Som nevnt for en tid siden foretok politiet kontroll i et par bakerier i Oslo og beslagla en del vekter og lodder som ikke var justerte. Dermed ble igjen en sak trukket fram i dagen som i 1928 var gjenstand for mange forhandlinger, og som man den gang håpet var begravet for godt. I anledning de nye tilfelle av beslagleggelse av lodder ble det opptatt nye forhandlinger med myndighetene, og politiets kontrollvirksomhet ble etter henstilling fra Rikslauget foreløbig innstillet.
Den 28. mai holdtes i denne anledning en konferanse mellom justerdir,ektøren og representanter for Rikslauget. Her enedes man om å foreslå for departementet et tillegg til den alminnelige instruks om kontroll av vekter, som i hovedsaken går ut på følgende:
Det skal være tilladt i bakerienes verksteder å anvende ujusterte vekter for avveiing av råemner til brød og andre veiinger av råemner, og politiets kontroll skal ikke omfatte disse vekter. Forutsetningen er at det på bakeriets lager eller i bakeriets utsalg finnes justerte vekter med justerte lodder for veiing av ferdige brødvarer. I bakerier som ikke har lager eller utsalg skal minst en vekt i bakerilokalene være justert.
Det skal være tilladt i bakerienes verksteder å anvende haglbokser, metallbiter eller andre gjenstander til motvekt ved avveiing av råemner til brød og andre veiinger av råvarer når disse gjenstander ikke kan forveksles med justerte lodder. Anvendes lodder skal disse være justerte, og politiet har rett til å kontrollere dette. I bakerier som ikke har lager eller utsalg, og som derfor må ha en justert vekt forlanges det også at det finnes justerte lodder, forutsatt den justerte vekten er loddvekt.
, Det står no til departementet, men da justerdirektøren selv går inn for denne ordning er det sannsynlig at ordningen går igjennom.
Dermed skulde en viktig prinsippsak som gjen-
tagne ganger har vært årsak til rivninger kundie bringes ut av verden. Men en innrømmelse må bakerne gjøre: alle gamle ujusterte lodder i bakeriene - og det gjelder også konditoriene - må bort. Fra gamle dager er bakerne vant til å regne i «pund» og ·«lodd», og oppskriftene er ofte angitt i disse vektenheter. Disse loddene er forbudt. Da slike lodder ikke er å få, vil de før eller siden måtte vike plassen for lodder i gramsystemet, så det betyr igrunnen lite om de no forsvinner. Og en omregning av oppskriftene til gramvekter burde heller ikke gi årsaker til særlige vanskeligheter.
Råvareoversikt
Ruginnblandingen i brødmelet ligger for tiden på omkring 70 % - delvis også over. Bakemelet er derfor gjennomgående av god kvalitet i forhold til hva vi her hatt tidligere i år. Vi må imidlel"tid , regne med at · ruginnblandingen i den aller nærmeste framtid vil synke og bygg og havreinnblandingen stige, da de mengder rug som no er til disposisjon ikke er store nok til at man kan holde den noværende innblandingsprosent til ny høst foreligger.
Fremdeles har mange bakere vanskeligheter med brødet. Brødet blir klebrig og krummen ryr lett fra hverandre. Hvis syretilsetning ikke hjelper, og det hender svært ofte, er det som regel gjæringen i deigen som ikke er som den skal. Tilsetning av gjær ved tilslaget hjelper lite, fordi gjæren får for liten tid på seg før oppslaget. Den beste måte å få god gjæring i deigen på er å friske heven om aftenen. Departementet har, foreløbig til 1. september i år gitt tillatelse for medlemmene av Norske Bakermestres Rikslaug å arbeide med sur- og hevlegging hver dag i tiden 18-20. Det er dog forutsetning,en at den tid som går med til dette arbeid blir fratrukket i arbeidernes arbeidstid den følgende dag med sin dobbelte lengde. Det er altså no full anledning til å friske heven om aftenen, og dette ubetydelige ekstraarbeid har gitt så gode resultater
Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21B - OSLO - TELEFONER 16356 - 27420
at de bakere som fremdeles strever med dårlig brød bør benytte seg av dette.
Nedenfor angis en fremgangmåte ved baking av 100 kg mel: ·
Kl. 13---14:
10 liter vann.
250 gr gjær.
Mel til løs deig. Deigtemperatur 25 °.
Kl. 19-20: Heven friskes med:
10 liter vann.
Mel til stiv deig. Deigtemperatur ca. 22 °.
Kl. 6-8 morgen: Tilslag:
40 liter vann:Salt.
1,2-1,5 liter brødsyre.
Deigtemperatur ca. L'1 °.
Hvis det er kaldt i bakerit:t holdes heven noe løsere over natten: Begynn med 1,2 liter brødsyre (20 g pr liter) og øk hvis brødet hai' tendens til å bli deiget.
På de steder hvor man får godt brød uten å friske h..!ven bør man fortsette som hittil. · •
Sukkersituasjonen er vanskelig for bakeribedriftene for tiden, og kunstige søtningsstoffer har det vært vanskelig å få i den senere tid. I henhold til forordning av 25. mai 1943 er det etter 1. juli 1943 forbudt å selge, overdra og erhverve kunstig søtstoff - hermed menes sakarin og 'dulcin - uten mot sådan kjøpslegitimasjon som avdelingen for proviantering og rasjonering i Næringsdepartementet bestemmer. Vi får håpe at det da også kan bli en del kunstige søtningsmidler å ,få. En gjør oppmerksom på at den beste søtsmak får man av blandinger av sakarin (krystallose) og dulcin. Det kan derfor ved søknad om kjøpetillatelse være hensiktsmessig 'å søke om både sakarin og dulcin hvis begge søtningsstoffer blir tilgjengelige. Ellers kan selvfølgelig hver brukes for seg alene. Ved anvendelse av kunstige søtstoffer i bakverk skal det i bakerienes utsalg være oppslag hvori publikum gjøres oppmerks om på at bakverket e~ kunstig søtet.
Dispensasjon fra forbudet
mot salg av nybakt brød
Da det har vist seg at forbudet mot salg av nybakt brød i brød i de fleste bedrifter vanskelig lar seg gjennomføre i de uker hvor det er en ekstra h'elligdag, har Bakermestrenes Rikslaug søkt og fått dispensasjon fra forbudet, således at det .fra no av er fri adgang til å selge ferskt brød i alle de uker, hvor det er en ekstra helligdag.
Dispensasjonens ordlyd er sålydende:
«Næringsdepartementet, Avdelingen for proviantering og rasjonering har gjort unntak fra forbudet mot salg av nybakt brød for alle uker i hvilke det er mer enn enn helligdag. I disse ukene er det alle dager tillatt å selge brød som er bakt samme dag.»
De eldste bakerlaugene i Norge
Av A. S.
De første bakere i Norge var ikke menn, men kvinner. Dette gjelder også om flere senere blomstrende håndverk og industrier, at de hos oss ble utøvet som en slags ' husflid av kvinner. Det tales ikke om bakere, men om bakstekoner · _ på samme måten som det' tales om «ølkoner» som brygget og solgte øl til godtfolk og om «badekoner» som betjente gjestene i de små badstuene. I Magnus Lagabøters bylov (1276) for Bergen, som senere ble gjort gjeldende for Oslo, Tønsberg og Trondheim, heter det at «alle badstuer og bakeovner og smieboder skal eierne ,flytte ut av byen og sette dem der hvor byfogden og rådmennene bestemmer». Det er naturligvis av hensynet til ildsikkerheten som har vært det avgjørende.
I byloven, hvor det ellers regne opp en hel del håndverkere, finner vi ikke bakerne nevnt. Det ser også ut til at det på den tid har vært kvinnenes sak å bake brød. I Eirik Magnussons retterbod av 1282 bestemmes det sålede-s, at bakstekonenes lønn skal være 1/2 ørtug for et pund rugmel og 15 pennin-
,
Et vellykket
blir resultatet når De anvender MARKOL EMULSJONSOLJE.
Av 100 kilo olje kan De · lage opp til ; 250 kilo bakeemulsjon takket være Markol fettsparende egenskaper.
Fordelen er ikke bare at De får mere emulsj~n for Deres fettilvisingDe får også den billigste emulsjon.
Framstilles av: AIS JOHAN C. MARTENS & CO. - Bergen
SALGSKONTORER:
Krlatlanound N,: Bana T•nder Lanen. Telt, 1572
Ollo øs omep:
T, Wening, Borsar Margarinfabrikk A/L, Telefon 20028 - 11828.
Øetfold, VMt!olfl ot1 lloakerud:
Borgar Margarinfabrikk A/L, Fredrilt1tacL Telefon 1033,
Åleound: P, Jula. Sandvlg, Telefoner 1468, 1212, Haugwund: Alfred Hjemgaanl. Telefon 1748.
iliavanger: ·-1tantea EIUDpen, Telefon 24440,Krlatlanaand 8,: JC. N, S:,vertNDI ApnturforretDlq. Telefon 2448. ·
DESSERT MASSE
BJ. INGEBREGTSEN - NÆRINGSMIDDELFABRIKK - OSLO
•
ET FR EMS KRITT I
Støpejernristene avløses nå etterhvert av TERMACID-rister som er rensligere og betydelig varigere. Mens støpejernristene brenner opp på ganske kort tid og må fornyes kanskje hvert halvår, kan det nevnes at TERMACID-rister som ble satt inn i ovnen i 1936 ennå idag er i bruk, uskadd og like gode som første dagen.
TERMACID varmefast spesialjern fremstilles av:
A.S. MYRENS VERKSTED
OSLO• TELEFON 71820
ger for hvetemel. (1 ørtug var 10 penninger= 15 øre.)
I retterboder av Håkon Magnusson fra 1302 og 1306 er det bestemmelsen om maksimalpriser på brød og mel.
Det er fremdeles såvidt en kan se, kvinner s,om besørger brødbakningen Det alminnelige har sikkert vært, at folk i middelald e ren i de små norske byene bakte sitt brød selv. De som ikke hadde anledning til å bake sitt brød selv, lot bakstekonene bake sitt mel og betalte den lovbestemte lønn for arbeidet. Bakstekonene har vel også hatt brød til salgs. En historiker menner, at bakstekonene først ble fortrengt av mannlige bakere i midten av det fjortende århundre. Første gang vi i norsk historie hører tale om en baker, er i 1378, da Arnold Baker av kong Håkon VI får tomten Spaken i Oslo til odel og eie og tillatelse til å sette opp et bakeri der. En god menneskealder senere er det stridigheter mellom bakerne og skomakerne i Oslo. Skomakerne hvorav de fleste var tyskere klaget over at bakerne snøt dem. Skomakerne hadde levert godt mel, påsto de, men de hadde ikke fått tilbake så meget og så godt brød som de mente å ha krav på, og de søkte derfor om tillatelse til å bygge sitt eget bakeri og selv bake brød til husbehov.
Domkapitlet i Mariakirken, som eide Myklegården hvor skomakerne bodde, gav ·den ønskede tillatelse. , · ·
Hanseatene i _Bergen hadde sine egne tyske ba-
kere som bakte · alt brødet for folkene på Tyskebryggen.
En av dem ble hengt i døren tif sitt eget bakeri c:::tter ordre av befalingsmannen på Bergenhus, Jørgen Hansøn, i begynnelsen av 1500-årene, «de tyske til spot og trussel» eller som Holberg sier «dem til skræk»
I Tyskland var bakerhåndverket alt i middelalderen høyt utviklet. I mange av de tyske byene var det vandretvang for bakersvennene, og mange tyske svenner kom til Norge, giftet seg med norske kvinner og dannet senere velkjente bakerdynastier her. Alene navnene på de eldste norske bakerlaugene viser det.
På by:agtinget i Bergen 1597 ble det fastsatt visse bestemmelser om pris og vekt på brød. Denne anledniµg nyttet også bakermestrene til å s?ke om å få ,offisiell anerkjennelse på sin laugskra. Det skjedde da også, idet skråens bestemmelser ble stadfestet av magistraten, lagmannen og lensherren. Noen år senere ble den også approbert ,av Kongen . .Disse gamle bestemmelser kaster interessante streiflys over den tids brødproduksjon og bakeriforhold. Det bestemmes at det ikke skal være mer enn 16 bakermestre f byen, et tall som skal kunne forminskes eller forhøyes etter byens behov. I 1744 ble tallet forhøyet til 24, senere til 25. Hver borger skal ha lov til å bake brød til ,e~et husbehov, men ingen skal kunne bake brød for tyskerne på bryggen eller bake til salg i byen. Alle fremmede som kommer til byen med brød til salg, skal ikke kunne «utprange» i «hvider eller skillingsfall», men de skal kunde selge det på torget i hele eller halve tønner. (Det er tørket skipsbrød det her menes.) Forskriver en mester en svenn fra Tyskland, Danmark eller andre land, skal svennen være forpliktet til å arbeide hos mesteren i tre år. Forklaringen i denne bestemmelsen ligger i, at da en ikke kunde komme til Bergen landevegen, måtte mesteren som regel betale reisen for de svenner de forskrev. Det bestemmes videre, at bakerne skal bake «godt og ustraffelig» brød etter den vekt som er foreskrevet på bylagtinget. På dette ble det oppnevnt 6 menn som skulde ha fullmakt til å forandre brødvekten når melpriser eller andre forhold gjorde det nødvendig. Hvetemel og rugmel som ble innført til
BAKERIBEDRIFT
Red. anv. eller billett merket "Bakeri" til redaksjonen.
byen «på skibene» skulde ikke kunde oppkjøpes av noen enkelt eller noen få mestre. Alle bakermester e skulde ha adgang til å kjøpe det de trengte og kunde betale. Skulde en bakersvenn hake «mesterbrød», dvs. gjøre mesterprøve skulde dette skje i en av oldermannenes bakerier. Det skulde bakes «kringler, vegger og små skonrogger». Fant mesterne ikke dette brød «ustraffelig» skulde det gis til de ~ttige og vedkommende svenn måtte bøte en tønne øl til lauget. · Det var altså kostbart å dumpe i de tider.
Ingen mester måtte gi en svenn høyere lønn enn 10 daler. (Dertil kom kost og losji.) Men det heter intet om hvor lang tid dette var lønn for - men månedslønn var vel den gang det mest alminnelige.
Bakerlauget sørget også for at moralen lå på et bestemt nivå. Artikkel 9 bestemmer nemlig: «at dersom en Bagersvenn lokker eller beligger sin mesters Pige eller tjenestekvinde, da skal han være under Øvrighetens straf til Kongen og Byen og fore vises av samme Bagerembed».
Ved en tollforordning fra 1611 får vi et begrep om hva slags brød som innførtes til Norge i begynnelsen av det syttende århundre. Forordningen som ble utstedt i anledning av Kalmarkrigens utbrudd, fastsetter toll på «alle slags korn, mel, gryn og brød», og det tales om hvetebrød, rugbrød, «hollender eller franske tvebakker, Danziger eller annen slags tvebakker eller kavringbrød. I en av Bergens bakerlaugs senere regler nevnes også tyske kringler, skottekaker og tvebakker». Disse brødsorter sier å bli oppkjøpt ombord i skipene av geskjeftige kvinnfolk, som gikk omkring i byen og drev handel med dette bakverk, stikk ·i strid med laugsartiklene av 1597.
Ved den store brand i Trondheim i 1651 brente alle bakerlaugets papirer sammen med det meste av byens arkiver. Seks år etter branden ble det brakt orden i bakeriforholdene igjen idet «Borgermestere . och Rådmenn udi Trundhiem» stadfester nye regler for bakerlauget. Foranledningen er, at det har vist seg at det er blitt solgt brød som har vært «sanndagtigh eller half steacht» osv. Det bestemmes da at når en tønne rug koster 13 ort skal et skillingsbrød ha en vekt av 10 lodd; koster rugen 3 riksdaler skal et skillingsbrød veie 12 lodd (ca. 200 gr), koster den 11 ort skal det veie 13 lodd; og koster rugen 10 ort og ni skal brødvekten være 14 lodd. (Det dreier seg her åpenbart om småbrød eller som vi før i tiden kalte for rugkaker.)
Man 'ser altså at det ikke alene fastsettes maksimalpriser og minimal vekt, men også maksimallønninger for bakersvennene.
I Trondheim skulde det ikke være mere enn 6 mestre, og ingen andre enn dem skulde ha lov til å bake brød til salg. Salg av brød på gaten ble forbudt. Dog skulde hver av de seks bakermestere ha hver sin ukedag da de kunde drive gatehandel med hvetebrød. Det var i gammel tid ganske strenge st raffebestemmelser for overtredelse av slike for-
ordninger. Etter ChristofJer av Bayerns stadsrett av 1444, hvortil der henvises i forordningen av 1657, heter det, at hvis bakeren ikke vil bake brød «som tiden tilsier og som borgermester og råd befaler, da er første gang brødet forbrutt, annen gang mistes brødet og 3 mark til byen og kongen. Vil han siden ikke rette seg, da bøde 40 mark og springe ad kagen». Det gåes altså så langt som til offentlig kagstrykning, en av de forsmedeligste og grusomste legerrisstraffer som tiden kjente.
I Oslo (Christiania) var det så sent som i 1661 bare 4 bakermestere (men så var det jo heller ikke mer enn 37 år siden Christiania ble grunnlagt). En av dem var ansatt på Akershus slott. (Denne bakermester foresto all brødbakning til festningens garnison samt Akershus slavene. Denne mesterstilling ble opprettholdt helt til likefør århundreskiftet.) Bakerlauget ble først opprettet i 1701 vesentlig på grunnlag av den ,felles dansk-norske bakerskrå, som kongemakten hadde fastsatt i 1683 og som skulde gjelde alle de to rikers byer.
Blandt de eldste bakermestere i Bergen var det sotn sagt mange med utpreget tyske navn, så vi med sikkerhet kan slutte at det er tyske bakersvenner som har vært og vandret på profesjonen og som har slått seg ned i Norge for godt. Fra Tyskland brakte de med seg tysk laugsskikk og laugsånd, og ved dem ble den da omplantet i norsk jord. Det er derfor nødvendig å se litt nærmere på de karakteristiske tyske laugsskikkene i bakerhåndverket.
Ingen kunde, etter et håndskrift fra Muncheti 1474 bli opptatt i bakerlære, hvis han ikke bekjente seg til den katolske kirkes lære - heller ikke måtte han være født utenfor ekteskap. Lærlingen skulde være først ute av sengen om natten - før arbeidet begynte og den siste i seng når arbeidstiden var slutt. Svennen som etter endt læretid skulde ut på vandring, ble strengt pålagt at han bare skulde henvende seg til «ærlige» mestere. Kom han til en «uærlig» mester, eller var det ikke i den by han kom til noen sådan, skulde han ikke overbringe den obligate håndverkshilsen, men bare be om husly inntil han kunde vandre videre. Et andragende om å bli opptatt i bakerlaug - det ble alltid framført muntlig - hadde følgende pompøse form: «Med gunst I storgunstige herrer edsvorne, bisittere og
oldgesell, fromme brødre, gamle og unge. Jeg ber Eder om at I vil oppta meg i det høylovelige broderskap. Jeg vil hjelpe og styrke det høylovlige håndverk, .forholde meg som det sømmer se~ en from ·bakersvenn her og annet steds »
Skulde en bakersvenh ut på vandring, var det skikk at hans kolleger fulgte ham et stykke på veg . Ved alle møter i svennelauget ble det spurt om noen var · «wandermussig» og begjærte følge «av meg (oldergesellen) og alle ærlige bakergeseller». Den vandrende svenn startet sin ferd om ettermiddagen etter dagens arbeide i bakeriene var slutt, og kollegerne fulgte ham gjerne til nærmeste landsby (eller nærmeste vertshus utenfor byen) hvor et avs kjedsgilde ble holdt. Men først var han pålagt følgende formaning: «Hils alle mestere og geseller så langt håndverket er ærlig. Er det ikke redelig så hjelp til at det kan bli det. Er det ikke mulig å gjøre det ærlig, så ta din sekk på ryggen , sp e nn din kårde ved siden og la tyvene og skjelmenr sitte » Kom en bakersvenn til en fremmed by og kom til bakernes herberge, måtte han først spørge etter «herbergefaren». Så måtte han henvende seg til denne: «Med gunst jeg vil be Dem om å huse meg (og mine kamerater). Vi skal forholde oss som det sømmer seg fromme bakergeseller her og annet steds.» Dernest måtte han i like høytidelige ordelag be om tillatelse til å legge sin ransel fra seg. På et nikk av herberge.faren måtte han så legge den under benken, ikke oppe på benken eller bordet. Herbergefaren skulde selv ta ranselen opp fra golvet og legge den på benken. Skulde svennen så ut i byen og søke etter arbeide, måtte han , høytidelig be om lov til å ta med «tegnet» som hang på veggen. Tegnet var en rund skive av tre eller tinn, forsynt med byens navn og ordene: «Fremmed baker». Forsynt med dette gikk han så ut for å søke etter arbeide.
Bakerne syns å ha vært et stillfarende folkeferd alle dager. Derfor har vi heller ikke så mange ondskapsfulle historier om dem som mange andre fags folk. Det er historien om bakeren som hadde fått ord for å bake unnervektig brød. Bytjeneren kom til ham for unnersøke det. Bakeren tok et brød like ut av ovnen å la det i bytjenerens hånd. Brødet var så varmt at bytjeneren brente seg og slapp
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
brødet i golvet. «Der kan du se,» sa bakeren, «gå no ikke o g si at jeg baker for smått brød. Det er jo så stort at du ikke kan lø.fte det fra golvet .» Et ordspråk som vi kjenner i mange varias joner, lyder slik: «Alt blir en vane,» sa bakeren, da han feide den varme bakerovnen med katten.
Bakermester Reinholdt Nielse:u.
Rådhusgt. 4 - Oslo - Telefon 20128 - 14282
En av Oslo mest kjente bakere, bakermester Reinholdt Nielsen død e plutselig 2 juni.
Bakermester Reinholdt Nielsen var født i Maribo i Danmark 4. mai 1869. Etter å ha arbeidet en stund i Maribo og København kom han i 1887 til Oslo, hvor han arbeidet en 5 års tid hos konditor Jacobsen i Schweigårds gate. Deretter arbeidet han i 4 år i Drammen og kom våren 1896 tilbake til Oslo hvor han begynte et beskjedent bakeri i Klingenberg gate. Her drev han et par måneder og kjøpte så sitt nuværende bakeri på Grønland, som han drev opp til en betydelig bedrift med meget godt renome. I 1931 trakk han seg tilbake fra aktiv bakerivirksomhet, idet han solgte sitt bakeri til Hans Andersen.
Bakermester Reinholdt Nielsen var et interessert medlem av ,såvel Oslo Bakermestres Forening som Bakermestrenes Landsforening. I førstnevnte forening var han i en årrekke styremedlem.
Siden han kom til Norge var Reinholdt Nielsen et interessert medlem av den danske forening i Oslo, og her har han nedlagt et godt uegennyttig
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner
L. Chr. Imerslund
Frydenbergvegen 20 - Oslo
Telefon 77,772
arbeide. Gamlehjemmet for danske var i overveiende grad hans verk, og allerede i 1906 ble han på grunn av sine fortjenester utnevnt til ridder av Danebrog.
Personlig var bakermester Reinholdt Nielsen en vennesel mann, og han var velsett hvor han kom . Allikevel følte han seg ensom i det siste år han levet. Han hadde ingen barn og hans hustrus død i februar ifjor var et hårdt slag for ham.
Vi lyser fred over Reinholdt Nielsens minne.
Aalesunds Bakermesterlaug
Aalesunds Bakermesterlaug avholdt generalforsamling torsdag den 1. april. Årsberetning og regnskap ble opplest og enstemmig vedtatt. Ved valgene ble det gjenvalg over hele linjen, og styret består f. t. av: Oldermann Anton Molnes, kasserer Erling Flm, sekretær Bjarne Kjersem. Blant foreningens anliggender som ble behandlet refererte Oldermannen en skrivelse fra Norges Håndverkerforbund, hvori denne meddelte at det var besluttet atfra den 15. desember 1942 skal de lokale næringssammenslutninger under Håndverkerforbundet gjenoppta betegnelsen laug, formannen betegnes oldermann og Aalesunds Bakermesterforening blir da forandret -til Aalesunds Bakermesterlaug. - • Etter generalforsamlingen samledes man til et dekket bord og hyggelig samvær.
Håndbok i kalkulasjon
av Egil Einarsen, avdelingsingeniør ved Statens Teknologiske institutt, annen utgave 1943, pris kr. 5.50. , , ' ! Ingeniør Einarsens bok <Grunnlag i kalkulasjon» er no kommet i annet opplag, og i vesentlig omarbeidelse. Boken er som før meget velskrevet, grei og lettfattet. Som for begynner boken med en analyse av kalkulasjonens grunnbegreper, hvorfor og hvordan kalkulasjonsarbeid bør foregå. Deretter behandles de forskjellige hovedposter ved prisdannelsen, som materialer, arbeidslønn, de spesielle di-
SEKKEBANKEMASKIN
ubetydelig brukt, Kaiser & Reimelts fabrikat, tilsalgs. Kr. 1300.-~ A/S B A K E R I M A S K I N E R STENER S GT. 4 • 0 SL 0
Teler. 24698, 25238
Telegr.adr.: ,,Balterimaaltin".
Kjøp fra TOU MØLLE STAVANGER
rekte tilvirkningsomkostninger og de indirekte tilvirkningsomkostninger, og til slutt fortjenesten. Denne del av fremstillingen er vesentlig utviklet fra forrige utgave idet den er ajourført i overensstemmelse med det arbeid som har vært utført i de siste år, for på grunnlag av standardiserte regnskapssystemer å skape de nødvendige kalkylemessige betingelser for en utkrystallisering av de forskjellige typer av omkostninger. Etter å ha gjennomgått forskjellige kalkulasjonsmetoder og deres nøiaktighet og brukbarhet, vender forfatteren seg igjen spesielt til kapitlet om oppdelingen av omkostningene, i en saklig og klar definisjon og forklaring av administrasjons, salgs og butikkomkostnin-
ger, samt i et spesielt avsnitt om maskinomkostninger.
Boken slutter med en del eksempler og en gjennomgåelse av bestemmelser for kalkulasjonsprøver for oppnåing av håndverksbrev. Boken særmerker seg ved sine klare analyser, og ved de gode eksempler, som virker mer alsidige og omfattende enn i forrige utgave. Vi anbefaler boken på det beste for alle som har interesse av kalkulasjon.
Vitaminspørsmålet i møllene
Av ing. C. W. Brabender
Allerede i de siste fredsår øket vårt kjennskap til vitaminene og deres betydning for den menneskelige ernæring i en slik grad at man i de .forskjellige iand diskuterte om man ved tilsetning av vitaminer til næringsmidler skulde kunde bekjempe vitaminsykdommer. I forgrunnen av disse interesser sto forsyningen med B-vitaminet, et vitamin som kornet inneholder meget av. Vi skal no se hva der på dette område er gjort i krigsårene i den tyske og utenlandske mølleindustri, innbefattet den oversjøiske, for så vidt de sparsomme beretninger som er oss tilgjengelige under krigen, tillater oss å gå inn på forholdene vedrørende vitaminiseringen, særlig av engelsk og amerikansk mel.
Melet er i virkeligheten det mest egnede nærings• ' middel som kan benyttes som bærer av vitaminer, Alle mennesker spiser brød, og vitaminiserte man melet så ville man derved ha sikkerhet for at befolkningens vitaminforsyning ble jevn. For Tyskland er vitamin-B-problemet overordentlig viktig. Ved nyere resultater som man er kommet til angårnde kullhydrat og fettstoffvekselen i den levende organisme er det fastslått at vitamin B, med fosforsyre er i ,stand til å danne co-fermentet carboxylase. Dette co-ferment er i særlig grad medvirkende ved omdannelsen av kullhydrater (f. eks. stivdsen i våre brødsorter) til fett. · Ved rikelige doser av vitamin B, til vår daglige kost kan man derved spare fett. Det dannes nemlig da fett i organismen selv, av de i normalkosten også i rikelige mengder forekommende kulhydrater (stivelse i brød og poteter, og sukker).
Problemet vitamin B-tilsctning kan i mølleindustrien løses på 2 måter:
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 - 20243 - 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIE-R
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk - Krydderimølle Bakeriinventar og verk tø i - Alle slags · bakerimaskiner
I. Ved en økning av randsone og kimpartikler i melet; det betyr i praksis en høyere utmaling eller i ytterste fall fullkornmel.
2 Ved tilsetning av syntetisk vitamin til hvetemel.
I Tyskland vil allerede krigsforholdene betinge den første måte. Den krigsbetingede utmaling av vårt mel sikrer vitamin -B-forsynigen for det tyske folk. Det er ikke forbausende, for man vet at med stigende utmaling tiltar mengden av vitamin B gan&ke betraktelig. Etter nyere undersøkelser trenger den menneskelige organisme, etter det arbeide den må yte 85-150 internasjonale vitamin B enheter pr. dag. 1 gr av et 40 % utmalt mel inneholder ca. 0,2 internasjonale enheter, et 72 % mel ca. 0,5, mens ·vår type 2800 inneholder 2-2,5 internasjonale enheter. Med en brøkdel av den brødmengde krigsbrød som ved rasjoneringen står til disposisjon for oss tyskere kan vi altså ti1fretsstille vårt vitamin B behov. Annerledes er det i England og særlig i Amerika, hvor det vesentlig konsumeres hvetemel , og hvor fullkornbrød bare nytes av en uvesentlig, liten prosentdel av befolkningen.
Allerede i fredstider kunde man derfor i disse land konstatere en vitamin-B-mangel hos b e folkningen. Amerikanske statsinstitusjoner berettet at under fredsforhold fikk en tredjedel av den amerikanske befolkning for lite B-vitaminer og led av den grunn av tilsvarende mangelsykdommer. I England så vel som i Amerika har man derfor, under krigens vanskelige ernæringstekniske betingelser, forsøkt å komme løsningen av vitamin -Bproblemet inn på livet. Allerede i 1939 og i begynnelsen av 1940 satte en stor del av den amerikanske mølleindustri vitamin B til handelsmelet, i form av syntetiske preperater som ble blannet med melet. Etter de siste beretninger som foreli~ger for oss fra midten av 1940 ble det tilsatt 0,35 gr syntetisk B-vitamin pr. 100 kg mel. Derved ble vitamininnholdet i melet satt opp til 1,8 internasjonale enheter pr. gram; det er sikkert mindre enn i de tyske krigsmel. Omkostningene ved denne behandling utgjorde i 1940 omkring 1.25 RM. pr. 100 kg mel. · I begynnelsen av 1942 begynte man også i England i større målestokk med kunstig vitaminisering
·BAKE ·RMESTRE
av melene innen mølleindustrien. Først fikk møllene i et bestemt distrikt av landet (formodentlig der hvor luftangrepene hadde vært værst) av regjeringen i oppdrag å blanne et vitaminkonsentrat i · melet. Meienes vitaminisering skjer på en annen måte i England enn i Amerika, nemlig ved tilblanning av et vitaminkonsentrat - 21 gr konsentrat på 100 kg mel. Enno så sent som i slutten av 1941 ble dette konsentrat framstillet i en enkelt fabrikk, idet en tynn grøt av mel og vann ble tilsatt vitamin R oppløst i vann. Denne blanning overføres til pulverform ved hje~p av den Kranse'ske sprøytemetode, hvorved der i sluttproduktet vil være 1 del vitamin B 1 på 140 d-eler av d e t blanningsferdige konsentrat (tørrprodukt~t).
Regjeringens opprinnelige mening var at · der skulde settes kalciumkarbonat til melet i møllene i bestemte mengder sammen ~ i cl vitamin B 1. Denne plan synes å være oppgitt igjen. Den kunstige tilsetning av mineralsalter kunde kanskje ha betydning i Eng!and, mens de grovt utmalte tyske krigsmel i betydelig grad inneholder mineralsalter i naturlig form
I Amerika har landets største møllekoncern (General Mills) bragt på markedet det såkalte Vibic konsentrat. Dette er et høyt vitaminisert spesialmel, som ikke bare skal bakes av, men også tilsettes av bakeren, sammen med melet, som andre bakehjelpemidler blir det. Den største gjærfabrikk i Amerika har videre løst problemet på en annen måte, ved vitaminisert gjær, hvorved også brødet blir vitaminisert. I følge Morrispatentet blir hvetekimen ved en ny slags formalingsprosess malt med det øvrige av kornet uten at melet av den grunn blir harskt. Det dreier seg her om en malemetode hvorved kimen formales ,fint og ved sterk luftning forandres slik at harskning er utelukk,et. Vitaminisering av melet vil etter krigen sikkert bli behandlet også i Tyskland. Som denne artikel viser er ikke spørsmålet mulig alene ved tilsetning av syntetisk vitamin, men vitaminmengden kan også økes ved en rekke forholdsregler som nøye er knyttet til møllernes arbeidsfelt. Med vitenskapens noværende nivå for øye syns det for forfatteren enno mer naturlig at vitamin-problemet blir løst ad mølleteknisk veg.
BRUK KUN'' NORSK GJÆR SÅ
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S.
Mesterklassen for bakere i Oslo
Mesterklassen for bakere i Oslo avsluttet 15. mai i år sitt annet kursus. Mesterklassen er som bekjent en tilleggsklasse til lærlingefagskolen på Teknisk Aftenskole. Den varer en vinter - fra 15. september til 15. mai - og det undervises alle dager unntagen lørdag. Undervisningen foregår om a.ftenen. Lærere ved skolen dette skoleår har vært: I yrkeslære: ingeniør Leif Larsen, i kalkulasjon: bakermester M. Smith-Sivertsen, i bokholderi :
~TORMS
CHEM.JABORATORIUM
0 K I
Oslo kjem. Industri
NÆRINGS MIDD ELFABRIKK
anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater
Essenser - Aromaer
Telefoner: 21602 - 26282
kontorsjef A. de C. Dawes, i handelskorrespondanse: cand. mag. A. Jacobsen, og i samfunns- og rettslære: politifullmektig Frigård.
I alt var 12 bakere opp til eksamen. herav fikk 9 sitt avgangsvitnesbyrd. De to beste, Karl W. Eeg og Arne Kjensmo, fikk skolens diplom . . Avgangsvitnesbyrdene berettiger til håndverksbrev.
Også i år har elevene vist meget stor interesse. Det er et meget krevende pensum som blir gjennomgått, og eksamensoppgavene i bokholderi og kalkulasjon ligger på et slikt nivå at man har sikkerhet for at de som tar denne eksamen er verdige til å få sitt håndverksbrev.
Nedenfor følger en fortegnelse over de nye mesteremner med de hovedkarakterer som er oppnådd:
