Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 331>118
BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING :
Kr. A ug usts gt. 23, Oslo - Tlf. 33 bl 18- 33 66 14 - Direktør Da wes pr iv. 446645
Fra formannen i Landsforeningen.
andsforeningens JO. landsmøte går over i historien, og de som hadde gleden av å være med. vil sikkert alle være et stort og hyggelig minne rikere.
Våre Trondheimskolleger har fra tidligere et godt renomme som arrangører, og når de nu var verter for B.L.F.s landsmøte for 5. gang, har dette ytterligere befestet deres ry , og gitt dem en en høy stjerne som arrangører i hele landets bakerstand.
På vegne av B.L.F. og alle deltagerne i landsmøtet vil jeg gjerne få lov til å takke Trondhjems Bakerlaug med sin dyktige oldermann herr Reidar Helgesen i spissen, og ikke minst arrangementskomiteen, d / herrer Ørnulf Helgesen , Alex. Petersen og Carl Lein , under ledelse av sin energiske formann Ørnulf Helgesen for den ypperlige ramme de hadde lagt om vårt landsmøte denne gang, · Det må også være meg tillatt spesielt å takke våre Trondheimskollegers fruer for alt strev og all elskverdighet under landsmøtet.
Etter det vakre og høytidelige åpningsmøte ble de langvarige og ofte trettende forhandlinger, avbrutt ved besøk i vår prektige og betagende domkirke, med teaterbesøk, med besøk i landets eneste musikkhistoriske museum og en rekke lunsjer og middager som alle var preget av den mest hyggelige og kollegiale stemning.
Den trykte b_eretning som er tilsendt hver enkelt av våre medlemmer vil sikkert ha g [tt et klart billede av det omfattende og store arbeide som i den forløpne periode er utført av B.L.F. og funksjonærene ved vårt kontor. En rekke oppgaver er løst, men nye problemer dukker stadig opp som også venter på sin løsning.
Jeg vil i første rekke rå nevne det kolossale arbeidspress s.om er oppstått i våre verksteder i morgentimene på grunn av den omforming av publikums
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
1'.JaU
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF : SENTRALBORD
41 47 06 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
' Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Y erktøy etc.
Alle slags Bakeri... og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. K'alor og Vulkan oljefyrin~sanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker~ og Konditorovnt-r.
Telegr. adr .: «STAFETT. •
COLONIALVARER
MEL BAKERIARTIKLER en gros.
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. .42 11 85 - 42 43 91. - Telcgrama.dr.: Fin bo f I ex.
rDet ukFe mel VAKSDAL tv1 Ø ·L LE,
J2atuilit LØ-tet.
St yr emøte ble holdt 2nen pin s ed a g s ettermiddag. og den 8 juni kl. 9 30 møtte s BLF's repre s entants k a p for å legge alt til rette til land s møtet. Tiden g ikk r as kt . og da m ø tet sluttet noen minutter før 12 va r deltakere og gjester a llered e be gy nt å innfinne s eg og orienter e s e g, i de va kre lokaler i H a ndel ss tanden s hu s . pre ge t av fo rv entning o g (J jen s yn s glede , o g utmerket hjulpet til rette av den y n g re genera s jon a v Trondheim s b a ker s t a nd . S å ble man anmodet orn å innta si ne plasser. o g den fullsatte møte s al. hvor damene dannet et fargerikt innslag, ble satt i den rette s temning ved noen vakre musikknumre Formannen i Trondhjem s Bakerlaug , Reidar Helge s en ø n s ket v elkommen og ga ordet til Land s foreni'ngen s form a nn . Victor H Holte Formannen hil s te i s in å pningstale deltakere og gjester v elkommen . og henvendt e s e g sæ rlig til de utenland s k e gj es ter. For første w m g va r fin s ke kolleger repre s entert ved et norsk bakerl a ndsmøte , ved direkt ø ren for Finlands Bari a reforbund , Tauno Vayrynen Sveriges Bageriidkareforening var representert ved direkt ø r Gosta E jermark , som heller ikke tidligere har deltatt i noe nor s k la ndsmøte , og formannen v endte s eg s pesielt til dis s e nye bekjentskaper og uttrykte sin glede ov er å hil s e dem v elkommen Forø v rig rettet han e n hjertelig v elkomst til g a mle v enner fra våre broderl a nd, nemlig bakerme s ter Georg Jen s en , Den D a n s ke Bager s tands Fælle s org a ni s ation og Oll e
kjøpev a ner som er kommet til s yne etter frig jøring en Alle menne s ker s kal h a a vv iklet sine innkjøp i løpet av noen formiddagstimer . og forlanger var ene p å pla ss ho s leverand ø r. Ikke min s t p å grunn av de strenge arbeidstidsbe s temmel s er i vå rt fag er dette etterhvert blitt en umulig oppgave , og vår land s forening vil i de kommende å r forsøke å hjelpe sine medlemmer med dette meget viktige men van s kelige spørsmål.
Et annet problem som melder s eg med stadig større s tyrke på mange, mange s teder i v årt land , e r kra v et om innpakning a v våre v arer p å produksjon s stedet. Enhver fagutøver kjenner til at dette sp ø r s mål har en såvel ø konomisk som teknisk og «s maksmessig » side , og v i bør i tide forberede · o s s på å lede utviklingen i de rette baner. til fordel s å vel for forbruker som produsent.
Erik s on Nor koping. Av nor s ke gjester nevnte~ direktør Rogstad i Håndverkernes Arbeidsgiverforening , direktør Høstmark, Norge s Håndverkerforbund , og forøvrig rettet formannen en velkomsthil s en til andre innbudne , venner og medarbeidere, og rettet en takk til de s om han er i s tadig sama rbeide med s tyre og funk s jon æ rer i L a nd s foreningen Han omtalte så arbeidet i den forløpne periode . og ne v nte de arbeidsoppg ,l\"er s om ligger foran o ss
Direkt ø r Vayrynen, Finnlands Bagarcforbund. fremforte sin hilsen fra kolleger p å den annen side av Botniska Viken på et klart og godt s vensk. De s tore retori s ke høyder n å dde han mot slutten. da han slapp s eg lø s på sitt eget språk - de fleste oppfattet i a lle fall ordet Trondheim , og den finskk y ndige ( ? ) del a v forsamlingen ogs å kiitoksiat a kk
Geor g Jensen Den Dan s ke Bager s tands Fællesorganisation , omtalte i sin hilsen forholdene i Danmark og den nye bakerlov , som han karakteriserte s om bedre enn den gamle
Direktør Ejermark. Sverige s Bageriidkareforbund. kom inn på de problemer som man derover h a r i forbindelse med sel v forsyningspolitikken og den s v irkning på råvaretilgangen , og nevnte de angrep p å brødet som hadde funnet sted fra fysiologer s og tannlæger s side. Da det var mange tini:1
Det ble for en tid tilbake i kringkastingen sagt om en av vå rt lands største humanister og kulturper s onligheter : Professor Paasche . « Det største ved ham var at han ikke lot hverdagen ta knekken p å seg .» Nettopp dette tror jeg bør være også et memento for landets bakermestre . Vi arbeider i en meget slitsom bransje, men hvi s ikke det daglige strev skal ta all vår tid, bør det nu gå inn i enhver fag felles forståelse at bare en samlet og sterk bakermesterorganisasjon kan løse standens og hver enkelt bakermesters vitale problemer . De utglidninger v i fra enkelte kollegers s ide dessverre har sett flere steder i v årt land i den senere tid håper jeg v il være et forbigående fenomen . så landets bakerme s tre kan gå lysere tider imøte
Sandefjord, i juni 1954
Victor H. Holte , 127
Landsmøtedeltakerne utenfor Nidarosdomen.
av felles interesse, uttalte han håpet om et godt samarbeide med norske kolleger.
Så fulgte direktør Høstmark , Norges Håndverkerforbund, som ga uttrykk for sin glede ved å være tilstede blant bakerne , hvis organisasjon er den største og best ordnede innen forbundet.
Til slutt fremførte formannen i Trondheims Håndverks- og Industriforening , boktrykker Christensen, en hilsen på sin organisasjons vegne og fremhevet bakerfagets håndverksmessige betydning. Bakeryrket har gamle tradisjoner i Trondheim, og enkelte familier har i så lang tid vært knyttet til faget at man med rette kan tale om bakerdynastier.
Deretter takket formannen, Holthe, for de fremforte hilsener, og hevet møtet.
FORHANDLINGENE
begynte den 9. juni om morgenen i de samme lokaler.
Styrets beretning fra den forløpne periode ble godkjent uten bemerkninger. Da trykningsvanskeligheter hadde gjort at beretningen ikke hadde kun-
net ajourføres lenger enn til I. april, ga formannen en særskilt omtale av de viktigste begivenheter etter denne dato , særlig tarifforhandlingene. Forhandlingene har som kjent ført til lønnstillegg for svennene, et tillegg som er gjort betinget av et pristillegg på de maksimalprisbelagte varer. Da det har vært endel tvil om fra hvilket tidspunkt de nye lønninger skal gjelde , ble opplyst de forhøyede lønninger skal utbetales først,e lønningsdag etter at de nye brødpriser er trådt i kraft.
Man har nu oppnådd fri prisansettelse for wienerbrød, men ellers er det for tiden ikke aktueit med frigivelse av prisene på de øvrige brødvarer.
Da det mange steder er knapt med arbeidskraft, er det et utbredt ønske om å få bruke ikke faglærte hjelpearbeidere i bakeriene. Skjønt det ikke lykkedes å få noen bestemmelse herom med i tariffen. er tanken av den annen part blitt møtt med forståelse og interesse. Det er jo også en fordel for svennen~ å kunne få en håndsrekning når arbeidspresset er stort.
Et lyspunkt er det at den nye tariff åpner adgang til å benytte overtid, inntil 30 timer pr. svenn pr.
OKI KARDEMOMME-AROMA
Garantert fremstilt au ekte kardemomme olje
Oslo Kjemiske Industri
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen
kvartal. dog ikke over to timer sammenhengende . BLF søker nu sammen med sve nnene om den nødvendige dispensasjon hertil. Med hen sy n til mestervikarer og nattarbeide er der ingen forandring.
Regnskapene for BLF understøttelseskassen. særfondet, reisekassen og Norsk Bakertidende ble godkjent uten bemerkninger. likes å s tyrets forslag til anvendelse av overskuddet.
I for bindel se med bud sjettfors laget for kommende periode ble der endel disku s jon om inntektssiden. Den nye oldermann i Oslo Bakerlaug . Han s Andersen. fremholdt at de økede svennelønninger vi lle føre til en økning av den innbetalte kontingent og foreslo en reduk s jon av kontingentsatsen fra 5 til 4 .5 11/ 011 , med bibehold av den nåværende minimumskontingent kr. 20 .00 . Mot dette stod stvrets forslag om å holde fast ved 5 °/1111 • og det ble pekt på at økning en som følge av l ønnsti llegg et bare i liten grad ville gjøre seg gjeldende i kommende periode Flere talere ga dog uttrykk for et ønske om nedsettelse av kontingenten og etter en lengre debatt , hvor der ogs å ble fremsatt etpar kompromisforslag ble Hans Andersens forsla0 vedtatt. Dette vil medføre en beregnet nedgan 9 p å inntekts s iden på 5000 kroner. og det ble rei s t spørsmål om man så skulle gå til en tilsvarende reduksjon av diverseposten p å budsjettets utgiftsside , men Landsmøtet fant dette unødvendig. Budsjettforslaget ble dermed vedtatt.
Propagandakomiteens formann, Paul Marten s redegjorde for resultatene av den marked s undersokelse som var utført med henblikk p å mulighetene for øket forbruk av bakervarer. Intere ss en for propagandatiltaket hadde ikke vært så s tor som ønske lig fra bakernes side. En rekke av de laug og områdesammenslutninger som var blitt spurt hadde ikke svart p å henvendelsen , og blant de som svart? var det en del som viste en negativ inn s tillingmen der var også noen som svarte po s itivt og hadd e erklært seg vi llig til å yte ø konomi sk stø tte til er: så dan propag a nda . Sett på bakgrunn av de re s ultater markedsanalysen hadde v is t vi lle komit een ikke tilrå a t man gikk inn for s tore og kostbare tiltak , men ba om tilslutning til en plan so m gikk ut r å ilt m;in va lgte ut egnede områder hlirnt dem
Reg. varemerke
DARRES GATE 3
so m va r positivt innstilt og tok opp en lokalt avgrenset propaganda i samarbeide med organisasjonene på s tedet. P å denne måte kunne man med små omkostninger v inne erfaring for det v idere arbeide. Denne plan ble bifalt av Land s motet.
Po s t 6. s tyret s forslag til endring i foreningen s lover 11 g og Særfondet s s t a tutter 4 c. ble enstemmig vedtatt.
Ved po s t 7 , reise- og dietregulativ. besluttet man å beholde den nåværende ordning.
Po s t 8 a : Økonomikomiteens for s lag om endring i kontingentinnbetalingen til Norge s H å ndverkerforbund ble ikke ve dtatt.
8 b : Et fors lag fra O s lo Bakerl a ug , gående ut på at Land s motet skulle rette en hen s tilling til H å ndverkerforbundet om å gi en tilføyel~e til Forbundets lo ver 13 med henblikk p å kontingentlettel se ble ikke vedtatt. Et annet forslag. fremsatt av Østfoldrepresentantene på møtet, gikk ut på å anmode s tyret om å utarbeide for s lag til lo ven dring a n gåe nde fri v illighet m h t. medlem ss kap i H åndverke rforbundet. Dette kunne ikk e t as opp til voterin g, da det ikke var fremlagt i tide.
Post 9 : Styret ga s in tilslutning til folgende fors l;i g til vedtak på land s møtet, frem s att av representantskapets ord fører : ( dog med et par endri nger)
« Ett e r be s lutning av en omr å de sa mmenslutnin g kan L a ndsforeningen oppkreve kontingente n fra områdesammenslutningens medlemmer til sa mmenslutningen
Etter be s lutning av e n område.samme n s lutning eller et laug kan Land s for e ningen på tilsva rende må te oppkreve lauget s eller områdesammen.sl utningen s kontingent til reisekassen
Oppkrevning av kontingent som her nevnt foreta s av BLF samtidig med kontingenten til BLF Kontingent til rei se k ass en s kal oppkreves før s t e kalenderår etter landsmotet.
BLF er kun ansvarlig fo r den kontingen(· s om inngår.
Melding om oppkrevning av kontingent m å væ re La ndsforeningen i hende s enest 30 / 1 I
Meldingen s kal inneho ld e oppgave over de nH' dl e mmer som kontin ge nt s k,1] kreves hos,
I 7.()
/3ollemaskiner
«Reinskou»-maskinen er e n kvalitetsmaskin konstruert spesielt for deling og oppslag a, · kavringer og alle slags s måhrød.
Med denne maskin blir produksjonen av disse varer mer lønn so m.
Dele- og oppslag ssys temet er innelrt{!,f;Pl. - Lett renhold. - Enkel betj e ning.
Kniver av rustfritt s tål. Deig-tallerkener av herdet lettrneta 11.
Deler nøyaktig.
Bedre oppslag enn håndarbeid. Sto·r kapa:-;itet - :36- og SO-deling.
T.evering fra lager
OKI SPESIAL-PULVERE
«KAMEL " bak e pulver. Vanilje krempulver. Småkakepulver or, Cakepowder
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
TLF. : SENTR.B 33 38 74
og det beløp som skal avkreves det enkelte medlem.
Kontingent som her nevnt skal fremkomme som særskilt beløp på BLF's kontingentskjemaer, og påføres av BLF når skjemaene utsendes.»
Forslaget ble vedtatt mot 3 s temmer .
Post 11, prisene for kavring ( skonrokker): Etter en redegjørelse fra advokat Børresen om prisavtaler ble det klart at BLF ikke kan medvirke i dette spørsmål. Formannen fremholdt at styret gjerne v ille hjelpe de lokale laug i deres arbeide, men at man ikke kan gå inn for noen avtale som ville bli meldepliktig, og heller ikke har man mulighet for å gripe inn overfor bedrifter som ikke er medlemmer av Landsforeningen.
Direktør Høstmark, Norges Håndverkerforbund, holdt den 10/ 6. om morgenen sitt foredrag om problemer i forbindelse med Lærlingelovens gjennomførelse og Håndverkslovens revisjon Foredraget artet seg som en gjennomgåelse av den utvikling som hadde ført til stillingen idag sammenlignet med tilsvarende lovgivning i våre naboland. Det fremgikk at arbeidet med disse lover fremdeles byr på mange problemer og uløste spørsmål. Man fikk et klart billede av hvilken nytte Håndverkerforbundet kan gjøre i s aker som ang å r den samlede hånd v erkerstand
Val,qenc ·
Valg komiteen hadde stort sett innstilt p å gjenvalg. og såvel formann som viseformann ble enstemmig gjenvalgt uten motkandidater. Styret få r dermed følgende sammensetning :
Formann: Victor H. Holte . Sandefjord .
Viseformann : Kåre Nordby. Oslo. Styrets øvrige medlemmer hie likeledes gjenvalgt:
Martin Smith Sivertsen. Brrgrn. Wilh Hoff. Trondheim. Bjarne Landvik. Notodden.
Varamenn : Hans Andersen. Oslo. Gunnar Koth Knudsen Fredrikstad
k•1- varemerke
DARRES GATE 3
Fritz Bøhm, Drammen . Rolf Mathisen , Kongsberg , Ole Kr. Myhre, Lillehammer . ( Samtlige gjenvalgt . )
2 representanter til H.A.F.s styre : Victor H Holte , Sandefjord. Kåre Nordby. Oslo , med varamenn M. Smith Sivertsen og Wilh. Hoff.
6 representanter til N .A .F.s generalforsamling : Holte Nordby Bekkevold. Alf Fredriksen, Alf Halvorsen, Hoff , med 2 varamenn : Sverre Berg og H . Gimle. begge Oslo .
3 repr. til N.A.F.s generalforsamling: Holte Smith Sivertsen , Nordby med varamenn Kristiansen Hoff , Bekkevold
4 medlemmer til underhandlingskomite for BLF under tariffrevisjoner : Holte, Smith Sivertsen, Nordby, Hoff, med personlige varamenn i samme rekkefølge : Gabrielsen (Drammen) , Tefre ( Bergen) , Hans Andersen (Oslo) Reidar Helgesen (Trondheim)
I representant til Norges Håndverkerforbund : Victor H Holte med varamenn: Nordby og Hoff
5 representanter til Norges Håndverkerforbunds generalmøte 1955 : Nordby Fr Martens Johan Berg. Kåre Krane. Omland .
Til revisor hie Berge s revisjonsbyr å gjenvalgt.
A ps/utning :
Etter valgene grep Paul Martens ordet og rettet en takk til styre. direktør og sekretær for godt arbeide i den forløpne periode. Han hadde dog noen bemerkninger av rent møteteknisk art , idet han ved sin deltakelse i tilsvarende møter i andre land hadde erfaring for at forhandlingene der ble avviklet p å meget kortere tid . Han fant det verd å overveie om man burde gå inn for en avkortning av den tid som medgikk til forhandlinger og bruke
Lactoalbumin
er e n pul ve rbl a nding som e r sammensatt a \' ulsokle råvar e r. bYori hoYeclh e slandd e len e r spesialh e bandl e l m e lk e torrst o ff.
Ved å hlande 1 kg Lacloalbumin m e d -I !il e r vann fås e n opplosning som tilsyar e r -I likr honsec•gg
L a cloalhumin k a n h e lt e ller delvis g å inn i sl<'del for lrnnsee g g i all hakv e rk hYor e gg a11Y e nd e s. I k a kehunn e r og rul a d e r anb e fal e s det til å b egynn (' med å b e nytte e n tils e tning a\' :rn o/r Lactoalhumin som kan okes ett e r hn•rt som man hlir fortrolig ml'd procluktet.
En hunnm a ss e fr e mstill m e d Lacl o alhumin tren ge r b e tyd e lig kort e r e pisk e tid e nn en hunnm a sse a\' h a r e e gg. Me d en v anlig g o d piskem a skin Yil 10 -12 min. pisking gi d e t h e st e r e sult a t. M e d e n slik maskin Yil Yolum e t r e dus e res Yed len g re pisketid.
\' e d a\'haking hor man a lltid hruke kald o , n ( 170 - 180 ° C ) o g g o d avtr e kk
Hold alltid spjl'ld og hlokk ;'1p11l' und r r avhaking :I\ · h111111n og ruladn '.
\' e d sidl'll av t1 gi D e m k\'alilc-lsvan' r a, · ahs o l11tl loppklass e, h y r L a cloalhumin D e m mulighet e n a, · 1 11 r e cluksjon p å minst :-rn % aY !)('res eggkonlo.
lil c r Lacl o alhumi11-opplos11ing 1 :!fiO g Lacloalhumin + 1 lit e r rnnn l • h'.r 1.:18 lill'r l'g g , mi11i11111111 » -1 80
Pris kr . 5,50 i k a rtong e r :, 5 k g _ 11 11 5,20 i se kk e r n 2ft "
Det blir bedre med Palsprodukter
det innvunne til drøftelse av faglige og tekniske s pør s må l. såsom fryseteknikk, innpakking av brød , nye r åv arer og metoder, salgs- og reklameproblemer , opplæring av personale med videre.
Formannen takket for innlegget og ga det sin fulle støtte. da de faglige spørsmå l har alles interesse . Det var imidlertid ikke så lett å gjennomføre e n forenkling. da lovene fastsetter hva der skal behandle s. og man nødig ville gå til restriksjoner som kunne tolkes som inngrep i ytringsfriheten. Styret s kulle gjøre h va gjøres kunne
Leif Nielsen , Tønsberg. frembrakte på vegne av I 00 medlemmer en takk til styret og kontoret for den verd ifulle rettledning som ble alle. også de små næring s drivende , til del gjennom utsendte sirkulærer og redegjørelser om alle aktuelle saker.
Hansen Haugesund var interessert i en oversi kt over typer av bakverk , produksjonsmetoder m.m. i de forskjellige land s deler og mente at man hera v kunne få mange nye ideer og gode råd
Til s lutt reiste Fr. Martens seg. Som representantskapets formann kunne han tale på samtliges vegne n å r han rettet en varm takk til formann og s tyre for verdifullt arbeide i den forløpne tid, og onsket hell og lykke med arbeidsoppgavene i perioden s om kommer.
Form a nnen takket hjertelig for alle gode ønsker. og så ble motet hevet .
L>c s c lskapcliyc arran,9c111cntcr.
En gjes tfri by. en vakker omegn og et glimrende ve rtskap gikk sa mmen om å gjøre det nettopp avsluttede land s møte til en av de minnerike begivenheter i BLF' s hi s torie Fra første s tund a v hadde
man følelsen av at her var man velkommen og her va r ingen anstrengelser s part for at man skulle finne seg til rette Den første kontakt fikk man umiddelbart etter åpningsmøtet. da samtlige deltakere med damer var Oslo Kjemiske Industris gjester til lunsj på hotell Phoenix. Derfra vandret man til Domkirken , hvor man betatt stirret oppover vestfronten s eventyrverden av « levende stene » . mens fotografen siktet inn Den absolutt yngste deltaker p å billedet va r en representant for nok en generas jon Marten s, som omsider fant et blivende sted p å formannens kne
En sakkyndig omviser ga en orientering om kirkens historie og gjenreisning og fulgte oss inn gjennom portalen til en stor, flombelyst modell av domen slik den engang skal bli Så lukket mørket seg om o ss, og man famlet seg stille frem til stolene i vestskipet Mens domorganist Ludvig Nielsen ga noen prøver på hva kirkens orgel kan yte, vennet øynene s eg i dunkelheten. og vi kunne se dybden i det v eldige rom, de svimlende buer og gallerier , og sollyset, som glødet i rosevinduets glassmalerier. Så vandret vi , stadig under kyndig ledelse, videre opp til høykoret , forbi St. Olavs brønn og ut i dagen gjennom kapitelhuset.
Kvelden v ar viet Thalia s om bød på operetten « 0 mon papa ». Hele teatret var stilt til disposisjon av A / S Margarincentralen , som også sørget for forfriskninger i pausen. Ved et li s tig system med loddtrekning a v billettene ble selskapet mikset på den inderligste m å te , og de muntre løyer på scenen drev ra s kt stemningen i været. Det var derfor s ærdeles kj æ rkomment at Trondhjem s Bakerlaug bød på servering i teatrets rommelige foyer etter fores tillingen så at man fikk a nledning til å fortsette sa m være t
Den insektdrepende ferniss
(Pesticida! Coating Composition)
Etter 2 ars omfattende prøver er dette preparat nå kommet på markedet Det er en va nnklar ferniss mettet med dieldrin, som ette, {.Jåsetning d,eper alle insekter (biller, fluer, kakerlakker, maur) som kommer i l:erøring med de behan::lle:le flater. Virkningen varer i 1-3 år . Fernissens virkning forrin ges ikke ved vaskin g. Preparatet er uteksperimente1 t a v Det Britiske Institutt for Vite ,1skapeiig Forskninv. Fernissen påsettes av
CYAN
DESINFEKSJON
Stor"t 10 a - Oslo - Tlf, 33 64 63
A/S HÆGGERNÆS VALSEMØLLE - BERGEN
Moss
Tdefon 2535 anbefaler sin ,prima GJÆR
lskremporsjonerere i forskjellige størrelser og alle sorter essenser for iskremfabrikasjon får De hos
OSLO KULSYREFABRIK A.S
ENEBAKKVEIEN b4 c - OSLO - TELEFON 67 09 80
b I. sikte m e I fr em stillet spes i e It for bakere
Dagen etter var de store forhandlingers dag , men den utmerkede lunsj som I. C. Piene & Søn bød på , ga krefter til å holde ut. Heiestad Fabrikker A/S sørget for damenes materielle behov ved en lunsj på Leangen gård, etterat de først hadde besøkt det musikkhistoriske museum på Ringve, hvor fru Victoria Bachke, som har samlet det hele, selv viste om. De vendte hjem fullstendig sjarmert og mettet med skjønnhetsinntrykk, som kunne få en stakkars benkesliter på møtene til å ønske at han også kunne vært med !
Det regnet en skvett om ettermiddagen. da man allikevel skulle hvile. men det var holdt opp. dd man møttes ved bussene som skulle føre oss opp til Skistuen, og skyene hindret ikke utsikten til de fjerneste snefjell. Det populære utfartssted kloss under Gråkallens topp er gJenoppført i ny og moderne utgave etter en brann for noen år siden , og her ventet et dessertbord som holdt mål for den strengeste faglige kritikk De norske Gjær- og Spritfabrikker A / S. representert ved direktør Eckhoff og frue , var vertskap, og man s vinget seg i dansen til den siste buss kl. 1.00 satte et ubønnhørlig punktum for festlighetene.
Slik braktes man dag for dag nærmere sammen, og alt bygget seg opp til landsmøtets klimaks : Festmiddagen i Britannia Hotell. Her samlede s man , festkledd , feststemt og uten byrdefulle plikter for morgendagen. Til tonene fra hotellets utmer kede orkester toget man inn i Palmehavens søylehall og fant s ine plasser ved bordene. som bugnet under et vell av de skjønneste roser Trondhjems Bakerlaugs oldermann. Reidar Helge s en. ønsket v elkommen til bords. og umiddelbart etter utbrakte Kjersem skålen for konge og fedreland. Kåre Nordby hilste først BLF's æresmedlem , Frithjof Martens, og v endte seg så til de utenlandske gjester Deres damer fikk s eg overrakt hver sin blomsterbukett sammen s att i de respektive lands na s jonalfarger , og h v er overrekkelse ble hilst med livlig a pplaus. De norske gjesters damer burde vært hil s t på samme måte , sa taleren. men da man i så fall v ille risikere å sprenge byens blomsterhandleres kapa s itet hadde han v algt ut en som representant for dem alle: Fru Gudrun Larsen.
Victor Holte utbrakte skålen for Bakermestrene s Landsforening. Han rettet en takk til alle for godt samarbeide i den tid som er gått. og takket for den tillit som var vist ham og styret ved at de var blitt gjen v algt. Han ønsket alt godt for Landsforeningen , og rettet skålen til Fr. Martens. Etter talen fulgte en sang, forfattet av formannen i Trondhjems Håndverks- og Industriforening, boktrykker
Christensen Det var tydelig at forfatteren følte s eg hjemme blant bakerne - ja , vi gjengir den annetsteds , så kan man selv se.
Direktør Vayrynen talte på vegne av gjestene. For ham som for første gang v ar til stede var det en sto r glede å komme i kontakt med norske kolleger og å lære dem og deres problemer å kjenne. De mange arrangementer i forbindelse med landsmøtet hadde overbevist ham om at det her i landet måtte være et særdeles godt forhold mellom leverandører og bakere !
Forø v rig omtalte han fellesskapets betydning og s luttet med å utt a le h å pet om et vedvarende godt s amarbeide mellom de nordiske bakerorganisasjoner.
Ordet ble så gitt til Fr. Martens, som først uttalte en varm personlig takk for all den hyldest som v ar blitt rettet til ham, og derpå ville han gi sin fulle honnør til styre og administrasjon for deres innsats .
Direktør Rogstad holdt talen for Trondhjem, og derpå fikk Wilh. Hoff ordet til det som kanskje er den v anskelig s te oppgave av alle : Talen for damene. De s kal ha s ine roser. og da ligger det sv ært nær ogs å å la tornene rispe ganske litt. men ikke så meget at det blir oppgjør på kammerset etterpå. Nå , Hoff greide begge deler ved vekselvi s bruk a v poesi og prosa , og når det så ut som han hadde rodd seg for langt ut, fikk han alltid reddet seg inn på s ikker grunn igjen.
Til s lutt takket Georg Jensen for maten , og kom herunder inn p å de mange gode minner han hadde fra s amvær med norske kolleger helt fra han første gang som gan s ke ung bakersvenn fikk være med ved festlighetene i Kristiansand i forbindelse med Haakon 7's kroningsreise.
K v eldens toa s tm a ster. Roar Helge s en , må nevnes med særlig honnør. Fra de formelle introduksjoner av de forskjellige talere , delvis i bunnen stil. foretok han de pussigste sidesprang ut i det saftigste trøndersk , til stor fryd for alle som forstår å vurdere dette underfundige tungemål. At han hadde en aldri s å liten rev bak øret , viste han også i den sang han hadde forfattet til Quindens pris , s om ble sunget etter talen for damene - vi kommer tilbake til den senere !
Og så? Ja så var det kaffe med tilbehør , dans. vakre damer, stemning, ja, kort sagt FEST til den lyse morgen Og vi er alle blitt et minne rikere Hjertelig takk for alt sammen !
margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder.
PÅ BRITANNIA HOTEL
Mel.: Flickorna i Sma/ancl.
Hvert annet år er gledes-år. da samles alle vi som ellers i vårt yrke henger trutt og trofast i. - De vet, det der med brødet som vi alle lever av er h verdage n s problem som alltid stiller sine krav. Derfor er det godt å møtes med kolleger lang veis fra.
ja med nære og. og vite at vi sammen godt kan dra, rekke neven til et h ån dslag på at vi kan nå til topp i vå rt kjære yrke. når vi bare står i s luttet tropp.
I riktig gamle dager gikk det kanskje litt på slumµ med ve kt og homogenisering, så det ble en klump i stedet for et bakverk - slikt kan ikke hende nuog resultatet ble deretter, tenk Dem, huttetu ! Men idag er alt forandret, og den rene vitenskap har vi tatt i fagets tjeneste slik at man uten tap ,1v de «ymse» vitaminer kan levere brødet som et verdif ullt, fint produkt som våre kunder synes om.
Vi bakere er glade for hvert fremskritt i vart fag. og lønn somheten får vi h åpe følger med en dag. det skulle ærlig talt bli godt å drive fritt og trygt og slippe lete muligheter opp med lys og lykt.
Det er det vår landsforening skal gi kraft og styrke til.
v i skal hver med våre evner vise at vi kan og vi!
danne ring om faget vårt til gagn for både mann og stand så vi står iblant de fremste håndverksyrker i Yårt land.
L1 festen her hesegle det so11 1 da0ene h;ir ~1itt i arbeid, fest og gammen, sammen ble det ditt og mitt.
og minnene vil leve når vi tar dem med oss hjem, og kanskje koser vi oss med iblant å ta dem frem.
At vårt møte her i Trondhjem ble en strålende suksess
skyldes ikke minst at damene fikk lov å være med.
Menn og kvinner i forening, stilende mot samme mål:
La oss heve våre glass og ta vår Landsforenings skål!
li
DIDR.
MASKINER, OVNER og VERK-
TØY samt INVENTAR for Deres
bakeri leveres av oss
Kvalitet - Rimelige priser .,
ANDERSEN & SØN A-S BERGEN
Telegr.adr. GLAS - Telefon 15090
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
~,roRMS c> CHEM.JABORATORIUM
Etablert 1897
OSL.O
Telefon: 61 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/;lel:
ESSENSER
V i anbefaler i dag :
Vaniljearoma for i~ Vaniljeessens ekte Va11iljeessem, alm.
I bakerlære for 62 år siden.
Au fhv. bakerm. Gudbrand Rønning. Nannestad.
Den 2. april 1892 kom jeg i lære hos bakermester Joh. Hansen Grønlandsgt. 9. Oslo. Jeg var 16 år.
Det var dengang nattarbeid i bakeriene. med kontinuerlig drift - dog var søndagsarbeid forbudt ved lov. Mesteren kunne fritt velge hvordan han ønsket å innrette arbeidstiden i sin bedrift.
I Joh Hansens bedrift var det tre avdelinger: Brødbakeri. finbakeri og konditori. I brødbakeriet var det enkelt skiftarbeid og begynte kl. 3 morgen og varte til kl. 3 eller 4 ettermiddag , i finbakeriet var det dobbelt skift - man skiftet kl. 7 aften. i konditoriet var arbeidstiden fra kl. 7 morgen til 7 aften. Yngste læregutt hadde som arbeidsoppgave å holde rent i bakeriet samt platepuss og gå konditorsvennene til hjelp - rivning av mandler var ikke noe lett arbeid. men en fikk sine muskler utviklet på denne måte. og denne utvikling var høyst nødvendig for det som jeg siden kom bort i. nemlig vekkgjøring av honningdeig Dette arbeid var nærmest å ligne med hestearbeid. melet skulle nemlig presses inn i honningen i slike mengder at når deigen var ferdig så skulle en kunne gå på den uten å sette merker i deigen.
I 1895 ble der holdt en større militærmanøver i Østfold og det skulle skaffes brød til mange tusen soldater. Dette ble et problem. for det var vistnok ingen bedrift som ved siden av sin vanlige omsetning kunne påta seg leveransen Da var det at det gamle slavebakeriet på Akershus festning ble tatt i bruk. Dette bakeri haddse visstnok ,i mange år blitt brukt til bakning av «militærstomp» som dette brød dengang kaltes. Arbeidet i dette bakeriet ble vistnok før i tiden utført av straffanger. Bakermester N M Nilsen. Grønlandsgt. 30 Oslo , påtok seg leveransen til de militære ved manøvren. Da jeg syntes det skulle være interessant å få se dette bakeri oppsøkte jeg bakermester Nilsen. og resultatet ble at jeg tok jobb i slavebakeriet. Dette var det største bakeri jeg til da hadde vært inne i. Størrelsen på ovnen var enorm , og den var direkte fyrt med ved. Til deigen gikk det med flere hundre kilo mel, og jeg må nå fortelle om noe som ikke mange har ville tro når jeg har fortalt det. at når vi skulle « gjøre vekk deigen » så måtte vi trekke på oss noen -lange lerredsstrømper , og ta med oss hver vår spade og så gå opp i trauet og bearbeide deigen med disse . Vekten av brødet eller stompen var såvidt jeg husker ca. 3 kg og « dørgskjøvet ».
Det var ikke barnearbeid å være « ovnsvenn » i det bakeri, heller ikke å bære bretter til og fra ovnen det var 2 manns arbeid
Jeg må før jeg slutter ta en liten visitt tilb a ke til «Grønland nr 9 », denne gård er nu borte og flere med denne. Jeg kan huske at når markedstiden nærmet seg , så ble det fres på « honningkakebaksten » og baking av sammensett. For da varslet koner og menn , som pleide å stå på torvet med disse varer at : nå i år måtte de få nok varer for de ventet større omsetning enn noen gang før.
Jeg tillater meg å sitere et vers av en marked ssang forfattet av bakermester Trappne s :
Nu er det marken. nu blir det leven , og vi skal bake som bare « Dæven », med honningkaker og sammensett, blir markensfolka da aldri mett
: ,: blir markens folka da aldri mett.
På studieopphold i København.
AP Baker R . Dybesland, Stryn
Høsten 1953 var jeg så heldig å få et stipendium på kr. 1000 - av A'/S Margarincentralen. Dette gjorde det mulig for meg å realisere en plan jeg hadde gått med lenge : En studiereise til København.
Jeg har fulgt med en del i danske fagtidsskrifter og funnet ut at danskene er lenger kommet enn vi på mange områder når det gjelder finere b akverk. Og i dag, når konkurransen øker også her på bygdene , gjelder det å følge med tiden og læ re mest mulig.
Jeg er derfor dypt takknemlig mot A / S Margarincentralen for stipendiet. så meget mer som jeg også ble så vennlig mottatt i Oslo av hr. Kragstad, som spanderte en bedre middag på Hotell Viking.
Reisen til København ble for meg et uforglemmelig minne , men jeg får her inn s krenke meg til a fortelle bare om det rent faglige.
Teknologen i København er en glimrende institusjon med dyktige folk . En av de ting jeg gjerne vil nevne herfra er de danske Wienerbrød, som har vunnet så stort ry. Videre h a dde jeg meget stort utbytte av å lære om sjokoladearbeid og tørre kaker
Vi var 5 nordmenn og 15 dansker, og arbeidsforholdene og vennskapet var det beste under hele kurset
De trådtrekken de bakterier
melder seg pany hvert år, så sikkert som varmen kommer i været, og Bakerlaboratoriet har allerede hatt noen henvendelser i den anledning. I et tilfelle ble brødene puttet i kasser mens de ennå var varme. og i et annet var de satt til oppbevaring i nærheten av ovnen. Dette er å gi bakteriene de be s t mulige sjanser til å utvikle seg, for det er nettopp varme som skal til for å drive dem frem Den første betingelse for å motvirke trådtrekk er å få brødene avkjølt så hurtig som mulig , og finne den kjøligst mulige plass å legge dem på til de skal selges. Særlig aktpågivende må man være med brød som først skal utleveres dagen etter bakingen. Det er meget risikabelt, i hvert fall om sommeren, å lagre dem i bakeriet natten over.
Hvis det ikke hjelper med nedkjøling , h va skal man da gjøre? Det nytter lite å klage på melet. eller å be om å få byttet ut vedkommende melparti Det er meget alminnelig at kornet bærer disse bakterieslag utenpå skallet, og det er nærmest et sjansespill om man er heldigere med ett melparti enn med et annet Men har man fått trådtrekk i brødet , så er bakeriet infisert , og da må første for-
Jeg rna nevne invitasjonen til Carlsbergbryggeriene og Nestle sjokoladefabrikk, der vi også fikk et lærerikt opphold på noen timer og ble gjenstand for stor gjestfrihet og elskverdighet.
Jeg arbeidet en tid på slutten av studieoppholdet hos P a ul Vinding , som er et meget stort Conditori. Også her var meget å lære, og mesteren var elskverdig, ropte alltid på meg når det var ting han mente ville være av interesse å «overføre» til Norge. Jeg syntes godt om de danske « Julekaken, av wienerbrød-deig. De ble meget sprø og saftige. Tiden gikk dessverre altfor fort, og jeg kunne ikke utvide oppholdet, da julen nærmet seg, og jeg måtte hjem for å «sv inge opp » med julebaksten.
Jeg kom hjem til Stryn den 10. desember etter en i alle deler vellykket tur. Og med friske krefter tok jeg fatt på julebestillingene. Allerede nå fikk jeg nytte av meget av det jeg hadde lært. Og jeg skulle ønske at representanter for A j S Margarincentralen hadde sett min juleutstilling , så hadde de sikkert vært enig i at den hadde et typisk «dansk» innslag
En~a en gang en hjertelig takk for et uforglemmelig minne og for mange nye lærdommer .
Stryn i april, 1954. Reidar Dybesland
holdsregel være en grundig rengjøring, særlig av deigkar og oppslagsbord Tretrau trenger en adskillig grundigere rengjøring enn metallkar. Alle deigrester må omhyggelig fjernes, og det hele vaskes fullstendig rent med et godt vaskemidde l. Til slutt bør man vaske over med eddikkvann, som får tørke inn i treverket.
Man bør også prøve seg frem med en svak syring av de brødsorter som er i faresonen. Enten forsiktig bruk av stillsur, so m vel å merke ikke må tas av gammel, overliggende deig , eller tilsette noen få gram syre pr. liter deigvæske , enten melkesyre, eller utspedd ca. 10 % ren saltsyre, svaren de til den brødsyre -v i fikk kjøpt under krigen. Den siste er den billigste Syretilsetning er også det sikreste, stillsuren er mere uberegnelig i sine virkninger. Over 5 gram syre pr. liter er det neppe nødvendig å gå , og det gjelder ikke å bruke så meget at det blir noen tydelig sursmak i brødet. Når man samtidig passer på at brødet blir raskt avkjølt, kan man forsøksvis slutte med syretilsetningen etter noen dager, eller i hvert fall når varmeperioden er over.
Øvre Slottsgt 11 Oslo
Telefon sentralb o rd 4156 8 2
~n iskake bør lag e s m e d t a nk e pa en le kk e r smak og d e likat uts ee nd e Et ypperlig hjelp e midd e l har D e i Cr e modan
Iskr e m-emulgator.
D e n gir iskrem e n e n glatt e r e og jevnere konsistens, og d e n øker oppiskingsevnen, slik at iskr e m e n får et større volum og k a n pisk es opp raskere.
Gremodan tils e tt e s mixen i forholdet 3 g
Cr e modan til 1 kg mix.
Ønsker De å bruk e en kombinert iskreme mulgator og stabilisitor vil vi anbefal e
Cremodan S 49. D e n brukes i e n mengd E' av 7 10 g til 1 kg mix.
Prise r.
Cr e modan Iskrem- e mulgator
3 kilos kartonger a kr. 8 ,- pr. kg cif.
20 » papirsek. a » 7, 70 » » »
Cr e modan S 49. Emulgerings- og sta• biliseringsmiddel for iskrem
3 kilos kartonger a kr. 10,75 pr. kg cif
20 » papirsek. a » 10,45 » » »
FOR DYRT MED BRØD-EMBALLASJE?
På « Rundbordkonferansen » i Sandefjord Handelsstand kom man også inn på brød-emballasjen. Bakermester Victor Holte svarte på spørsmålene.
I Sandefjord er dørsalget en gammel tradisjon. men b a kerne har forskjellig syn på det. Emballering a v 1 brød vil koste 5 øre i tilfredsstillende voks et og lufttett papir som blant annet holder varen frisk et par dager. Bakerne har søkt Prisdirektoratet flere ganger uten å få et pristillegg. Saken har også en teknisk side - idet brødet ikke kan pakkes når det er varmt. Det må nedkjøles og dette vil forsinke produksjonen fem kvarter. En pakkemaskin koster 125-150000 kroner. Innpakket brød har forøvrig vært prøvet i Norge før - men har ikke slått igjennom.
Husmødrene lot ellers til å mene at et 5-øres tillegg for innpakket brød vil falle dyrt for barnerike familier.
BAKERMESTER HERMAN NIELSEN, ÅLESUND. HAR FYLT 75 ÅR.
- Mellomkrigstiden var den verste , den hadde jea ikke lyst til å leve om igjen. Folk korn med rnc1tlapper fra fattigvesenet når de skulle handle , s ier bakermester Herman Nielsen som fylte 75 år 3 0/ 5 - Etter 1940 så det enda mer kritisk ut , men folk hadde arbeide og penger og siden 1945 har forholdene fortsatt bedret seg. Ungdommen v et ikke lenger hva nøysomhet er. Da jeg kom til Ålesund etter konfirmasjon i Ulsteinvik 1894 hadde la~ reguttene 40 kr for året og arbeid s tiden var min :; t 63 timer for uka, ingen tok så nøye rede på det. Da var det riktignok kost og losji gratis. En :;v enn hadde 7 kr. uka, nå får han visst 207 kr.
- Har De hatt en ledetråd i livet ?
- Forholdene blant læreguttene da jeg kom til Ålesund før århundreskiftet. gjorde et uutslettelig inntr y kk på meg. Jeg har alltid sett det som en oppgave å hjelpe til å skape bedre levevilkår Gjennom fagbevegelsen kom jeg tidlig i kontakt med Arbeiderpartiet. Jeg var med i styret for trygdekassen like etter at den ble opprettet i 1911 og har sittet i bystyret, skolestyret , fattigstyret , verger å det o g provianteringsrådet.
75- å rs jubilanten viser s tolt og glad fram tre imponerende diplomer , et fra bakermesterlauget der han var formann i 13 år, et fra håndverkerforening en og fra Tempelridderordenen - Skulle jeg få ønske noe til fødselsdagen, måtte det være vokster for avholdssaken og kristendommen, sier den gamle Vf'tf'r,1n.
I
CHR. MÆHLUMS BAKERI. Lillehammer, feiret 50- å rs jubileum 2 I. mai
Firmaet ble stiftet av I. Chr. Mæhlum , ble etter hans død i 1934 drevet av hans frue , Mathilde Mæhlum, og s iden frigjøringen h a r driften hoveds akelig vært forest å tt av s ønnene Arne og Terje Mæhlum
Firmaet hadde en meget beskjeden start i Tomtegaten , hvor et par mann var beskjeftiget. I urmaker Kolbergs gård i Storgaten var det utsalg. Et års tid etter starten leide man Storgaten 73 , som ble innkjøpt et par år senere. Fra 1930 startet man her også konditori , som ble modernisert til 1940. I 1946 ble det bygget helt nytt og tidsmessig bakeri. I dag beskjeftiger firmaet et fast per s onale på 14, dessuten noen flere i sesongen . Bedriften er nå av byens største i sitt slag, og det har skjedd en voldsom utvikling fra den første dag for 50 å r siden da omsetningen i utsalget var 13 kroner 1
ME MÅ HA VINABRØ'
'
17 mai-fest i New c a s tle med bak s t fra Stauan g <'r.
Bakermester Lars G Sønneland ved Våland Dampbakeri og Konditori , gikk ombord i «Venu s» søndag morgen 16/ 5 ., med en fin pakke til Newcastle. I pakken var der I O to-kilos julebrød og 1500 wienerbrød Det var den norske s jømann spresten i Newcastle som for en tid siden skrev til Sønneland og spurte om han kunne sende ekte norske wienerbrød og julebrød til festen de skull e ha for sjøgutter 17. mai og de måtte ha heimslig kost. For intet sted på jord får man vinabro oq julebrød som i Norge
Vi tenker det ble fest - med heimslige minner .
MELET PÅ BEREDSKAPSLAGREN E MÅ RULLERE!
Fra tid til annen kommer der inn til Bakerlaboratoriet lagerprøver av mel i en sørgelig forfatning. Syretallet kan gå opp i det dobbelte av det normale, melet lukter harskt , og bakeevnen er fullstendig borte Det kan ikke være noen annen forklaring på dette enn at det vise s likegyldighet a v dem som forestår disse lagre Det er en forutsetning for lagringen at melet skal brukes opp ett e rhvert, så det ikke få r anledning til å bli for gammelt. Hvetemel har ellers ikke vondt av å lagre :; en tid, det kan bli bedre og bedre det første halv e år etter formalingen, forutsatt at selve lagerlokalet er forsvarlig. Men n å r de innkommende prøver c>tter ;inalysen å domme e r h å de e tt og to å r gaml e I li
For • • 1sp1nner
NFA Vaniljt>aroma nr. 2327
Dos : 1.4 g pr. I. 111i x.
Kr. 21.- pr. I.
For konditoris
NFA Vaniljeek s trakt nr. 2325, garan•
t e rt rt>n, av utsøkte Bourbon vani ljt>stenger.
Dns : J g pr. I. mix.
Kr. 22.- pr. I.
Vi har alt i smaksstof /er.
Rt> nrn prislistt>ll for Bak e ri ' Konditori.
lloniifruJuoroma
SKIEN
En ny mann i bakeriet kan nok bli imponert over de gode resultater av NORE X bakepulver De mer erfarne, som kjenner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfølgelig ting. Leveres blikkbokser a 3 kg.
Pressen ser pa bakerier
En gang iblant hender det at en journalist be-~øke r en bakeribedrift og gjengir inntrykkene i sin nvis. De livfulle skildringer gir et godt billede av hvordan folk utenfor faget ser på yrket, og også av h va bakerne selv mener om aktuelle spørsmål. Vi akter derfor å gjengi etpar slike beretninger , og begynner med et besøk i en bedrift på Lillehammer, hentet fra bladet Gudbrandsdølen :
Er man for en gangs skyld riktig tidlig oppe om morgenen og rusler gjennom gatene litt før kl. 6, så oppdager man snart at man ikke er alene morgenfugl. Da starter nemlig arbeidsdagen for byen s bakere. Og så tar vi da en tur innom bakeriet utpå dagen og venter å finne trøtte , sure ansikter, fordi det å være i bakerfaget skal belemres med en slik grusom arbeidstid. Men sannelig lyser det ikke opplagte smil og arbeidsglede 'imot oss, og vi får høre at nettopp arbeid s tiden er et av de store goder i bakerfaget. En har ikke vondt av å stå opp ved 5-tiden om morgenen. og så er man da til gjengjeld fri fra kl. 14 og kan bruke hele ettermiddagen fritt. Så ble vi altså en erfaring rikere der også. Og et tersom vi kikker litt rundt i bakeriet og konditoriet finner vi ut at dette faget nok rommer mer interessante ting enn de fleste tror . « Det er en interessant oppgave å behandle en deig ». heter det i e n brosjyre Bakerme s trenes Landsforening har se ndt ut. « Og det er liv og fart over alt arbeide i 1--akeriene ». Det er så sant, så sant. dette med farten i all fall. På mindre enn et kvarter ser vi den h er ligste bløtkake gjort istand og pyntet, 100 marvposteier fylles på null komma fem , og på 7 -8 minutter ser vi 500 lekre wienerbrød bli stekt i store ov ner
Maskiner m å til.
Og så innen baker- og konditorfaget har det vært e n rivende utvikling siste hundreåret , og i dag nytter det ikke å drive en konkurransedyktig bakerforretning uten en rekke hjelpemaskiner Her finner vi eltemaskin, kjevlemaskin , mixmastere på 40
og 60 liter, hurtighakke , krumkakemaskin , smultringmas~in og valsemaskin. Den siste brukes bl. a . til marsipan-massen. Men maskinene til tross. så er det nok fremdeles hendene som må gjøre finarbeidet, og pent og fagmessig brødoppslag kan ennå ingen maskin utføre s lik som en dreven bakersvenn. Og så er det konditorene da , de som står for «den søte kunst » som det heter I denne avdeling kan man nok la maskinene knuse masse o I. . men når finere bakverk skal formes og pyntes. så må konditoren s kunstneriske sans og fingerferdighet til.
Nå er vi litt inkvisitoriske og spør hvorfor bakerne nesten bare baker fint brød når tannlegene påstår at det ikke er sunt for tennene ?
- Vi må jo bake det folk vi l ha, men hvis det kan glede tannlegene, så er utviklingen etter krigen gått stadig mer i retning av grovere brødsorter kavringer og skonrokker. I dag baker vi fakti sk mer av s likt enn av fin - brød
- Og hvordan er folks kakesmak?
- Wienerbrødene er stadig mer i s kuddet og det er en kjensgjerning at folk i dag s piser mere av fylte, søte kaker enn av såkalte tørre kaker
Forklaringen er kan s kje den at vi n å har fått igjen ne s ten alle de gode ingrediensene som vi brukte før krigen Det eneste vi sav ner er ananas og nok valnøtter.
- Hvordan kan en bakerforretning egentlig vite hvor mye kaker folk vil spise hver dag ?
- Det må vel nærmest være en slags forutanelse bygget p å tidligere erfaringer. Har vi s tore høytidsdager kikker vi gjerne på salget åre t før , sa vi har en rettesnor. Eller s s piller væ ret en s tor rolle for kake-omsetningen
- Skjerper solen appetitten ?
dn må det ruskes opp Man må ikke levere ut av <let sist ankomne melparti , fordi om det kanskje er lettest tilgjengelig Det er s tore verdier det gjelder og nrnn må ta det merarbeide og eventuell omstablin0 ::om må til for å hindre at mat blir ødelagt.
- Ikke akkurat det , men er det regnvær, vet vi at husmødrene holder seg mere hjemme , og det samme er til en viss grad tilfelle med kafepublikum . Det er ytterst sjelden vi brenner inne med store mengder kaker. Det måtte da være til fastelavn Da er det ikke råd å vite noe sikkert p å forhånd Vi nikker forståelsesfullt. med blikket s tivt festet på trøffelkaker med sjokoladebelegg. nyfylte napoleonskaker , ferske rundstykker og en s tor krukke
Følg denne oppskriften, og De vil bli gledelig overrasket over resultatet:
-mo ,, Snl\'Olje ,., iiOO " sukker ,.,
-+ ea, 1 ::-,:-,
I 0 ,, bordsalt ,.,
10 ,, ,., MC \'aniljesukkc•r
--10 ,, MC Bakepuh ·er ,., li!",() " lwdl'mel ,.,
:! I; ~ dl lllf'lk
All rorL·s sa111m e 11 i o\'ensU1ende rekk(•folg E Lill los musse, som fylles i panne [ore! med papir.
Stros med sukk e r og mandler o I.
l>l'n rene , \'egrtabilske Sol1Jolje11 kan lirukc•s til mange l'orm ttl lh-n l'r ypp e rlig til :dir gja·r-
d e iger og til koking a\' sm11ltringer o. I. Sol\'-
oljl'n n gn·i :°1 la til. o g d(•11 Pr rask og lt•lh inl
A/s M AR GAR I N C E NT RA LE N
med jordbærsyltetøy. og så minnes vi plutselig hine dager da vi kjøpte deilige kakesmuler for 5 øre og fikk en stor pose.
- Nei, dessverre, kakesmulene er det nok slutt med. I dag benytter bakerne disse smulene selv Mesterparten av dem kan nemlig nyttes i forskjellige kaker .
Brød og isenkram
Vi bestemmer oss for å ta en liten hevn og spør uskyldi0 hvor spikeravdelingen er ? '
- Ja, dette med spiker og synål~r i brødet er noe vi står uforstående overfor i bqkeriene. Her slås jo alt brød opp med hendene, qg bakeren er faktisk nødt til å kjenne en spiker hvis det har vært noen i melet. Vi prøvde en gang å legge et lite halmstrå i deigen uten at bakeren så det , men han merket det nesten med det samme. Vi bakere vil ikke bare prøve å unnskylde oss, men det kan jo tenkes at spikeren er kommet inn i brødet etterat det forlot bakeriet !
- Men nå skal De isteden få høre en morsom opplevelse vi hadde for leden. Det kom en mann inn i forretningen og forlangte en «dikter-kake». Vi spurte opp igjen for sikkerhets skyld Jo , mannen skulle ha dikterkake. Etter mye spørring fram og tilbake, kom det endelig fram at det gjaldt en Krokan-kake. Inge Krokann moret seg godt da han hørte den historien !
2 bøtter damp.
Så står det bare igjen å fortelle at bakerne er av de ytterst få - hvis ikke de eneste - som ikke har lov til å arbeide overtid. Det er bestemt i bakerloven av 1918 og skyldes vel at det den gang var overflod på svenner og misbruk av nattarbeid. De to siste virkedager før søn- og helligdager kan det dog arbeides en time ekstra. Loven gjelder ikke konditoriene.
I dag er det ikke en eneste ledig baker i Lillehammer. Det er heller vanskelig å få tak i dyktige fagfolk. Løpe-drenger er det lettere for, og det er en stor dag i bakeriet når en ny gutt skal «prøves». En av de fremste oppgaver en nykomling får er å stikke bortom nabo-bakeriet og låne to bøtter damp eller alterbrød-forma ! .Kollegene i nabo-bakeriet forstår spøken, og det hender nok at den arme yngling går både to og tre ganger før han oppuager sarnmenhengen.
Jarle.
Kornmarkedet og pnsene.
Norge holder på åta det siste og endelige skrill ut av rugsonen, og må i dag regnes til det hvete• spisende Vest-Europa.
Europa kunne f Ør krigen deles i 2 områder, rugområdet i Øst, som Norge og Sverige også Lle regnet til, og hveteområdet vest for Rhinen. Erfaringen viser at rug som brødkorn går tilbake med stigende levestandard. For sydlige strøk i Europa spiller det selvsagt inn at klimaet beguns. tiger dyrkin g av hvete. Og der kommer maisen inn i bildet på rugens pla s s som det billigere kornet.
Billig "? Det er det normale, men under knapp• hetsperioden etter krigen var rug det dyreste kor• net, noteringen for denne kornsorten lå til dels betydelig over prisen på hvete. Nå er rugen detronisert, og prisen på rug ligger ikke så meget over halvparten av hveteprisen. Rug er det aller billigste korn, billigere enn bygg og havre. Det kommer av at det blir et stadig mindre marked for rug. Det er ikke så mange hundre år siden det hvite hvetebrød var luksus for alminnelige mennesker. Rugens fortrengsel er således et velstandssymptom.
Går vi så langt tilbake som til forrige århundre , så spilte hvete som brødkorn en helt forsvinnende rolle i Norge. I 1875 for eksempel utgjorde hele hveteimporten under 9000 tonn hvetekorn og under 10 000 tonn hvetemel , men nær 160 000 tonn rug. I 1900 utgjorde rugen ennå 80 prosent av importen, i 1914 sto rug og hvete omtrent likt, i 1930 var rugens plass redusert til vel 40 prosent, i 1938 til 36 prosent , og etter krigen har utviklingen fortsatt med ak selererende fart; i fjor svarte rugimporten til bare 13 prosent av vårt
ALT I PAPPEMBALLASJE
som : Conditoresker - firk. kartonger for is - Iskrembegre - Sylinderesker av papp og av papp-blikk.
Nyhet:
PLIOFILM , i poser og ark for pakking av kjeks, småkaker etc.
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A-S
Sarpsborg N Vollgt. 9, Osfo. Tlf 42 12 22
!Jryjdkorn og melin1porL: 236 350 to1111 hvetekorn, 45 000 tonn hvetemel og 43 460 tonn rugkorn , tilsammen ca. 342 000 tonn korn. Vår egen avl av brødkorn dvs. hvete og rug er forsvinnende , det er omkring 20 000 tonn som går inn til StaLens Kornforretning.
Vi betalte 212 millioner kroner i fjor for vår import av korn og mel av rug og hvete. Kornforretningen kjøper nå sitt korn under den nye hveteavtalen. Ifølge den er maksimumsprisen forhøyet fra 180 til 205 kanadiske cent pr. bushel. Fordi den nye pris inneholder frakttillegg, s om før kom til med 5 cent, blir den faktiske forskjell 19 cent. Denne forhøyelse er på grunn av markedsutviklingen, som igjen er bestemt av den store verdenshøst, ikke blitt effektiv. Norge har bundet seg til å kjøpe 230.000 tonn under avtalen, og direktør Johannessen i forretningen forteller at vi ha 1: sluttet større kontrakter på det vilkår at prisen skal være den som gjelder på skipningsdagen. Vi vil derfor kunne få fordel av mulig ytterligere prisfall. Det er også kjøpt en del amerikanske billigere kvaliteter.
Ifølge ovenstående opplysninger, som ble gitt i Verden s Gang i desember, ville det valutamessig være en fordel for landet, om forbruket av rugbrød kunne ta seg opp igjen. Som situasjonen er idag, er det små utsikter til at så kan skje. Det er ikke så å forstå at det økede hveteforbruk i>etyr at folk spiser loff. I de senere år er det fremkommet flere nye typer av hvetebrød hvor også sammalt hvete eller grØp inngår i større eller mindre utstrekning, helkornbrød, vitaminnisert brød m. fl. typer som har slått godt an c;maksmessig og som er mere holdbare enn det vanlige husholdningsbrød. Hvis derfor rugbrødet skulle ha håp om å vinne tilbake noe av de tapte posisjoner, måtte det først og fremst møte opp med en virkelig kvalitetsforbedring. Her må først og fremst minnes om at husholdningsbrødet idag er meget mørkere enn det var før krigen. Utmalingsgraden for blandet siktemel er nemlig fremdeles 77 ¼, mens den før krigen var 67 ~{ En nedsettelse av utmalingsgraden er derfor ufravikelig nødvendig, hvis man :,;kal ha noe håp om å øke rugbrødsalget. Men der kan også gjøres noe for å øke rugbrødets holdbarhet og mykhet og dermed gjøre det mere konkurransedyktig. Forsøkene med feriebrød viser det. Forutsetningene måtte da være at man fikk en regningssvarende pris. Selv med den
c;iste pri:,Jorh11yebc er rugl>rs1det I tlc ti lfred,;:-li Ilende med hensyn til lønnsomhet, og dette kan ha vært medvirkende at der er fremkommet så ma11gc0 nye hvetebrødtyper, som i egenskap av spesialhrød har gitt en gunstigere pris.
Imidlertid har vi i den senere tid også hall kraftige fall i verdensmarkedets priser på hvete. og det er meget som tyder på at denne utvikling vil fortsette. I USA har man i lengre tid hatL store overskuddslagre av hvete som følge av al staten har garantert farmerne en viss pris og forpliktet seg til å kjøpe opp overskuddet gjennom en egen organisasjon , Commodity Credit Corporation. Dette har betydd en stor belastning på amerikansk økonomi og det ville derfor være Ønskelig å bringe produksjonen ned. Republikanere hadde en plan om å selge unna overskuddslagrene og vende tilbake til frie markedspriser. Men dette vakte stort røre blandt farmerne, og med tanke på høstens kongressvalg har republikanerne oppgitt planen og besluttet å opprettholde subsidieringen. Det er derfor grunn til å tro at lagrene vil øke ytterligere. Også Kanada si tter inne med store hvetelagre, og i tillegg hertil har endel nye land meldt seg som eksportører av hvete, såsom Franrike, Tyrkia og Sverige. De store overskuddslagre representerer en permanent fare for hveteprisene, idet det ville f Øre til kaos, hvis de skulle slippe løs uten kontroll. En utvei, som republikanerne nu tenker på, er å overføre endel av dem til militære beredskapslagre. Selvom de dermed ikke er bragt ut av ver<len, så er de i alle fall gjort «usynlige» i det minste for en tid. Forøvrig sitter der en kommisjon i W ashington som arbeider med spørsmålet, en oppgave som må være meget vanskelig. Det er noe paradoksalt i dette at der på den ene siden er hopet opp veldige matvarelagre, mens der på den annen side finnes underskuddsland hvor en stor del av befolkningen permanent lever på sultegrensen. Allikevel er det ikke lett å komme til en brukbar fordelingsordning. Angjeldende land har oftest lite å betale med, og tildels er deres tegjeringer imot å ta imot korn under former som kan smake av gavevirksomhet, enten fordi de er redde al transaksjonene kan bli utnyttet til politiske formål, eller at der skal ligge motiver bak som senere kan få ubehagelige konsekvenser. En viss nasjonal stolthet kan naturligvis også gjøre seg gjeldende.
Imidlertid betinger prisfallet på hvetemarkedet en fare for den internasjonale hveteavtale.
Inntil videre er prisene nådd midtveis mellom de stipulerte maksimums- og mmnnumspriser, og hvis de faller under minimumsprisene blir deltakerne nødt til å kjøpe sine årlige kvanta til priser som ligger høyere enn verdensmarkedets. Det hersker derfor atskillig engstelse blant deltakerlandene, og flere deltakere, som ennu ikke hadde ratifisert avtalen, har benyttet seg av dette til å trekke seg tilbake. Blant disse er Sverige.
Tidligere var vår «importkvote» under den internasjonale hveteavtale 210 000 tonn i året, men ved forlengelsen av avtalen ifjor ble kvoten etter norsk ønske satt opp til 230 000 tonn. Dette kvantum er vi forpliktet til å kjøpe til avtalens minimumspris, hvis det blir krevet av oss, og det er rimelig å anta at et slikt krav vil bli reist hvis markedsprisen for hvete faller til et nivå lavere enn 1111111mumspnsen.
Varene skal selges!
Nøyaktig samtidig som foreldremøtet for Skarmyra skole diskuterte bl. a. hvorledes de skal få barna til å spise mindre kaker, satt bakerlauget i Moss med sine ekspeditriser i Park Hotell og lyttet til reklamesjef Bryhn fra Oslo, som talte om hvorledes man skal få folk til å spise mer kaker. -
I et interessant og instruktivt foredrag gjennomgikk reklamesjef Bryhn en rekke momenter om tiltalende vareplasering, elskverdig service, pinlig renslighet og hygiene, som tilsammen vil skape det plussalg som bakerne og konditoriene er interessert i.
- Bakgrunen for dette besøket, og for denne invitasjonen hit til Moss, sa reklamesjefen, er det beklagelige faktum at salget av kaker er gått tilbake, og bakerne studerer nu på hva som kan gjøres for å øke salget av kaker og bakverk forøvrig. Vi kan slå fast en ting : Det hjelper ikke bare å lage kaker, hvis de ikke blir solgt. Det er dere, mine damer, som bestemmer hvorledes hjulene skal svive. Det er kanskje mange av dere som tenker - og det er kanskje naturlig å tenke slik - at det er bakermesteren og konditoren som får ta ansvaret for omsetningen. Men reklamesjefen påpekte at dette ikke var den riktige innstilling til yrket. Det er forskjell på det å selge. Å ekspedere, det er å ta varer ut av hyllene og sørge for å få riktig betaling. Å selge, det er å betjene Hans Hellighet Kunden. Det er
hele hemmeligheten ved den enes suksess og de11 annens nederlag. Reklamesjefen gjennomgikk så de forskjellige faser av et salg. Salget begynner allerede utenfor døren. Forretningens utseende, vinduet, er et middel til å gi kunden lyst til å komme inn. I selve lokalet gjelder det også å skape det hele så pent og hyggelig som mulig, å utnytte disken som en naturlig reklame for varene, og å skape den rette atmosfære for salgssamtalen. Å variere vareplaseringen, å utkrystallisere en spesielt god vare, det er å øke impulssalget - det salg som oppstår som følge av et øyeblikks lyst og fristelse.
Er så dette nok ? Nei, sa reklamesjef Bryhn, som gikk over til å omtale ekspeditrisens mangfoldige oppgaver, som hver dag, ved hver ekspedisjon, krever at alle evner settes inn. Det er en feil innstilling å tro at salgsyrket er maskinarbeid. Det krever respekt for yrket, man skal mene at det er det fineste som finnes, med store krav til varekunnskapene og ikke minst til menneskekunnskapene. Det krever at ved hvert lite arbeid skal det gjøres iallfall litegrann bedre enn forrige gang. Det krever elskverdighet og takt, - for en motvillig og negativ innstilling til arbeid såvel som til kunden «telegraferes» raskt over disken og skaper en uhyggelig atmosfære. Smil - for den eneste sikre reaksjon på et smil - det er smil. Man kan godt foreslå kunden å prøve en spesialitet, hvis bare grunntonen er interessen for kundens Ønsker og behov.
Reklamesjef Bryhn omtalte også barna som ofte blir stående uekspedert til alle voksne er ferdige. Det er galt. Ikke bare fordi barna er fremtidens kunder, også fordi de er kunder med like rett som andre. Selv om de bare skal ha en bolle, og mangler 4 øre.
Reklamesjefen omtalte også det personlige utseende som ekspeditrisen må være omhyggelig med, dog uten å virke «malt». Viktigst er pinlig renslighet.
Det møtte spontan protest i forsamlingen, da reklamesjefen humoristisk hevdet at det tar lengst tid å ekspedere mennene, som gjerne vil ha tid til er, flirt.
- Jeg vet ikke hva dere kommer til å huske fra dette foredraget, sa Bryhn til slutt. - Men hva dere enn glemmer, så husk iallfall den sunne og riktige innstilling til yrket.
Møtet ble ledet av konditormester Westerlin, og etter foredraget samlet deltagerne seg om et hyggelig bord.
SVENSK OPPRØRSÅND
I Svensk Bageritidsskrift finner vi følgende, hentet fra «Dagens Nyheter» : Vet dere, godt folk , at det er staten som bes temmer hvordan «semlorna» skal se ut ? ( Vi lar være å oversette «semlor», vi har visstnok ikke ganske tilsvarende bakverk hos oss). At det bare får eksistere fire sorter se mlor '? Fire typer fastsatt av statlige semle- og mandelma ss eek sperter ? Er ikke dette horribelt ? Angår det staten hva slags semler vi s kal ha ?
Et berømt klassisk s itat s ier at perserne ble slaver fordi de manglet evnen til å si nei. Truer ikke samme skjebne oss svensker ? Som fluer lar vi oss spinne inn i paragrafenes spindelvev, og snart kommer vi til å ligge der og sprelle hjelpeløse om vi ikke for en gangs skyld tar mot til oss og sier stopp.
Naturligvis finnes det et visst kvantum lover og forordninger for at et samfunn skal fungere , men den stat som gir seg i kast med semlene har gått for langt. Et gammelt kulturfolk som vårt skal ha rett til selv å bestemme over sine semler og sin mandelmasse.
Svenske medborgere ! Tiden er kommet til å starte en ulydighetskampanje ! Bli semlesabotØr ! Adlyd ikke de statlige direktivene. Bak firkantede semler om dere har lyst til det, for det er stort å semle rett , men å semle fritt er større ! Sverige venter at hver baker gjør s in plikt. Det gjærer i folkedypet. Her skal det bli andre boller. Vi sees på barrikaden hver fettirsdag !
HVA ER SUNNEST AV KAFFE OG TE ?
I 1700-årene, da bruken av kaffe og te ble alminnelig utbredt i Europa , ble der ført lange diskusjoner om hva som var sunnest av disse to drikker Gustav Ill av Sverige fant en originai måte til å besvare spørsmålet, som i sitt opplegg ligger meget nær opp til våre dagers vitenskapelige dyreforsøk :
To tvillingbrødre var blitt dømt til døden for mord, men kongen omgjorde straffen til livsvarig fengsel, på den betingelse at den ene for resten av sitt liv skulle drikke bare kaffe, den annen bare te. Kongen selv fikk ikke oppleve utfallet av eksperimentet, da begge br ø drene nådde en høy alder. Tedrikkeren ble 83 år, men vi vet ikke hvor lenge kaffedrikkeren overlevde ham. I alle fall later det ikke til at vi behøver å gjøre oss særlige bekymringer , uansett om det er kaffe eller te som er yndlingsdrikken.
148
ROMERIKE BAKER OG KONDITORLAUG avholdt årsmøte i Lillestrøm Conditori, den 27 / 4 1954 ,' Oldermann konditorm. Olav Skarrud ledet møtet som ble hurtig og greit avviklet Frammøtet var ganske bra. Årsberetning og regnskap ble referert og godkjent. I følge lovene var det valg. Hr. Skarrud var av valgkomiteen oppsatt til gjenvalg som laugets oldermann, men nektet bestemt dennegang da han i 5 år har innehatt vervet, og for øv rig arbeidet mye for lauget og dets medlemmer .
Valgene fikk da følgende utfall : Oldermann :
Bakerm. Trygve Larsen , Lillestrøm , ny .
Nestoldermann :
Bakermester Karlo Pettersen, Nittedal, ny.
Skriver :
Bakermester Sverre Kristiansen , Lillestrøm , ny
Skattmester :
Bakermester Rudolf Ruud , Kløfta , gjenvalg. Styremedlemmer :
Bakermeste r Magne Moen, Aurskog, ny.
Varamenn:
Bakermester Gunnar Jansen, Hakadal, og Bakermester Ivar Mørkved, Haga.
Herr Skarrud takket så styremedlemmene for godt samarbeide i de forløpne år, og den nyvalgte oldermann takket også for tilliten som var vist ham og håpet på et fortsatt godt samarbeide med styremedlemmene og laugets medlemmer forøvrig.
Etter at det øvrige program var unnagjort ble vi av Skarrud buden tilbords hvor vi fikk pølser med tilbehør og dette smakte utmerket Praten gikk som ellers livlig over emner som faglige problemer med mer. Arve Ødegård, skriver.
· La Norge fylde vårt hjerte !
Dets hellige moderfavn, stilhet og sommernætter, det er vår længsels havn !
Nordahl Grieg.
Konditor
Ved vårt nye bak e ri og kondit ori er plass ledig for flink konditor eller bak e r med god prak s is i kondit o ri. ~
F O R R ET N I N G for BAKERIER SPESIALOG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Kryd derimø I le
Bake ri in ve n tar og v e r k t 0 y
Alle slags bakerimaskiner
I sk remfrysere
Kjøleanlegg
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er :
U.S.A. , Canada , Sovjetsamveldet, Argentina, Australia .
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel, kommer det også en del importert amerikansk siktet h v etemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
