I Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21B - OSLO - TELEFONER 16356 - 27420
Det ble en pause i middagstiden; men om ettermiddagen kom krigsflyene igjen. Og nu var 'det, at brannbombingen tok til. Pet begynte å ta fatt med brannkatastrofen i strøket Storgaten-Apotekergaten, Spareskillingsbankens (tidligere Br. Larsens), Herlofsens, Grefsnes', Løveapotekets eiendommer . Brannvesenet gjorde hva det kunne for å slukke og dempe ilden, men stod snart maktesløse overfor den veldige ødeleggelse, som overgikk vår by. Neste dag, mandag 29. april kom flyene igjen og fortsatte brannbombingen. Hele forretningsstrøket på Kirkelandet, Vestre bydel, omkring torvet, oppover Langveien, Kirken, rundt parkene, Haugene og Vågen. Også på andre land, særlig Nordlandet og Gomalandet var ødeleggelsen nærmest total. På Innlandet stod dog strøket sørvest mot Sørsundet noenlunde uskadt igjen. I løpet av disse 3 bombedagene var den største del av byens befolkning evakuert innover landdistriktene. -
Av byens i drift værende 14 bakerier brente 12 ned. De 2 som unngikk tilintetgjørelse var bakermester Johan Kjelles på Innlandet og Allanengens Bakeri (Joh. K. Olsen), Ole Jullums gate øverst ved Langveien. - De 12 nedbrente bakerier var på Kirkelandet: Evn Larsens, Lossius Bakeri, Th. G. Sivertsen, J. Neerland (John Aarsvold), Oluf Olsen (0. Harholds bakeri), Oskar Olsen, Ole Jakobsen, Bernh. Jorfald og A. Pedersen. På Nordlandet: 0. Meinseth, Iver Sevaldsen og Olaf og Broder Sevaldsen.
Da ødeleggelsesverket var så noenlunde fra-seggjort, «med tysk grundighet» kan en vel .si, kom der etterhvert endel evakuerte av byens folk tilbake til ruinene for å se, om det var mulig å få gjort noe, for å få noen av de mest nødvendige virksomheter igang igjen. - Det ble straks mangel på brødvarer. De 2 bakerier, som var uskadt, hadde ikke så stor kapasitet, og de evakuerte på distriktene manglet også tildels brød. - Kristiansunds forsyningsnemnd overtok driften av Allanengens Bakeri hele sommeren 1940 til 1/1-1941.
Eieren overtok da igjen driften. Joh. Kjelle på Innlandet fikk installert ny større ovn for mere å kunne øke konsumen. Begge disse bakerier hadde elektrisk fyrte ovner. - Hva de nedbrente bakerier angår, så stod flere av de forskjellige ovnstyper igjen på branntomtene, som ved istandsettelse og reparasjoner kunne bli midlertidig brukbare. Der ble ryddet tomter og bygget barakker over ovnene med ·arbeidsplass. Heldigvis var elektrisitetsverket tildels i drift.
Bakermester Martin Larsen og Oluf Olsen var de første som gikk igang med bygging av barakkebakerier, og var alt i drift i juli måned 1940. Straks etter fikk også 0. Meinsetlh, Nordlandet, sitt barakkebakeri istand. Og høsten 1940 hadde Iver Sevaldsen og Broder og Olaf Sevaldsen sine barakker ferdige og driften igang. -
Bakermester Leonhard Sivertsen, avdøde Th. G. Sivertsens sønn, som nu var innehaver og disponerte driften evakuerte til Svanviken, Eide. Der fikk han høve til å leie et gammelt bygdebakeri, som han straks fikk satt istand såpass, at han kunne produsere varer, særlig beregnet på å få vedlikeholde brødforsende'lser til bedriftens forbindelser på landdistriktene. Men denne ordning var jo høyst utilfredsstillende. L. Sivertsen reiste snart tilbake til byen , fikk ryddet tomten og bygget barakke over ovnene. Om høsten 1940 kom på denne måte bedriften igang med en sentralt beliggende bakerbutikk ved Fisketorvet. - En aften i januar 1942 ble Lonhard Sivertsen skutt av en tysk vaktsoldat, idet han, på vei til et møte, kom opp i et oppløp foranlediget ved en rassia etter radioapparater og ble anropt av en tysker. Sivertsen vilde se å komme seg unna spetaklet, og så skjedde ulykken. Bakeribedriften ble deretter overtatt og fortsatt av Th. G. Sivertsens arvinger ved et familie a/s med bakermester R. Tofte som bestyrer.
Ole Jakobsens konditormester Alb. Gaarde kjøpte en brukt elektrisk bakerovn, og fikk den installert i et hus i Rensvika utenfor byen. Med en
IIK () IR E 711
ble tidlig nyttet . til å lage grøt . av. Og dette var nordmennenes kjæreste kost i eldre tid.
I dag finner kornet sin største anvendelse 1 bakverk - brød og kaker.
MARKOL EMULSJONSOLJE hjelper til å et førsteklasses bakverk. 0 oppna
FREMSTILLES AV A/S JOHAN C. MARTENS & CO., BERGEN
KREDl/l OAKI!fTTBLANDlNG
er lett d skumr øre, gir godt ut s I a g og god smak. Den gir 100 °/omer pd en kunstsmult og oljetlf.vislng og 60\.-0/o mer pd en margarintllvlslng. ______________.
varebil kjørtes brødvarer daglig til utsalg i byen. · I 1942 fikk Gaarde bygget nytt bakeri ved Kåsbøls vei nedenfor St. Hanshaugen. - Lossius Bakeri og Konditori, en av de største i bransjen, hadde sine bedriftslokaler ved Storgaten, Vestre bydel. Tomtene derute ble etter den nye regulering regulert bort, så eieren ikke fikk bygge på den gamle tomt. · Men bakermester William Lossius · hadde en eiendom i nedre Langveien, som anvendtes som filialutsalg. I de store kjellere under denne eiendom, var der et tidligere bakeri, som nu var nedlagt Denne tomt ble' ryddet og kjellerne bygget nye, større elektriske ovner med maskinelt utstyr, bygget barakke med butikklokaler og fornødent lagerrom for råvarer. Bedriften kom på denne måte igang i mai 1941. - Oskar Olsens sønn, Oskar Olsen junior fikk bygget en barakke med en elektrisk ovn oppe ved John Allans gate i 1941 og drev sin bakerforretning der i krigsårene.
John Aarsvold (J. Neerlands) bakeri nederst i Langveien ble også rasert ved bombe-katastrofen. Der stod rester av noen murvegger og ovnen igjen. I 1942 overtok Gjenreisningsinstituttet tomtene, og om høsten samme år beslagla okkupasjonsmakten det som var igjen av det nedbrente bakeri, bygget tak over og fikk ovnene istandsatt, fikk oppført et par barakker og anvendte b akeriet til brødbakeri for de tyske militærstyrker hersteds og i de nærmeste distrikter. Til dette bruk ble det av tyskerne drevet til de tyske kapitulasjoner i mai 1945.
A. Pedersens eiendom med bakeri ved Fosnagaten i Vågen ble liggende brakk i hele okkupasjonstiden.
Av B. Jorfalds og hans sønn Sverre Jorfalds eiendomme ved Fosnagaten og Hollendergaten i Vågen, stod hjørnegården, en murgård med butikkene igjen, mens bakeribygningen, som var en tre-
gård, brente totalt ned. Da butikkene var i noenlunde brukbar stand, fikk Jorfald sendt brødvarer fra Trondhei~s kommunale Bakeri og fra Wilh. Hoff, Trondheim, til forhandling sommeren og høsten 1940. Når begge gårdene hadde fasade til Hollendergatens nordre side, og da murgården stod igjen, var' reguleringslinjen på denne side av gaten i orden. Sverre Jorfald søkte og fikk reguleringsrådets tillatelse til å oppføre et nytt permanent bakeribygg på den gamle tomt. S. Jorfald reiste tidlig på sommeren 1940 til Oslo og kjøpte nye elektriske ovner og bakerimaskiner. Det nye bakeribygg stod ferdig til gjenopptagelse av driften ved nyttårstider 1941.
Dette er i korte drag en liten beretning om bakeribedriftene i Kristiansund under de 5 krigsår 1940-1945.
B.J. Råvarene.
Det er ingen forandringer i melkvalitetene. Etterspørselen etter fint rugbrød og loff er fremdeles meget stor, skjønt det er tegn som tyder på at publikum etterhånden begynner å vende tilbake til de gamle brødtypene igje~. Det- har vært endel etterspørsel etter grovere brødtyper - og sammalt mel. Begge dele ser det ut som det har vært litt vanskelig å få, og det kan være forståelig nok. Bakeriene har det altfor travelt med å tilfredsstille etterspørselen etter loff, men dette krever jo ellers betydelig mere arbeide enn de vanlige brødtypene, og bake riene overkommer ikke å • skaffe nok av alle brødsorter. Det samme gjelder antagelig møllene - det er det fine melet som nu er i skuddet.
,
Det rugmelet som vi nu har er i mange henseende krigsmelets diametrale motsetning. Krigsbrødet ~adde tendens til å bli deiget og frafalc,lent, og van -: · skelighetene bestod i å overvinne denne ulempen. Nu ei: brødet tørt - og bakerne har vanskeligheter med å få det litt mere saftig, men det er vanskelig nok det også. Et par tips kan være av interesse: Sørg for at brødet er · minst mulig surt. Surdeig, stillsur og brødsyre må nu ikke brukes lenger. Det bevirker at brødet blir tørt. La ikke surene gå for meget. Forsøk å bruke mindre hev enn før - f. eks. ¼ av hele deigen. Hold deigene så løse som det går an, og ikke for varme. Forsøk også med skolninger - det gir ofte godt resultat. Rør ut en-del av melet, f. eks. 1 / 10 av det melet som skal brukes i deigen med kokende vann, •og ·sett denne til ved tilslaget. La ikke deigen ligge for lenge før oppslaget hvis skol1;1inger anvendes .
Hvetemelet nu er meget kraftig. Det må ubetinget ligge minst 1 ½-2 timer med etpar omstøtninger før oppslag. Dette gjelder særlig mel fra Kanada. Forhåpentlig får vi snart igjen den gamle typemerkningen for hvetemel. · Den gir i ethvertfall gode holdepunkter for valg av melsorter til hakningen.
Forsyningsdepartementets julegave til bakerne blir frigivelsen av kakerne, som altså komm<;r til å bli solgt uten kort, antagelig allerede fra 1. desember. Samtidig økes fett-tildelingen med 100 0/o og sukkertildelingen med 2 5 0/o. Tildelingen av fett , og sukker vil nu foregå på grunnlag av de kvantum av disse varer som bakerne har brukt i de siste måneder, med de tillegg som ovenfor er n~vnt. Det vil altså bli en fast tildeling pr. måned heretter. Det vil. dessuten bli en tildeling av hvetemel til bakerne som utgjør maksimum 10 ganger den samlede tildeling av fett og sukker. De kaker som nu vil bli unntatt fra rasjoneringen er alminnelige kaker bakt ·uten gjær og wienerbrød og boller. Alt annet bakverk bakt ·med gjær - f. eks. julekaker - er fremdeles rasjonert vare. Derimot blir alt tørkebrød fritt.
Salget av potetmel blir antagelig også fritt i den nærmeste framtid. Det skal også fremstilles en del glykose, men det forlyder ikke om bakerne vil kunne få noe av det. Kunstig søtstoff blir det ikke noen tildeling av til bakere og konditorer. Tilførslene av dette er nemlig meget små.
A/S Algeaprodukter har begynt fremstillingen av norsk agar-agar. Produktet er nærmest pulverformig men kvaliteten er ganske bra. Agar-agar har jo hittil vært importert fra Øst-Asia. Under krigen har det vært fremstillet litt i Sverige og nu er
MELET SOM GÅR INN OVERALT
vi altså kommet etter her i Norge også. Gelatineringsstoffer har det jo vært mangel på i de siste årene. Alginpreparatene har vært en god hjelp for mange men det er jo ikke gelatin eller agar-agar. Vi spår at det vil bli stor etterspørsel etter Algea-. produkts nye produkt.
Råstoffer for bakepulver er også kommet til landet i den senere tid, og kvaliteten nærmer ~eg førkrigs. Essenser og konditorfarger er også kommet. Det lysner altså på alle områder.
Det forlyder at grossistene ligger inne med forholdsvis store lagre av rosiner og tørrede frukter. Dessverre ser det ikke ut som bakerne vil få noe av dette til julebakningen - det foreligger iallfall ikke noe om dette. Det vilde imidlertid være en stor hjelp om bakerne kunde få en tildeling, og publikum vilde sikkert sette pris på den bedring som dette vilde ha på bakverkets kvalitet. Vi f!r smøre oss med tålmodighet - og håpe
NORSK BAKERTIDENDE.
Fra nyttår vil Norsk Bakertidende bare bli sendt til medlem.mer av Bakermestrenes Landa,. sammenslutning1 Bakermestrenes Landsforening og betalende abonnenter. De abonnenter som har betalt bladet for 1945 vil også få det i 1946. Alle andre, som ikke er medlemmer av de c;,vennevnte foreninger vil kunne abonnere pl bladet gjennem postkontorene. Abonnementet er kr~ s... pr. år• •For medlemmer av V estlandsk Bakerforbund vil det bli truffet en særordning.
tn ullau!,ue ,/J.a
STATE NS TEKNO LOGISKE INSTITUTT
I henhold til Deres oppdrag har en undersøkt hvordan Pals Bakefettblanding, utspedd med mere vann, egner seg til smørkrem. I den anledning ble det laget to forskjellige kremer, og disse ble sammenlignet med smørkrem laget av usaltet margari~.
Prøvene ble Jaget på følgende måte:
I. I kg bakefettblanding. ¾. liter vann tilsatt søtstoff. 1 kg vanlig vaniljekrem. Bakefettblandingen ble smeltet, og det l4nkne vannet ble rørt inn i emulsjonen litt etter litt. Deretter rørtes vaniljekremen inn, og det hele ble pisket opp.
Utbytte 2..75 kg. Volum 2.,5 liter
Il. I kg bakefettblanding. 1 liter vann med søtstoff. 1 kg vaniljekrem. I kg smørkrem. 100 gr sukker.
, Bakefettblandingen irøres vannet som nevnt under I. Deretter irøres vanliljekremen · og sukkeret, og tilslutt smørkremen (som var den samme som prøve Ill).
Utibytte 4,1 kg. Volum 4,4 liter.
m. I kg usaltet margarin. 1 kg vaniljekrem. Røres og piskes sammen
Utbytte 2. kg. Volum 2.,2. liter.
Smaksprøve: Denne ble foretatt av 5 personer som ikke visste hva kremene inneholdt.
3 holdt prøve I som den beste blde med hensyn til smak og konsistens.
2. hGldt prøve Il som best.
Alle var enige om at prøve Ill virket for fet
Holdbarhetsprøve: Alle prøvene ble oppbevart i varmt lokale, gjennomsnittstemperatur 2.6° i I døgn Prøve I og Il viste ingen forandring i konsistensen
Prøve Ill var delvis smeltet,
Utbytte pr. kg. fett:
Prøve I: 5 liter krem pr. kg anvendt fett.
Prøve Il: 4,9 liter krem pr. kg fett.
Prøve Ill: 2.,75 liter krem pr. kg fett.
Etter disse forsøkene har Pals Bakefettblanding utmerkede egenskaper ved fremstilling av smørkrem. Den virker fettsparende, gjør kremen mer holdbar, gir bedre smak. Den har derfor alle betingelser for å være et utmerket råstoff til dette bruk, også i normale tider.
ST ATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
Olav Engan sekr. (sign.)
Leif Larsen. (sign :)
Vår representant eller vi selv gir Dem gJerne enhver opplysning De måtte ønske.
Nye rimelige priser:
Bakefettblanding kr. 1.10 pr. kilo.
Pals «10» Bakning . . » 1.- » »
Pals «10» Skillemiddel » 1.- » »
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067 KOMMISJONÆRER OVER HELE
Hurtighakkere - Eltemaskiner - Dampkjeler
A.s NÆRINGSMASKINER
Øvre Slottsgate 17 Ill, Oslo
Telefon 15036 Telegr.adr. «Næringsmaskin•
får vi håpe at dette er blitt realitet, og samtidig håper ';'i at den praktiske undervisningen ved kursene har fått den plass som den bør ha. For kursene vil det sikkert være av stor betydning samtidig som det blir ~t godt middel til å øke deres popularitet. Vestlandsk Bakerforbund.
· Den 22. oktober d. å. holdt Vestlandsk Bakerforhund sitt irsmøte i Bergen. Møtet var meget godt besøkt. Det var det første møte etter krigens opphør.
Representantskapets ordfører, bakermester Chr. Billand, ønsket alle velkommen og tillykke med freden.
Man behandlet en rekke interne saker og foretok valg av nytt styre.
Som formann ble valt bakermester Chr. Billand, Øistese. Som styremedlemmer ble valg for Nord-
fjord: bakermester Sumstand, Sunnfjord: bakermester T. Hjelle, Sogn: bakermester H. Thorsen, Nordhordland: bakermester Bjarne Bakke, Midhordland: Bj. Langhelle, Sunnhordland: bake~es- · ter 0. Christiansen, Hardanger: bakermester Vikør; På møtet ble blant annet besluttet at alle som var tilsluttet forbundet skulde holde Bakertidende.
Wilh. Hoff A.s 60 år.
Det kjente Trondheimsfirma Wilh. Hoff A/S holdt den 24. oktober en meget vellykket fest på As to ria for sine arbeidere og funksjonærer i anledning av firmaets 60 års jubileum. I alt var 76 deltakere samlet ved de dekkete bordene, og stemningen var den aller beste.
Bakermester Wilh. Hoff sen. ga i en tale et utsyn over firmaets tradisjonsrike virksomhet i disse 60 år. Det ble startet av Wilhelm Severin Hoff i 188 5. I 1913 ble forretningen overdratt til hans to sønner Wilhelm og Torleif Hoff. I 1932 ble Wilh. Hoff eneinnehaver, da Torleif Hoff gikk over i annen virksomhet. Hovedforretningen ligger i de samme lokaler som forretningen hadde fra starten, men de er blitt modernisert, og bakeriet har tidsmessige maskiner. Firmaet har dessuten flere filialer i byen.
Mestersvenn Bernhard Røst holdt en meget god tale for firmaet på vegne av arbeidere og funksjonærer.
Fem ·av firmaets ansatte ble tildelt medalje for lang og tro tjeneste. Bakermester Hoff sen. foretok utdelingen og brakte dem en hjertelig takk for pliktoppfyllende arbeid til virksomhetens beste. De hedrede funksjonærer og arbeidere var:
Sjåfør John Martin Aune som ble ansatt i 1915 og således har arbeidet i bedriften i 30 år.
Baker Birger Bostad, ansatt i 1910 og kan altsi se tilbake på 3 5 års arbeid i , samme bedrift.
Kassererske Hanna Carlsen har fra 1913, altså i 32 år, vært kontordame ved bedriften; Hun er nå firmaets kassererske.
Konditor Alf Hansen ble ansatt samme år som frk. Carlsen og har således ' også 32 års virketid i firmaet.
Konditorarbeiderske Jette Svendsen sluttet for 1 år siden i bedriften på grunn av sykdom. Hun hadde da ar:beidet i konditoriet i nøyaktig 30 år, altså fra 1914.
Firmafesten fortsatte ut i de små timer og var i alle måter ~n vellykket ju'bileumstilstelning.
Tenk litt fremover!
De kan få kjelrister av vanlig støpejern og kjelrister av T ermacid (kromjern). La .ikke gammel vane være I det avgjørende når De neste gang skal kjøpe rister. Tenk litt over situasjonen idag. Når ari>eidskraften er kostbar kan det neppe forsvares å bruke rister som brenner opp etter kort tid og må skiftes ut støtt og stadig.
Da er det bedre med T ermacidristene som varer i årevis selv med den hardeste varmepåkjenning (opptil
Selvsagt er de dyrere i innkjøp, men legg en femårsplan ,for fyringen, da vil De ·no~ kunne konstatere at regnskapet balanserer, og vel så det. Og sl _sli,pper De altså dertil alt maset med skiftingen. Ren!holdet er -også lettvint, · T ermacidristene slagger i'kke. · -
Forlang opplysninger og referanser fra A.S. Myr,_ens Verk sted, p. lb. 4200, Oslo.
Planleggelse av bakerier og konditorier.
Det er litet eller intet vårt fagblad har inneholdt om planlegging av bakerier og konditorier. Så viktig som dette spørsmål er nu i gjenoppbygningens tid, burde det bli tatt opp på bred basis å bli saklig utredet og diskutert i vårt fagblad. ·
De mestere soni nu har byggeplaner eller utvidelsesplaner kunne på denne måte få noen im, pulser og ideer som de kunne ha uvurderlig nytte av, og hva det ville bety, rent økonomisk, for den enkelte skulle det være unødvendig å komme inn 0 pa.
Der kan ikke lages noen standardtype for bakerier eller konditorier, det sier seg selv, dertil er den enkelte for avhengig av tomtespørsmål, gammelt bygg, leide lokaler, regulering o.s.v. Det er plasering av ovner, maskiner, ,bord, lys, og eventuelle utvidelsesmuligheter, som er uhyre viktige ting som må utredes og diskuteres for å komme til en heldig løsning.
Det kmm.e f. eks. være av stor interesse, at de bakermestre som bygget før krigen ville stille sine 1 tegninger til disposisjon, så at disse kunne bli kritisert og kommentert i fagbladet av et utvalg bestående av f. eks. herr ingeniør L. Larsen, to eller tre bakermestere, og en dyktig arkitekt. Der kunne også lages en ren ideskisse til et bakeri, og konditori, hvor de enkelte arbeidsoperasjoner kunne være inntegnet. På denne måte kunne vi samtidig få samlet ·inn et betydelig materiell som senere måtte bli å innlemme i vår yrkeslære for bakere og konditorer og som ville bli et stort plus for den vordende mester.
Imidlertid håper jeg på kollegers interesse i dette aktuelle spørsmål, og henstiller til dem velvilligst å gi uttrykk for _ sitt syn på saken ved en artikkel i fagbladet.
Ragnv. Tofte, 1· Baker og kon'c:Htor.
• · Vi begynte i forrige nummer en artikkelserie om de saker som herr Tofte her berører. Neste artikkel kommer i desembernummeret av vårt blad. Vi håper _ at artiklene skal bli så uttømmende at de vil bli til nytte særlig for de bakerier som nu står foran gjenoppbyggingen. Vi vil imidlertid være takknemmelig for alt materiale som kan skaffes for disse artiklene, således som herr bakermester Tofte antyder. Det vil sikkert kunne gjøre artiklene både fyldigere og mere opplysende.
KONDITORFARGER,
flytende og i pulverform leveres fra lager.
Hrag LurfiqLaLLer
i størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H.
BJØRNSTAD & CO. A/s
Tomtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298 Loffprisene.
Bakermestrenes Landssammenslutning har sendt lokalforeningene følgende cirkulære.
I enkelte distrikter ble adgangen til å forhøye hvetevareprisen med 10 0/o i henhold til Prisdirektoratets kunngjøring av 1/ro. 40 ikke benyttet. Dette har medført at loffprisen i disse distrikter er blitt liggende på et lavere niveau enn i landet forøvrig
Landssammenslutningen bragte under forhandlinger ined Prisdirektoratet dette spørsmål på bane, hvilket resulterte i at Prisdirektpratet i Pristidende nr. 12 for 1945, side 437 i Merknader til kunngjøring om nye prisbestemmelser for baker- og konditorvarer uttrykkelig har uttalt at loffprisen i sådanne distrikter kan $Økes forhøyet (dog ikke utover maksimalprisen) gjennom søknad til Fylkesmannen, som har fått fullmakt til å avgjøre søknaden. Vi henleder for ordens skyld lokalforeningenes oppmerksomhet på denne bestemmelse.
.Aktieselskapet
AnJer§ .Rier§em .& Co.
BAKERI OG KONDITORVARER - EN GROS
Gardeveien 2, Oslo Tlf. 93119
Oslo Bakerlaug feirer 100-årsjuhileet.
· Den 5. desember 1944 var Oslo Bakerl~ug 100 år. Julbileet inntraff i en vanskelig tid, men det var meningen å lage en liten fest til jubileumsdagen - på grunn av forholdene i all enkelhet. Imidlertid forlangte · den komrnisariske l~der av Håndverkerforbundet at den såkalte fylkeshåndverksmester og flere andre fremstående N.S :-folk skulde innbys, og Ba:kerlaugets styre fant under de omstendigheter å måtte avlyse alle festligheter. Håndverkerforbundet insisterte imidle~tid på ~t det skulde holdes fest, og da styret - med en enkelt unntagelse - ble standhaftig ble styret og formannen avsatt. Nytt styre ble deretter oppnevnt av Håndverkerforbundet. Dette skjedde 29. november ifjor. De siste 6 dager av de 100 år var iauget således under nasistisk fedelse, og, etter hva dagspressen visste å fortelle ble jubileet feiret - med få bakere, men desto flere inn.budne partifolk. Nu er vi fri, og Oslo Bakerlaug vil nu feire sitt jubileum - i de former som begivenheten fordrer den 5. desember 1945. Festen faller altså på
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 - 20243 - 25604
Anbefaler sin spesialforretnin,g for BAKERIER OG KONDITORIER
•Kolonial En gros Tekn. le.em. Fabrlik
Syltetøyf~brik,k Kry-dder:dmølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
101 årsdagen for laugets stiftelse. Det blir holdt . et medlemsmøte samme dag ·kl. 12, hvor ingeniør Leif Larsen vil kåsere over laugets historie. Om aften.en er det festmiddag i . hotell Bristol med mange innbudne fra håndverk og industri som sam, men med hovedstadens bakerstand skal feire jubileet. I anledning jubileet hadde vi ifjor en lengre artikkel om Oslo Bakerlaug, som vi etter endel bråk fikk ta inn ubeskåret. Vi skal derfor iår inn'skrenke oss til å ointale feiringen av jubileet i vårt neste nummer.
Litt om ·· gjærens historie.
Hvor.langt tillbake i tiden man har an'Vendt gjær kan vel ikke påvises. Bruken av surdeig går derimot meget langt tilbake i tiden, minst 4000 år. I gamle åager anvendte man ølgjær i stor utstrekning. Omkring år 1700 forlbød man i Frankrike å bruke · ølgjær, da man mente at den meddelte bakverket samme skadelige egenskaper som ølet var i 'besiddelse av. Senere er man ved vitenskapens hjelp blitt mere ·fortrolig med gjæren. Gjærfremstillingens historie henger nøye sammen med gjæringskjemien. Før mikroskopets oppfinnelse fantes mange forskjellige teorier om årsaken til gjæringsprosessen, man oppfattet da ikke gjæringen som et biologisk fenomen, men som en slags gassutvikling. I en ca. 250 år gammel vitenskapelig avhandling h~ter det: «På samme måte som ilden kan oppsluke adskillige brennbare ting, således formår gjæren å' oppta fremmed materiale i seg og forvandle det.» Man regnet også · flere gifter til gjæringsmidlenes gruppe. Arsenikken ansåes således for å ha samme egenskaper som gjæren», den kunde
oppsuge et annet stoff i seg og omdanne det. At giften virket dødelig berodde på en forvandling i den menneskelige organisme. Men der fantes også forskere, som under forstørrelsesglasset hadde iakttatt gjærutviklingen. En av dem skriver om gjæren. «I den kunde man iaktta le,vende vesener som lignet mennesker. Man kunde tydelig skille ut kropper som liknet det menneskelige legeme, og som beveget seg sakte. - Det var for et par hundre år siden.
Dansk Bager- og Konditortidende
Tannråten, brødet ·og sukkeret.
Årsaken til tannråten er et problem som i høy grad beskjeftiger tannlegene. En rekke teorier angående tannråtens årsaksforhold har sett dagens lys, men ingen av dem har vært egentlig holdbare. Brødet - særlig det fine brødet - har vært ansett som en av årsakene til denne sykdommen. Man har imidlertid beviser for at folk som spiser langt mer brød enn oss har betydelig bedre tenner. Sukker har vært en annen syndebukk. Man har imidlertid beviser for at et øket sukkerkonsum ikke behøver å medføre noen forverring av tennenes sunnlhetstilstand.
1
En rekke primitive folk har gode tenner så lenge de er uberørt av sivilisasjonen. Det viser seg imidlertid at tennenes tilstand undergår store forandringer til det værre hvis slike folk »siviliseres» og får tilgang på »sivilisert kost» for eksempel sukker og fint brød. Det tyder jo igjen på at det kan være noe i teorien om disse produkters skadelige innflytelse, selv om de ikke hver for seg virker råtedannende.
Dette har sikkert vært en medvirkende årsak til · at dr. Arne Schulerud ved Kristiania Brødfarikks laboratorium, som tidligere i flere år har vært beskjeftiget med bl.a. å · finne årsaksforholdet til tannråten, har foretatt en undersøkelse av kostholdet hos en rekke primitive folkeslag, hvor tanntilstanden i særlig grad ble uheldig påvirket ved innførsel av «sivilisert kost». Dr. Schuleruds arbeide er nylig offentliggjort i det skandinaviske tannlegebladet Acta Odontilogica Scandinavica, og har ført til en ny teori angående tannråtens årsaksforhold som synes · & ha meget for seg. , Dr. Schulerud går Ut fra en teori lansert av e~ amerikaner Bunting som fører tannråten tilbake til en syredannende bakterie, hvis forekomst i munnen er betinget av en regelmessig tilførsel av sukker. Denne teori kan forklare tannråtens oppståen når man tar hensyn til et annet moment som dr. Schulerud gjør oppmerksom på, nemlig: Når en
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
kost har en slik konsistens at det ikke bare kan holdes fast rester i tennene kan tannråte ikke forekomme, selv om munnen er full av den · syredannende bakterie. Rent sukker kan ikke fastholdes i tennene og muligheten for å danne syre er derfor ikke tilstede ved nytelse av sukker alene.
Dr. Schulerud inndeler nu de tannråtefrie folkeslag i fire grupper, nemlig:
1. De som lever på fett og eggehvite (kjøtt) med lite kullhydrater (sukker og fett). Dette gjelder hl. a. eskin;ioer.
2. De ·som lever på en blannet kost med bløte, kokte kullhydrater, grøt og poteter. Til Mnne · gruppe høre~ for eksempel befolkningen på den ensomme Adanteihasvsøen Tristan da Cu~ha.
3. San:ime kost som 2, men med brød. Dette gjelder bl. a. befolkningen på flere steder i Norge f. eks. Valle i Setesdal. ·
4. Sam~e kost som 2 m;n med sukker, uten brød. Dette gjelder bl. a. kanaker og negerstammer som arbeider på sukkerplantasjer. Da fett og eggehvite (kjøtt) ikke kan danne syre i' .munnen . bljr gruppe x ikke angrepet . av tannråte.
. I gruppe 2. lar de bløte kullhydrater seg ikke presse inn i tanngropene, og får derfor ikke tid til 0 a surne.
I gruppe 3 er det ikke sukker og de farlige bakterier utvikles ikke.
I gruppe 4 kan bakteriene vel trives men sukkeret ·skyldes ned uten å festne i tennene, og syren · får ikke tid til 1 dannes. ·
