Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 33 08 80. Postadresse : Postboks 2614, Oslo St. H. Postgirokonto 12529.
NR. 6
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening, 46.
INNHOLD:
P ås ken og 16. mai. - Direktør Oskar Jahnsen går fra borde. - Effektivere brødsalg. - Orientering i ba kernes forretningsproblemer - Da 13. brød kostet 2 kroner. - Norske produsenter. - Referanser og nugsikt. -
Påsken og 16. mai.
Prakti sk talt i alle landets byer gjennomførtes iår at bakeriene ikke arb e idet påskelørdag. Allerede ifjor var det adskillige bedrifter som p å denne måte gjorde det mulig for arbeiderne å få en sa mmenheng e nde «påskeferie » på 5 dager, og noen vesentlige ulemper av dette oppstod ikke Fra byene er det jo i alminnelighet en ganske stor utfart i påsken, og dette er vel en av grunnene til at det ikke ble noen brødmangel. Iår tok man konsekvensen av dette, og i langt større utstrekning enn i.fjor ble arbeiderne gitt fri påskelørdag, og etter det vi har erfart gikk det bra, så bra at en vel må regne med at denne ordningen blir permanent.
Fullt så vellykket ble det ikke 17. mai. Den falt jo på lørdag - med Kristi Himmelfartsdag torsdagen før. Etter den nye loven om 1. og 17. mai som «høytidsdager» blir disse dager å regne på samme måte som søndager. Dagen før Kristi Himmelfartsdag pleier å være en av de travleste i året
i bak erie ne. Bakerne så derfor m ed g ru imøte t o helligdager like etter, og søkte om di sp ensasjon for å kunne arbeide Kristi Himmelfartsdag eller natt til 16 mai. Saken ble på va nl ig måt e forelagt Svennefoiibundet, som ikke anbefalte søknaden, og Departe mente t avslo derfor å gi dispensasjon. Brødbehovet for 17. mai og den påfølgende søndag måtte således forsøkes dekket med det som kunne produseres i løpet av 9 timer den 16. mai, og som Bakermestrenes Landsforening hadde forutsett, ble det for lite brød 16. mai. Kritikken ble selvfølgelig rettet mot bakermestrene - det er jo ikke uvanlig å rette baker for smed -. Verre var det at bakerne ble beskylt for å bake kaker til 17. mai, og av den grunn neglisjerte brødbakningen. Høyst forstemmende virket en uttalelse til Aftenposten fra bakermesteren for et av landets største bakerier, som ga uttrykk for «at de der gjorde hva de kunne for å tilfredsstille etterspørselen» - men «forklaringen til at det ble for lite må enten være
Stortingsgaten 28
I Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO . )
TOMTEGATEN 21 B OSLO
Iden at de mindre bakerier konsentrerte seg om konditorvarer istedetfor brød, eller at innrykket til Oslo var større enn vanlig »
Den måte å falle sine kolleger i ryggen på bør man være forskånet for, ikke minst da uttalelsen må være fremsatt mot bedre v itende
Det er Svenneforbundet og Departementet som får ta ansvaret for at de t ble for lit e brød 16. ma i.
Svenneforb undet har nylig hatt hovedstyremøte i Oslo Til behandling forelå blant annet «Bakerloven», og det ble fattet følgende vedtak:
«Ved gjennomføringen av lov om arbeidstid i bakerier av 4. juni 1918, skjedde det den gang en revolusjonerende forbedring av arbeidsforholdene innen faget.
I de nå innpå 30 år som er gått siden lovens revisjon, har det foregått en teknisk utvikling i faget som også burde kommet arbeiderne til gode gjennom en ytterligere forbedring av lovgivningen. Våre landsmøter har gitt uttrykk for dette, likesom man gjennom tarifforhandlinger har søkt rette på samme
Våre ønskemål mener vi å kunne samle 1 store tr e kk sli k:
1. Loven må omfatt e både baker ie r og kond itorier.
2. Arbe id sdøgnet s p åbegy nn e lse m å bli som håndverk o g i ndu stri for øvrig.
3 De permanente (m idle rtid ige) dispensasjoner oppheves.
4 Lovens påbud om vederlagsfri opparbeidelse av fridag (9. tim e) må o pph eves
5. Forkortelse av a rb eids t iden i sa m sv ar m ed d en tekn is k e ut vi kl ing
Hoved st y ret gir forretningsutvalget f u ll makt i gi ven t øyeblikk til å fremme krav om revisjon a v lov e n so m ovenfor ne v nt. »
Punkt 3. og 4 i denne utta lelse har sæ rlig interesse i forbindelse med brøds i tua sjonen 16 mai.
D ekningen av behovet for brød skal bli mere usik-
Colonialvarer - Mel I !,I Bakeriartikler !, 1 en gros
TELEFONER 41 63 56 - 42 74 20
kert, og i hvert e nk el t t ilfelle væ re overlatt arbeidernes skjønn. At dette ikke alltid kan betegn e s so m sa mfunnsmessig forsvarl ig, viser forholdene 16. mai 1947. Det er samfunnsmessige hensyn som i første rekke ligger til g runn for de nå værende p er manente dispensasjoner - ikke pr iv atøkonom iske - og det si er seg selv slik som forholdene er i bakeriene idag.
Vi har gledet oss over at forholdet mellom bakermestrene og deres arbe id ere i de senere år har vært preget av en stadig større forståelse. Som et utslag av dette bør vi se mestrenes villighet til å gi sine arbeidere fri påskelørdag. Man behøver ikke å være så stor regnemester for å finne ut at dette har kostet landets bakermestre tusener av kroner. V i mener ikke dermed at arbeiderne til gjengjeld skal gi avkall på noen av sine rettigheter, men det man kan kreve er forståel se for de bestrebelser fra mestrenes side som går ut på å skaffe folk det brød de tr e nger, og det bør ikke hindres av et prinsipprytteri hvis grunnlag ligger i urimelige arbeidsforhold for et halvt hundre år si den.
Direktør Oskar Jahn sen går fra borde.
I vårt marsnumm er 1944 hadde vi en avskjedsartikkel for direktør Jahn se n. Han var da nylig a v skjed iget av de nasist is k e myndigheter, riktignok var han 71 år gammel og kunn e gis a vs kjed «i n åde», m e n det lå nok andre g runn er bak Vi var i m idlertid klar over, at n å r det tidspunkt ko m so m vi alle viss te m å tte komm e, vil le d e t være nødve ndi g igje n å t y til direkt ør Oskar Jahn se n for å n y tt e han s s tore erfaring og arbeidskraft for reorganisasjonen av vår for sy ningstjen es te for korn og me l. Slik gikk det da også; direktør Oskar Jahn se n har siden frigjøringen igjen stått i spissen
nytter seg av det beste utstyr og de beste råstoffer
MARKOL OLJEN er uundværlig i produksjonen i dag.
F REMSTILL ES AV: A. S JOHAN C. MARTENS & CO ., BERGEN
Direktør Oskar Jahnsen.
(Maleri i Statens Kornforretnings rådssal, gave fra f unksjonærene ved direktørens 70-årsdag).
for Statens Kornforretning, den institusjon som først og fremst skylder ham sin store anseelse, og sin glimrende organisasjon. Fra r. juli 1947 trer direktør Jahnsen, som nå snart er 74 år gammel, tilbake. Ny direktør ble oppnevnt i statsråd den 6. juni, så avgjørelsen er nå definitiv.
Vi vet at direktør Jahnsen vil bli hyldet ved sin fratreden. Først og fremst av sine meda~beidere i Statens Kornforretning. Han er den ideelle arbeids-
leder, som ikke alene har vunnet sine underordnedes store respekt, men samtidig deres ubetingede tillit. Når han omtales funksjonærenes imellom kalles' han bare «far». Den ytre apparisjonskjegget og den staute skikkelsen - innbyr direkte til en slik betegnelse Man legger imidlertid langt mer i denne betegnelsen. Direktør Jahnsen har menneskelige egenskaper som gjør ham til « far » for sine underordnede. Neppe noen sjef nyter den popularitet som ham.
Utad nyter Statens Kornforretning i dag en anseelse og en posisjon som man ikke skulle trodd var mulig da monopol på korn og melhandelen i vårt land 'ble gjennomført igjen i 1928. Det gikk svære bølger om berettigelsen av dette monopolet dengang. Også idag kan man diskutere monopoler i sin alminnelighet, og ingen ser faren ved slike statsinngrep bedre enn direktør Oskar Jahnsen. Han har aldri vært monopol-minded, og kjenner et monopols svakheter Det er vel også grunnen til at han har klart å lose Statens Kornforretning klar av de skjær som ordningen innebærer. Han har vist at det lar seg gjøre. Alle er imidlertid 1dar over at det er skipperen det står på.
Direktør Jahnsens motto har vært: samarbeide med de kretser som i første rekke berøres av monopolordningen for korn og melhandelen. Dette gjelder både produsentene, importørene, og forbrukerne. Han har klart å tilfredsstille dem alle,han har vunnet også deres respekt og fremfor air deres tillit. For landets bakere har han vært en venn, og med glede vil bakernes forhandlere minnes tallrike konferanser med direktør Oskar Jahnsen. Han var alltid villig til å høre dem, alltid villig til å gi dem gode råd, og alltid villig tilinnen monopolets ramme - å tilgodese deres interesser. Det er derfor med sorg man nå ser at den
ji[ Krydderimølle - Kjemisk la1 Spesialforretning en gros for boratorium - Sy!tetøikokeri.
BAKERIER OG KONDITORIER
Rådlhusgt. 4 - Oslo - Telef. 42 01 28 - 41 42 82
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
gamie skipper nå går fraborde. Men det er ikke noe vrak han forlaetr. Det er et veltrimmet, solid fartøy med et førsteklasses mannskap, som har gått i hans skole. Han har også stukket ut kursen for fartøyets videre reise - måtte det under den nye fører holde den samme kursen som hittil, til glede for importører, produsenter og forbrukere til gagn for vårt land.
Direktør Jahnsen er født i Oslo den 20. augu st 1 873. Etter handelsutdannelse og kontorpraksis ble han i 1894 handelsreisende for Thygesen & Ellingsen - senere Joh. Baumann & Co., Oslo, og så prokurist i dette firma . Fra 1921 var han medinnehaver i firma Schee & Aas og ble så i 1928 utnevnt som administrerende direktør i Statens Kornforretning. Siden 1905 har han vært medlem av direksjonen i A/S Grønlands Høvleri, var tidligere medlem i styret for Fedevaregrossisternes Forening og formann i styret for Korn- og Melgrossisternes Forening (både i Oslo-foreningen og i landsforeningen), formann i styret for Kunstgjødningsgrossisternes Landsforening, medlem av Oslo Handelsstands Forenings femtimannsutvalg m. v. Etter at han ble direktør i Statens Kornforretning, har han den hele tid fungert som formann i direksjonen for Vaksdal Mølle, formann i direksjonen for A/S Oslo Havnesilo, medlem av styret i Norsk Lossekontroll A/S siden starten i 1937, og siden Vaksdal Mølle overtok aksjemajoriteten i firma I. C. Piene & Søn A /S, Trondheim, medlem også av direksjonen i dette firma.
og alle andre
sorter essenser
g:~ .'
N.HAGEN
MØLLERGT. 17 - OSLO
SERIETELEFON 33 37 00
Effektivere brødsalg.
Av civiløkonom Sven Gavlevik. (S".ensk Ba geri tid sskr ift)
En stor del av fremgangen for en bakeridrivende er avhengig av på hvilket sted, og på hvilken del av vedkommende sted, hans bakeri er beliggende. Dette gjelder i særlig grad spørsmålet om beliggenheten i forhold til kundene, og i første hånd, til dem som kjøper i smått. For en baker som har flere butikker, er beliggenheten av hver enkelt et viktig spørsmål.
Om nå vedkommende, ved erfaring og/eller undersøkelser har funnet ut at det kan være forutsetninger for å åpne brødsalg i en bestemt bydel, så er det igjen endel spørsmål som han må besvare; f. eks.: Hvilken gate bør jeg velge? Hvilken side av gaten er den beste? Hvilken del av kvartalet er det beste?
En strøkgate med stor trafikk synes of te å by en bra beliggenhet. I andre tilfelle kan trafikken være en hindring, fordi folk på den annen side gruer seg for å krysse gaten for å gå til butikken. Beliggenheten ved et gatekryss er avgjort mere verdifull enn midt i et kvartal. Den kan muliggjøre utstilling mot gaten, og byr for det meste på mere dagslys enn en butikk midt i kvartalet.
Et brødutsalg bør legges i umiddelbar tilknytning til andre næringsmiddelbutikker. Meget ofte
Ufsh/lings - vinduer
Plan av n mindre brødutsalg. En e k spedi tri se kan b et je,~e flere kunder med disse anordningene - det er lett å pi~se re v aren e sJ de blir tn egcr yn!ige.
finner e n slike butikkgrupper. I. fors tadsbebyg gelsene finner en slike butikkgrupper, som mange ga n ger byr på den heste beliggenhet.
Om man skal velge mellom forskjellige forslag til beliggenhet for et bakeri eller en enkel t b utikk , kan man som rettesnor for sin beslutning ta d e t antall personer, som passerer de forskjellige steder hver dag mens butikkene holdes åpne. Da bør en helst telle damer for seg, og herrer for seg - de fleste innkjøp gjøres jo av damer. Til sammenligning kan man telle det antall p ersoner som passer er en allerede etablert butikk, som man vet har god omsetnmg.
Det gjelder ikke bare å lage et førs tekla sses brød, det er også et spør smål om å få folk til å kjøpe dette brøde t. Butikken s utseende spiller e n sto r rolle for å skaffe en god kundekre t s. Butikk en skal vekke oppmerksomhet og være innbydende, ,å folk som passerer gjerne vil komme inn. Og n år de en gang er komm et inn, skal innredningen for inntrykk og utstillin g være slik at kundene vil komme tilbake dag etter dag.
Erfaringen har vist at s tørrelse n og formen av et butikklokale betyr mindre enn planeringen og innredn in ge n. En del lokal er er små, andre er store. Man finner gode 11ts;ilgsloka!er som er lange og smale, andre er kvadratiske. Ved en god plas ering kan en få en butikk som h olde r mål såvel hv:i
krever spesiell behandling og som regel også et særlig utvalg av råstoffer.
VIENNA margarin tilfredsstiller alle de krav De stiller til en spesialmargarin ior wienerbaking og små~aker.
Den er myk og smidig med stor innrullings- og bakeevne. Best ved middels romtemperatur: 20-25 °. (Ved særlig høy temperatur: KONDITORI margarin).
VIENNA margarin er et MC-produkt fra
SALGSSTATISTIKK
angår utseende som når det gjelder tilpasning for kunder og personale.
Valget av farger og veggmateriale for vegger tak og innredning er av stor betydning. Det er nødvendig å rådføre seg med en fagmann på dette område. Lyse pastellfarger er absolutt å foretrekke for mørke kulører. De lyse fargene gir butikken
525
f;/ baken cm
t:! QI fly/le bal- Hylle ,
Glassohsk ::::::
Et mege t litet brødutsalg. En del a v den innredningen so m v anlig vis finne s i større butikklokaler får ikke plass i dette trange lokale Utgangsdøren bør kanskje være stør,c?
et hyggelig ut see nde. En lys farge reflekterer lyset - både dagslys og kunstig lys - betydelig bedre enn e n mørk farge.
Man hør streve etter å gjøre tak og vegger så enkle som mulig, uten kruseduller og utsmykninger.
Speil kan med fordel anvendes i butikken - de gjør den mere tiltrekkende, og et lite butikklokaie vil virke større.
Materia le, utførelse og farge på gulvet betyr mege t for butikkens utseende og betjening. I alminnelighet blir linoleum ansett som det beste materiale. Ved valget av gulvbelegg bør man tenke på at farger og mønster harmonerer med vegger, innredning og tak. Videre bør man få fastslått om gulvet kan vaskes så det virker rent og propert.
Det fins flere utmerkede gulv'bcleggningsmidler, som dog gjennomgående er dyre i anskaffelse. De byr på flere fordeler, bl. a. kan et ujevnt underlag jevnes ut, og om en del av gulvbelegget må repareres, så er det tilstrekkelig at denne delen byttes ut. I alminnelighet har disse gul vbelegg stor sl itestyrke, er behagelige å gå på, og det er lett å holde dem rene.
Det finnes ingen bestemt regel for hvordan en p l anløsning skal gjøres . Det beror først og fremst på størrelsen og formen på butikklokalet. Hvis lokalet er langt og smalt må hyller og disker plaseres i en rett linje langs veggen. I andre butikker kan en u-formig plasering av hyller og disker være hensiktsmessig.
En bra metode for den, som søker å finne den beste planløsningen av et butikklokale, er å tegne opp en skisse av butikken. Disker, hyller og andre innredningsdetaljer klippe s ut av kartong - i samme målestokk som tegningen av butikken. Siden kan man, ved å flytte disse kar.ton gibitene og prøve forskjellig e alternativer , finne frem til den be ste løsningen.
De butikkplanene, som følger de nne artikkelen , viser noen ideer hvordan forskjellige typer av utstillingsvinduer og inngangen kan planlegges Der~ s butikklokale ligner kan skje ikke noen av disse, me n prinsippene for planlø sningen kan anvendes for dens særlige behov.
Kundenes oppmerksomhet fanges først av utstillingsvinduet. Hvis kundene stopper opp for å se på utstillingen, er det sannsynlig at de går inn i butikken . Vinduene bør gi et godt inntrykk av det som finnes innenfor. Butikkens interiør bør siden utdype dette første inntrykket. Det skal være tiltrekkende , praktisk og rent . Lettheten å kjøpe h:ir mange ganger hat en direkte innflytelse på salget s størrelse. Med andre ord - deres kunder skal kjøpe uten større besvær.
Butikken tbør være slik at det ikke er noen vanskeligheter forlbundet ved å komme inn i den Man har funnet ut, at butikker i samme plan som gaten har lettere for å få kunder enn butikker som ligger høyere enn gatens plan, hvor man må bruke trapp. Dessuten liker ikke en kunde trengsel for å komme inn i butikken.
Varene skal pl ase res slik at kundenes kjøp lettes. Beslektede varer skal grupperes sammen, så valget blit lettet. Hvilke er disse beslektede grupper? Innen detaljhandelen sjeldner man mellom impulsvarer, spesialvarer og nødvendighetsvarer.
BaLer- og RonJiforcnner fra lager
BARNER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2. g t. 16, O slo Tlf. 41 30 50
Varer, som utelukkende selges ved en effektiv utstilling, kalles impulsvarer. Spesiell e konditoriartikler er utpregede impulsvarer, og plaseres gjerne nær inngangen, så de lett oppdages av kunden, n å r han kommer inn i butikken. Selv om han ikke hadde til hensikt å kjøpe den spesielle varen, kan han bli påvirket og beslutter at han vil 'ha den. Resultatet av en amerikansk undersøkelse, som skulle vise betydningen av en effektiv utstilling og plasering av varer, viste at 65 °/o av alle kunde r kjøpte etter impuls i næringsmiddelsbutikker, 62,3 0/o i varehus, og 62 0/o i butikker av typen Londonerlbasarer Nå må man huske, at innpakkede varer, som er gjenstand for en omfattende reklame, spiller en større rolle i amerikanske næringsmiddelsforretninger enn i norske, og dette har selvfølgeli g bidratt til å he ve antallet av impulskjøpere. Forde-
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L' 0 R S A & CL A US EN NÆRINGS MI ODEL FABRIKK
Vi anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater - Essenser-Aromaer
Te I e foner; 4216 02 - 42 62 82 - 41 40 73
~aket!ovnel!
Vi leverer vannrørsovner, kanalovner og vedovner med oljefyring.
Men de fleste steder i landet lønner det seg nu best å bygge elektriske ovner.
Av elektriske ovner leverer v1: Magasinerende ovner
Direkte virkende ovner
Kombinerte ovner (med magasiner og ekstra snertevarme).
Samtlige ovner er kvalitetsovner med det beste utstyr, stor produksjonsevne, lavt strømforbruk og meget lang levetid .
Våre standardstørrelser er : 2 eller 3 herter. hver på 4-6-9-12-16-20 eller 25 plater. Skriv etter utførlige opplysninger, og oppgi da strømtariffen: grunnpris og timepris for dagstrøm o g natt s rrøm.
Fig I viser en kombinert ovn med kraftige magasiner som utnytter grunnavgiften og den billige nattstrøm. Dertil har ovnen egne elementrekker for snertevarme som holder ovnstemperaturen frisk hele dagen.
Ovnen har 3 herter a 24 plater. Det er en såkalt «bred typen med bare 4 plater i lengden, men 6 plater i bredden. Det gir lett arbeide og ,kort stakeplass. Hver hert er på 24 p later, men den er like lett å betjene som 2x12 platers herter Det er dog mere alminnelig å ha bare 5 plater i bredden og 4-5 plater i lengden , d.v.s. 20 eller 25 platers herter er mer alminnelig enn 24 platers. Bak ovnen er et raskerom og dampkjel. Tidligere stod her en rørovn. D en gikk helt inn til søylen og krevde meget lange staker.
Fig. 2 viser en 3x16 platers ovn «lang typen med en blokk for hver hert. Også denne ovn har store magasiner og direktevirkende snerte-varme. Øverst tilhøyre ligger en innmuret dampkjel. På langsiden er det en rekke raskeskap for plater.
Fig. 3 viser vår h a l vtransportable ovn. Hele innerovnen - hert. sider og hvelver muret av ildfast sten. Ovnen er derfor en utmerket brødovn , og som konditorovn er den uovertrufifet. Illustrasjonen viser den s tørste standardutførelse av denne ovnstype , 3 herter a 9 plater. Våre øvrige standards tørrelser av halvtransportable ovner er : 2x9, 3x6 , 2x6, 3x4 og 2x4 plater. Andre størrelser leveres på spesiell bestilling
Vi leverer også:
Hurtigvirkende elektriske grisleovner som gir silketynn, smidig grislehud.
Raskerom med spesialdører. Dampkjeler.
Fiskematovne r av rustfritt stål.
Fig. I.
Fig 2.
Fig. 3.
600 kg
350 og 200 k g «R øn t ge nbilde »
'Y--ecdeno beote elteniaokin
for bakerier s om bruker både rug- og hvetedeiger.
Den vi'ktigs te oppfinnelse på dei g - elti n gens område i dette århundre.
Maskinen arbeider på to for skjellige måter:
RUGDEJGE NE blandes, luftes 0 6 bclund lc s skånsomt.
Storm: deigutb ytt e Hurti g s te arbeide. H øy e ste kval i t et. Største rentabili tet.
Patentert i en rekke e ur opeiske og amerikanske land.
De ss uten er patentert en n y konstruksjon som l åser g ryten urokkelig fast til maskinen. Gnagi n g og s lit asje unngå s, og ve d likeholdet min ske s
Lavt s tr ø mf o r b ruk (effek tforbruk ) , men me get kr a fti g m otor som er i nneb ygget i ma~ kin søylcn.
Inn ebygge t kileremsdrift.
Ovnorde ntli g s tille gang.
Ru s t fri cltcarm og kar.
Deigm e n g de: c1.
R o minn 'hold:
Motor:
Effektforbruk : Leveringstid
med motor: uten m otor:
U, 600 k " t,· 725 li ter 10 HK
5 kW
I mnd. - »f:"5
350 k " t, • 440 liter
6 HK
3 kW fra lager - >>-
av rustfritt metall.
/:'_;
200 kg.
245 liter
4,5 HK
1 1 kW, -
I mnd. fr a lag er
Sanitær konstruk sjon med anundedt: hjørnn. Kjørbart i alle retninger. Svingbare hjul i kulelagre.
lnn v. lengde 150 cm levere s /r ,i lager.
KJELENE l'r av høyverdig rustfritt stål, fremstillet ved hydraulisk pre ss ing som gir uovertruffet nøyaktighet. Selv i de s tør ste kje'.er .kan ganske små kvanta bearbeides helt tilfred ss, illcnde
U.TEARMEN er spiralformet, av rustfritt stål. Den knar deigen ned mot kjelebunnen og arbeider u se dvanlig godt
RØREGRINDEN er a v ste rkt , ru s tfritt lettmeta ll med ak sel a v ru s tfritt stål. Grinden løfter ma ss en opp og wi nge r drn fra siden og inn i kjelen.
RISET er av seigherdet rustfritt stål.
OHS. MOTOR. Maskinene har et lavt st rømfod)J"uk (effektforbruk), men de er dimensjonert for - og utstyrt medomlag dobbelt så kraftige motorer som vanlig. Dette er maskiner som tåler hårdt arbeide!
DREVKASSEN er synkronisert. Alle hastigheter kan sjaltes inn under fart uten bruk av clutch.
DREV, TANNHJUL, OLJEBAD. Drev og tannhjul er s piralsU rne. Det gir m! lc gang. Hele gea rka sse n går i oljebad.
VERKTØYHOLDEREN. Se vår bajonett-l ås Den er sikker og lettvint.
BIMASKINER. Alle våre · piskemaskiner har akseltapp for hima kiner.
l'LANETBEVEGELSEN. Samtidig sum Ycrktøyct vandrer rundt i kj e len, roterer det også om si n egen akse. Dette gir en grundig gjennomarbeiding av inn ,holdet. Verktø):'et ha r ca. 60 forskjellige innslag i kjelen slik ar intet blir sittende 1gJcn p X kjelekanten.
NORMALUTSTYR: 2 kjeler (rustfri) I eltearm r r~rcgrind » r ns
Akseltapp for bimaskiner.
Motor for 220 vo lt - 50 perioder - 3 faser Bryter,
PRISENE. Var fabrika sjon av pi s kemaskiner har s tadig vokset. Vi eksporterer til en rekke land, det hjelper til å holde !a,·e pr: i er Under søk våre kon st ruk sjoner og vår kval it et. da , ·i l De forstå a t våre priser er meget rimelige.
P 20.
Se denne lille strøm linj efo rmed e og usedva nlig kraftioe 2 0 liters ma s kin i arbeide Den treffer midt i blinken 'kundene s:e r det er den be s te pi s kema s kin ;o m noen sinne har ,·ært prøYet i N or ge.
3 ha s tigheter.
0 .75 HK m o,or.
Leveringstid: ca. 5 mndr.
En 40 l iters maskin med 4 ha ,t ighcter. Ny modell 1947 blir ferdig om 3-~ mndr. 1 ,7 HK motor.
En kraftig 80 liter s ma skin for større konditori er og industrien.
Automatisk låsing av kjelen.
Kjeletrallen gjør det unødvendig å løfte kjelen når den s kal settes i nn i maskinen eller tas ur igjen. Ved h jelp av kjeletrallen hindrer man ar fulle kjeler blir slept henover gulvet hvorved kjelebunnen sl ites ut. I kjele t rallen kan kjelen stå i alle vinkler.
4 hastigheter. 2,5 HK motor.
Leveringstid: 3-4 mndr.
Mønsterbeskyttet
P8o Patentert
P 40.
P 80.
P20
Type J med 2 siloer.
En velkjent utførelse i Norge.
Kavringskjæremaskin modell 1947
« Reinskou» oppvaskkum.
~åee &1ikteanlegg lønnet!
Luftig mel gir større deigutbytte.
treg.
Ved siktingen stiger melets volum ca. 75 °/u.
Derved stiger deigutbyttet ca. 2, 5 °/ o.
De tjener altså inn over 3 kg brød pr. roo kg mel.
Dessuten gir et luftet mel bakervarene en høyere kvalitet.
De hygieniske fordeler - og reklamen ved :i. ha et sikteanlegg - får De gratis i tilleg g
Anlegget sparer arbeide. Melet ligger siktet, luftet og blandet, ferdig til avtapning rett i el temaskinen.
Vi leverer alle størrelser, deriblant 4 standardtyper som passer i de fleste bakerier.
Leveringstid: 3-4 mndr.
æaveing;:
&1kja?ee,na&1kin.
Vi har forlatt vår tidligere konstruksjon med sirkelformet knivskive fordi kapasiteten var for liten og friksjonen mellom de skårne boller og knivskiven for stor.
V år nye konstruksjon skjærer feilfritt og har meget stor kapasitet.
Skjærer stort og smått.
Sorterer over- og understykker i hver sm kasse.
Vår nye kniv gir minimal friksjon.
Kapasitet: Over r 5,ooo boller pr. time .
Når maskinen ikke er i bruk, kan den slås sammen og kjøres til side. Da tar den liten plass (6oxroo cm).
Levering: fra lager.
av rustfritt stål.
Spesialmodell for bakerier.
Kraftige ben av rustfritt stål i kummens forkant.
Kummen brekker ikke løs fra veggen.
Levering: fra lager.
ftÅDDV€RK€Rnes
SPAR€BAnK
Øvre Slott sga te 11, Oslo
Telefon sentra lb 41568 2
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
len ved å pla sere impulsvarer, så de tiltrekker seg kundenes oppmerksomhet når de kommer inn i butikken, fremgår t ydelig av det anførte.
Kunden kjøper regelmessig spesial varer. Til disse kan man regne visse typer av finere kaffebakverk, småJbrød, sukkerbrød, osv. D isse varene behøver ikke den sa mm e go de plasering som impulsvarene, men de bør plaseres slik at de lett kan dbservere s av kundene.
Standardsorter av brød, som kunden behøver for hver dag, f.eks. hu sholdnin gsb r ød, kavring, e nkl e kaffebr ød, betegnes i denne sammenheng for nødven di ghetsvarer . D e se lger seg selv, praktisk talt. De behøver ikke en ut valgt plass for utstilling eller for å gjøre inntrykk. D e kan meget godt plaseres på hyller i bakgrunnen av butikken.
H v is butikken planl egges, og innredningen utføres og plaseres med t anke på impulsvarer, spesialva re r og nødvendighetsvarer, så kommer dette til å bety øket salg. Kund e ne kommer vanligvis for å kjøpe nødvendighetsvarer. Vær sikker på, at innen de finner husholdningsbrød, franskbrød eller kavring, så tar de e t overblikk over a ll e de øvrige produktene! Plaseringen bør derfor være: impul svarer nær døren, spesialvarer, og aller sist nødvendighetsvarer.
til bakeri
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 68 3044 - 68 05 8S
Tclegramadr: «Stormlabor•
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
HaLeriarfiLler
S P E S I A L I TET:
t N ( R
Når man en gang har gjort seg opp den beste plaenen med hensyn til behovet, så følg denne planen! Kundene får snart den vanen å titte etter de varene de ønsker å kjøpe i en bestemt del av butikken. Hvis de ikke finner dem der, kan de tro at de overhodet ikke finnes.
Tilstrekkelig plass for innpakning av varer ,:r nødvendig for at kundene skal kunne betjenes tilfredsstillende. Hvis denne detaljen ikke fungerer effektivt kan det medføre irritasjoner på grunn av sen ekspedering.
Når en butikk og dens innredning skal planlegges, må det skje med tanke på at kundene skal betjenes raskt og tilfredsstillende. Enhver foranstaltning, som kan lette salgspersonalets arbeid, b,-,r forsøkes. Oppbevaringskasser skal plaseres slik at per sonalet spares mest mulig unødige skritt, så langt dette er mulig. Hensyn må også tas til spør smålet om transporten av ferdige produkter fra bakeriet.
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrik Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
Orientering 1 bakernes
forretningsproblen1er.
Kon tars jef Da wes og bakermester Smith-Si vertsens regnskaps og kalkulasjonssystem er nå innført i en rekke bakerier og konditorier i vårt land Ennå er det imidlertid mange som holder på sine egne systemer, eller mangel på systemer. De er nok interessert i standardisert bokholderi og kalkulasjonssystem, men er ikke klar over fordelene. En av grunnene til dette er nok vanskeligheten med å tilegne seg stoffet ved å lese seg til det ; ganske anderledes ville det være om man fikk en muntl ig forklaring og en personlig orientering i systemet.
I den siste tid er Prisdirektoratets kra v til pri sog produksjonsbøker kommet til. De som har systemet har ingen særlig vanskelighet ved å utfylle det med den produksjonsstatistikk Prisdirektoratet forlanger - for de andre er det vanskeligere. Man har riktignok •hatt kontor sjef Dawes å henvende se~ til, u~ k.untursjef Dawes har vist en rent m sagt enestående velvilje når det gjelder å hjelpe bakerne.
NORSK BAKER TIDENDE
I januar i år holdt kontorsjef Dawes et foredrag i Moss for !bakere fra Halden og andre steder om Prisdirektoratets nye bestemmelser. Dette ble fulgt av et lignende møte i Sarpslborg i februar, hvor det møtte frem 40 bakere, som i et vel 2 timers foredrag ble orientert både om kalkulasjomog bokholderisystemet, samt prisforordningen. Senere ble et tilsvarende foredrag holdt på Lillestrøm for 40 bakere. Alle steder var møtene meget vellykket. Det ble besvart en rekke spørsmål, og så hadde man hyggelig samvær etterpå.
Drammens Bakermesterforening arrangerte et helt kursus med gjennomgåelse av bokholderi- og kalkulasjonssystemet, som ble meget vellykket. 2.2. bakere fikk i løpet av 20 timer fordelt på 5 dager en lynrgjennomgåelse av det hele. Farten var upåklagelig og deltagerne viste stor interesse, tross sommervarme og vakkert solskinn. Det var antagelig dette som ble en årsak til for at det «bare» ble 22 deltagere. Det var nemlig opprinnelig anmeldt 36.
Siste kursaf ten holdt eldstemann i laget bakermester Strand på deltagernes vegne en takketale hvor han tok utgangspunkt i kravene og forutsetningerne den gang han gikk inn i faget. Han synes
at de som nå gikk inn var å misunde for det grunnlag de hadde anledning til å få. Han var imponert over den belysning han hadde fått av problemene og var sikker på man nå, med den viden man nå fikk, ville sikre fagets framtid langt bedre enn tidligere. Spesielt var han glad og imponert over at ikke-fagfolk med slik dyktighet kunne være faget til nytte i den utstrekning som tilfellet var med kontorsjef Dawes.
Kontorsjef Dawes takket for interessen og var glad over å møte den raske oppfatningsevne som ~ærpreget kursets deltagere. Han håpet det hadde vært ham mulig å gi grunnlag for videre selvstudium og trening i systemet.
Deltagerne uttrykte ellers alle sin glede over at få ha været med på dette kurset.
Kontorsjef Dawes har gjort seg fortjent til stor takk for den interesse han legger for dagen ved i være bakerne til hjelp på denne måten. Å ha 4 timers undervisning i tillegg til det vanlige arbeide er meget anstrengende, men kontorsjef Dawes skyr øyensynlig ingen anstrengelse når han kan gjøre bakerne tjenester.
Moss
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
Da 13. brød kostet 2 kroner.
Bakermester Kasper Andresen, stifteren av Gjøvik og Omegns Bakermesterforening som nylig feiret 40 års jubileum, er intervjuet i Velgeren i anledning jubileet. Vi gjengir nedenfor intervjuet: Det er en egen solid trygghet over bakermester Kasper Andresen som var initiativtager til lauget og dets formann i de før ste årene. Han går nå i sitt 77. år, og har sluttet som aktiv baker for lenge siden, men leder ennå sin forretning med samme sikre hånd som dengang da han i r 896 begynte med bakeri i Gjøvik. - Det lå helt nede med prisene på den tida, sier han. - Det var 7 bakerier i Gjøvik, byen var liten og behovet mindre. Derfor blei det ikke så mye på hvert bakeri. Vi holdt prisene så noenlunde, men det var fri vekt. Prisen var r 8 øre brødet, og det skulle veie 7-8 hekto. Men vekta varierte ganske sterkt, og der folk fikk store brød gikk de. Det var især en som skjemte ut fært. Han holdt til i det bakeriet som Grønnerud har nå. Det var ikke bra. Ei tid var vi nede i r 5 øre brødet, og så hadde vi den ordningen at folk kunne få kjøpe 13 brød for to kroner - en hel sekk. Detta blei litt mye i ei vending for mange, og så kjøpte de seks brød en gang, og syv den andre gangen. Og betalte to kroner. Vi notterte ikke sånnt noe, så det hendte at folk som hadde fått syv brød første gangen, kom og sa at det var bare seks, og så fikk de 14 istedenfor 13.
Forholdet blei etterhånden uholdbart, og vi bakerne snakket sammen og blei enige om å prøve en forening. Sant å si hadde jeg ikke så stor tru på foretaket, men det gikk over forventning. Etter (" • 1 1 • • (" 11 1 • 1 1 1 ar rurenmgen 01e1 snircet 01e pnsene nowt stort sett og forholdene ble 'bedre, sier Andresen. Overenskomsten som ble undertegnet 7. mai 1907 innehol-
der foruten Kasper Andresens navn, følgende: Simen Wang, 0. S. Hauge, A. Lysrud, Thv. Troldsaas, N. Andersen, H. Grønvold, T. Grønnerud, E. 0. Østiberg. For B. Lilleengen & Co undertegnet Ole B. Lilleengen, Carl Andresen, Einar Østen. Overenskomsten inneholdt bestemmelser om at prisen på alminnelig brød og vørterkake skulle forhøyes fra 1 5 til 20 øre. Maksimum vekten ble satt tii 2 pund r 2 lodd for brød og 2 pund for vørterkake. Reglene trådte i kraift 21. mai. På samme møtet ble foreningen dannet, og navnet ble Gjøvik og Omegns Bageridrivende Forening. Lovene er de samme i dag som dengang. Det første styret besto av Kasper Andresen, Simen Wang, Thv. Troldsaas og A. L ysrud.
Men det var selvsagt ikke bare brød og vørterkaker som ble bakt i 90-årene og årene som fulgte
- Vi hadde ikke riktig så mange kakesorter som nå, sier Kesper Andresen. - Men vi hadde likevel ikke så verst utvalg. Det gikk mest av hveterbrød og wienerbrød. Av wienerbrød var det fire for ro øre, og åtte hvetebrød for ro øre. Så en kunne nesten ete seg mett for 10 øre i den tida. Skillingskakene kostet 1o øre for tre. Det var of te vanskelig å regulere mengden etter etterspørselen, og det blei liggende mye bakverk igjen som vi måtte selge til underpris.
- Og melet, hvordan var det?
- Det var bedre dengang. Vi brukte rent rugmel i brødet. Brødet lblei bedre da. Aromaen blei også !bedre. Nå er melet blandet. Før i tida brukte vi bare importert mel her i landet. Det som var laget av norskdyrket korn blei for det meste brukt til dyrefor. Grossistene importerte korn og mel selv, og vi fikk det fra Russiand over Østersjøhavnene. Under utførselsforbudet i 1892 begynte vi å innføre korn også fra Argentina og Amerika.
Nu er den kommet!
Nu har vi fått den SOJ?1 man vil ha den!
PAL SIN
til garnering, kakefyll og is.
Lett å piske opp. Stiger 4-5 ganger. Fren1stillet under pinlig sanitær kontroll. Samme holdbarhet som pasteurisert melk.
P r i s kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk Oslo
6 liter Palsin motsvarer 1 kg. fett pa anv1snmgene.
Foreløbig leveres Pa 1 sin bare i Oslo og næ1 meste distrikter.
Etterhvert vil den bli å få hos a 11 P, vå re kommisjonærer. ==-
Pilestredet 7 5 c, Oslo - Tlf. 69 30 76
OV E R
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 8'.2 - 41 62 '.29
Spesialforretning for (Bake11ier 011 :K0-ndil0-r-ie1(
Russerne kom tilbake senere. Melet var sv ært billig. Der billigste melet jeg kjøpte var i 1897. Da ga jeg I r.75 for en 100 kilos sekk med rugmel lev e rt Oslo. H vercmelet lå en fire-fem kroner over. Før Kasper Andresen kom ril Gjøvik var ha!1 på Brandbu i fire år, og før den tid i Oslo i lære. I 189 l var han i Tyskland.
- Jeg hadde 6 Mark i uka, det samme som 4 kron er og 80 øre. Og vi arbeidet natt og dag. Vi begynte klokke 1 l om kvelden og arbeidet til klokka 4-5 om ettermiddagen. Så sov vi da til klokka 1 r. Det blei ikke noe tid til å gå på byen akkurat. Jeg hadde 5o øre i lomma da jeg kom tilbake til Norge igjen. I svennetida hadde jeg 10 og ei halv krone uka og kosten, og etter et halvt :li" hadde jeg spart opp I 30 kroner. Det var litt annen arbeidstid i Norge også den gangen. Mens jeg var i læra kom den første loven om at ingen måtte begynne å bake før klokka tre om morran. Det gjorde vi om sommeren, men om vinteren begynte vi r og 2. Hver fredag var det klokka r r om kvelden. Men så bakte vi ikke om søndagen. Alt a~beid blei gjort med henda i gamle dager. Nå gjør vi mer på 8 timer enn på r6 den gangen.
- Blir brødet bedre når det blir stekt i vedkomfyr?
- Det trudde jeg også. Men det viser seg at det blir like godt i de elektriske ovnene. De elektriske stekeovnene 'betegner toppen.
Men det var den foreningen, sier Andresen.ua vi stittet den , trudde jeg ikke den skulle henge sammen så lenge. Ikke i 40 år.
Ursus.
Norske produsenter.
Landsforeningen Norsk Aroeide meddeler at der daglig rettes forespørsler til foreningens kontor for å få oppgitt navn og adresse på norske produsen,ter av de mest forskjelligartede varer. Foreningens evne til å besvare disse spørsmål er avhengig av de opplysninger den har mottatt fra de respektive bedrifter. Slik som situasjonen er i dag, med en rekke avskårne foJ'bindelser, er det et utall av forskjellige produksjoner det søkes opplysninger om. Skal imidlertid foreningens sekretariat kunne besvare forspørslene på en for alle parter tilfredsstillende måte, er det helt nødvendig at bedriftene til enhver tid setter sin ære i å holde kontoret underrettet om hver enkelt vare de produserer. Spesielt er det meget om å gjøre at all ny produksjon som blir igangsatt, blir rapportert så snart son1 mulig.
opplysningskartoteket som besvarelsen av de innkomne forespørsler skjer gratis.
Bakerovner og konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Vi vil oppfordre alle som befatter seg med produksjon til straks å sende foreningens kontor en spesifisert liste over sine forskjellige varer eller halvfabrikata, hvis dette ikke allerede er gjort.
Adressen er: Landsforeningen Norsk Arbeide, Tordenskjoldspl. 3, VI, Oslo.
Referanser og rugsikt.
Jeg synes jeg ser både ham og kramibua for meg. En liten hjulbeint fyr som sto bak disken og nettopp ekspederte noen fiskere. Han sto i skjorteermer og en fettet vest foldet seg ut over en rund og trivelig mage. Jeg kunne se at han var kven. Han hadde framstående kinnlbein, små lure øyne og svart hår som hang som hestetagl om ørene. Blid og smilende var han.
Jeg så meg om i krambua. Nå hadde jeg vært inne i mange slags forretninger på denne første Nordlandsreisen, men jeg hadde aldri sett noe slikt. Det lignet mer et lagerrom enn en butikk. Alle slags varer lå hulter til bulter. Her måtte en nok være grundig kjent for å finne fram til de forskjellige varesorter.
- Ka ska' den mannen?
Det var meg spørsmålet gjaldt.
Jeg spurte først om det var kjøpmann Markussen jeg hadde den ære å tale med. Jeg var ung 1 jobben og derfor overdreven høflig.
- Jo, det er mæ. Ka ønsker dokker?
Nå fortalte jeg at jeg var reisende for det store
landskjente firma A;S Import, og at jeg 'hadde en rekke utmerkede tilbud å gjøre ham i kolonialvarer.
- La mæ få høre ka dokker har.
Vi ble stående ved disken og jeg krammet ut med min gamle lekse om varenes framifrå kvalitet og prisbillighet. En ung mann som så ut som om han kom fra melsjau dukket opp i bakgrunnen av butikken og overtok ekspederingen av kundene.
Jo, jeg skal hilse og s,i at det ble bestillinger! Markussen tok noen sekker av den ene varesorten og noen kasser av den andre, så jeg hadde min fulle hyre med å notere. Da vi var ferdig, hadde han bestilt varer for over tre tusen kroner.
Dette var jo fin-fint, men så kom jeg plutselig til å tenke på hva sjefen hadde sagt, da jeg dro nordover: - Vær forsiktig! Blir bestillingene påfallende store, må De søke kredittopply,sninger eller be om referanser.
Å få en kredittopplysning hos et byrå ville ta tid, men en referanse måtte han kunne gi meg. Jeg så meg omkring; det var nokså mye folk i butikken; det gikk ikke an å prate om slikt, mens alle hørte på.
- Kan jeg få snakke noen ord på to-mannshånd med Dem, hr. Markussen, sa jeg.
- Det kan vel bli ei råd med det. Vi går inn på kantoret.
Han foran og jeg etter. Vi kom inn på kontoret, hvis det da fortjente et sånt navn. Det var <et trangt og mørkt rom, der en måtte baute seg fram mellom kasser og halvtømte sekker. På spikrer på
Selges:
God brukt dampkjele, elektrisk, ca 16 kw, kr. 1000.-
G. GUNDERSEN Røa p r . Oslo. Bakeri & Konditori
veggene hang papirlapper, bre ver og fakturaer. Noen forretning bøker så jeg ikke.
- Ja, det er det, herr Markussen, sa jeg, da v1 hadde lukket døra etter oss. - Jeg ville gjerne høre om De har noen refer anser.
- Referanser, nei, det har æ sannelig ikke, sa han og ten kte seg om. - ·Ja, æ kan ta to sekker av det med.
Der sto jeg. Helt paff. Jeg syntes ikke jeg kunne forklare herr Markussen, hva je g ,ege ntli g hadde ment. Jeg v ar ung, det var min første reise, Jeg ville n ødig støte kundene. Jeg lot derfor som Jeg not erte, stakk blyant og ordrebok i lomma og sa: - Ja, takk, her r Markussen, så var det ikke mer.
Vi ski! te s som fine busser.
Jeg sø kte på annet hold opplysninger om hei-r Marku sse n , og da de var prima fikk han alt han hadde bestilt med unntak av de to sekker referanser. En spøkefugl på kontoret skrev til Markussen at dessverre så var A iS Import utsolgt for referanser for øy dblikket.
Et par uker semere kom Jeg sammen med en eldre kollega på et hotell i Bodø. Vi ble sitrende og prate, og jeg fortalte ham om mitt sammentreff med herr Markussen og om hans merkelige bestilling.
Han lo hjertelig og sa: - Jeg har også en liten stubb om vår felles venn Markussen. Det var under torskefisket for no en år si den. Han slapp plutsdig opp for si ktet rugmel. Ja, det var ikke ann e t å gjøre enn å telegrafere til A ,S Mølle, Bergen, og bestiiie. Han sa tte seg inn på kontoret for å få i stand telegrammet. Det var ingen lett sak, for skriftlig norsk var ikke herr Markussens sterke
Kjøpes:
2 5 bakeplater nye eller pent brukt.
G. GUNDERSEN - Bakeri & Konditori Røa pr Oslo.
si de Hadde det enda vært kvensk. Han satt og tygde på penneskaftet en stund og så skrev han: - Send det var greit nok. Men så skulle han ha et ord so m satte fart i Bergensfirmaet .... han visste ordet begynte med u. . . . uopp .. .. ua v .... uavlatelig var det ja. Han smilte fornøyd og s1 skrev han:
Ja, de første femri sekkene ru gsi kt kom og ble mottatt med stor glede av Markussen, som solgte dem med det samme. Men med neste b å t kom nye femti sekker, ja, fra hv er eneste b å t som kom sørfra, ble det losset i land femti sek ker rugsikt til kjøpmann Rasmussen . Til slutt lå det et berg, Ja, en pyramide med sekker på brygga og alle nrncholdt de rugsikt.
Markussen klødde seg i hodet og bante og svor dette Bergensfirmaet nord og ned. - Des se Bergen skara må være splitter pine gal, sa han. Ka ska æ med så mykje rugsikt!
Endelig fant han på å telegrafere: - Stopp sendinga av rugsikten. Men han f,ikk enda ta mot en sending på femti sekker som var under veis . Han ble nødt til å realisere hele beholdningen, og kundene til Markussen har aldri fått kjøpt så billig rugsikt som den vinteren.
Gudmund Geir.
BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING.
BAKERMESTRENES LANDSFORENING.
OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : 0.r.sakfører H. Børresen, Hieronymus Heyerdahlsgt. x, IV, Oslo. Telefon 41 05 23.
