfor utbredt , og som direkte koster penger. Det gjelder både tilmåling av råvarer og vektene av de enheter som slås opp , og dette bygger vi ikke bare på ting som fremkom under diskusjonen, men også på egne erfaringer I den tid da wienerbrødet skulle veie 32,5 gram var det for eksempel meget sjelden å finne varer som virkelig holdt denne vekten 40 og 50 gram var meget alminnelig. Eller vi bygger på notiser i dagspressen om politikontroll av brødvekter. Undervekt er forholdsvis sjelden, mens det ofte finnes overvektig brød. Det er dog ingen grunn til å sende ut brød på 1100 gram , når den lovbestemte vekt er 1040. Her har de maskinelt utstyrte bakerier sikkert en fordel ved de muligheter for kontrollerte deigvekter som en deigdeler gir, og stort sett viser også materialet at de større bedrifter har en gunstigere råvareprosent enn de mindre. Men allikevel føler vi oss ikke overbevist om at alle be-
RUNDVIRKEMASKIN for alle brødtyper og v ekter
Be oss om tilbud o;:i hør hva våre kunder uttaler om disse maskinene før De velger maskintype . -
Deigdelere , rundvirkere. utlan;:iere. hvilebaner. elevatorer. hvileskap
PEDIGREE DEIGDELEMASKIN
Veieområde 120-JSOO gram
BRANN* AVBRUDD* VANN* INNBRUDD* ANSVAR* GLASS
vil erstatte Deres tap ved
• SKADE PÅ VARER OG INVENTAR
• AVBRUDD
• ERSTATNINGSKRAV
1. Brann. 2. Lynnedslag. 3. Eksplosjon. Nedsoting fra oljefyr
S. Fly eller flydeler som faller ned.
6. Innbrudd.
7. Tyveri av sykkel.
8. Ran
9. Vann•, olje- eller kjøleledninger som springer.
10 Sloknings- eller redningstiltak.
Dertil dekker forsikringen Deres inntekter under avbrudd, og den holder Dem skadesløs ved erstatningskrav. BrlJddskade på glass inkluderes hvis De ønsker det
Dette er I store trekk den beskyttelse kjøpmannen kan sikre sec gjennom BUTIKKFORSIKRINGEN
BUTIKKJ=ORSIKRING FORENKLER PROBLEMENE
ETT papir å ta vare på - EN premie å betale
Nermere opplysninger om Butikkforsikring får De hos agenten eUer ved direkte henvendelse til aksjeselskaper tilsluttet
FELLES-TARIFFORENINGEN I SKADEFORSIKRING
KAMEL ,- bakepulver, Vanilje kr empulver, SmAkakepul ver op Cakepowder
!TELF. : SENTR.B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen DARRES GATE 3
drifter med maskinoppslag helt utn y tter disse muligheter!
En annen side ved maskinanskaffelsene er om en s lik investering i alle tilfelle er helt berettiget
Det danner s eg ofte en flaskehals ve d at ovnene ikke kan ta alt unna. og når ma s kinene da må st oppe s med mellomrom blir ikke utnyttelsen h v a den burde være Det ble under diskusjonen etterlyst tall som kunne gi råd om hvor store ov ner man måtte ha for å ta unna for bestemte maskinsett
Slike tall v il. etter h v a det ble oppl yst, kunne legges frem når rasjonaliseringsprogrammet er gjennomarbeidet og mønsterbedriftene klare
Di s kusjonen om salgsomkostningene bød og så på mange interessante poenger . Lønningene til e kspeditri s er er en meget vesentlig post som viser svæ rt s tore svingninger, og i den ene gruppe kom det til en morsom meningsutveksling over spørsmålet : Skal man ha erfarne , men dyre butikkdamer eller unge , billigere men til gjengjeld mere uerfarne ? Oppfatningene gikk her tildels stikk imot h ve randre Enkelte holdt på at eldre. ansvarsbevisste damer måtte til sæ rlig hvor personalet va r li tet mens andre i stor utstreknj,jng hadde benyttet seg av unge uten å s e noen s kade vi rkning av det.
Et a nnet s p ørs m å l s om ble ka s tet inn , gikk ut på hvor vi dt det lønnet seg å ofre noe på utstyret i ut sa lgene i form av moderne, ko s tbare innredninger osv. Og så her va r oppfatningene noe for s kjellige , men konklusjonen var klarere : Butikker so m har si tt klientell hovedsakelig fra gjennomgangstrafikk har v ist til dels betydelig opp svi ng i omsetningen etter modernisering, mens butikker med v esentlig faste kunder ikke reagerer synlig.
En sa k s om ikke ble nev nt i disku sj onen gjaldt utdannel se n av ek spe ditrisene : B ør de vite noe om de varer de selger, lønner det seg å gi dem en s lik oppl æri ng at de kan ve ilede kundene og fortelle dem h va de enkelte va rer inneholder ? Ved en liten privat rund s p ørri ng s om vi fikk is tand etterpå fikk vi et ubetinget ja Dette s temmer jo også med h va der fremholdes av sa lg s- og reklamekonsulenter og for d e n saks s kyld ogs å med de ønsker som ofte fremkommer fra hu sm orin stit u sjoner m. v .
Endelig vi l v i peke på en ting - e ll er utin gso m konsulent B ry n også omtalte ne mlig a ll e sm å -
le vera nser som o fte var direkte ulønnsomme De t er typisk nor s k , ble det sagt, at hele 8 0 % av kundetallet ikke står for mer enn 20 % av omsetningen. D et ska l et visst mora lsk mot til å si nei til en salgsmulig,h et, men dette mot bør man ha i sær dele shet n år e n r ask beregning viser at leve ransen ikke kan lønne seg Når for eksempel 6-7 bakere le ve rer et par br ød h ver i sam me butikk er det en uting som man s narest bør komme bort fra Etter di s ku sjone n e sam le d es man påny til avslutningen , og de t ble spurt om ønsker for ne s te kongress D et lot til at dag ens 'hovedtema ikke p å lang t nær var utd e b attert og det ble ytret ønske b å de om lengre tid til å diskutere sake ne , og at det kunne bli anledning t il gruppediskusjoner mellom representanter for bedrifter med noenlunde sam me s t ø rrelseorden
Nytt stoff kommer ogsa frem n ar produktivitetsutva lget h ar avsl uttet si n e undersøkelser og mønste rbedriftene står klare. Enkelte talere fremholdt at arbeidet med r asjo n a li ser in ge n ikke burde s tanse med dette D et var behov for konsulenter so m kunne be sø ke den enkelte bedrift og gi råd og veiledning der det trengtes. D e nn e tanke har tidligere vær t frem satt av P aul Martens s om også støt tet opp under den med et innle\:rn og fremholdt s om s in mening a t de konsulenter som bl e ansatt ville få nok å gjøre.
Dr. Schulerud opp lyste at Bakerlaboratoriet tar s ikte p å å tre s t ø ttende til ved slike oppgaver. Avdelingen har tidli gere vært rådgiver ve d bakerianlegg og v il gjerne ut vi de denne virks omhet , idet en a v den s funk s jo n ærer h ar deltatt i rasjonaliseringskurser i Sverige . Vider e h ar man bygget opp et kartotek over maskintyper som selges i Norge, og ut fra dette kan man gi alle objektive opplysninger m. h t. tekniske data. Man vi l også gjerne h a den be st m uli g kontakt med maskinforha ndlerne og være til nytte for begge parter.
Arnt H a n sen s uppl erte di s se opply s nin ger med å minne om at der ved Bakerlaboratoriet også finn es e n fortegnelse over hvor de forskje lli ge maskintyper er so l gt og hvor intere s!le rte even tu e lt kan få se dem i drift ho s kolle ge r - de tte er ikke det mi n s t vik ti ge for man bes tcr:1mcr s eg for kjøp av e n maskin
Med PALS BAKEFETTBLANDINGE R oppnår D e toppen av kva litet og holdbarhet.
Ette r pris- s ub s idi e nes opph0r er Bakefe ttblanding e n e e ndeli g kommet i det riktige prisl e ie
Har De beregnet h va D e kan s pare ved å bruk e Pals Bakefettbl a ndinger i full utstreknin g ?
D ET BUR. MANGE PENGE R !
P. B. Bakefettblanding kr. 1.90 pr . kg .
pris :
Sweecex Bakefettblanding kr. 2.15 pr . kg.
Paul M arten:, avs lutt e t sa den t ag lig e kongr ess 111 ed en takk til de so m hadde utarbeidet bedriftss amme nligning e ne , og utt a lte h å p e t om at komit ee n ikke vi ll e s lippe denne sak, men føre den vi dere Vi ka n trekke s lutt stre ken ved å føye til at kongresse n etter den alminnelige mening hadde vært meget givende, og di s ku s jonene fortsatte nok mann og mann imellom , da man etter m ø tet var A /S De Forenede Gjærfabrikkers gjester til lun sj p å Sjømannshjemmets h ote ll.
Som et verdif ullt s upplement til den faglige kongress h adde Ve stfo ld samme n s lutningen fått arranger t en sa lg smesse i Fylkesmuseets lokaler. Ut s tilling sko mit ee n , b a kerme st rene Arnulf Grinde , Horten, Steen Lund , Larvik, og Kjell Sjuve, Holmes trand , h a dde gjort et godt arbeide og fått is tand e n mønstring av en sto r del at det som produ se nter og fo rh a ndlere h ar å by på her i la ndet. Pla sse n var god, og de enkelte sta nd s oversiktlig og pent ordnet. D e ut sti llende firmaer var: F. K. Finborud A /S , O s lo , Hj. A. Amund se n A /S , Oslo , Lehmkuhl. O s lo , A jS B aker im ask iner , O s lo , Oidr
Ander sen & Søn A /S. Bergen , S ø ren I sva ld , O s lo , Marthin se n s S ø lvva refabrik , Tøn s berg , Berkel A /S , Oslo , C. Tybring-Gjedde , Oslo , Pewal & Søhoel. Oslo, Nor s ke Bak e ri ar tikler , Oslo , og ingeniør Olav He r he im, T ø n s ber g.
Det va r morsomt å se h v ilken um ak de enkelte ut s t iller e h ad d e gjort seg ikke minst med tran s port og opp s tillin g av tild e ls tunge gjenstander. Det rn a s ies at ut va lget av maskiner var forbl ø ffende allsidig , og der t il fante s kjølebord og di s ker , butikkinventar, h å nd verktøy og di v er se ut s tyr til verksteder, emballasje og meget annet.
Men så ble da også utstillerne lønnet med et meget godt be søk i de d ag ene kongres s en og land smø tet varte. Det sie r seg se l v at det er meg e t verdifullt for bakerne s lik p å ett brett å få s eg prese ntert et utvalg av alt de kan ha bruk for , og sa vidt vi kunne se var ogs å ordreblokkene fremme så vi går ut fra at tiltaket har vært til glede for både kj ø per og selger. Kort sagt en god ide s om er vel gjennomført.
at en engelsk brødkj øre r ble idømt en bot pa firt1 kroner fordi en helseinspekt ~r hadde sett ham med en sigarett i munnen mens han bar en kasse med uinnpakket brød inn i en forretning. Det må man si var en kraftig hå ndhe ve lse av forbudet mot røking i bakerier! Men rett nok , håndtering av ubeskyttede matvarer bør
ikk e tur ega slik at Je kan cil sv tnes av as ke , sigare nstumper og densla gs
E n annen historie
beretter om en tysk bake r , he rr Essig, navnet betyr eddik, tro om han sva rte til navnet? ) Men poenget var at den vest-tyske re g jerin g hadde utstedt en ny lov om butikklukkin g Så ble denne bakeren gre pet på fersk g jernin g. Den s tedli ge politimann spurte ham hvorfor han ikke hadde lukket , men bakeren svar te ga nske rolig : H vorfor det? Je g har hatt butikken å pen på denne tid av dagen i en m e nneskeald er, min far gjorde det, og min bestefar også. Hvorfor i all ver den sk ull e ikke jeg g jøre likedan ?
P å forespørsel sa den forbausede baker at han ikke hadde hørt om den nye lo ve n, og da han fikk høre at den var vedtatt av den t ys ke forbundsregjerin g, svarte han : Forbund sda g en? Den idiotanstalten g jør da aldri noe n ytti g ?
Så ble da herr Essi g anklaget, ikke bare for overtredelse av luknin gsve dtekene , men også for ringeakt for regjeringen. Han bl e imidlertid frikjent for det s iste punkt, for man kom til at ettersom han levde i et demokratisk land hadde han sin frihet til å uttrykke sin menin g om de offentlige myndi g heter.
(PA P PS K Å L ER )
Fåes gj enno m papi rg rossister
ug papirhandlere over hele landet
I Bakermestrenes Landsforening
Det var so l over Tøn s berg da man møttes til faglig kongre ss , og solskinn og sommer vedvarte under landsmøtet og vel så det. Men forut for alle arrangementer hadde gått et maurflittig arbeide.
Vj kan tenke oss at de entusiastiske ledere for Vestfoldsammenslutningen og Tønsbergs Bakerlaug med den alltid opplagte Leif Nielsen i spissen har vært i aktivitet i lange tider , og vi vet at direktør Dawe s flyttet sin virksomhet til Tønsberg i god tid for å være med på innspurten. Der var opprettet et midlertidig kontor på hotell Klubben, h vor også frk. Næss fra kontoret var tilstede og alltid var like villig til å hjelpe til rette alle som ustanselig vandret ut og inn og sk ulle ha rede på alt mulig.
Styret hadde h oldt møte etter åpni ngsmøtet for den faglige kongress, og etterat denne var avsluttet trådte representantskapet sa mmen for å gjennomgå alle saker som sk ulle forelegges landsmøtet Regnskape ne og beretninger fra revisor og kontroll-
komite ble behandlet , likeså en del forslag til lovendringer som særlig tdk sikte på en forenkling og raskere ekspedisjon av valgene Det fremgikk at BLF' s inntekter hadde vist noen svikt i forhold til det budsjetterte , vesentlig som følge av nedgang i antall bedrifter tilsluttet BLF og i svenneta llet På den annen side ligger utgiftene betydelig under det man hadde budsjettert med.
P å styre- og representantskapsmøte ble også fremlagt en innstilling fra rekrutteringskomiteen. som vi ikke går n ær mere inn på her , da vi akter å komme tilbake til denne sak ved en senere anledning
Så opprant dagen da landsmøtet skulle åpnes 1 den statelige bystyresa l på Teie hovedg ård. Formannen, Victor Holte, ønsket velkommen, og velkomsten ble understreket med vakker musikk.
De to æresmedlemmer som var avgått ved døden , Bernhard Jorfald og W . B . Samson. ble min-
H UN EH :
h e la ut o matisk le tt å rengjørt' ut e n nykk er og l ø\'
Tross al draktene e r ganske lik e. m es t p å HE NNE vi dog kikk e.
Hun e r denne scenens Mistinguell. kassaapparatet fyller hun så l e ll !
H UN HAR: helsveisel kj e rne rett arbeidshøyde h øy kap as it e t
Fint' anbefalinger h ar hun også. Hun var den f ørs t e som hie l es tet , ed
STATENS t\lASKJNPROVN I NGAH. AKARP ST A TENS INSTlTUT FOR FOLKHÅLSAN , TOMTEBODA
Vil D e eie henne·! Sp ø r d a først e tt er disse papirer D e er verdifulle for Dem D e får en uparti sk uttalels e som v il hjelp e D em hvis D e har flere maskiner å ve lg e mellom
S e lv om hennes hjert e e\ kaldt som is, g ir hun D em den m ykes t e, h e rlig s te iskr em D e n oe nsinn e kan ø nsk e Hvi s hun vinner D e r es fortrolighet , a rb e id er hun trofast for D e m og hennes und e rhold e r minimalt
Men VÆR FORSIKTIG ! L a D e m i,kk e lure a\' e t fagert y tr e eller andre navn ! Hun h e t er << e D e » og intet annet. La h en n e vise s in e papirer førs t , så D e kan være sikker.
H e nn es m e rke ser ut so m d e tte
SERVICE I,,.AL J TET
Spesial forretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Trio margarin selges ute l ukkende til bruk i bakerier og konditorier
Trio margarin h ar en frisk, god smak, førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket res u ltat i deiger og rør t e masser . Vårt prøvebakeri er be hj elpelig m ed de oppskrifter
De m å tt e ønske .
MAN EDENS RIM :
1924
net med en tale som forsamlingen påhørte stående Formannen ønsket så de innbudte gjester velkommen og rettet en særlig hilsen til representantene fra de nordiske land , bakermester Jul. Bunger , Danmark, og Sveriges kaptein ,Henning , sam t Norges H å nd verkerfo rbundsrepresentant , redaktør Oftedal og Norge s Conditormestres Landsforening s formann, conditormester Odd Erichsen . Man fikk så av formannen en beretning om enkelte ho ve dtrekk ved virksom heten i den foreløpne toårsperiode. Det alvorligste var nedgangen i antall bakeribedrifter , og mer enn noensinne var det beho v for en mannjevn oppslutning om foreningen av d e ca. 1200 bakerier i Norge Men det fantes ogs å lys punkter : Det var nylig innl ø pet meddelse om at den såka lte konditorsak om konditorsvennenes arbeidstid var vunnet også i lagmannsrett , og det forel å tilsagn om offentlig tilskudd til bedrifter som hadde utlegg i forbindelse med utdannelsen av lærlinger.
Den danske representant , bakermester Bunger , fikk så ordet. Det va r første gang han befant seg på et norsk landsm øte , noe som etter hva ,han selv sa skyldtes den heldige omstendighet at Georg Jen se n var så overbelastet med andre verv at han var forhindret fra å komme. Bunger hadde hatt s tor interesse av å diskutere med ~orske kolleger , og han hadde merket seg at man her hadde de samme problemer som i han s hjemland , se l v om man der ve l var kommet lenger med løs ningen av dem. Ja , problemer , sa kaptein Henning, som var ne s te taler. Det var godt å se at man hadde dem , for hvis man ingen hadde , 1hva sk ulle man da møtes for? Selv hadde han for første gang deltatt i et norsk la ndsm øte for 26 år siden , og siden h ar han , som vi alle vet, vær t en flittig og kjær gjest ved norske bakere s m ø ter
Formannen refererte så hilsener tli møtet fra Georg Jen se n og frue samt fra Smith Si vertsen.
som hadde fått forfall og derpå gikk man over til forhandlingene. Beretning og regnskap for den forløpne 2 -årsperiode ble godkjent uten debatt. Av det disponible overskudd ble en vesentlig del overfø rt til særfondet , da man fant det viktig å styr k e dette. Med hensyn til det kommende budsjett fant man det riktig å regne med en kontingentinngang noe lavere enn før , men mere i samsvar med h va man kan vente i forhold til det lavere medlemstall. P å ut giftssiden kom det til noen mindre forskyvn i nger , idet enkelte poster bl e noe øket
Bekke vo ld h adde gjerne sett at man h a dd e funnet plass på bud sjettet til en post for yrkesopplæring. Formannen svarte at dette hadde vær t overvei et av styret , men for det første er den sko lemessige yrkesopplæring noe det tar tid å bygge opp, å at b e ho vet for mid ler ikke med en gang er så s tort , og dessuten kan man. om det b e h øves , disponere i nntil I O ¼ av særfondets mid le r. Budsjettforslaget ble så vedtatt i den form det hadde få tt etter beh a ndling i representantskapsmøtet den 3. j uni
Kont in genten bl e b i beholdt med samme satser s om før, nemlig 4 pro mille.
En taler bemerket at reiseregulativet, e tt er reisekassens regler, kr. 25 ,- pr. dag , ikke på noen måte svarte til dagen s priser. Formannen var enig. men av hen sy n til reisekassens budsjett var det for se nt å gjøre noe ved dette nu. H an ville anta at det kommende styre ville være oppmerksom på saken
En d e l lo ve ndringer , som i hovedsaken tok sikte på å forenkle va l gene , ble vedtatt i den form de var fremlagt av representantskapet.
Et punkt som vakte stor i nt eresse var det ar b eide som er gjort av den såka lt e rekrutteri n gskomite , som dennes formann , R eidar F Ch ristensen, redegjorde for. Saken er tidligere omta l t i B akert idend e , og vi kommer s enere tilbake til den , me n vi kan nevne at komiteen ad for s kjellige v eier hadde for -
søkt a komme frem til pålitelige oppgaver over det påregnelige beho v for svenner innen både bakerog konditorfaget. Da kildene til dels er usikre er grunn l aget kanskje ikke helt korrekt , men i hovedtrekkene er det nok riktig. Konditorene er forholdsvis be st stillet, mens tilgangen for bakerfaget som helhet ikke er mer enn ¼ av det man har adgang til. Det man kan gjøre er for det første å få bakermestrene til å forstå at alle som kan ta inn lærlinHer nu må Hiøre det så sant de finnes å få Lønn sspørsmålet har sikkert stor betydning her , men denne sak ansees å ligge utenom komiteens arbeidsområde og må fremmes på annen måte. Det annet punkt gjelder den yrkesmessige opplæring på det s kolemessige plan . Komiteen finner at man bør s lå inn på denne vei og har overveiet behovet fylkesvis. Det kunne da trenges inntil 10 skoler for hele landet , og komiteen tok som s itt prinsipale forslag at bakere og konditorer burde gå sa mmen om en felles linje. Men en inn s tilling er i seg selv ingenting verd , hvis ikke mestrene følger appellen og se lv gjør sin del. Repre se ntantskapet s ordfører Fr Martens, takket og uttrykte s in anerkjennelse for det arbeide komiteen hadde utført. Om ikke oppgavene var hundre prosent riktige . så var tendensen helt klar . og han var enig i at man for tiden samlet for begge fag neppe har mere e nn hal v parten av de lærlinger som trenges. Det var meget viktig å få me strene med. og dette burde ikke være vanskelig all den stund han hadde kunnet beregne at det koster ikke penger å utdanne en bakersvenn idag. Martens var eniH i at man på lanHt sikt bør leHHe an på en forskoleopplæring, og denne s ak må føre s frem etter to linjer , den faglige og den økonomiske idet økonomien va r en nødvendig forutsetning for det faglige.
Styret hadde foreslått at representantskap og landsmøte anbefaler at komiteen arbeider videre med saken , slik at skolemessig utdannelse inngår som ledd i opplæringen , og dette forslag ble bifalt. Bestrebelsene må støttes opp med arbeide på annet hold for bedre lønnsforhold , noe som igjen henger sammen med bedre lønn so mhet Advokat Børresen pekte på at hvi s det kan påvises at gjennoms nittsalderen er hø yere innen bakerfaget enn i andre fag, så er dette et viktiH argument i arbeidet for en bedre l ø nn som het.
I den diskusjon som utspant seg omkring komiteinnstillingen kom forskjellige v urderinger frem
Det fremgikk at tilgangen er forskjellig i de enkelte landsdeler , og noen steder lot det til at man fikk læ rlinger nok med de nåværende lønnsforhold
14(,
Ogsa når det gjaldt utbygging e n av yrkessko lene. om felleslinje for begge fag separate linjer på samme sko le , eller til og med en se ntralskole for hele landet var det flere oppfatninger , men ende n ble i alle fall at s tyrets henstilling ble vedtatt.
Man gikk så til valg, hvor de nye regler for første gang ble tatt i bruk. Utf a llet ble at va lgkomiteens innstilling ble fulgt tross at enkelte nye kandidater også ble foreslått fra sa len. V a l gt bl e :
Formann : Ka a re Nordby , Oslo.
Vi s eformann : Wilh Hoff Trondheim
I ste styremedlem : Paul Martens , Bergen.
2net » Erik Bekkevold , Gjøvik
3dje » Bjarne Landvik, Notodden. Varamenn ble Reidar F. Christensen , Gresvik . Alf Fredriksen. Stavanger , og Chr. Jørgen s en Arendal. i den her ne v nt e rekkefølge.
Og så lot F. Marten s, representantskapets ordfører en liten bombe springe: Man hadde besluttet å utnevne tre nye æ re smed lemmer , nemlig T . Omland. Arnt Han se n og Victor Holt e. Egentlig sk ulle dette vært forbeholdt kveldens festfyrverkeri, men da Omland sku ll e reise og ikke kom til å delta i festen bl e det bekjentgjort p å l a nd s møtet. De tre
Grunnlagt 1855
Tar liten plass, kjørbar, 4 solidt: hjul. Arbeider effektivt og hurtig.
Pusst:r platene rene pa begge sider.
Passer for norske platt:r.
Fetter • platene etter
ønske
Holder platene rette.
Tar plater med eller uten kanter.
Solid konstruksjo nkulelager.
Kraftig motor - motorvt:rnbry t er.
Lettvint justering og vedlikehold
Rimelig pris.
En usedvanlig solid og driftssikker vest-tysk kvalitetsmaskin
* Nøyakt'ig deling
* P e rfekt oppslag
* Stort vektomr,åde
* Arbeider i o:ljebad
* Lett å gjø~e ren
* Tar li.ten plas\S (50 x 52 cml
* P•en1 t utseende
* Lydløs gaing
.i er en ~ kombinasjon av en bordmargarin og en ' bakemargarin,
Som B O R D M A R G A R I N- har den ~od smak - er lettsmeltelig f - gir god kreming
Som BA K E M A R G A R I N har den - smidig konsistens - god bakeevne Med B B B M A R G A R I N baker De
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'On. I Cl•usen
høyt fortjente menn ble varmt hyllet for sin innsats g jennom mange år og Omland takket for den s jeldne ære.
Man gikk så til lunsj, dekket i solskinnet på plenen foran huset, som A / S Pals gjester , og man nøt den kjærkomne avveksling i bevisstheten om at man nu bare hadde posten eventuelt igjen .
Under denne post reiste disponent Albert spørsmålet om en øket konkurranse mellom leverandørene. særlig melgrossistene , i håp om at dette kunne føre til å bedre kvaliteter. Holte svarte med å redegjøre for den samarbeidskomiteen som er opprettet av Statens kornforretning og BLF i felle s skap, og fremholdt at Kornforretningen hadde vist en positiv holdning hvilket ikke alltid hadde vært tilfellet med andre organisasjoner man hadde søkt kontakt med .
Holm , Tromsø , kom inn på de spesie ll e va n skeligheter man der hadde hatt, og ønsket at også Nord-Norge kunne bli representert i denne komiteen.
Spørsmålet om kjøretillegget for mel i ikkemøllebyer ble også dradd frem, men Holte minnet om at dette var en meget vanskelig sak som det ikke var lett å gjøre noe med.
B ekkevo ld nevnte strømprisene , som hadde fått opp til 100 prosent forhøyelse noen steder Holte svarte at denne sak har vært under b ehandling i flere år, men da prisene stipuleres av de enkelte kraftverk er det vanskelig å få frem noen samlet ordning I noen tilfelle har krafsverksbestyrerne vist forståelse , mens andre har vært lite imøtekommende. De som vil klage bør søke assistanse ved BLF' s kontor hos direktør Dawes, og se l v om man ikke kan hindr e prisøkningen kan man søke Prisdirektoratet om kompensasjon når regnskapene foreligger
Etter at ennu noen saker var nevnt, fremførte den avgående formann, Victor Holte , en takk til s t yret og kontoret, representantskapet og alle distriktsforeni nger og kolleger ut over landet som han i sin formannstid hadde lært å kjenne, og endte med å lykk ønske den nye formann med va lget.
Nordby takket Holte , og lovet å føre arbeidet for foreningen vi de re.
A.ea varemerke
DARRES GA TE 3
Endelig grep Skarrud ordet og fremførte en takk til Holte for arrangementet il V landsmøtet og ledelsen av dette
Det nye styre og repre s entant s kap konstituerte seg etter landsmøtet. Det viktigste nye er at F Martens trådte tilbake s om repre s entantskapet s ordfører , og Victor Holte ble ordfører etter ham R eidar Kjersem Ålesund. ble den nye varaordfører
Ved landsmøtet i Tønsberg ble som kjent bakermester Kaare Nordby va lgt til foreningens nye formann. Alle som har lært ham å kjenne vet at h an h ar en so lid utdannelse bak seg både faglig og økonomisk og at han har et godt kjennskap til yrket i inn- og utland
K aare Nordby gjorde sin første organisasjon sme ss ige innsats lik e etter krigen , da han ble styremedlem i Oslo B akerlaug. og i 1950 rykket han opp
Kaa re Nordby.
Moss
Telefon 2535 J~n
ET ABLERT 190 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
80 og 30 I. HOBART piskemaskiner
40 l MAREN piskemaskiner.
20 I. REINSKOU piskemaskiner
30 og 50 deler halvautomat. bollema s kiner.
anbefaler sin prima GJÆR
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
HOBART fløteblåsere.
Kavringskj ærere. Wienerbr ødskjærere.
Hurtighakker. Oeigdelere - rundvirkere og la ngrullere
William Lysebraate A/s
Theresegt 41 - Oslo Tlf. 46 8210
T Omland
Disponent Trygve Omland er den som kan se tilbake p å den leng ste samme nhengende vi rk so mhet innen Bakermestrene s Land s forening , idet han uten til oldermann i lauget Fra 1954 har han vært varaoldermann. I B akermestrenes Land s forening bl e han styremedlem i 1950 011 i de siste seks å r h a r han vært viseformann.
Det er altså ingen uprø v et kar som nu tar opp ve rvet som Land s foreningens fremste tillit s mann og v i tror han har evnen til å føre ledel se n videre i det sikre og rolige s por s om har preget utviklingen si den krigen Om der fort sa tt må regnes med va ns keligheter , så tror v i også at de vi l bli mestret. D a Nordb y fylte femti å r det er nu to år sidenskrev direktør Dawes om ham i Bakertidende : «Vi føler oss overbevi st om at han s na v n i fremtiden vi l bli n ært og sterkt kn y ttet til Landsforeningens hi s torie. » Dette er denne spådom som nu er i ferd med å bli virkelighet, og vi ønsker Landsforenin11en 0\1 formannen til lykke med va l11et
a nnen av brytelse enn krigen h ar s ittet so m s tyremedlem s iden 1931. Han er født i 1893 , tok sve nneprøven i 1914, og arbeidet i forskjell ig e bedr i Fter til han i 1919 ble di s ponent for Sta va ng er Kn eippbrød fabrikk og D amp b a keri , s om under h a n s lede lse har h a tt en svær utviklin g.
Disponent Omland h ar a lltid vært meget i n teress ert i bakermes trene s organisasjoner , han har i en å rrekke vært formann i Stavanger Bakerlaug og har de s uten hatt en rekke kommunale tillit sv erv . Med si n s tore erfaring , si n interesse og vilje til å a rbeide h ar han gjort en meget verdi full innsats for B ake rme s trenes Land s for e nin11 .
Arnt Hansen er en så kjent skikkelse at en nærmere omta le av hans inn s ats knapt skulle være nødve ndig Og så han kom tidlig inn i organisa s jonsar beidet , ja p å samme tid som Omland , men han s virke har vært av noe mere vekslende art . Etter
TOMTBGATBN 21 B - OSLO
THLP.: SBNTRAL80RD il i706 - il 6356 - i27i20
en gr os.
Hansen
Telegr. adr .: cSTAPHTT>
Den moderne husmor er « vitamin-bevisst » .
Hun føler det som en plikt å sørge for at familien får en fullverdi g kost.
Vit-AD~brødet, som lages med tilsetning av Borgars Vit-A D - b landing, blir derfor stadig mer og mer etterspurt. Foruten at denne blanding gir et stort tilskudd av A og D vitaminer, gjør den at brødet -holder seg adski ll ig lengere uten å bli tørt.
En medvirkende årsak til suksessen er ogs..i at Vit-AD-brødet er innpakket. Registrerte Vit-AD-poser med dekorativt salgsmotiv leveres t,il rimelig pris og med anledning til påtrykk av firmanavn
Vit-AD bakefett-Iblanding selges i 2 typer ( 70 % og 50 % fett) i 20 kilos og 50 kilos kartonger (stykker a 5 kg.)
Det lønner seg å imøtekomme kundenes krav - bak Vit-A D -brød med
en del år som varamann og medlem av hovedstyret , s om det dengang het, ble han i 1937 varaoldermann i O s lo Bakerlaug , og oldermann i 1940. Under krige n falt det i hans lodd å væ re den ans v arlige leder både for Land s foreningen og for Oslo Bakerlaug , og det var også han som ledet det første hovedstyremøte etter frigjøringen. Ved land smø tet i Bergen 1946 ble han Landsforeningens formann, sa tt som den s leder i jubileumsåret 1948 og fungerte som «enehersker », etterat Bakermestrenes Landssammenslutning var blitt opphevet , til 1950. Vi har i høy grad Arnt Han s ens dyktighet å takke for at organisasjonene slapp uskadd gjennom krigen og det politiske press de da var utsatt for.
Når Victor Holte nu har har gitt formannsklubben fra seg etter seks års virke, kan han s e tilbake på en omfattende virksomhet for bakerne og deres organisasjoner Hans interesse for yr ket bygger på en solid faglig utdannelse , supplert med kurser innen- og utenlands , og i sin hjemby Sandefjord kom han tidlig med i foreningsarbeidet. Noe som sæ rlig preger Holte er hans interesse for betydningen av en effektiv opplæring , og han har i en årrekke vært medlem av en rekke institusjoner som har med yrkesopplæring å gjøre ..-vi nevner i fleng bare Riksyrkesutvalget for bakere
I 1937 ble Holte medlem av hovedstyret i Bakermes trenes Landssammen s lutning , h vor han etter h v ert rykket opp til formann D a denne organi sasjon i 1948 ble besluttet oppløst gikk han inn i den samlede Bakermestrenes Landsforening som viseformann, ble gjenvalgt 1950 , og ble formann i 1952 Med sin erfaring, sin rolige form og si n
250 kg så godt som ny tilsalgs .
OSLO KAKEFABRIK, Tlf. 37 44 01
Efter kl. 14 37 86 49
Oslo
representative fremtreden har hr. Holte skjøttet sitt verv p å en måte som har vunnet alminnelig anerkjennelse, og han er altfor ung til at bakernes organisasjon ennu kan gi slipp på ham. Så skjer da heller ikke I Holtes formannstid v ar det en s tadig beskjedenhetens kappestrid mellom ham og F Marten s om hvem som var den fremste tillitsmann, enten Landsforeningens formann eller representantskapets ordfører ..- Holte ville alltid gi den annen forrangen Nu da han selv overtar dette sis te verv kan han jo fort se tte å spekulere på hva s om er mest forenlig med beskjedenheten!
Vi ønsker de tre nye æresmedlemmer hjertelig til lykke med den utmerkelse som er blitt dem til del, og slutter o ss til den takk som er rettet til dem for deres innsats.
Vi får denne gang en lett oppgave som sosietetsreporter , takket være et innlegg fra en av de deltakende damer som i høy grad har tatt s in del av arbeidsbyrden, men som beskjedent gjemmer seg bak sine initialer med små bokstaver. Det omhandler arrangementene for damene, men herunder faller også de ting som herrene var med p å, så vi har lite å føye til. Det er gledelig at en av de deltakende damer har villet gi uttrykk for den takknemlighet vi alle føler, og vi gir hende hermed ordet:
S ø nda g 1. juni :
Salg s me ss en ble åpnet søndag 1. juni kl 13 00 Vestfold Fylkesmu se um i strålende sol med en å pnings og velkomsttale av konservator Bakken, og Vestfold s ammenslutningens formann Bakermester Leif Nielsen , s om sa at det var en stor glede å få
hilse alle landets bakermestre med fruer hjertelig velkommen til Tønsberg Vi gikk deretter inn og beså alle de forskjellige maskiner som var et underverk i form og utførelse. Det var en meget interessant omvisning som varte ca 1½ time, hvoretter vi besteg Slottsfjellet og følte oss hensatt til middelalderen. Tønsberg er jo som kjent Norges eldste by, etter sagaen grunnlagt av Harald Hårfagre i året 871.
På nedtur måtte vi hilse på Svend Foyns kjekke statue ved kirken. Alle kjenner vel eventyret han skapte, hans liv og innsats er knyttet til Tønsberg. For snart 100 år siden lyktes det ham å konstruere de redskaper som skulle til for å fange de kjempestore havdyr - hvalene. Han begynte å fange hval i Finnmarken og tilberede den på sine landstasjoner Foyn ble en rik mann, og den dag i dag nyter hans fødeby godt av de institusjoner han skjenket : Kirken , gamlehjem , arbeiderboliger, barnehjem osv.
Foyn døde i 1894, da var hvalfangsten blitt en betydelig faktor i Vestfold.
Mandag den 2. jun i:
Der var arrangert en busstur til Verdens Ende , som startet fra Hotell Klubben kl. 11 30 - det ble 2 fullsatte busser , med fru bakermester Spæren , Tønsberg, som cicerone.
Værgudene viste seg fra sin aller beste side på hele turen , det var sogar noen av damene som tok en aldri så liten svømmetur i de herlige salte vover ytterst ute ved pynten på Verdens Ende , og de forsikret alle 7 at det var aldeles herlig Samtlige damer beså deretter akvariet med alle dets varianter av dyre- og fugleliv i de mest fantastiske farger - Damene samledes igjen ved bussene ca. kl. 14, 10, hvoretter turen gikk til Havna Hotell etter en liten avstikker til Ormelett og Røssøsundbroen som ble finansiert av bompenger fra V rengen bro. Ved Røssøsund er det båtforbindelse med Vasser og Lilleskagen som er sommerens herligste badeplasser
På Havna Hotell var der dekket til alle damene, ca . 100, hvor Borgar Margarinfabrikk ga en aldeles herlig lunsj. Da vi gikk av bussene ble vi hilst velkommen med et kraftig håndtrykk til hver især av Fabrikkens sjarmerende disponent , hr. Thurmann. Han ønsket alle sammen hjertelig velkommen til bords og holdt også en spirituell tale med små pussige innslag av anekdoter o. 1. Det hele var storartet , og fabrikken har all ære av både lunsjen og herr Thurmann. Han roste Vestfold, var selv fra Onsøy , og kunne fortelle om en Onsøyværing som
var tilsjøs, og ble slått overbord av en stor brottsjø, men ble kastet tilbake av neste sjø. Da var det at en av kameratene spurte : « Hva følte du i det øyeblikk du ble slått overbord? » - hvoretter Onsøygutten svarte: « Jeg kan aldri huse å ha vært i så dårlig humør gett. » Herr Thurmann fortsatte : « Direktør Stangeby hadde en onkel som het Mørk , han var konsul. han var meget avholdt av sine arbeidere, og ved hans begravel s e var det en av arbeiderne som synes han skulle si noen ord , ( det var strålende sol da som idag , sa herr Thurmann) Ja , den gamle arbeidsmann stod da og så opp mot himmelen og sa i en hverdagslig tone: « Han var heldig med været idag , Mørken, og dit skal vi vel alle om vi lever og har helsa, tilføyet han , og så seg smilende rundt.
Herr Thurmann avsluttet den festlige lunsj med noen velvalgte ord til damene , hvoretter fru Spæren takket for den helt igjennom strålende mottagelse som ville bli et variH minne for alle
Om aftenen var det A/S Margarincentralen som inviterte samtlige til en flott festmiddag på Ringshaug Badehotell. Det ble i alle deler en hyggelig aften med deilig mat, spirituelle taler, sang og dans. Værgudene var i sitt aller beste humør, de øste utover oss i rikt monn sol hele dagen og forførende fullmåne om aftenen , så det var nok mange som gikk seg en måneskinnstur mellom dansene der ute v ed det naturskjønne Ringshaug.
Ordfører F. Martens takket for maten og sluttet med å synge det nu så kjente vers av Stavangersangen :
«Ta ei sjive og forsvinn
Ta ei sjive , stikk ho inn
Det er skjiva som oss fø'r og ingen av oss dør , så lenge vi har bakerer og brør. »
Den vakte selvsagt stor jubel. og alle sang med, hvoretter advokat Børresen i noen velvalgte ord kåserte om hvileskap med varmeelement, utdrag fra faglig kongress.
Festen og dansen varte til kl. 2,00 natt, hvoretter vi ble fraktet til Tønsberg, i syngende busser og med muntre historier. Man har lov til å si at Bakermestrene kan meget mer enn å bake. - Stemningen var hele tiden den aller beste
Tir sdag 3. juni.
Samtlige damer var invitert til stamhu s besidder Wedel Jarlsbergs vakre og tradisjonsrike Hovedgård, som er en saga for seg.
Damene ble hentet i buss fra Hotell Klubben ca
SEiNT RALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
kl. 11.30 og kjørt direkte til Wedel Jarlsbergs Hovedgård, hvor herr Wedel selv ønsket oss velkommen og blant annet sa at vi var heldige som fikk lov å bese h ans skjønne hjem, da det ikke var ofte han åpnet hjemmet for turister i så stor flokk {vi var ca. 100)
Stamhusbesidder Herman Wedel Jarl s berg var en glimrende forteller og flettet inn små pussige historier fra gammel og ny tid. Han er som kjent den !Ode i samme slekt som sitter som eier på godset. Omvisningen gikk litt for hurtig , da det jo var så mange som var med, og det var en s lik samling av skjønne malerier og herlige antikviteter at man fikk det hele bare som bruddstykker Den eldste del av herregården hadde hverken elektrisk lys eller fyring , der var noen skjønne lysekro ner med levende lys og noen kunstferdig utførte ovner. Herr Wedel opplyste at han hadde vært forutseende nok ti l å la alle store begivenheter innen familien komme i sommertiden, da man ikke behøvde ku n stig varme, ja, man kan tenke seg ballkledte damer og h errer sveve rundt i va lsetakt i de store overdådige saler, med tipptipp-oldefedre i alle varianter smilende fra de rikt utskårede rammer. Hele veg gene i de store fe s t sa lene var dekket av malerier , og alle fikk sin historie av stamhusbesidderen . Etter om v isningen fulgte herr Wedel oss rundt i den kjempestore parken s om var et skue for seg. Nederst mot fjorden hadde det i sin tid vært sumper og ufruktbar jord , men herr Wedel driver rasjonelt, h an hadde anlagt diker etter H ollandsk mønster , så n u dyrker han korn på ca. 400 mål som tidligere var sump. Han hadde et helt moderne gårdsbruk , med 240 kuer i fjøset, hvorav ca. 130 var melkekuer D er var 8 mann i fullt arbeide i dette fjøs , tiltross for at de hadde flere melkemaskiner A lle kuene hadde stamtavle. - S å var det stalle n e. D er var nu bare 7 glinsende ridehester, bare som han selv sa, for i gamle dager, da det var jaktselskaper i grevskapet, o g gjes t e n e var
mange , da hadde de ridehe st er i s tort utvalg til alle som deltok i jakten. Men til gjengjeld var de 7 han nu hadde meget verdifulle. Det fortelles at da herr Wedel fylte 50 å r , hadde hans per s onlige venner gått sa mmen og gitt ham s om gave en flott ridehe st s om de sad let OH kjørte rett inn i den ærver dige Ridder sa l like inn i det s tore flotte s elskap , som da va r midt i Polonesen s festlige opptog , ja, det gikk aldeles s tr å lende , for hesten forstod jo straks at her var det fe st, h vor etter den gikk i spissen for hele opptoHet, til vill og spontan jube l fra de hundretallige gjester.
Til slutt fulgte herr Wedel oss til den 1000 år gamle Sem kirke , s om en av han s forfedre lot bygge på eiendommen. Vi fikk en orientering inne i kirken om a lle de forskjellige Wedel Jarl s bergere som hadde sitte t i benkene der og s om hadde bidratt til at kirken va r meget godt ve dlikeholdt. Der var nu innlagt elektri s k varmeanlegg under alle benkene, like så elektrisk lys i lysekronene W ede l J arlsberg var en strå lende forteller , og en elskverdig guide , det vil bli et minne for livet for de damene som fikk an l edning til å være med og bese det skjønne gods , med det s godt bevarte sa mlinger.
Samtlige damer ble så hentet i bu sse r (2 helt fullsatte), og kjørt til den tradi s jonsrike Teie Hov edg å rd, h v or der var servert noen lekre kanapeer med s herry til. Damene ble ønsket velkommen av rådmann Broch , s om orienterte om Hovedgården og dens h istorie Nu eies Teie Hovedgård av Tønsberg kommune , som har sitt h ovedsete med bystyresa len der og yrkesskoler i vinterhalvåret, og ungdomsherberge i sommerhalvåret. Teie Hovedgård er den sti lreneste bygning fra Ludvig den 16 tid , na v net va r opprinnelig Teigar , og s tedet tilh ørte O s lo Biskop , s om av og til re s iderte der ( F o rts. neste nr.)
AVERTER I BAKERTIDENDE !
var den 28 . mai invitert til å av holde medlemsmøte i firma A /S Lehmkuhls kantine. Programmet omfattet foredrag om praktiske og tekniske erfaringer om kjøling og frysing i bakeribransjen ved ing . Erling Tveter og salgssjef Svein Jacob sen , hvor prinsippene for kjøling og frysing samt maskineriets virkemåte ble forklart.
Deretter redegjorde bakermester Ernst Hedman, Kong svi nger , for sine erfaringer med kjøling og frysing av baker - og konditorvarer Også Oslo Conditorlaugs medlemmer var innbudt til møtet, som hadde samlet mange interesserte.
Til slutt var man firmaets gjester ved en enkel servering.
1 Iskr emfry s er 10 lit-er«GRAM » - dansk fabrikat.
1 stor kompressor passende til fryseri «LINDE » - tysk fabrikat. selges bill~g
KAKEKASSER TIL SALGS.
300 bmkte kakekasser 75 X 28 X 9 cm.
s elges for kr. 4.00 pr. stk.
Kassene er solide og i god stand, med senk e de hjørn e r og j ernb es lag og forsynt m e d bærehuller . Kass e n e s e lg es på grunn av ov e rgang til nytt transportsyst e m.
DITLEF MARTENS A /S
B erge n - T elefon 18 000
BAKERMESTRE
J eg selger ut mine maskiner:
En to-armet eltemaskin «Id eal » så godt som ny.
En steamkjele, 12 kw.
Et o'1jefyringsanlegg, 2 bluss, svært godt.
S elge r alt under ett, e ll er hv e r for seg.
H env. EINAR SORTVEIT, Etn e i Skjold. Tlf. 163.
Etablert 1901 - Telef. : 42 12 49-42 02 H- 42 56 04
NBEFALER SIN SPESIAL-
F O R R ET N I N G for BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetø yf abrikk
Krydd ermø I le
Bake ri in ve n tar og verk t 0 y
Alle slags bakerimaskiner
Essenser, Kakepapir
Alle s lag s bakerklær
1 ELTEMASKIN ( R einskou)
1 BOLLEJOPPSLAGSMASKIN
så godt s•om nytt til salgs.
FINN K. ANDERSEN
Halv,dan Svartesgt. 11, Sandefjord Tlf 64 357
HELAUTOMATISK BOLLEMASKIN
selges rim elig.
BRØDRENE CEDERKVIST
Høybråt en - Tlf. 38 99 56
Norges egen avl av brødkO'rn strekk.eir ikk,e langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekke:s vied import. Sta'tenrs Kornforretning står for importen og sørg,er for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel rfo,r norske forho[d.
Korneit komme ,r vesenrtlig rfra :
U S.A.
Canada
Sovj,e tsamvielde t Arg,e,ntina
HandelsmøUene finner rfmm Hl kornblan dling•er som danner grunnlaget: for vårt hrødmel.
Vå,re meiltyper e ,r bl. a. sikrtert hvietemel, sarmmailt hveterne'l i rforslkjellige granule1ring,er, blandert sikrtemel og rsarnmaH rugmel.
Det imporberns ogrså noe hvietemel av en ,type som så vidt mulig svarer til norsk.malt , s 1ik.teit: hvetemel.
Bakernes eget laboratori u m ved Srta1tens 1ieknologiske Insrtitutt undeirsøker kvalriteten av deit: melet som omsettes.
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type.
Funn for fagfolk