Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. N R . 6
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30880. J U N I
Postadresse: Postbox 2249, Os lo M j. 1 9 3 7
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening 36. ÅRGANG
INN HOLD : Velkommen. - Stavanger - Aalesunds Bakermesterforening - Da bakerne arbeidet fra 3 morgen -Professor M. P Neumann -Vårlærlingeforskole - En hjemmebakersak. - En håndbok i kalkulasion. - Markedsoversikt. - Kjempepropaganda for brød - Litt om bakerier i Wales. - Litt av hvert
Velkommen
Bakermestrenes Landsforening har i sommer henl agt sitt å rli ge landsm ø te til Stavanger i dden 13 til 16 juni. Tidligere har Landsforeningen hatt sine landsm ø ter i Stavanger, før, s te ga n g i 1902 og senere i 1918. Grosserer Anton Pedersen, Stavan ge r va r en av stif, terne av Bakermestrenes Landsforening.
Det er Stavanger Bakerlau g som arrangerer landsm ø tet i som mer : Stavanger Bakerme s, terforening blev stiftet 13 juni 1912 og forenin ge n s første formann va r bakermester Mar, tin Oanæs. Bakersvennenes aksjon og et virvar i br ø dpri se ne gav støtet til foreningens stiftelse. Foreningens formål var å skaffe fagets ut øvere levelige v ilk år og å fremme gode kollegiale forhold innen standen. Foreningen arbeidet megt godt inntil efter krigs , årene, da det blev utglidninger og usund konkurranse. Nu blev det kun en liteen flokk som holdt foreningen sammen, men i 1928 blev foreningen reekonstruert og den fikk fra nu av navnet Stavanger Bakerlaug. Bakermester T Omland var laugets første formann, den nuværende er bakermester Bj. Meling Alle byens baker, og konditormestre står nu tilsluttet Stavanger Bakerlaug.
Når Stavanger Bakerlaug iår har innbudt Bakermestrenes Landsforenin g til å henlegge sitt landsmøte til Sta va n ger, ønsker vi alle de møtende hjertelig velkommen til vår by.
Velkommen til Stavanger!
(TIDL. F C. BALLING & C 0.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B - 0 SLO - TELEFONER 16356 - 27420
Stavanger
Stav a nger sett fr a V ålandshaugen
Bakermestrenes Landsforenings og Lands , sammenslutningens Landsmøte er iår henlagt til Stavanger. Det er 19 år siden det sist var landsmøte i den herlige gamle by der vest, og vi er sikker på at Landsmøtet i de vakre om • givelser vil bli en oplevelse for deltagerne.
Stavanger er som bekjent en gammel by. Den har i tidenes løp ført en omskiftende til, værelse, men hverken brann eller kongepåbud har noensinne svekket dens livskraft. Sta, vanger har idag 47 tusen innbyggere og er den 4. største by i landet. Den har også et opland som vel er rikere enn noe noen annen norsk by har. Den forsyner store deler av landet
med landbruksprodukter, særlig egg o g kjøtt, men først og fremst er den hemetikkbyen, som eksporterer millioner av kg. hermetikk til alle verdens kanter. Det er hermetikkindu, strien som har gjort Sta vanger verdenskjent. Den første hermetikkfabrikk i Stavanger for nedlegning av brisling blev startet i 1856, og utviklingen er siden gått med rivende fart. Stavanger er jo ikke landets eneste herme• tikkby, men den er fremdeles i teten når det gjelder denne industri, og vil neppe noen• sinne bli utkonkurrert på dette område. Her, metikkindustrien har da også lagt sitt forsøks, laboratorium i denne by.
S tavan ge r s b e li gge nhet sav n er også s id e, s t y kke. Den er faktisk o m gi tt av s j øen og h ar e n strandlinje so m i forhold til b ye n s stø rrel se vel er d e n stø r s te i land e t. Og omgivelsene er me ge t vakre I nord og øs t hever Ryfylk e• fjellene s ine kar a kteri s ti s ke silhuetter mot himmelen , i sy d og ves t li gger d e t vi dunderli ge J æ ren med sin veksle nd e n a tur av l y n gh eier og opdyrkede vidder.
Stavanger har in ge n egentlig moderne be , b ygge lse. D ens ho ve d ga te er ingen Karl Jo , han . Men den tran ge krokede Kirkegaten med de lave treg å rder fulle av moderne forretnin • ge r skaper nettop en stemning som Karl Jo • h a n i Oslo aldri kan gi. Og det forklarer hvor, for Stavangerne holder p å Kjerkegad å som promenadestrøk , tiltross for Bredevannspro • menaden og Madlaveien. I Kjerkegadå treffer man hverandre enten man vil eller ei. Og det er også et yrende liv som arter sig her kl. 7 om af t enen, n å r domkirkens klokkesp ill sen• der sine koraltoner over byen. Og kommer mrt n utenfor denne gamle beby gg else i een • trum, og runder for eksempel posthuset så ligger Bredevannet foran en med herlige park< anlegg og en vakkert anlagt promenade. O g gå r vi utover Engenesveien eller Madlaveien har vi en havebeby gge lse som også tros ser enhver beskrivelse. Stavanger har vel et mil,
J·C·PIENEtS
dere klima enn noen annen nor s k by o g det viser go dt igj en i de man g e villahaver. Men Stavanger har også e n omegn som
Kolonial En gros Tekn. kem Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi Alle slags bakerimaskiner
man skal lete efter make til, og mest kjent er kanskje Erling Skjaldsøns gamle kongesete , So la, med si n vidunderlige badestrand og s anddyner. Her ligger også Sola Strand,hotell, hvor landsmøtet ska l holdes. Stavanger har e t ganske stort skibophuggeri, hvor store At , lanterhavsfarere og gamle krig ss kib har endt s in til væ relse. Eieren av Sola Strandhotell har h a tt den geniale ide å kjøpe op hele salonger fra disse båter mens de var under ophugning, og de er montert på Sola i sin oprinnelige form. Og den gamle korvet «Kong Sverre», s om endte sine da ge r i Stavanger har gitt rna , terialer til Kong Sverre•salen, hvor man kan beundre norsk trevirke so m i ca. 100 år mot•
s tod sjøens innvirkning og nu i forhåpentli g like mange år skal danne rammen om festlige begivenheter på Sola.
Og så Ryfylkef jordene , Høgsfjord og Lyse, fjord hvor Stavanger Bakerlau g arrangerer b ått ur som avslutning på Landsmøtet. De kan ikke beskrives, de må opleves.
Aalesunds
Bakermesterforening
av hoidt generalforsamling 20 mai. Følgende styre blev valgt:
Formann Herman Nilsen, kasserer Anton J\1olnes, se kretær Reidar Kjersem.
MUR MESTER
Jernbanetorvet 4 v Oslo - Telefon 22291
Suppleanter: Karl Blindheim og Johan Vol< stad.
Taket være stadig stigende melpri ser o g derav stigende br ø dpri ser har forenin ge n h a tt en masse møter i årets løp. Intere sse n og fremmøtet har kunnet vært bedre, men det later dog til at man nu våkner op og ser at det kun er samhold og enighet som kan f ø re frem. De stadig stigende kra v fra det offentliges side til all forretningsvirksomhet og de mas ser av nye krav og påbud som kun kan l øses i feb lesskap gjør også sitt til at tidligere utenfor , stående søker inn i foreningens be skyt tende arme . Det er aldri så galt at det ikke er god t for noe.
Bakermester Herman Nilsen har nu i 14 å r i rekkefølge sittet som formann og ivaretatt foreningens tarv under de forskjellige gode og dårlige tider Den påpasselige og rettsin • dige formann blev sterkt hyldet for s itt ue gen, nyttige arbeide og sin greie m å te å holde de forskjellige gjærende krefter innen foreningen innen en felles ramme og retning .
Foreningen har iår feiret sitt 40 års jubileum med større jubileumsfest og festskrift und er ledelse av bakermester Karl Flem, der på en ypperl ig og morsom måte har nedtegnet for e, ningens liv og levnet fra de første spede år til dags dato. Sekretæren.
Specialitet: Reparasjoner og nyopførelse av bakerovner.
BRØD
gir styrke til dagens yrke
Godt mel gir gode brød, bruk derfor vår blandsikt
Da bakerne arbeidet fra 3 morgen til 4 eftermiddag
Fra Ålesunds Bakermesf'erforenings jubileumsbok.
I anledning av Ålesunds Bakermesterfore • nings 40 års jubileum har bakermester Karl Flem skrevet en historikk hvorav vi tillat~r oss å gjengi avsnittet om arbeidstiden:
I almindelighet begynte bakningen klokken 4 eller 5 om morgenen og varte til klokken 2-3 om eftermiddagen. Hadde man en eb stra kringlebakning efter at det vanlige arbei, de var gjort, kunde klokken bli både 6 og 7 om kvelden før dagens arbeide var endt. Dess, uten hadde en mann kavring,tørking til ca. klokken 10- 11 om kvelden. Ved spesielle bryllupper, blev der ofte bakt hele døgnet rundt, og flere døgn i trekk så man blev helt utkjørt av arbeide.
Da jeg selv har vært med på en slik bry], lupsbakning, skal jeg herved få ta leserne med til et slikt bakeri:
Arbeidet begynte kl. 4 mandag morgen. I arbeide var da 3 svenner og 3 læregutter. Der blev arbeidet 4 døgn rundt helt til fredag eftermiddag klokken 5. Da først kunde man, utslitt og overtrett gå til sengs. Det blev ikke tale om annen hvile så lenge arbeidet stod på. enn nu og da å få en times hvil og en liten blund mens man for eksempel ventet på lan,
gebrødene som stod i ovnen eller li gnende. Da tok man et par sekker under hodet og slengte sig ned hvor der var plass, ofte på gulvet. Yngstemann måtte pusse plater mens de andre sov, og sørge for å vekke disse når brødene var stekt og skulde ut av ovnen. Som man vil forstå blev det ofte en hård tørn å få liv i de overtrette arbeidere efter deres korte hvilepauser når det led ut i uken. Som regel måtte der en kald dusj til , og selv da tok det sin tid. Natt til torsdag var platepusseren for• svunnet. Han hadde gjemt sig i en mørk ved, bod og hadde sovet hele 6 timer før han blev funnet.
Når det gjaldt bryllupsbakning var det nes, ten fast regel å ta ca. 20 liter vannkringle som forbakning for å ha noe å steke først på den overhetede ovn. Som eksempel på ovnens temperatur kan ne vnes at viskestangen kunde ta fyr tre ganger under feiningen av ovnen . Foruten kringle hadde man gjerne 20 liter hvetebrød. Når dette platebrød var stekt, blev ovnen så pass avkjølet at man kunde begynne steknirigen av større brødsorter. Slik fortsattes om og omigjen til den siste bryllupsbestilling var ferdig fredag eftermid,
OSS AKTIEMØLLER
er utstyrt med et helt moderne og velutrustet laboratorium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til der es tilstand, såsom fuktighet og friskhet, egenska per som bakeevne, gjæringsevne, farve m. m I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller , og sluttelig underkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes ievnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
dag, endelig kunde man gå tilsengs og nyte en velfortjent hvile. Denne bakning fant sted i pinseuken 1885 Der var da bakt til 6 bryllup hvorav de 5 brudepar blev viet i Borgund kirke Iste pinsedag
For at den nuværende slekt kan få kjenn• skap til de ofte yderst primitive forhold i den eldre tid, skal jeg på ny ta leserne med til et annet bakeri fra den tid:
Bakeriet har åpen skorsten og trekken er så dårlig at mesteparten av røken går ut igjen• nem blokken, op gjennem skorsteinen, til dels også ut i bakeriet så døren av og til måtte settes op for å få sluppet røken ut. Da bake• riet er isende koldt og temperaturen ute er 5 kuldegrader, er det temmelig håpløst å ta fatt på bakningen. Vannkringlene er opslått, men kjennes ut som om de er stivfrosne, på vinduene er et tykt isbelegg. Efter at den for: hol ds vis lille bakning er opslå tt, begynner op: varmningen av bakeriet. Dette foregår på føb gende måte: Under fyringen av ovnen blir der lagt inn på glørne i ovnen ca. 6-8 jernbolter på 4 a 6 kilo pr. s tk. som gjøres rødglødende. En stor bøtte fylles halvt med kokende vann, deri plaseres en av de glødende boltet og dette
settes inn i dampskapet P å denne måten dampe s hvetebr ø d og skillingskaker ferdig . Når den første bolt har av g itt sin varme efter ca. 3 til 4 minutter, skiftes en ny inn og s lik fortsettes til hvetebrødet er ferdigdampet. Derefter fortsettes dampningen i selve bake• riet Når den siste bolt er ute, blir glørne kar : ret ut av ovnen og fordelt på fire a fem plater og plasert rundt omkring i bakeriet . Den kullos som utvikles under denne form for op • varmning, tvinger arbeiderne til å forlate lo: kaiet for en stund. Man vil nok forstå at dette var meget ugunstige omstendigheter og betin: gelser å arbeide under.
Efter at foreningen hadde fått bukt med husbakningen og man var begynt å fatte tillit til hinannens lojalitet, blev «julebrødspørs• målet» tatt op til diskusjon. Dette s kal om• tales litt nærmere: det var den gang s kikk og bruk at bakeren til jul gav hver av sine kun : der et julebrød som julegave eller som på• skjønnelse til kunden. Dette benyttet flere sig av på en meget smart måte. Når det lab ket mot jul, fordelte de sine innkjøp på flere forskjellige bakere, slik at de på denne måte opnådde å få ikke bare ett men man ge jule: brød gratis.
Julen var i 90:årene bakernes travle s te h øi: tid, og det sier sig selv at det å gi bort ca. 200 julebrød var ingen liten affære, det krevet en mengde arbeide og resulterte bare i at det man tjente på salget av den øvrige bakning blev gitt ut igjen i form av julebrød. Bakerne blev endelig enig om at denne flotthet hadde man ikke lenger anledning til å fortsette med . Tidligere hadde spørsmålet om å oph øre med denne uskikk ofte vært p å tale , og endelig blev det nu besluttet avholdt møte for å for• søke å komme til enighet om hvad som burde gjøres i sakens anledning. Spørsmålet blev først behandlet i to lange m ø ter så å si uten resultat. Alle vilde egentlig gjerne ha uskik: ken avskaffet men man stolte ikke på hver • andre. De eldre bakere mente at når det kom til stykket vilde ikke beslutningen bli over: holdt av alle, eller også at der alltid vilde være noen som ikke vilde gå med på beslut • ningen. Da det annet møte i denne anledning hadde vart i omkring 3 timer og de eldre bakeren hadde forlatt møtet, satt der 6 av de yngre tilbake og så på hverandre uten å være kommet sakens løsning nærmere. N edskri:
veren herav fremsatte ' da omtrent fø lgende forslag:
Undertegnede bakermestre i Aalesund inngår herved følgende overenskomst: Vi forplikter oss herved ved vår underskrift til ikke å gi bort et eneste julebrød som på, s kj ø nnelse til noen av våre kunder, Beslut , ningen vil ikke være bindende eller tre ikraft uten at samtlige bakermestre i byen gir den sin tilslutning ved sin underskrift. -
De tilstedeværende skrev nu under og blev enige om at alle skul de være behjel, pelig med å opnå samtlige bakeres samtykke og dermed også deres underskrift. Saken som hittil hadde sett håpløs ut, begynte nu allikevel å nærme sig sin løsning, Det hend~ te nemlig of te når man kom til en av mestre, ne at han svarte: «Ja, hvis den og den (nevnte na v n) skriver under først, skal jeg også gjøre det». Dette lykkes også, og omsider var sa mtlige underskrifter samlet og beslutning_ enstemmig vedtatt. Allikevel forhindret ikke dette at mange i sitt stille sinn tvilte på mu: ligheten av at den vilde bli overholdt. For å s tyrke de svake og tvilende fattet styret be, slutning om å avertere bakermestrenes over• enskomst i byens aviser hvilket førte til at bakerne før Jul fikk en masse bestillinger på julebrød, noe de altså ikke vilde fått uten avertissementet. Selvfølgelig var der en del av det kjøpende publikum som var misfor: nøid med forandringen, men julebrød måtte man ha om det skulde bli jul, - så for ba: kerne var det tilsiktede endelig opnådd.
Hermed skulde det vesentlige være sagt angående dette spørsmål. Med hensyn til hvorvidt beslutningen blev absolutt over• holdt kan der vel være tvil, men stort sett var resultatet utmerket, og man må innsten• di g anmode om at denne og lignende uskikker ikke må tas og igjen eller overhodet tillates praktisert.
·
Professor M. P. Neumann
Som kortelig meddelt i vårt forrige numm er er professor M. P. Neumann ved lnstitut for Backerei i Berlin avgått ved døden den 23. mai efter årelange lidelser, 63 år gammel. Med professor Neumann er en personlighet vandret bort. Hans betydning for bakerfa get er ikke begrenset til hans eget fedreland alene, den omfatter hele Europa. Da han i 1907 til • trådte som direktør for det nyoprettede In, stitut for Getreideverarbeitung, eksisterte der praktisk talt ingen videnskapelig bearbeidnin g av bakeprosesseen og dens problemer. Det var derfor et stort arbeidsfelt som l å foran den 33 år gamle direktør, og han gikk inn for arbeidet med opk l aringen og utdypningen av disse problemer med en energi som var egen for ham. Hans mål var å tjene de fag so m var knyttet til korn, mel og brødfremstillingen , og medvirke til at der for de forhåndenvæ, rende råmaterialer alltid blev fremstillet d e t best mulige brød Og snart begynte resulta, tene å spredes fra hans institut, og hans ry bredte sig over hele den civiliserte verden. Hans institutt blev besøkt av folk fra alle land og dannet forbilledet for lignende in•
BAKEROVNER OG KONDITOROVNER
Forhand lere : Peder Fjæres Eftt A,S., Dronningensgate 32, Oslo. Tlf. 21239. Gross. Philip Junker, Kristiansand S.
,. Vandrøi:sovner", ,,Kanalovner" og • Elektriske ovner" l eve res nu i alle størrelser ,Nutidsovner" med kombineret anor dning for spi llkr aftfyring {nattstrøm) og o ljefyr ing er de m~ st fordelaktige brødovner. Lave priser. Betryggende garanti. Henvend else til De norske Bakerovnfabrikker.
Søren Is vald
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bakerier og konditorier.
Direkte import av alle ov ersjøiske varer, verktøi og inventar. - Krydderimølle, kjemisk laboratorium, sylte• tøikokeri.
Alle slags bakeri• og konditori• maskiner fra de ledende europeiske fabrikker «KALO R» oljefyringsanlegg.
SKIPPERGT. 3 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 (Levert over 200 anlegg i den siste tid).
stitusjoner. Og Neumann øste villig av sin vi• den, videnskapelig hemmelighetskremmeri lå ikke for ham og tallrike kjemikere og fagfolk arbeidet videre i sine forskjellige land på det g runnlag professor Neumann hadde lagt. At den unge cereale forskning idag kan peke på så mange resultater skyldes i første rekke pro• fessor Neumanns pionerarbeide.
Og også i vårt land har vi grunn til å minnes professor Neumann. Han hadde mange ven • ner blandt norske fagfolk , ikke minst blandt
Stabilt nzel
bakerne, og da vår egen bakerfagskole skulde oprettes, stillet han sig, tross sin sykdom, til disposisjon Han var heroppe sommeren 1925 og planla det hele, og gjennemgikk hele fag , skolens pensa med de forskjellige lærere. Og vi som dengan g hadde den glede å disku • tere disse saker i enrum med den fremra• gende videnskapsmann satt i beundring over hans intelligens , viden og forståelse. Samme sommer deltok også professor Neumann i Bakermestrenes Landsforenings landsmøte i Trondheim, og holdt her et ypperlig foredrag om bakeriteknikk og melkjemi som i forbin • delse med bakerfagskolens forest å ende åp, ning hadde særlig aktualitet.
Professor Neumann hadde den vanskjebne i de siste 15 år å måtte kjempe mot en hård • nakket astma , som i høi grad nedsatte hans arbeidskraft. Man må allikevel beundre den energi hvormed han tross sin sykdom gikk inn for sitt arbeide. Jeg hadde anledning til å se det under den internasjonale fagkongress i Rom 1932, hvor han dirigerte et av de avholdte møter. Der var sterke motsetningsforhold på relse. Men like til de siste fulgte han med hvilken smidighet professor Neumann led et det hele, og hvilken energi han gikk op i sitt arbeide. Og vi som kjente hans sykdom beun • dret ham enn mere fordi vi visste at denne kraftutfoldelse uvægerlig måtte resultere i en sterk avkreftelse. Men det var nettop en ka• rakteregenskap ved Neumann at han aldri sparte sig. I 1934 måtte han opgi sitt arbeide og førte siden en mere tilbaketrukket tilvæ• reise. Meen like til det siste fulgte han med i aktuellee spørsmål, og hans skriftlige inn • legg i dagens stridsspørsmål bar fremdeles bud om en ånd som selv den verste sykdom ikke kunde knekke
Professor Ne um ann er død, men han har efterlatt sig et verk som til alle tider vil stå som et lysende minne om ham for alle som beskjeftiger sig med fremstillingen av det dag, lige brød.
Leif Larsen.
Vår lærlingefagskoles første avgangseksamen
Fra drøm til virkelighet kom jeg den 3. oktober 1935, idet vår fagskole begynte denne dag. Det var altså virkelig sa nt , at vi var kom• met blandt de fag hvis utdannelse stat og kommune tok s ig av. De tekniske aftenskoler hadde åpnet sine porter for oss og direkt ør Grundt hadde ønsket oss velkommen innen• for.
Altså den 3 oktober 1935 startet under vis• ningen med 26 elever. Våre interesserte ven• ner ing. Leif Larsen og bakerm. Smith Sivert• se111 gikk til opgaven å skape «vidende» bakere av disse unge menn med godt humør og stor energi.
Undervisningens plan var og er:
Første år
Underv!sning 5 gange i uken a 2 timer fra kl. 6-7 ¾ fordelt på
Norsk med korrespondanse 4 timer pr. uke
Praktisk regning 2
Fysikk
Annet år.
Undervisning mandag og tirsda g 6- 7¾ o g
Yrkeslære .
4 timer pr. uke
Yrkesøkonomi 2 » » >>
Praktiske øvelser 3 ½ >> » »
Undervisningstid 15. september- I. mai. Undervisningen i norsk med korrespon • danse, praktisk regning, yrkeslære og yrkes • øko nomi som i den nye normalplan foreslått. Likeledes i undervisning i kjemi og fysikk, idet der dog legges særlig vekt på orga , niske forbindelser og kulhydratenes kjemi i kjemiundervisningen og varmelære i fysikk
Den praktiske undervisning foregår i det nye bakerlaboratorium på Teknologisk In • s titut og omfatter.
Klebervask, syregradsbestemmelser i mel, farvebestemmelser i mel, bestemmelse av vannoptagelsesevne, deigstivhet og deigvekt.
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Lær/ingef agsko/ens første kursus. Opslags, og skyveøvelser, hvorunder fremstil, praktiseres her hos oss, gjaldt det i høi grad les franskbrød, rundstykker, kuvertbrød, at lærerne kunde gjøre emnene så lettfatte • maltbrød, grislet brød, wienerbrød og hon• lige og interessante som mulig for å stimulere ningkake. elevene til å legge godviljen til. Jeg tror å Som leserne v il se et ganske stort program. kunde konstatere, at for vår fagskoles ledere og so m absolutt forutsetter en viss åndelig i så henseende var det en suksess, idet jeg evne, samt god arbeidsvilje hos elevene. Og fikk anledning til å overvære overhøringen da det var f ørs te gang fagundervi sni ngskulde efter utløpet av det første undervisningsår.
.>4-et a.'a.6.eu:Le i .6.alte1a.le~ c:,,g. /tc:,,Kdito)&.le~ e~ ,0)&.6.udt
.sø"K.- 04 ~lllg.da.g.e
Ved denne leilighet gjaldt det kjemi og fy, sikk. Det var en ren fornøielse å høre på de unge mennesker hvorledes det var gått op for dem kjemiens og fysikkens intime forhold til alt hvad der foregår i vårt fag. Resultatet var også at de 18 elever som var igjen av kullet fullførte eksamen meget tilfredsstillende.
Så begynte det annet skoleår og skolen be, satt i begge klasser. Elevene mere modne og lærerne derfor skarpere. Annen klasse be, gynte med 20 elever idet 2 som var syke under optagelsesprøven kom tilbake og deltok i den fortsatte undervisning.
'I dette semester blev hovedvekten lagt på yrkesundervisningen, den egentlige bakeriun• dervisning. Ing. Leif Larsen underviste 4 ti• mer ukentlig i dette emne, som omfatter kjen• skap til våre råmaterialer, hvad de er og hvorledes de anvendes. Hvad deig er ,og hvorledes den fremstilles og utvikles, kort og godt selve bakeriets mysterier.
Yrkesøkonomi. Kalkulas jon sregnskapsfør, sel for bakeriet av bakerm. Smith Sivertsen, 2 timer pr. uke.
Praktisk bakning ved samme 3 timer pr. uke
Kullet deltes til dette øiemed i 2 partier. Resultatet av dene undervisning fikk jeg den ære å være med på å bedømme, idet jeg blev beskikket som sensor, og er det mig en fryd nu på trykk å gi tilkjenne, den glede som be• tok mig ved å høre hvorledes de av disse unge menn, som hadde lagt godviljen til og selv ønsket å lære noe virkelig hadde fått noe med s ig for livet. Det man ved denne undervis, ning har hørt og sett og forstått, det blir sit: tende, likeså sikkert som den der engang har lært å svømme, aldri glemmer det.
Oslo Bakermesterforening hadde opstilt 2 premier for de to flinkeste, opmerksomste og mest interesserte elever. Disse blev utdelt av sko len s direktør Grundt sammen med eksa• men stestamonierne .
Det første kull elever av bakernes 2,årige
Innhent tilbud på: l(jøleanlegg
Bakerovner
Oljefyring
N attautomater
Maskiner fra AKTIESELSKAPET
RADHUSGT. 1-3, OSLO - TLF. 24698 - 25238
fagskole er uteksaminert, likesom den sa mti: dig arbeidende 1. klasse sluttet sitt skoleår med 16 elever som opflyttes i 2 klasse, og nu står en ny første klasse åpe n for nye interes< serte lærlinger.
Jeg sky lder å s i at skolens lærerpersonale foruten våre egne to har vært:
Hr. lektor Jacob sen med 4 ukentlige timer norsk i 1. skoleår og hr. lærer Sigurd Jensen 2 ukentlige timer regning i 1. skoleår.
Når jeg nu slutter denne lille oversikt over skolen vil jeg uttale det håp at det må gå op for både læremester og lærling at skolen er alvorlig ment og skal og bør tjene til å gjøre det fag vi representerer aktet og høinet. Til mestrene v il jeg s i : pass på at lærlingene ikke forsømmer skolen, og til elevene: Skoleskul• king vil hevne sig, for hvis man ikke selv vil noe, får man heller ikke det man ønsker sig i livet.
Skolen er nu et faktum, måtte den bli til lykke for vår stand. H. H.
Som meddelt i ovenstående artikkel stillet Oslo Bakermestres forening til disposisjon to pokaler til de elever som i de to år har vist størst int~resse. Ved utdelingen av pokalene blev det tatt hensyn til fravær uten grunn, og til karakterene. Med hensyn til fravær beslut, tedes at de som hadde vært borte fra under , visningen mere enn 5 gange i løpet av annet sko le år ikke kunde komme i betraktning ved
DKI
Bruk bare det beste
Fruktkoncentrater
går sin seiersgang over hele landet. Koncentratene er helt overlegne i smak og kvalitet , garantert fri for eter. - Fåes i følgende srnaksarter: Ananas, Appelsin, Aprikos, Banan, Bringebær, Citron og Jordbær.
Cake- Bisquit- & Småkake-Powder
utdelingen. De som derfor kunde komme i betraktning var: Kåre Kristensen, som ikke hadde noe fravær, Sverre Nilsen Sten, som hadde 2 fravær, Harry Hansen Wikeby, som hadde 2 fravær , Aksel Svahn som hadde 9 fra, vær hvorav 6 på grunn av sykdom og Aage Nord Myrvold som hadde 4 fravær. Den store pokal blev tildelt Sverre Nilsen Sten, i lære hos bakerm H. L. Borge. Sten fikk ho, vedkarakteren 1,29, utmerket godt, og var samtidig klassens beste mann. Den lille pokal tildeltes Kåre Kristensen, i lære hos bakerm. Håkon Hansen.
En hjemmebakersak
Byretten i Gjøvik avsa 11. desember en dom hvorefter to hjemmebakere blev ilagt en bot på hver 10 kr. Byretten fant at stekning av bakverk og blanding av dei ge n (derimot ikke den manuelle elting av denne) krever håndverkskunnskap, og at fremstilling av småbrød er bakerhåndverk.
Av byrettens dom hitsettes:
V}ed forelegget, utferdiget av politimesteren i Vestopland den 6. november 1935 er Jonette Wold, Thora Drogseth og Jenny Sagen, hver forelagt en bot på kr. 10.- for i 1935 uten håndverksbrev å ha drevet bakeri ·i Gjøvik og herunder å ha benyttet leiede hjelpereandre en ektefelle og hjemmeværende barntil arbeide som krever håndverkskunnskap, for Thora Drogseths vedkommende også for å ha drevet det nevnte bakeri i fellesskap med en annen som heller ikke har håndverksbrev, nemlig søsteren Gyda Drogseth.
Det er på det rene at ingen av de 3 siktede
har h å ndverksbrev, og likeledes at de har dre, vet «hjemmebakeri» til tid og sted som i fore • leggene anført, samt at de herunder har frem• stillet forskjellige slags kaker og også litt brød , som de har solgt til forskjellige kunder. Det er endelig på det rene at de herunder har brukt hjelp av andre enn ektefellene og hjem , meværende barn, og spørsmålet er da om denne hjelp skal ansees som håndverksar • beide eller kun som håndlan ge rhjelp . For samtlige de 3 siktedes vedkommende anser retten det bevist at de ben y ttede hjel • pere iallfall ved enkelte anledninger helt alene og uten tilsyn av de siktede har besørget stekningen av det fremstillede bakverk , det vil si, hjelperne har satt bakverket inn i ov , nen, de har tilsett det under stekningen, de har på egen hånd bestemt n år det sk ulde tas ut av ovnen, og de har selv tatt det ut. Retten antar at dette m å ansees som håndverksar• beide, da stekningen, efter retten s mening, er et vesentlig og viktig ledd i bakningen . Forsåvidt angår hjelpernes befatnin g og ar • beide med dei gen stiller saken sig derimot, efter rettens mening , mere tvilsom. For Thora Drogseths og Jenn y Sagens vedkommende må retten efter de foreliggende oplysninger gå ut fra at de siktede alltid se lv har bestemt hvad og hvor meget av hver enkelt varesort der skulde tilsettes dei ge n , og at hjelperen så derefter kun har utført det manuelle arbeide med røring og elting og lignende, dette også under de siktedes tilsyn. Retten må gå ut fra at det arbeide hjelperne herunder har utført i analogi med hvad Høiesterett har antatt i den R t. 1930 side 649 refererte dom kun kan ansees som håndlangerarbeide. For J onette
Wolds vedkommende - antar derimot retten at de benyttede hjelpere, Else Pettersen og Amalie Haugli, iallfall ved enkelte anledninger selvstendig og på egen hånd har bestemt hvad der skal has i deigen , og retten antar at deres ar beid e forsåvidt m å anskues som håndverks, arbeide.
Det har under saken vært omtvistet hvor• vidt «småbrød», som In ga Hognebakken helt selvs tendi g har fremstillet for Jonette Wold, er at anse som en bakervare h vis fremstilling gå r inn under bakerhåndverket. Efter de un• der saken fremkomne oplysninger angående deigens sammensetning og behandlin g og også under hensyn til op lysningen om at «små, brød» meget almindelig benyttes som kake til kaffe, antar retten at «småbrød» må ansees som et bakverk, og at fremstillinngee av så• dant går inn under bakerhåndverket. Jonette Wold finnes derfor også å ha overtrådt den angjeldende bestemelse i h å ndverksloven der, ved at hun har latt Inga Hognebakken bake «s måbrød)) for sig til salg. 'Endelig finner retten det bevist at Thora
Drogseth fra 1. mars 1935 har drevet hjemme , bakeri i fellesskap med sin søster Gyda Dro g, se th, der heller ikke har håndverksbrev, idet de i fellesskap har utført alt arbeide og delt det derved vunne utbytte; hun finnes her ve d å ha overtrådt bestemmelsen i håndverks• lovens § 13, siste ledd. -
Denne dom blev appellert til høiesterett som oprettholdt byrettens dom . Vi hitsetter de forskjellige vota i høiesterett:
Dommer Broch: Ved fore l egg datert 6. no, vember 1935 av Vestopland politimester blev Jonette Wold og Jenny Sagen hver forelagt bot for forseelse mot straffelovens § 332, jfr. håndverksloven av 25. juli 1913 § 2, jfr. § 13, for uten håndverksbrev å ha drevet ba• keri i Gjøvik og herunder benyttet leiede hjelpere til arbeidet som krver håndverks , kunnskap.
Forelegget blev ikke vedtatt, men ved dom av 11. desember 1935 ved Gjøvik byrett av, sagt med domsmenn blev de tiltalte kjent
T·OU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente
MEL- og AVFALDSVARER
skyldig efter forele gg et og d ø mt til en bot av kr. 10.- hver.
Jonette Wold og Jenny Sa ge n har innanket dommen for H øies terett. Anken g jelder lo v• anvendelsen.
De har bl. a. anført at hjelpepikene s leili g: hetsvise arbeide med s teknin g av bakervarene alltid er skjedd efter forutgående in s truk s jon og spesielt p åle gg. Jonette Wold, som tillike er dømt for å ha benyttet selvstendige hjel• pere ved deigla g nin g og baknin g av «s m å• brød)), har anført at det er riktig at pikene se lvstendi g og på egen hånd har tilb e redt deig , men hun mener a t det er urikti g når dette er bed ø mt som h å nd ve rk sar beide. O g, så i dette tilfelle har pikene handlet efter henne s in s truksjon og anvisning og efter op• skrift p å hvad dei ge n s kal inneholde Dette kan bare ansees som håndlan ge rhjelp . E n , delig har hun hevdet at «s m å br ø d )) ikke er bakverk so m inngår under h å ndverkerlo ve n.
Je g bemerker f ø r s t at a nkeerklærin ge ne p å flere punkter inneholder anførsler av faktisk art som g ir et noe annet billede av forh ol dene enn doms grunnene. H ø iesterett er bund e t til å le gge fak tum til grunn så l edes s om det er
D'herrer konditorer og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingcn
KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene:
Søren I s v ald , Oslo.
B. A. Mi nd e A/S, Bergen
Chr. Christiansen AIS, Trondheim.
No rdnor sk Importkomp ani A/S, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken A GAS, !:!:edriksstad
Ths. G und ersen
be s kre vet i b yretts d ommen, og har kun å av• gjø re om byrettens avgjørelse ut fra dette faktum hviler på urikti g l ovanven d else. Forutsetningen for at et arbeide (eller et le dd i et ar beid e) går inn under håndverkslov: g ivnin ge n er a t arbeidet krever håndverks • me ss i g innsikt. D et er visstnok så at begrepet «h å nd verksmessig inn sikt» i vesent l ig grad er av konkret fagmessig og sk j øn n smessig art og derfor i lit en gra d egner sig for en a vgjø: reise av Høiesterett i en s tr afferettslig anke, sa k. P å den annen side må det antas at be , g repet i m ere ell er mindre grad er historisk og tr a di s j onsmessig bestemt, og at domstolenes sk j ø nn smessige avg j ørelse forsåvidt må tref: fes efter almene synsmåter av rettslig natur
De samme synsmå ter må også g j elde spørs• målet om g ren se n mellem håndverkerens og hans lei e d e medhjelps ar b eid e.
Det li gger derfor i sakens natur at almene faste rettslige grenser for det h åndverksmes, s i ge arbeide som rammes av håndverkslov • giv nin ge n e r meget va n s k elig å trekke . Man må i s t or ut strekning bygge på en teknisk skj ø nn smess i g bedømmelse innen det en• kelte fag og for det e nkelte tilfell e. Og jeg
O BA R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
VAN B E RKEL S PAT ENT
s kj ø nner ikk e rettere enn at H ø ie s terett i så, d a nne tilfelle ikke b ø r forka s te byrettens eller lagmannsrettens s kjønn som jo regel , messig er b ygg et p å e t ga nske a nderledes, s ikkert , faktisk o g faglig materiale enn Høie • s terett kan r å de over, med mindre det finnes klart at den underordnede rett har bygget på urikti g rettsopfatning.
Ut fra di sse synspunkter finner jeg at an• kene m å forkastes, idet je g ikke kan finne til< ve ieb ragt g runnla g for den opfatnin g at her • redsrettens bedømmelse av forholdene er urikti g. Saksomkostninger er ikke p ås t å tt.
Kjennelse:
Ankene forkastes. (Vanli g salær til forsva • reren.)
Domm er Sc hjelderup: Je g er i det vesent• li ge og resultatet enig med førstvoterende. Je g vil bare tilf ø ie at det so m bestrides i anke , erklæringene, i det vesentlige er riktigheten av det faktiske g runnla g s om byrettens av• g j ø relse er b ygge t på. Det rette rettsmiddel s kulde forsåvidt ha vært fornyet behandling ve d la gmann sre tt
Dommer Boye: Je g er i det vesentlige og re s ultatet enig med førstvoterende og kan også tiltre h e rr domm e r Schjelderups bemerk, nin ge r .
Domm er Grette: Som herr dommer Boye. De ekstraordinære dommere skifteforvalter
Jebe o g lagmann Nygaard o g dommer Backer: Likes å.
En håndbok i kalkulasjon
Der har hittil vært en sørgel i g mangel på lærebøker i kalkulasjon for håndverkere. En av vanskelig hetene har vært at de forskjellig, a rtede h å ndverksfag ofte krever forskjellige kakula s jonssystemer , så ledes at det sys tem s om passer for et fag ofte vanskelig kan til • passes et annet. H ån dverkerforbundet har ut , gitt en liten veiledn in g i kalkulasjon som har vært brukt i alle håndverksfag, men det kan ikke nekte s at den har vært ufullstendig, og nærmest hatt preg av en orientering. Statens Teknologiske In s titut har i de fleste av sine h å ndverkskurser også tatt med kursus i Kal • kulasjon , og i den senere tid er der også av , holdt se lvstendige kurser i kalkulasjon for h å ndverkere som har vært omfattet med sti< ge nde interesse fra alle kanter av landet Denne undervisning har i de siste år vært s kj ø ttet av in g eniør Egil Einarsen som nu i se• rien Statens Teknologiske Instituts Håndbø • ker har skrevet en liten bok «Grunn la g i Kal , kulasjon» som er ut gi tt av Yrkesoplærings , r å det . Innledningsvis behandler forfatteren kalkulasjonens g runnb egreper, hvorfor man b ø r kalkulere, og hvordan kalkulasjonsarbei • det bør foreg å. Derefter gjen nem gåes de for ,
OSLO
skjellige hovedposter ved prisdannelsen, som råmaterialer, arbeidslønn, driftsomko st ninger og fortjeneste, alt illustrert ved instruktive eksempler fra forskjellige fag. De forskjellige kakulasjonsmetoder gjennemgåes og deres nøiaktighet og anvendelsesområde analyseres ut fra flere eksempler. Ellers inneholder bo , ken eksempler på kalkulasjoner fra de fleste håndverksfag, også fra bakerfa ge t .
Boken er meget velskreven, grei og lettfab telig, og egner sig ypperlig til selvstudium. Forfatteren har selvfølgelig ikke innen bokens snevre ramme kunnet gi en inngående ana• lyse av de forskjellige fags særegenheter i kalkulasjonsmessig henseende. Den er som titelen antyder et grunnlag, og som sådan er den utmerket. For bakerfagets vedkommende planlegges der allerede et supplement til bo , ken. Boken er uundværlig for alle som s kal ta borgerskap , og også en ypperlig håndbok for bakermestre som ønsker et inng åe nde kjenn , skap til prisdannelsen og dens mysterier.
Oversikt over kornmarkedet i mai 1937
Det har i den forløpne måned vært s terke fluktuasjoner på kornmarkedet. P å de nord , amerikanske børser hvor det først og fremst er værforholdene som har bestemt prisutvik , !ingen har h ve tenoteringene alt i alt vist en forholdsvis betydelig nedgang Rugnoterin , gene har derimot vært ve l hevdet og likeledes har hvetenoteringene i Buenos Aires holdt sig faste
Vi gjengir de viktigste noteringer:
¼:
H v ete: Chicago Winnipe g Buenos Aires
Rug : Chicago Winnipeg
Fra Statene forelå den 10. mai nytt overslag over vinterhvetens still ing pr. I/5. Det viste en ubetydelig nedgang fra apriloverslaget med en bere gnet produksjon av 654 mill. bushels basert på et areal av 47 ,4 mill. acres og kon , disjon 77 ,4 % For en m å ned siden var ansla, get 656 mill. bushels (kondisjon 73,8 o/o ) og fjorårets finalanslag 519 mill. bushels Gjen, nemsnitet for 5,årsperioden 1928- 32 utgjør 623 mill. bushel s. For rugen blev kondisjonen sa tt til 78,4 % med en beregnet produksjon av 43 mill. bushels mot 25,5 mill. ifjor
Store arealer b å de i vi nter , og vårhvete , distriktene har vært truet av tørke. !midler, tid melder de senere rapporter om nedb ør i de truede distrikter og utsiktene har derved b e dret sig. For vårhvetens vedkomme nde be , tegnes situasjonen for øieb likket som den mest lovende man har hatt p å mange år og med en normal utvikling skulde man kunde regne med en samlet h veteavli ng på n ær mere 900 mill. bushels . Det hevdes imidlertid fra fremtredende hold at man ved bed ø mmel se n av eksportoverskuddet må ta hensyn til at landets beholdninger er minimale og at der vi l være et forholdsvis s tort behov for hvete til for Det er fremdeles et åpent spørsmål om myndighetene allerede i denne seso n g vil sette ut i livet planen om reservelagring av hvete.
ET STØRRE ANTALL AV LANDETS STØRSTE BAKERE ER INTERESSERT I VÅR FABRIKK
Teknolog i sk lnstitutt1
O sl o a n vende r
Weidemann 1 s rørovn
0\/~ER
for norske bakere
Denne ovn er konstruert spesiellt for norske brødsorter, og passer derfor for alle norske bakerier. Steamkjeler ikke nødvendig. Vi leverer patentdampapparater i stedet. De sparer mange tusen kroner ved å anvende våre ovner. Spør Statens Teknologiske Institutt i Oslo. Der anvendes vår spesial rørovn. Vi bygger alle typer ovner, og alle våre ovner er enestående økonomiske i drift, solide, uopslitelige, økonomiske.
F
irma e t
J. H. We ideman n & s-ønner
Re presentant
J . Bjør n stad , Tinghuset . Bergen
BRO SJY RER - KAT ALOGER - TILBU D SE NDES
I Kanada er såingen av vårhvete tilende , bragt og arealet antas å bli noe mindre enn ifjor . Regjeringens anslag den 10. mai lyder på 24.367.800 acres sammenlignet med i 1936 da der var 24.779.700 acres. Faren for tørke har vært overhengende over s t ore deler av de viktigste korndistrikter, men synes fore l øbig å være avverget, takket være god nedbør. Imidlertid går meldingene ut på at der snart trenges mere regn da jordens fuktighetsre • serve er liten.
I Europa ligger forholdene meget uensartet an. Landene i Vest, og Central:Europa har således lenge hatt fuktig og koldt vær og av, lingene synes å love mindre godt, se lvom godt, sommerlig vær i slutten av måneden har skapt en mere optimistisk stemning. Bal~ kanlandene melder om gode utsikter og reg, ner med like store avlinger som i fjor. De siste rapporter fra Russland er meget gode og ef, ter de offisielle opgaver var 196 mill. acres, tilsvarende 85 % av det planlagte areal, til• så dd pr. 20. mai.
Et revidert overslag over Indias hveteavling
lyder på 44,9 mill. qtrs. mot oprinnelig 47 ,8, hvilket teoretisk skulde bety en reduksjon på ½ mill. tonn i det eksportablee overskudd.
På den sydlige halvkule foregår forberede!: sene med den nye avling under normale for, hold. Man regner i Argentina med en økning av hvetearealene.
Vi gjengir efter Broomhall en foreløbig be, regning over verdens overskuddsbeholdninger pr. 3117 1937 sammenlignet med tallene fra de senere år, angitt i mill. bushels:
Henholdsvis 3 1 /1 1937 1936 1935 1934 193 3
U.S. A.
Disse tall understreker i hvor sterk grad verdensforsyningen av hvete i det kommende kornår vil være avhengig av årets h øs tresulta ,
IPETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
ter og bekrefter at vi må regne med et usib kert marked utover inntil de nye avlinger er sikret.
0 s 1 o, den 7. juni 1937. Statens Kornforretning.
Kjempepropaganda for brød i amerikanske skoler
Hvetemelinstitutet i Chicago har i det siste par år drevet en veldig propaganda for øket forbruk av brød. Det har hittil anvendt en eiendommelig, men sikkert meget virksom metode. Det har latt fremstille over tre mill. sko lebokom slag om året og forsynt dem med vakre, tiltalende reklamer for brød. Dis se omslag blir fordelt gratis til skolerne. Også bakerier og møller kan, med passende rekla, mer delta i denne propaganda. Det er sikkert den største og mest virkningsfulle propa , ganda, som noensinne er ført for det daglige brød. Men at den ikke har vært forgjeves viser den i den senere tid stadig stigende om• setning av brød i Amerika. Skolebarna om, fatter jo alene en innflytelsesrik forbruker , krets Institutet fortsetter også propagan , <laen.
Når der i forbindelse med dette skal frem , føres litt mer om reklamens betydning , er det nærmest fordi dens verdi i mangfoldige til , felle blir underkjent. Man hører ofte forret, ningsfolk uttale sin tvil om, at reklamen be, taler sig og den almindelige mening hos pub, likum er den, at all reklame fordyrer varene. Sveriges Konditor,Tidning har i en liten ar, tikkel - «ar reklamen prisfordyrande? ))behandlet dette spørsmål. Det skrives bl. a.:
«Den engelske forening har beregnet , at re ,
klamen for en viss sort appelsiner av luksus • kvalitet årl ig koster 4 mill. kr. Når man for , deler denne Sum på Antallet av solgte appel, si ner beløper det sig til 0,1 øre på appelsin. Men også i andre land enn i Storbritanien har man hatt interese av å beregne reklam e• omkostningene i forhold til salgsprisene. Svenska Sockerfabrikaktiebolaget har som bekj ent drevet en ganske intensi v og formåls , tjenlig annonsering, som uten tvil har bidratt til det økede sukkerforbruk , men som natur • li gvis også har vært foi-bunnet med bet yde, li ge omkostninger. Men hvis selskapets aver, terin g ophørte - og man dog kunne regne med samme omsetning so m tidli gere - vilde prisen pr. kg. sukker bare bli 0,036 øre billi, gere, det vilde samle t utgjøre 1 øre på 28 pakker hugget su kker.
Det er altså tydelig, at reklameomkostnin • ge ne , når de fordeles på va ren, utgjør så ube , tydelige beløp, at de i de fleste tilfelle blir uten betydning for konsumenten . Tvertimot kan man regne med, at annonseringen bidrar til en større omsetning, som muliggjør en senkning av andre omkostninger, og som der , ved gjør at varens fremstilling og avset nin g blir biligere))
Litt om Bakerier i Wales
Navnet Wales er vel et av de me st kjente navn i verden. Hvem kjenner ikke kronprin, sen av Englands titel «Prince of Wales)) - en titel, som nu snart er 700 år gamme l. - Men ikke detso mindre står befolknin gen i det bjergrike industriland i m ange hen seender langt tilbake for det øvrige England. Man holdt hårdnakket fast på de gamle skikker, og det er neppe mere enn en 20 år siden, at
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: A/s Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
lJl;,4,te Ma It kage
Lavtt afr,n Maltextrakt fra fabriken.YACUUM" .. fnd r egi~trerel.
AtS Maltextraktfabrikken
"VACUUM"S rene
maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
nutidens skikk o g bruk, særlig på bakeriets område, begynte å v inne innpass.
Før verdenskrigen befant bakeriet i Wales sig nærmest i en middelalderli g tilstand. Alt brød blev bakt av husmødrene i hjemmet, og det i de fleste tilfelle under meget primitive forhold. En er h vervsmessig bakerstand var ikke å finnne. Det er nu blitt ganske anderle: des; men man finner ennu i man ge gårde og eld re hus den primitive bakerovn so m fyres med ved og torv.
Også i sprog li g henseende har befolkningen i Wales bevaret tradisjonen . Brødet kalles «bara )) . Byg g brød , «bara heith )), er meget ab mi.ndelig. Rugbrød, «bara rh ygg)), se r m a n s jelden . I avsides li gge nde egne av det bjer g: fulle land forefine s e nnu et s l ags brød, som kalles «bara trwydwr )); det frem s tille s av like dele h ve temel og kokte poteter, blandet med va nn og melk. Det bake s på blikkplater so m flatbrød og sp ises i re ge len varmt med smør.
I man g e b ye r i Wales fremb ys p å t orve t et hjemmebakt ha v remei s br ø d, «b a r a ceirth)).
Det blir tilla ge t av ha v remel, melk og s alt til en fast deig, som med hendene blir eltet ut til tynne , runde flater, der så blir overstr ø dd med et tykt lag havremel. Havremelsbrød blir ofte frem s till e t for l engere tid ad ga n : gen, og for at det bedre kan holde sig, blir det opstablet på h y ller under loftsbjelkene i s tuene , og der blir s tr ødd mel imellem de en: keite lag.
En av de brødsorter, so m er mest utbredt idag, kalles «bara plank )) . Dette brød frem : s tilles av en blandet melkedei g. Hovedegen : s kapen ve d dette br ø d er dets s tore por ø sitet, dets s tor e og man ge hull er. Der sies at hub lene er der for at der kan smøres mer smør på brødet, idet de s kal fylle s med smør. H ve: tebrød «bara gwe nith )), finne s også i Wales, det blir , innen det k o mmer i ovnen, be s tr ø dd med et t y kt la g mel.
Det er neppe en enkelt av de her n evnte brødsorter so m er a lmind e li g utbredt over
hele fyr s ted ø mmet Wale s, ne s ten h ve r egn h ar sin s pe s ielle so rt . Et fruktbr ø d , «bar a ffraith )) er meget y ndet i flere egne, like så også «bara brith )), spraglet br ø d , som er til< satt en mengde korinter og er s terkt kr y dret. I de senere år treff er man naturligvis også på brødsorter som man har dem i engelske stor: byer . Dansk Bager: og Konditortidende .
Litt av hvert
Danmark . I Danmark verseres for tid en en retts sa k so m går ut på at b a kerne s kal nekte s å kalde s in forr e tnin g «bakeri og konditori )). Saken
VAKSDAL
MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
Melet som brukes
Bak brødet med det jevne, Iettbakte
MEL
bunner merkelig nok ikke i at bakerne skal nektes å fremstille konditorvare - dette blir uttrykkelig fremholdt av saksøkeren - men konditori skal kun være betegnelse for et sted hvor der foregår servering og dette forlanges forbeholdt konditoriene. Saken som har en viss principiell interesse er ennu ikke på , dømt.
En original statistikk .
«Kieler Neuesten Nachrichten» skriver en artikkel «En regnende blyants utflukt i fanta • sie ns rike» . Der er en statistikk over, h vad de forskjellige håndverkere normalt kan ut• rette i løpet av en menneskealder (30 år). Det heter bl. a.:
«Bakeren kan fremstille vel 200 brød om dagen Ved <lene prestasjon kunde han i lø, pet av en menneskealder fremstille 54 brød• stab ler så høie som Zugspitze, det høieste b jerg i Tyskland, 297 4 m.
I same tidsrum går der en hjord på 4500 okser, 7500 får og 15000 svin gjennem en slak, termesters hender. Det utgjør en levende fragt for et godstog på tusen godsvogne.
De dypeste borehuller i jorden er ikke dy• pere enn ca 3000 meter. Skorstensfeieren kan s mile over slike hulle; for hvi s de av ham i 30 å r feiede skorstene blev s tillet oppå hinannen og senket i jorden, vilde de omtrent nå til jorden s midtpunkt.»
Slik er mange håndverkere s prestasjoner utregnet ; men bladet bemerker tidsi s t : «Skul, de en eller annen h å ndverker finne di sse «En• der» enten for korte eller for lange, kan han
henvende sig til repslageren, for hvis denn e hver dag i 30 år spinner på en «Ende» kraf , tig taugverk, kan han omvikle jorden to gan• ger med den.
Østerrike . Bakerne og konditorene i Østerrike er blitt uenige om hvem av dem skulde bake «Krap , fen». Handelsministeren hadde efter et an• dragende til s tått konditorene alene retten til å fremstille denne lekre spesialitet, men der<= med var· bakerne ikke tilfreds Det kom til en større rettsstrid mellem baker, og kondittor, korporasjonene, som i lang tid verserte frem og tilbake ved domstolene. Men nu har den østerriske forbundsdomstol endelig funnet en rettferdig løsning på dette for den øs terriske baker og konditor like viktige spørsmål, idet den har ophevet ministerialordningen av 1. april 1935 og gi tt begge parter lov og rett til å bake «pannekaker».
