«VÅRT DAGSVERK ER BAKVERK » 122
Landsmøtet i Stavanger 127
Faglig kongre ss 129
Representant sk apsmøte 131,
B L.F.s 31. landsmøt e 138
De selskapelige arrangementer 143
En takk fra lan d sfo reningens form ann 149
For o g imot st a ndardinnpakning 151
Ta kk, Funnet, Mistet 152
OMSLAGSBI LOE:
Kongressideens far , bakermester Paul Martens fotografert ved åpningen av den første faglige kongress
JUNI 1956
A/sVAKSDAL
MØLLE BERGEN
MED AUTOMATISK VEKTINNSTILLING
s om gj ø r maskinen ekstra lett å betjene .
Gir førsteklasses oppslag av alle deigvekter fra små kavringer til store rundstykker.
Deigtallerkener av spesialmateriale som ikke kan sverte deigen og ikke kleber.
RIMELIG PRIS
LEVERING FRA LAGER
F. K. FINBORUD A-S
TEL EG RAMADR : FINBOFLEX
CHR KROGHSGT. 30 , OSLO - TLF. 42 43 9 1-42 11 85
MEDLEM A V DEN NORSKE FAGPRESSES FOREN I NG
REDAKTØR :
Dr. techn Arne Schulerud , Teknologisk Institutt , Akersvn 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 bl 18
BAK ER M E S TRENES L AN DSF O RENI N G :
Kr. Augustsg t 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 3 3 66 14 - Di rek t ø r Da wes p r iv. 446645
et er ingen tvil om at den s pontane applaus som Paul Martens høstet ved sitt innlegg under landsmøtet i Trondheim , hvor han ga ideen tiI en faglig kongre s s for bakerfaget i forbindelse med våre landsm ø ter, tydelig ga uttrykk for hvilken øn s ket tanke han her kastet frem. Det vil vel. bare v ære Paul Martens selv som kan sv are på h v orvidt dette var en ide han fikk som en innskytel s e og slo ut som et lynglimt , eller om han hadde o v erveiet og gjennomtenkt selve forslaget om en s lik kongre ss ordning
Nå er denne tanken realisert og avviklet ved kongre s sen i Stavanger under mottoet: «Vårt dag s verk er bakverk» og Paul M a rtens kan hvile på sine laurbær - s om er ham v el unt. Men det ligger meget arbeide ba1k de laurbær han n å h ø stet , og s elv v ar h a n jo ildsjelen i den komit e s om fikk s telle med kongressen. Han var også den som ytet kan s kje mest av s in kostbare arbeidstid ved å samle opp de uhørte mengder av materiell som s kulle til. Det var for ham et uegennyttig a rbeide, fordi han representerer en bedrift som ikke , i vesentlig grad, kan dra noen direkte n y tte av de opplysninger som kan fremkomme på en slik kongress. Den bedrHt han representerer har jo selv de beste midler til å foreta de undersøkelser som er nødvendig for å nå fram til de beste resultater. La oss derfor uttrykke det slik at den som kunne vinne minst på kongressen faglig sett v ar Paul Martens selv Han kunne kun nøye seg med den Nlfredsstillelse at hans fagfeller landet over dro nytte av kongressen Han ga en lærdom vel verd å overveie. - Han kastet fram tanken - og han gjennomførte tanken. - Der var både vilje og evner bak hans initiativ.
Vel hadde han i komit e en medhjelpere som var villig til å bist å ham , men det skal ikke frata Paul Martens selv æren for å være den som har
for at Deres verdisaker befinner seg på et sikkert sted kan De ha når De leier en boks i vårt moderne panserhvelv.
HÅUDV€RK€Rn€S SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate 11 - nær Egertorget
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
414706 - 416356 - 42 7420
TELEFON SENTRALBORD 4400
Telegr. adr.: <STAFETT»
COLONIALVARER
MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Magasinerende og direktefyrte i mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FINBORUD NS, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Så er da landsmøtet 1956 gått over i historien, og man kan vel trygt si som et minne fylt av solskinn.
Det ble opplevelsesrike dager for alle deltakerne. Ikke minst fordi Stavanger viste sitt aller vakreste ansikt i dagene fra 28.-31. mai. Det var sol over byen, det var smil på alle ansikter og stemningen var i hele tatt så god som noe landsmøte noensinne har oppnådd maken til. Det er kanskje ualminnelig å begynne et referat med en takk, men det er naturlig for oss som fikk anledning til å være med, å rette en varm takk til Stavanger Bakerlaug. Først og fremst for det glimrende arrangement, dernest for deres meget vellykkede avtale med værgudene. Nå etterpå får de sole seg i glansen av all den glede de skapte for alle som deltok .
Vårt kontor fikk tidlig merke at oppsangen til dette landsmøtet var noe uvanlig. Ikke minst på grunn av den enorme påmeldelse som skjedde helt opp til landsmøtedagene. Det var tydelig folk som hadde lyst til å delta, men ikke kunne være sikre på å komme fra bedriften helt opp til siste dag før landsmøtet. Sogar hendte det at man fikk påmeldelse etter at vi hadde flyttet virksomheten over til Stavanger. I alt deltok det 285 damer og herrer samlet, i Den faglige kongress, i landsmøtet, og i arrangementene av mere selskapelig art. Det er jo et antall som vi aldri tidligere har kunnet oppvise maken til.
Ved en ganske eiendommelig inkurie fikk man dessverre noen vanskeligheter med innlosjeringen av endel av deltakerne. Det lykkes imidlertid komiteen og kontoret i samarbeide skapt en ny epoke i Bakermestrenes Land!'>forenings historie, ved å ha innført en ny verdifoll hjelper til fagutøverne landet over. Bak den tak,knemligihet som Bakertidende på denne måte- gjerne- vil gi uttrykk for, føler vi oss overbevist om at vi i første rekke har alle dem som deltok i kongressen, og dertil alle ba'kere i dette landet som ikke fikk anledning til denne gang å delta, men som fremt-idig i større og større utstrekning vil slutte opp om kongressen. Jeg har bare et ønske å føye til. At de fremtidige faglige kongresser vil få en oppbygning, en ramme, og en utførelse som alle yrkesutøvere i dette land kan dra nytte av.
A. D.
å løse vanskelighetene, slik at alle fikk en seng å ligge i, selv om det første natten måtte bli noe provisorisk. Etter hvert fikk vi imidlertid løst ut flokene, og det er sikkert Stavangerkomiteens ønske og håp at alle til syvende og sist allikevel følte seg tilfreds med den innlosjering man fikk. De som hadde vært tidlig ute med sin påmeldelse og derfor hadde vært så heldig å få værelse på Atlantic var i alle fall helt sikkert både imponert og fornøyd, for maken til service, og maken til hotell skal man lete etter i Norge. Som sakt hilste Stavanger by deltakerne velkommen med et strålende solskinn og som en ekstra attraksjon hadde Bredevannet fått en velkommen tilvekst i sitt fugleliv ved at andungene allerede var kommet for året, hvilket selvfølgelig var et særdeles populært innslag.
Når man setter seg ned for å resymere de mengder av inntrykk som disse begivenhetsrike dagene ga, er det ingen lett oppgave å få med alt i riktig rekkefølge. La meg derfor velge den mer sikre vei å dele referatet opp i de forskjellige ledd. Faglig kongress, selve landsmøtet, og de selskapelige arrangementer. Selv om jeg derved bryter den kronologiske rekkefølge håper jeg at leserne lettere vil kunne få et inntrykk av alt som skjedde Men la meg før jeg gjør dette nevne våre gjester under landsmøtet. Vi hadde denne gang den gleden å ha representanter for våre tre naboland, Danmark, Finland og Sverige. Fra Danmark var vår gamle venn og gjest i utall av landsmøter Bagermester Georg Jensen og frue som vi med glede gjenså. Fra Finland var det direktør Tauno Vayrynen og frue som igjen gjestet Norge. Første gang var jo i Trondheim og der er det ingen tvil om at landsmøtets deltakere i Vayrynen og frue har funnet en kollega fra vår nordlige nabo, som vi setter usedvanlig stor pris på.
Det er 10 år siden kaptein Alfred Henning ordforande i Sveriges Bageriidkareforening deltok i våre landsmøter. Det var i Bergen den gang. Det er ikke skygge av tvil om at det var like hyggelig som alltid å se igjen den hederskronede høvding for den svenske bakerstand. Videre nevnes at såvel Norges Håndverkerforbund var representert ved kontorsjef Helge Riis og Conditormestrenes Landsforening ved sin formann konditormester John Møllhausen
l l 'i
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Når De anskaffer HOBART, har De lagt grunnen til øket fortjeneste gjennom bedre varer og me r rasjonell drift. HOBART arbeider grundigere og raskere.
Straks De ser HOBART røreapparaters planetrotasjon , forstår De hvorfor HOBART er kjent og foretrukket for hurtigere og g r und igere arbeide HOBART bearbeider alle porsjoner, selv de minste, like effektivt fordi HOBART - beholderen har sfærisk bunn Det finnes ingen død punkter.
I ove r 40 å r har HOBART vært ledende i Norge , og i dag er mer enn 6.000 HOBART maskiner i drift her i landet. Navnet HOBART er en garanti for kvaliteten Henvend Dem til generalagenten for Norge :
Tomtegaten 13, Oslo , tlf. 417003
Spesialforretning en gros for bake rier og conditorier.
Kolonial en gro s K ry dderimølle
Kjemi s k laboratorium
Verkt ø y etc.
Alle slag s Bakeri ~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljef y ringsanlegg.
Dampkjeler , elektri s ke og underfyrte , Baker~ og Konditorovner
Vi fø r e r l a g e r a v aluminiumsp l a t e r s t a ndard 71 x 4 7 cm for kj ø l e wi e n e rbrød , samt alt i al uminiumsfoli e former.
Norske Bakeriartikler
Sch we igår d s g a t e 51 , O s lo T l f. 68 05 72 ( 5 min. fr a Øst ban en)
med frue. Det var sikkert også en glede for alle å finne fru Gudrun Larsen igjen ved våre landsmøter, selvom hun nå må møte alene. Vi tror at såvel våre utenlandske som innenlandske gjester setter pris på å delta i våre landsmøter, og der er heller ingen tvil om at alle landsmøtets deltakere med glede hilser gjestene alltid like hjertelig velkommen tilbake.
Av våre æresmedlemmer var kun en tilstede nemlig bakermester F. Martens, Bergen med frue. Vi har i vår landsforening kun 3 æresmedlemmer. På grunn av høy alder er det ikke lett for de 2 ærverdige medlemmer Bernhard Jordfald, Kristiansund N. og W B. Samson, Oslo , å kunne delta i et slikt møte så langt hjemmefra. De måtte derfor si nei takk til vår innbydelse. Bakermester F. Martens, Bergen er jo en aktiv deltaker i landsforeningens arbeide som ordfører i representantskapet, han vil være så velkjent og så elsket og avholdt av sine kolleger at noen spesiell omtale av ham skulle være overflødig. Det er ihvertfall helt sikkert at alle gleder seg over å ha ham blant oss under landsmøtene.
Den faglige kongress var forberedt og arrangertes av en spesiell komite nedsatt av styret, komiteen besto av bakermester Paul Martens, Trygve Omland og undertegnede Kongressen ble holdt i Stavanger Handelsforenings lokaler og der var sørget for god anvisning av hvor møtet holdtes. Det er jo en praktfull foredragssal, og alt var lagt til rette for at denne vårt fags første faglig kongress i Norge skulle få en ramme som ga deltakerne positive ting, og derved ville oppmuntre til å fortsette med kongresser.
Kongressen tok til mandag morgen den 28. mai kl. 10 Der deltok i kongressen vel 15(' deltakere Den ble åpnet av disponent T. Omland som ønsket deltakerne velkommen til Str1 vanger. Deretter holdt landsforeningens formann åpningstalen for kongressen. Han minnet i sin tale om den sterke utvikling som var skjedd i bakerfaget i de senere år, og om alle de muligheter som lå åpne for fremtidig utvikling for faget, og håpet at kongresser i fremtiden ville hjelpe alle yrkesutøvere i Norge til å være ajour med denne utvikling.
Der var for å lette kongressdeltakerne i muligheten av å notere de ting de ønsket, sørget for hjelpemdiler på best mulig måte. Hver del-
Dispon e nt T. Omland ønsker velkommen
laker Jikk utlevert en ringbok for notater, smukt utført og stillet til kongressdeltakernes disposisjon av A / S Pals. Der ble også for at alle skulle være sikret noe å skrive med utdelt en kulepenn som elskverdigst var forært av Storms Kjemiske laboratorium .
Etter at kongressen var åpnet ved formannen orienterte bakermester Paul Martens kort om kongressens ramme. Han kom her inn på hvilket enormt område av faglige problemer som kunne tas opp med slike kongresser og ga en kort begrunnelse hvorfor komiteen hadde valgt det program av stoff som var underlagt denne kongress motto: «Vårt dagsverk er bakverk.»
Han ga også en del tekniske opplysninger om arrangementet før han slapp første foredragsholder bakermester Wilhelm Clausen fra Statens Teknologiske Institutt til med sitt foredrag om «Metoder og midler for å øke holdbarheten av råvarer og ferdigprodukter».
Komplett referat av såvel dette som det etterfølgende foredrag vil deltakerne i kongressen senere få tilsendt, man får her nøye seg med å notere at foredraget vakte stor interesse og beskjeftiget seg med tilsetningsstoffer og oppbevaringsmuligheter for bakervarer. Det ble rettet endel spørsmål til bakermester Clausen etter foredraget.
TELEFON 16755 - TELEGR ADR. : VALSEMØLLEN
BERGEN
Mod erne kna-anlegg med 2 «Vi e nnara » knamaskiner , melvekt, vannblande- og mål efa t.
Melsikt- og blandemaskiner, knamaskiner , deigdele- og virkemaskiner, bakerovner i moderne utførelse s åve l innskudds-, uttrekks- som automatiske bakerovner samt alt tilbehør.
Henvend DP.m til WERNER & PFLEIDERER A/S - OSLO
PILESTREDET 75c- TLF. 463840
Etter en kort pause gikk man over til kanskje den mest interessante del av kongressens problemer, nemlig kjøling og frysing som hjelpemidler i bakeriet. Her ga først bakermester Paul Martens en innledning om hvilken muligheter kjøling og frysing byr, for å jevne ut og bedre produksjonen . Han resymerte kort de fordelene man kunne oppnå ved kjøling og frysingsprinsippene, og da særlig utjevningen i produksjonen . Deretter fikk man sivilingeniør Leif Knutruds foredrag om kjøle- og fryseanlegg for bakeriet. Deres anlegg og drift samt vundne erfaringer. Dessverre var ingeniør Knutrud på grunn av utenlandsopphold forhindret fra å levere sitt foredrag personlig. I hans sted stilte sivilingeniør Bernt Owren seg elskverdigst til disposisjon for dette foredraget. Beklageligvis hadde ingeniør Owren ikke fått så lang tid til å sette seg inn i foredraget som ønskelig kunne vært, og man kan vel derfor si at foredraget ikke fullt ut fikk den vekt det burde ha hatt. Men ellers var foredraget påhørt med stor interesse. Første del av kongressen sluttet ved 13.00 tiden hvoretter man fikk en middagspause til kl. 16.00. Den første del av kongressen ble ledet av disponent Omland.
Ettermiddagens faglige kongress var ment å skulle omfatte en prøving av så vel direkteførte som frosne varer. Her hadde komiteen sitt første og største fatale uhell idet de frosne og ferske varer som var stekt opp om morgenen var fløyet til Stavanger fra Bergen. Alt var ordnet med mottakelsen på Sola, slik at varene skulle være fremme i god tid til prøving om ettermiddagen. Så inntraff det som absolutt ikke måtte skje, bakervarene ble simpelthen ikke tatt ut av flyet på Sola flyplass og fortsatte sin luftetur helt ned til København. Det ble noen spennende timer, med diskusjon med S.A.S. om man kunne få varene tilbake igjen til Sola flyplass i tiden før kongressen skulle begynne igjen kl. 16.00. Det lykkes imidlertid ikke, men med det ordinære fly med ankomst kl. 18.00 fikk man endelig varene tilbake til sitt bestemmelsessted, Sola flyplass, og kongresskomiteen måUe da velge den utvei å la prøvingen av varene skje under arrangementet som om aftenen ble holdt på Alstor og som forsåvidt senere skal omtales.
Man fikk imidlertid den del av programmet som kanskje var mest positivt, nemlig redegjørelsen fra bedriftene om deres erfaringer ved
Ivar Førelands nye fryserom ble grundig omtalt i Kristiansands-avisene. Her er noen utklipp fra artiklene:
Dypfrysningsanlegg for brød- og konditorvarer i Kristiansand. Kristiansand har fått sitt første, og 1lermed også ett av landets første, 1lypfrysningsanlegg for brød- og konditorvarer. Det er baker- og konditormester Ivar Førelaml som er gått i spissen her, og har fått installert et moderne dypfrysningsanlegg i bakeriet silt. Det har alt vært i bruk en ganske kort tid, og har vist seg meget effektivt, ja det finnes sogar husmødre som en dag er blitt henvist til å kjØpe dypfrosne brød, som er kommet igjen neste dag og forlangt det samme, - fordi de syntes disse var bedre.
ingen skade skjedd lenger. I dypfrysingsanlegget har man faktisk ferdig, nystekt brød liggende. Det er bare å hente det fram, og etter noen timers normal temperatur, er det ferdig til bruk. Og omvendt,har forretningen en dag brØd til overs, - kan det anbringes i dypfrysingsboksen, og det er like godt 1-1 dager senere.
og han kan legge opp et reservelager til bruk i påkommende tilfelle. I fryserommet kan det legges inn om lag 1 000 brød, og en av fordelene ved lagring der er at brødene kan stables opp i hyllene. De er jo harde som stein og tar derfor ikke skade av å ligge oppstablet slik ferskt hrØd gjør det.
Anlegget ble vist pressen i går og vår medarbeider kan understreke at de d~·pfrystP knker var hra!
Dypfrysningsanlegg for brød- og konditorvarer i Kristiansand. Det første i Kristiansand, og ett av de første i landet, hos bakermester Ivar Føreland.
Det er nemlig ikke bare brØd som kan oppbevares i dypfrysningsanlegget. Alle sorter kaker og konditorvarer kan med like stort hell oppbevares i anlegget. Ved en fremvisning av anlegget i går ble vi servert bløtkake som var over en uke gammel- og formkaker og andre kaker som var 14 dager og eldre. Vi kan forsikre at alt sammen smakte som nybakte saker.
Hvilken fordel det vil være å ha et slikt dypfrysningsanlegg, kan man tenke seg. I første rekke vil det bety en bedre utnyttelse av arbeidskraften, fordi man på såkalte «stille dager» da kan opparbeide forskjellige produkter som bare kan anbringes i dypfrysingsanlegget, til senere bruk. Slipper forrein ingen opp for frrsk hrød Pil dag. Pr dr1·
Nå kan kristiansanderne få kjØpt 14 dager gammelt brød. Bakermester Ivar Føreland har tatt i bruk moderne dypfrysingsanlegg.
Nå er det anledning for kristiansanderne å få kjøpt 14 dager gammelt brød, og bløtkake som er en måned gammel. Ja, det kan høres ut som en skrøne, men ikke desto mindre er det sant. Bakermester Ivar Føreland har nå tatt i bruk sitt dypfrysingsanlegg, og både brød og bakverk er like fint når det blir tint opp. Begge deler har samme konsistens som ferskt bakverk, og vår medarbeider som i går var innbudt til en smaksprøve, kan garantere resultatet.
Det er Lehmkuhl ved Jac. Olsen som har levert fryseanlegget.
Dypfryste brød i Kristiansandsbakeri.
Anlegget er installert hos bakermester Ivar Føreland, og den korte tiden det har vært i bruk har det vist seg å være meget effektivt. Det sier seg sjØl at et slikt anlegg må være svært fordelaktig både for eieren og for kunden. Eieren slipper å s e lge gammelt brød til underpris fordi dC'I er c·n dag gamnwll.
Dypfrosne brød og kaker i handelen i Kristiansand. Bakermester Ivar Føreland selger ukegammelt brød som er like ferskt.
Prosessen foregår på den måten at brødet blir stekt ferdig og så plasert i hurtigfryscren hvor temperaturen er 26 kuldegrader. Etter noen timer her - vanligvis et halvt døgn - lagres brødene i fryserommet ved minus 20 grader Når kunden får det med seg hjem, er det hardt som stein. Det tines opp ved romtemperatur på ca. 6 timer og er da like ferskt som da det kom ut av ovnen, uker i forveien.
Fordelene ved et slikt anlegg er åpenbare både fra bakerens og kundens synspunkt. Forretningen behøver aldri brenne inne med gammelt brød som vanligvis må selges til lavere pris. Arbeidstiden kan utn)1tes rasjonelt ved at man på roligere dager opparbeider lager til travlere tider. For kunden betyr det at man aldri behøver å gå forgjeves citer ferskt brød, og må man lage uventet selskap, kan man få kjøpt de lekreste bløtkaker uten forhåndsbestilling. Har man selv et fryseanlegg, kan man kj9jpe en dypfryst kake og oppbevare den så lenge det skal være, slik at man nlltid V<'l al man har nop i husPI.
Baker- og konditormes t er har Føre l and i silt nye L ehmkuhl fryserom. Føre l a n d har også inst a ll ert e t Lehmkuhl arheidshord i sin b e drif t.
Kundene setter pris på Førelands nye fryseromservic e :
1) Mange ber om dypfryst brød.
2) Kund e n e b ehøver aldri spørre forgjeves etter ovnsf e rske vare r, selv ikk e fØr dp store høytider.
:i) J> e kan alltid f,t nop t>kstra til en 11vPnt Pt a nl Pclnin g.
Baker• og konditorbedriften tjener på riktig bruk av fryserom :
1 ) :'11indr p svinn. aldri gamme lt brød.
2) Aldri uts o l g t , ingpn tapt e salg.
8) U tj ev n e t produksjon, mindre overtid og eks tr a hjelp
4) Enklere produksjonsplanlegging.
5) Enklere transport.
6) Større utval g
7) Mer tilfreds e kunder og s t ø rre salg.
Det er lett å forstå hvorfor kjøle- og fryseproblemene ble s tudert så inngående under Bakermestrenes kongress Stavanger.
Kjøle- og fryseproblemene i den enkelte bedrift må løses teknisk riktig. - Videre må fryseut s tyret innpasses i produksjonskjeden på en rasjonell måte. I samråd med bransjens folk vier Lehmkuhl' s eksperter disse spørsmål spesiell oppmerksomhet, og går inn for å lø se sin del av oppgaven: Å konstruere det riktige utstyr for å tilfredsstille haker- og konditorbedriftenes kjøle- og frysebehov, enten det gjelder produksjon ' lagring, utstilling, salg eller servering.
Til Lehmkuhl, Boks 872, Oslo.
.ieg er interessert i nærmere opp lysnin ge r om L ehmk uhl kjøleutstyr for bak erier og konditorier. (Sett kr yss i firkanten ved de t yper som
De er int eresser t i.)
D L ehmk uhl kjølerom.
Lehmkuhl kjøleskap.
D Lehmkuhl fryserom.
D Lehmkuhl arbeidsbord.
Lehmkuhl konditordisk.
0 Lehmkuhl kombinerte kjøle- og fryseclisk. Nav n Adressp
D Lehmkuhl smørbrØdbuffet.
D L ehmk uhl k afete ri a.
Lehmkuhl kjøle- og fryseanlegg er utstyrt med KJØLE:'IIASK INER
Frigidaire har erfaring gjennom p r oduksjon av mer enn 20 mill. k.iØlekomprcssorer.
I Sverige er Masariner en meget stor artikkel. Varier Deres assortiment av kaker - lag en virkelig god Masarin med Pols Masarinpulver som inneholder godt med mcindler og hakkede appelsinskall.
Kartonger a 7 kg kr. 4,65 pr. kg.
Sekker a 25 kg < 4,35 < <
bruk av kjøling og frysing i den daglige produksjon gjennom flere år. Først redegjorde bakermester Ernst Hedman, Kongsvinger i et ypperlig anlagt foredrag for sine erfaringer, og fortalte greit og åpent hvilke resultater han var kommet til med de enkelte varesorter, og hvorledes publikum hadde reagert. Deretter redegjorde Christian Jørgensen, Arendal for deres erfaringer om kjøling av de forskjellige artikler. Det viser seg i begge bedrifter å være særdeles gode resultater, og tilslutt kom da produksjonsjef Alf Tefre i firma Ditlef Martens A/S frem med de erfaringer som dette firmaet hadde vunnet i Bergen. Det viser seg at alle de forskjellige firmaer har vært inne på forskjellige metoder og resultatene stort sett meget vellykket på enkelte bedrifter, på andre derimot var man tydelig ikke nådd frem, og der kan som helhet sikkert sies at det er et stort felt å kunne eksperimentere videre på for å komme til den riktige løsning av frysing av alle artikler. I en bredt anlagt spørretime fikk man en meget interessant redegjørelse og fikk belyst alle de problemstillinger som tilhørerne ønsket. Svarene kom like greit som spørsmålene kom, og det var tydelig stor interesse om emnet. T i l slutt redegjorde sekretær Svein Jacobsen fra firmaet Lehmkuhl om et opplegg hvorav det meget greit fremgikk, hvilke fordeler kjøling og frysing kunne gi i den daglige produksjon, såvel som om hvordan kunden som bakeren selv så p å dagsrytmen og salgsmulighetene, og hvorledes man på best mulig måte kunne få disse to motpoler til å møtes. Det er jo nettopp problemet i bakerfaget å få produksjonen til å stemme med salgsmulighetene. Til slutt fikk man da se litt på de utfyllingsartikler som var s endt inn fra forskjellige bedrifter såvel i Norge, Sverige, Finland og Danmark som etter om foreløpig gransking ga et meget godt inntrykk. Ettermiddagsavdelingen i kongressen ble ledet av direktør Dawes.
Tirsdag den 29. mai holdt man så den avsluttende del av kongressen som denne dag begynte kl. 9.00 morgen. Denne del av kongressen ble ledet av Paul Martens, Bergen. Dagens foredragsholder var sivilingeniør Ivar Amundsen fra Studieselskapet for Norsk Industri som i et ypperlig foredrag redegjorde for holdbarhetsemballasje for bakervarer. Foredraget var delvis ledsaget av en rekke illustrerende lysbilder og man fikk et usedvanlig godt inntrykk g,y
hvilket emballasjetyper som passet for de forskjellige sorter varer. Deretter var der en kort orientering om utfyllingsproduksjonen, hvoretter deltakerne fikk anledning til å gi seg i kast med et dyperegående studium av de utstillede artikler. Komiteen retter allerede på dette punkt en særlig takk til alle som bisto komiteen ved å skaffe frem til utstillingen de nødvendige artikler. Det er ingen tvil om at denne utstillingen kunne vært mer fyldig og mer omfattende, men som den var anlagt hadde den kun til hensikt å skape et grunnlag for ideer hos de enkelte til å fylle ut ledig arbeidstid, på grunn av produksjonsforskyvninger eller hvor man hadde ledige perioder som kunne gi anledning til å lave en mer holdbar artikkel enn de vanlige ferskvarer i bakeriet. Der var i det etterfølgende mange ganske interessante spørsmål og like opplysende og greie svar om dette emnet, og det var tydelig at det var mange ting her som det var av interesse å få belyst
I en kort samtale om utbytte av kongressen uttalte endel av deltakerne seg, og samtlige ga uttrykk for at de mente kongressen var et positivt tiltak som de ville kunne ha glede av. Der var også visse ønskemål om fremtidige løsninger , som nok fremtidige komiteer for faglig kongress, må ta opp til dypere overveielse. Særlig interesserte Kåre Kranes henstilling om en oppdeling av kongressen, slik at den ble lagt opp i gruppeordning, hvilket selvfølgelig ville være en for deltakerne glimrende ordning. Spørsmålet er bare om det er mulig for kongresskomiteen å kunne gjennomføre det på såvel en økonomisk forsvarlig basis, som en praktisk basis Der var også fra Lindvig i Skien reist spørsmålet om man kunne få et samarbeid e i gang med vareleverandørene, slik at man gjennom disse kunne få til bredt anlagte oversikter over hvilke nyheter markedet bød på Også en tanke som er vel verd å overveie nærmere.
Tilslutt ga ingeniør Gustum en grei og kort oversikt over de produktivitetsfremmende tiltak s,om Håndverkerforbundet og Teknologiske Institutt rasjonaliseringskontoret arbeider med
Summen av hele den første faglige kongress må sies å ha vært, at forsøket var vellykket selvom den hadde sine fødselsveer. Komiteen var jo også oppmerksom på de vanskeligheter §Oin bøc;l ~eg v~d ~t forste!;Jangs arrangement,
men der kan med de e rfaringer man allerede nå har, sikkert bygges opp et helt vellykket grunnlag for en slik kongress ved neste landsmøte
Som avslutning p å denne korte samtale om resultat e t, rettet Paul Martens på komiteens vegne en takk til alle som hadde deltatt. Det var ikke få. Der var bedrifter som hadde sendt varer til utstillingen, der var foredragsholdere som har ydet et uvurderlig bidrag til det vellykked e resultat av kongressen , der var bedrifter som hadde stilt sine erfaringer til kongressens disposisjon, der var bedrifter av leverandører som hadde gitt bidrag i form av mapper og skrivemateriell , der var Stavanger Bakerlaug og dets arrangementetskomite som hadde hjulpet kongressen til å få de nødvendige lokaler, og da ikke minst vaktmester og restauratør Winge ved Stavanger Handelsforenings lokaler som på en ypperlig måte hadde bistått oss, men Paul Martens glemte ikke den verdifulle assistanse komiteen hadde fått hos det svake kjønn, og rettet en hjertelig takk til d e fruer s o m had e bist å tt komiteen i det delvis manuell e arbeide som følger ved et slikt arrangement, særlig takket han fru Dawes, fru Nordberg og fru Marten s jr. og tilslutt hadde Paul
Martens den bergenske freidighet å rette en takk til sine to medarbeidere i komiteen, Omland og Dawes hvor han med en kledelig beskjedenhet la hovedæren for arbeidet på disse to. Men han glemte dessverre å omtale at Paul Martens selv kanskje har vært den aller mest aktive av komiteens medlemmer, og den som har hatt den store og tunge byrden å være ideens far, og ha ansvaret for at det også ble et vellykket kongressarrangement han hadde kastet ut ideen til. Jeg drister meg derfor til på denne måte fra de øvrige to komite-medlemmer , Omland og Dawes, å rette en hjert e lig takk til Paul Martens for hans usedvanlige glimrend e arbeide i komiteen , og for hans usedvanlige sterke initiativ. Ved kongressens avslutning rettet Bakermestrenes Landsforenings formann Victor H Holte en takk til komiteen samlet for det etter hans mening ypperlige arbeide som var utført, og innvarslet at han nok ville be samme komite om å stå som arrangør av neste faglige kongress, som det så tydelig var gitt uttrykk for at man ønsket. Kongressen ble deretter avsluttet av Paul Martens
Det er kanskje ikke riktig av m e g som et av komitemedlemmene og forsøke en vurdering av kongressens resultat. Ut fra de uttalelser jeg imidlertid har hørt, har jeg det inntrykk at kongressen ble godt mottatt, selv om der på enkelte hold sikkert kan reises den innvending, at ikke alt var like sterkt og positivt. Men der var så mange positive sider ved kongressen, at den sikkert bør gjentas , og som helhet bør man derfor kunne si at det hele må betraktes som et vellykket forsøk, og e t forsøk som frister til gjentagelse.
*
Etter at kongressen var avsluttet holdt man det avsluttende representantskapsmøtet før landsmøtet tok til. Det var en programmessig gjennomgåelse av de saker som var oppført på dagsorden til landsmøtet. Gjennomgåelse av styrets beretning og av de fremlagte regnskaper, samt kontrollkomiteens og revisors beretning. Representantskapsmøtet ble avviklet på mindre eim 2 timer.
Pris kr. 9. 700.- I
Gir FINT OPPSLAG med UTMERKET SPENN og BARE EN VERK.
Egner seg for alle vanlige deiger og vekter. - Lydløs gang, tar liten plass.
Kombineres lettvint med deigdeler, utløp hvor De ønsker det.
De må se BAMA før De bestemmer Dem !
tok til i Hotel Atlantic onsdag den 30. mai. Der deltok i alt 137 deltakere og må altså som møte betraktet, hva deltakerantallet angår karakteriseres som det største landsmøte man overhode har hatt i Bakermestrenes Landsforening. Dette ble åpnet av formannen bakermester Victor H. Holte som ønsket deltakerne velkommen og rettet en særlig velkomsthilsen til Den Danske Bagerstands Fællesorganisations representant, bakermester Georg Jens en, den Svenske Bageriidkareforenings representant, kaptein Alfred Henning, og Finske Bagaraforbunds representant, direktør Tauno Vayrynen. I en kort minnetale mintes formannen to fremtredende avdød e medlemmer i perioden bakermester Einar Wullf, Bergen og bakermester Rolf Onsrud, Oslo. Forsamlingen påhørte talen stående.
Han gikk deretter løs på sakslisten som omfattet 10 særlige poster. Etter at det var valgt 2 møtedeltakere til å undertegne porto kollen nemlig: Eugen Gundersen og Helge Bøhren, begge Oslo, gikk man løs på å behandle landsforeningens beretning i perioden fra 1/ 4 -54 til 1/4 -56. Beretningen var trykt og sendt deltakerne på forhånd, slik at man kunne gå den igjennom punktvis. Der var ingen særlige bemerkninger til den fremlagte beretning som omhandler alt det arbeide styret og administrasjon hadde hatt gjennom den siste 2 års perioden . Bakermester Rolf Holm reiste spørsmål om å komme tilbake til melforsyningen i Nord-Norge under eventuelt.
I tilslutning til beretningen redegjorde formannen for de viktigste saker styret hadde hatt til behandling etterat beretningen var avsluttet. Deretter gjennomgikk man regnskapene for 1954 og 55 såvel for Bakermestrenes Landsforening, som for Understøttelseskassen, Særfondet, Reisekassen samt Norsk Bakertidende og revisors og kontrollkomiteens beretning og konklusjoner ble opplest. Styret fik ansvarsfrihet for regnskapene.
Der forelå en rekke forslag til lovendring. Fra bakermester Bjarne Landvik var det foreslått den endring i loven at tidligere formenn skulle være selskrevne medlemmer av representantskapet, i tillegg til hva lovene nå forutsatte. Dette forslag ble enstemmig vedtatt Styrets forslag om å overføre til representant-
skapet en rekke valg av komiteer o 1. ble også enstemmig vedtatt.
Fra Østfold Baker- og K o nditormestres Sammenslutning forelå forslag til endring av kontingentordningen i Norges Håndverkerforbund Dette emnet har jo vært oppe tidligere på en rekke landsmøter og vakte også denne gang bred diskusjon. Styret fremla et forslag om nedsettelse av en 3 manns komite til å behandle dette spørsmål og eventuelt komme med forslag som representantskapet og styret senere ville få til behandling. Styrets forslag ble enstemmig vedtatt idet Østfold representantene også gikk inn for styrets forslag .
Forslag fra bakermester Nøstm y r, Tromsø om stemmerett ved landsmøtene for medlemmer som hadde vært medlem i 12 år og mer, falt med stor majori t et. Fra Drammen og Omegn Bakermesterforening forelå forslag om å gjøre henvendelse til myndighetene vedrørende godtgjørelse for det merarbeide og ekstrautgifter som pålå bedriftene ved arbeider for de offentlige myndigheter. Her erklærte landsmøtet seg enig i at man i samarbeide med Norges Håndverkerforbund og andre næringsorganisasjoner opptok dette spørsmål til drøftelse.
Det av Bakerm e ster Erik Bekkevold ved siste representantskapsmøte fremsatte forslag om inntil videre å overføre til B L.F s o rdinære budsjett Reisekassens utgifter, avtvang en lengere diskusjon. Her hadd e imidlertid styret formulert et forslag, som gikk ut p å at man av årene 1954 og 1955's overskudd disponerte det nødvendige beløp til reiseutgiftene ved neste landsmøte i alt ca. kr. 14.000,-, og at man på landsmøtet 1958 ut fra regnskaps-resultatet fra landsforeningens drift opptok til overveielse hvorvidt en slik ordning kunne gjøres gjeldende for neste landsmøteperiode. Erik Bekkevold erklærte seg villig til å gå over til styrets forslag , som deretter ble enstemmig vedtatt. Deretter behandlet man budsjettet for kommende periode som ble vedtatt som foreslått av styret. Kontingenten for kommende periode ble etter forslag fra Oslo Bakerlaug nedsatt fra 4 ½ 0/oo til 4 °/ 00 av utbetalt lønn til svenner og lærlinger. Minimumskontingenten kr. 20,- ble opprettholdt som tidligere Landsmøtet godtok deretter det forslag til anvendelse av overskuddet for 1954 og 1955 som styret hadde
m ed -://:.- : •
bed:( :~ j e lp e midler .
S t abil o g på lite li g, dim en s jone rt for våre forhold , o g mod e rne i s in kon s truks jon er vå r pi s kemas kin mode ll D.A. 4, s om vi her prese nte re r. D en h a r kr aftuttak for hj elpemaskiner .
:t:::s: 36 lit e r med motorkraft I HK, 220 / 50 / 3 v e kselstrø m med motorbes k yttelsesbryter
1 E K S TRA U T S T Y R------..
Kj e l , størrels e 24 lit e r m e d pisk e redskap e r. Kjøttkv e rn, grønnsakskjæremaskin (mand e lkvern), pa ssermaskin , kaffekvern, dryppbehold e r, slipest e in, boks å pn e r m.m.
S P EE D [
3 hastighet e r m e d aut o matisk clutch og frigear mellom hv e r hastighet, s o m forhindr e r br e kkasje på tannhjulene und e r g e aring \
,-SMØ RI NG .,.
G e ar e t går i olj e bad m e d automatisk s e ntralsm ø ring, pl a n e tdrev e t på kulelager.
PL ASS B E HO V
Gulvplass 71 x 53 c m Høyd e 130 c m Nettov e kt ca 230 kg
PISKEMA S KIN D. A . NR. 4
I D R. A N D ERsEN & sø N
forsiått, dog slik at av 1954's regnskap ble kr. 8.000 og av 1954's regnskap ble kr. 6.000 overført til Reisekassen. Det resterende overskudd for 1955 ble overført i ny regning. Reise- og diettregulativ for kommende periode ble vedtatt med samme satser som tidligere . Landsmøtet tok deretter lunsjpause i ca. 1 time hvoretter man gikk løs på valget. Som landsforeningens formann gjenvalgtes :
Bakermester Victor H. Holte, Sandefjord enstemmig
Som landsforeningens viseformann gjenvalgtes bakermester Kåre Nordby enstemmig.
Som første styremedlem valgtes bakermester Smith-Sivertsen med 40 stemmer, mens disponent Omland hadde 28 stemmer.
Som annet styremedlem valgtes disponent Trygve Omland med 32 stemmer, Wilh Hoff, Trondheim hadde 23 stemmer og Ole Kr. Myhre, Lillehammer 11 stemmer.
Som tredje styremedlem valgtes bakermester Wilh. Hoff, Trondheim med 34 stemmer deretter hadde Bjarne Landvik 21 stemmer, Arstein Bøckman 10 stemmer, Ole Kr. Myhre 1 stemme.
Som første varamann til styret valgtes bakermester Bjarne Landvik, Notodden.
Som annen varamann bakermester Hans Andersen, Oslo.
Som tredje varamann bakermester Erik Bekkevold, Gjøvik.
Som fjerde varamann bakermester Alf Fredriksen, Stavanger og som femte varamann bakermester Hans Sørum, Lier.
De øvrige valg ble ifølge landsmøtets vedtak overført til representantskapet overensstemmende med den lovforandring som styret hadde fremsatt forslag om i forbindelse med overgangen til Faglig kongress.
Under eventuelt tok bakermester Rolf Holm, Tromsø opp spørsmålet om melforsyningen i Nord-Norge. Formannen redegjorde for styrets arbeide med melforsyningsspørsmålene og kunne forsikre bakermester Holm om at styret var svært opptatt av å få den best mulige ordning med de problemer som hadde med melforsyningen i landet både i distriktene og i det hele så godt som mulig
Videre ble det under «Eventuelt» fremsatt ønske om en ytterligere aktivisering av reisevirksomheten og styret erklærte seg villig til å se på dette spørsmål så langt som mulig. Landsmøtet ble deretter avsluttet kl. 17 .00.
Landsmøtet var jo forutsatt å ha også en halv dag til disposisjon torsdag den 31. mai, men slik som landsmøtet ble avviklet rakk man frem på første dag takket være en ypperlig ledelse av formannen og en saklig, kort og grei diskusjon om de forskjellige emner. Man fikk derfor torsdag den 31. mai ledig for representantskapsmøte som jo hadde en rekke valg som måtte gjennomføres.
Som ordfører og varaordfører ble gjenvalgt henholdsvis herrene F. Martens og A. Hansen.
Kontrollkomite:
Arnt Hansen, formann
Leif Thoen
Ernst Hedmann
varamenn :
E. Gundersen
Aarstein Bøckmann
Carl Lohne Reiersen
Valgkomite:
E. Gundersen, formann
Kaare Krane
P. S. Svendsen
E. Hedmann
R. Kjersem
varamenn:
Reidar Helgesen
Carl Lohne Reiersen
A. Hansen
Representanter til H. A. F.s styre :
Victor H Holte
Kaare Nordby
varamenn :
M. Smith-Sivertsen
Wilh. Hoff
Representanter til H. A . F.s generalforsamling :
Victor H. Holte
Kaare Nordby
Erik Bekkevold
E. Gundersen
Asbj. Skoglund
Wilh . Hoff
Alf Fredriksen
Sverre Berg
Representanter til NAF's generalforsamling :
Victor H Holte
Kaare Nordby
Folkevognens utrolige tilpasningsevne har igj e n feiret en triumf. En bakerforretning i Oslo hadde til omfall e nd e distribusjon behov for en virkelig økonomisk og effektiv bilpark Valget falt på Folkev og nen , ogman er absolutt udelt tilfreds med re s ultatene.
Her er de fire Folkevogner på et fat. Nette og d e likate ser de ul og hurtige og hendige er de i utbringertjenesten. Det ge niale ved Folkevognen er imidlertid dette : Vognen er i sel~·e dimensjoneringen en liten vogn og har derfor tro ss motorens imponerende yteevne et meget beskjedent bensinforbruk.
Men på grunn av cten v e l gjennomtenkte konstruksjon med førerhus e t plaser! helt foran blir lasterommet overraskende stort. Vognen gir derfor med sin overlegne økonomi virkelig valuta for pengene - den gir mer populært uttrykt. forretningsmannen god samvittighet ov er for sin transportavd e l i ng.
Her er det ikke vanskelig 6 :komme til. De store dørene vender ut mol fortauet og g i r ,,,,:iddelbar · ~dgang til prokJJsk tal I hele det rommelige indre.
Dette foto vi ser hvor godt vognens grunnflate er utnyttet. Med førerhuset helt foran blir laste• rommet imponerende stort Man flir ogs6 inntrykk av varens plasering i det best avfjærende rom, mel/am akslene.
Den brede bakdøren over molaren g ir fri ag bekvem adgang t il bakerste del av lasterommet. Fatael gir ogs6 el godt inntrykk av vognens tiltalende form Folkevognen er effektiv, det vil både sjåføren og forretningsmannen erfare i den daglige drift.
Vi demonstrerer gjerne vognen for Dem.
Forhandlere og service over hele landet.
er kokosfett PELLIA-overtrekk matfett det ideelle!
Den kan på grunn av dens høye herding ikke pakkes vanlig pakkemaskin, men må støpes i 1/2 kilos plater Pellia - matfett leveres i 6 og 12 kilos pappkasser. Pris pr. kg. kr. 3,28.
o~~RTRc,t,t
0 • • pa 1sp1nner
bør De bruke kokosfett KOK O LIT matfett som har et lavere smeltepunkt enn Pellia matfett.
KOKOLIT matfett leveres i 1/1 kilos stykker til pris kr. 3,- pr. kg.
KOKOSFETT
«KAMEL » bakepulver , Vanilje krempulver , Småkakepulver og Cakepowder
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Paul Martens
Aarstein Bøckmann
Erik Bekkevold
Wilh. Hoff
Underhandlingskomite ved tariffrevisjoner :
Victor H. Holte
Kaare Nordby
Wilh Hoff
M Smith-Sivertsen
varamenn:
Aarstein Bøckmann
Hans Andersen
Alf Tefre
Reidar Kjersem
Representantskapsmedlem i Norges Håndverkerforbund :
Victor H. Holte
varamenn:
Kaare Nordby
Trygve Omland
Representanter til Norges Håndverkerforbunds generalmøte :
Kaare Nordby
Erik Bekkevold
DARRES GATE 3
Johan Berg
Kaare Krane
T Omland
varamenn :
S. Simensen
Hans Sørum
Per Samson
Kontingentkomite vedr. kontingenten til Norges
Håndverkerforbund:
R . F. Christensen, formann
Kaare Nordby
C. Lohne Reiersen
Lovkomite:
Eugen Gundersen, formann
Aarstein Bøckmann
E. Hedmann
Det nye styret var ogs å samlet til et kort styremøte torsdag den 31. om morgen, mens de øvrige deltakerne i landsmøtet fikk anledning til å bese byen eller finne på hva de selv måtte ønske.
Det er i ngen lett oppgave for en arrangementskomite i et lokalt laug å dekke hele 4 dagers arrangement, men her må man med engang gi Stavangerlauget og dets arrangementskomite full honnør for hvorledes de løste sin del av oppgaven For det ene var der en fordeling av arrangementene som var helt ypperlig planlagt. For det annet var der også en gjennomføring av arrangementene som man har all grunn til å si var helt ypperlige
La oss forsøke å følge opp i kronologisk orden.
Først, søndag aften kom jo en hel rekke av landsmøtets deltakere, og for at man skulle få anledning til å hilse på hverandre var det arran-
gert et meeting i Hotel Atlantic, hvor man fikk anledning til å se igjen ansikter fra tidligere møter, men også en rekke helt nye ansikter av folk som aldri tidligere har deltatt i noe landsmøte
Damene hadde mandag morgen mens Den fagl!ige kongress pågikk en utflukt i Stavanger by og i dens omegn, og sluttet av med et besøk på Håndverkernes Alderdomshjems vakre eiendom «Alders Hvile » hvor der ble servert en utmerket lunsj. Alderdomshjemmet ligger skjønne omgivelser og er et helt førsteklasses hjem som med rette er Stavanger Håndverk- og Industriforenings stolthet.
Om aftenen var samtlige deltakere samlet til
en supe på hotel Alstor som ligger i praktfulle omgivelser i Stavanger ytre bydel. Der deltok 250 damer og herrer i supeen som ble holdt i den store festsalen, og ingen skal beskylde Norge for å ligge langt mot ishavet, når man tenker på den tropiske varme som oppsto i salen ved å ha den så tettpakket. Men maten smakte og menyen var ypperlig så stemningen var også nær det tropiske Ved kaffen hadde kongresskomiteen arrangert den forsinkede prøve av dypfrosne og friske bakervarer, som et morsomt innslag og som deltakerne deltok i med liv og lyst. La meg med en gang ta med at resultatet av denne avstemningen viste at de dypfrosne varer ikke hadde færre stemmer stort sett enn direkte førte varer, og i et enkelt tilfelle var der overveldende stemning for den dypfrosne vare, så det er vel riktig som Paul Martens sier, at ingen skal heretter komme å fortelle at ikke dypfrosne varer er like gode som friske varer. Et Parkersett som premie til en av dem som hadde flest riktige svar ble trukket ut på John Larsen, Stavanger. Ved kaffen hadde Stavangerkomiteen tryllet frem en skuespillerinne som sang en for anledningen diktet bakervise, med et omkved som fenget særdeles godt, og som alle tok del i. Deretter fikk vi av samme sangerinne såvel «Kamiliadamen » som «Kubikksjarmøren » som hun fremførte med stor bravour og på en levende og innforlivet måte Hun høstet enorm applaus. Deretter var det dans til langt på natt og stemningen var i taket og selv om taket hadde vært atskillig høyere opp enn det var ville det ikke vært noen vanskelighet for stemningen å nå dit opp. Stavangerlauget har i sin midte mange gode sangstemmer og den beste av dem alle er bakermester Erland som høstet spontant bifall for en rekke sanger . Et helt ypperlig og morsomt arrangement og som koblet deltakerne sammen på en festlig måte
Etter at kongressen og representantskapsmøtet tirsdag den 30. var avsluttet, fikk man en annen stor opplevelse, som nok de færreste mennesker får mer enn maksimum en gang i sitt liv. Det var A/S Tou som hadde invitert samtlige landsmøtedeltakere, i alt ble nok ikke mindre enn 300 personer som deltok. Først til en splendid lunsj på hotel Atlantic hvor man fikk kontakt med det usedvanlige hyggelige vertskap i Tou·s direksjon og administrasjon, og kl. 16.00 var samtlige deltakere ombord i M / S «Stavanger » med kurs for Tou Mølle, som 144
ligger ved Tou inne i Ryfylkefjorden. Det var en skjønn båt og en like skjønn natur og tur. Strålende blå himmel, solskinn og varmt og svært lite vind, hva vi jo har en viss erfaring for ved landsmøter kan være sjenerende på båtturer. Jeg sikter til den minnerike tur som landsmøtedeltakerne hadde fra Larkollen til Halden i 1948. Denne gangen fantes der ingen som behøvde å ty til rekken - på grunn av sjøen iallfall. Vi stimet i løpet av ca 45 minutter inn ved møllen ved Tou og så var der omvisning i mølleanlegget som jo er helt moderne og som ligger helt skjønt til i de vakre omgivelser. En severdighet av de sjeldne var det gamle kvernmølleanlegget ved Tou. Det består av 3 små kvernhus lagt over en frisk liten bekk, og denne møllen var i gang. Fornøyelig å se på, fornøyelig å konstatere at det faktisk fremdeles kan males etter det foreldede prinsipp. Skovlene gikk lystig i den viltre lille bekken, og det er ingen tvil om a alle skjønte at dette var nok møllens stolhet, over å ha bevart dette gamle hyggelige fortidsminnesmerke . Et skjønnhetsintrykk av de sjeldne fikk man når man gikk en tur i direktørboligens have med dens blomsterprakt slik den fortonet seg i denne skjønne maidagen. Vakrere kan det ikke være og vakrere anlegg skal det letes lenge etter.
Etter å ha forsikret seg om at alle så noenlunde hadde kommet ombord igjen, sto man ut fjorden for rundtur. Kursen ble satt for en av Norges vidunderligste fjordarmer, Lysefjorden. På veien ned gjennom Ryfylkefjorden ble der servert smørbrød og te ombord, og stemningen steg for hvert minutt. På dekket hadde man en koselig passiar, i lugarene hadde man sine små parties, eller i salongene hvor flere mennesker var samlet. Hele båten var under servering. Alt ble gjort for at gjestene skulle ha det komfortabelt og hjemmekoselig. Man ble varslet i god tid før man gikk inn i Lysefjorden, og alle måtte på dekk for å beskue dette praktfulle syn. Enkelte ganger syntes det som om båten hadde lyst til å ta en tur på land, men en liten omdreining på rattet, og plutselig åpnet det seg en liten smal renne hvor båten passerte inn i den trange fjorden med de 600 til 800 meter høye fjellene på begge sider. Vi gikk opp under fjellveggen helt frem til den berømte «Prekestolen » som henger der høyt oppe mot himmelen . Og er det sant som Stavangerne sier så er båtene sluttet med å tute av frykt
for å sette lydsvingninger i gang som kan få prekestolen til å ta seg en liten luftetur ned i vannet. Nå, så løst henger den vel neppe, men imponerende er den og alle som så den for første gang, vil vel aldri glemme det sjeldne og vakre synet. Så gikk man for vennereis tilbake til Stavanger, hvor man ankom kl. 11.00 aften. På hjemtur var det kaffeservering, og for den som var tørst fantes det også en mulighet til ' å få denne slukket. Det var et fornøyd og takknemlig selskap som sa adjø ved landgangen og utbrakte et tre ganger tre for vertskapet da båten var tømt for sine takknemlige passasjerer.
Men her er arrangementenes antall i legio så her må vi fortsette til neste runde. Onsdag morgen mens landsmøtet tok til var det damenes tur til å nyte gjestfriheten i Stavangerarrangementene. Denne gang med en sightseeingtur som startet med omvisning i Stavanger Domk ,irke . Et praktfullt byggverk som jeg jo tidligere har gitt noe beskrivelse av, og som alle som kommer inn der føler seg betatt av den dype pietet og den verdighet som alderspreget har gitt den. Deretter gikk turen utover til Kiellands gamle berømte «Ledaal» som nå kongefamilien benytter under sitt opphold i Stavanger. Videre gikk turen til Sola flyplass og Sola Strandhotell for å ende på Viste hotell hvor der ble servert en utmerket lunsj for deltakerne før turen gikk tilbake til Stavanger. For herrene var det jo et strevsomt møte, men da det ble avbrutt var alle deltakerne gjester i de to berømte småidyller i Atlantic, «Mortepumpen» og « Sjøhusloftet » til lunsj. Det var A / S Pals som var vertskap og lunsjen var ypperlig som alt annet på hotell Atlantic. Onsdag den 18. var der ikke lagt opp noe arrangement for at deltakerne hver for seg skulle finne frem til det de selv ønsket, og svært mange valgte Rogalands teater som på dette tidspunkt spilte operaen «La Boheme » Men også andre lyster ble tilfredsstillet ved å finne til de steder, og de selskapelige samvær som den enkelte selv fant frem til.
Og så kom da landsmøtemiddagen som alltid har vært og skal være landsmøtets avslutning og landsmøtet arrangements høydepunkt. Det var et imponerende bord hotel Atlantic hadde sørget for. Bordet var dekket til 210 personer, og blomsterarrangementet var praktfullt med vårens vakreste erteblomster. Midtbordets blomsterdekorasjon var en kringle lavet i blomster og var noe av det mest praktfulle blom-
sterarrangement som ihvertfall jeg har sett. Ved hver kuvert hadde Stavangerne funnet frem til et særdeles morsomt menykort. Den var trykket på et ask:ebeger i Stavangerflint, og var en suvenir som deltakerne dermed fikk ta med seg Dertil hadde hotel Atlantic til hver av gjestene lagt frem et brett med fargebilde av den nå så berømte «Mortepumpen » hvor man for all fremtid kan drømme seg tilbake til Stavanger og en ypperlig fiskemiddag som sikkert alle inntok der under sitt opphold Menyen var ypperlig bygget opp , men for ikke å gjøre de som ikke var tilstede i Stavanger for sultne skal vi renonsere på å gjenta den her. Aftenens toastmaster var bakermester Marcus Olsen fra Stavanger. Han hadde en svær oppgave med å ordne hele det talearrangement som etter hvert skulle avikles, men han løste sin oppgave på en ypperlig måte. Bakermester Alf Fredriksen som var arrangementskomiteens formann ønsket velkommen til bords. Disponent Trygve Omland utbrak-te skålen for H. M. Kongen. Bakermester F. Martens holdt talen for landsforeningen, hvor han tok frem enkelte verdifulle epoker i landsforeningens historie, og minnet om nødvendigheten av at landsforeningens styrke besto i at alle var med i felles arbeide gjennom organisasjonen. Bakermester Victor H. Holte holdt talell' for gjestene hvor han hilste såvel de tidligere nevnte utenlandske, som innenlandske gjester og også B L.F s administrasjon og juridiske rådgiver. Dertil var det en del gjester fra Stavanger by: Viseformannen i Stavanger Håndverk- og Industrifor-
AKTIESELSKABET C HRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
Vi kan nå tilby Dem førsteklasses tørrmelk i to typer fra et av Skandinav i as mest moderne anlegg, Hedmark Tørrmelk:
Skummetmelkpulver:
Over 500 kg
Under 500 kg
Helmelkpulver - 28 % fett:
Over 500 kg
Under 500 kg
pris kr 3.80 pr. kg
pr i s kr. 4 05 pr kg
pris kr 6.75 pr kg
pris kr 7.00 pr kg
Melkepulveret leveres i sekker a 40 kg c.i.f. nærmeste skips-, jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes.
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt
bakterieinnhold
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter
Oslo Med hilsen
Tlf. 68 19 60
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasj o nalis e ring a v Deres brødproduksjon. De får ikke bare et halvferdig produkt som skal etterbehandles for hånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklasses kvalitet og utseende .
Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem o m han e r fornøyd. Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorie r.
ening hr. Songe Møller med frue. Direktør Maar og frue og konsul Marnburg og frue ved A/S Tau samt o. r. sakf. Willumsen og frue som er sekætær i Stavanger Bakerlaug og i Rogalandssammensl u tningen.
På vegne av gjestene hilste kaptein Alfred Henning, fra Stockholm landsforeningen, og gledet seg tydelig over å være tilbake i Norge. Som han uttrykker det selv, er han betatt av den usedvanlig vakre natur, og videre for å bruke hans eget uttrykk: med sine sjarmerende innbyggere. Han overrakte på vegne av Sveriges Bageriidkareforening denne forenings høyeste utmerkelse, hedersmerke i gull, til representantskapets ordfører bakermester F. Martens til Bakermestrenes Landsforenings formann Victor H. Holte og til direktør Dawes.
Så var det bakermester Kaare Nordbys tur til å tale for Stavanger by Nordby begynte sin tale med å sitere Kiellands vakre versjon om havet, for deretter å ta kontrasten i Bjellands praktiske utnyttelse av hele havets rikdom ved hermetikkindustrien , og for deretter å konstatere at Stavanger lå nærmere Sola enn noen annen by, og at den derfor var blitt en solsk,innsby.
Deretter fikk bakermester Alf Fredriksen, Stavanger ordet, og til alles overraskelse , ikke minst undertegnede, gikk talen ut på en takk til meg med overrekkelse av et helt nydelig tinnkrus med gravering som en takk fra Stavanger Bakerlaug for godt samarbeid. Deretter talte bakermester Georg Jensen, København på vegne av Den danske bagerstand og hilste landsmøtet, og tilslutt talte i spirituelle og morsomme vendinger og med såvel alvorlig som humoristisk innhold bakermester Becton Thorsen for styrken ved det svake kjønn: kvinnen. Fru Outzen fra Molde holdt en tale for herrene, og så fikk direktør Dawes ordet hvor han uttrykte sin takk for de æresbevisninger som var blitt ham til del, og tilslutt takket Songe-Møller for maten.
Ja det var talene, men der var også sanger, og om de var få så var de utvalgte. Særlig slo Stavangersangen godt ann, og ikke minst sangen for kvinnen som hadde miljø av bakerfaget hvor ordspillet lå mellom Deig og Deg i alle variasjoner.
Så ble kaffen servert i selskapslokalene, mens bordene ble ryddet ut og der ble gitt plass for dans, og det ble en lystig aften. Et praktfullt orkester som sannsynlig Stav.anger Bakerlaug
for anledningen hadde importert fra Italien. Dansegulvet var selvfølgelig i trangeste laget, det er jo en del av oppgaven ikke å gi for god plass til så mange mennesker som alle har lyst til å danse samtidig, men jo tettere de dansende står, desto høyere blir stemningen Der var ikke slutt på hele denne del av festlighetene før kl. 3.00 natt, og de som ennå hadde lyst til å fortsette de fant nok sin sjanse, men der var vel kanskje også dem som på dette tidspunkt fant det riktig å krype i seng, særlig da de som allerede neste morgen skulle forlate Stavanger. Ja dermed er landsmøtet 1956 gått over i historien. Man kan vel trygt si at det gikk over i historien også som et av de mest vellykkede landsmøter vi har hatt, og det kan dertil trygt sies at sjelden har værgudene vært mer vennligsinnet mot bakerfaget (et eksempel til etterfølgelse av visse myndigheter). Det var et stort apparat å avvikle og mulighetene for at et eller annet skulle klikke var jo selvfølgelig derved tilstede, men alt gikk så godt som man overhode kan tenke, og kan regne med, og de små uhell som inntraff med forsendelser o. 1. fikk man jo tross alt passet inn i programmet. Særlig bør Stavanger Bakerlaug og dets arrangementskomite berømmes for sin innsats. D e hadde utnyttet alle de muligheter av små og store gledelige overraskelser som en hver gjest i Stavanger måtte sette pris på. De gjennomførte også sine arrangements på en ypperlig måte og fortjener full honnør for sin innsats
De forskjellige arrangements var jo fordelt på forskjellige steder. Et på hotell Alstor, et på hotel Viste og tilslutt en lunsj og landsmøtemiddagen på hotell Atlantic. Alle arrangements var førsteklasses gjennomført fra d e nevnte hotellers side, og særlig kan man vel uten å forringe de andres innsats berømme hotell Atlantic for all den service som der ble ydet, idet jo brorparten av arrangements lå under dette hotell.
En særlig takk skylder alle landsmøtets deltækere A / S Tau direksjon og adm . direktør for det ypperliige arrangement de inviterte landsmøtets deltakere til. Såvel lunsjen som fjordturen vil vel neppe noen av landsmøtets deltakere noen sinne glemme.
Det har også vært andre firmaer med i hjelp til avvikling av de her nevnte arrangements. La oss i kort rekkefølge nevne A / S Pals, Hjalmar A. Amundsen, Peder P. Nesheim, Stavanger, A / S De Norske Gjær og Spritfabrikker,
glimt fra landsmøtemiddagen.
A/S Margarincentralen, samt en rekke andre firmaer med såvel store som små bidrag. Skulle noen være glemt ber jeg om unnskyldning, men der er jo så mange som skal takkes for velvillig bistand til avviklingen.
Jeg har kanskje glemt noe i dette rike hendelsesforløp, men en ting har jeg ikke glemt, men spart til sist, nemlig det hefte som Stavangerlauget hadde latt utarbeide for landsmøtedeltakerne. Det var e legant utført, med en forside som man måtte glede seg over, og med et innhold som fortalte såvel om Stavanger by, som landsmøtet og med et register over samtlige møtedeltakere. Det var et ypperlig tiltak . En ting kan man kanskje si var synd at landsmøtedeltakerne delvis ble påmeldt så sent, at ikke alle rakk å bli med i oppgaven over deltakere, fordi det nå engang er slik at det trengs noe tid å få satt og trykket en slik trykksak. Men honnør for tiltaket og komplement for utførelsen skal Stavanger Bakerlaug ha
Det var sikkert mange som hadde store forventninger og forhåpninger da de reiste til Stavanger, her var jo forutsetningen at man skulle lære noe nytt, man skulle delta i alvorlige forhandlinger, og man skulle få anledning til å treffe gamle og nye venner innenfor fagets utøvere. Jeg tror nok at selvom forventningene var spent til høydepunktet, så ble de innfridd og dermed har man vel gitt Stavangerkomiteen den største ros noen komite kan få for vel utført arbeide.
Og s å e r det alts å to å r til neste gang.
A. de C. Dawes .
Vårt 31. landsmøte er nå vel brakt i havn, og det er på sin plass å takke alle dem som ved sin energiske innsats har bidratt til at det også denne gang ble et i alle dele vellykket «bakermeeting »
Oppgavene var ved dette høve atskillig mere komplisert enn tidligere idet vårt nye innslag i programmet : Den faglige kongress, også skulle innpasses i møtet. Dette forsøk ga mersmak, og landsmøtet vedtok da også enstemmig at en skulle fortsette med den faglige kongress ved vårt neste lanrlsmøte.
Stavanger Bakerlaugs landsmøtekomite med sin dyktige og smilende oldermann, herr Alf Fredriksen, i spissen, hadde nedlagt et energisk arbeid i tilretteleggelsen av det hele arrangement, og hadde fått utmerket assistanse av laugets venner og leverandører. Vi som hadde anledning til å være tilstede føler en sterk trang til å takke alle sammen for interessert og vellykket innsats for å glede kolleger fra hele landet , og den samme honnør fortjener komiteen for den faglige kongress, d'herrer Paul Martens, Trygve Omland og direktør Dawes. Den beste takk disse herrer kunne få, måtte være å se med hvilken stor interesse samtlige fulgte kongressen fra begynnelse til slutt.
Det var jo også et problem som allerede var fremme i diskusjonen på vårt forrige landsmøte i Trondheim: Nemlig en utjevning og bedring av produksjonsmulighetene som var hovedtemaet, og dette har i dag kanskje ennå større interesse for landets bakerstand enn noensinne før.
Våre damer var det også sørget for på en enestående måte ,og jeg har sikkert alle de tilstedeværende bakermesterfruer med i en hjertlig takk, ikke minst for besøket på Håndverkerforeningens aldershjem «Alders Hvile », med styrets formann, disponent Omland, som en utmerket cicerone.
Landsmøtets forhandlinger var preget av saklig diskusjon, og gikk greit og hurtig unna. Det er vårt håp at de vedtak som ble gjort må bli til gavn for bakeryrket. Men møtet var heldigvis ikke bare viet arbeid. De dyktige arrangører hadde også sørget for det materielle behov med en rekke vellykkete lunsjer og middager, og ikke minst den strålende utflukt til Tou, vil sikkert bli ,et minne som deltakerne vil huske lenge.
Noen av våre tillitsmenn, såvel i styre som i representantskap, ville nå ha avløsning, og jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å takke dem hver især for interessert og hyggelig samarbeid, samtidig som jeg ønsker de nyvalgte velkommen til positivt samarbeid til fagets gavn
Sandefjord i juni 1956. Victor H. Holte.
Stavanger
Grunnlagt 1855
del bes le mel I
0s1.0
Eu,blert 1897 Telefon : 68 H 71
Spesia/ilel: ESSENSER
Vi anbefaler i dag:
Kard e momm e n e r i dag kostbar. Vi anb efal e r kard e mommeoljearoma fr emstill e t av e kte olj e Me g e t rim e lig i bruk.
lor si1hel små som sfore LaLerier
e Mål: 65 x 67 cm.
• Pen verk og endest y kker.
• Ingen meiing eller tetting.
• Presser , bretter inn og ruller stykkene.
• Tar hvetedeiger like godt som alle andre deiger.
INNHENT TILB U D
R Å DHUSGT. 4 - T LF. 4 2 0 1 28 - 4 14 2 8 2
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
Skorpens fasthet.
L'Orsa & Clausen
Det er på det rene at måling av skorpens fasthet kan foretas og har vært foretatt ved kompresjonsmålinger, men dette er av underordnet betydning i spørsmålet om innpakning. Det som ville vært av betydning å måle var skorpens forandring i sprøhet ved lagring i ymse innpakningsmaterialer, men her må man nøye seg med subjektive inntrykk. Det kan kort sies som komiteens oppfatning at skorpen under et døgns innpakning allerede har gjennomgått så store forandringer at sprøhetstilstanden allerede i dette tidsrom er sterkt re-
Kompresjon : Uinnpakket etter 17 timer 34 mm )) 2 døgn 26 )) )) 4 )) 24 ))
Man ser her tydelig at brød pakket i polyfilm hele tiden har holdt seg vesentlig mykere. Dette bekrefter da også riktigheten av det komiteen er kommet frem til ved måling av vanninholdet samt det inntrykk av sprøhetstilstanden som ovenfor er nevnt.
Den sprø skorpe.
Publikums ønske om en sprø skorpe er en tradisjon og en smakstilvenning, og dette krav er derfor typisk lokalt preget. I en rekke land og i en rekke bakverk krever man denne sprøhet, mens man andre steder og i andre artikler overhodet ikke kan tenke seg den. I Norge er jo en rekke steder det sammenskjøvne brød hovedtypen, og her er det jo kun «brødets tak» som får skorpen. På en lang rekke andre steder har man derimot frittskjøvne brød som hovedtype, og her dekker jo skorpen hele brødets ytre flate.
FoT rugbrødets vedkommende benyttet man
dusert, uansett om man her taler om rug eller hvetebakverk og forskjellige innpakningsmateriale. Dog vil innpakning i porøst materiale stille seg noe bedre enn i tett innpakningsmateriale, idet man allerede etter 17 timers innpakningstid konstaterer at brød pakket i polyfilm var helt mykt og holdt seg nær sagt uforandret i de 4 døgn forsøket var begrenset til.
Komiteen har latt foreta kompresjonsmålinger av uinnpakket brød samt brød pakket i porøst og i polyfilm papir, og denne prøve ga følgende resultat :
Porøst papir
Polyfilm over 35 mm over 35 mm
28 )) 35 ))
25 )) 34 ))
jo tidligere griisling nettopp for å frembringe det absolutte maksimum av sprøhet i denne brødtype, men fremgangsmåten er jo nå forlatt fordi den var unødvendig kostbar og tidskrevende. Man nøyer seg i dag med den sprøhet man oppnår ved god stekning.
Går man til vårt naboland Sverige, vil man finne at «limpan » , som der er hovedbrødet, ikke har noen slik sprø skorpe, og det samme er tilfelle med de land som pakker brødet. Her i landet har vi også enkelte typer bakverk som har myk skorpe, f. eks. hvete- og vørterkake.
Det er tilsetning av sukker eller sirup som hov edsakelig frembringer denne mykhet i skorpedannelsen, og jo rikere tilsetningen er av søtt stoff, dess mere eliminerer man skorpedannelsen. Og,så brødvarer stekt i form vil få en mindre fast og hård skorpe enn brød som få,r utfolde seg fritt under stekningen.
Man vil derfor finne at f. eks. U.S.A. som praktiserer innpakning av brød, for å gjøre brø-
det egnet for innpakning, benytter «rike » oppskrifter med fett, sukker og melk, samt bakt i form. Da det her også kun er tale om hveteloff og amerikanernes spisevaner går i retning av toasted, er skorpen av underordnet betydning. De oppnår jo sin form for skorpe ved å riste brødet umiddelbart før dette spises.
Norge er kjent for å ha godt brød. Smaksretningen er at det ikke skal være særlig surt eller søtt. Skulle man finne den hensiktsmessigste form og kvalitet for innpakning, måtte man i en viss utstrekning oppgi denne smaksretning. Deigene burde gjøres rikere ved å tilsette fett og noe sukker, og delvis melk, og sprøheten måtte ofres, helst ved å bake brød i former. Vi måtte få en kostholdsomlegging når det gjaldt rug og hvetebrød av fint mel, samtidig med at disse brødtyper ville prisfordyres relativt meget p. g. a. fett, sukker og melketilsetningene allerede før innpakningen kommer inn i bildet.
Vil standard innpakning spare annen emballasje.
Komiteen vil kort bemerke at den innpakning som i dag skjer i butikkene kun delvis vil bli erstatt@t av standard innpakket brød, idet man må anta at der hvor det kjøpes mer enn ett brød vil kundene ønske nytt papir utenpå det allerede innpakkede brød. Kun i de tilfelle hvor kjøperen har hensiktsmessig shoppingveske vil denne kunne ta i mot brødet uten ytterligere innpakning. Er det tale om større kjøp enn 2-3 brød, vil det alltid være behov for innpakning utover standardinnpakningen, og ved transport av varene vil der også skje etterinnpakning. Dekker en ekspedisjon et kjøp av forskjellige varer samtidig, vil det være naturlig å pakke hele bestillingen i en pakke. Man kan derfor ikke regne med at den emballasjeutgift bakerne i dag har ved overgang til standardpakning vil bli vesentlig innspdrt.
Forts.
ISKREMFRYSER -10 I
PINNETANK 2 f.
tilsalgs , samlet kr. 5 000 ,Bill. mrk. « Gar. stand».
Ordforande i Sveriges Bageriidkareforening, kaptein Alfred Henning, som deltok i landsmøtet, vil gjerne gjennom Norsk Bakeritidende få uttrykke en varm takk for all den gjestfrihet og vennlighet han møtte i Stavanger. Han var for å si det med et svensk uttrykk «mycket fortjust »
Fra direktør Tauno Vayrynen i Finlands Bagareforbund har landsforeningen mottatt følgende brev:
Det rådde ett vackert vader då vi flog från Stavanger till Helsinki och vi fick annu en gång beundra Ert land - denna gång från luften. Vi tackar for Er storartade gastfrihet, for trevliga sammanvaron och sarskilt for fackkongressen, som gav oss mycket. Jag gratulerar Er saskilt for lyckad borja till bagarnas yrkesrådgivning, som Ni startat som forsta forbund Jag ar saker, att det ar många som foljer Edra spår i denna fråga.
Mig personligt ha frojdat de talrika fortjanstfulla foredrag som holls under kongressen och som har belyst många hittills obehandlade frågor.
Resan var åt mig och min maka mycket uppfriskande och vi vill annu en gång uttrycka våra hjartligaste tackar !
Under landsmøtet den 30. mai mistet bakermester Peder Moen sine spesialbriller som han er meget avhengig av. Vil den som har tatt vare på brillene vennligst henvende seg til Bakermestrenes Landsforenings kontor slik at vi kan få dem tilbake til eiermannen.
I garderoben i Hotel Atlantic ble der under landsmøtemiddagen funnet et gullenkearmbånd som kan fåes tilbake ved henvendelse til Bakermestrenes Landsforenings kontor.
Likeså er der under landsmøtet funnet en rødbrun trykk-kulepenn som også ligger til eierens disposisjon på kontoret.
400 kg, ml 2 gryter, fabrikat Werner & Pfleiderer, billig tilsalgs.
K. H. H. Hernæs
Rathkesgt. 9 - Oslo
Tlf. 37 03 77
OSLO
Etablert 1901 - Telef .: 421249-420243-425604 !A_ NBEFALER SIN
F O R R ET N I N G for BAKERIER
SPES 1 AL -
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemi s k fabrikk
Syltetø y fabrikk
Kryddermølle
B a k e ri i n ve n ta r og v er k t ø y
Alle slags bakerimaskiner
E ss en s er , Kakepapir
Alle s lag s b a kerklær
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for A kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter
De viktigste eksportlandene er :
U.S . A " Canada. Sovjetsamveldet, Argentina, Australia,
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalc mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel} og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel, kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
Etter en fullstendig ombygging av vår mølle til det pneumatiske system, anbefaler vi vårt
K O H I N O O R hvetemel med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielile formål, anbefaler vi vårt
«SOFTMEL» hvetemel svak type.