Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. J U N
Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H 1 9 3 8
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening 37. ÅRGANG
Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. N R 6 . I N N H O L D : Landsmøtet. - De utenlandske gjester ved landsmøtet. - Han som gårhan som kommer. - Grensen. - Brødprisene.Leveringsgodtgjørelse for gjær - Vestlandske Bakerforbund stiftet. - Litt om bakehjelpemidler - Oversikt over kornmarkedet i mai 1938.Offisiell pristariff for salg av bakervarer i Oslo.
Landsmøtet
Bakermestrenes Landsforenings 25 . og Landssammenslutningens 7. landsmøte den l 4. juni iår er gått over i historien. Til tross for at Oslo hadde l andsmøtet for 4 år siden hadde Oslo Bakerlaug · atter tatt på sig de forpliktelser som følger med å være vert s kap for landsm ø tet. Men s å hadde man jo litt å by på i Oslo iår - ikke minst « Vi Kan »: utstil , lingen og det arbeidende bakeri der Møtet blev også holdt innen utstillingsområdetpå Kongen. I den tidlige morgenstund -·- før utstillingen hadde åpnet for dagen - samlet utstillingsbakeriet en interessert bakerskare, og innrykket var stort og inntrykket efter alt å dømme tilfredsstillende . Det to~ også litt tid før man fikk revet sig løs fra det lille mønsteranlegg og møtet kunde først settes nærmere kl - 10 om morgenen, ca. % time for, sinket.
Det var en ganske stor skare som hadde innfunnet sig Foruten hovedstyrets 10 med ,
lemmer , æresmedlemmene Brun, Kullerud, Samson og Samuelsen, 27 delegerte og 25 andre anmeldte. Som gjester var dessuten innbudt representanter for det nystartede Vest l andske Bakerforbund, nemlig forman , nen herr bakermester Hilland, Øystese, og sekretæren herr redaktør Skår. Senere kom også de utenlandske gjester, bakermestrene Martin ilsen og 0hr. Jonsson, Danmark , og fra Sverige kaptein Henning, bakermester Wiitor Hedlund og Jur. kand. H. Ber , thold.
Formannen ønsket deltagerne velkommen til møtet. Efterat na vne.oprop var foretatt minnedes formannen to av landsforeningens medlemmer som siden siste møte var avgått ved døden , bakermestrene E. Christiansen , Tønsberg, og Rolf Andresen, Arendal. I an, ledning 40 års jubileet gav formannen der • efter en oversikt over foreningens historie og de opgaver foreningen har arbeidet med
i de 40 år. Formannens tale vil bli inntatt in extenso i neste nummer av BakertidendeDeref ter gikk man raskt igjen nem beretnin , ge n for siste år. Bakermestrenes Land s far, ening og Landssammenslutning teller nu 311 medlemmer, det største medlemsantall i for, eningens historie . Herav er 120 medlemmer av Landsforeningen og Arbeidsgiverforenin, ge n . Foreningens samlede formue var pr. 1. januar kr. 482 394.02 og formuestilvekst e n i beretningstidsrummet var kr. 16 876.33. Un, derstøttelseskassens formue utgjorde kr 324 054 .95, og det blev i 1937 utdelt 8575 kr. i understøttelser.
For øvrig redegjør beretningen for arbeids, og tarifMorholdene i 1937 med de nye lønns , tariffer av 20- mai 1937 og indeksregulerin gen i januar 1938. Såvel disse saker som de for, handlinger som har vært ført med orges Handels og Kontorfunksjonærers Forbund om funksjonærtariffer - med bistand av Arbeidsgiverforeningen - har tidligere væ rt referert i vårt blad.
Den nye arbeidervernlov har også gitt årsak til adskillig virksomhet i Landssam , menslutningens sekretariat. Beretningens av, snitt som angår disse forhold vil bli inntatt i vårt blad i et senere nummer. Beretningen omfatter for øvrig håndverkslovens revisjon, brødpropagandaen, revisjon av svennepbka, ten, melkeprodusentenes «brødpropaganda», og de videre forhandlinger som er ført med Trustkontrollen i anledning gjærrabatten og understøttelseskassen m. m
Års beretningen gav ingen foranledning til diskusjon.
I vårt forrige nummer hadde vi program • met og innkallelsen til landsmøtet, og vi hen, viser for de enkelte posters vedkommende til denne. Regnskapene og budgettene blev g jennemgått og enstemmig vedtatt. Hoved , s tyrets forslag til ny kontingentberegning for Landssammenslutningens medlemmer, og nye regler for dekning av foreningens administra• sjansomkostninger vedtokes likeledes en, s temmig.
Det samme gjaldt forslaget til forandring av understøttelseskassens lover, foranlediget ved de før nevnte innblandinger fra Trust , kontrollens side, og forandringene i B.L.S. lover for § 3 A's vedkommende- Det blev dessuten besluttet å innta i § 4 i B.L.S. lover en bestemmelse om arbeidsutvalg bestående av formannen, et medlem av hovedstyret til< sluttet N.A.F. og et medlem av hovedstyret utenfor .A.F. Arbeidsutvalget skal be • handle saker som ikke nødvendiggjør be, handling i samlet hovedstyre. Arbeidsutval, get skal føre protokoll , og utskrift av denne skal sendes de andre hovedstyremedlemmer.
Stavangerbakernes medlemsforhold blev også tatt op til behandling. I Stavanger er bakerne delt i to leire - i Stavanger Baker , laug og Stavanger Bakermesterforening Ho , vedstyret fant at denne sak var landsmøtet uvedkommende og overlot æresmedlemmene Samson og Samuelsen å megle mellem de s tri• <lende parter.
Et forslag fra Halden Baker , og Conditor •
Lysaker Mølles
bl. siktemel fremstillet spes i elt for bakere
(TI D L. F. C. BALL I N G & C 0 )
D'herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydder ibl andingen KOLO for honningkaker
B AKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren lsv ald, Oslo
B A. Minde AIS, Bergen C hr C hristiansen AIS, Trondheim N ordnorsk lmporfk.Jmpani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok m ed ve il e d ning etc. tilstill es på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken AGAS, ~edriksstad
Ths. Gundersen
mesterforening om revisjon av svenneplaka, ten blev foreløbi g henla g t i p åv ente av den n y e h å ndverkslo v . Det frem g ikk imidlertid a v diskusjonen at denne sak var omfattet med s tor interes s e ogs å i andre deler av vårt land. Umiddelbart før lunsj innfant de danske og sv enske g jester sig og blev hilst hjertelig vel• kommen av formannen U middelbart efter lunsjen - so m blev g itt av Oslo Bakerlau .~blev spø r s m å let om det n or di s ke sa m a rb e id e op tatt. Innledere va r kaptein Hennin g og ba , kermester Hedlund fr a Sveriges Bage riidkare , fore nin g. H e rrerne redegjorde for de for , handlin ger so m tidli ge re var f ø rt i d e nne sa k og p e kt e på bet y dnin ge n av et samarbeide mellem de nordi s ke lands bakerme s t ero r ga ni , sas joner i fa s tere fo rmer enn hittil h a dde væ rt tilfelle Land smø t e t ve dt o k enstemmig a t det n e d se tte s et tremann s utval g be s t åt·nde av se kr e t æ r og t o h ove d s t y remedlem mer , hvorav so m regel formannen s kuld e være den ene, so m en ga n g om å ret s kuld e m ø te li g, nende del egas joner fra d e a ndre land s baker , mesterorganisasjoner. Forutsetningen var at sa marbeidet mellem bakerme s teror ga ni sas jo , nene efterhvert skulde etableres i organisa•
J·C·PIENEtS
toriske former som et Nordisk Bakermester , forbund. Foreløbig g jelder sa marbeidet bare orge og Sverige, idet de danske deltagere møtte uten fullmakt fra sine organi sas joner . Formannen i centralforenin g en for de danske bakere , bakermester Martin Nilsen lovet imidlertid å anbefale saken til vedta gelse også innen sin organisasjon.
Valgene va r forberedt av valgkomiteen d'herr. Anr. Han s en , T. Omland , H. Hernæ s og Holthe , og dere s inn s tillin g blev ve dtatt.
Til n y formann valgtes b a kerme s ter \Vil, heim H off, Trondheim ; idet herr Martens b e, s temt hadde frasa gt s i g gjenvalg. I s tedet for Marius Rønning, so m også h a dde fra sagt sig g j e n va l g, valgtes M · Rolf se n De for tur til å uttr æ ståe nde medlemm er av B .L.F.s og
B.L.S .s h ove dst yre, h e rrene F. Martens og Kr . il se n , g jenval g t es. I s t e d e t for Rolf An, dresen , so m er avgått ved d øden valg t es Leonh. S ive rtsen , Kri s tian s und , so m medlem av h ove d s t y ret for B-L.S.
Fo rut e n de nevnte be stå r hovedstyret av følgende so m ikke var på valg i år: Wilh, Hoff, T. Omland, J. A. Krab se th for B.L.F.
SØREN ISVALD
Etable rt 1 9 06
S p es ial f orr e tnin g e n g ro s for bokerier & konditorier
Dire k te import av a ll e o v er ~ s jø is k e v a r er
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
SKIPPERGT 3 • OSLO • TELEFON 20 128 14282 legg. Baker og Konditorovner.
M id dage n p å K o n ge n
ET STØRRE ANT ALL AV LANDETS STØRS TE
BAK ERE ER INTER ESS ERT I VAR FABRIKK
MARG AR 1111 FABRIKK E"
SIIORRE 4 1L
CENTRALBORD 5894-J
Alle kvaliteter bakermargariner smult og oljer
og C hr Lindahl, H o lthe og Reidar F Chri , s t e n sen for B.L.S.
Landsmøtet avs lutt e de s med en stilfull fest på Kongen samme dags aften. Foruten lands , møte t s deltagere med damer var innbudt den n ye og d en avgåtte formann i Håndverker , forb und et, herrene Wahl og Nor dli e, direb tør Jahn se n i Statens Kornforret nin g, direb tør Platou i Håndverks, og Industriforenin , gen, direktør Dahl i Arbeidsgiverfo r e nin ge n , og representanter for De nor s ke Gjær og Spritfa brikker. Toastmaster var Gunnar Sam, so n . Talerne var mange - vi merket oss våre utenland s ke g je s ter Hennings og Jons• sons, bakermester Hillands, den n ye formann herr Hoffs tale for Fr. Martens og denne s av, takningstale. Herr Martens minte s med glede de opgaver som var løst i han s formannstid og beklaget at to av de opgaver han hadd e a n se tt som de v ikti gste - or dnin ge n av gren, sespørsmå let mellem baker, og konditorfaget, og reklamekampanjen for brød - fremdeles vente t på s in l øsn in g. Da han tiltr åd t e som for mann rettet han en s t er k appe ll til a ll e bakere om t il slu tnin g til Arbeidsgiverforenin , ge n , og han s lutt e t med den sam m e appell. Bakermester Brun talte med vanlig rutine for damene, og s tortingsmann Nordlie t ak, ke t for maten . Herr Nordlie fremhevet
sa mtidi g bakerme s trene H å kon Han se n o g W. B Samsons indir ekte fortjeneste av at Statens Teknologiske In s tituttt hadde fått nytt hu s. H a n visste at n år han g ikk til si n e venner blandt bakerne med sine problemer fikk h a n so m regel a lltid go d hjelp . Festen fortsatte i den beste s temnin g t il langt p å natt. Det va r underholdnin g av en , hver a rt - særl ig h øs tet en amerikansk akro • batdan ser inne livlig bifall . E ller s gi kk dan sen lystig over tilje, og nattmaten i form av sa lt lapskau s me d ø l og dram sma kte herli g til av , s lutnin g. Det var et kort land s m ø te , men i retning av velly kketh e t et av d e man alltid vil minnes-
B. A. Minde A.s
Etablert 1900 BERGEN
Bakeriartikler og Krydderier
Landets eldste spesialforretning i branchen Alltid konkurransedyktig
Telefon 11005 - 1419 8
De utenlandske gjester ved landsmøtet.
Fab rik or W Hedlund, Bor ås. Initiativtageren til det nordiske samarbeide
Jur. kand H. Berthold. Ombudsm a nn Kaptein A lfr ed Henning. Ordforande i Sveriges Bageriidkareforening i Sve ri ges Bage riidk arefore nin g.
Bakermester Martin Nilsen. Formann i Den dan sk e Bagerst ands Fæ/lesorganisation.
Etterstadgatens Bilverksted
Etterstadgaten 26, O s lo - Tel efon 82 152
Innehaver: Ivar Bøy u m
Utfører reparasjoner til rimelige priser
Bagermester N C hr. J ø n sson. Oldermand i Københ avns Bagerlaug
«READ» mixer - verdens be ste ELTEMASKINER
« G E M » s multringmaskin BAKERJMASKINER - apparater og verktoi også BRUKTE maskiner JACOB SCHJØLBERGS MASKINAGENTUR
Oslo - Telefon 22915
TIL FETNING AV FORMER. • •
vil vi anbefale S N E HV IT T
kunstsmult. Det er drøit og
avsetter ingen bismak ...
/ s M A R G A R I N C E N T R A L E N
Han som gårhan som kommer
Efter 4 å r s virksomhet har bak e rme s ter Fr. Martens nedl ag t septret. Det er i grun• nen en kort va ri g formannstid - hans for , g jenger satt i ethvertfall i over dobbelt så lang tid Det har allikevel vært en tid i Landsforeningens historie som har satt mer, ker og herr Martens kan glede sig ved at medlemstallet ved hans fratreden e r det stør, s te som noensinne har væ rt Herr Martens er i be s iddelse av en usedvanli g arbeidslyst og arbeidsevne. Han er meget grun di g -
ska l til bun s i enhver sak - og g jenn emføre d e n efter d e linjer han s tikker op m ed ubonn , h ø rli g k o n se k ve n s Hans g rundi ghet kan of t e virke irriter ende på han s med a rbeid ere, men man må allikevel beundre han s e ner gi. Og en ege n s kap til so m må nevnes. Herr Martens s itter so m l e d er av en av land e t s s tør s te bakeribedrifter. Det er ikke alltid at han s inter esse r akkurat gå r i sa mme retning som de mindre bedrift e r s. Men herr Marten s har so m hovedst y remedlem og formann alltid vært lojal, o g allt id søkt å holde sine per so n , li g e sær int eresser utenfor. Derfor har han også væ rt omfattet med b å de re s pekt og tillid av alle medlemmer i Bakermestrenes Lands ,
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Et abl ert 1901 - Te lefone r : 21249 :: 20243 :: 25604 A n ·b e f a 1 e r s i n s p e s
Bakeriinventar og verkføi :: A lle s lags bakerimaskiner
Fr Ma rt ens
sa mm e nslutnin g, og det var bare fordi han så b es temt nekt e t å motta g jenval g, a t man fant å m å tte ta hensyn til hans nektelse. Han blir imidlertid fremdele s si ttende s om medlem av Landsforeningens ho ve d s tyreSom n y formann er val g t bakerm es ter Wilh Hoff, trondheim. Likesom Fr. Mart e n s er h a n sønn o g efterføl g er av en av Land s, foreningens s tiftere . Hans far va r Wilhelm Hoff sen., en av Landsforenin gens me s t frem • tredende medlemmer , til og med æresmedlem. Han er 49 å r gammel og overtok s in fars be , drift for 25 å r s iden. Han har væ rt medlem av ho ve d s t y ret s id e n 1921, og er så led es vel inne i · organisasjonens sa ker . Han h a r vært formann i Trondhjems Bak e rlau g og h ar for øv ri g hatt fl e re offe ntli ge tillitshverv. Person , lig er herr Hoff en meget e l s kv erd ig mann md sto re int eresse r for si tt fag og s in or g:mi : sasjo n . H a n h ar a lle b etinge l ser for å bli en verdig efterfø lger av de dyktige formenn for, e nin gn allerede h ar hatt.
W ilh /-l off.
Et a nnet fortjent ho ve d s t yre medl e m som nu takker av er bakermester Mariu s R ø nnin g , Oslo. Han har vært medlem av hovedst yret s iden 1930 Bakermester R ø nnin g kan se til : bake p å en lan g arbeidsdag i organisasjonens
Mari u s R ønning
Rokere ~e her!
Som følge av arbeidervernloven er det nu lønnsomt å anskatfe kjøledisker, skap eller rum for anti-rask lagring, likesom det letter arbeidet og sikreropbevaring av melk og fløte, smør, ferdige produkter etc. Vi er også eneforhandler for Mills elektriske iskremanlegg og Frigoplate frostplater for kaker.
Be om overslag uten forbindtlighet.
~,er.
tjene ste, og har her hatt en rekke tillitshverv I flere år var han også formann i Oslo Baker • mesteres forening , Bakermester Rønning er bare 66 å r , og s t år fremdeles i sin fulle kraft. Når han nu har ø nsk e t å tre ut av hoved• styret bet y r det ikke at han l egge r op. Han vil s ikkert ennu i mange år få anle dning til å virke for si tt fags organisasjoner, og han v i l som hittil være den samme interesserte, vel : sette delta ger i møter hv o r o r ga ni sas j o n s• spørsmålene er under debatt.
Grensen
Vår interessert kollega, bakermester Karl Flem i Ålesund hadde en ai;tikkel om dette emne i vårt aprilnummer, samtidig som den blev inntatt i Norsk Conditortidende Sam• tidig rykket formannen i Conditormestrenes Landsforening, herr konditormester Reisnes ut med et svar på artikkelen Da herr Flem nu har sendt begge blad et tilsvar til herr Rei, mers, som blev optatt og besvart i Conditorti , <lendes juninummer, har vi tillatt oss å ta op fra Conditortidende herr Reimers første svar, herr Flems annen artikkel og herr Reimers replikk. Det vil de for øv ri g væ re av s tor in • tere ss e om også andre vilde uttale sig i denne sak. Hele grensespørsmålet er jo fremdeles svevende, og Bakermestrene s Landsforenin gs avgåtte formann, herr Marten s, bekla ge t sær• lig at denne sak ikke var l øs t i h a n s formanns, tid .
A lt så til h err Reimers svar :
Herr Redaktør!
De har latt mig se ovenstående for å gi mig a nl edn in g til e n mulig besvarelse derp å med engang.
J eg tror det er lite nyttig å ta op en skr ift • veks lin g n å r alt det som li gger forut ikke er kjent, men et par punkter i forbindelse med Karl Flems artikkel vil je g dob gjerne hefte mi g ve d.
«Reimers mener at skylden er bakernes ».Jeg har bare referert h va d som skjedde i 1929 - 30.
Det er mig ikke bekjent at noen «riktignok · fikk med en marvpostei på siste forhand lings ~ møte ». Men det vet jeg, både fra verden for• øvrig og i denne forbindelse , at det gamle ord , sprog som sier at «appetitten vokser mens man spiser», er sant - Jo hvorfor ikke en liten mazarin også?
Er en marvpostei conditorvare eller er den bakervare?
Er en mazarin conditorvare eller er den bakervare? -
Det lar sig likeså lidt diskuter e som om en hjulmaker er urmaker , eller om en manda g er en tirsdag. - Og ingen har rett å gi fra sig noe av sitt fags produkter. - Ingen -
Det er efter min mening feilaktig å di s ku • tere saken ut fra et g runnla g som svever ga n , ske i luften. Man kan ikke byttehandle bort sitt arvegods.
At «hvilken so mhel s t baker kan b egy nne
Munkedomsveien 35, Oslo • T elf.13935
«Viennara» knade - og blandemaskine
Denne maskin gir sto rt deigutbytte, bruker lite kraft og e r på g runn av s in robuste b yg nin g overor d en tli g holdb ar. Leveres i 8 større lse r for deige fra 12 til 520 kg. Fo rl ang vår bakerika t alog
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63 8-iO - Oslo - Pilestr. 75 c.
conditori ut e n svennestykke i conditorfa ge t » e r ikke rikti g. Vedkommende m å ha svenne , s t y kke i conditorfaget. Dessuten 6 å rs prab s is i dette faget, og dertil avlegge kalkulasj o ns , og bokholderiprøve. Konferer H å ndverk s, lo ve n!
Forøvrig vil alle v å re medlemmer kjenn e til at forholdet har vært inn gå ende behandl e t i a lle vå re se nere å r s beretninger og p å lands , m ø tene. Tryg v e Reimers .
Herr F lem svarer:
Mine herrer redaktører av Conditortidende og Bakertidende!
Da herr Reimers finner det n y tteslø s t å fortsette noen v idere di s kusjon med mi g i dette spørsmål, skal jeg heller ikke g j ø re noe forsøk p å å forlenge den. Men n å r Reimers anfører s om grunn herfor at jeg man gl er kjenns kap til den ste dfunne skriftveksel, da tillegger h an mig for liten d ø mmekraft. Skulde ikke jeg i mitt 69de år, efter å ha drevet ba, keri i 40 å r og både bakeri og conditori i 20 år, ha forutsetning for å utt ale mig om hva<l der i dag er praktisk politikk i dette spørsmål, da
vet jeg ikke hvem som skulde være kompetent til det. Nettop fordi jeg kjenner begge fag godt kan jeg uttale mig .
Reimer s har heftet sig ved et par punkter i min forrige artikke l ; disse må je g f å lov å kommentere litt nærmere.
Det var tri s t å se at Reim e rs ikk e kjent e til det , at H å k o n Han se n vars tillet i ut s ik t, a t conditorene v ilde anerkjenne bakern es rett til å bake marvposteier - Når R eimers spør om mazariner og marvposteier er bakervarer, da tør jeg hen vise til mine foregåe nd e artikler hvor dett e spørsmål er tydelig besvart.
Reimers s ier: «Ingen har rett å gi fra s i~ noe av s itt fags produkter - ingen ». Og vi• d ere: «Ma n må ikke b y tt e h a ndl e bort sitt arvego d s.» J a, d e tt es h ø r es jo svært høitide• lig. Men for å kunne b edø mme geha l ten i utt a lelse må jeg f å lov å b e n y tte mi g av e t an, n e t h å ndverk , nemli g s k oma kerfa ge t.
Fo r ca 40 å r s iden var h e r i Ålesund c a• 30 s k o maker e (sve nde og l æ rlinger). N u , med o mtrent d o bb e lt så s tor befolknin g , er her b are 3-4 sve nd e og di sse h a r hell e r ikk e fullt a rbeide. J eg vil nu spørre Reimers, kan De s i mi g om skomakerne har g itt fra s i g si tt h ånd, verk og s itt arvegods? Je g t e nker De m å svare a t utviklin gen har tatt det fra dem . Det som har rammet sko makern e kan også del v is ramme andre h å ndverk , det m å man ikk e være blind for Det Reimers anfører om hvad der s k a l til for å kunne f å conditorborgerskap er rikti g nok, men her i staden går det s lik for s ig. Nå r e n baker finner det form å ls tjenli g, ave rt e r e r han uten v idere at han også driver condit o ri , og når s å et så dant forhold blir meldt til po s litiet, svarer dette: ja , hvor er g ren se n mel : lem bakeri og conditori?
D e bakere so m bruker Al\... Kornmo hvetemel alene - Avet at det lø nner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Statens Kornforretning.
Hermed får jeg da s i takk for plassen. Je g forstår at jeg beveger mig på e t lite tak.kncm • lig felt. Bakerne er ikke noe videre be ge i stret for at jeg rører ve d dette spø r s m ål , og condi• torene sier a t mi tt grunnlag sveve r i luften ; ja kanskje jeg treffer c o nditorene der; jeg hørte nemlig en baker fra en av storbyene s i for et par år si d e n: «v i får h å pe conditorene snart kommer n ed på jorden igjen .»
Når nu denne s kriftvek s lin g skal avsluttes tilsynelatende uten annet re s ult at enn at Rei , mers har konstatert at v i ikk e v il opnå n oe ad forhandling i retning av en fast grense, d a er dette meget beklagelig, særlig av hen syn til d e yngre conditormestre. Hermed ønsker jeg da begge organisasjo n e r gode landsm ø t er. Åles und , den 5 mai 1938.
Karl Flem.
Herr Reimers replikk:
Herr Redakt ø r!
Herr Flem mi sfors tår mi g ga n s ke n å r han uttaler at je g drar han s kompetance e ller dømmekraft i tvil, hvad selve g rensespør s må , let angår. Je g har ingen berettiget mening om den ting og jeg tviler ikke et øieblikk på
a t h e rr Flem kan være den aller be s te i så måte. Men den komit e so m i 1929 frem :;;atte sitt enstemmige forslag, bestod også av kom • pet e nt e og dømmekraftige fa gmenn.
D e t er herr Flem som se lv i et av s ine inn • leg g s ier at: «Reimer s g ir her en oplysning so m j eg ikke kjente til» o. s. v· og kjenner man ikke det som er gå tt forut av a rbeide, for, handlin ge r etc. så vil vårt - ikke Flemsmen herr Flems og mitt grunnlag for di sk u • s jon e n sveve i luften . Der er ingen brodd i denn e uttalelse D e t med conditorene s ned~ kom s t på jorden i g jen setter vi altså en stre k over.
H vad s komakerfa ge t i Ålesund angår så er vel grun nen den samme som overalt i v erd en, nemli g a t industrien har tatt det. Men det har ikk e noe med et g rensesp ørs m å l å gjøre. For øv ri g deler je g herr Flems beklagel se over at grensespørsm å let ikke er bragt i h av n , og jeg g jentar : at sålenge de der fu s ker i an net fag har diskusjons , og s temmerett ve d endelig vedtagelse av et rettferdig vedtatt forsla g, e r der intet håp om en ordning.
Trygve Reimers
erved t ill a te r jeg mig å me d d e le at mitt firma e r o ver dra tt
ene salg et for Norge fo r fi rma et F. Ae~chboch A. G., AARAU. SCHWEIZ
som under si tt ve rdenskjente merk e «ARTOFEX»
Fabri k erer : ELTEMASKINER PISKEMASKINER MANDELSKOLLER I V E- 0 fi V A L S EM AS K I N E R ETC.
SCHWEIZISK PRESISJONSARBEIDE OG SOLIDITET
ln nhrnt tilb ud :
s ø R E N I s VA L D SKIPPERGT. 3, OSLO
Brødprisene
Vi p å talte i vårt aprilmummer den artikkel om brødprisene som Conditortidende inne , holdt , som fant vei til dagspressen . Det viser sig at denne artikkel har gått landet rundtNorsk Conditortiden citeres, og den burde jo være en presumptivt sakkyndig kilde. I den anledning har også Statens Kornforret, ning funnet å måtte ta affære, og den har tii. stillet de aviser som har tatt op Conditorti, <lendes artikler følgende:
«I anledning en høist misvisende artikkel om dette emne i Deres blad skal jeg få oplyse:
«Det «brød» den franske sammenligning omfatter er hveteloff.
Hveteloff er for det meste her i landet et luksusbrød. Bakerne legger an på å fremstille det s om et luksusbrød - og prisen blir gan• ske naturlig derefter.
I Frankrike og mange andre land er der, imot hvetloff det «da glige brød » - og det legges derfor gan s ke naturlig an p å å frem• s tille det s å billig som mulig
V å rt daglige brød er her p å Østlandea gri s•
lebrødet - vanligvis bakt av % til ¾ s iktet rugmel og resten siktet hvetemel. I septem• ber da den franske sammenlignin g så dagens lys, kostet grislebrød 48 øre pr. kg - - til• svarende francs 3.25.
På Vestlandet er dagligbrødet lange brød Det kostet i Bergen 46 øre - i Sta vanger 44 øre pr. kg. - den siste pris svarende til sn~me 3 francs. Det blir jo noe annet enn francs 6.70 - som svarer til 99 øre - en pris som jo enhver vet intet har med «brød»•prisen her i landet å gjøre.
I Bergen bakes forøvrig en mer ordinæ~· hveteloff - svarende mer til hvad man bruker i andre land. Den kostet 58 øre pr kg., til< svarende francs 3.92.
En sammenligning av brødprisene her og i andre land er - som det vil forståes - nokså vanskelig på grunn av de forskjellige brød, typer - Dertil kommer at vår bakerilovgivning og våre arbeidstariffer, som begge er stren • gere enn annetsteds, må få en s terkere virk• ning på brødprisene her i landet.
Statens Kornforretning, den 3. mai 1938. Oskar Jahnsen. »
ALT TIL BAKERER UK
Mel = Sirup Kolonialvarer
Tørrede og syltede frukter Krydderier etc.
ScHEE~!!.!.Mow1NcKEL A-s
Kirkegaten 6B - Oslo
Leveringsgodtgjørelse for gjær
Omsetningen av en vare, og omkostningene som varen i den anledning må belastes er selv a følgelig i høi grad avhengig av omsetningen og de enkelte varepartiers størrelse. Dette gjeb der alle varer, ikke minst brød, og det gjelder også gjær. Gjærprisen er jo den samme over a lt , men fabrikkenes omset nin gsomkos tnin ° ger, som må kalkuleres inn i gjærprisen, er selvfølge li g mindre for de s t ørre, je vne avta • g ere enn for de mindre og mere tilfeldige. For å rasjonalisere sin omsetning, og frem, for alt for å skape en rettferdigere ordning for de større forbrukere av g jær - i første rekke bakere og kjøpmenn - har styret i De Nor: s ke Gjær og Spritfabrikker A /S og De For • enede Bakeres Gjærfabrik A /S på eget ini: tiativ vedtatt å praktisere følgende ordning, ~om trer i kraft 1. juli d. å.
«Alle avtagere som i et år avtar minst 300 kg. gjær i kilopakker (hel gjær) og minst 4 kg . pr. leveranse, erholder en leveringsgodtgjø , relse av 5 øre pr. kg. avtatt gjær pr. år.»
Ordningen er på vanlig måte anmeldt til Trustkontrollrådet.
Vestlandske Bakerforbund stiftet
Vestlandets bakeridrivende hadde sø ndag 8. mai sa tt hinannen s te v ne i Ber ge n
Stevnet begynte med en felles frokost kl. ½9 morgen, på Lo ge n hvor stevne t s formann, bakerm. Chr. Hilland , Øystese, ønske t ve l: kommen Kl. 10 var der møter i de respektive lokalforeninger , hvor man tok standpunkt til
Centralbord 21 983
Salgstelefon 20 552
dannelse av et Vestlandsk Bakerforbund. Kl. ] 2 blev generalmøtet åpnet av formannen som redegjorde for hensikten med stevne t . Da , gens foredragsholder var, hr. kontorchef Karl, gaa rd i Statens Kornforretning som holdt et orienterende og belærende foredrag om ut viks lingen av vår melforsyning og problemer for bakerne i samme forbindelse. Formannen takket kontorchefen for det belærende og in : teressante foredrag og forsamlingen reiste sig og applauderte for foredragsholderen • Efter: som foredragsholderen var villig å besvare spørsmå l, fremkom Christiansen, Skånevik, med en kritikk i a nledni g Kanadisk hvete, og herr bakermester Martens forespurte i anled, ning om innblandin gsprose nten og uttalte herr Martens sin store ro s over Statens Kornfor , retning og dens ledelse. Han var forvisset om at Statens Kornforretning var lydhør for enhver klage og var villig til samarbeid like godt med distriktenes bakere som bybakerne. Foredragsholderen svarte at han ikke var lei for å motta kritikk på melet som herr Christi, ansen fremkom med. Enhver baker har rett til å forlange et første klasses mel fra sin mølle, og var ikke dette tilfredsstillende hadde man full anledning ti1 å klage. Jen s, Skåla, Seimsfoss, uttalte sin store ros over det mel han mottok og kunde ikke være enig i den foregående talers kritikk. Herr Mar: tens var av formannen anmodet om å si noen ord til for s amlin ge n som formann i Bakermestrenes Landssammenslutning. Herr Martens takket for at han fikk lo v å være til s tede og høre herr Karlgaards foredrag. Videre uttalte han der var man ge viktige pro: blemer og opgaver bakerne ida g hadde å arbeide med. Han omtalte den nye bakerlov for by og land som er s tren ge re enn noen
Kjøp
Hvetemel Stjerne
TOU MØLLE
STAVANGER
så får De et kraftig godt hvetemel
andre steder, for å tilfredsstille publikum. Den nye arbeidervernlov har også gjort det va n • skelig i distriktene som i byen. Enhver be : driftsleder er like meget interessert i å by sine funksjonærer levelige vilkår, men når driften blir for dyr og det kjøpende publikum går over til hjemmebakning, da er det van• skelig å drive. Den propaganda som har vært reist i forbindelse med vårt kosthold , so m f eks. frukt og grønnsaker, arbeidstiden. sh1if, ning av et måltid grunnet s lankekur, er selv: følgelig ikke det beste for øket omsetning av brød. Det verste angrep brødet har vært ut , satt for, er fra læger og tannlæger som uttaler brød er skadelig, undtatt grovbrød, Hr. Mar,
ten s uttalte også håp om at bakernes s tevne fikk dannet sin sammenslutning og h åpet på et godt samar beid mellem di striktenes organi, sasjon og landsforbundet. Formannen takk et hr. Martens for han hadde funnet veien ned til vårt møte for å høre kontorchefens fore: drag, og ønsket ham velkommen til festen. Formannen gikk derefter over til saksbehand, lingen for generalmøtet og uttalte håpet om at man idag fikk dannet et Vestlandsk Bakerfor , hund som kunde ta sig av distriktenes interes , ser såve l de lokale som landsmes s i ge interesser. Videre blev der redegjort for vanskelighetene med et handelslag å få disse til å overholde de rimelige fastsatte priser. Det blev vedtatt å sende en høflig skrivelse til laget fra general: møtet med anmodning om å være kolle g ial. Bakerm. Lie, Leikanger, formann i Sogns Ba , kerisamskipnad, takket for det strev innby, derne har hatt i lang tid for å få stevnet i stand. Vi distriktsbakere er glad for at arbei• det for vår stand er kommet så langt so m det er. Bakerfaget bør ha levelige vilkår og er der ingen som strever og sliter mere enn bakerne• Den kollegiale ånd har i den senere tid bedret sig mellem bakerne og han håpet at dette fortsatt vilde bli bedre, således at man s lapp · konkurranseforhold i prisene som var rent ødeleggende for hele standen. Han ut • talte s itt håp om at der idag blev dannet et Vestlandsk Bakerforbund, da der ikke er tvil om at dette vil ha meget større makt og re • spe kt utad enn de små lokale foreninger.
Jens Skåla, Seimsfoss, takket intiativta• geren til stevne t , hr. red. Skaar, for alt det arbeid han hadde nedlagt.
Bakerm. Trygve Hjelle, Førde i Sunnfj. meddelte at dessverre var en båt fra Sogn og Fjordane forsinket på grunn av s netykk e og at det antall bakere han hadde ventet ennu ikke var ankommet. Han håpet også på en bedre organisasjon for Sunnfjord, og støttet
KARL 12 GT. 7, OSLO
Tel e fon 26582
Tele gramadr.: Fredrik Spesialforretning
HOBART-MASKINER for Conditorier og Bakerier
dannel se n av et forbund. Bakerm. Knut Øyd, ven, San d ane, var av sam me opfatning som ht'. Hjelle. Bakerm. Skålheim, Aurland , uttalte at han også var interessert for dannel se av et forbund, men syntes tiden var litt knapp . De burde ha arbeidet mere i sine egne forenin • ge r og f å tt dette mere kjent- Formannen op• tok til avstemning hvorvidt der s kulde dannes et Vestla nd sk Bakerforbund. Dette blev en• s temmig ve dtatt. Som styre blev va l g t: Bak er, mestrene Chr. Hilland, formann , Gustav Lie, v iceformann, 0. O hristiansen sa mt bestyrer Langhelle Som foreningens fas t e se kr etær blev ansatt red Skaar som også fun ge rer som forbundets kasserer
Efter generalmøtet gikk man til Ole Bull: kjelleren hvor stevnet hadde arrangert den første maskin og bakeriutstillin g i Norge Ut, s tillin ge n blev åpnet av stev net s formann som ø nsket velkommen og redegjorde for hen sib ten med denne messe.
Samme da g kl. 6 samledes bakerne og de innbudne til en festmiddag i Logen som var st ill et til stevnet disposisjon Formannen
ø n ske t ve lk ommen til bords m ed en munter innledningstale. Fes ttal en bl ev holdt av ba • kermester L. J. V ikø r , Norheims und - Baker • mester F. Martens talte om «Sa marbeid me l • lem land og by ». Disponent Magnus Lan g• helle talte for Ber ge n. En baker forespurte i si n tale efter fødse lsdagsbarnets mor og for• mannen fortalte at fødselsdagsbarnet, Vest: landsk Bakerforbund og den utstillin g vi har i Ole Bull kjelleren s kyldes vår gode ve nn og arbeidskamerat, red Skaar, og er jeg sikker på å ha alle med mig n å r v i drikker en skål for hr. Skaar og g ir ham et len ge le ve, 3 gan• ger 3 hurra .. Efter at ordet var erklært fritt, g ikk talene s la g i s la g. Festen var meget vel• lykket og de la ge de sanger i anledningen vakte sto r jubel.
Efter a t middagen var inntatt g ikk man di, rekte inn i Logens kinomato gra f hvor der blev frem vist en meget intere ssa nt kulturhi • stor isk film som var optatt av Bergensbaker • ne. Festen varte forøvrig til langt ut i d e små timer . Mandag avreiste stevnede lta gerne med D I S.
Specialitet: Reparasjoner og nyopførelse av bakerovner.
OSLO
BORGAR
MARGARINFABRIKK A{
FREDRIKSTAD
«Vikingen» til Vaksdal Mølle- Ombord var man Vaksdals Mølles gjester V æret var dess, verre ikke så gu nsti g, da vi hadde s nedre v på veien, men man koset sig ombord og talene gikk flittig. På grunn av de mange deltagere var der flere bordsetninger og som vertskap fungerte hr. kontorchef Olsvold, hr. avdelings, chef Johannesen samt møllens reisende.
Stevnet blev avsluttet ombord i båten av forbundets formann.
Litt om bakehjelpemidler
li. Malt og maltpreparater.
Malt er so m bekjent spire t korn Ved malt , ningen blir kornet «op l øs t » d. v. s. de u op , løselige be s tanddeler i kornet - melk e be , s tanddelene - omdannes til s like som er lett opløselige i vann , og av stivelsen dannes der da sukker. Denn e opløsning foregår ved hjelp av en del opløsende stoffer som vi kal • ler engymer. Dis se finne s i kornet og også i almindelig mel , men deres mengde tiltar un , der spiringen således at malt inneholder lan gt mere av disse opløsende stoffer enn alminde,
lig mel. Disse opløsende s toffer tilintetgj ø ; res ved varme, når temperaturen kommer over 70 °
Maltpreparatene i handelen forekommer dels som mel, dels i form av maltekstrakt, d. v. s. de opløselige s toffer i maltet løses op • i vann, opløsningen filtreres og dampes inn . Denne inndampningen spiller en stor rolle for maltekstraktens kvalitet. Foregår inn • dampningen på en slik måte at temperaturen s tiger over 70 ° ødelegges alle de opløsende s toffer Foregår inndampnin gen ved lavere temperatur - og i et luftfortynnet rum lar dette sig vel gjøre - så får man en større eller mindre mengde av de opløsende stoffer i behold. Det er i grunnen disse som gjør maltpreparatene så verdifulle som bakehjel< pemidler.
Anvender vi maltpreparater i en deig, og disse inneholder opløsende krefter vil de virke opløsende på deigen . Dette kan i mange for ikke å si de fleste tilfelle være en fordel, men de k an også skape ulemper.
La oss ta enkelte eksempler. Et mel gir meget s treve deiger. Da deigen skal slåes op straks gir den smått, knepet bakverk. Til, setter vi en slik deig maltekstrakt med or, løsende stoffer - vi kaller den diastaserik maltekstrakt - så vil de bestanddeler i dei , gen som gjør deigen strev, de såka lte egge , hvitestoffer, opløses Tilsetter vi en stor mengde så kan vi simpelthen få deigen til å flyte. Vi kan altså ved en passende malteks , trakttilsetning få regulert strevheten i d e igen , s å ledes at vi f år dei ge n passe «moden », og vo lumet av bakverket blir da større. Har vi mel som g ir utflytende deiger så må malt< eks trakt ikke anvendes. Den vil da bare for, ver re forholdet.
Ved opløsningen av dei ge n dannes ogs å ~ukker. Sukker er føde for g j æ ren, og rasken vil derfor i alle tilfelle bli bedre med malt, preparate r enn uten . Men n år sukker danne s v il alltid e n del av stivelse n ø d ele gges. Bab '"er ket v il da bli mindre tørt , og jo mere malt som bruke s de s to fukti ge re blir bakverket. Vi kan derfor også bruke maltekstrakt til å re • f ulere tørrheten i brødkrummen. For eksem, pe l ved ru g mel. Rugbrød har ofte en tendens til å bli for t ør t Det sprekker d a når det blir gammelt. Ved tilsetning av litt malteks , trakt kan vi altså rette på forholde t. Hvis melet imidlertid er slik at brødet uten malt ;
ekstrakt blir deiget og frafallent allerede i fersk tilstand må maltekstrakt ikke anvendes. Det vil da bare g jøre bakverket ennu mere deiget.
Maltekstrakt og maltpreparater med oplø, se nde egenskaper - de såkalte diastaserike maltpreparater - kan altså brukes til å regu , lere dei gens egenskaper. Da det er de op: løsende stoffer som virker er det selvfø l gelig av meget stor betydning at mengden av op• løsende krefter alltid er de samme. Derfor skal man i deigen kun bruke maltekstrakt med garantert innhold av opløsende krefter eller konstant diastafisk kraft. Da mengden av opløsen d e krefter i de maltpreparater som er i handelen er noe forskjellig må man nøi• ,~ktig følge fabrikantens anvisninger i dette tilfelle.
Jo lengere tid maltekstrakt får virke i en dei g, desto sterkere vil den løse op deigen. Derfor bør ikke maltekstrakt - eller malt : mel - anvendes hvor deigene skal ligge lenge, så ledes heller ikke i hev . Derimot gjør den god nytte for sig om den set t es til ved til • slaget, når deigen i'k ke blir liggende for lenge efterpå.
Fordelene ved opløsende maltpreparater , f. eks. diastatisk maltekstrakt blir da: Bedre modnin g av s tre ve hvetedei ger, s tørre volum, bedre rask og penere og ofte sprøere skorpe. For rugbrød - anvendt ved tilslaget - en mere svampet krumme.
Det anvendes også maltpreparater som ikke inneholder opløsende stoffer, f. eks. den malt: ekstrakt som brukes til maltkake. Her er maltekstrakten utelukkende tilsatt for sma• kens skyld og man bruker da også langt større mengder enn når man anvender opløsende maltpreparater. Husk på at opløsende malt: preparater - diastaserik maltekstrakt - aldri må anvendes i maltkake. Den vil her, i de
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr. : MØLLEN - Telefon 5010
mengder det er tale om, virke full stendig øde , leggende på deigen. Malt og maltpreparater inneholder ikke an, dre stoffer enn melet inneholder fra før. De er derfor ypperlig egne t som regulatorer un• der bakningen, og som bakehjelpemiddel er de d e beste som finnes. De krever bare at man kjenner deres virkning, og at man an, vender dem med forstand. Og de bør be • nyttes i langt større utstrekning enn tilfellet er i vårt land idag.
Oversikt over kornmarkedet i mai 1938
Den nye avling i Nord,Amerika har i den forløpne måned utviklet sig meget gun s tig s amtidig som det i Europa er inntrådt en av• gjort bedring i ut sik t ene. Sannsynligheten taler således for at vi iår får en rik høst på den nordlige halvkule. Under disse forhold har kjøperne vist sterk tilbakeholdenhet og prisene har, som det vil fremgå av nedenstå, ende noteringer, falt s terkt på alle børser.
H v ete:
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Rug :
Re g jeringsover sla g et den 10- mai over vin • terhveten i Statene lød på 754 mill. bu . mot ,26 mill bu. måneden i forveien. For rugen var overs la ge t 51.8 mill bu. mot 49.4 mill. b u ifj or. Det har vært rapportert endel skade både av frost og rust , men man f å r inntr y kk av a t di sse er av mere lokal art og s tort s ett foreligger det utmerkede meldin ge r . Dett e k omme r også til uttr y kk i de private e k sp er , ters overs lag pr · 1. juni so m i g jennem s nitt ly, der på 8 10 mill. bu. for vinterhveten, hvilket beteg ner en ø knin g på 67 mill. bu . si den 1'. mai. O gså vårhveten har hatt g uns ti ge forhold og de pr i va te overslag pr. 1. juni lyder i gje n , nemsnitt p å 267 mill. bu . sa mm e nli gne t med finaloverslaget p å 189 mill. bu j fi o r
So m omta lt i en tidli gere overs ikt v il det amerikanske landbruksdepartement i henhold til den n ye farmerlov for hvert år bere gn e d e area ler so m er nød ve ndi g e for n ormalt å kunne produ se re e n av ling som med tillegg av beholdnin ge ne ved seso n ge ns be gy nnelse dek , ker det inn e nland s ke behov og ett års eksport pluss en reserv e p å 30 %. ( «Eve r Normal Gra~ nary »). Hvis intet uforutsett skulde inntr effe for åre t s h øs t , vi l man ved kommende k orn• å r s b egy nnelse r å de over et kvantum på mere enn 1300 mill. bu. men s et normalt års inne n , landsk forbruk med tille gg av eksporten antas å utgj ø re omkring 750 mill. bu. For nest e se , so n g v il farmerne derfor bli pålagt en dra stis k n eds kj æri n g av arealene, idet be s temm e lse herom s kal fatte s innen 15 juli. Efter den oversikt man nu h a r ve nte s reduk s jon e n å bli mellem 30- 40 %. Den n ye lov inneholder o gså be s temmel se r hvorefter farmerne kan ydes lån p å s ine av lin ger . Di sse bestemme! , ser vil i å r ha sæ rli g aktualitet og det an t as at re gjer in ge n v il sø ke bevilget midler til be , lånin g av et sa mlet kvantum på 200 mill. bu
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: Als Norsk Frugt::Compagnie av 1898
ÆgteMaltkage A/S Maltextraktfabrikken"
VA CUUM" S rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 82515 • STATSKONTROLLERT - Tlf.: 82515
lnd r"gl~treret
som i tilfelle skal lagres under statens kon• troll. Lånene vil efteP all sannsynlighet base, res på en pris av 60 c. pr. bu- Planen om mar• kedskvote , som også var et vesentlig moment i den nye lov, er opgitt for kommende sesong.
I Kanada er såingen av hveten praktisk talt fullført i månedens løp. Det antas at arealene er 7 % mindre enn ifjor men denne redub sjon faller vesentlig på Durum hvete så brød• hvetearealet antas å være noenlunde uforan, dret. Utsiktene betegnes ellers som de beste man har hatt på en årrekke. Det er bestemt at Wheat Board ska l opta sin virksomhet igjen i kommende sesong, idet det senere vil bli fastsatt en minstepris på hvete i likhet med den ordning man hadde for seso ngen 193 6/37 da det va r etablert minstepris på 87~'2 c. pr. bu
I Europa har som ove nfor nevnt forholdene s tort sett utviklet s ig gunstig, men ligger noe forskjellig an i de forskjellige land. I Frank: rike, England, Holland og Belgia vi l vinter• hveten muligen s gi s tørre avlinger enn ifjor . For Frankrikes vedkommende foreligger et anslag på 8 1/:! mill. tonn , eller 1% mill. tonn mer en landets normale behov Portugal får en dårlig høst, likes å Grekenland og Italia- I sistnevnte land regnes med en avling på 6 mill. tonn, mens behovet se tte s til 8 mill. tonn Det er innført bestemmelse om øket iblanding av mais i brødmelet. Donau/andene synes å få en god hø s t , men i Tyskland og de nord: ligere land er spesie lt rugen satt endel tilbake på grunn av den kolde og tørre vår.
I Russland har vårarbeidet gjort god fort, ga ng og pr. 20. mai var 90 1/o av de planlagte arealer tilsådd. Rapporten går ellers gjen, nemgående ut på over middels kondisjon for hvete og rug, undtatt Øvre Volga,området hvor det har vært koldt vær og mulighet for tørke Fra India foreligger et revidert over • s lag over årets hveteavling som lyder på 10.6 mill. tonn, h vilke t er ¾ mill. tonn mere enn ifjor. I Argentina har såingen av den nye
hvete fortsatt og sannsynligheten taler for en økning av arealene. Det gjenstående eksport, overskudd av hvete pr • 28. mai er fra offisielt hold anslått til 1.2 mill. tonn. I Australia har utsiktene lenge vært mindre gode p å grunn av manglende nedbør. Det har vært rappor , tert endel regn i slutten av måneden, men det er uvi st om det er tilstrekkelig . Siden seson, gens begynnelse, 1. desember, har Australia eksportert 2.15 mill. tonn. Det resterende eksportoversk udd anslåes til 1.35 mill. tonn og man venter avtagende salgspress utov er
Oslo, den 9. juni 1938.
STATENS KORNFORRETNING
I. H. Weidemann & Sønner, Kjebenhawn
Spør Statens Teknologiske Institutt. Oslo Der anvendes vår moderne rørovn. Alle ovnstørrelser leveres, nyeste utstyr. dampappamter m. m. Bygges spesielt for norske brødsorter. De sparer mange tusen kroner årlig. Spør vår representant i:
Oslo , A/S Ansgar Hans sen. Tordenskjolds plass 3. Te lefon : 27213. Bergen I Hr. J. Bjørnstad, Fosswinckelsgaten. Telefon: 16549. Mange hundre anlegg fremvises i drift
SOM BRUKES
CHRISTIAHSSANDS
HdLLER
Offisiell pristariff for salg av bakervarer
Oslo .
I. Større brødsorter med lovbestemte vekter Vekt Til de Varer stekt handlende Fra utsalgene
1. Grislet rugbrød
2. 3. 4 5 6 - »
,, eller delt " 0,23 Grovbrød og landsbrød
II. Mindre brødsorter med pri s er fastsatt av Tariffkomit een. Til de handlen • Fra ut. Vekt i deig de
Oven s tående priser trådte i kraft fredag 27. mai 1938Prisnedslaget skyldes avslaget i melpriser 19· mai.
