Redaktør og forr etningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880.
Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
NR. 6
I N N H O LD : Politiet og brødvektene - Yrkesveiledning i alle kommuner. - Hovedstyremøtet. J U N - Litt om bakerovner. - Sommervanskeligheter.
1 9 3 9 - Ny bakerlov i Sverige. - Bakermester Gunder Gundersen. - Bakerlaboratoriet. - Ovresikt over kornmarkedet. 38. ÅRGANG
Politiet og brødvektene
Dagspressen inneholdt for nylig en medde, lelsy om at endel bakere i Stavanger var an, a nmeldt for salg av undervektig brød. Det er foreteelse som fra tid til annen forekommer, heldigvis ikke altfor ofte, og det skyldes i reg, len politiets nidkjær het og gle msomhet. Glem• so mheten gjelder de pålegg politiet har fått fra departemen tet tidligere om å vise kon, duite i slike tilfeller - nærmere formulert i rundskrivelse fra Det kongelige Justis• og Politidepartement av 10. januar 1928. Da denne skrivelse muligens kan være gått i glemmeboken også for bakerne gjengir vi de n her in ekstenso:
Rundskrive/se fra Det kongelige Justis: og Politidepartement.
Om salg av brød efter vekt.
På foranledning av Landbruksdepartemen• tet he nledet nærværende departement i rund, skr ivelse av 27. juli 1915 (til Riksadvokaten) påta lemyndighetens opmerksomhet på lov nr.
3 av 11. juni 1915 om salg av brød efter vekt og fremholdt samtidig at det var forutset• ningen at der utvistes en viss varsomhet o g konduite ved spørsmål om å bringe straff i anvendelse inot en baker som hadde levert undervektig . brød, idet det i mange tilfeller v il være umulig på forhånd å beregne det svind brødene undergår i løpet av de første 12 timer efter stekningen Lovens straffe• bestemmelse bør derfor ikke ubetinget brin : ges i anvende lse om en bakers brød en en~ keit gang ikke inneholder den lovbestemte vekt. Viser det sig imidlertid at brødene ved gjentagne under søkelser hos samme ba • ker gang på gang er undervektig, må · selv< følgelig lovens straffebestemmelser benyttes. Landbruksdepartementet har ikke funnet å kunne angi noe bestemt spillerum, som kan t å les, men har henlagt avgjørelsen herav til politiets skjønn og konduite i hvert enkelt tilfelle.
På g runn av de særlige forhold under rasjo <
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
L. F C BALL I N G & C 0 )
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L O - TELEFONER 16 356 - 27 420
neringstiden og som følge av Provianterings , departementets forskrifter m. v. (jfr den nu o phevede lov nr. 12 av 14. desember 1917) s endte nærværende departement den 24. juni 1918 en ny rundskrivelse (til amtmennene) bl. a. om kontrollen med under ve ktig br ø d
I henhold til uttalelse fra Landbruks • departementet finner man nu å kunne op • heve be s temmelsene i denne rundskrivel se i sin helhet, idet det forn ø dne finnes i den f ø rstnevnte rundskrivelse av 27 juli 1915, hvis hovedinnhold er referert foran.
Hermed skal man be samtlige politimestre innen hr. fylkesmannens embedsdistrikt g jort kjent.
En del avtrykk av nær væ rende rund s kri • v else vedlegges.
Oslo, den 10. januar 1928 Knud Øien ( sign.
Carl Platou (si g n.
Nu er i midlertid forholdet det at bakerne i Stavanger har vedtatt dommen for å være ferdig med sake n. Imidlertid har Baker • mes trenes Landsforening ikke funnet at sa• ken uten videre bør gå up å talt hen, og Landsforeningen har i den anledning sendt po litiet i Stavanger følgende skrivelse, da: tert 25. mai 1939.
Hr. Politimesteren i Stavanger.
Av avisn oti ser nylig har v i sett at en del bakerier i Stavanger ska l væ re forelagt bot for angivelig «undervektig»· br ø d. Vi har
hatt anledning til å se ett av disse forele gg, nemli g forelegg av 15. april 1939 til di s po • nent Trygve Omland. Hr. Omland har til oss forklart at han både i februar og mars lot holde samme rådei gv ekt som erfaring s, me ss ig i alle å r ellers har vis t s ig tilstrek: keli g i bakeriene for de vektbestemte brød• typer og som også i Stavanger Kneippbrød, fabrikk A / S i alle å r har vært brukelig . Like• lede s forklarte hr . Omland o ss at politiet ved sine i forelegget nevnte to kontroll ve i: nin ge r hadde forefunnet flere «ove rvekti ge» enn «undervektige » brø d , og at den samlede overvekt lan g t oversteg den samlede under: vekt som vare forefunnet.
Politiet er naturligvis ikke ubekjent med a t det er ganske umuli g for bakerne på for • hånd (før stekningen) å kunne overta noen g aranti, allerminst strafferettslig, for h v ilken vekt hvert enkelt a v de ferdi gs tekte og s enere avkjølede og noe inntørrede brø d v il ha et større eller mindre antal timer efter s tekningen . Mange fysiske og kjemiske forhold spiller her inn, bl. a. de for s kjelli ge melsorter s og meltypers kvalitet. D e forskjelli ge melsor • ter optar o g beholder va nnet h øis t forskjel• lig, uten at bakeren k a n v ite dette p å for• hånd, is æ r ikke nutilda gs , da Statens Korn: forretnings o g Møllenes melt y per og melblan : dinger ve ksler sæ rdele s h y ppi g. Ennvidere ka n brødets plas s i ovnen inn vir ke på g ra • den for fordampningen og tap i va nninnhold og dermed ve kt, ikke bare und e r , men også ef ter stek nin ge n. Br ødsko rp ens kon sis ten s,
NORSK BAKE RTI DENDE
(TI D
BAKERTIDENDE
D ' herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen
KOLO for honningkaker
BAKO og KOLO forhandles av firmaene:
Søren Jsvald. Oslo
B. A. Minde AIS, Bergen
Chr. Christiansen Al S, Trondheim.
Nordnorsk Importkompani A/S, Ti-omsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken •AGAS, Fredriksstad
Ths Gundersen
hårdhet, tetthet, tykkelse, sprekkdannelser, bevirker også forskjel i fordampningen og ve ktreduksjon under stekningen.
Der skal så uhyre lite til for at der fra enke lte brød fordamper noen gram mere va nn under stekningen enn fra andre brød. Vi ser at forelegget til hr. Omland refererer at «flere husholdningsbrød veiet fra 12-35 (1 3-37 gram for lite» og flere kneippbrød «fra 10- 15 gram for lite». M. a. o. fra et par av brødene var der under stekningen og v ed ytterligere inntørring efter baknin : ge u fordampet vann tilsvarende halvdelen av et al mindelig brev for enkelt porto og op til noe over enkelt porto,vekt, altså et gan• ske forsvindende vekttap.
Det er innholdet av tørrstoff i brødet som betinger næringsverdien, ikke innholdet av vann. Når derfor råddeigen efter det av hr. Omland oplyste må an sees å ha inneholdt va nlig tørrstoffvekt, synes det oss ikke å væ re i overensstemmelse med rundskrivelse fra Justis• og Politidepartementet til Riks• adv okaten av 27 / 7 1915 og til fylkesmennene av 10/1 1928, at politiet har utferdi get fore~ legg for de ubet y delige g rader av «under •
J·C·PIENEtS
vekt» som ved enkelte få brød er forefun ; net i f. eks. Stavanger Kneip:rbrødfabrikk
A / S, ved de i ovennevnte forelegg nevnte 2 leiligheter.
Vi tilføier at lov om brød efter vekt nr. 3 av 11 / 6 1915 har fått en meget uheldig ord• lyd, idet den kun omhander brødenes vekt en viss tid efter s tekningen, således at po• litiets - formodentlig for politiet selv også lite kjærkomne - kontroll er knyttet til vekten av det ferdigstekte brød som er ube • regnelig, mens loven lar råddeigvekten og kontrollen av den ute av betraktning .
Når loven har fått denne uheldi ge ordlyd er det fordi den var en utpreget hastverks: og kriselov, som da heller ikke var forela gt de bakeridrivende eller bakerikjemikere som de eneste sakkyndige p å forhånd.
Da virkningen av loven s uheldi ge ordlyd imidlertid i adskillig grad er avdempet ved Justisdepartementets ovennevnte cirkulærer, som hviler på en erkjennelse av det feil• aktige i lovens system, har vi ikke funnet grunn til å foranledige noen lo v revisjon. Men forutsetningen må da også riktignok væ re at Justisdepartementets ovennevnte
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor OljefyringsanRÅDHUSGT. 4, OSLO, TELEFO 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
cirkulærer og de hensyn som ligger til gru nn for dem, stedse blir iakttatt og overholdt under politiets kontroll efter brødvektloven.
Blandt det store usakk yndige publikum gjør det sig stadig gjeldende misforståelser med hensyn til vekter og vektbestemmel• ser for bakervarer . Det er beklagelig, n år der efter politiet s kontroll forekommer avismed• delelser som ytterligere utbrer disse misfor• ståelser Æ rb ø di gst Wilh. Hoff, formann
E. l\'lalm.
Vi vil gjerne be bakerne ikke la Justis• departementet cirkulære gå i glemmeboken Og skulde noen igjen bli utsatt for politiet s nidkjærhet a ngående brød ve ktene bør man ikke ved ta noen dom før sa ken er forelagt Bakermestrenes Landsforening eller Lands• sammens lutnin g.
Yrkesveiledning i alle kommuner
<( Yrkesveiledni ngskartoteket » er ferdig
Det har lenge vært et sterkt behov for yrkesveiledning. Alle bør finne frem til et arbeide de egner sig for og har glede av. Dette er meget viktig ikke bare for den en• keite, men for hele samfundet. Arbeidslivet i våre dager er så spesialisert, og oplæringen er_ så langvarig at en god yrkesveiledning blir mere og mere nødvendig av rent nasjo , nakøkonomiske grunner.
Inntil nu har det ikke vært meget syste• matisk yrkesveiledning her i landet. Enkelte institusjoner har nok gitt slik veiledning, va • rig eller mere tilfeldig. Oslo Arbeidskontor har f. eks . gje nnem flere år hatt en egen ungdomsavdeling. Men de fleste unge men • nesker ut over landet ellers har ikke hatt lett adgang til å få råd og hjelp når de sk uld e velge sig et yrke. En av årsakene til det er at vi har man gle t en h åndbok eller et kartotek som kunde gi oplysninger om de ulike yrker og livsstillinger.
Et slikt kartotek har vi nu fått. Høsten 1937 satte Sosialdepartementet i ga n g arbei • det med å sa mle inn alle de forskjellige op• lysninger som tren g tes . Redaksjonsarbeidet som er utf ø rt av magister Da g Br y n og cand. oecon . Da gfin Ju el, blev ferdig i vår. Kartoteket er trykt i et s t ørre oplag og inneholder foreløbig bort imot 300 kort med utførlige oplys nin ger om ca. 1000 yrker og li vss tillin ger. Her kan man finne oplysnin• ger om arten ay arbeidet, om de egenska• per en h ar bruk for i yrket, om oplæring og skoler, om lønn og fremtidsutsikter osv. Gjennem kommunene er kartotekene nu blitt fordelt ut over landet - til arbeids • kontorer, skole r, biblioteker osv For hvert kartotek blir det opnevnt en forvalter som de unge kan komme til med sine spørsmål. Kartoteket koster 20 kroner. Ellers er det la get særtrykk av hvert enkelt kort som er beregnet på utdelin g eller salg til interesserte. D et er sevsagt nødvendig at alle oplysnin• ger kartoteket gir er helt korrekte. Derfo r er hvert eneste kort kontrollert av flere fa g, folk på området. Sosialdepartementet har også sørget for at kartoteket blir holdt a jour, og det er tanken å ut vide det efter
h vert. De som en gang har kjøpt kartoteket vi l da med v is se mellemrum f å sendt n y e og rev iderte kort.
Fra kartoteket hitsettes so m ekse mpel k o rtet for baker y rket:
Y rkets art. Bakerfaget er et av de hånd • ve rk som er vokset frem efter at det blev min dre vanlig å fremstille alle matvar .er i hjem mene. Bakning er her i landet opdelt i to håndverksfag, konditor ( s. d.) og baker l 1930 var det i alt 6 500 bakere og kondi • tore r i Norge.
Bakerne utfører vesentlig bakin g av de al• mi ndelige sorter brød som brukes i en hus• ho ldning, samt wienerbrød og t ø rre kaker Meg et av arbeidet utføres nu med maskiner, me n i bakerfaget spiller fremdeles h å nd• 1rb ei det den største rolle. Eg enskaper som kreves. Den som vil inn i fage t, m å være fylt 15 år . Han må ha god helbre d, frisk hud, kraftig kroppsby gning o g være utpreget renslig og ordentlig .
Oplæ ring og læreforhold. Bakerfa get gå r inn unde r håndverksloven (s . d.) og dens be • s tem meise r for oplæringen Læretiden er 3-4 år.
Lønn . Lærli~gelønnen er f. t. (1938) 21 kr. pr. uke for begynnere, stigende til 48 kr. i fjerde læreår. Svennelønnen er for tiden
70 kr. i det første å r og kr. 77.50 senere
Der beetales go dt g j ø rel se for a rbeid sklær. E ller s hen v i ses til de g jeldende tariffer og til op lysninger som en må innhente på stedet. Mulighetene i yrket. I de s iste de s iste 10 å r har 20-25 pct. av bakersvennene vært ar beid s ledige. Der e r vedtatt en be gre ns • ning av tilgan ge n p å lærlinger. De unge s om vil inn i fa get, bør henvende sig direkte ti l bakermestrene eller til arbeidskontorene.
Ledige plasser averteres ogs å stundom i dagspressen.
Lønninger i distriktet pr. 19 Beskjeftigelse og arbeidsledighet sa mmested s i tiden
Skoler. Tekniske aftenskoler i byene og fleste s t ø rre industristrøk.
Lærlingeskole for bakere (2, å rig aftenskole) ved Oslo elementærtekniske skole.
Videregående undervisning ved Statens Teknologiske Institutt, Oslo Legater. Almindelige håndverksstipendier, se «Håndverkskalenderen » - I Oslo: Gjørs• lies legat gir bl. a. s tipendier til y ngre folk, utdeles a v Oslo Bakerlaug.
Bjørn Piske- og Røremaskin
er moderne, kraftig og solid konstruert. Det er i Deres e g e n interesse å prøve en Bjørn Maskin før De tar bestemmelse om kjøp av Røre, og Piskemaskin. Leveres i følgende størrelser: 16-20-25-40-60 og 90 liter
Bjørn er best!
Innfient op/ysning.er og betinge/ser nos enefornandleme:
Oslo kjem. Industri
Hovedstyremøtet
E KSTRAKTREFERAT
av hovedstyremøtet i Bakermestr e nes Lands , forening og Landssammenslutnin g 22. mai l 939 i Oslo, (Rosenkrantzgaten 7)
Formann: Hr. Wilh. Hoff. Dessuten møtte 11 andre av s tyrets medlemmer Til stede var også, i henhold til spesiell innbydelse, følgende æ resmedlemmer: Haakon Hansen, W. B. Samson, H. A. Brun, Oslo, Joh Kul • lerud Hønefoss, Bernh . Jorfald, Kr.sund N.
De ss ut en va r til stede ingeniør Leif Lar • se n og sekretæren advokat E. Malm, samt v ed behandlingen av pro gra mposter 5 og 10: Direktør Richard Osmundsen, O s lo.
Formannen ø nsket de møtende, særlig æ resmedlemmene, velkommen, og refererte hilsningsskrivelse fra æresmedlem M. Sa, muelsen, Bergen.
Forhandlingene gi kk frem efter pro gram• met, tilstillet samtlige m ø tende 14. april 1939, så lede s:
Post 2: Å rsregnskaper for 1938 for B. L. F., B L F. U. og Fagskolen, samt B. L. S. og Bakertidende, tillikemed revisjonserklærin g, var omdelt, oplestes og godkjentes.
Post 3: Medlemsforhold, Stavanger. Re• ferertes at samtlige våre medl e mmer i Stav• anger nu igjen var samlet i en forenin g.
Post 5: Institutt for ernæringsforskning.
Direktør Richard Osmundsen møtte og rede • gj orde for arbeidet.
I samarbeide med Universitetet var der allerede bekjentgjort ledig et nytt profe s,
sorat. Det v ar da meningen at den nye pro • fessor skulde lede forskningen ved institut• tet. Hvad der trengtes var så en egen by g, ning for dette med laboratoriutstyr, instr w menter og annet inventar for forskerne. Til l ø nning av professor hadde man rentene a v Throne,Holsts Fonn, Freias Fonn og Ho , manns Legat . Derimot hadde man intet til bygning med in ve ntar og utstyr. Hertil trengtes 1 million kroner, naturligvis en be , tydelig kapital, men n å r man erindrer at ver• <lien av den norske (innenlandske) nærings , middelindustris års produks jon er ca 300 mil , !ioner kroner, eller ca. 100 millioner kroner mere enn verdien av noen annen norsk in • dustris å rsproduksjon, skulde det ikke være umulig å få innsamlet det til bygningen og utstyr nødvendige beløp fra ernæringsindw striens forskjellige brancher
Hr. Osmundsen anså det av flere grunner særlig ø nskelig at baker• og konditorfaget s organisasjoner stod i spissen som bidrags, ydere. - Arbeidskomiten re g net med en s um av 100 000 kroner, fra baker• og kondi , torfa ge ne. Hr. Osmundsen vilde anbefale sin bedrift å tegne sig for en større del av dette bidra g
Formannen taket hr . Osmundsen for ut • redningen, som man nærmere vi lde overveie og behandle p å organisasjonsmessi g måte . Han tilføi e t at saken visselig hadde den a ller største interesse for vårt fag og v ilde nyte hovedstyrets særlige opmerksomhet.
Hr. Osmundsen bad om af man vi lde gi Conditormestrenes Landsforening rapport om, at han hadde forebragt saken for Baker •
N. Vaskegang 2
P.C.P.
Bakeriovner og Konditorov n er
P. C. Paulsen
Telefon 1220 - Stavanger
Ut~økte rovoreren overlegen kvolitet
Et viktig ledd i fremstillingen av kvalitetsproduktet Freia Marsipanmasse er den omh y ggelige sortering av mandlene. Kun utsøkte mandler brukes til
MARSIPAN MASSE
Garantert 2/3 mandler , 1/ 3 sukke r - Leveres alltid fri s k.
VARE. MERKE
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakerfrinventar og verktøi:: Alle slags bakerimaskiner
mestrenes Landsforening og Landssammen• sl utning. Advokat Malm lovet dette.
Post JO: Lagring av mel i bakeriene i krise~ tider. Hoff og Malm refererte de med Sta• tens Kornforretning og Mølleforeningen førte forhandlinger. - Under diskusjonen av denne post fremholdt forskjellige talere at spø rsmålet hadde flere vanskelige sider.
Enkelte melsorter var undertiden så lite holdbare at melet måtte brukes hurtig. Det va r derfor vanskelig å forplikte sig til lag, ring i lengere tid, f. eks. 3 måneder.
Prissvingningene kunde bringe tap, hvis man ikke traff en særskilt ordning med møl• lene eller Kornforretningen. Den godtgjø, relse, 15 øre pr. sekk pr. måned, som var nevnt, var for lav til å dekke lagrings, og arbeidsomkostninger, for ike tale om rente• tap og risiko. Møllenes korte kredittid gjorde lagring dyr. Lagerplassen var i mange ba, kerier liten, men alle våre medlemmer burde stilles likt.
Man besluttet derfor å meddele Statens Kornforretning at man ikke fant å kunne an• befale spørsmålet løst efter de linjer som hittil hadde vært drøftet .
Post 6: Instrukser for formann, arbeidsut~ valg, hovedstyre, valgte revisorer, ant att re~ V(isor og sekretær.
Utkast til samtlige instrukser var nøie be• handlet, gjennemgått og forel ø bic1 vedtatt 0 • av arbeidsutvalget.
Utkastene var tilstillet samtlige hoved• styrets medlemmer betimelig før møtet. Man besluttet:
Instruksene for sekretæren (som vedtas av hovedstyret) vedtas. De øvrige instruk• ser, som endelig blir å vedta av landsmøtet,
blir, inntil landsmøtets beslutning foreligger, å betrakte som gjeldende.
Post 7: Grensen bakeri - konditori. For• mannen, hr. Wilh. Hoff, refererte den av ham åpnede di s kusjon i Bakertidende og spurte om hovedstyret anså det ønskelig at man behandlet spørsmålet videre.
Hr. Haakon Hansen: Senest i 1934 hadde Bakermestrenes Landsforenings og Conditor• mestrenes Landsforenings formenn, d'herrer F. Martens og T. Reimers privat blitt enige om en formulerin g som burde vært tilfreds• stillende ved noen resignasjon fra begge si• der, men forslaget falt den gang på begge fags landsmøter.
Når fagenes egne folk tok saken således, kunde tvisten eller konflikten bare bli løst av utenforstående, således som det i sin tid skjedde i Wien, hvor administrasjonen gav tvangsbestemmelser fordi fagenes forhandlere ikke kunde bli enige innbyrdes. Fremtidens løsen var efter talerens mening at de to fag blev slått sammen. - Efterat en rekke her , rer hadde hatt ordet, resumerte formannen diskusjonen derhen at der optas forhandlin• ger med konritormestrene: Prinsipalt med• sikte på å få en klarere grense, subsidiært at fagene slåes sammen.
Som våre representanter fungerer de før valgte, cfr. ombudsmannsfortegnelsen litr. L. Wilh. Hoff, F. Martens, L. Rolfsen, J. A . Jo, hannessen og Kr Nilsen.
Post 9: Revisjon av svenneplakaien.
L. Rolfsen: Svenneforeningen i Oslo vilde støtte en skjærpelse av svenneprøvene.
H. Hansen: Allerede i 1899 hadde Lands• foreningen optatt arbeidet for utvidelse av plakaten som nu selvfølgelig var ennu min• dre moderne enn dengang.
ALT TIL BAKERBRUK
Mel = Sirup Kolonialvarer
Tørrede og syltede frukter Krydderier etc.
ScH EE~!!.!.Mow1NcKEL A-s
Kirkegaten 6B - Oslo
W. Hoff var enig i at svenneprøven var for enkel, men under hensyn til forslaget om ny håndverkslov, var det vel vanskelig å f å noen ny plakat nu, da forutsetnin g en efter lovforslaget va r at svenneprøvene blev enklere.
C h r is tensen minnet om beslutningen p å vårt landsmøte 1938 om at revisjon av pla : ka t e n burde utstå til ordlyden av den nye håndverkslov var avgjort. Denne beslutning var ikke bortfalt.
Beslutning: Oslo Bakerlaugs representan• ter, so m en tid hadde korrespondert om sa, ken med svenneforeningen i Oslo, dr øftn sp ø rsmålet videre med Oslo Svenneforening, dog uten å ta sikte p å noen avgjørelse ved den ne drøftelse, idet saken henligger under Lan dsforeningen.
Post 11: Arbeids~ og undervisningstiden for lærlinger. Man besluttet å gi følgende ut talelse til Norges Håndverkerforbund og Hå ndverkernes Arbeidsgiverforening:
«Lærlin g ene arbeider vanlig kl. 6-14. Da a ftenskolene begynner først kl. 18½, har de tid til hvile før skolen begynner Mange ba, ker ier vil ikke kunne benytte læregutter med kor tere arbeidstid enn nu. Et forbud vilde føre til, at lærlinger i bakerfaget skjelden vil bli antatt før fylte 18 år. Det vil da bli gjort
Centralbord 21 983 Salgstelefon 20 552
vanskeligere for de unge å komme i arbeide umiddelbart efter at de har sluttet folke• s kolen.»
Post 14: Advokat Malm fik i opdra g å utarbeide normabarbeid sreg lement for ba : kerfaget.
Post 13: Forslaget til endringer i margarin~ loven.
Malm refererte Ot.prp. 61 ,l 1939. Da ut, kastets § 2 vilde medf øre a t mange bakere ikke kunde tilvirke i s krem, besluttedes at B. L. F. sender protest til Landbruksdepartc, mentet mot loven forsåvidt.
Vårt landsmøte 1940 blev berammet til tir sdag 4. juni 1940 i Ber ge n, med ho ve d , s t y rem ø te mandag 3 juni om formidda ge n Vi dere besluttedes å konfer e re med Condi: tormestrenes Landsforening for å få avholdt våre 2 landsmøter samtidig. Conditorme s trenes landsmøte kunde da holdes mandag 3. juni om ef t ermiddagen. Man vilde ogs ;l foreslå for Conditormestrenes Landsforening å holde en fest med oss efter landsmøtene 4. juni 1940 om aftenen.
Hvis programmet for vårt hovedstyremøte 3 juni 1940 blev for stort til å avvikles 3. juni formiddag, kunde vi begynne vårt ho• ve dstyremøte søndag 2. juni.
Møtet hevet.
Vi leverer de mest moderne bakerovner for kull, gass-, olje- eller elektrisk fyring.
Eltemaskiner, dele- og opslagsmaskiner, nattautomater, piskemaskiner, melsikter , sekkebankere, platepuss e re e tc. etc
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 - Oslo - Pilestr. 75 c
Litt om bakerovner
Elektriske ovner.
Elektrisiteten må ansees å være en av de varmekilder som med hensyn til h ygiene og lettvint behandlin g er alle andre overlegne. Elektriske bakerovn e r tar også mindre pl ass enn kullfyrte idet fyrstedet er eliminert. I forhold til sin varmeverdi er imidlertid eleb trisiteten noe dyr. Man må nemlig ta i be< traktning at 1 kwt. utvikler bare 860 varme• enheter, mens 1 kg. kull utvikler 7 000 varme• enheter. Spørsmålet blir derfor om varmen utnyttes bedre i en elektrisk ovn enn i en kullfyrt. Og det gjør den også, efter den tabell som var gjengitt i forrige numm er av Bakertidende. Man undgår jo alt som heter tap på fyrsted og gjennem skorstenen blandt annet og virkningsgraden beror praktisk talt utelukkende på ovnens isolasjon. Men så er det spørsmålet om prisen på elektrisk strøm. Strøm til teknisk bruk betales med optil 25 øre pr. kwt. Med en slik pris kan elektrisiteten aldri konkurrere med f. eks. kull. Nu kjø• per imidlertid elektrisitetsverkene på de for•
Hvetemel
Stjerne fra TOU MØLLE
STAVANGER
sa får De et kraftig, godt hvetemel
skjellige steder strømmen hos kraftstasjo, nene. De betaler da efter maksimalmåler. Men maksimalforbruket finner i regelen sted om formiddagen, og om vin teren om afte, nen når strømmen brukes til lys. Om natten derimot er strømforbruket forholdsvis lite, og elektrisitetsverkene får da ofte betale for en hel del strøm som de i virkligheten ikke bruker. Det er denne strøm som så selges billig som «spillkraft», og det er denne som brukes til elektriske bakerovner. Da strøm• men imidlertid fortrinsvis kan benyttes om natten må ovnene bygges med magasin Der• med før man de samme baketekniske van• skeligheter i ovnen som blev omtalt ved gjen, nemgåelse av kanalovnene. Ovnene blir lite elastiske, får et temperaturforløp som ikke alltid er det ideelle, og man må i h øi grad innrette sig efter ovnen med baking .en. Hvis disse ovnene ikke utnyttes helt ut - for eks, empel i et bakeri hvor man bare har en en• kelt ovn - vil de også bli dyre. Man regner derfor at ovnen bruker fra ca. 0.5 og op til 1 kwt. pr. kg brød, og det blir både 3 og 4 ganger så dytt som ved gode kullfyrings, ovner, n å r man ellers ser bort fra de fordeler
Modettne ga s sovn i stålkonstruksjon .
Kjøp
den elektriske fyring ellers kan ha likeover: for de kullfyrte ovnene.
På de steder hvor man har anledning til å f å strøm også om formiddagen, har enkelte bakerovnskonstruktører, (bl. a. Per Kure og Agder Ovnsindustri gått inn for en ny type elektriske ovner. Det er magasinerende ovner som utnytter den bil, lige nattstrøm. Men de adskiller sig fra de vanlige ved at de har et ekstra sett hete, legemer som ligger under hvelvet. Når ovnens temperatur synker settes strømmen ved en vender fra magasinet til de nye hete• legemer. Ovnen får da en høi temperatur i de ytre magasiner mot herten - man får snertevarme som i en god vedovn - og et temperaturforløp som baketeknisk sett er meget gunstig. Ved god utnyttelse av disse ovner kan man komme ned i et forbruk av omkr. 0.35 kwt pr. kg. brød og det er meget gunstig - alle ting tatt i betraktning.
Magasin er imidlertid magasin. Kan man undgå det vil det være en stor fordel. Det kan imidlertid bare undgåes i en elektrisk ovn hvis man har forholdsvis store meng, der billig elektrisitet til disposisjon og kan disponere s t rømmen hele dagen. Dette er
blandt annet tilfelle i Stavange r , hvor et fi r ma (P. C. Paulsen) har bygge t elektriske ovner for dagstrøm uten magasin. D isse ovner vil da ha samme fordeler som rørovnene, bake• teknisk se t t, og de viser sig også å være særlig s t rømbesparende, til tross for at de tilføres over dobbelt så meget strøm pr. time som vanlige magasinerende ovner av samme størrelse. Ingeniør P. Haukås Malde ved Sta• anger elektrisitetsverk har foretatt målinger ved disse ovner som er offentliggjort i Eleb troteknisk Tidsskrift nr. 23 ifjor Med hr. Hauk ås Maldes tillatelse hitsetter vi artib kelen fra Elektroteknisk Tidsskrift (E.T.T.)
Sommervanskelighete r
Sommeren er kommet, og dermed vanske, li g hetene i bakeriene. Det er vanskeligheter med melken, med surene, med melet - var• men er i det hele tatt ikke ba r e bra når man :ikke har midler til å temme den. Og det har bakeriene i almindelighet ikke. Baker • laboratoriet har også hatt føling med de tråd, trekende bakterier, de førs t e tilfeller er an• meldt, og vi vet av erfaring fra tidligere år,
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har res~ltatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel. Statens
De
bakere som bruker
""1...
Kornmo hvetemel alene - A-
vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
Moss Aktiemøller
at vi utover sommeren skal ha adskillige til• feller om det ikke blir for koldt. De tråd• trekkende bakterier har vi før gjort rede for i vå rt blad , og vi gjør det igjen, for det vise r s ig at de færreste vet hvordan de skal for, holde sig når denne br ø dsykdom optrer. Trådtrekkende bakterier er således spore• dannende bakterier. Sporene er bakterienes e gg , og de er, i motsetning til selve bakte• riene motstandsdyktige likeoverfor varme til over 100 ° . Temperaturen i det indre av brø• det blir ikke større enn ca. 95 ° , derfor ø de• le gg es ikke sporene, og de utvikler sig der• for i brødet hvis brødet lagres slik at det e n len g ere tid holder mellem 30 ° og 40 ° i temperatur. For eksempel om det opbevares i bakeriet litt for l e nge efter bakningen. Når brødet kommer ut av ovnen merker man ikke noe galt. Først efter en dags forløp har bakteriene fått overtaket, og brødet om• dannes da til en sur, s tink en de slime t masse. Det forbyr sig se lv å spise sli kt br ød . Tar man nu ikke s traks sine forholdsreg ler , og lagres returbrød med sykdommen, elle r tørkes det p å ovnen, så sprer in f eksjonen sig over hele bakeriet. Den kommer tilb ake i brødet dag efter dag, verre og verre. O g kundene fal: ler bort, omsetningen synker. Midlet mot denne infeksjon er meget enkelt. Bakt e• riene tåler nemli g ikke sy re Holdes brø• det godt su rt kan ikke bakte ri ene utvikle sig. Nu er publikum i vå re dager svært engs t elige fo r s ur t brød Derfor er også til• fellene av trådtrekkende brød s teget i de sene re år Men gjelder det å hindre en inn• truffet infeksjon så f å r publikum finne sig i at brødet er litt s urt noen dager . Når e t par dager er gått kan man nemli g bake or • dinært igjen. .Men så skal man også sørge
for å vas ke redsk a per, bord og benker i e n t y nn syreopløsning, et par hundre gram i s• eddik i en bøtte vann er et ypperlig desin• fek s jonsmiddel mot disse bakterier. Det er ikke ualmindelig å gi gjæ ren eller melet skylden når denne brødsykdom op• trer. Gjæren kan man med en gang sette ut av betraktning. Den fremstilles i et så s urt miljø at bakteriene ikke vil kunne finne sig til rette der. Melet vil nok kunne inneholde bakteriesporene , sæ rlig grov t mel, men syk• dommen kan heller ikke legges melet til last, uten at melet inneholder tilsetninger som man har erfaring for at danner god gro bunn for trådtrekkende bakterier og derfor direkte må ansees som infeksjonskilde, som for eksem• pel potetvalsemel. .Men det beror i første rekke på bakeren se lv om infek sjo nen skal forsvinne straks den optrer . .Men sommervanskelighe tene y trer sig også p å andre måter Bakningen, b åde med hev s om rugbr ø dsbakningen, eller uten hev, er i h ø i g rad avhengig av temperaturen i bake• riene. Er det varmt den ene dag, og koldt den neste, så vil kvaliteten av bakverket være forskjellig fra dag til dag. O g det er ofte tilfelle om sommeren, særlig forsommeren og eftersommeren når temperaturvekslin • gene forekommer oftere. Gjærfabrikkene og m ø llerne f å r ofte skylden i slike tilfeller. Men , hvis De ikke kontrollerer temperatu • ren i Dere s bakeri, h vis De ikke n år D e kla• ger, samtidig kan gara ntere at det er tem• peraturen som har spillet D em et puss, så har D e ikke rett til å klage på råstoff ene. Det er de ssv erre de færreste bakerier som v irkeli g holder greie på temperatursvingnin ::gene innen bedriften. .Men det koster i virkeligheten så lite . Et ga nske almindelig veggtermometer til et par kroner kan gjø•re det. O g det er, når man s tad ig passer på det, og innretter sig efter den temperatur det v iser, den beste hjelp mot so mmeren s vanskel i gheter .
·Ny bakerlov i Sverige
Begge riksdagens kamrer har nu ved t att det forslag om endringer i bakerloven, som var foreslått av departemetent (K un gliga Majestaten). De ssve rre er ikke love n bare mottatt med glede hos våre kolleger i vårt
Heloutomoti~ke bokerimo~kiner
Fr. Winkler
Willingen-Schwarzwald
,,Fix"
Autom atisk, lett instillbar utlangningsmaskin for rug-, hvete - og kneippbrød etc.
Oerb"'"
" T Automatisk dele- og rundvirkemaskin for boller, rundstykker etc.
Agent for Norge:
E. R. Osmundsen
Telefon 63840 - Pilestredet 75 c
Provisjon til videreforhandlere
østlige naboland. Tiden for arbeidets begyn • nelse er nemlig, tross de forestillinger som det har vært gjort fra bakerhold, flyttet frem fra kl. 5 til kl. 6. Vi skal senere komme til , bake til denne sak. Et lyspunkt inneholder loven, idet undtagelsesbestemmelsene for «fa miljebageriet», hj emmebakerier i vår for, stand, opheves.
tBakermester Gunder Gundersen
Bakermester Gunder Gundersen, Røa i Ve• stre Aker, er død, 64 år gammel. Gundersen var fra Sørlandet, og utstod sin læretid i Tvedestrand. Efter å ha arbei• det i Holmestrand kom han til Oslo, hvor han arbei det hos N. Johansen og G Møll• hausen. Fra 1910 til 1925 bestyrte han Hol• menkollens bakeri, som han leide og drev for egen regning fra 1925 til 1935. Sistnevnte år oprettet han sitt nye bakeri på Røa.
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 15010
Med Gundersens bortgang er vi blitt en god kollega og et festlig menneske fattigere Et strålende humør og stort hjertelag var hos ham forenet med faglig dyktighet og uslitelig energi. Ved et langt livs slit hadde han oparbeidet en meget god forretning, og det blev alt så ikke slik at han skulde få nyte godt av dette. Hans mange venner bekla• ger hans bortgang og vi minnes ham med g lede og i ærbødig h et. Einar Møinichen.
Bakerlaboratoriet
Fra 1. juli i år er ingeniør Larsen fast an• satt ved Statens Teknologiske Institutt, idet stortinget ved budgettbehandlingen i år har samtykket i at Bakerlaboratoriet blir en fast institusjon ved Instituttet i likhet med de andre avdelinger. D ermed er det verk som Bakermestrenes Landsforening, ved sin da, værende formann Haakon Hansen, la grunn: s t enen til på la~dsmøtet i Bergen i 1910 full, ført. Det kan forresten i den anledning nev • nes at Haakon Hansen allerede i 1898, i sitt
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
blad Norsk Baker• og Konditortidende, slo til lyd for oprettelse av Bakerfagskole og Bakerlaboratorium. Og da Teknologisk In• stitutt blev oprettet i 1917 bevilget Baker• mestrenes Landsforening straks 2 500 kroner til Instituttet mot at det blev oprettet Ba, kerfagskole og laboratorium der når tiden va r inne. Bakerfagskolen begynte sitt første kursus i november 1925. Da var også Baker• laboratoriet innredet. Først i januar 1928 · blev laboratoriet satt i drift. I det første å r ydet Bakermestrenes Landsforening til• skudd til driften. Fra april 1929 fikk labo• ratoriet kontrakt med Statens Kornforret• ning om utførelse av melanalyser. Denne kontrakt sikret laboratoriets økonomi, og er fremdeles gjeldende. Men Bakerlaboratoriet var bare en midlertidig institusjon og dets personale ikke fast ansatt. For ca. 3 år siden blev saken tatt op for å gjøre Bakerlabora• toriet til en fast institusjon. Departementet avslo forstanderskapets henstilling 2 ganger. Imidlertid henstilte Stortingets Universitets og Fagskolekomite ifjor til departementet om å få saken ordnet, og departementet fant å måtte bøie sig. Foreløbig er dog bare la• boratoriets leder, ingeniør Larsen, fast an• sa tt.
Bakerlaboratoriet har go de lokaler og godt utstyr . Ved den forestående utvidelse av In, stituttets bygning vil bakeriet bli ytter• ligere utvidet, således at det best muli g kan fylle sin opgave som undervisnin gsbake ri.
Til slutt vil vi også gjøre opmerkskom p å Bakerlaboratoriets konsulentvirksomhet. Det s t år til disposisjon for alle bakere som øn• sker r åd og hjelp. Konsultasjonene er gra, tis forsåvidt de ikke krever ekstraa rbeide p å laboratoriet. Slike konsultasjoner beregnes imid lertid e ft er særdeles billige takster. La • boratoriet har omkring 350 konsultasjoner om året. Det er et større antall enn andre av• delinger ved Instituttet har, men man kan godt ta imot mange flere. For dem som ar•
H .vad kursusvirksomheten angå~ så begynte den som nevnt i 1925. Fra 1925-1929 blev det holdt 1 kursus om året. I 1929 begynte man også med aftenkurser og utenb ys kur• ser. I siste budgettår er det holdt ett ordi• nært dagkursus, ett aftenkursus og ett uten• bys kursus. Dessuten ett kursus for møllere. For budgettåret 1939-40 vil der bli holdt føl, gende kursus: Ordinært dagkursus i Oslo 16.-28 oktober. Ekstraordinært kursus for arbeidsled i ge i Oslo i januar. Aftenkursus i Oslo 22. januar-28. februar. Kursus for møllere i Oslo 1.-13. april. Av utenbys kur• ser blir det ett kursus i Trondheim 6.-18. november, ett kursus i Sandefjord 4.-16. mars . Dessuten har Haugesunds Bakerme• sterforening anmodet om å få ett kursus i budgettåret, og dette vil bli holdt i siste halvdel av mai, hvis bevilgningene tillater det. Tilgangen av elever til kursene har vært meget god, i almindelighet er de overtegnet. Laboratoriets personale er dessuten lærere ved lærlingeskolen for bakere som er under• lagt Teknologisk aftenskole. Skolen er i drift i tiden 15. september til 15. mai, og undervisningen foregår for en stor del på Bakerlaboratoriet. Skolen er 2,årig. Ved den sist avholdte eksamen, som blev bestått av 16 lærlinger, blev Oslo Bakermestres For• enings pokal til beste elever tildelt baker, lærling Erik Gabrielsen, i lære hos Karl P. Nordby, Oslo, og bakerlærling Arne Kjendsmo, i lære hos bakermester Scherven, Lilleaker.
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
Telefoner: 82515 82410
~4,teMaltkage
LlvtUlrrn l'!llttrlfll\l fra
r'abriken.YAClJl/M" , Jndregl!>trerel
kjøp da fra:
Als Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
A/S Maltextraktfabrlkke",, VA CUUM"S rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 82515 • STATSKONTROLLERT. Tlf.: 82516
beider på laboratoriet har det s tor betyd: ning å få knyttet forbindelse med alle ba • kere. På den måte v il også laboratoriet i stø rre grad kunne fylle sin opgave og bli de n beste s tø tte for bakerstanden.
Oversikt over kornmarkedet i mai 1939
Utsikte ne for de nye avdlinger har f ø rst og fremst væ rt bestemmende for prisbeve• gelsen på børsene i Nord,Amerika, hvor Chi• cago• vise r en betydelig opgang både for hvete og ru g I Winnipeg har der vært en tilsva• rende opga ng i rugmoteringene, mens hveten efter en s tramning i begynnelsen av måneden senere har gått noe tilbake. Vi gje ngir en del noteringer:
Hvete : lfs: 9/ 5; 31 / 5: Winnipeg pr. mai 63 5/s C. 66 1/s C. 64 5/s
Rug:
Winnipeg Chicago pr. mai 41 ½ c . 44¾ c. » juli 45 1/s C. 46¼ C. 50 5/s C. 54¼ c.
Det offisielle overslag over vinterhveten i Statene pr . 1. mai viste en liten reduksjon fra det foregående (fra 549 m 544 mill. bu.). U tviklingen har i månedens løp vært mindre gunstig i en rekke av de viktigste distrib ter, så led es i deler av Kansas, Texas og Oklahoma, hvor tørken har redusert avlin: g ene. Ogs å vårhveten har vært alvorlig truet av tørke, men nedbør praktis talt over hele landet har i det siste bragt almindelig bed: ring i situasjonen. Imidlertid kom regnet for sent i de sydlige vinterhvetedistrik ter, hvor innhøstningen delvis er begynt eller er nær forestående.
De private eksperters overslag i sl utten av måneden lyder i gjennemsnitt på 516 mill. bu. for vi nterhveten og 184 mill. bu. for vårhve• ten, alså tilsammen 700 mill. bu. Rugen set, tes til 38 mill. mot 50 mill. ifjor. På grunn av det ventede lave høstutbytte blir spørs•
Herfra kommer det kjente hvetemel og rugmel malt under streng sanitær kontroll.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
m å let om avstemning blandt farmerne om innfrielse av «markedskvoter» kommende se • song ikke aktuelt.
Fra Kanada foreligger en beregning over sandsynlige arealer som viser en mindre øb ning for hvetens vedkommende (unntatt «Durum» •hvete som fortrinsvis brukes til se< mule, og makaron i ,frems tillin g) .
Takket være stabile værforho ld er våronna, som kom sent i gang, fullført i normal tid. Man har i stigende utstrekning brukt de nye hvetesorter som er særlig motstandsdyktige mot rust.
Nedbøren i april og første del av mai har vært unormalt lav, så tørken begynte efter hvert å true de nye avlinger. Imidlertid er der senere kommet regn, så denne fare er foreløbig avverget.
Der foreligger ennå ingen avgjørelse med hensyn til den fremtidige støtte for hvetepro • dusentene. En foreløbig meddelelse g å r ut på at staten skal garantere en pris på 70 c. pr. bu. for maksimum 5 000 bu. fra hver produ , sent. Den nuværende minstepris er som be • kjent 80 c. basis Fort William.
Spesielt de vest:europeiske land har i den senere tid v æ rt begunsti get a v godt varmt vær som har hjulp e t a v lingen e g odt frem, men ennu synes hveten gjennem gå ende å ligge mindre gunstig an, men s rugen lover godt. Italia frykter skader p å hveten efter en lengre nedbørsperiode. Fra Russland fore , ligger meldin g om lovende utsikter i de syd , lige provinser og bedrin g i de centrale o g nordlige deler av landet.
Iføl ge et nylig offentli gg jort revidert o v er • slag utgjorde Argentinas siste hvetehøst 9,1 mill. tonn mot 5 mill tonn i forrige år. Dette kvantum skulde gi et eksportoverskudd p å ca. 6,3 mill. tonn, hvorav man anslår at der fremdeles gjenstår ca. 4,6 mill tonn. Såin • gen av den nye hvete er for en del blitt for• sinket, da jorden har vært for t ø rr, men sitasjonen har i det siste bedret sig efter at man har fått en del regn.
Verdens synlige hvetebeholdninger pr . 1. mai 1939 var ifølge Broomhall: 365 mill. bu mot
245 mill. bu. pr. 1. mai 1938
240 )) -))- 1937
337 )) -))- 1936
410 )) -))- 1935
501 )) -)) - 1934
D et er ennu h øist usikkert hvordan det vil g å med de nye avlinger på den nordlige halv < kule. Det nuværende prisnivå må sies å være meget rimelig, og en sterkere s vikt i produk < sjonen i Europa eller Nord•Amerika vil utvil• somt influere p å markedsnivået selv om be • holdningene, som det vil fremgå av oven• stående tall, er store.
Oslo, 6. juni 1939.
Statens Kornforretning.
MATHIESEN & GJERTSEN A.S Bergen
Pak apir
og alle papirartikler for bakerier og konditor~er. Poser fra egen posefabrikk.
