~N~HOL"";: ==:a:rmes ter W.-;;:~=65 år~:_ = N R. 6
Hj. A. Amundsen død. - Trekk av møllehåndverkets
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30880 og bakerfagets historie _ Litt om kalkulasjon. -
Postadresse : Postbox 2249 , Oslo M j.
Hvorledes lever man i Europa. - Spørsmål ved mesterprø ve i bakerfage t. - Lærlingefagskolen i J u N
1 9 3 6
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening Oslo - Oversikt over kornmarkedet i mai 1936 35 _ ÅRGANG ...,.,.,,._,,,.~~...,...,..,,.,.~...,...,._._,..~~~
Landsforeningens høit fortjente æresmed lem , bakermester W. B . Samson fyll er 65 å r d en 8. juli d å. Det skulde være unødvendig å dvele ved bakermester W B. Samsons store fortjenester av den nor s k e b a ker s ta nd . Med hele sin energi tok han d e l i a rbeid e t for Bakermestrenes Landsfor en in g da foreningen i 1898
bl ev dannet og han stod som landsforeningens formann i årene 1901-1904, da k a mpen stod som verst om bakerlovene so m i 1906 bragt es i h av n Siden 1904 satt h a n i landsfo reningens s tyr e, d e fleste å r som viceformann. Han var intet passivt s tyremedlem - det er i det hele imot W. B. Samsons natur å være passi v
+ 20.1.50
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L O - TELEFONER 16 356 - 27 420
- og da han i 1925 frabad sig gjenvalg kund P han se tilbake på et fortjenstfullt og fruktbringende arbeide for sin stand, og for bakerfaget i Norge i det hele tatt. Det var neppe en av de saker som gjennemførtes hvor ikke Samsons energi og virksomme arbeide bak kulisse ne bar en stor, for ikke å si den største ære for et godt resultat. Han blev da også ganske natu rlig utnevnt til Landsforeningens æresmedlem i 1925. Og så i Oslo Bakermestres Foreni ng har han nedlagt et stort arbeide, og i flere perioder har han vært foreningens formann. Han er også æresmedlem av denne fo rening. Siden 1925 har ikke Samson hatt aktiv del i ledelsen av lokal og landsforening. Man har imidlertid ikke kunnet undgå å benytte sig av hans kraft i spesialopgaver som ha n har løst til almindelig tilfredshet.
Vi nevner hans ar b eide med elektrisitetsprisene. Den nye Oslotariff og den overenskomst bakerne eller s har fått med Oslo Elektrisitetsverk er så led es et resultat av hans arbeide først og fremst.
Bakermester Samson er en av stifterne aY De norske Gjær- og Spritfabrikker hvor han for tiden er formann i direksjonen. Han er også engasjert i andre industrielle foretagender. Han har også vært og er en ivrig sportsmann, skiløper og jeger. Det kan så l edes nevnes at han er æresmedlem av Østerriks k Skiforening og han har vært s tyr eme dlem så Yel i Kennelklubben so m i Harehundklnbben. Samson er også æresmedlem av Vereinigung von
Wiener Bacbermeistersohne og innehar en rekke utmerkelser, som ridderkorset av Dan ebrog , Offiziers-Ehrenzeichen vom Roten E reuze (Østerrike) og H. M. Kongens fortjenstmedalje i gull.
Grosserer Hjalmar A. Amundsen er den 30. mai d. å. avgått Yed døden , nær 56 år gammel. Døden inntraff m ·entet under et kurophold i Bad Nauheim hvor herr Amundsen opholdt sig for å søke helbredelse for et hjerteonde som i de siste år plaget ham meget.
Hjalmar A. Amundsen Yar kjent av alle bakere fra Lindesnes til Nordkapp. Hans forretning er den største i sitt s l ags her i land et, e tablert 1901 da Amundsen ennu var en un g mann på 21 år H err Amundsen var en meget clyktig forretningsmann , og han hadde en egen erne til alltid å fremskaffe det til en h ver tid nyeste og beste i bransjen. Gjennem hans firma l ærte bakerne å kjenne og bruke n ye råstoffer og nye maskiner, og det er ikke for meget sagt at herr Amundsen har en god del av æren for at de norske bakerier alltid h ar vært på høide med sin tid. Hans forretning er også møtestedet for bakere fra hele land et, og i forretningens prøverum og maskinsal, hvor de nyeste maskiner og råvarer er utstillet, får de besøkende alltid nye impuls er og
nye inntrykk. Hjalmar A. Amundsen mr også i besidtlelse a'" per son lig e ege n s kap e r som s ka ffet ham mange ven ner , først og_ fremst bland! bakerne. Hans minne vil d erfo r leve lenge blantlt bakerne i vårt land.
f 1925 an l a han også Den Norske Su katfabr ikk hvis s ukat Torskana ogs å har f ått ry u tenfor vårt lands grenser.
Hjalm a r A. Amundsen blev begrawt fra Vestre Gravlund i Oslo 5. juni under meget s tor deltagelse. Der blev nedlagt kran se r fra forre tnin gens personale ve d herr Stenberg og fra Den Norske Sukatfabrikk ved herr Løken.
historie i Norge i middelalderen.
Av dr p h il. Sigurd Grieg.
Første ga ng professjonelle møllere omta le s i Norge e r i Magnus Lagabøter s Bylov av 1276 hvor n,y7narar nevnes i Landeværnsbolken (HI 8) blandt de næringsdrivende i Bergen som skal yde bæjargjiald d. v. s . byavgift. I
Eirik Magnn ssø ns store takstforordning fra 1282 kalle s m øllerne mylnumenn. Det fastse tt es a t de for maling av et pund malt skal ha ½ ert ug , for et pund korn ( det vil her si bygg) 15 penninge, for et pund hvete eller ru~ l ertug. Betalingen var altså høiest for hYe te e ller rug lavest for bygg, som dengang yar meget almindelig som brødkorn iallfall på Vestlandet. I de senere takstforordninger omtales møllerne ikke. Den eneste møller so m nevnes ved navn i Yåre kilder før å r 1500 er Tydeke m øller i Sarpsborg som omtales i 1472. I vikingetiden anvendte man lik esom i folkevandringstiden og romertiden håndkverner , et redskap som for øvrig har holdt s ig i bruk på landsbygden helt ned mot Yår tid. Ved s iden av håndkv ernene finner vi i midde l alderen den vass dr evne kvern Denne m å være kommet i bruk tidlig i middelalderen, så lede s som det fremgår av lovene. Kvernste ner omtales i Bylovens byordnin g, hrnr det heter at de ikke skal selges p å torv et ( i Bergen ), men p å Stranden ( det vil si n ed e nfor den nuv Strandgate) hvor det ikk e opstår s kad e for andre menn. Dr. Grøn gjør opmer ksom p å a t vi i erkebiskop Jons kristenrett finner nevnt ordet vedrmylna d. v. s. værmølle , idet det advares mot å gjøre værmølle av tiendegods. Det er dog mulig at denne beste mm else ikk e er fra 1280- åre ne , men s kyl-
des en tilf øiel se fra 1300-årene. I Sverige finn e r vi nemlig de første værmøller nevnt omkring 1330. I orge må de dog h a Yært meget sjeldne i midd elalderen da d e bar e nevnes denn e e ne gang, mens kvern er er omtalt i adsk illi ge brever Når det h ar vært antatt a t kv ernhus og mylnarhu s er et og det samme er det ne ppe riktig. U A. Motzfeldt har nemlig alt i 1908 trukket skarpt s kille mellem kvern og mølle og han definerer denne forskjell så ledes: «Ved kv ernen virker vannet like p å over s tenens aksel, som fort se tter nedornr ( gjennem understenens øie og e n å pning i gu l\' et) i den loddrett stående kvernkall som drives rundt av hvad man kan kalle et liggende hjul - t11rbinens forbillede. Ved møllen må derimot bevegelsen o,·erføre s Der virker vannet p å det s tående hjul med liggende aksel. » D enne opfatning er se n ere tiltrådt av andr e og det fr em heves at k vernen må være eldre enn 1nøllen og at den første l e n ge hadde Yært i bruk h er da møllen kom inn fr a Ves terlandene. Sproglig blm· kvern og mølle holdt ut fra hv era ndre , og de oprinn el ige gårdskv er ner mr mindre enn møllen e, Også til drift aY krern e ne kunde man treng e dam, men mollene m å tte b å de ha dam og større drivkraft til sitt s tørre bruk , og de var i drift en lengere tid av året. Kvern e n hørte tidli gere til enhver
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk :: :: :: :: Krydderimølle Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
velstelt gårds utstyr. Sand-via forteller at det på disse kverner kunde males to til tre tønner korn i døgnet. Den tekniske innredning av en slik gammel landsen s kvern fra Bjørnstad i Vågå e.r utførlig beskrevet aY Anders Sandvig i h ans bok om Maihaugen og behøver ikke å gjentas her. Kvernene gikk mest om høsten og om våren når det hadde regnet så det var kvernevann. På kvernen malte man så gårdens avling hvilket ikke tok lang tid. Undertiden kunde en bonde eier flere kverner , således som Yi ser at Arne Brynjulsøn på Toten gjorde i 1360 . Det å r so l gte han nemlig til Gudbrand Lodenssøn alle de kverner hans far eiet i Tyrfd på Toten.
K 'vernene bl e,· i middelalderen ansett som meget Yerdifulle og mr ofte gjenstand for kj øp og salg. De omtales i en mengde skjøter fra 1312 av og fremover i tiden, men de må antas å være kommet i bruk ads killi g tidligere, rimeligvis alt i 1100-årene. Av lovene fremgår det tydelig at kverner var i bruk i annen h al, ·del av 1200-årene. I en grensebeskrivelse fra 1268 ( eller 1273 ) omtales Kuerndalbæk og ved Os lo lå Krnrndalrinn . Selv om det ikke uttrykkelig omtales at Bylovens mylnarar malte med vannkraft enten på kvern eller mølle, så er det ingen grunn til å tro at de brukte håndkverner. Det fremgår blandt. annet av navnet K verndalbæk.
Møllere ( mylnur) kan med full sikkerhet først påvises i Norge omkring 1270, men det antas dog at det er møller og ikke kverner som omtales i flere diplomer fra begynnelsen av 1200-årene. Bergens møllere bodde i middela lderen dels i Gravdal ( ved Gravdalsvågen ) dels i Sandviken hvor stedet hadde fått navnet 'v!yln11dalr. I et diplom fra 1206 nevnes dette anlegg for første gang, og i et brev fra 1335 omta le s ute i Mølledalen ved sjøen seks boder med derover opførte hus med kjeldere , ildhus og fjøs. Først langt senere blev dette navn OYerført på det syd for byen li ggende fra Aalrekstad utskilte Møllendal, hvor det nu er begravelsesplass. Møller omtales også i Haakon Haakonssøns vernebre,· for Nonneset er kloster i Oslo ( utstedt mellem 1219 og 1263 ) og i et pavebrev fra 1209 som stadfester br ødrene Hovedøys eiendomsrett til løsøre, tomte1: og møller. Det er mulig at møllene Yed Bergen kan ha vært i drift alt i 1100-årene, og efter Motzfeldts opfatning var mølledrift efter Byloven en næringsvei hvad drift av kvern ikke var. Rimeligvis foretok de mylnumenn som nevnes i Bergenstakstene av 1282 s in maling på møllene i Mylnudalr i Sandviken. Jeg vil foretrekke å opfatte det således at mølledriften var et håndverk eller om man vil en industri, mens kverndriften nærmest var et s lags gårdsarbeide. Dog har det si kkert fore-
kommet at eiere av kverner leiet disse bort til a,ndre bønder som ikke eiet kvern , men som se lv malte s itt korn.
Flere av de geistlige stiftelser sees å ha eiet møller. I 1220 eiet Hovedøyklosteret Yed Oslo Nedre Foss ved Akerseleven og omkring å r 1300 eiet I onneseter fossene ved Haugen oB· Vo den ved Akerselven. Senere ( nemlig i 1308 ) ser vi at Nidaros domkapitel eiet flere møller og at Nidarholmen s kloster (nu Munkholmen ) i 1319 s olgte klo sterets mølle ved Ilen i Nidaros. Veginfossen i NorderhOY på Hingerike tilhørte i 1337 Mariakirken i Oslo. Også Utstein kloster i Rogaland sef.'s å ha eiet en mølle sammen med Olavskirken i Stavanger. Denne mølle blev i 13 8 7 so l gt til kor sbroren Sigurd Reidarssøn. Endelig ser vi aY Munkeliv klosters jordebok at dette kloster, som l å i Bergen, hadde inntekter av og vel også eiendom rett til fire møller i Gravdal. Di sse omtales også i Bergenshus l ensregnskaper 15161522.
Fra Hamburg kj enne s en langsskr :1 for møllerne fra 1456, fra Danmar.k og Srnr i ge foreligger det derimot ingen møllerskrå fra middelalderen, men man antar at møllerne har hatt borgerskap i de svenske byer. De fleste svens k e byer l å jo Yed vassdrag og ofte Yed det punkt hvor den sei lbar e del avsluttedes med en sterk strøm. T fler e a , · byene fantes Udlrike møller som bidrog til at landbefolkningen be..: sø kte byene. Dog må man ikke orerse at kverndrift i Sverige ikke mr noen spes iel bor-
gerlig næring , men forekom almindelig på l a ndsbygden. Noe lignende har sikkert vært tilfelle i Norge. På grunn av de tallrike kverner p å landsbygden som besorget det meste av malingen p å stedet, kom møllerne i byene ikke til å bli noen tallrik stand. De blev aldri flere enn det trengtes til å male det korn som kongen og kirken , datidens storkapitalister, mottok som naturaliea.vgifter.
Om bakerfaget i Norge i middelalderen har jeg tidligere s kr evet i «Norsk Bakertidende » og jeg ska l derfor her bare komme med en del supplerende oplysninger. Oprinnelig bler bakningen i de norske byene utført som hjemrnebakning eller aY omvandrende bakstekoner. Vi ser det tydelig av Bjarkøyrettens kristenre tt sbestemme l ser hvor det om brødbakning dagen før helligdager heter: «En su kona er IJraud bakm· i kaupang phat braud er allt tytt i hende oc væ tt er i toge pat skal baka til lags.»
Den kvinne som baker brød i kjøpstaden kan altså fortsette å bake hvi s helgen inntrer efter at brødet er knadd i hånden og Yetet i trauget. Ennu så sent som i 1282 da Erik Magnussøn utferdiget sin takstforordning for Bergen, synes bakningen å Yære blitt utført av omvankende bakstekoner. Di sse skulde for et spa.nn mel ha en hah ertug, men for hvetemel 15 penninge. I ele senere takstforordninger omtales hverken bakere eller bakstekoner. Derimot ser vi at det å eie bakerovn forholdsvis tidlig blev ansatt for å være en god næringsvei. Formodentlig har eierne leiet ut ovnene til folk
OSS AKTIEMØLLER
er utstyrt med et helt moderne og velutrustet laboratorium. I nnkommende råvarer undersøkes med h ensyn til deres tils t and, såsom fuktighet og friskhet , egenska per som bakeevne , gjæringsevne, farve m. m I laborato riet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller , og sl u ttelig underkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
BV i 10 1e1 t ølge n d e kv a l1tete1 1 bakevare.
D I P L O M MARGAR IN BAKEVARE A MARGAR IN BAKEVARE B MAR GARIN
BAKEVARE C MARG ARI N
so m hadd e bruk for den . Iallfall se r Yl at rekk e baker går der som l å midt inne i de gaml e bakerovner sa mmen med møll er , bryg gere ds kap og b a d s tu er n ev ne s i erkebiskop Jon s kristenrett ( 1267-82 ) mellem for s k:jelli. ge erhverv hvoraY d e t s kuld e ydes tiende til kirk e n, og det samme gjentas i se ttargjerd e i Tøn sberg av 9. a ugu s t 1277.
Alt ved midten av 1200-årene var kon ge n blitt opmer k so m på a t b a keroYnene betød en sto r fare for de ga m l e trebyen e. Derfor finner vi d e tidli gere omtalte be s temmel ser i Byloven om at b a k ero 1nen e s k a l flytt es ut aY byen. D enn e be s temmel se kan viss tnok føres tilbake til Haakon H aa kon so n s tid og er lik esom hele b yor dning en første gang utfe rdige t ef ter Bergen br an d i 1248 da kong e n foretok en omfattende reg ulering aY byen.
Lignend e b es t emm el s er kjenn es fr a En g l and hvor teglb re nning f. eks. var forbudt inne i byene av hensyn t il brandfaren. I London bleY det i middelalderen truffet energiske for a ns ta ltnin ger mot bakning og brygnin g inne i byen og det sa mm e finner vi i B ase l i 1486
Der var det lik esom hos oss forbudt å h a bakerovn er inne i by en. At dis se best em m eber ikke bl e i· nøie eft erl eve t i Norge er en a nn en sa k Vi h ar tidligere sett eks e mpl er på en
by ene og flere aY di sse h adde e ndog kong e l ig tillatelse til å ligg e d er.
J retterboten a Y 1282 hete r det om brød-bakning, at den s k a l Yæ r e så l e d es som lovboken vidner og bestemmer om kjøp. Det vil altså si at m a n s kuld e gå fr em e fter be s temm elsene i Byloven s kj øpebolk. Alt i 1300å r e ne s b egy nnelse må profe s jonell e bak ere antas å ha vært i virk som h et i B e r ge n , for av H aa kon Magnu ssøns retterbot aY 130.2 ser Yi at det mr forbudt å b a k e brod a " flur ( det Yil s i engelsk hvet e) til utsalg. Dette opfatter Grøn som et uttr ykk for kon ge n s onsk e om å mot a rbeide den s ti gende luk s us også i matYei e n fordi engelsk hv eteme l fa lt meget dyrt. H e lt til 1300- åre n e synes m a n i byen e å h a kl ar t s ig med ba k ste kon er, og d et er derfor ikke så merkelig at Yi ikke kj enn er sit m ang e norske bakerna Yn fra middelalderen. At vi for Berg e ns vedkommende kj enn er fler e t ysk e bakere en n norske henger sa mm en m ed d en dominerende st illin g de tr s k e h å ndY e rk ere, og blanclt dem også et bakeramt , kom til å innt a i d enne by h elt til j 560. Foruten tysk e na vn kan har e neYnes Arnald b a k er i Oslo, Kla us baker i Oslo og J ac ob ha ker i Ton s berg , men
Tlf. 20128, 1428 2 OS LO
Flex specialjett
"M aro " produkter
Bakerovn er Sk i p p e rgat en 3
Bakerovn er - Maskin er Kolonia l - K alo r oljefyr
vi vet ikke noe s t ørre o m di sse folks Yi rkso m het.
Først eft e r at de tyske bakere i Bergen a Y Valkenddorf rn r b l itt trnnget til ent en å ta norsk bor gers kap eller forlate land et ( i 1559 ) blev Bergens bakerlruig s tiftet i 1597 Dette l aug fikk se n ere spes i ell e priville gier og kom derfor ti l å b es t å meget l e nge're e nn noe annet norsk lau g id e t det først blev opløst i 189 4 E n følge av dette blev det a t det i B erge n enn u i, 1870 - å r ene hersk e t nesten middel a ld e r s k e arbeidsforhold i b a k erfage t således som d et fremg å r av Al b er t Kj ørboe Trapn es skildrin ger. P å land sbygden omtales ikk e professjonelle bakere i middelalderen , der s yn es man å h a bakt sitt br ø d se k Fra Lub ec k kj enn es bakerne s l augss kr å bare fr a en sen n edt egning fr a 1547, men den må antas å være adskillig eldre, d a de hamburgske b a k e r es s kr å går ti lbak e til 1375 . De stock h olmske bak eres s k rå fra tiden 1506- 11 er bevart. I skråens første artikkel fastsettes prisene på br ød eft er en gl ide s kal a, på sam me måte so m vi kjenn er det fra Vestenropa (se Nors k Bak er tid ende å r g. 35 s i de 67 ). Det het er at n år en l iisth rug og hYete gje l der for 24 mark da skal et sp ise br ød ve ie 30 lodd , en skonrokk tyve lodd og et h ve tebr ød 20 l odd. H , ·is det veier mindre enn fø r er skr e,·et, da s ka l mesteren hote fem mark voks «Stadzinn s r æ t offorsurnmit» d v. s. at byens r å d a llik eve l s k a l ha rett til å straffe vedkomm en d e baker. Noe n be ste mm else om mesters tykk e finn er vi derimot m erk eli g nok ikke i denn e skr å. Sigurd Gri eg.
( Slutning. )
Store b edrif t er h ar gjerne for de forskjellig e hovedbrødtyp er spesie ll e maskiner , ka n s k je også spesielle ovner. Fremstillingen a ,· hu sholdning s br ød i e t m oderne s torb a k eri gå r f.
det er tide ns l ø s e n
- det er vårt løse n.
Bruk derfor mel f ra
eks. m est muli g automatisk gjennem elt e- og ntla ng ema skin er, kontin uer li ge raskeskap og a utomatiske oYner. Di sse tekniske h je lp emidler k a n representere store an l eggs ut g ift er og er kanskj e dyre i drift , m en der es k a pa si tet forn tse tt e r allikevel en bill ig fr ems tillin gspdsj pr. brød. De t vild c imidl er tid være ur e ttf erdi g·J å fordele deres omkostninger ogs å p [~ 1an~~~{ . hr ødYarer enn d em det b ety r en forde1 f!l,1,,. J..
Det er derfor innh-sendc a t Yecl s lik e bedrifter ho ld er ikke de en kle ka lkul asjonssystemer mål. l'vien man b efatter s i g da he ll er ikke lenger med et h å nd ver k, br ødfremstiJlingeu er blitt til en industri.
Det samme forhold gjor sig gje ld ende rnd rnresa lg et. En b edrift med et stort og uensa rtet sa lg sappa rat h ar sel YSagt bruk for en finere sa l gsa n a ly se og et omfattende ka lkulas jonssys tem for å finn e d e forskje lli ge nners rette utgifter. Her s pill er også så mange andr e fa ktor er inn Det går da heller ikke an lenger å ute lukk e et be grep som driftskontroll, so m nok h ar s in store berettigelse i små bedr ift er, men ennu m er i de større foretagender.
Tngen kal k yle i wrden k a n hj el pe rn forret -
Den helt nors kbyggede Kanalovn er kommen. Følgende fordeler fremhe ves:
Billigere i anskaffelse enn utenlandske illigere i drift. edre konstruk s jon. ovner.
Den leveres med:
Steamanordning som gjør s tElamkjel overflødig. Varmtvannstilbereder. Automatisk ly s t en ding. Forniklet s teamr ør. Røkforbrennende ristesystem. S pesiell metode for isolasjon.
Herr bakermester 0 Blindheim , Ålesund uttaler : «Murmester Olsen leverte sommeren 1935 nye kanalovner til mitt bakeri. Ovnene er pi\. tre stekeherder med tilsammen 56 plater samt en 8- platers mar engsovn. Jeg er meget tilfreds med anlegget, ovnene s teker jen1t og er ualmindelig økonomis k i drift. Den økonomiske drift skyldes sikkert murm. Olesen s metode for i s olasjon. Arbeidet er godt og solid utført og jeg kan derfor uttale min overordentlige tilfre d shet med ovnene. ·
.Jeg an befaler murme s ter Ol esens K a n alfyringsovner til min e k olle ge r. »
sig n. 0. Blindheim.
Telefon 2279
Støtt norsk arbeide
Innhent offerte
MURMESTER
ning hvor riktig den er utført n år d e opgaver kalkylen gir , den ar beidstid den forutsetter og de ops krifter der re g ne s med ikke overholdes. I få eller ingen bedrifter slumpe s der slik so m i b a k er iene. Der slumpes med tid , men især med r åv arer. Og når kalkylene er fint ut regnet med en minimal fortjeneste som ofte er tilfelle, skal der ikke meget til f ør en litt for rikelig opveining tar fortjenesten og litt mer til. 20 g ram kardemomme for meget pr dag , gir en sum av kr. 75 - pr. år efter 300 ar be idsdager, så kan man jo tenke s i g til reste n når man kommer til poster som smør, rosiner sukat o . s. v. i det nende l ige hele skalaen a,- råvarer igjennem. Sammen med kalky lene s kal man derfor sørge for et effektivt kontro llsy s tem for sitt rå.Yarel ager. Føre en lagerbok hvor alt som kommer på lager skrives op , og hvor alt som går ut igjen til verkstede t også føres op. Da kan man ved vareopte llinger føre kontroll med at beholdningen P r som den skal være og at der ikke er for små beholdninger, d et Yære s ig av andre grunner eller fordi der slumpes wd utleveringen til ver k s tedet. Og er man sikker for at utleYeringen har vært riktig. at beholdningen stemmer, kan man kontrollere dem so m lager deigene ,
Aalesund
ved å passe på a t hv er por s jon, hv er deigYekklegning f å r akkurat det som er foreskrevet i kalkylen. Se f. eks. n å r en baker skaver gjær a v pakken ned i deigvæ sken , han er ikke ofte så nøie p å hektoet , og et hekto gjær koster da alltid en ti øres penger.
Nu, å gå inn p å de enkelte former for driftskontroll vil her føre for vidt. Jeg har bare rillet nevne kontrollen som et viktig forretningsmesig hjelpemiddel hånd i hånd med kalkul eringene. Ja , minst like viktig som disse, og l ett å overkomme ved opsetningen av e t ganske enkelt system som lett l ar sig ordne.
(Efter Svensk Bageritidsskrift.)
Sverige og Norge er d e land i Europa som leng s t har undg å tt krig ; Sverige er også det land s om har den hoie s te levestandard - men også d e høieste lqnninger og den laveste fødselsprosent. Efter internasjona le beregninger har SYerige i Yåre dager verdens høieste lønninger. Den svenske arbeider og lønnsmottager kan med andre ord nnne sig mer av
det beste engelske SPECIALFETT til Wienerbrød & Butterdeig
OKI
Eneforhandlere:
N. VASKEGANG 2 - TELEFON 21602 & 26282
Registr varemerke
sin fortjeneste, enn mulig er for lignende yr k esgrupper i andre l an d. I de øvrige nordis k e land er forholdene ikke fullt så gunstige , men de gjør det dog mulig å sammenst ill e hel e Skandinvia til en Yiss grad hvad l eveforholdene angår
Det er ik k e meningen å gå inn på årsakene ti l den heldige næringsutvikling i de nordiske la nd. En sammenligning mellem in ntek sfprholdene Yanskeliggjøres på _g runn av mange len på valutastabi li sering, men i de følge nde undersø k elser er det dog meget godt mulig nogenlunde å sammenligne kronens og markens kj øpekraft , se l\' om riksmark en nu ligger internasjonalt på e t meget høiere verdinivå. For hele Eupropa har man for ek s. b ereg net en mannlig arbeiders gjennemsnittslønn til 2600 kr. , hvilke't tilsvarer 55 kr. pr uke. J Stockholm li gger dog års l ønn en m ell em 3500 og 4000 kr ., hvilket betyr en timelønn av kr. 1. 72. I Norge er tallene l ave r e, men også her er lønningene i Oslo høiere enn ellers i landet. På landet er naturligv is også i Skandinavia lønnene meget l avere, her er en sam menlig ning meget vans keli g, fordi jo en stor d el a v l ønnen jo ikke betales i kontanter , men i naturalia.
De nordiske land r å der over go de l ønn ss tatistiker , av hvilke især d en sve nske med sine sammen ligningsmuli g heter byr på et i nteressant stu dium. Man kan f. e k s se at en middels av l ønnet tjenestemann år li g får om-
k ring 5-6000 kr. I de l angst rakte skandinavis ke land s om når fra Nor d - til Østersjøen og hundr ev i s aY kilometer over po l arcirk elen og som følge derav opviser usedvanlig s tor e ulikheter , må ogs å l øn nin ge ne rette s ig efter de forskjellige b yers og områders liYsforho ld En stoc kholm s k bankfunksjonær plei e r å tjene år lig 7000 kr., en hinn elig bare 3 700 kr. Man nlig kontorper so n a l i Stockho lm har å rlig- 4800 kr. og gje nnem sni ttlig i hele Sverige 3800 kr. , for kvinn elig kontorpersona l e, a lt så for se kr etærer, maskinskriYersker etc., beløper de tilsvarende l ønning er · sig å rlig til 2800 , respektive 2500 kr.
Skandinaven er i utlandet kjent for at han sp iser og drikker godt. Den svenske arbeider bruker g jennemsnittlig 35 pct. til sitt ko sthold, embe d sma nnen 25 pct. og i de lave ste lønnsklasser s tiger dette s iffer like til 46 pct. Til husleie b etaler arbeideren 13 pct., embedsmannen 14 pct. av sin l ønn. I storbyene er forholdene riktignok a nd er l ede s. Her sluker husleien 20 pct., ofte meget mer også. Den s venske lei ebo er, i sæ rdele s h et s to ckholmerne , foretrekker også i arbeiderkretser boliger som har cen tr a lv a rme , va rmt va nn etc. I Oslo er forholdet det sa mme , i Kjøbenhavn no e anderledes. Også i a rbeiderstrøk ene bygge s hypermoderne hu s. Telefonen er i Skandinavia i og for s i g en selvsagt sak. Der for har Stockholm helt s ikkert de h øie s te l eier i Europa, og de fl este familier nøier sig med små leiligheter.
er den beste hjelp mot frafaldent brød.
Det er lett å sette dette i forbindelse med at Sverige i de senere år har den laveste fodselsprocent, og at man på dette område har store bekymringer. Ogs å i Norge og Danmark kan man imidlertid opvise katastrofale nedgangstall i fødselssiffrene.
For klær gir den svenske arbeider ut 12 pct., eiendomm elig nok mer enn embedsmannen som he r bare ofrer 10 pct. Vanskeligst er det imidl ertid å forstå tallene for fornøielser. Betegn ende er følgende siffre: i 1934 kjøptes i Stockholm 13,8 millioner kinobilletter, hver optil flere kron er. Da Stockholm med et rundt tall har en hah- million innbyggere, barn og syke iberegnet , blir det år lig m·er 27 billetter pr. individ. Teaterbillettene k01rnner ikke på langt nær op til dette tall.
Mat og drikke ,·arierer naturligvis betydelig innen det store område vi sammenfa tter i begrepet Skandinavia. Det rå klima krever i a lmindelighet en kraftig fettrik føde. Det er interessant at svenskene anslår ikke mindre enn 16 pct. av sitt matbudgett til melken , d. v. s. lik e meget som til kjøtt og fisk tilsammen.
En stor rolle spiller dessuten havregrøten i Norden, den er s lett ikke bare barnekost, men sp ises av gammel som -ung. Efter engelsk skikk har man mange steder horndmåltidet om aftenen. Kaffefrokosten er da mer næringsrik enn i Tyskland; middagsmåltidet blir en lettere lun sj, mens aftenmåltidet er meget kraftig. " Smørgåsbordet,, er ikk e så almindelig overalt i Skandinavi a, som utlendinger gjerne tror efter besøk på resta urant ene. Måltidspr isene er forholdsvis billige. I Stockholm får man en god lun sj med smørgåsbord for kr. 1.25, i mange tilfelle dog meget billigere. l provinsbyene li gger prisene ofte høiere , no e som vel beror på at omsetning og konkurransen er mindre. Alkohol er meget dyrt. Forbndet som eksisterte i Finnland og Norge, er opheve t, men prisen e såvel for øl som spirituosa ligger dog overraskende høit. Nest en hvert måltid, enten det nu er lun sj, middag eller aften, avsluttes gjerne med kaffe, hvis umåtelige forbruk , særlig i det nordre Skandin av ia må ansees å medfore meget større skader enn alkoholen.
Piske= og røremaskinene
er forsynt med S.K.F. kulelager, og har tannhjul av prima kromnikkel stål. Har 2 kjelestørrelser (samme verktøi kan benyttes) .,KING" leveres i størrelse 12-16 I. og 17-27 I. ,,PRINS" 11 I. Tallrike anbefalinger. Rimelige priser og betingelser. Fabrikeres av A-S STRØMMEN, Randers.
Eneforhandler i Norge: SØREN
Telefoner: 20128, 14282 - Skippergaten 3
Telefon 60161
(INNEH . ING . 0 . C . RAMSTAD}
Fr a det syd li ge til det nordli ge Norge tar reisen omtrent en uke , og stort b edre e r det ikke i Sverige. I betraktning h era v må prisene variere meget mer enn i an dr e land.
Gjenn emsnittspriser er rnnskelig å g i
Tob a kk , s igarer og s igaretter er lu ksus i
Skandinavi a gr unnet de s tor e avg ift er; mest bruke s derfor det billigste , pipe og sigare tter
Ved en nyl ig i W ien avholdt mesterprove )Jlev følgend e spørsmå l forelagt _ kandidatene:
1) Av hvilk e s toffer er m elet sammensatt, og h vilke stoffe r forekommer r ik eli gst, og h vi lk e er av størs t betydning for b akeren?
Svar: Melet består av s fo ·els e, kleb er , ren eggehvite , rnnn , fett, ce llulo se, su kk er, dextrin og min era l salter Rikeligst forekommer st ivelsen. Det stoff so m er v ikti gst for bakeren ·er kleb eren, for av den avhenger melets hakeevne.
2) H vorledes forand rer melets bestanddel er s ig ved deiglagningen?
Murede bakerovn er 6risleormer
Konditorovner
Dampkjeler
Dampapparater
Varmtvannsbefioldere
Bakeriinventar
såsom border, trau c;. stikker, tobb er, traller ele.
E6ET FABRIKAT
Vi c;aranferer førsteklasses arbeide.
Srnr: Fremfor alt srn ller s ti ve l sen s terkt og de stoffer som danner kleberen, Gliadin og Glutenin, og som er s kilt i melet , forener sig under ste r k vannoptagning, men s sukkeret og dextrinen og mineralsaltene opløser sig.
3 ) H vad forst år man ve d kornet s h e kt olitervekt, og hrnr høi er middelverdi en av d enne for rugen s og hvetens ve dkomm e nd e?
Svar: Man forstår derved vekten av en hektoliter korn . Denne danner måle s tokken for b ed ømme lsen av kornets kv a litet. Jo større hektoliten ekt desto høiere er k valiteten. I almindelighet gjelder en middelvekt for hvetens vedkommende 76 - 78 og for rugens 72 -'74 kilo som standard.
4) Hvorfor må det ti l deiglagning b es temt e mel s ikte s før det b ru ke s?
Sn 1r: D e t m å s ikte s for å fjerne større fremmedl egemer, og for å g ni ut mulige melklump er, som lett kan forekomme ved finm a let rug og hvetem el og ikke minst for å lufte og lette mel et, hvilke t er av stor ford el for deigJagning e n og gjæringe n.
5 ) Hv'ad er s urdeig; hrnrtil tjener den for bakeren ?
Svar: Surdeig er en i gjær ing Yarm rug - Fradrag: me lsdeig. I denne arbe id er to forskjellige Socialfor s.
gjæ rkrefter. Gjærcellen og melk esyrebakt erien. Den første sørger for den a lkoholske gjæring Sk atter: so m befordrer hevning en i deigen , den andre syr ingen ay brød.
6) En traugsyenn arbeider i et med maskiner utstyrt yerksted med 8 svenner H an er gif t og har å sørge for sig se lv og hus tru og ett barn. Daglig er han beskjeftiget 3 timer med forarbeidene , og har foruten sin ukeslø nn optjent 3 overt im er. Hrnr meget s k a l h an 11tbet a l es efter at de loYli ge trekk e r foretatt?
Sv ar:
Tar ifflønn uk e sch 74 10 Natt - timer ( ½ normale , 1.54) 18 a o.77 ,, 13.8 6 2 ove rtimer ( 1 ¼ norm. , 1.94 ) 3.88
seh 91.84
Stenersgt. 20
Telefon 26582
Bakeriartikler
Bakerimaskiner
Kolonial engros
Normallønn 74.10
Socia lfo rs. .5.33
Cirnnnsk att ( 1 pct. av inntekt e n 0.69
Fradrag for familie 0.0 7 0 62
Andre skatter ........ 0 .62 1.24 » 6.5 7
sch. 85.27
7 a ) De har et brød so m har t apt 14 p c t. av si n deigve kt ved stekn ingen og s om i s t ekt sta nd ve id e 1. 29 k g. Hvor stor Yar så deigvekten?
Sv ar:
k t SY inn Brø dwk t
L ) Der spørres såle d es av h\'ilket tall er 1.29 k g. 8 6 7o.
Svar : 1.29 : H6 = 0.015 der 1 %. 0.015 x J 00 = 1 .5 kg d er 100 % er deigvekten.
8) En baker kj øpe r 40 s k hvetemel e ft er de vanlige betingelser ved børse n for lan dm a nn sprodukter i Wj~n og en pris av sc h . 64.00 for 100 kilo , hvor stor blir fakturaen, hvor meget s kal h a n betale mot kontant k assa og 1 ½ % rabat, og hvor meget, hvis fakturaen løper 8 mnd. med tillegg av 6 % efterskuddsrenter p.å.
Svar:
40 sk a 85 kg = 3400 kg å sch. 64.00 pr. 100 k g·. Stempel ......
Fakturab eløp Rabat 1 %
Renter 2 176.50 x 6 x 8
Å betale om 8 mnd. .
9 ) En bak er s k al le rnre 20 Briochfletter a sc h . 1.40, hvor s tore kan han veie di sse av, 0/5 hvor mange liter deig behøver han hertil?
Svar :
2.00 kg. Miillermehl
1.00 » melk
0.08 » gjær
0 .02 » malt
0 02 » salt
0.25 » sukker
0.30 » fett
0.12 » 4 egg
Anbefaler sine anerkjente MEL- og AVFALDSVARER
For å få dette beløp 8.82 m å 8.82 : 1.40 = 6.3 fletter lage s A,- deigmen g den 3.78 kan 3.6 stykker lages. 3. 78 : 6.3 = 0.6 kg. for 1 flette . Deigvekt for flett e r blir altså 600 gr., til 20 stykker behøves der altså:
0.42 = 0.42
1.85 = 0.15
1.80 = 0.04
0.62 = 0.01
1.24 = 0.31
2 .00 = 0.60
0.12 = 0.48
2.40 = 0.24
0.10 » rosiner a sch. 0.64 = 1.28
Mat. 3.89 k g.¾ s trømel
0.64 = 0.16
20 x 0.600 = 12 kg. dei g.
1200 = 3.17 1. melk
378
Forsøksbakermester ved Teknologisk Institut i København , Arendt Petersen, som også vil være kjent av mange norske bakere, feirer sø lvLryllup tor s da g 25. juni.
1.60 = 0 .40
0.12 = 0.24
¾ s trøsukker2 egg strykelseSvinn 0.11 » Brensel 22540 00 4 = 0.08
D.v. 3. 78 kg. Materialomkostninger 4.41
Omkast. fortj. 100 % av materialomkost. 4.41
sch . 8.82
Lærlingefagskolen i Oslo avs l uttet sitt 1. skoleår 15. mai. Elev a ntallet ved s kolens oprettelse var 26 , men 1 er i årets løp avgått ved d øden, 1 har tatt svennep rø ven og 2 har trukket sig tilbake. 20 har avlagt eksamen. 2 var sykmeldt.
1. sko leår har vesentlig vært viet almen-
anbefaler
God bakeevne - stort utbytte
dannende fag, norsk, regning, kjemi og fysikk. Lærer i norsk har vært lektor Jakobsen, mens ingeniør Larsen har hatt de andre fag. Interessen har gjennemgåe nd e vært meget god blandt elevene og eksamensresultatene har man all grunn til å være fornøid med. I kjemi var gjennemsnittskarakteren 1.9 og i fysikk 1.5 Eksamen i fysikk blev overvært av bakermester Haakon Han sen som uttalte sin glede over de opnådde resultater . 2. sko le år begynner 15. september og samtidig begynner nytt kull i 1. skole å r. 2 skoleår omfatter yrkeslære, yrkesøkonomi og praktisk bakning. Undervisn ing en blir 3 dager i uken a 2 timer, og 1 dag a 3 timer. For undervisningen i yrkeslære og yrkesøkonomi er der allerede nu utkommet lærebøker. Yrkeslæren for bakere er s kre vet av ingeniør Leif Larsen og utgitt av Yrkesoplærin gsrådet for håndverk og industri. Den er godkjent av Kirke- og Undervisningsdepartementet til bruk ved de tekniske aftenskoler. Manuskriptet er gjennemlest og godkjent av bakermester Haakon Hansen på vegne av Bakermestrenes Landssammenslutning. Yrkesøkonomien , som er felles for alle klasser ved tekniske aftenskoler, er skrevet av direktør H. Stub og inge-
niør H . Bjelke. Den er og sl utgitt av Yrkesoplæringsr å det.
Lærlingefagskolen i Oslo har vist sig å være levedyktig og blir omfattet med interesse av så vel bakere som lærlinger. Behovet for en slik utdannelse er det ofte vanskelig å få overbevist gamle bakermestre om. Vi håper at resultatene av skole n i fremtiden vil omvende de største hilere. Slik er det gått i Kjøbenhavn , hvor lærlingeskolens elevantall er over 300, og ved ansette lsen av de nyslåtte bakersvenner foretrekkes de som har lærlingeskolen. Og slik vil det også gå hos oss.
Lærlingeskolen i Oslo bør bli mønster for lignende skoler rundt i landets byer. Vi er klar over at forholdene ligger hedre til rette i Oslo enn i mange and re byer , men man burde kanskje her hos oss få en lignende ordning som i Danmark hvor hakerlærlingene i provinsen i tillegg til undervisningen ved de vanlige tekniske afte nskoler k an delta i kortere praktiske kurser som avholdes ved lærerne fra Københ avns Lærlingeskole.
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: A/s Norsk Frugt::Compagnie av 1898
·1 Ægte Maltkage
1 " rene rna textrakt _, ,.
Lavtt al ren Mattextrakt fra ., fabriken YACUIJM"
lnd regl!.treret
T de første uker i mai var der ikke nevneverdige forskyvninger i hveteprisene. Henimot slutt en av måneden falt imidlertid markedet ende l , men i løpet av månedens siste dager fikk man igjen en noe fastere stemn in g. Rug-markedet har ligget støtt hele måneden med litt opgang i prisene. I Argentina har både hvete- og maisnoteringene i likhet m ed foregående måned ligget på praktisk talt de fastsatte minstepriser. Markedets bevegelser Hemgår i store trekk av følgende noteringer:
Hvete lf; 20/ 5 30/ 5
Winnipeg pr. ma1. 78 5/s c 735/s C 76 3/s c
Chicago . juli 86 7/s c. 84 c ( 29/s) 84 3/s c.
Buenos Aires " JUfll P.P. 10.02 P.P. 10.00 P P. 10.00
Rug
Winnipeg pr. mai 38½ c. 41 C. 42 1/s c.
Chicago " juli 50 5/s C 52¼ C ( 29/ 6) 533/4 c.
Vårarbeidet i Kanada blev yt t er li gere endel forsinket som følge av regnvær i begynnelsen av måneden. I de efterfø lgende uker fremkom der klager over vedvarende tørke; i slutten av måneden fa lt der imidlertid end el nedbør, hvorved 11tsiktene for den nye avl in g øiensyn lig har bedret sig. Det offisielle overslag for det nye hveteareal lød på ca. 24½ mill. acres, hvilket lig ger noe høi ere enn fjorårets finaloverslag , som l å på ca 23½ mill. acres.Som folge av de mindre gode værforhold under Yå rarbeidet er imidlertid arealet blitt noe mindre enn oprinnelig beregnet, og· de nylig pr1bliserte privatoverslag anslår det nye hveteareal til ca. 22½ mil l. acres, lwilk et er det l aveste på flere år. - Der innløp i midten av måneden meldino; om at d en kanadiske regjerirnr hadd e nedsatt en spesiell kommisjon for å nndersøke mulighetene for Kanadas fremtidig·c hYet0eksport til de forskjellige markeder. Myndighetene ønsker oiensyn ]i g full klarhet i dette s p0rsrnå l for å knnne trekke op
egner sig . best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf .: 16329
slik e linjer for landets hvetehandel at man ikke fremtidig får de s amme vans keligh eter å kjempe med som i de senere år. Kommis jonen skal imidlertid ; E! fter hvad der meddele s , ikke befatte sig med forhold som vedrører sa lgspolitikken i inneværende sesong.
l De Forente Stater lå den offisielle mairapport som ventet adskillig la vere enn den foregående måned. Den lød på 464 mill. bush. sammen li gnet med 493 mill. bush. ifølge apri lrapporten, mens fjorårets avling utgjorde 433 mill. bush. Værforholdene j vinterh vetedistriktene har imidlertid i mai vært meget gunstige , og utsiktene ' for den nye avling har derved bedret sig. D ette bekreftes av de private overslag i slutten av måneden som lød på ca. 500 mill. bush. - Også i vårhveted i striktene
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
har værforholdene gjennemgåe n d e væ rt gode. men i slutten av måneden bl eY der klaget over mangel p å nedbør. De private overslag ved månedens s l utt lød p å 236 mill. bu s h . mens fjorårets h øs tresultat , som for øvrig var mindre godt , utgjorde 170 mill. bush
I Argentina er vårarbeidet på gått under meget gu nsti ge vær forh old , og det regnes med ende l are a l øknin g.
I Australia har der i de siste uker vært stadige kla ger over tørke og den ny ~ aY lin g har utvilsomt fått en mindre go d start.
Fra India meldes at den nye hY eteavling. som n ettop er innhøs tet, offisielt ans l åes til 44 mill. qrs. Det forrige oversl ag lå noe høiere, nemlig p å ca. 45½ mill qrs.; fjorårets a din g utgjorde likeledes ca. 45½ mill. qrs.
I Russland h a r værforholdene i mai Yært meget gunstige og den tidligere forsink els e i vårarb eidet er blitt innhentet. De ti lså dde
lev er e r prompt a ll e s orter Sørbye & Skattuin
Pakk pa pir
Po s er
Pap pasj e t ter
Ka k efa tp apir
H y s s i n g e t c.
Brogaten 3 b - Oslo
area ler er praktisk talt som ifjor. De meldinger som foreligger ved månedens slutt tyder på at utsikt ene for så Yel vinter - som vårav ling e ne lig ger go dt an . I England er der ef ter en meget lan gvarig tørke period e falt rikelig regn i midten av måneden. I Itali a og Spania har der i de si.ste uker Yær t s tadi g regn og der sk a l som følge h erav væ re a nr ettet betydelige ødel egge lser på de nye avlinger.
Det internasjonale samarbeide i h vetespørsmåle t e r ihYertfall foreløbig helt ophørt, og der vi l efter hvad der op lyses ikke bli avho ld t noen konferanse i in n eværende år.
Stem ningen på kornm arkedet har i de siste uker vært ste rkt preget av værme ldingen e fra de forskje lli ge større produksjonsland, og som forholdene ligger an vil man sa nnsynligvis få d et sa mme «væ rmarked » også i de komm en d e uker.
Oslo, 11. juni 1936
Statens Kornforretning.
Lager i Trondh e im v / JOHN BRÆKSTAD
Telefon : 1163 - Konto r: N ygaten 30