50- års jubileum i Gjøvik og Omegns Bakermest erla ug 127
Cerea lkjemikerkongress i Finnland 128
Inntrykk fra Finnland 135
Litt utstillingsteknikk 137
Der fryses i Danmark også 138
H vite ringer i dypfrosset brød 138
Falsk brødpropaganda 141
Litt byr å krat i 143
Lærlingespørsm åle t diskuter es i St avanger 145
Bildeb å nd 145
Araberne bruker flatbrød 147
Der brukes mere brød 147
OMSLAGSBILDE:
Slik kom hovedproduktet til g årds i gamle d a ger
BENIER l(om binasjon
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Beregnet for full rasjonalisering av produksjonen samtidig som det oppnås absolutt toppresultat av de ferdige varer - for alle deigsorter. Legg merke til hvor liten gulvplass anlegget tar.
Maskinene kan også plaseres på annen måte slik at de passer inn etter forholdene i bakeriet.
De bør se dette drift ! Avtal tid for demonstrasjon av dette anlegg eller de enkelte maskiner.
56. ARGANG
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM A V DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn Arne Schulerud, Teknologisk Institutt , Ake rsvn 24 c, Oslo - Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAK ERMESTRE N ES L ANDSFORENING :
Kr. Augusts gt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes pr iv. 44 66 45
Tilgangen på lærlinger
Norg,es Håndverk nr. 5, e ,r der en notis med •et beskj 1edent ubs1tyr, men med ,et meg,et al~orlig innho:ld. T.it•elen på not1ilsen er: «Sammendrag av ant.a.U godkjente lære,kontrakter i håndverket i 1956. »
Der eir gitt et sammendrng av godkj,ente lær,ekonrak,ber for årene 1955 og 1956 for de forskjelNge håndverks!fag. Oppgavren omfartte,r 97 av de 108 k o mmuner 'læ-rlingeJoven gj,e.lder for
For bak er1fa.get ,er tanene :
fm 1955 13 kontrakter for 1956 21 kontrakter
Det e r ,t ri st å ,se slike ta-11.
Etter oppl y sninger jeg 1s,itber inne med, må det anba!s at der er .ca. 1800 <bak1ersvenner i aktivt a:r1beide i hele landet. Alle :forhold tatt i betrakitning, ant a r jeg at man k ,an regne med a t de utlærte sv,enner ikk•e arbeid e r tm ere enn gjenniomsni:ttliig 30 a 40 å ,r i fa.gert. Etter denne vurde ri ng lig ge r da den å rlige avgang på e:t s,t,ed mellom 45 hil 60 mann.
F o r r e kruttering er der altså ,i de angitte kommuner i årene 1955 og 195 6 kun re gist•r e rt 17 kontrakter pr år. TaUet er antagel:i,g noe hø y ere v ed at i kke aue kommuner e r medtaH, m e n omV1endt må man ,r,egne med en ga nske st o r avgang i ,løpet a v læretiden. Den ,e,f,f,ektiVle årltig,e bilgang blir d e r fo r s ilkk e rt i kke s-tørre enn det riegi-s t rerte gjennomsnibts itall g1i r u btr y kk fo r, - ,snar,er•e mindr,e.
Dette vd albs å si at kun ca. 1/ 3-del av avigangen dekkes v ,ed en så lav -r e kruttering som i de nevnte 2 å,r.
Situa:s jonen e r ai.tså ytters ,t k ni1ti sk, og enhver ·som har mulighet for ,å få -læ rl1ing, må nå gjøre dette
Bedriftsammenligning i bakerfaget
Med tillat e lse fra Norges Håndverkerforbunds Produkhv i tetskontor har vi den glede å gjengi f.ølg e nde :
I nr. 1/ 57 av Norges Håndverk ble det giitt en omta/l,e av hva bedrilfits'Sammenlignlinge r err oig ihv,or'ledes sammenligningsr,e sultatene lk a n få en prakti-sk anv,endeils,e 1 produikbilViitets•a ,ribeidet. Etrtier søknad •fr.a Norges Hlåndver,kerifoTibund ved de~s produktivHetskontor harr Norsk Produkt!:iivitet·slinstitutt still't m'idler •til dlisposi'Sjon og dermed gjmt det mulig å få gjennomført i et hiåndv ,erks1fa.g en bedriiftssaanmenligniing med produiktiirviiteten !for øye. Bakenfaget lble va.lgt. Bakerfa.g,et hg,grer v ,el til ret.t,e for en bedmilftssammenU1gning da intet :annet håndverks/fa g iha r - s •åvlidit meg bekjent - i den grad gjennom!ført bmk1en av •ensa,r,tet regnskapsopplegg. Likeledes 'har baik.erifag,et tatt opp m:ibeidet med en teknisk msjona'lli,sering slik at det err gode mu'Hgheter for en praktisk, teknisk oppføilgn~ng a,v lbedriilfbssammenlii•gningsaribeidet. For den rteknislke pwduktiv.i.tetskonsulent v,i[ de reisultater bedrii!fi tssammenligning,en viis er bli meget verdilfuUe. l.Jikel ,ede'S vill de lbedl'ilfterr som er så !heldig å være med i a rtbeidet klllmle 1få opplysninger om sdne egne bedriifters driHsforhold setit .i lforho 'ld til andre bedriLfters Ar,beidet med bedr.ilftssamJnlen'Hgningen i bak,enraget er aU,erede i god gjeng,e. Siviløkonom Herman Bryn er engasjert for å gjennomlføre anallys,earlbeitdet m. v. Direktør A. de C. Dawes hiar i sama•r1beid med si'Viløkonom Bryn og meg utanbeidet skjemaer med applyn,inger ov,er lhvHik.e data en t,r,eng•er for sammenligningen. Spørreskj1emaene er godkjent
Ing,en ønsker en 1tilgan,g tlil .faget ,slik at det bl1i'r ove11befolket, men når ,sit u asjonen :i dag er den, at der for det 1første for ,tiden er mang,el på ifagifolik, og dernest ,at ti'lgang ,en ii. de nærme.ste år tfalcisk 1ligg,er betydehlg under a,vgangen, må der gjøres et krafttak for å Tetite opp still'ingen.
Ingen som kan få 1lær,egut,t har under sllike forhold r,et,t til å 'lliIIDs,l,å seg.
Gl•em ikke at den som !har muHghet for å sriilue den nødv,endige rekrutt-ening til s •in egen !bedrift, og lforsørrurner det, for ener senere uv,egerliig kommer til å 1snyHe på de kolleger is•om etter beste 1evne hj,elper tlil med fagets rekruttering.
Bierig-en, den M. junii 195 7
F. Mar t ens.
av Bakermestrenes LancLs,forenings produk1bivitetsr,åid. Det haT videre vært anangert ,et kurs forr ,t,i av Norges HåndverkenfoTibunds godkjenbe regnskapsrførere og -konsrullen1ter. Disse er :
R,egns'kapstfør,erne og koI11Sul,enbene v.i• l innhente opplysninger · de utvaUgt e bakerier. Mestrene i de bedr,iiftene som er bhtt valgt ut vil sålelders se'lv •silippe å lfy:lle ut noen skj 1emaer. Dert sroun s•bår igj ,en av arlbeidet er at vårre godkjente ægnskraipsifører,e og -konsulenter send er opplysnlingene t•il siviiløkonom Bryn, som deretter legger materia,l-et ti'l ætte !for rtallllbearbeidelse. Statils'lisk Sentralibyr,å vil uitføre dret regneteknliske a •rJb ,eild og til silubt viil hen Bryn ana'lysere r-esuH,aten1e og avg,i en ,rapport. Jeg vil gjerne ha pr,esi:s•e:rt at alle opply,sninger vil bi.i beihand~et s t rengt 1 1wn!f,idens ielt Hver en'k eH bedriiift som er med i bedr.ilfts1srammenlligning1en får siitt kodenummer, som 'bar,e vedkommende bedriftsinnelhav,er ,og den som har uta11beidet koden, ik j•enner hl.
Hva er det s•å den enkeltte bakerme ste r vente'llig vill kunne ,lese seg t,il ,av en sl,ik bedriHssammen1'igning?
Jo, han il 1fOT det første klart få se hv orledes hans bedr if ts ,produktivitet og lønnsomhet m v. er i lforh:olid ti.l andre sammen'Lignbar,e bedrilf ter. Videre vill ihan kunnie lles•e seg til hva år·siaken sanrusynligviis kan være bil at ,hans 1bedrM,t viser et bedre el1le•r dår'lliger,e resultat •enn andre bedri1f,ber. Han viil kunne ,få beskjed om ihvorvlidt hans pr.odukisJons-, distribursj •ons- og sa'lgsordn.ing rsynes å vær,e tillfredss1til1ende, om han i større griad bør mas'kiniiifi sere !bedrifte n, Olm det vil være lfonmålstjenlig å legge o m biltransporten, gå over tii!l ansk1a!f1f,e}se av 'kjøle- og fryserom og li denne lfr0rbindelse kunne se h,va som øyensynlig er imest !lænsiik<tsmess,ig å kjøl,e eller fry,s ie, om det •er fo:rdelakti •g å .s•ette i gang produksjon av ui ~fyllingsprodukter osv., osv.
Som en konklU1Sjon på aniallysearbe.idet vil en forsøk,e å komme frem til en tenkt mønsilerbednilf t med angi,y,el1s,e av hvHkei t pro duksjonsutstyr, di•stT1ilbueriings,a ,pparat m. v. den 1deelle bakerbedriiLft 1sannsynligvis bør ha.
Hans Hauge
50 års ;ubileum t Gjøvik og Omegns Bakermester/aug
Det er ik'k,e så mang,e av ,laugene innenfor bakerfaget i Norge som kan smykke seg me<l alderen 50 iår, og det sist e li irekken av disse er da Gjø vlik og Omegns BakePmeS/terlaug som 7. mai ifei,ret siH 50 års julbiileum. Lauget er nemlig stilflet 7.rnai 1907 10g de som den gang var med og s.tiiftet det var folle som Kasper Andæs1en , Simen Wang, Karl Ly,senrd, Nils Andersen, T. Grønn-ernd, H. Grønvold, E. 0. Øs,tberg, Thv. Trollsås, 0. S. Hauge, Karl Andresen og 0. B. 1.Ji.Uengen. Laruge•t 1blie tJH fordi man måitte søke å 1få bedre kontakt meHom mesitrene og bedre loy,alitet innenfor pris- og ,salgsordnringen. Man gjkk [ ga.ng med bestemmels•er som påla en stralff såfremt disise ikke ble overholdt, og dermed var l,auget ,en ireia[iit:et, o g det fikk betydn~ng for hele Gjøvik og det-s relativt .store omgivel,ser. Av sitiiitem-e lever den :j_ dag Kasper Andres ,en, Nii-ls An-de11Sen og Grønvold, Karl Andresen og fanar Østen som samtl!ige er laugets æresmedlemmer.
Det er en rekke saker og ,ting lau-get hair hait,t å lb-ehand.ile gjennom mange år, og dette fremgår arv den m ,eget ånter,eissante, men noe kort/fattede beretnring som bakePmester Erik Belk.kevold hadde red igert t:il laugets 50 å •rs jubHeum. Selve begiivenhet,en lble feiret ved en middag på Grand Hotell, Gjøvik 7. maii -om a 1Hen. Der var ,en ,rekke
i.nnbudne. Fra V1å1r liandsfoTenling møtte således vå·r vi:se'formann bakermester Kaare Nordby m l frue, diirektør Dawes ml ifrue. Kommunen var representer,t, Håndverkerforenijngen i Gjøvik va,r repres•enit:iert, videre vaT bakermeisterlaugene i de øv.rtige Mjøsbyene Lillehammer og Hamar og,så •representert henlholdsviis ved Ole Kr. MyihPe ml lf'rue io g Hroar Nordstrøm og frue, men fremfor alle va-r den hederskronede gamle bak·erkongen på Gjøvti.k Kasper Andresen it:il stede, og de,t vaT ,en opp}evel:se å se en mann på over 90 år med en is å vital •evne som den Kasper Andresen den dag i dag viser. Festen /ble åpnet med vellk.omstord av formannen W ri.l!h. Andresen, og -som alft:enens toastmaster !f ungerte på en ypperllig måte bakermester Erik Bekkevold. Der var en l•ang T•ekke ta rle,r sam seg rhør og lbør ved ju1bi1lee-r, og Ja.uget !fikik. fra -Bakermesit:renes ·La.ndsforenling en va1kker protokoll innbundet i -sklinn. L'ikeså var der blams;terih:i'lsener ifra :nær og lfjern, og en rekke blomster ble også 10'Verrakt ved juibiirleet. Av talene fos1et man .s.eg først og frems,t ved forma-nnien Wilhelm Andresens tale om lauget. Viidere va,r der hiilsen gjennom bakermester KaaTe Nordby ifra tBa.ke,rm,eshenes Landsfo.riening, 'kommunens Tepresentanit og Håndv,er:k.erforening ,ens representant, også toasitm asteren blandet
seg ri de t gode selskap ,og holdt en tale fo r æresmed],emmen1e. M -en av aUe vant nok gamle Kasper Andresen prri sen. Det vaT ,en !fryd rå sitt,e som lillhører ,tlil ihans oppsummering av gamle dager og det skrulle ha været et større :forum som 1burde ihørt !ham. Han v ,ar ub eta!E:Afg, humør, sak1kghet 'Og verdi,gihet. TTe eg-enskiaper som den gam],e lbakerkonrg-en der oppe lbe<sirdder et ,oy;er:skudd ,av. Knut Wessel Andresen holdrt en :sipirit,ueill ,trale foT det 1Svakre kjønn, og N o rdstrøm og Myhre hi,lsrt<e fra de øvri•ge Mj øs bytme !hv,mav det ,g,ikk st,erkit !fr•em at konkurrnnsen om .J.ederposrisjonen me:llom de tre byene Tundt Mjøsa var ;J.evenrde og aktuell. T il slutt rta'kket dir. Dawes [\orr mat,en.
I den enMe tfo rm jubileet lb.Je tfeiiret, viar det en
intim is temning og ,et hygg e lig samvæ•r som tfylte arHenen, håde und er horrdet og ved den etterfølgende underholdning o g samvær et. Man fikk se en :farvelfrlm av den gamle morsomme hjulbåten på Mjø sa, Skilbladner , praktfullt tat,t opp og prakibfu]l]e sc:eneni,e:r fra naturens side . EUerrpå fikk man mus:ika lsk underholdning arv fru Andresen 10g •Hrik rBekikevold, og stemmingen var på topp bi,] det begynte å l ysne av en ny dag Norsk Bak,e'J.1bidende b enytit,er anledningen tiil å ønske ,lauget ti l l ykk,e med de 50 år. iDet har satt srpor ,et,t:er seg og de t inrni aUv og den vilj ,e som :ligger i J.augrsrmedlemrnene1 s interesse der oppe på Gjøvcik tyder rpå at den gamle tradisjonsrike linjen skaI lforts ,eitte.
A. de C. Dawes.
Cerealkjemikerkongress . l Jinnland
Den 13 og M. junri holrdt Nmd!isk Cerealkjemik1erforen:ing og Nordii1sk Cerealistforlbund, hvcil'kiet er uUa,g,t en :s,ammens1lutniing av foreningen og den tilsv.a,r,ende ifinsk1 e 1institusjon, sin 13. !kongress li Hiel,s,ingfors med 1et hundTedetall deltak,ere, hvorav natuJ.:11ig nok en s1o'T del var finner.
For,enlingen:s arbe-idsfeH ,er meg,et omfattende Den t 1id er forbi, da det lbare va-r Tenit kjemfr sk,e spø ~smål som opptok medlemmenre. I v;ide1st-e fornt,anld ib.elf1att,er oerearllkjemi,en seg med alt fra planteforedling tiirJ lbrød, og det -er Ulllluhg for den enke!t,e å væ,re spe:sialist på aJ.le diss,e felter. Bl1ant de lfanske delitak1ere vaT diet lfor ,eksempel ikke så ,f,å, lhviis hov,edint,eresse ;Jrå mere på det jordlbru:k:smes1s1i,ge Jielt, ,og flere av foredmgene dæiet ,s,eg om emner ·som rhadde å gjør,e :med komlforedl,ing og hv,etedy,rkling. Av ik.jemlikeme eT de flesite virksomme 'i møJll,ene, :hvor kjem <i og teknikk :inng,åT -en intim forenting. iDette er en av grunnene tH at den finske for~ming alt fra begynnelsen av har hatt en såvidt v ii,d ramme at den omfotter 1s-å -å sii a.Jt som ha.r med kom og mel å gjøre, og også b!,anit de nOirske medlemmer er rdeit nå skj1edd ren oppdeling i to seksjoner, hvorav den ene inter,ess1erer rs1eg for kjemiske emneT, mens den 1a'11nen bes når ,av møllefolk med hov-edv,ekten på det t e4mdrske rplan.
Av rene bake,rJkjemfkere ,er der iik.k,e s-å mange. Grunnen til de1:ff:.e eT selvsagt a1 t det skal en 128
meg,et 1stor bedrifit ti l for a 1 t det viil 1sv a;re seg for et bakeri ,å ha et eg,et labor,ao1rium, mens de Hest,e rmøUer er såvid t s ,tore a,t et ],aborntorium foT dem er en sielvsa,gt itiing.
Det 'kan imidJ.eritird sies at foredrngene som ible ho.Jdt va-r fordelt på aHe hovedf.erJter og bød på ting arv interesse for samtllig,e delitak:ere På -åpn 'ingsmøtet 1f.ikk man ,en ove rsikt over de prob!,erner man ha,r rhaH i F1innland med hensyn t<il kornf,orsyning,en i 1å1renie etter krigen av direktør Ri1sto Vasara ved Statens ik.ornforsyniing. Man fikk innledniingsv'i's lhør-e ,at F1irnnJ,and ør det land i v ,erden ihvor korn dyrkes ,]1eng,re nord enn i noe annet. Det v.il s,i, også iho rs oss dyrkres koirn l1e1ihghetsVii:s ,ganske 1lang,t nord, men ikke slik,e mengder at det ,te ller i nasjonalhusholdningen. Men foriholdene å landet ha,r fm.andret s 1eg meg,et siden Ifø r k r1i g1en. For det førnte ha-r akeTare,aJ,et minsket <i betydelig gmd som fø!g,e av at Finnland v ,ed fredsslutning,en må,tt,e avstå en del av s:itt landomDåde til Russ4and. Befolkningen i disse områdene måtte, som vi !husker, forflytt res og sk,affes ny jord 1 i ,reist ren ,av landet, det vil i før,s be ,omgang si art rde for1håndenværende jordeiendommer m å,t,t,e deles opp og gjøres mindre. Ikke aJ!,e ble forres,t ,en påny plas,ert i landbruket. IDen s amt<idig ipå,gående indust1riiaTiser,ing oppto k en del folik., og dermed bile t:Hgang,en på a,ribeidskr,aft på landsbygden mindre.
Tross dette 1sku.Jle imidl,ertid nye arealer dyr-
"FAVORIT"-
halvautomatisk bollemaskin
Med kapasitet 17 gram til 100 gram
«FAVOR/T» er 30-delig og foretar avbrekket nøyaktig.
«FAVOR I T» har den enkleste innstillirng for deigvektene såvel høydeinnstilling, ,som i nnstilling ,på utsl,aget - det høyner maskinens kapasitet. Virkeutslaget kan r eg uleres fra 0 itil maksimum unlder maskinens ganger.
« FAVORIT » er utsty.rt med motor på 11.5 HK, 200 / 50/ 3 vekselstrøm, og ie r .forsynt m ed motor-beskyttelsesbryter.
«FAVORIT» har ikke kileremdriift, men di,rekte dr-ev - dePfor er « FAVORIT » sikre&t i dr:itf t.
Ma&kinen er ,t-eH ka-pslet, forsynt med s e ntralsmøring
10 fordeler som «FAVOR I T» byr Dem:
'I- Nøyak:ti,ghet på grammet ti a vi brekket. s1t.:or lkapas[,tet - maskinen viTker 7 000 stk. pr. time.
'I- Gii. r -en glratt vii r!Jrnhud me'd u,k:lander,Ii,g virk und rer.
'I, Man spa•r-er st rømel. M:asktinen viil-llc.e-r o pp de no•nma'le deli1genre således også •løse deii,g-er - ut,en ranvendells-e arv s ,trøm e l.
'I, Den mest lhygieni!s'ke måten å for-etia oppvirrket på
'I, M ,an spairer tid ,og oppnår j-evnere vare
'I, Ma·skiniens ,pårl.itelighet gir ,Dem anijednin,g rt.ii 1l si:kke-r rpl-anl,egging.
'I, « FAVORIT » spenne r ,over et stø rre omirådre enn andre mask~ner.
'I, Enktl est å T•engjør,e
'I- Bar,e 60 X 60 cm. plassibeihcw.
D I D R. A N D ERS EN & S 0 N Afs
MØLLEN SOM MALER
T ø R E L K
Vi leverer førsteklasses tørrmelk lo typer fra el av Skandinav ias mest moderne anlegg, Hedmark Tørrmelk :
Skummetmelkpulver:
120 kg eller mere.
Under 120 kg.
Helmelkpulver - 28 ° / 0 fett:
120 kg. eller mere
Under 120 kg.
pris kr 3 80 pr. kg
pris kr. 4 05 pr kg
pris kr. 6.75 pr ky
pris kr 7.00 pr. kg
Melkepulveret leveres i sekker a 40 Rg c.i.f. nærmeste skips -, jernbane- eller bussstoppested
Ved større faste leveranser kan melken etler avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes
Den nøyaktige kontroll som følger pr.oduksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller. gjennom våre stedlige agenter Oslo Med hilsen Tlf 68 19 60
OKI KARDEMOMME-AROMA
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje Oslo Kjemiske Industri
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen
kes opp for å ,gjenvinne diet 1tapte a'kerland. Det1te har man tross alle v:ansk,el'igheteir greid å gjennomføre, så at man 1 i da,g ifakti:sk 11å r ,o,v,er samme akeriar,eal som før k ,rig,en - ,en i sannhet beundr:ingsiverdiig prestasjon.
En annen sak var at drer ha1r :skjedd en omlegg,ing m.h.t. hva som ,kan nyUes som brødkorn. Tidligere lhørt1 e bygg med til lbrndkornsortenie Finnlland, men detite 1er det nå på det nærmest,e slutt med, og dermed øker beihov,et for de andre kO'rnsl,a,g. For rugens del ,er der skjedd store lfio-randringer. Rug var før krig,en det viktigste brødkorn, nå er hrv;eten nummer en ibåde m.h.t. a'ker,ar,eal og ubytt e. Men al,t ti alit ,er brødkornprod uksjonen sunket, mens dy,rkingen av forvieksiter er ,fiHaH.
U~byttet ,pr. f1l1ate ,enihet har ikke væ.11t så stort som før kr:igen, men her får uheldige værforhold ta sin del av skylden. Dett,e har også gMt ut over ,k,valiit1e1ten. Kornet har vær,t fuktig, til de,ls grodd, ,og melet er bliitt svakt.
M,an er :føligehg avhengig av kornimpo ,rt, men på den annen side lhar man inrumaling:stvang, så at mønene er nødsaget t•i,l å blande iinn en v.iss pro.sentsa1ts f:insk korn, for ,tiden 21 0/o. Bøndene har stont s,ett sluttet med å male sitt ikorn s,eliv, de selger det og kjøper mel, hvis de da ikke er ,gått ovier t1i:l å kjøpe f.erdigbak,t brød.
Det hevdes i aH,e fall ,at antaHet bake.ri,er på ,Larndsbygden -er stig,ende.
Skurtreskere har fått stor uUbredels 1e. Man møter da i Finnl,and samme prolb,l,em som hos oss, at kornet bilir berg,e,t med så !høy fuktii ,gihet at rdet straks må nedtø ,rk,es o m det skarr kunne la,gres, og dette har ,lett for å nedse.tt1e kvaliteten m.h.t. bakeevne Deitite søker man å rette på gj,ennom ,å 'importere kr-atft ig,e kornslag.
Forbruk,et av kornprodukt,er synes ,å være noe høyere ,enn hos oss, dvs. ca. 120 kilo pr. person i året når alt er regnet med (vi har li de senere år Egget på oa. 100). Finnene har ,en stor j,011dog ,skogbruksbeifol'kning, som -er ibrødsp,isere i rhøy gr,ad.
Før kriig,en dm poirtertes en god del av det nødViend ige ikorn fra Amer,ika, og dertil ikke så
ilite mel. Melimpor,ten er det heilt s'1ut,t med. Mølleindus ,tri-en er nemlig nå fullt utby,gget ,t1il å dekke landets lbehov gjennom en rekke før:steklass1es, lhelt moderne møller.
I de sist,e år er ,en v ,esenitiJ:i,g del av kornimporten naturl1 i1g nok kommet fra Russl,and, ii fjor kom hele 70 0/o derfra, mens resten bl,e hentet fra Arg,enit.ina og USA. En sak for seg e,r at den russ ,ils'k,e hvet•e har vær,t arv høyst veks}ende kvahtet. Den har vært noe ujiev.n hos oss også, men etiter hva det slies h,ar forholdet 1 i Finnland vært ,ennå verre , uten ,at det er ,muhg å sik,r,e seg gjennom noen slags klausuler eller oppstilling av kvalli1 t1etskrav.
Hva deUe ik.ommer av ,er ikke så godt å si. Den hvete som finnene får ikorn hdlj_gere fra Sorbehav,et, ,som jo fra ,gammelt av har væ,rt kj ,ent for gode kviaHt,eter, imen i den siste Hd er en vies entLi,g del kormme,t fra dte stor,e nybrottsf,elt ,e1 r i Kazakst,an ,e,ll:e.r 1til og med ifra Sibir. Man må regne med a ,t hv,ete fra såvidt adskilt,e omriåder med 1hensyn til sin type kan oppviise store iforskjelhghet,er. Dette gi-r :møUene store vianskel:iglhetie,r med rtHpassinigen
En sak lfor seg ,er ,at man li Sovjetunionen ikke tillater Ibruk av k ,a'humbmmait i mele.it. Dette hindrer naturhgv,i s ikke iflinnene i s 1elv å tils,ettie ibromat under malingen, men forsøk har vist at en del av den russiske hve,te ;ikke reag,e111er på bromattiils,etning. Russerne hevder at lbrød bakt med broma1t tørker forter,e 1enn ann1et, men dette er en påst,and som vi ikke ha,r hørt fra noe anneit ho'ld, ,og som vi heHer aldl'i har kunnet finne grunnlag for hos oss.
Man ,er i FinnLand gå,t,t inn for beredsk,apsia,grfing av korn, noe som synes nødvendig når man tenker på hvor ,lett landet kan bli utest,engt fra den øv,rig,e v •erden av is1Mndring,er om viinteren. For øyelbli'kk1et har man la,germulii1glhe 1t,er for et halvt års forbruk, men man arbe,ider på å øke lagrene v ,ed bygg!ing av nye s,Uoanl,egg.
Eliter direktør Vasar,as foredr,a,g tialte dr. Scihulerud om mellforbedringsmidler og ikjemiik.1aliøbelhandlling i forho ,ld hl næringsvierdien. Undensøkielser som vi itidliigere ha 1r \l"e:ferert her i
Vekk kjøpelysten
Gi Deres produkter et tiltrekkende utseende
PACHOCOL MATFETT TIL
SJOKOLA DEOV ERTR EKK
gir overtrekket et langt smelte i ntervall • og en vakker dypglans.
PACHOCOL MATFETT TIL
ISKREM ...
hindrer at overtrekket blir grått og grynet 9 ved gjentatt bruk.
Leveres i 6 kg kartong, 2 blokker a 3 kg med
delemerker for hver 1 kg
Pris: Kr. 3.50 pr. kg.
Produktenes utseende høynes når de pyntes med:
Formkake med siokoladeovertrekk og høvlede nøtter - NØTT/FLAN, eller høvlede mandler - MANDIFLAN :
Isbomben «Aida» med s;okoladeovertrekk og kronet med marengs og makronblad.
Kan også fremstilles med fromage , kfr res i vår reseptbok
- høvlede mandler •
- høvlede nøtter .....••... a kr 9.50 i kartong a 4 kg.
Be om resept på makronblad
bladet v-iser at bmken av kal'iumbromat !hverke n medfører noen g11ft'V'irkn1ing eller noen skade på brødets vi.ta1mininnthold. Sær,liig dette siste har vært en innvending mot broma1tet som ,i lange tlider illa r s 1tå,U ubesvart, simpeltlhen foirdi s aken 1ikke v ,ar undersøkt.
Restien av programmet var v:iet die mere fagli ge emner. Frostskader på kom 1ble omtalt av proifessor Valle, Fiinn[and, og av bakeirmester Møin1ichen v ,ed Statens kornforretn'ing, som g.a en nærmere redegjørelse lfO'r hva som skj,er med k ornet når det fryser. Fms,t på ert tidlig stadium stanser ikorrnets videre utv,ikling ,og lbetyr da s elvs,a,gt en sterk kva:J.i1tetsforring·else, mens kulide nærmere modningen ikk•e hiar så stor bet ydning.
En~elte !foredrag omilland}et møUetekniske e mner. På det bakeriimessige område holdt ingen iør C. W. Bralbender, USA, et foredrag om den ny,este utv'ikNng av kont,rommetoder ved hjelp a v prøviemas k ner i storibakeri ene, og en ung amerJkaneir, som forøvrig bar dert Jkike ukjente naVl_ll Larsen, beskrev et nytt appa,r,at til måling av konsist,ensen hos fet,tsorter til bruk i bakerimnidustrien. Det er grunn 1::il å tro at dette målea pparatet kan ha betydning som hjelpemiddel tiil å flinne frem 't:il de f.ettyper 1som e r best egnet 1. il lfiorskj,el1}:i,ge bakeformål. I mang,e ,t,i ,}f,e,Ue er d et jo ikke hlk1egyldig om det fett man bruker har ,en god ko111Si:sten.s U'Ilder knaingen, eller om dert 'lett mykner og gjør deig,ene kllisse.t.
Et emne som har s,tor ølwnomisk betydning er b ekjempelsen av skadedyr på ,lagre arv korn o g mel. Dettre ble lbelysit av magister Eik.bom, som kunne Jort~Lle ,at man som gjennomsnlitt fo r hele verden :regner med at ikk,e mi.lndr,e enn fe m pmsent av jordbruksproduktene ødelegg,es av in:sekt,er og andre lavere organ'ismer. I Norden er ri'k.1,ignok taUet knapt så høyt på grunn av dert lk.olde-re kl ma, men iJ11Sektene er allikevel en pJ.age, for dikke å tale om den hygieni'sik,e side av s ,akem.. De:tte sli'St,e ihar ført til stigende ikra;v m.th.,t. v ,ar,enes renillet, og møHrene hair store oppgaver når det gjelder å lho[de uvesenet i sj ,alkk (og }1a oss ,føy,e ti,I, 'baker1iierne også). For ibekj,empelsen ha,r man flere meitoder, som kompletter,er og u'tfy11'er hveirandre : Først og fremst en gjennomlf.ørt r,enislri.gillet, 1Som begynner al,I,erede ved planl,eggingen av lokalene så de er .Iettre å iho[de rene og gir 'ins,ek1t,ene mindre sjanrse til å leve og formere seg. Dernest er det av betydning å holde 1ag:æne s å k ralde som mulig. Er forst dnfek'SJou1;:u
V.ålit
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter De viktigste eksportlandene er :
U.S . A . , Canada, Sovjetsamveldet, Argentina, Australia ,
I handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten :sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel, kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
del besl e me l I
kommet, har man blant bekj empelses metodene bl. a varmebehandling å ty til. Ved en temperatur på 70 ° dør aue insekter a ·llerede etter noen få s,ekunder, men det er jo ikke alle varer som tå'ler en så høy tempemtur. Her har man tartt bil hj-elp de moderne st,råling,smetoder, ibåde de linfoarøde, 1som gir en diiriekt-e varmeeffekt, og høyfrekvent stPåhng med radirobølger. Det sies forrest·en ,at d-er er lirten forskjell på de st,rålingsdoser som dreper ins ekt.ene og de som også skader varene, og dessuten at denne form lfor b e handl:ing rfaUer kosbbaT. Enn å er det andre strårmngsunåt,er som rk.ian komme på tale, for eksempel ultralydbølger som sk,al være meget eftfe ktive til å drepe rinsekt,er, eller strålling fra ædioa'k1tive a ,tom!spaHnlingsprodulkt1er, som man er i ferd med å ut,ekspe1r1imentere i USA.
I de f,J,este moderne møller har man nå såkalte ento'),etere, dvs. mask,iner som på mekan1isk v ,ei ødelegg,er -eventuellie insekter r i me1Jet før det paikkes.
Men man kommer ikke uten om de forskjellige metoder lfor illlsekrt bekjermpelse p å kjemisk v ,ei, først og rfremst utgassing Det Hnnes ,t,i1 J og med ga'S'se,r • i talbl,e1,tform, det vil si at gassen frigjøæs
ettenhvert Ifra tabl,ettene ved kontakt med den fuktighet som kornet alltid inneholder. EUers er det jo så a ,t gas,s,ing,en bare b e tegner en eng,angslhj ,eilp. Nye ,illlfeksjoner kan jo s·enere komme ml. Derfor er det mes1t efifekt,ive bT'lliken av ik.onrtrarktgliifter som, når de engang er tilsatt, holder seg der og utøver en langtidsvri rkning. Detrt,e gje.Jder •se,lvsag,t først 10g 'fremst for korn, s•om senere kan r,enses og befries for midll,et. Tross dette må man anrvende midler som e r mest mulig uifarl ge foT andre enn insektene, og slike tfinnes også. Men en he'l dell av de kjente insektsmidler må man være forsiktig med ovenfo r næ-rlin gsm'id ler. DDT for ,eks,empel høreT b 1lant dis1se, ja, DDT-iprepaT-ateT ifår i Sv,erige ikke brukes i lokaler hvor der tilvi1rk,es næringsmidler. Grunnen tri ,! deH-e ,er a rt midlet trenger gjennom huden og i løpet av lengre tid lagr,es i legemet, hvor en slik opphoping ,kan ,gjøre sk,ade.
En 1kj,edelJ!ig rnng ,er at insekt,ene ett,etihvert har en ,evne rti1l å urtv.i'kle motsrtandskralf t mot mJirdrJe.ne, så at det beste rer å slkirfte fra ett middel til et annet før r,esistensen ,får tid til å utvik le seg. Så meg,et er s ,ikkent ,a,t insektene er ibliU •en a,J,voTHg plage ,i fonbindelse med verdens mabforrsynting, og at bekjempelsen av dem er et pro1YJ,em man a1ldri kommer 1til å bllJ ikviH
Der var o,gsiå en r,ekke andre for,edrag, men av mere spes•iel'l art, så at ,en nærmere omta1le boT tlf aller.
Ellers er å sri at den finske kongresskomite hadde ,gjort alt mulig for å få i stand en veHykket kongress, og dette må'! 1ble ogsrå tiU fulile nådd. S åv,eil det fa ,gl,ig,e program som de se'lskarpelri.g,e arrangementer foTJøp på lbesrbe måte, org deltakerne vil ha et ny,t't minneblad å føyie rtil T•e tkken av erindriinrg,er om tirdlJgere frrukVbr.ingende sa mmenkomsrter.
Middel mot forkjøle1lse : Heng hatten på senge-stolpen, gå tilsengs og drikk whisky til De ser to haHer.
(- Den kjente enge lske leg e Sir William Osler.)
Det kjedelige med whis'ky er al når man tar en drink, blir man et helt nytt menneske. Og så må det også få en drink.
(- S. E , Robinson.)
lnnfrykk fra Finnland
Fra avi,s1ene kj,enner vi til art Finnland for ti lden gjennomgiår en a!l-vonl,i•g ø'k,on1omi'sk kris ,e. Når man -tenlk1er på hva dette land har gj,eamomgåltit, og hrvitllk.e oprpgav,eT idet ha•r ,hatt å løse sriden ik,ri'gen, •er rde't heU,er ikke moe ,å undres orver. Det er derfor med en mer enn varnliig interesse at man i dag re1rser tlil debt,e landet. Selvsagt er delt ,ikke stort man kan få med S'eg i Jøpet arv noen da,geTs besøk, men ein del Ser man jo tross alt.
For de,t !første 'blir man slåitt av alt som er by,gget. Der 1finne s i Hel:singfors et par s'tore, gj,ennom moderne h'O't1eiLler ,arv ganske ny dato. Det ene 1Me byg.get till o.lyimpiarden, delt annet er ennå nyere. Krigens skader ser man iklke no'e til - de via.r v ,ekk ,fr,a bylbilldet a.'lrrerede et par år etter kr,igen, lbor,tsett fra ,enkelte ku1lelhuHer i fas 1adene noen s,t,eder, SOIIIl man har 1 1,au stå til er1intdring, får man inntryilkk av. Skoller, syik.1eih.U's, boliglYlakk,er i stor,t antal.l ,er reist i løpet av de slisrtre ,år, og med •en arkirtektur som har vunnet stor an1erkjennel's e
Blant gjestene till kongressen var o'gså et par ameriJk.1anerie. En av dem fmtaH,e art da han for tå år siiden i fonbinidel 1s,e med en tur til Europa hadde uttalt ønske 10m å besøk1e F1innl1and, trodde folk derorver alt lhan var gærn - man hadde vel iingen garanit,i for at man sJlapp derifra igj,en?
Slliik,e fiorestli'lli.nger ,er 'kanslkj•e ilkik.e uva nllige i USA den dag i dag, og man k •an tenke s ,eg at v,åre amenikanske venner kom till iLandeit med mier enn alminrnelig nysgjerrighet. Men deres inntrykk etter en føns lt'e rundtur i byien var imponerende: Bar,e v •eHdedde mennesker i ,gabene, iingen slumlk.'Var•terer, ingen ti.ggere. og på ildnoene tant de amenikanske fiilmer, der var amerlikansk jazz, og amerii!kans'k anranas i brurtikkene. Noe som •orpptiok dem ster,kt v:ar lforho,ldet tiil ru1sseme. De ifikk ogs,å anl:edning til ,å gjør,e diirekbe stud:i,er, elttersom der var to 1s1orvjetrussiske representanlter :tiil stede vied kongmssens møit,er og fie:s ,t11ti,glhetrer. Her v ,ar en ,g,li'mrende an1ledn1ing bil å «see !for h 1imselif », og vår venn søkte kontakt vied før,ste anrr•edning. Etlter hva vii s enere hørte v.ar f1orresben utlbyHelt ikke s å stort. Russ1erne hadde rikitiigno'k en '1:ollk med, men noen l1iV'l~g underho1dning lk.runne det ikik.ie bli på den måten. Uten tOJlk gilkk det slett ikik.,e. UanseUt hva man sa eUer s1purte om var et :smil og et n!ikk det enest1 e isvar man fiikk.
Kongr,es•s,en fa1H iforøvri.i,g S'ammen med det russl~sik.e s,taltsrbesøk i He1lslingfors, diet vi.l :si avs ,lutningen av det. Da vi pa'S's,erte over jernbanetorvet ved rnidda,g:sltitd den 13. juni, bll 1e vii sitans iet ,av en blill'korte1sj 1e - det vaT de høye herrnr siom r•eiste. Inni en bill lfi'k,k Vii et grr1imt av en mann i grønn uniiform med hele brystet lfuHlt av ordener, men de,t gikk for r,askt Hl ait vii kunne itden1bi1fosere ham. Bakerst i kor,t,esjen kom noen poli'tiibiJer. Folk stoppet opp, fordi de nå engang vaT nødt bil å ,la kortesjen passere, men publikum virik1e1t heilt uJberørt.
Og resulitatet ,av forihandling ,ene på høyes,te hollld? Ne:i , la os'S ikke ifontape oss i st1or,po[li1Uisike spe1kullasjoner. Det mest håndgriipe'11ige resultat viar en offilfa1t1'ende ,handelsavtale, siom må komme gadt med i den n 1åværei;ide belt,Peng,te situasjon, men det lble 1gi1Ut ,uttryklk for at man kan'S'kje hadde v ,entet seg noe mer. Som en finne sa ti'l oss : Den ,alminnelige mann thadde noik håpet piå a1t man slkulle f,å i,gj 1en i det milllste en de'l av K:arielen. Før dette er skj,edd, lb:ii,r det ikke noe viirik,eliig vennskiap.
Det f,onteilil,e s at Finnland i dag er eit megeit dyrt ,11and å leve li T1u:riistene får merke dret ,i form rav høy,e hotellpr1i1Ser, og det er dyrt å spise på res1taurant. Tiing som turii,siter gjeme kjøper, dvs. 1souv,enirnr.U1kler, er ogs1å dyre. Men om man ser på prisene på van11ig,e forbruk 1svarer o:mregrneit till norsk mynt, siå ,er det sannteHg ikke så galt s ,ett med norske øy.ne. Heirredresser it:il oa. 300 krioner for eiksempel, ,s,å vlidt V:i kunne ,se av god kvalitet , ,er delt ikke noe å sli på. Men lfu'rnt ut k 1an detbe naiturltigvis ikke bedømmes uten a1 t man. kjenner ilønn1ingenes niivå, og tiden stria'kk iklk.1e bill å M noe rede på dettie. Særlig inter,es's:e hadde v,i na1turli1gvis av å s 1tuderie baker- og tkonict:i boriburt:lilk.k·enes viinduer. Her rinnes for det ifø,rs,t,e en del brød1y,per som e.r ukjenll:e 1hO's os:s. Noen av dem er lfinske spes1ialitbet1er som man oveI1h1odet tikke finnier :i andrie 1Land. En «hålikaika» for 1eiksemipell, et riin1gfonmet svart rugfbirød, bæær tyideltig bud om å være en !type som er ubvik1let på J,andsbygden lfm ·århundr,eder siden, tredd på stokke[' oppunder 1traket for oppbeva1ring, og som 1s'ikker,t ib,le både ihiåridlt og g,ammelt før det Vlar oppspi:s•t. iDenne ty,pen har frullgt med ti'l lbyiene 10g seJges i aJ]l,e butJilkk,er. Den er ibak1 t av sammalt rug, med surdeig, og 1er m,e:~t kralfrt,i,g 'Sur • i smaken. Den
Be om bruksanvisning
og brosjyren « Hvorfor
gir Cremodan og
Cremodan S 49 bedre iskrem ? »
CRCNIODAN
CREMODAN
iskrem - emulgator
s om gir jevnere konsisten s, fyldigere smak og større volum på kortere tid
Vi minner også om Cremodan S 49 som er en vel avpa s set kombinasjon av emulgator og stabilisator
I tillegg til den vanhge
Cremodans mange gode egenskaper har
Cremodan S 49 den fordel at den motvirker krystallvekst ved lagring
pas,s1er glimrende bil m ei -enis mør, salit silld med rå løk, (10g ake'Vli1tit !) Den serveres også på 'liesitaur,a'l]tene ii ga!Illske 'llilt,en stø1rnels,e og ovensk1året så det hlir to ring ,er.
En annen eiendommelig type Hgner på knekkelbrød, men den gir inntrykk av at den er bakt lf.ollholdsvlis tykk og deretter kiløV'e t uten tørikiing, så den iilklke er s;prnd, men s e ig å tygge på. Riktig kj1ev,egymnastikk, og kraifbig sur den også. Finnene har a'llLbid brukt meg,et rugbrød, og man s ;er fl.ere samma!H,e •typer, se[v om hveten nå viinner frem 'I)å rugens 1bekostn1ing. Pri1sene er det ikke s1å godt å dømme om, nårr man ilkke kjenner vektene Vi så s bor,e, runde kaker av sammallt rug lllil ca. kr. 1.50, mens man kunne få en «lhålkalk.a» lfior oa. 40 øre Der fantes wien,e,rbrød av god kv:ahit,et til ca. 25 øæ, mens andr,e og støllre k iostet ca. 55. Og så var det riikt utvalg av finiere varer. 'Ding i likhet med det s,v;eJ11Ske k:alflf,elbrød, ,Lange stenger i tletruing og ltti1ldeas med gl,asur, V'aT relLa:tiivt rime'lli1ge. K,aker og kornd!itorv1arer var det nok av, og V'i iharr før setit eJai1empler på a't finsk konditori har !hevdet seg utmerket, også ved intemaisjonalle utsl hllinger.
P,å overl.fllat1en menker man alts1å ri kke stoTt tH de vanskel1i,g,e tider. Men under viå11t 1opplhold i Helsdngflors vedt1ok riksdagen et nøcllsp rogram, slOlm 1b:lant annet medførit,e ,a,t brødprli's•enie s'ku.1Lle økes med 24 pros·ent, vii'sstnioik i fionbinde 'lse med opphevell1 s1e av en soosiddeordning, og der var også vedtatt ølkede priser ~ar en rrekke -andre matvarer Skal vi 1summer,e våre inn,tryklk. fra eit kO'r,tvari ,g besøk, så må det være at det er mer enn beundningsvercllig hva finnene harr uitrelt'tet siden llrnig,en. De har en sei,ghet og ,en vdlje til innsats som 1har ,ført til s tore resurr,t,ater, og det er vår rf\aist,e tro ait deH1e også vil hjelpe dem over de vanstkelllighelber de ennå har å overrvinne.
Litt utstillingsteknikk
UVs1ViUingsvinduet ier ba1kerens mest ,elf,f,elk,tivie re!k,lame, ng de,r er meget å vinne !hvis man flors1M1 r å utnytte det. Det ,er ikke a1Lle 1h.1os o'ss som er kJlar over dette. I aHe falH ttiår man ofte linnrt: ryik'k av, rnårr man tar seg en runde i byene, at meget kunne gjøres i rnt nd ng av å lage fiksere, pentere og rrne,re tlilit:re kk,ende uts1tmlinger. Mange steder i utlandet er man mer oppmerk1som på deit:t.e. I Erngland ,for •~ks emp ell lh<a r det kjen1tie baikerif.ag;blad, Ba'keT \s Review, må for tredje gang ,arrangert en '1andsomfalt.'lende konkurranse
om det ,beste utstiLlli ngs,vindu (vi håper bare indelll lig at ingien vH ,anmode Norsk Baikertidende om å s 1ette i g,ang no1e lli1gnende, det vi'lilie både spreng,e vår øk10Jl'01miske ramme iog ba ennå mer aiv vår sterkit oppt,al'te t,i,d !)
Den siste k10Illkurra'Il!s·e har, \later det til, vakt mer enn almlinnelliig oppsikt, dels fordi det va r mange som via,r uenige i juryens aivgjør,e'lse. Det er 1t,o syn 'S'Om gjør ls•eg gjeldende : Noen mener at en slilk utstiHing, rfmmten å dem1ons1tr,er,e var,en,e, også bør ha et preg ,av origdn.al1it,et, naturli-gvds li den ihens1ilk,t å vekke publiitkums interesse.
Andre derimot !hevder at den største orppmerks1omlhet !bør vies tiiltaik som tar SJiikte på •å ,firemhiev;e varenes ikv,ailiit1et - uan1set1 t !hvor i øynef.alll,ende vinduet ,er, rså rfro,rlfeiler det sin hensikt om iikik1 e utstilllingen førnt 10g rfrem'st bærer bud om k.vallitet.
Bak dwss·e utsbining,er lligger imiid1'ellbid en t,mdje tanke, neim'hg å stimulere haikernes egen interesse f10T go ide utS'ULlhnger. Det lhevde ,s av fagbladet a1 t ,baik.erivinduer i Enrgaantd står tiilbake !1:i or andre bransjens u'bstillHnger, og det gJe'lder ifølgeiliig å s1bimuller,e bak,emes intere s se forr disse næTlligg,ende 'S'a1'gsmulii,gih1et1er, srå meg,et mer srom man på kontlinent1et er lmmme,t meg-et leng,re på deUe lfelit. M ,an mener a'ltså ,at bakgrunnen forr de nevnte u'bs,'tiil.llinger må vær•e ait mang•e haikere ri daig faktisk selger mindre varnr enn de kunne gjø-re
Det er iikk.e 1lietit å være dommer i en slik konkurranls•e . Hre1lst sku[l1e jurY'en reise rundt O'g se på 1a[ll,e de kronkurrerentde vinduer, men det laT seg av ,godie ,grunner dikk,e ,gjør,e når he,le il.andet delitair. Man må a11ts1 å dømme på basds av fotog ralfier, og selv om ddsse ikJke kan gd nO'e rinn1tr ylk'k av farv ene, så fiår man dog elt iruntrykk av om ubstH.leren har greid å I.age ,et vindu som er tiltrekkende i0g vekiker de ~ooibirpasse.r-endes oppmer.kisomlhet, så de kan k,omme 1till å b'Li kunder. Det er den sislt:e oppgaive jury,en ve'd den nymg avhJOlltdt,e konkurranse haT koI11sentirert seg om - man kan ailtså da ~kke befatte seg med v;aren:es ikvia11Het.
Tdl neste 1å ,r vliil man gjøre viisse fo 1randiringer ii p :!iOgrammet. Frist1en for delt'alk e1se vi,1 ibli saitt så rumme,Ili g ait de s,om ik1omk.1urreær fiåT arnledning til å s,ende in biilleder av en hv1i'llk.en som ih1e1list ubstirlling de hm hatt d de så.ste sek:s måneder, de M1 r med andr,e o~d a'Illledn1ing ;t1 å ve1'ge ut den de selv synes er best .
Det kunne muligens være en oppgave for laug
og 1områdesammen1slutm1inger å ta opp noe hgnenrde hier hjemme, ,evientuellrt med fio11edrag eHer rettledruinig av :fagflolk på utstillingsområdet.
Som eks,empe!l på en Mik.k.lf.anger med et or•iglinailt preg som st,errk,t fremhevet det iag:lå.ge 1ve'd yrket lk.an vi nevne ,et V1indu vi så i Hellsing:fors : Bakvegg,en i vinduet v.ar Laget som en OiVnsfr,ont av mursten, malt på papp. Blofkk,en, '1ag,et av alumin1iU1IT11srmaH tre, v ,ar ha1 vi t åpen, og i åpn1ingen s å es noen J'e.rslke rundstyklkrer. På en ihaibmma.tte fi oren ovnen sto en åpen mel1sekk, på en •stake !rå e tpar tre rbrød, rog ifo rslkjeHige kurver av fi LeHert bast var fy lt med småbrød av forskjeiH ig rs[ ag. iDe1 t !hele v irket sl,ik at man ø yebl:ikkielri1g måtte 'legg•e me r ke til det, og butiiikken var ogs,å ful r l av ifioilk.
Vindusreklamen skulle kunne gi et rilkt v,i,r'kef,e!lt for folk med ini tå.ativ og ideer.
De r fry ses i Danmark også
Vi har inntrykk av at de norske bakere har vært tidlig ute når det gjaldt å interessere seg for å ta fryseteknikken i bruk Nu har den altså begynt å vinne innpass i Danmark også , å dømme etter følgende avisutklipp som vi har fått til s endt.
« Altid fri s kt wienerbr ød»
Bagerne kender , og alle vi andre kan levende fore s tille o s , med hvilken æ rgrel s e en bakke wienerbrød fjerne s fra dis ken , naar butikken lukkes. Den omvendte situation - hu s et fyldt med uventede gæster, og bageren melder udsolgt - giver ogsaa ærgrelser endda for begge parter.
Dybfrysningskonserveringen eller lyn-frysningen har de sidste aar betydet en omvæltning ved salget af grøntsager m v. , nu er turen kommet til bagerne. I dag kan man købe lækkert varmt « lynfrosset » wienerbrød i Korsør. Det lyder fjollet, men det er ikke destomindre sandt.
Inden for bagerfaget har man i en aarrække forsøgt at drage fordel af dybfrysnings-konserveringen I første omgang forsøgte man med at opbevare dejgen i en fryseboks Resultaterne var ikke tilfredsstillende. Senere forsøgte man simpelthen at fryse det færdigbagte brød , lige efter det blev taget ud af ovnen Smaa 14 dage efter blev det frosne brød sat i ovnen igen, og 4 minutter efter kunne man sælge varmt «lynfrosset » wienerbrød og det endda lækrere end det der •IYlev hentet lige ud fra o vnen
I Kø benhavn har flere bagermestre gjort anvendelse af denne form for opbevaring af bagvær'k, 138
som gør det muligt altid at kunne sæ lge « friskt » brød . Nu er nyheden kommet til provinsen, og Kor s ør er blevet foregang s byen. »
Hvite ringer i dypfrosset brød
Fra Amerika berettes at der undertiden opptrer noen hvite ringer i brød s om har v æ rt d y pfros s et. Noe lignende har vi o g så s ett på Ba kerlaboratoriet , i rundstykke r s om h a d e lig g et i fry s ebok s et par må neder s tid . Her va r det e n ne s ten kritthvit sone tett innenfor s korp e n , s o m vi rket g a n s ke t ø rr , men s det innenfor li gg end e var m y kt og s aftig etter opptining Om b a kere her i landet s om praktiserer frysing har opdaget noe så nt kjenner vi ikke til, men for alle tilfelles s k y ld gjengir v i h v a amerikanerne har funnet ut om dette fenomenet.
I USA er det s om kjent alltid formbr ø d det dreier seg om , stort og svampet , med meget lett poring. Her opptr å dte etter en tids fry s elagring den hvite ring en halv til en centimeter innenfor skorpen, og omtrent med like s tor tykkelse Ringen opptrer ikke etter kort tids lagring - hvor lenge det varer før den viser seg avhenger av fryserommets temperatur. Hvis br ø det ligger ved ---;- 9-10 ° kommer den etter et par uker , ved ---;- 12 etter ca. 5 uker , og ved ---;- 18 ° kan br ø det ligge i hele ti uker før noe merkes . Det er tydelig at fenomenet henger s ammen med en vandring av fuktighet i brødets indre , eller snarere en sublima s jon a v is , s iden det hele foreg å r i fros s en til s tand I den hvite sonen er det betydelig mindre fuktighet enn i brødet forø v rig , den virket ved Bakerlaboratoriet temmelig uttørket. Ringen forsvinner ikke ved opptining p å vanlig måte , o~ heller ikke om man tiner ved å varme opp til 60 ° i noen minutter. Først hvis man lar det opptinte bakverk ligge i et temperert, fuktig rom etpar dø~n blir rin~en borte , antagelig fordi fuktig•het såvel utefra s om fra brødets indre vandrer inn i den tørre s onen igjen og fyller de luftfylte lommer s om gjør at angjeldende parti s er hvitt ut Praktisk har dette ingen betydning hos os s, for etter slik lagring er brødet jo forlengst blitt gammelt.
Det m å alt så lang lagring s tid til fø r det vi s er seg hvite ringer i dypfro ss et bakverk, og de kommer raskest hvis det er lite kulde i rommet. Strengt tatt behøver de ikke å opptre, og de bør heller ikke forekomme. H v is de gjør det , er de n æ rme s t å anse som et tegn på at fryselagringen ikke er s å god som den burde være.
RUNDVIRKER
Pris kr. 9.700 .-
Gir FINT OPPSLAG med UTMERKET SPENN og BARE EN VERK.
Egner seg for alle vanlige deiger og vekter. - Lydløs gang, tar liten plass.
Vi leverer fremdeles på kort tid:
KEMPER LANGRULLERE
Dei>gdelere - Rund vii11k,ere - HvHebånd- og skap - Langrull,ere
BBB MARGARIN
er en kombinasjon av en bordmargarin og en bakemargarin.
Som B O R D M A R G A R I N - har den god smak - er lettsmeltelig - gir god kreming
Som BA K E M A R G A R I N har den - smidig konsistens - god bakeevne Med B B B M A R G A R I N baker De
OKI SPESIAL - PULVERE
«KAMEL » bakepulver, Vanilj e krempulv e r, Sm åk akepulver og Cak e powder.
Oslo Kjemiske Industr i
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
F
L'Orsa & Clausen
a l s k b rø d propag and a
I Aftenposten for 24 . april. aftenummeret , finner vi en noNs med overskriften : Spis mer fullkornbrød. 98 % av barna få r tannrå te. Finsiktet brødmel ødelegger tennene ( Samme notis er forøvrig også kommet i noen andre aviser . )
Det er mer enn trist at « opplysninger » av den art skal få komme frem etter at man nå på kompetent hold forlengst er kommet til klarhet over at brødet , enten det er grovt eller fint. spiller en helt underordnet rolle i tannråtesp ø rsm å let forutsatt at det er velbakt og ellers i orden Riktignok har Aftenposten ikke suget dette av sitt eget bryst , men har hentet sitt stoff fra et øs terriksk forsikringstidsskrift, som «har gått til et hdtig angrep på hvitt og finmalt mel ».
Du verden , hvor vi kjenner disse angrepene. Man begynner med å fortelle hvordan tannråten har angrepet 98 prosent av alle skolebarn , og i de og de land er det så og så ille Dette er jo riktig , og vårt eget land danner såv-isst ingen unntakelse Men så har man alts å gjettet seg til - lenge før man visste noe - at alle denne tannr å ten den kom jo samtidig med at det hvite brød ble alminnelig brukt. Altså var to og to lik - ja hvad ? For da man begynte å gå tingene nøyere etter, viste det seg at i Middelhav s landene, hvor man ikke vet hvad grovt brød er , der var det mye mindre tannråte enn vi har hatt i menneskealdre, og man kjenner også eksempler på ko s thold i utenlandske barnehjem og internater , hvor kosten på mange vis var mangelfull , og hvor der ikke ble brukt annet enn ,hvitt mel. uten at det var noe å si på tennenes tilstand. Omvendt vet man at es•kimoene på Grønland, de som lever nær handelsstasjonene og er gått over til sivilisert kostlhold . de har tannråte i massevis enda det er grovt, dan s k rugbrød de spiser.
Men tilbake til Aftenposten og det østerrikske blad Man siterer en biokjemiker som har lagt frem «skremmende data fra en lang rekke undersøkelser s om går ut på at ad s killig kroppslig elendighet skyldes mangel på anstendig brød ». Og videre : En imponerende liste forteller h va vi har .fjernet fra kornet når melet er finsiktet :
DARRES GA TE 3
KaroNn ( Provitamin A) 100 prosent
Vitamin B 1 85 »
Vitamin B 2
50 »
Vitamin C 100 »
Mineralstoffer (ialt) 63 »
Jern 70 »
Kalsium 54 »
Fosfor 50 »
La oss ta for oss de enkelte poster på denne listen og se :hva de er verd
Karolin er et gulrødt farvestoff som lett omdannes til vitamin A. Der finnes en del farvestoffer i melets fett , det er de som g-ir hvitt mel et gulaktig farveskjær. Men karotin utgjør en så liten del av disse farvestoHene at det ikke har noen praktisk betydning i dieten Ernæringsfys •iologene regner følgdig ikke med noen A-vitaminverdi i mel. heller • i kke i fullkomme!.
Vitamin B 1 : Det lar seg muligens gjøre å lage så fint utmalt mel at de ikke inneholder mer enn 20 prosent av det som finnes i kornet. Men så langt ned som til 15 prosent, at altså 85 prosent av dette vitamin skulle være vekk, det har vi ingen steder funnet. Om slikt mel fantes, så ville det ikke i noe land bli bruikt som brødmel. men bare til fineste spesialarbeider i konditoriet Hos oss er som kjent hvetemelet utmalt til 80 prosent I vårt mel er mellom 55 og 60 prosent av B 1 -vitaminet bevart, etter tallrike analyser , og ta'llene stemmer godt med utenlandske undersøkelser av mel med samme utmaling.
Vitamin B 2 : Der er oppført 50 prosent tap. Dette stemmer så noenlunde
Vitamin C : Dette vitamin finnes overhodet ikke i korn og mel. og det er da nærmest en vits å føre det opp med 100 prosent tap !
Minerailstoffer, 63 prosent tap : Hvis vi setter at hveten har 1,60 prosent aske , hvilket er en nokså normal verdi, så vil melet ha et beregnet askeinnhold, etter den angitte tapsprosent. på omkring 0,60 . Men dette svarer til et mel med en utmalingsgrad nærmere 80 prosent , og stemmer på ingen måte med det lave tall for vitamin B 1 som er benyttet
Kalsium, 54 prosent tap: Dette kan være rihig Men korn inneholder så lite ka1'k at den spiller en
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELFfON SENTRALBORD 4400
einaJi 1',ta&G,
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
41 47 06 - 41 63 56 - 42 74 20
J-tah-ile O-lJ kra/tiqe
ER VÅRE ANERKJENTE MELVARER
SKIENS AKTIEMØLLE
COLONIALVARER
MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Telegr adr .: <STAFETT>
Moss
Telefon 2535
J-m1-en d,nald
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
anbefaler sin prima GJÆR
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle s lags Bakeri ~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker ~ og Konditorovner.
forsvinnende rolle i ernæringen, og ansvarlige ern æ ringsfysiologer regner ikke med samma lt mel s om kalkkilde Man skal a lt så ikke ta dette tapet så tungt.
J ern, 70 % tap : 50 % er riktigere
Når vi har gått li sten igjennom, blir det svært lite igjen av det man hadde å fare med Vi kan bare gjenta , hva vi alltid har he vdet, at det hvite brød er bedre enn det rykte det er blitt tillagt av v elmenende menne s ker med svæ rt lite kjennskap til de faktiske forhold
Dette skal naturlig v is ikke forst åes slik at man av den grunn skal la væ re å s pi se fullkornbrød eller annet sammalt brød. Men det er trist at slike pos itivt uriktige opplysninger om ett av våre viktigste næringsmidler idag se nd es ut til publikum
Lut /,yråkrati
Det skader ikke at man roter litt opp i det tungvinte i den offentlige administrasjon, som kan skaffe oss alle større og mindre ergrelser fra tid til anne n Kan skje kan det hjelpe , hvis alle forteller offentlig det de har vært utsatt for. Derfor gir også vi vår t bidrag med følgende :
En far hadde en datter som studer te i utlandet , o~ da hun skulle reise hjem , kjøpte han billettene her og betalte i norske kroner, hvilket er fullt lovlig. Men reisebyrået rådet ham til ikke bare å rekommandere forsendelsen , men også å forsikre den , fordi det hendte at rekommanderte bre v til utlandet kom bort , og erstatningen var i så fall bare 50 kroner.
Altså innfant v å r mann seg p å et underpostkontor i Oslo med sitt rekommanderte brev og ville forsikre det.
Da måtte det bankokon vo lutt til.
Det fikk han .
Så måtte brevet forsegles med lakk.
Det kunne han ve l få gjort på postkontoret?
Nei, det kunne h an nok ikk e.
Hadde de ikke lakk der da ?
Joda . Men postverket kunne bare forsegle breve r som det lå penger i Og dette var billetter Da måtte det pri vat s egl til.
Men mannen gikk ikke rundt med signet i lommen til daglig .
Nei, det var ve l så. Men det skulle være en papirforretning lenger nede i gaten hvor man kunne få forseglet.
Det hastet med å s ende billettene , mannen gikk, og fant tilfeldigvi s papirforretningen, som satte sitt seg l på brevet. Tilbake til posthuset
Om det nu var i orden ?
Joda , det var det. Det spilte ingen rolle at det stod et helt uvedkommende navn på seg let.
Men sa ken var nok ikke i orden. Dagen etter fikk mannen en varseisseddel fra et annet underpostkontor om et returbrev . Mannen måtte va ndre dit, og fikk etter kvittering og legitima sjo n s itt brev utlevert , med stempel og påtegning : Retur avsenderen . Utf ørse isli se ns fra Norges Bank mangler (hvis det er penger eller annen form for valuta)
Det var det jo opplagt ikke , men ett døgn var allerede tapt , og etter omhyggelig disku sjo n med postdamen ble billettene lagt over i en annen konvo lutt og sendt som vanlig rekommandert.
Moral : Pr øv a ldri å sende verdipost til utlandet.
T 'homa s Edison s kal ha sagt : Om jeg har oppfunnet talemaskinen ? Langt i fra Den første talemaskinen ble laget av Adam s ribben. Men jeg har laget den første s om kunne stenges av
AVERTER I BAKERTIDENDE !
BORGARS MESTER ANBEFALER DEM A BRUKE
BORGARS BAKE FETTB LANDING
- det er en forholdsvis ny vare fra Borgar, men den er gjennomprøvet og av Borgars vanlige gode kvalitet. Den anbefales særl1ig til baking av loff.
Prøv den - De vil finne at den tilfredsstiller de strengeste krav Borgars Bakefettblanding leveres i I kgs pakker i 15 kgs kartonger og i 5 kgs stykker i 20 og 50 kgs kartonger.
Mester'n anbefaler ellers alle Borgars baker- og konditorvarer, hver for sitt formål :
Mester bakemargarin - Wiener bakemargarin - Driv bakemargarin - Kake husholdningsmargarin - Vit-AD 50 % og 70 % bakefettblanding for vitaminisert brød - Dorte matfett, olje og vanlige råstoffvarer. BORGAR
LÆRLI GESPØRSMÅLET
di skuteres i S tavanger
Bake rl æ rlin ger er e n s tor mangelvare. P å en rundebordskonferanse a rr a n gert av la u get og fagforeningen ne vnte Einar Andreas se n at d et i Stavanger er sluttet fem lære forhold i konditor fage t, me n ingen i b a keryrket si d e n mar s 1955. Det ty der ikke på at b ake r yr ket bl ir så h øyt v urd ert som den gang det v ed lo v va r fastslått at mord på e n b aker ble s traffet tre ganger så h år dt som andre mord ! Utdannel sesfor holdene for b aker e er det også atski llig å utsette p å. B a re et sted her i la ndet k a n unge gutter som vi l gå inn i dette faget , f å skoleu tda nnelse ( d vs. yr ke sskoleutdannel s e , læ rling s koler med boklig undervisning, har vi jo flere steder. R e d anm.) Det er i Gjø vik I Stavanger h ar en ar beidet for å få en egen linje for bakerfaget på yrk e ss kolen siden 1952
- Etter at en komit e hadde nedlagt et s tort arbeide, og om s ider klart å ordne de praktiske probleme ne , ble et kurs avertert. Det meldte seg ik ke mer en n 2-3 søkere, sa formannen i komit ee n , Alf Fre driksen
- Vi er ikke intere sser t i å s kaffe o ver produksjo n av bakere , sa Leif Aa s en i s itt 'innlegg Men vi vil gjerne s ikre den n a turlige tilgangen vår t fag trenger. Gjennom s nitt sa lderen for bakere er for høy Vi er interes s ert i at de so m kommer inn i fage t , får den best mulige utdannelse . Yrkeslærer Ola v Jakob se n fra la ndets ene ste fagsko le for bakere v ed Gjøvik Y rk e ss koler s lo fast at oppl æ ringen i dag ikke a lltid er s om den burde. I Gjøvik går de unge guttene et 10 m å neders kurs - etter dette kan de fle s te de alminnelige tingene so m kre v es og kan gå rett ut i arbeidslivet med helt an dre betingelser enn andre som begynner i et bakeri.
- En rekke praktiske va nsker melder seg ve d en c;lik skole. F. eks. vet man ikke i Gjøvik hva gri s lebrød er. Heller ikke kavring er a lminnelig. Den eneste undervisningsboka vi har , er for tørr, og vi har for lite penger Men det fol'hindrer ikke at undervisningen gj ø res så effektiv s om mulig Og bakerne s tår i kø for å få tak 1 dem som har få tt utdannelsen.
Einar Andrea sse n fr am holdt ellers at lærlingene burde gå Verksteds s kole før læren , og fikk i dette stø tte av Alf Fredrik se n , som anslo beho ve t til 120 bakersvenner i å ret i landet. En yr ke ssko lekla sse for Rogaland var ø n s kelig.
Løyning Mon se n mente at mange forlot faget på
Hrunn av travelheten i helHene O!=J for å slippe a s t å så tid li g opp Di spo nent Omland mente prispolitikken rev vekk g runnl aget for yrkesopp læri n gen i faget.
Bekkedal: Om vi overhodet ska l få lærli nger , må v i få yrkessko le, for i bakeriene er arbeidet så forsert at det er va n ske lig å h a læ rlin ger. I ordsk iftet deltok e ller s Simon Egeland, rektor A. Pedersen , Knut Skjeldal, og L eiv Aasen som understre ket at det aldri før var blitt gjort så mye for yrkesop pl æri ngen . En uttalelse fr a arbeidsutvalget for møtet ble vedtat enstemmig.
BILDEBÅND
Vi har mottatt fø lgende : Med utgang s punkt i en rede gjøre lse Nor ges H å nd ver kerforbund s Produkti vitetsko nt or skrev om kontororganisasjon for bedr ifter i kjole - og draktsyerfage t har Nor ges Kjole- og Dr aktsyerforbund i samarbe id med Nor sk Produkti v itet sinstitutt og med teknisk ass'istanse av vårt Produhi vitetskontor fått lage t et b å d e in struktivt og morsomt bild ebå nd Det er Studie se lskapet for Nor sk Indu str is filmavdeling s om har fremstilt bildeb å ndet
Bildeb å ndet heter « H va ska l kjolen koste? » og viser p å en kl ar m å te hvorledes pri se n p å et ar b eidsoppdrag blir til. Vi får a nledning til å følge med fra det tid sp unkt kunden kommer , hva som skjer i forbindelse med utt ag ning av fasong, måltagning, tilskjæring , søm, pr øvi n ger m v - helt til arbeid soppdraget er ferdig , prisen regnet ut - og kontrollen av prisen s riktighet og bedrift e n s l ø nn somhet er foretatt. Med bildebåndet har en oppnådd å gjøre prisberegningen le vende, samt idi g som tilskuerne p å en enkel må te f å r se det v iktige samspi ll mellom prisberegningen og re gnskapet. Dette komme r meget klart fram i forbindelse med driftsregnskapetder h v or bedriftens egen kontroll av prisens riktighet og bedriften s l ø nn som het kommer til syne. Sel v om en i bildeb å ndet h a r b ygget prisberegningen opp o mkring fremstillingen av en kjole, er de bedriftsøkonomiske problemer so m beh a ndle s så generelle at de nær sag t gjelder for de a ll er fl este h å ndverksbedrifter uan se tt fag. Bildeb å ndet som kan brukes i et vanlig ly s bildeapp ara t burde være av interess e for enhver h å nd verkerforening, for mange faglige land ssamme n s lutninger og la ug . Til b å ndet fø lger det med en forhold svis det a lje rt tekst som vi l være til stor n yt te for den som skal vise frem bilde-b å ndet. H va om h å nd verkerfore ning er, land ssam men s lutning er og l a ug anskaffet seg et
5
,,JUWEL" kjevlemaskin
"EBERHARDT" bollemaskin
,,HY
For hånd og eil,e'kt1r. dirMt. Fbr boirid og friitits rtiå,en!die på hjul. Den førs ,te og enesbe dei,gvia.Osemaskiin i Norg,e som er ,awt'Olrrialbiislk. f,or hver båndhalvdel s om endr,er fairt li frorihold tiil deigtyiklkels,en under utmlltimg. Egner s 1eg for a1lmlinne,I,ige og speislialdeigier s1om butite'lideiiig, mømde,ig, ma1r151ipan osv.
EBERHARDT
Leverer også hælvau bomatisk.,e b oiUemaskiiner :i 2 utløre1'sier s1amt ,e;ltiem1as/k1ine,r ''A1Sikani1a'' for 125-175-250 k,g deig . PJ1i,sier og opplY15ninger på forliang,ende.
\\TRI PLO" deigdeler og langruller - Kombinasjon
.c__J ,---
SeJg e,s også hver for seg.
Bneltiorhiandle'r fw Norg ,e :
HJALMAR A. AMUNDSEN A/s
Spesialforretning for bakerier og konditorier.
AKERSGATEN I - OSLO
DRAULIK "
.:k se mpl a r av bildeb å n<let og lot en av medlemmen e i bokførings- og kalkulasjonskomiteen stå for fremvis ningen ? Det kan bli en billig og intere ssa nt foredragsaften. Bildebåndet koster bare kr. 15,- i anskaffelse og foredragsholderen får en grei opp~ave, da en stor del av den tekst han trenger til støtte, fø l ger med båndet. Bilde b åndet kan fåes kjøpt i Norsk Produktivitetsinstitutts audio-visuelle avdding, Schwensensgt. 6 , Oslo.
Vi vil gi bildebåndet vår fulle støtte og varmeste an befaling og håper at riktig mange får anledning til å gjøre seg kjent med dette gode tiltak som er gjort mulig ved Nor s k Produktivitetsinstitutts velvi llige imøtekommenhet.
Ærbødigst
NORGES HANDVERKERFORB U ND
Einar Høstmark , adm. dir Hans Hauge.
Araberne bruker flatbrød
I et engels1k foglblad 1hiar vi ,funnet en artiikke[ ,orm FN's m.j,elpearlbei:de lbliant de ambis'ke 'flyktn inger 'i P,a1lestiina, sæir,lii,g med thensyn itil matifo rsyning,en, og der Vlar ogS'å •fiorta.Jt ,en del om det brød som !brukes i disse leirene.
I Illi år har rdJi •sse arme mennesk,eir nå :ligige.t i disse leirene, del1 s i !brakker, dels i teilt, og venteit på at tidene skulle blå såvidt rolige at de !igjen kunne v ,ende tiiliha'ke •Uil sine hjems ,t,eder, men ennå venter de, og ennå må FN's organisasjoner skaffe dem det de trenger tH livets opphotld. En gang i måneden er det utdeling av p.roviant, og dette ,er en 1av de største begli.v,enheter ii disse lhe ndelseisløs,e saanlf1Unn.
De møter da ,opp på utdelingsst,edene, ent.en .med en 1J.ån.t håndkjerre, eliler thele 1famil1iens medlerrumer s-amlet, ifor tå tbæire mat,en «hjem ». Det er ha•re tørrkost de lf år, ,eHersom aJle disse rasjoner må være lagringsdyktige var-er, og tiiJiber,edning,en får -husstandens kvlinneir selv sørge fo r.
Me• l ,er en 1av hove'darbiklene. Hv,er person ,får 10 ildlo i måneden, og hvis det rngner er det HU ,av en jolb!b å lbeskyHe dettre, mens de frakter det med -seg.
Brødet hak ,es lfor en dag ad •gangen. Kv:innene setter deigen om aftenen, med litt gjær el[er gammel deig fo •r å M heV1ing i den. Deigen er aHtrild den samme, men av brød finnes der to hovedtyper, avhengig av hV'or lflyktnång,ene kommer fria. Beduiner og ifj,el,lfodk bTuker en tYPe, so.m ,etter lbesk:riivels,en å dømme må komme v ,å,r,t if,la,IJbrød t •emmeHg nær. Det ibesknives
n em!,ig som løvlynl og sprødl, som runde leiv e r ca. 50 sentimet er i diameter. Kjevlle Ibruk.er de vis!Stnoik ikke, men de dria•r deigen lfl,att 'l1t over e n takke av jern, som fyr,es Ifra 'll.Tldensiden. Denne er forøV'nig tikke lflat, men sviakt ihve'1vet. Brødet s.teik,es tH det er gyilden1brunt, og Ifør det enniå er •tørt foldes de.t sammen på en /bestemt måt,e, s•å 1fr.emmede ikan 1t,a det for •en g ,riov ,s,ervieH når de får det ved beduinenes fest.eir.
F1ly'ktning,er fra byer ener lavreliggendie strøk bruker en annen brødtype, s•om bare er iha,lvparit,en så stort 1So m bedUlinbrødet, tykke,r,e og med ,et ,op'I)hlås,t parbi i midten, nioe man sier sky,ldes 1intens hete under stelkning,en. !Deigen er den samme som hedUlin!brødet, men ,a11[.ikevel sk1a'1 det iliia en gansk,e annen smak. D:etrt:1 e lhrødet !bakes i 'Ovn, og de.t er da nartuTlig at ikvlinnene dikke srteker det seilv, men tar deig1en med bi'l en !baker , i ,elleT ved leiren. I b'lant !forlanger 1baker,en 1litt pengeT for slitt iarib:øid,e, men undertiden tar han ogs1å s-in godtgjø•re,ls•e ved å lbeho,Jde iLitt av deig,en elller ide !ferdige lb.rød. De iferdii,g1ba:k,te brødene 1ldøves 1Og tj,ener da s'Om taHerk1en lfo,r lammelkjøtt,et el1l1er andrn varme re<tter s1om s-erveres. Bed,uinene giåT frem på samme måite, O'g det •er •også vanliig at man bryter stylkik1eT av brødet og brulkeir det som sikje Vli ,erindrer at man av og till giklk if.riem på l!ignende m1åite på 1landsibyigden hos oss nå•r menyen var f. eks. spek,esHd ,og poteter, og så åt man opp tallerkenen Nl s1lutt. Enlkelt og oppvasklbesparende
Der brukes mere brød
Eit ,amenikansk <blad, 1lhe Norbh -WeS'tern Miiil,J,er, har foT ,en t1id. siden lf.estet oppmeriks'Orrn>heten på a ,t der er visse muligheter f,o,r et øket ibrødfo ,nbruk som burde bearbeides nærmeir,e, og det engelske Bakers' R,eview Ifører tanken V'idere. M iang,e av de synspunikter 1S O'IIl ,er sa.tt tfrem ha.r ogs1å iint,eresse hos oss.
Det pekes for de-t lførst1e på 'at man så aLtlfor sjelden ser ,et ritkehg utvia,lg iav !brød på hotellog rie1staU'r,arntJbO'rdene. I England , h et,er det, er det den v ,ansike:lli.gs,t,e ibing å rfå nesit etter et gJ.ass k 1oldt vann! Det ,er hk1es•om ,iklke slkiikk. ,11enger ,å sette brød på bordet. Gje'lder 1ikike dette i s •t'OT utstrekrning he,r ihjemme også?
Bladet fortsetter a.t dett-e er en mangel som det lburde værie noenlunde lett å Tette på. Ikke ,ba•re at 1brødet bør være tælst.ede, men deJ' bøT iogså vær1 e et V'.isst utvalg, s •å gj ·estene kan finne
n1oe e~ter •sin smak. Den ølkonamisk,e side skuLle itk'k,e v æ re uoverkomm e l1ig, 1for etter lhva det fortelles finnes det alltid rilkeilig IIIled brødsorter på de skotsk,e hotellers lbord, iog srk1otbene 1er jo etter :stigende 1ikke helt ruten en v:vss økonormisk sans.
Men, !heter det, man må nok gå videre iom man skal gjøre seg :håp o m 1å øke brødlfroribruket istedelllfor ba,re ,å kj,empe 1for å holde stii:lMng-en Man hrar 1så ,a:ltrfor ,lenge gått og ,ten1k:.rt ,at brød er selve 11iy,sgrunnla,g,et. Det var det 1ri'kbignok engang , og er det .fremdeles 'i nødstider, men e:Uers? Det er 1ilk.ke s- å ·svært lenge siden brød var en nødvendig bestanddel av et 1hvert måltid, også i hjermmenre, men slik ,er det ikke lenger. !Levestandarden 10g l~olks spisevianer ha r forandret seg, og med den l•eHe adgang rt:H andre, og kanskje mere bi,lhek1kende ma,tvarer •er det ikke mere så stort lbeihov for 1brød rtri ,l å mett,e meid.
Det 1l1iggeT en stor oprpgav,e i de,trte å bT~nge brødet ti1lbak e hl den p;Iass det ,engang hadde, og det pelk.,es rprå at man ikke !bare !bør leg,ge an på å if å folk til åt a lbrødet som •biUeggs'kost, men lia det igå inn som e:n inrtegrnrerende del av selve mål.tiidet. Det er denne vei pulhhkums1tjenest,en ved det amerikanske Institute 1orf Baking hrar slått li nn på. De ha•r der ,en egen, stor avdetling, som 'behrand:ler !brød og arrdre 1bakerva,rer som ,råstolfif.er 10g prøver å utaribelide oppskr,ilf,t•er på retter ,hvor disse s •aik,ene går inn 1som en bes•banddel. Stadig sendes d-eir ut ifra drette tirus>ti.tuttet bulletiner med oippsknilfter på ifrok1ostretter, lunsjr-etter, desser,ter 'Og meget ,annet som ihY'gger på bakverk, og disse reseptene sendes it:il a'Viser, mag1as:i.rner, damøbla1der, husrrno,rtids1skrifter m.m. !foruten at de også demonstreres i r,adio og ifj,ernsyn.
Alt dette passer 'Vel likJk,e hros 1oss, men det er et spørsmål om man ,i'klk,e 'bør vti1t,e disse sakene mer orpipmerksomhe,t. Det er overskudd av mang,e matV1ariesaag her i ,landet nå, og vd }eser fort velkk om at der settes gang aksjoner for å øk•e forbriuke ,t av snart det en:e, snraTt dret annet. Men folk kan ,tross ra.at ~kike spliise seg mer enn met.te. Hvis en s1hl,k !kampanje !fø.rer it:'i,l ølk,et forbruk av en vare, så må det med ma,t,ematisk nødvendighet gå mindr-e av andT,e. Og det vi'l selvsagt ~i de som det ikke gjøres noe for.
Brødet thar en u ,tsatt stil'ling heT. 1Med stli,gende leves-tandard vet vi 1at !brødforbruket ihar .tendens t•il å minke. Deter grnnn til å være på valkt, om ikke brødet skal tape ennå mere lcl.'V sin poslisjon. 148
ROMERIKE BAKER OG KONDITORLAUG
avholdt årsmøte i « Harmonien » , Lille s trøm, mandag 20 / 5 1957.
Festkomite : Bakerm. Trygve Thorsen, Skedsmo, bakerm. Gunnar Glømmi, Nittedal , og bakerm
Holm Nielsen. Strømmen
Varamann : Bakerm. Helge Hauer, Sørumsand.
ROMERIKE BAKER OG KONDITORLAUG
Styr e t
F. Larsen , old e rm. G Kristians e n , skriver
I gamle dager var kjeks og tørre kaker ansett som uunnværlig proviant, særlig på sjøreiser hvor man ikke kunne bake. Allerede fønikerne , som var store sjøfarere , kunne lage en form for tørt brød som holdt seg i lange tider , og romerne laget småbrød som de kalte « bis cocty » , dvs. det som er kokt (eller bakt) to ganger Det er dette ordet som går igjen i bisquit eller beskøyter.
England er det første land hvor forskjellige sorter kjeks, skonrokker og tørkebrød hie laget i stor stil og med mekaniske hjelpemidler. Den første tyske kjeksfabrikk ble opprettet i Hamburg i 1860.
Det er de store sjøfareres og oppdagelsesreisendes land som har pre-Jet utviklingen av tørre kaker , kjeks og tørkebrød - men vi bør også nevne de nordiske land med sine spesielle typer , nemlig flatbrød og knekkebrød
RØREMASKIN («Bjørn »}
rominnlhold 27 L Kompl ,ett med utstyr, utbetydel[g !brukt, selges til ca. halv pris.
