Redaktør og forretningsfører: Ing . Leif Larsen. N A • 6
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30880. J U N I
Postadresse: Postboks 2614, O slo S t.H. 194 6
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. 45. ARG.
INNHOLD:
Ve:kommen. - Bergen. - Pro gram til landsmøtet i Bergen. Tidligere landsmøter i Bergen. - Landsmøtets utenland ske gjester. - W. B. Samson - 75 år. - Hil sen til Sam !-on. - Melet. - Trådtrekken de brød. - Populært tiltak. - Bak ereksem. - Etc.
Ærede kolleger !
Det h ø res utrolig ut , men det er virkelig s år sid~n Bakermest rene: har avholdt Landsmøte, og der er derfor en lang rekke viktige saker som skal behåndles
Programmet blir nå tilstillet de delegerte Arrangementskomiteen ar ~ bei:der med sine oppgaver og Bergens Bakermesterlaug ser med -glede hen til de ½ommende skjønne junidager, hvor kollegialt samvær krydret me~ faglige diskusjoner , forhåpentlig vil bli et lyst minne
Når jeg sier skjønne junidager, er det i det sikre håp at aHe tilreisende må være spart for å medbringe paraply.
Og så ærede kolleger :
Einar Wulf
O ldermann i Be r ge ns Bake r la u g.
I
Einar Staff
(TIDL. F C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler
en gros
TOMTE GATEN 21 B OSLO - TELEFONER 1635~ - 27420
I 900 år har den ligget der. Lukket ute fra sitt eget land - men med øyne og øren og hele sitt sinn rettet utover - mot syd og vest. Derfo r ble den tidlig en kosmopolitisk innstillet by - men den ble også en selvop ptatt innadvendt by - i forholdet til landet forøvrig -, stolt av seg selv, vel vidende om sitt verd, og samtidig med hele den eiendommelige ømskinnetlhet overfor alt og alle i , landet som kunne skade den og dens tro og drøm om seg selv og sin po sisjon. Alltid gløgghurtig i tanke og ilter av sinn - lett bevegelig som det klimaet byen alltid har vært velsignet eller forbandet med. Regn og sol i hastig veksling kjennetegner været i Bergen og sol og skygge veksler hurtig i bergensernes sinn, men gudskjelov -
«s orgen fo r går på Ulrikkens topp » eller overalt ellers i denne velsignete snurrige by.Bergenserne har alltid vært våkne for alt nytt i verden Ikke minst i bakerfaget har dette vist seg; det størs t e bakeriet i landet ligger ikke for intet i Bergen. Byen er nok tradisjonslbundet, men moderne ledelse har likevel skapt storbedrifter. De senere år har brakt engstelse om stagnasjon og tilba'kegang for byen, isolert som den ligger fra de store ferdselsveier. De sto viktigere er det at bergenserne nå stadig mer vå:k ner for tanken om at byen må slå inn på nye veier for å :hevde seg i konkurransen med landet forøvrig. -
Når bakermestrene nå samles i Bergen til landsmøte, det første etter krigen, ønsker bergenserne
ønsker lykke og hell for junidagenes store stevne, MARKOL-produktene talerselv om hva landet vårt kan evne.
A.S JOHAN C. MARTE NS & CO - BERGEN
til
Bakermestrene s Landsforenings 26. landsmøte (stiftet 27/7 1898) og til
Bakermestrenes Landssamm e nslut nin g s 7 . la n ds m øte (stiftet 21/9 1927).
som av'hoides FREDAG 21. JU N I 1946 kl. 9.30 i Bergens Håndverks- ·og Industriforenings lokaler, Bergen.
Følgende ·saker · skal belhandles :
I) Beretning for virksomheten siden siste landsmøte.
2) Regnskaper og budsjett.
3) Kon tingen tfastsettelse
4) Forslag til endring i Understøttelseskassens love, cfr. vedlagte bilag.
:dem velkommen, - ikke til ruinenes by - til Tyskebryggen eller No n nesæter kloster, nei vi øn'sker dem velkommen til det nye Universitets by, til den moderne forretnings by, til samvær med kolleger som setter sitt fag høyt og er stolt av det. Det får regne om det er bestemt så av værgudene, men går det som bergenslbakerne ønsker det, . blir de t st rålende sol fra begynnelse ~il slutt. Og så velkommen til byen med de syv fjell, til vårt første landsmøte etter de ontde år.
SØREN
Etablert 1906
5) Nedsettels~ av komite fot omanbeidelse av lovene for Bakermestrenes Landsforening og Landssammenslutning.
6) Fastsettelse av reise- og dietregulativ, i.h.t. B. L. F.s love § 8, og B. L. S. love § 6.
7) Forslag om bevilgning av bidrag til Konditorfagskolen.
8) Forslag om nedsettelse av et utvalg til behandling av spørsmålet «Fe llespropaganda for økning av omsetningen». (Innledn. av bakerme st er F. Martens).
9) Foredrag v / Dr. Jdhs. Bøe: Yrkessykdomme i bakerfaget .
10) Orientering om ensartet praktisering av tariffavtalen.
11) Prisdirektoratets behandling av prisspørsmål. Orientering v / 'bakermester 0. Da'hl, Røros.
12) Spørsmå1et om fordeling av der er mangel på
13) Valg. 0 ra varer som I. Formann, felles for Bakermestrenes Landsforening og Landssammenslutning.
ISVALD
Spesialforretning e,n gros for BAKERlER OG KO N DITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
II. Særsk i lt fo r Bakermestrene s Landsforenin g :
a ) 4 medlemme r av hovedstyret.
b) 7 varamenn fo r hovedstyret.
c) 2 repre sentante r i H. A. F.s styre.
d) 2 varamenn for disse.
e) 1 repr. til N. A. F.s generalforsamling.
f) 1 varamann for ham.
g) 4 representanter til H. A F.s generalforsamling (foruten de to styremedlemmer.)
h) 2 varame nn for disse.
j) 4 medlemmer av underihandlingskomite for tariffrevisjoner.
k) 4 varamenn for disse.
III. Særskilt f9r BakermeSitrenes Landssammenslutning :
a) Viseformann.
Den store etterspørsel etter Konditori margarin bekrefter at bakere og konditorer går me r og mer over til å bruke denne y p p e r I i g e k va I Hets ·m arga rin i alt bakverk .
·De t lønner seg alltid å bruke
kvalit ~ ts ~pro d ukter !
h )4 hovedstyremedlemmer.
c) 7 varamenn for hovedstyret.
d) 4 me dllemmer aiv Unddhandlingskomite for tariffrevisjoner.
e) 4 varamenn for disse .
f) Komite for samatbeide med Bakermestrenes Landsforening under tariffkonflikter, - 4 medlemmer.
g) 4 v aramenn for disse.
IV Arlbeiidsutvalg, 3 medlemmer og I varamann.
V. 2 revisorer med I varamann.
VI. Va l gkomite, 4 medlemmer
VII. Komi te for omarbeidelse av Bakerme: strenes Landsforening og Landssammenslutnings love, - 4 medlemmer
VIII. Komite ang. forandring i svenneplakaten: 4 medlemmer med I varamann.
IX. Komite for grensen mellem baker- og konditorfagene: 4 medlemmer med 1 varamann.
X. Teknologisk Institutts utvalg for Bakerlaiboratoriet: 1 representant med 1 varamann.
XI. Nordisk Fellesutvalg av bakerm est re : 3 representanter.
XII. Prisutvalget for bakervarer : 3 represe ntanter med 3 personlige varamenn
14) Beslutning om !hvor neste landsmøte skal holdes
1 5) Eventuelt .
Foruten de delegerte er også alle andre medlemmer av Landsforeningen og Landssammenslutningen velkomen til å delta i møtet - dog uten stemmerett, c'fr. Bl:S. love § 5, og BILF.s love § 7, - men disse må selv sørge for sin innkvartering.
Under landsmøtets forihandlinger 21. juni gir Bergens Bakermester laug kl. 1 3 L u n c h for deltagerne.
For damene arrangeres denne dag hesøk i Bergens Kunstindustrimuseum med piålfølgende lunch på Flø i en
Efter avslutningen av landsmøtets forhandlinger gir Landssammenslutningen middag 21. iuni kl. 20 for samtlige deltagere med damer og øvrige innlbudne i Bergens Håndverks- og Industriforening Kontingenten pr. oouvert kr. 25.for samtlige deltagere (,de spesielt innlbudte alene unntatt.) Antrekk Galla.
Lørdag 22, juni innibyr Bergens Bakermesteriaug samtlige deltagere med damer til en utflub til Solstrand, via Lyse Kloster.
De ikke-delegerte medlemmer, som ønsker å delta i landsmøtet, bedes straks melde av til Bergens Bakermesterlaug, Bergen.
i størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H. BJØRNSTAD & co. A/2
Tomtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298
Man gjør oppmerksom på at hotellene for tiden er dårlig utstyrt med lintøy, således at laken og dynetrekk om mulig bør medbringes.
Oslo, 3 1. mai 1946.
Bakermestrenes Landsif orening og Bakermestrenes Landssammenslutning.
Landsmøtet.
Alle medlemmer av Bakermestrenes Landsfor~ ening og Bakermestrenes Landssammenslutning har anledning til å delta i Landsmøtet, dog uten ste,mmerett for dem som ikke er oppnevnt som delegert. De som ikke er delegerte må også selv sørge for hotellplass. Da hotellene for tiden gjennomgående er dårlig utstyrt med lintøy, bør laken og dynetrekk om mulig medtas.
DET ØKER MED ENDELØSE REKKER AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GÅR INN OVERALT. ~næÅ
Tidligere landsmøter . 1 Berg en .
Med landsmøtet i år er det 4. gang bakerne i Bergen samler kollegene fra hele landet for å ta seg av yrkets og standens interesser. D et ligger derfor nær å minnes at det var bakerne i Bergen som for 48 år siden tok initiativet til det første landsmøte som overhodet ble holdt for bakerne i vårt land, og på dette landsmøtet ble det besluttet å opprette en landsorganisasjon av bakermestre - Bakerme strenes Landsforenings vugge ·· sto derfor i Bergen.
Det var i septemlber 1897 at bakermester' D. Ant. Brynildsen på direksjonsmøte i Bergens Bakermester.forening foreslo at man skulle innby til Landsbakermøte i Bergen. Forslaget ble enstemmig vedtatt, og den innbydelse som var resultatet av denne beslutning ble godt mottatt i alle byer. Bakerloven av 6. august 1897 hadde vakt indignasjon blant de bakeridrivende landet over, idet man mente at loven ville ødelegge yrket og sette en stopper for dets videre utvikling. Bakermestre·ne st o imidlertid ikke samlet og lå derfor under i striden med de alt dengang godt organiserte bakersvenner. Nå hadde man sjangsen til å samle seg for å kjempe for sine interesser. På dette landsmøte møtte 27 representanter fra 14 byer.
Møtet /ble iholdt i Frimurerlosjen og ble ledet
av Bergens foreningens da værende formann, bakermester Henrik Th. Nilsen med Kristianiaforeningens formann bakermester August Olsen som visedirigent. Slvfølgelig var det loven av 1897 som først og fremst ble behandlet p'å møtet, og Bergens Bakermestres Forening fremla et forslag til ny bakerlov, hvor man bare tok med de krav som ansåes absolutt påkrevet av hensyn til yrkets fremtidige ut vikling - ikke mere og ikke mindre. Dette forslag ble siden sendt til bakermestrene landet ruridt og 500 bakermestre ga sin tilslutning til det. 8 år etter kunne bakermestrene registrere som en stor seir at loven av 1906 i grunnprip.sippet bygget på det forslag landsmøtet behandlet.
Men møtet tra:ff også andre beslutninger som for alle tider gir det en stor plass i den norske bakerstands historie. Man ble enige om å danne en landsforening av bakermestre, og Bagerforeningen i Kristiania fikk oppdrag å uta.t1beide lover, og samtidig maqdat til å ivareta den samlede norske bakei:stands interesser inntil den nye Bakermestrenes Landsforening kunne bli konstituert på Landsmøtet i Kristiania året etter.
I den første tiden ble det holdt landsmøte for bakermestre nesten hvert år. I 1904 var Bergen igjen sete tfor landsmøtet - allerede det 6. i rek-
Første landsmøte 189·8. Ur,flukt til Ask øen ved Bergen.
ken - som holdtes i dagene 2 5. og 26. juli. Man var nu mi,dt oppe i kampen om bakerloven, men vi 'hadde den lykke å !ha bakermester D. Ant. Brynildsen som stortingsrepresentant for Bergen, og 'han tok seg av saken i stortinget Landsmøtet ble ledet av bakermester W. B. Samson, som allerede i 1902 - 3 3 år gammel - var blitt Landsforeningens formann med bakermester Haakon Hansen som viseformann. Møtet behandlet ellers opplæringen i bakerfaget, bl. a. vedtokes forslag til lærlingekontrakt ' og man diskuterte forandringer i bakerloven. Landsmøtet bød selvfølgelig også på kameratslig samvær - første møtedags aften på Belevue, neste aften på Grand Cafe, og bergenserne var, som alltid, de festligste verter. På
Landsmøtet i Trondihjem i 1902 var det i for.bindel se med landsmøtet arrangert en utstilling av bakeriartikler. Denne ideen tok bergen serne opp igjen på sitt landsmøte, og utstillingen vakte stor · interesse. Siden den tid er det ikke holdt slike utstillinger, men var det ikke en i,de å ta dem opp igjen i foribindelse med fremtidige landsmøter ? Så gikk det hele 19 år før d~t ble holdt landsmøte i ·Bergen igjen. Det hie i 1923, - 25 år etter at det :første landsmøte var holdt - og det ble også i første rekke jubileet som preget møtet. Det var det r7 landsmøte i rekken og det ble 1hol-dt i dagene 30. juli til r. august. Møtet ble ledet av Landsforeningens formann, b'akermester 1,.: Haakon H~nsen med bakermester W. B. Samson
Dalllp-kjele .,i
En ny ubrukt liggende høytrykks dampkjele tilsalgs. Fabrikat Glomma M. V. A / S. Henvendelse baker EINAR KRUSE, telefon 1772, Fredrikstad.
Intermez zo fra landsmøtet i Bergen 1904
I døren: Wilh. Hoff sen. og W B. Samson. I vinduet: Henrik Th Nil sen, L. A. Ellingsen (Kristiansand) og Haakon Hansen.
NOftEX
mp derne fosfatbake p ulver
som viseformann. Det var ·32 deltagere i møtet, og av utenlandske gjester deltok b'l. a. oldermann Pitzner fra Købenlhavn Bagerlaug. De saker som 'ble 'behandlet på møtet var av uvesentlig betydning. Møtet var et jubileumsmøte og festen fikk for en gangs skyld gå foran plikten. Ved møtets begynnelse retfer ertes hovedstyrets forslag om å utnevne den ihøyt fortjente Bergensbaker Nicolai Manens til foreningens æresmedlem, et forslag som vedtokes enstemmig. Og så holdt Haakon Hansen festtalen og dvelte ved forenin- · gens virksomhet i de fois.re 2 5 1begivenhetsrike år. · Viseformannen medde'lte ,, deretter at H. M. Kongen hadde tildeft Haakon Han~~ns Kongens fortjenstmedalje i gull, en meddelelse som mottokes med sterkt h~fall. Som gave overrakte W. B. Samson på egne og Haakon Hansens vegne Landsforeningen en vakker laugspokal. Formannen i Bergensforeningen, M. Samuelsen, overrakte foreningen la-ugslade, et praktfullt arlbeide med innlagt tre, forsynt med de tre tradisjonene låser. Trond'hjems Bake~n1es terforening ved Wil\h. Hoff overrakte en laugsklulblbe i i!benholt og med ornamenter
i drevet sølv, og formannen i Kr,istianiaforeningen, · K. H. H. Hernæs, overrakte et praktfullt allbum i svinelær. Fra Kristiansunds og Stavangers Bakermesterforeninger overraktes kunstnerisk uts-tyrte adr-esser. Oldermann Pitzner fra Kjøbenlhavn over- . bragte hilsener fra det danske tbakdhåndverk og ' meddelte at den danske konge hadde utnevnt Haakon Hansen og W. B. Samson til rididere av Dane- · brog.
Om ettermiddagen den 30. juli holdtes Landsforeningens festmiddag for gjester og deltagere · med damer i Håndverkeren.
Her ønsket 'bakermest;r H. Smirh-Sivertsen velkommen og bakermester H. Hansen utlbrakte Kongens skå'l. Bakermester Bernlh.ard Jorfald - · en av foreningens mest trofaste og interesserte medlemmer fra starten av - holdt talen for Landsforeningen som han adres.serte til forman- · nen. Denne takket med en skål for sti.fterne og : æresmedlemmene, som ble besvart av D. Ant. • Brynild ~en. Der var forøvrig taler av Samson, oldermann Pitzner, N. Martens, H. A. Brun og · F. Martens. Festen fortsatte langt inn i ,de sinå
·timer og står for deltagerne som et av deres festligste minner.
Neste dag foretok man en båttur til Vaksdal mølle og retur til Bergen samme ettermiddag, og så ga Bergens Bakermestres ·Forening middag for :deltagerne med damer på Bel!{;vue. Også 'her var talernes antall legio. Under festen ble oldermann Pitzner overrakt foreningens æresmedlemsdiplom
Under begge fester ble der sunget en rekke for anledningen lagede sanger.
Det er ~å 8 år siden Landsforeningens siste .landsmøte 8 år fulle av !bekymringer både for landet og for yrket. Mer e nn noensinne har bakerne nå trang til å "kom:ine sammen for å drøfte de fremtidige r~tningslinjer for yrkets utvikl ing, og knytte forlbip.delsene ·ig)en til kollegene landet rundt. Vi tar det som heldig treff at Bergen er blitt setet for dette landsmøtet. De tidligere landsmøter i Bergen er blitt milepeler i det norske bakeryrkes historie, og de er avviklet på en slik måte at de for alle deltagere ståir som festlige minner om festlige verter. Bergen og bergenserne er tradisjonslbundne som ingen annen j vårt land. De
kan lage fest, og de vil sikkert sørge for at den tradisjonen ikke b'lir brutt nåir det gjelder det forestående stevne for landets bakerstand.
Landsmøtets utenlandske gjester.
Det er etterhvert blitt tradisjon å innby representanter for våre nabolands hakerorganisasjone~ til våre landsmøter. Forihol'dene i de tre skandinaviske land når det gjelder biakerlfaget kan arte seg noe forskjellig, men stort sett har vi samme problemer å baske med, og samme interesser å kjempe for. Det nordiske samarbeide bakerne imellom har ingen fast organisasjon, og ål.likevel foregår det et samarbeid i det små. Vi lhar erfart at vi ha~ meget å lære av hverandre, at vi forstår hver•andre, og at vi kan glede oss i selskap med hverandre. Derfor er det også med glede at vi ser re-
BAKE STOFF
presentanter for de danske og svenske bakere hos oss også på dette landsmøte.
La oss lbegynne , med dans'kene. Krigen har medført at Danmark og danskene nå står våre 1hj erter ,nærmere enn noen andre. Vi 'har kjempet mot den samme fiende, og vi !har beseiret ham sammen. For etpar hundre år siden sto d v.i også sammenkjempet sammen også - men v i ble aldri enige om det var danskene eller nordmennene som vant slaget, når vi slo en felles fiende. Vi var aldri enige om en Tordenskjold var dansk eHer norsk. Etter denne kampen 'har vi ikke slike problemer. Nå er det ' beundringen for 'hverandre, og for den annens innsat-s som pre ger seiren I denne ånd tar vi imot våre danske kol'leger på landsmøtet i Berge n. De som kommer er bagermester Georg Jen sen, Købenlhavn, og
B akermester Georg Jensen har i mange år vær t formann i D e Dan ske Bagermestres Fællesorganisation, som svarer til vår Bakermestrenes Landssammenslutning. Han er like aktet og anerkjent som fagmann og som or.ganisasjori~mann, og 'har, ikke minst i krigsårene, uoført •et glimrende arbeide for den danske bakerstand I vår ble 'han valgt til oldermann i Købenlhavns Bagerlaug etter oldermann N Chr. Jønsson Bagermester Georg Jensen har også i særlig grad interessert seg for opplæringen i bakeryrket, og den kjente Københavns Bagerlaugs Lærling eifagskole er i første rekke hans verk
Den annen danske representant er bagermester N Kjærgaard Olesen, R y, som er formann for ,Centralforeningen af Ba ger- og Konditormestre i Jy l land. Bagermester Olesen er en meget populær skikkelse innen den danske bakerstand, og den forening han leder er Danmarks antagelig eldste bakermesterforening, og den stør ste ved siden av Kølbenihavns Bagerlaug.
Begge danske representanter er ledsaget av sine fruer.
En ganske alminnelig grense linj e - markert ved torhugninger og steinrøiser - skiller mellom Sverige og Norge. I normale tider har det alltid vært lett å forsere denne grenselin jen, og mange norske ·bakere iiar benyttet anledningen, og knyttet forJ'binde l ser med kolleger på den annen side Allti.d , er vi møtt med åpne armer og mange og varige vennskapslbånd er knyttet. Under krigen var det for1bundet med dødsstra!H å forsere gre n selinjen
Men mange måtte over - og de kom seg over og lb le godt mottatt. Idag fors tår vi først fullt ut hvilken betydning det !hadde for oss å ha Sverige til nabo. Idag ser vi også fullt ut 'hva svenskene
~-roR-M.S .. c> CHEM.J~ORATORIUM
OSLO
Etablert I 897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegr.adr.: «St ormlabor•
BaLeriarfiLler
SPESIALITET: ( 5 5 ( N 5 ( D
har vært for oss i de vanskelligste år vi 1har hatt i l andet vårt Svenske kolleger har alltid vært kjær~ komne gjester ved våre lands;møter. I år er de mere velkomne enn noensinne. De som kommer er formannen i Sveriges Bageriidkareforening, • kapten Alfred Henning og disponent Olle Eriksson . Kapten Alfred Henning behøver ingen nærmere presentasjon. Han deltok for første gang i våre landsmøter i Ålesund i 1932, og tok alle med storm. Hån er typisk svensk og som så1dan i besi, ddelse av en farlig dharme, et festmenneske som gjør ham til et naturlig midr,punkt overalt hvor han kommer. Samtidig er han i besiddelse av eri arbeidskraft og arbeidsevne som få, og det er ingen ti'lfeldi~het at han i snart 20 år 'har ståt t som en selvfølgelig leder av de Svenske /bakeres hovedorgamsas Jon.
Disponent Olle Eriksson er for første gang tilstede ved våre landsmøter. Han er leder av Stock_: holms Bageriaktiebolag - det største private bakeri i Stocklholm - og mange nordmenn 'har med beundring fått anledning til å gå igjennom hans nye
rlJei<Jdelenuulun ,lo-V- hoete MJ VU<J.
Deler alle slags deiger med største nøyaktighet i vekter fra 500-1300 gram. Arbeider med sugende stempel som fylles langsomt og tømmes !hurtig, hvilket gir skånsomste hdhandling av deigen. Trinløs regulering gir alle hastig'heter mellom 600-1400 · stkr. pr. time. Lettvint i bruk. Meget hurtig rengJønng.
Vi kan nå notere ca. r mnd. levering.
<Oi UJJUU- O{J.U1:
Bollemaskiner med rustfri kniver, 36-delelige og 50-delelige.
A·vibrekkerpresser med rustfri kniver, 36-delelige. Småkakemaskiner. Sikte- og blandeanlegg for mel. Sekkeibankema~kiner. Måle- og blandebeholdere for vann. Dampkokere av rust!fritt stål, 30, 50 og 100 liter.
Traller og tra.u.
Patent anmeldt.
lllemalkui
Den nye norske kvalitetsmaskin med 2 forskjellige arbeidsmåter Ru gdeig blandes, luftes og heihandles skånsomt . H vetedeig blandes, l uftes, strekkes, presses og bearb eides kraftig.
Hurtig ste arbeide
Største deigutbytte.
Største ren tab i li tet.
Vi kan nå notere ca. 2 mndr.s levering for 200 kg maskinen.
rOi Leiu,n" Mµå:
Va nnrø rsorvner med uttrekksherter og faste 'herter. Elektriske ovner, magasinere nde og direktevirkende, med uti:r ekksherter og faste :herter. Grisleovner. Dampk jeler Oljefyringsanlegg. P iskemaskiner, 20, 40 og 80 liter Langrullema si'kiner for lbrød. Rundvirkemaskiner fo r lhvete. Mandelvalsemaskiner. Mandelskallemaskiner. Platepussemaskiner.
W. B. Samson - 75
Bakermestrenes Landsforening har nå bestått i 48 år. De menn som i løpet av disse årene har aribeidet foreningen frem og lagt grunnlaget for ' dens fremtid har for alltid skrevet sine navn i det norske haikeryrkes annaler. Noen få navn v,il uvilkårlig presse seg fram når Landsforeningens ' navn nevnes - de fleste av disse er nå borte. Men en har vi allikevel fremdeles gleden av å ha iblant
mønster!bakeri ute i Hornsberg, som helt ut er hans verk. Han er en av Sveriges dyktigste fagmenn, sitter i styrelsen i Sveriges Bageriidkare: forening, og er bakernes representant i Livsmedelskommisjonen, m. m . m. Han har også fått tid til å ta seg av undervisning ved bakermesterkursene
0 ar.
oss - en av de mest fremtredende - bakermester W. B. Samson. Når han nå den 8. juli iår feirer sin 75-årsdag, vil 'han ble husket med heder og takk for det arbeide han har nedlagt i bakerstandens tjeneste. Denne takk er blandet med glede over at W. B. Samson fremdeles er i fullt vigør og skjøtter sin forretning, og med de beste ønsker for årene som kommer. Kr,igen var en hård tid
ved Statens Hantverksinstitut og er medlem av instituttets styre. Pe rsonlig er han et overskuddsmenneske, - en av disse få som man ikke unngår · å bli begeistret for Disponent Eriksson ledsages av sin frue.
Snekkenes & Ecklund Afs
Sigurd Ecklund. .
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
Normannsgate 5 - Oslo
Telefon
8 1 6 7 5
for bakermester W. B. Samson. Tyskerne tok hans ihjem, og både hans sønn og sønnesønn satt en tid arrestert. D~t hårdeste slaget var imidlertid sønnen Gunnars død. Men W. B. Samson gir ikke opp. To kjdkke sønnesønner forbereder seg nå for med tiden å fore hans forretning videre Måtte ,det forundes ham ·å oppleve den dagen da han med tryg,glhet kan overgi den i deres hender.
Bakermester W. B. Samson er født den 8. juli 18;:11 i Kristiania. Hans foreldre var konsul L. Samson og hustru født Widhmann. Han ble utlært i Kr,istiania !hos bakermester L. Rolf sen og da han i 1892 var utlært reiste han etpar år utenlands for å kom•plettere sin utdannel se Han arb~idet i Hamiburg, Be rlin, København og Wien, og særlig i sistnevnte by synes han å lha trivdes bra. H an var bl. a. med å stifte Vereinigung viom ·Wiener Backermeistersohne i W ,ien, og lærte også østerrikerne å gå på ski. Han er derfor siden 'blitt æresmedlem av Østerriksk Skiforening. D et fortelles også at det var lhan som lærte wienerne å hake wienerbrød - i etlhvert tilfelle det som vi mener med wienerbrød.
I 1896 startet lhan sitt bakeri. Hans forretning kan således i år feire 5o års j ubileum Opprinnelig lå bakeriet i Karl Johansgate 20, hvor forretningen fremdeles har sitt kjente utsalg, men i 1912 Hyttet han iba'keriet til egne eiendommer i Gyldenløwesgate 8 og Ha xt!hausensgate 9, og innredet det etter moderne prinsipper. Forretningen er som bekjent en av de mest ansette i Oslo.
Føres av farve~ og kortevare~ handlere , isenkram~ og land~ handlere. Leveres i ¼ og 1 kg. bokser.
Da Bakerme stre nes Landsfortning var stiftet ble han valgt inn i det nye !hovedstyret, og allerede i 1901 er han blitt foreningens formann, bare 30 år gammel. Han er således den yngste formann Landsforenjngen noensinne har hatt W B. Samson ønsket imidlertid ik'ke ·å være forgrunhsf igur. Han ville arlbeide i det stille. Han gikk derfor av som formann i 1904, men like til 192 5 satt han i !hovedstyret, og i denne tiden utiførte han et kjempearbeide. Med energ.i og utholdetlhet gikk ihan inn for oppgavene, og de var mange dengangen. Man kan for eksempel nevne lhans ledelse av Kristianialbakerne i 1906 under storstreiken mot bakerloven, som takket være mestrenes dyktige farer ble en stor seirer for de bakeridrivende. Og som viseformann i Landsforeningen i mange år gik'k han fo!'mannen Haakon Hansen tillhånde og de to i fellesskap utrettet store ting til gavn for .bakeryrket. Bakerne har derfor også hedret ham med sine høyeste utmerkelser. W. B. Samson er æresmedlem både av Bakermestrenes Landsforening og Oslo Bakerlaug. Han er også ridder av Oslo Bakerlau gs orden: Den gylne kringle, og qessuten ridder av den gamle bergenske laugsorden: Den gyldne Due.
W. B. Samson er en av stifterne av De Norske Gjær og Spritfabrikker , og siden 1933 er han formann i styret i denne bedrift.
W. B. Samson har også vært en ivrig sportsmann, og interessen for sporten !har han holdt vedlike. Under sitt opphold på Hadeland under
kr,igen tok han sine daglige skiturer sålenge sneen lå. Ellers er det jakten som har interessert ham, og han har vært styremedlem både i Kennelklubben og Harehundskluib!ben.
W. B. Sa:mson har Kongens fortjenstmedalje i gull. Han er ridder av Danehrog og har OffiziersElhrenzeic!hen vom osterreidhisc!hen roten Kreutze.
Hilsen
til W. B. Samson.
Når du nå feirer din 75-årsdag, så vil jeg gjerne !herved overbringe deg en hjertelig hilsen og hyldest fra !hele den norske bakerstand, den stand som du så intimt har vært knyttet til de fleste av de år du nå idag kan se tilbake på.
Bakeryrket har vært det yrke som du i en ung alder valgte, fast bestemt på at du ved ditt arbeide i dette fag skiu.lle finne tbåde arheidsglede og utløsning for den fortettede energi og arfueidskraft som er så typisik nettopp for deg. Og du ble ikke skuffet, for det har vist seg at bakerfaget ga deg hva du søkte både av anbeidsglede og gode økonomiske kår. Det v:ille imidlertid ikke ha lignet deg dersom du viUe ha følt deg 'helt tilfreds ved bare å ta imot livets goder. Først nå.r du kunne gi andre av d'in overflod på gods og rike evner, følte du deg helt glad og lykkelig.
Bakerstanden er i første rekke en av de institusjoner som har nytt godt av disse d:ine rike evner, og derifor er du også blitt en av de store innen vår stand, en av dem som lhar vært med på å skrive vårt fags historie gjenom en lang og ærerik innsats for fag og stand. Du er i årenes løp blitt hedret med de høyeste uomerkelser vi har kunnet gi deg
og mange er de anledninger hvor vi i ord prøvet å tolke vår takknemlighet.
At vi er stolte av deg og gjerne vil at du også skal føle det på denne din hedersdag det er ihele Norges bakerstand sikkert enig med meg i når vi nå i samlet flokk bringer deg våre hjerteligste lykkønskninger.
Amt Hansen (sign.)
MELET.
Matvaresituasjonen ute i verden har ikke vært uten innflytelse på melkvaliteten hos oss. Allikevel er v,i vel et av de land som er best stillet når det gjelder både melmengde og melets kvalitet. De fleste land har nå en utmalingsgrad som ligger høyere enn den vi har. Svenskene har nu et hvetemel som er utmalt til 85 0/o med I o 0/o ruginnblanding. Engelskmennene lb.ar en utmaling,sgrad på 90 0/o - den høyeste de har hatt på 80 år - osv. Som nevnt i vårt forrige nummer er utmalingsgr«den for vårt nors'kmalte hvetemel hevet fra 70 til 80 0/o. Nå er det også kommet til en tilblanding av 1 5 0/o rugmel i !hvetemelet. Dette nedsetter selvfølgelig hvetemelets kvaLitet endel, men med de gode kornsorter som vi nå har, må melets kvalitet allikevel betegnes som meget tilfredsstillende sett i forhold cil andre. land, .f. eks. vårt østlige nalboland. Det er ingen vanskelighet å bake ·go.d loff med det !hvetemelet . vi nå harlitt mørkere blir den, men det skal vi ikke klage over.
Imidlert.id importeres fremdeles endel hvetemel, og dette kan av tekniske grunne ikke bli oppblandet med rugmel. Det har derfor en bedre
RASJONALISERING
~r • et ord soin etterhvert er gått ·inn i den · moderne bedriiftsledelse som et siags «sesam-sesam». Enhver vil gjerne rasjonalisere sin beddft for derved å ø'ke dens kapasitet og uitbytte ; det gjelder bare at man er oppmeiiksom p å d-e mest nærliggende metoder.
RÅVAREMANGEL
er dessverre også et or.d som enhver beddftsleder i .så altfor mange til.fe:ller stø ter på i den . daglige ledelse.e Den er i høy grad til å ta og føl-e på.
Men gjennom rasjonalisering, det vil bl. a si den besit mulige utnytte,lse av de resultater forskning og pra.ktiske fors ø k har brakt med seg , kan nå rå/Varemangelen avhjdpes
Det er rasjonell driftsledelse å bruke AKO EGGEHVITE, for der v ed oppnår De følgende fordeler .
1. Den sparer penger. Nøyaktig kalkulasjon v iser at den er billig i bruk.
2 . Den sparer tid og arbeide. AIKO Egg•ehvite er nemlig en kel og grei å behandle
3. Den sparer i,ngredienser. Til visse formål kan bl. a . sukkertilsetningen minskes
4 DEN AVHJELPER RÅVAREMANGELEN. AiKO Eggeh v ite er eggehviteprodukt i' pulverform , fremstilt på basis a v ett av våre ypperste næringsmidler - Melken. AKO Eggehvite kan brukes til bakverk hvor eggehvite inngår , enten ,alene eUer sammen med en viss prosent vanlig eller krystallisert eggeh v ite. Den gir en eggehviteoppløsning som meget ,lett oppiskes til en glatt , fin marengsmas,se med stort volum, ypperlig f.or tilsetning i kr-emer o .1. Ved be, handling som v anlig eggehvite står den godt etpar døgn Den er et høyverdig næringsmiddel.
Produiktet er kontrollert ved Statens teknologiske institutts bakerlaboratorium, Oslo , hvor praktiske forsøk er foretatt med beste resultat
Bruk ArKO - det er rette valget . Da blir det fart på kakesalget !
A KSJ E S E LSK A P E T
BAKERI- OG KONDITORIARTIKLER EN GROS Kontor , lager , ekspedisjon : Bakkegaten 21 , Solplassen, OSLO
RolonialgroHitfonet FOrening
Bergen.
JOHAN AKS DAL H HENRICHSEN A/ S '
JOf{AN H BENTZ0N A /S RICH HORNTVEDT
OLUF BJØRNESETH & CO A / S H C KROHN i Henr. Magnus C . S . ,
B FRIELE & SØNNER A /S
B M FRØNSDAL & SØN A / S
HARALD MADSEN C . Ege & Co.s Eftf.
M0HR & GIERTSEN A / S
BREDER GUNDERSEN & CO . A / S J E MOWINCKEL
GEORG H GRUNG A/ S CA TO PEDERSEN A / S M G. RIISØEN
bakeevne enn det norskiformalte, og gir lysere bakverk . En stor del av dette melet blir l agt på lager, men e n del lblir omsatt. For at fordelingen av dette mesl skal kunne skje så rettferdig som mu l ig 1har B akermestrenes Landssammenslut n ing henven d t seg til Forsyningsdepartemen t et med forslag o m at rriel til urasjo nert /bakverk tildeles i form av importert \hvete mel. Saken er for tiden tri behand ling i D epartementet og vi får håpe at man finner en løsning overensstemmende med bakernes ønsker.
Fre m deles er avgangen av rugmel meget liten. Gris l ing er ennå i k ke pålbegynt på de fleste steder i påven t e av pr,isfas t settelsen for grislet brød. Ingen fornuif t ig baker , som virkelig kalku lerer sine varer kan -lage grislet brød med de 'brødpriser som nå !holdes. Statens Kornforretning ihar nå opphørt med innblandingen av hvetemel i rugmelet. Det har sel v<f ølgelig s,ine følger for bakeevnen, men balkerne kan jo selv blande i det hvetemel de ønsker. Det er imidlerti-d et spørsmål om ikke bakerne i denne tiden bør bake et ruglbrød uten hvetetilsetning, og på den måten gjøre sitt for å
spare på hvetemelet. Det har selV1følgelig også vært Kornforretningens håp at så måtte skje. Man får et godt ruglbrøå av det nåværende rugmel uten å blande i \hvetemel. Den norske bakerstand viste under krigen sitt 'høye faglige nivå ved å b ake tilfredsstillende 'bakverk a v et ' «umulig» brødmel.
D et er lettere å bake et meget tilfredssti ll ende rugbrød med de t rugmel vi nå har - selv grislet brød. D a det også vil ha · en viss betydning for den nåværende spendte forsyningssituasjon kunne valget vært klart . Men alle må være enige om å vise samkjensle i dette tilfelle
Det brygger opp til brødrasjonering i England, som under krigen har !hatt fri omsetning av mel og brød I andre land skjerpes rasjoneringen. Da direktør Oskar Jalhnsen i Statens Kornforretnin i nylig var i Bergen, for å motta den s•iste rest av Argentinas store gave til Norge på 40000 tonn korn, uttalte han til pressen at han håpet at vi sk u lle kunne rj stormen av 'her hjemme. Vi er godt rustet, men myndiglheten trenger også den h jelp de kan få.
T rå dtrekke nde brød.
Varmen har s•att inn o ver hele syd - Norge, og virkningene har allerede vist seg i flere bakerier, ved at det opptrer .trådtrekkende brød». Trådtrekkende brød er en :brødsykdom, som opptrer i den varme årstid, særl ig på ruglbrød. Under kr-igen var den meget sjdden da den ikke utvikler seg i surt brød. Sykdolll:men skyldes visse bakteriearter, som vi alltid må regne med finnes i melet. Det beror imidlertid på bakerne om bakeriene skal få utviklingsmulig'heter, og reklamasjoner 1-ike overfor møllene når inifeksjonen opptrer er hensiktsløs. B akteriene er sporedannende, d.v.s. de for merer seg ved sporer eller kim, som utvikler seg i brødet til livsdyktige bakterier. Disse sporene tå•ler, i motsetning til bakteriene s•om alltid drepes i baker-ovnen, meget høye temperaturer, og de vil derfor ikike ødelegges under stekningen H vis de får gunstige utviklingsmuligiheter, utvikler de seg til bakterier som formerer seg meget raskt, og i løpet av kort tid kan gjøre det indre av brødet til en slimet illeluk tende mas se.
Man vil aldri merke noen sykdom i et nystekt brød: Hvis brødet imidlertid opi,bevares varmt,
og samtidig er lite surt, kan infeksjonen oppstå. I løpet av 12-14 timer får brødet en svak fruktlignende lukt og ,i det indre av brødet kan man merke en litt mø~kere fuktig flekk. Den har et sei,gt slim, som danner lange glinsende tråderderav navnet «trådtrekkende brød». Etter 20 timers forløp er lukten av tbakverket ram og ubehagelig og 'hel~ brødkrummen er etterlhå.nden blitt mørk og •slimet . Det er nå dannet millione r av bakterier i brødet, og brødet er 'helt ødelagt som føde for mennesker og dyr. Hvis man nå ikke vet hva trå!dtrekkende brød er for noe, vil man, når reklamasjonene kommer, ofte ta brødet inn i bakeriet for å tørke det på herden. Derved bringer man inn n ye mengder baikterier, som lett kommer over i deigene, og bakning på bakning blir in f isert, og reklamasjonene strømmer inn. D et er derfor viktig å kjenne denne brødsykdommen, og ta sine fo hol<lsregler øyeblikkelig sykdommen opptrer. Det beror på bakeren selv hvor fort han kan bli herre over inifeksjonen.
Som nevnt utvikler bakteriene seg når brødet er varmt 40 ° C. er den gunstigste temperatur for di sse bakteriene Brødet skal derfor avkjøles så ihurtig som råd er.
De ss uten er m i dlet mot ~nJ f eksjonen surere brød Det e nkle ste vil da være å ty til den brødsyren vi ha dd e under krigen. Enihver kan lage den selv ved å blande opp en del konsentrert saltsyre - som fåes på apotek eller i farg e handel - med 2 ½ del va nn. Blandingen må foregå i glass eller stentøykar. A•v denne blandingen bruker, man 5 gr pr. liter i de .ferdige deigene, når inifeksjonen opptrer En så liten til se tning vil være uten vese ntiig betydning for brødets smale Den kan også opphøre når man er si kker på at inifeksjonen ikke kom'mer igje n. Har man hatt infeksjonen bør man dessut en vaske over border og redskaper med en t y nn oppløsning av brødsyre i vann, f. eks 1 del brødsy re (oppblandet sahsyre) på 20 deler vann. Isted en for •brød sy re kan en også bruke en eddikoppløsning, men brødsyre er mest effektiv.
En absolutt regel når det opptrer trådtre kkend e bakterier er at infi sert 'brød ~ke må tas inn i bakeriet. Det skal om muli g brennes - i ethvert t ilfelle bringes vekk. D et må under ingen omstend ig het tørkes p å herden eller på ovnen, idet sporene da i millionvis fyker ut over baker'iet og det kan da være forbundet med store vanskeligheter å få bulkt med infeksjonen. Sykdommen er urfarlig når man griper den an på den rette måte, når den viser seg. Erifar,ingen har imidlertid vist at den kan ha de alvorligste konsekrvenser for et bakeri hvis man ikke tar den alvorlig. Publikum v il selvfølgelig ta avstand fra et bakeri som leverer brød s,om «råtner » når det er et døgn gammelt.
Populært tiltak.
Som nevnt i en annonse i vårt marsnummer har AjS Margarincentralen nylig arran.gert en stør re land1sturnering i bridge for kjøpmenn , bakere og konditorer; samt deres funksjonærer. Turneringen fikk en enestående tilslutning. Over 2400 deltakere meldte seg, det var kjøpmenn, bakere og konditorer fra alle landets !kanter.
I.deen til dette populære tiltak ble fremkastet av M.C.-funksjonærenes bridgeklul\jb, Grand, og snart etter var ideen en realitet . Kih1blben henvendte seg til den kjente bridgeekspert, o.r.sakfører Krefting, som var villig til å lede turneringen, og kort tid etter ible innlbydelsene sendt ut over hele landet. D e t viste seg at interessen var stor.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 26582 - 16S29
Spes ialforretning for (/3awieF- 0-IJ :K.bndil0-11-iu
De innledende kamper ble arrangert som korrespondanseturnering. Delt akerne fikk oppgitt spillene i lukkede konvolutter, og måtte sende inn regnskapet til bedømme<lses,komiteen. De 24 beste m a:kkerpar lble så invitert til Oslo, hvor de avsluttende kamper ble spilt den 21. og 22. mai. Under oppholdet i Oslo var spillerne Margarincentralens gjester. Ved finalekampene ble det vist e t strålende spill og det ble en spennende kamp over de !beste premiene.
Som av slutning på den vellykkede bridgeturnering arrangerte Margarincentralen en s tor bankett for deltakerne og en del innlb 'udte. Til stede var bl. a. presidenten i Norges Bridgeforbund, N. M . Nielsen. Direktør Western foretok premieutdelingen.
Premielisten ser slik ut:
Pulje A.
I. Knut Roll J ensen , Haklen - Sverre Br ynil d sen, Kor n sjø 102,5 p
3 Ern t Hedman - Wi !th H ed man, Kongsv,inger 88 »
4. Finn A Martinsen - Thv. Martinsen, Tofte i Hu nu:m.
5. Lei v A. Vam:bheim - Lars Dale , Ulvik i Hardange r
6. Harald Hau gum - E. A. Ok sta d, Høyland et, amdal
7. Harald Sjø!yst - Olaf Sjøl yst, Ø. Hal sen ..
8. Sv. Hau g - 0 Mi.dtgarden, Rjukan
9. J ohan Asgård - Ivar Hjort1hol, Sto r jo rd i Sahdal 77,5 »
10. E r ik Herbjør men - A sb j. Baltzer sen, Drammen • • 77 »
:1 r. Han s Jacob sen j r , Vesnby - E d gar Jacobsen, 9 s ,'.J , , ,., 68 - >>
12 A. Midde h ,h o n :_ Arn e Fosse, Stavanger , 67,5 »
Pulje B
r. Olaf Kværnø - Magnar Øien, Trondheim
2. Lar s Bi<lne - N il s Mala, Vo ss
3. Sigu rd Bratland - Ni l s Gra saas , R isø r
4. ThorJeqf Berge - Asle H es la jr., G ol 5 Hara ld Ska tturn - Rolf Skaugerud, Jevnaker
6. Arne L. Tve~e - Einar Viken, Frosta i N. Trøndelag
7. J. A Johansen - Einar Sk ogs rud , H e'. gøya pr. Ha,i;nar ·
8. Karl ' stokka - Gudm Erik se n, Jørp eland
1 9. Einar Stuve - Einar Løkken, Biri
10. Ak se! Brun - E. Wærsted , Atna
r r. Helge Hau er - Lar s Sol-bakk e n , Sørum sand
12. Ole Jeger 9bor g - Ak sel Andre se n , Lillehammer
Erstatningsmidler for brød i tidligere tider.
Man å pner idag ikke en avis uten at ordet 'hungersnød omtrent er det første man støter på. Det meste av jordens befolkning lider av mangel på de aller nødvendigste næringsmidler. Mange millioner står på gravens rand på grunn av sult og uttæring. Hvis den gamle arabiske vi•smann, Ben Akilba, hadde levd i dag ville han måskje ha betenik.t seg to ganger i nnen· han hadde uttalt: «alt har allerede vært der - intet nytt under solen!» Så lenge menneskelheten har bestått har der vært mange - uhyggelig mange - hungerperioder på jorden, men neppe noen så fryktelig som denne, og !hvilke følger vil den få?
En gammel prest i Zi.iridh skrev i slutningen av det 18. århundre om ·følgene av lhungel"snøden:: «Tapet av menneskeliv ved pest kan i løpet av 10 år ers t attes, men ved dyrtid og hungersnød !har det langt sørgeligere følger. E:f ter slike perioder er de overlevende mennesker utpinte, motløse og kan i mange år ikke komme til krefter 1gJen. Efter hungersnøden i Polen i 1628 var befolkningen så svak at godt brød virket på den som gift. Ved andre hungersperioder søkte man e'f ter erstatningsstoffer for brød. Det er derfor under de nuværende forhold interessant, om ikke nettopp g,ledelig å se hvorledes man tidligere forsøkte å hjelpe seg. I gamle 'beretninger finnes
Ma skine r for: Sla k t ere - Pøl se makere - Bak e r eKonservcringsfalbrik.ker - Fi skema t - H e rmet ikkfa br ikker - Dampkj eler - Damp kokeg ryt erAutoklaver - Kjøle- og F ry se anlegg sa mt rekvisita etc.
A. s NÆRINGSMASKINER
Di sp. K. Lillegård Øvre Slottsgate r 7 III, Oslo T ele fo n 25 775 T elegr.adr. «Næringsmaskin>l
lange lister over stoffer som kunne males til mel og bakes brød av. I de skogrike egne var det , ærlig eketreets frukter bø'ke-, furu-, bjerke- og almebark stOm ble malt til mel. Men også hestekastanier, sennep sfrø, rasp, llinte, tørrede røtter av ville planter, mos, island'sk lav (særlig anbefalt), 'halm, havre~ og b_yggavner m. m. m. Alt ihvad dyrene åt med begjærliglhet anså man også som egnet til m e,nneskeiføde, når det ble tilberedt på en eller annen måte; det gjaldt jo om å stille den nagende sult Kalorier og vitaminer kjente man jo den gang ikke noe til. I årene 1771, 1804, 1817 og 1847 var der også hungersnød flere steder i europa. Som erstatningsstoffer for rug og hvete malte man den gang kalve- og lammeknokler til mel og Mannet det i de små: forråd av ekre mel. Slik ble alt anvendt for å bøte på mangelen a v næringsmidler.
Allerede i oldtiden og middelalderen 'har regjeringer og myndiglheter forsøkt å avverge hungersnød og dyrtid, men det er dog først i si'ste halvefil av det 18. århundre at der for· alvor er s'kjedd noe virkelig effektivt . Omkring 1750, . skrive1 den
BAKEFETTBLANOI NGER
elt, ' ifdæ
De var kjent og anvendt lenge før krigen.
Bakefettblandingenes oppgave •e r ilkke i første rekke å spare fett.
Deres betydning ligger i deres haketekniske egenskaper.
Bakefettblandingenes fettsparende eg·enskaper er allikev-el en kjensgjerning.
De ble i høy grad nyttiggjort under krigen
PALS BAKEFETTBLANDINGER STÅR I EN SÆRKLASSE
De viktigste er : PALS BAKEFETTBLANDING
Pris kr. 1.10 pr. kg .
Til loff, rundstykker, boller, hvetekak•er, wienerbrød (grunndeig) og alt g,jærbakverk hvor f.ett inngår brukes Pals Bake'fettblanding alene.
Til småkaker og konditorbakver~ brukes Pals Bakefettblanding vanligvis sammen med fett .dier margarin.
T :il smørikrem forbindelse med v aniljekrem o. I. anvendes Pals bakefettblanding best alene.
Bruk Pal s Bake.f.ettblanding under den forutsetning at bakver.ket skal bli bedre
PALS KA VRINGEKSTRAKT
Pris kr . 1.40 pr . ,kg .
Ved å erstatte a,lt fett' i kavringer med Pals Kavringekstrakt oppnår man ekstra sprø kavringer.
På fett - e ller oljeanvisninger får De det dobbelte ban.turn Pals Bakefettblanding og Pal s Ka vringekstrakt og på ma r garin- og smøranvisninger 60 0/o till-egg til anvis ningens pålydende.
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
berømte franske forfatter Voltaire, begynte naSJOnen, overmettet av skuespill og romaner, å bekymre seg om kornavlen og beifolkningens forsyninger med næringsmidler. Mange foiholdsregler var ikke annet enn beroligelsesmidler for befolkningen, men etterthånden kom det alvor og orden i foretagendet. Det var den første virkelige rasjonering av næringsmidler i en vanskelig tid. Vår nåværende lovihundne rasjonering har altså hatt sin forgjenger for ca. 150 år siden i Frankrike. Men når vi betrakter de erstatningsstoffer våre for.fedre har benyttet, må vi jo tilstå, at våre nåværende hjelipestof!fer er , gyldne i sammenligning med dem, og vitenskapen sørger i dag for, at alle slkadelige stoffer blir utskilt. Men ikke dessmindre vil vel en/hver forretningsmann være gla:d den dag han kan vende ryggen til alle erstatningsmidler" (Dansk Bdger og Kio)nditOirltidervde).
BAKEREKSEM.
Etter nyere stati1stisike undersøkelser lb.ar man funnet at tilfellene av yrkeshudsykdommer blant bakere og konditorer utgjør ca. 12 0/o av alle forekommende tilfelle av disse sykdommer, og tross alle forsiktighetsregler og det kjennskap vi nå 'har til disse sykdommene, har en ikke inntrykk av at tilfellene .avtar i vesentlig grad, og sykdomsforløpet kan også ofte bli temlmelig langvarig. Fullt ,så galt som i det 18. å~hundre er det kanskje ikke Dengang konstaterte yrkdhygienikeren Ramazzini at bakernes og konditorenes hender i alminnelighet var oppsvulmete og betente. Men stadig forekommer tilfelle av bakereksem, i form
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
av utslett på hender og underarmer, og det er hele klart at den er frembrakt ved ting som på en eller annen måte ihar tilknytning til yrket. Smerter er sjeldne ved disse utslet, men den kløe s,om følger med - dag og natt - berøver til slutt pasienten nattesøvnen og arlbeidsintensiteten lider ved det. I alminnelighet er det !høyre lhiånd som er den mest angrepne - ved kjevlhendte den venstre.
Årsakene til bakereksemen ligger hyppigst i at en ømfintlig 'hud stadig kommer i forbindelse med sukkeroppløsninger og meloppslemminger. De kjemisike meliforbedringsmidlene synes å fremme virkningen på huden, i særdeleshet 1hvis melet er behandlet med ammoniumpesulfat. Det eiendommelige er at ammoniumpesulfat i ren tilstand ikke belhøver å vir1ke eksemdannende, mens mel tilsatt noen tiendedels promille ammoniumpesulfat kan virke sterkere. Det kan altså se ut som at melet er den primære årsak, men at det aktiviseres ved tilsetning av visse kjemikalier, og derved virker sterkere eksemdannende. En ti1d trodde man også at gjæren var skyld i bakereksemen, men nyere undersøkelse synes ikke å bekrefte detre. Mel alene - \!ten fuktighet - synes heller ikke å virke eksemdannende.
Forsøk, ved hvilke mel med vann og gjær ble laget til deig som ble anlbragt på huden, førte i tallrike tilfeller til eksem Særlig lærlinger og unge bakere var disponert for sykdommen. Det har også vist seg at fuktiglhet alene kan føre til en irritasjon av huden hos særlig ømfintlige personer.
Om en person er averømfindig lar seg bestemme ved hudprøver. I den anledning blir litt av det mistenkelige stoff - f. eks. en melprøve - anbrakt på lhuiden på ryggen eller armen og festet med en plasterlapp. Her blir det liggende etpar
dager - eller i enkelte tilfeller noen timer. Hvis ihu:den er overømfintlig mot vedkommende stoff, oppstår etter en tids forløp en irritasjon, en liten betendelse eller sogar en v,aible. Gjelder det undersøkelse av en baker eller konditor foreta:s prøver m'ed flere av de produkter som det arbeides med, for å finne ut hvilket stoff pasienten reagerer like overfor. Dette må ihan så såvidt mulig unngå å komme i berøring med. En kjenner ellers mange tilfeller 'hvor ømfintlige personer må unngå f. eks. jordbær, hummer og andre næringsmidler fordi de får utslett når de spiser dem.
Hvis det skadelige swff et fjernes, vil utslettet i alminneliglhet forsvinne av seg selv, uten at det behøves noen særlig bdhandling. Undertiden blir det imidlertid nødvendig å sette vedkommende til annet al1beide hvor 'han ikke kommer i kontakt med det viriksomme stoffet. I andre tilfelle må man smøre seg med tålmodiglhet, og vente temmelig lenge før huden leges. Ved belhandlinger har hver læge of te sin spesielle bdhandlingsmåte, og pasientene må på sin side også ofte behandles individuelt. En syk tåler for eksempel ikke salver, en annen må !ha en tørribehandling - det må utprøves for hvert enkelt tilfelle. Også ernæringen kan !ha stor betydning når det gjelder helbredelsen av eksem. Man bør f. eks. i mange tilfelle ikke spise kjøtt eller sterkt krydrete retter og man må fremfor alt sørge for en tilfredsstillende tarmvirksom'het. I legelitteraturen fortelles ofte om særlig langvarige til!felle av ba:kereksem. I fransk legelitteratur fortaltes bl. a. om et tilrfelle hvor selve kuren tok 3 år før !helbredelse var inntrått. Legene var da ,av den mening at pasienten kunne vært spart for sine lidelser om 'han hadde penslet de første må 'hiss i huden med jodtinktur, eller ellers tidlig hadde søkt legdbehandling Ellers viser dette tilfelle at helbredelse, selv etter lang tids forøp, kan finne sted.
Sukker kan bidra til sykdommer ved fingerneglene so m betegnes som konditorsyke. Neglens vekst blir da, forstyrret, den blir fortykket og bøyet. Også n eglero ten kan bli angrepet, og gi årsak til smertefulle betenddser. Dette krever i alminnelig/het lang tid for helbredelse. Ved siden av sukker kan også varme og plantesyrer - citronsyre, vinsyre etc. - gi årsak til koditorsyke. I særlig grad finner en slike neglsykdommer hos arbeidere som holder på med kandering av frukter
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
Telefoner: 21602 - 26282 - 14073
C HRISTI A NSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
i drops og sjokoladefabrikker. Omihyggelig håndpleie, varsomhet når det gjel der små sår og svulster, og rettidig legebehandling hindrer ut!bredelsen av denne yrkessykldom.
Krigen brakte på mange områder vitenskapen fremover, ikke bare når det gjaldt våpen og ammunisjon, men også på andre områder som indirekte 'hadde betydning for krigsførselen. At den også skulle få betydning · for yrkeseksemeller rettere å hindre opptreden av yrkeseksemskulle man kanskje ikke ha ventet. I visse krigsindustrier var det imidlertid nødvendig å ta dette problem opp til behandling, og det ble løst på en måte som - etter !hva engelske bakerfagskrifter beretter - gir håp om at ømfintlige bakere kan fortsette sitt håndverk uten å bli besværet av det materiale som under andre omstendigheter ville frernbringe meleksem. Etter hva The baker & confectioner vet å berette dreier det seg om en beskyttende salve, som arbeiderne smører seg inn med og som ikke forurenser de produktene arbeiderne er beskjeftiget med. Salven virker ikke helbredende, og overømfintlige bakere med eksem, må derfor først søke 'hellbredelse ved vanlige metoder, før de benytter salven for å hindre fremtidige sykdomsangrep Utgiftene til salven angi!S å bli I½ d pr. a&Jeider pr. uke - d. v. s. ca. 20 øre pr. uke. Preparatet har foreløbig bare vært fremstillet for krigsindustrien, men en regner med at det vil komme på markedet så snart situasjonen tillater det. Hvis det holder hva det lover vil det selv.følgelig bli til velsignel se for tusener av plagede bakeriarbeidere.
Kakerlakker
utryddes med vår spesielt aner~ kjente pulvermetode.
De mest anerkjente uttalelser fra bakerhold foreligger.
ARSKONTRAKTER TEGNES
NorsL Pul~erJ
esinfeLs
jon
OSLO
Sukker- og fettildelingen.
På forespørsel meddeler Forsyningsdepartementet, at øket tildeling av sukker og fett på grunn av ferieinnrykk ikke vil ibli gitt. Det nytter derfor ikke å søke om øket tildeling av den grunn
Heller ikke vil det bli gitt økede tildelinger til bakerier og konditorier til iskremfremstilling i sommermånedene.
Imidlertid vil det være anledning for de bakerier og konditorier som ønsker det å ta ut 50 0/o mere sukker og fett enn det de vanligvis får, i månedene juli og august, mot å få 25 0/o reduksjon i de vanlige tildelingene i månedene september, oktober, novemlber og desember. Denne ordningen gjelder bare de månedene som her er nevnt. Det vil heller ikke gå an å ta ut 50. 0/o mere sukker og fett for en enkelt måned, f.eks. juli, med senere trekk i to høstmåneder. Man må altså binde seg til tillegg i to måneder og trekk i fire. Melding om dette blir sendt forsyningsnemndene en av de første dage.
BAKERMES'TRENES LANDSFORENING. BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING. OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O r.sakfører H. Børresen, Hieronimus Heyerdahlsgt. r, IV, Oslo Telefon 10523
