Redaktør og forretningsfører: Ing. Lei f Lars e n.
Teknologisk Institutt, O slo - Te lefon 29 8 80
Postadresse: Postbox 224 9 , O slo M j
Utgitt av B akermestrenes Landsforen i ng. 19 3 5 ,
Bakerfagskolen og Bakerlaboratoriet 10 år
Den 7. juli 1925 innviedes bakerfagskolen i :i sine daværende lokaler i Kristiania Materialprøvningsanstalt bygning i Oslo i overvær a V Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre, representanter for Teknologisk Institutt, et par av lærerne ved den vordende fagskole og professor M. P. Neumann fra Berlin, som var i Norge som Landsforeningens gjest -0g samtidig ' hadde påtatt sig å instruere lærerne ved bakerkursene. Der lå mange års arbeide bak denne innvielse. Allerede 15 år forut var arbeidet for en fagskole for bakere tatt op, de første penger til fagskolefondet var innsamlet, og man håpet å komme igang så snart som mulig. Sjelen i hele arbeidet var Håkon Hansen. Han hadde selv søkt faglig undervisning ved kurser i utlandet, og innså den store betydning denne undervisning vilde få for bakerfaget i en tid da faget stadig undergikk forandringer som skyldtes nye metoder, nye maskiner og nye råmaterialer. Før fagskolen var oprettet i sin nuværende form, var det almindelig at bakere landet rundt sendte sin sønner til Håkon Hansen, til en siste finpussing før svende-
prøvenskulde avlegges. Den første norske fagskole var således Håkon Hansens verksted i Kristiania, adskillig før den nuværende fagskole ved Teknologisk Institutt blev oprettet. Allerede i 1913 hadde man lokaler disponible fo:r: den nye fagskole. Det var noen kjellerlokaler i Kunst- og Industriskolens kjellerfor øvrig de samme loka l er hvor Statens Teknologiske Institutt i 1918 innredet sine mekaniske verksteder og snekkerverksted; men dengang nektet myndighetene disse lokalers anvendelse til bakerfagskole og planen måtte atter skrinlegges til nye lokaler var funnet. Der gikk imidlertid 12 år før man kom så l angt. I mellemtiden var verdenskrigen brutt ut, og man hadde så meget annet å tenke på. Men tanken holdtes varm hos de interesserte, og fagskolefondet steg imens. Innkjøp av nødvendig utstyr for undervisning og laboratorium blev foretatt, og i 1925 fikk man de før nevnte lokaler i Kristiania Materialprøvnings bygning til disposisjon. Disse lokaler var på forhånd innredet som laboratorium og de var derfor særlig godt egnet for formålet. Bakerovn blev
(TIDL. F C BALLING & C 0.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B :- ~os LO - TELEFONER 16356 - 27420
J·C·PIENEtS
st ill et ti l dispo s isjon av A/S Per Kure , utstyret bl ev bragt på plass og 7. juli 1925 var a l t k l appet og klart. Fagskoleundervisningen blev straks underlagt Statens Teknolog iske Institutt som traff det n ødvendige arrangement med l æ r erne. Det første kursus bl ev d og holdt for B a k erm estrenes Landsforenings regning, · idet fo rs l aget om de t nye bakerkurs u s kom så sent a t d et ik ke b l ev tatt med p å Tekno l ogisk In s ti t u tts budgett. All erede fra 2. k ursus overto k Statens Tekno l ogiske In s ti tutt bakerk u r sene
D et første kursus fant sted i de nye l okaler fra 2 til 14 november 1925. Søkningen til k ursene var ikke overveldende - 8 hadde meldt sig, men da 1 trakk sig i siste øieb l ikk, blev det b are 7 t ilbake. Følgende l ærere b esørget undervis ni nge n : Bakermester H å ko n Hansen i bak eriteknik k , ingeniør Leif Larsen i kjemi og ba k erikj emi , kontorchef Bernt Ka rl gård i korn og m el, ingeniør Erik Kirksæt h er i gjæring, ingeniør Lefring i bakerovner, kontorchef Gotteberg i bokholderi og bakermester Brun i kalkulasjon. Det var ingen lett opgave å ha denne undervisning for de forskjellige lærere. Ve l var p l anen lagt vel tilrette efter uten l andsk mø n s ter, men de fleste av l ærerne hadde ikke hatt mege t med bakerhåndverk et å gjøre tidli ger e og det vanskeliggjorde se l vfø l geli g saken.
D'herrer
Bakermestre og Konditormestre!
Vi anbefaler Dem våre
bakemarga ri nkvalite t er :
BED STE , Kvalitet• Margarin
SPE C IAL • Kvalitet , Margarin
0 S L O • Kvalitet • Margarin
P R I M A • Kvalitet , Margarin
Disse k val i tete r er fremstillet på helt videnskap e lig grunnlag efter egen m e tode
Aug. Pellerin fils & Co. A/s
G runnle gg erne av ma rg ar i ni nd ust ri en i Ska n d inavien
M en lærerne gikk til sitt ar beide med stor interesse. Som et eksempe l må nevnes ingeniør Lefring hvis trykte foredrag om bakerovner - som ingeni øre n da for første gang stiftet bekjentskap med - ennu legges til grunn for undervisn in gen i bakerfag skolen. Me n ennu større ros b ør elevene ha De 7 bakere fra a ll e kanter av l andet blev i sannhet prøvekl uter. Men l å undervisningen engang imell em på et niv å som gjorde det vanskelig for dem å følge med, så tok de det med et hum ør som l ettet arbeidet for læreren. Vi som i 10 å r har drevet denne undervisning står i stor takknemlighet sgjeld til elevene ved de første kurser De gav i mange ti lf eller mere enn de fikk.
Efter avs l utningen av det første k ursus, gav Bakermestrenes Landsforening en l u nsj for elever og lærere. Her b l ev Håkon Hansen av elevene overrakt et ciselert cigars k r in med anerkjennende ord for sitt arbeide med fags kolens oprettelse og med takk for god undervisning.
Det 2. bakerkurs us blev avholdt i tiden 4.16. oktober 1926. S økningen til dette kursu s var meget god - 18 hadde bedt om å b l i opta tt, herav k unde man imidlertid bare ta halvparten. Undervisn i ngen blev drevet av de
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
Det første bakerkursus, 1925. samme lærere som tidligere med undtagelse av at ingeniør W eihe overtok ingeniør Lefrings undervisning i bakerovner. Dette kursus blev altså det første kursus som helt var overtatt av Statens Teknologiske Institutt. Samarbeidet med Bakermestrenes Landsforening bestod dog fremdeles. Bakermestrenes Landsforening betalte ennu 4/10 av hu sleien for laboratoriet, og bevilget stipendier til elever som hadde kostbar reise . Det tredje bakerkursus blev avholdt i tiden 3. til 15. oktober 1927. Søkningen var da liten,
bare 8 anmeldte , som samtlige deltok i undervisningen. Lærerne var de samme som i annet kursus med undtagelse av at bakermester G Søetorp hadde overtatt undervisningen i kalkulasjon.
Laboratoriet hadde i m ellemtiden vært uten betjening - det blev bare anvendt til kursene og stod ellers tomt. I januar 1928 fikk laboratoriet fast betjening, idet ingeniør Leif Larsen blev ansatt som bakerikjemiker. Stillingen blev underlagt Statens Teknologiske Institutt, dog uten utgift for Instituttet bortsett fra labora-
Kun det beste er godt nok
torie- og kontorlokale. Laboratoriet blev samtidig flyttet til Teknologisk Institutts lokal er i M.i,ddelthunsgate 17, Elektrisk Byrås bygning. De nye lok aler for bakerlaboratoriet bød på mange fordeler fremfor de gamle. Ny bakerovn blev anskaffet, og l aboratoriet begynte sin virksomhet. Det var forutsetningen at laboratoriets budgett skulde dekkes for en vesentlig del av egne inntekter, og i de 15 måneder denne · ordning praktisertes, klarte man å innarbeide laborator iet efter de planer som på forhånd var lagt.
Det fjerde bakerkursus blev avholdt fra 10.
til 22. september 1928. På grunn av helbredshensyn måtte H åkon Hansen frasi sig sine timer. Kurset mistet derved sin beste lærer. Hans undervisning måtte overtas av ingeniør Larsen som også overtok timenene i bakerovner, da også ingeniør Weihe på grunn av forskjellige andre gjøremål måtte trekke sig tilbake. Kurset hadde 9 deltagere.
Våren 1929 hadde man for første gang aftenkursus. Søkningen til de vanlige dagkurser hadde hittil vært liten for Oslobakernes vedkommende, og aftenkursene tok sikte på de bakere i Os lo som ikke behøvde bli borte
Laboratoriet i Middelthunsgt. 17.
Første utenbys kursus (i Bergen).
fra sitt a rbeide for å søke b a kerkursene. Det første af t enkursus blev avholdt 4.-19. mars
1929 med 9 d eltagere - 13 søkte optagelse på kur set. Aftenkursenes plan er no e kort ere enn dagkursen es - d en teoreti ske undervisning er stort se tt den samme som i dagkursene men praktiske øvelser må tte innskrenkes .
I og med at Bakerlaboratoriet kom i virksom het , fors økt e man også s tadig å forb ed re kursenes plan. Den praktiske undervisning var efter mange elevers mening lite tilgodesett, og dett e forhold søkte man å rette på så vidt tid og lokal e tillot det. Vanskeligheten be s tod også i å s kaffe habile lær ere til denne undervi sni n g . Fra 1929 er imidlertid baker og konditor M. Smith-Si vertsen ansatt ved Bak erlaboratoriet og har efterh å nden påtatt sig en stor del av denne prakti s ke undervisning.
Dagkurset i 1929 hadd e meget go d sø kning - ialt var 18 ba kere anmeldt, men bar e 10
kunde optas. Kur se ts plan blev no e forandret id et undervisning i gjæring g ikk inn i bakeriteki-l.ikken. Lærere ve d kur se t var ingeniør Larsen, kontorch ef K a rl gård, Smith-Sivertsen og Søetorp. I 1929 fikk Bakerlaboratoriet kontrakt med Statens Kornforretning. Kornforretningen yder nu en bestemt sum til laboratoriets drift mot at dett e utfører a ll e ana l yser av mel og korn som kornforretnin gen pålegger det. Laboratoriet analy se rer og prøvebaker alt mel som importeres, lik es om m elet fra d e norske m øller prøves en gang im ellem . Re sulta tene av di sse undersøkelser står til b a kernes disposisjon gjennem landet s grossister. En sådan kontroll med b a k ern es råvarer var tilsiktet allerede ved laboratoriet s star t. Ordningen med Kornforretnin ge n var derfor meget heldig , ikke minst fordi B a kerlabor a toriet s økonomi også blev trygget. Labor ator i et h a r nemlig ikk e s tat s til s kudd , og labor ator iets
AGRA's LANDSKJENTE MERKER
gir de beste resultater
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERT 1869
KOLONIAL~ 6. MELFORRETNING
EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELEFONER: 10 7 6 4, 2 7 4 5 7, 2 3 7 6 5
funksjonærer er ikke sta tstj enestemenn som de andre funksjonærer ved Statens Teknologiske Institutt. Siden 1929 l ed es laboratoriet av et utvalg bestående av en representant for hver av de interesserte parter: for Statens Kornforr etning direktør Olav Hillestad, for Bakermestrenes Landsforening bakermester H. A. Brun og for Statens Teknologiske Institutt direktør Bjarne Hauge.
I 1930 holdtes for første gang kursus for bakere utenfor Oslo. Det var i Bergen i tiden 15.-27. september. Deltagerantallet var 12. Som lærere fungerte ingeniør Larsen og kontorchef Karlgård. Da kontorchef Karl-
gård imidlertid måtte avbryte sitt ophold i Bergen p å grunn av presserende gjøremål i Oslo, blev halvparten av hans undervisning · overtatt .av ingeniør Larsen. Kurset i Bergen var et eksperiment. Atter var elevene prøvekluter. Undervisningen blev holdt i Bergens Tekniske Skoles lokaler og avvikledes til gjensidig tilfredshet - elevene var meget interesser te og l ærerne høstet verdifulle erfaringer Aftenkursus avhol dte s samme år fra 3. november til 2. desember. Med erfaring fra det tidligere aftenkursus, hvor undervisningsplanen blev avviklet i løpet av 14 dager med 5 dagers ukentlig undervisning, blev kurset nu
tn forbausende ovnsfgpe
er den på Bo plater som kan fyres med bare 70 kilo kull pr. døgn.
!Rørovn har prestert dette.
HarDerådtilåundværeenslikovn?
La mig gi Dem tilbud og forslag.
Ovnen kan leveres i 2-3 og 4 etasjer efter ønske og kan forsynes med uffrekksherd
i 1 eller 2 etasjer.
Skriv til generalagenten for Norge :
9lørovn
avv iklet i løpet av 5 uker med 2 dagers uk entlig undervisning. I dette kursus deltok 14 b a k ere.
I 1931 holdtes bare 1 bakerkursus - dagk urs us - i oktober med 13 deltagere. Der va r 22 anmeldelser. Undervisningen blev bes ørget av ingeniør Larsen og kontorchef Karlgård.
I 1932 holdtes det annet kursus utenbys i Trondheim. Der ,var 11 deltagere. Kurset bl ev avholdt i Trondhjems Fagskoles lokaler . Lærere var ingeniør Larsen og Martin SmithSivertsen. Dagkursus blev avholdt i Oslo 10 . . til 22. oktober med 12 elever. Der var anmeldt 16 Karlgård, Larsen og Smith- Sivertsen forestod undervisningen, sammen med Einar Møinichen som overtok u ndervisning i kalkulasjon.
1933 begynte med aftenkursus fra 3. januar til 8. februar. Der var 11 deltagere. Lærere var Larsen, Smith-Sivertsen og Møinichen Fra 6.-18. mars holdtes kursus i Stavanger med 20 deltagere - 24 var anmeldt. Det er det største kursus man har hatt. Ingeniør L~rsen underviste . Stavanger E l ementær tekniske skole stillet lokaler til disposisjon. Kurset i Sta vanger blev anlagt som eftermiddagskursus med 4 timers dagl ig undervisning. Denne ordning viste sig å være meget heldig idet elevene for kursets skyld ikke be.: høvet å sløife arbeidet Det van l ige dagkursus blev avholdt 2.-14. oktober Der var 15 deltagere Undervisningen blev utført av Karlgård, Møinichen og Smith-Sivertsen, den siste måtte p å en dags varsel også overta ingeniør Larsen timer idet denne b l ev syk I 1934 holdtes kursus i Arenda l i tiden 26 februar til 10. mars Der var 14 deltagere. Arendals Håndverkerforening stillet lokaler til disposisjon. Ingeni ør Larsen var eneste lærer Det ordinære dagkursus blev holdt i
TOU MØLLE
STA V ANG E R
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefale r sine anerkjente
tiden 8. til 20 oktober med 10 deltagere. Lærere var Karlgård , Larsen, Smith - Sivertsen og Møinichen.
I 1935 er der avholdt aftenkursus i Oslo med 18 deltagere i tiden 28. januar ti l 1. mars. Larsen, Smith-Sivertsen og Møinichen forestod undervisningen. Dessuten blev der avholdt kursus i Kristiansand i tiden 11. mars til 23 mars med 20 deltagere. Ingeniør Larsen l edet undervisningen. Kristiansand Tekniske Aftensko le st ill et loka l er t il disposis j on.
PISKE - OG RØREMASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter. 2 kjelestørrelser til hver maskin
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, m i n i m a 1t strømforbruk.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid
Når De har sett MAREN , forstår De hvorfor den ikke slites
Eneforhandler for Norge:
HJALMAR A . AM UNDS EN
A KER S G A TE N 1 - O SLO
TELEFO N ER : 21249 - 25 6 04 20243
Fullkom • men i alle deler
Anskaf. felsen lett overkom• mel i g
I di sse 10 år er der altså avholdt 18 b a kerkur ser. H er av er 9 d agkur ser, avho ldt i Os lo , 4 aften kur ser i Oslo og 5 dag- og eftermi dd agskurser utenfor Oslo. Elevantallet er til sammen 223
MAREN NR. 3. 90 /42 LITER
Ved siden av disse k urser er d er avhol dt · kur ser for arbeidsledige bak ere arrangert av Os lo kommun e. I 1925__:_26 var der 2 s lik e kur ser, i 1927 1 og siden 1929 h ar d er vær t 1 h vert år Elevantallet i di sse ku rser har
vært ca 15. I d e 10 år som er gått har undervisningsplanen s t a di g væ rt gjenstand for forandring er Di sse forandringer har dels gått ut p å å få god sammenheng i undervisningen. Av d en grunn er undervisningen nu sam l et på så få lærere som mulig. Dessute n har man s tad ig hatt for øie å l a den praktiske undervisning f å en bredere plass enn i de første kur se r. H er h ar l okalene vært den størs t e hindring, men dette blir jo nu avhjelpet i det nye bakerlaboratorium hvor man har et godt ut s tyrt forsøksba k eri. Undervis -
Interiør fra de nye lokaler.
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK G J ÆR SÅ
STØ T T E R DE NORSK INDUS T R I OG NORSK E ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
gen drives nu av ingeniør Larsen som underviser i melkjemi og bakeriteknikk med dertil hørende bifag som bakerovner, bakerimaskiner o. 1. Kontorchef Karlgård som foreleser om kornet. Bakermester Sm i th-Sivertsen har den praktiske del av undervisningen og foreleser om meltyper og deres anvendelse samt driftslære, og bakermester E Møinichen underviser i kalkulasjon. Kontorchef Karlgård og ingeniør Larsen har vært lærere fra første kursus av. 7. juli 1935 blir en merkedag for Bakerfagsko l en og Bakerlaboratoriet. Ikke a l ene er det 10 års jubileum som da kan feires, men samtidig får Bakerlaboratoriet nye hensiktsmessige lokaler. Disse består av et forsøksbakeri på ca. 70 m.2, laboratorium med birum på tilsammen ca. 50 m . 2 og kontor for bakerikjemikeren. Da Bakerlaboratoriet ikke har statsbevilgning, må utstyret skaffes tilveie på annet hold. Bakermestrenes Landsforening har bevilget 6000 kr. til innredningen, og Statens Kornforretning har øket sin bevilgning for inneværende år, således at laboratoriet kan få et så komplett utstyr som mulig. Dessuten har privatpersoner og firmaer skjenket tildels store gaver til laboratoriet. Først og fremst må nevnes I. H. Weidemans Sønner, København, som har skjenket en 2 x 6 platers rørovn. Gaven er kommet i stand i samarbeide med firmaets tidligere representant F. K. Finborud og firmaets nuværende representant Hjalmar A. Amundsen. Olje·fyringsanlegg til baker-
ovnen er skjenket av Duborgh og Schneider. Firmaet A. Parelius har ved sin representant Ant. Johansen & Co. stillet til disposisjon 500 kr. til anskaffelse av et spesielt apparat for laboratoriet, A/S Per Kure har skjenket et av sine nye grisleovns agregater og A/S Bakerimaskiner har skaff et oss knamaskin til en meget rimelig pris. Også firmaet I. Lehmkuhl har gitt stor rabat ved anskaffelse av kjøleanlegg for bakeriet.
Det utstyr som Bakerfagskolen og Bakerlaboratoriet nu rår over vil ha ti lf ølge en ny omlegning av Bakerfagskolens p lan i mer praktisk retning . Det er imidlertid nødvendig å høste nye erfaringer, og omlegningen vil derfor foregå litt efter hvert. Vi håper på denne måte å kunne imøtekomme a ll e krav, således at undervisningen i fremtiden skal kunne gjøre regning på øket interesse fra bakernes side. Man har riktignok ingen grunn ti l å beklage
Interiør fra de nye lo kaler.
Stabilt og kraftig mel
det er tidens løsen -
og det er vårt løsen .
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
sig over interessen som den har vært hittil, men de som underviser har selv vært klar over at der har vært mangler fordi den praktiske undervisning på grunn av forholdene ikke har vært tilstrekkelig tilgodesett.
Bakermestrenes Landsforening har oprettet Fagskolen. Den har også i disse 10 år ho l dt sin skjermende hånd over den og ikke svekket sine forpliktelser.
Den annen interesserte, Statens Kornforret-
ning har man også grunn til å være takknemlig. At Bakerlaboratoriet i årenes løp har kunnet komplettere sitt utstyr, således at det nu må ansees å stå pa høide med de be t utstyrte cereallaboratorier i Skandinavia, det kan man takke Kornforretningen for.
Mange bakere har også i tidens løp vist bakerfagskolen og Bakerlaboratoriet interesse - vi tenker ikke særlig på elevene. I første rekke står Bakerlaboratoriets far, Håkon Hansen. Han var selv lærer ved de første kur:... ser, og bakeriteknikken var i trygge hender hos . ham. Av helbredshensyn måtte han opgi lærer- · gjerningen, men han har siden alltid vært den · beredvillige hjelper, og som den dyktige fagmann har er, stått til disposisjon med råd og · dåd. Håkon Hansen bør minnes ved Baker- · fagskolens 10 års jubileum.
*
Oslo Bakermestres Forening arrangerer møte på Bakerfagskolen i anledning jubileet · den 15. juli. Man vil sette pris på å få hilsener fra gamle elever den dag.
H Jkon Hansen.
, ENE FORHANDLER
SØREN ISVALD-OSLO
TLF. 14282
Sl<IPPE:RGT. 3
Oslo Bakermestres Forening
ÅRSBERETNING
for
tidsrummet siden generalforsamlingen 24. mai 1934 til generalforsamlingen 22. mai 1935.
Foreningens medlemstall er 67 (he rav 5 passive medlemmer ), det samme antall medlemmer som i 1933.
Foreningens æresmedlemmer er:
1) Bakermester Håkon Hansen, valgt 5/12 -19 , 2) - »- W. B. Samson » 5/12-29, 3) - »- H. A. Brun » 5/12-31.
Styret bestod av d'herr.:
1) Bakermester Josef A. Johannessen, form., 2) - •- M. L. Rolfsen , viceform., 3) - •- Arnt Hansen , kasserer, 4) - »- H. Giirgens, 5) - »- Ludv. R. Solberg, 6) - •- A. Knutsen.
Suppleanter:
1) Bakermester Ein ar Nordby, 2) - »- Strøm, 3) - »- Hulteng.
Kalkulasjonskomite, valgt 10/5-1933:
1) B aker mester Arnt Hansen, 2) - »- Einar Nordby, 3) - »- Strømme Berg. Komite for forhandlinger med Oslo Elektrisitetsverk om nye elektrisitetspriser, va lgt 22/11-1933:
1) Bakermester vV. B. Samson, formann, 2) - »- H. A. Brun, 3) -»- J. A. Johannessen, 4) - »- Hans Andersen. Prøvenevndene for 3-årsperioden 1934--36 , valgt 22/11 - 1933:
1ste nevnd:
1) Bakermester 0. A. Dahlby, 2) - »- Johs. Borgen. Varamann: Bak ermester Brein.
Vi sender kun ut mel som er anal y sert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet , Statens Teknolo g . Institutt. Adr. STENERSGT . 10 - Tlf. 16293, 15281 , 14474
3dje nevnd:
1) Bakermester Carl Giirgens, 2 ) -»- Kr. Hole .
Varamann: Bakermester K. Hernæ s
4de nevnd:
1 ) Bakermester H. L . Borge, 2) - »- Harald Johnsen.
Varamann: Bakermester Johnny Scharff.
Der avholdtes i beretningsåret 10 styremøter og 6 medlernsmøter. De ssu t en:
Generalforsarnling den 24/5 - 1934
Tariffkomiteen : 4 mø t er
Prøvenevndene: 1 fellesmøte.
Årsfes t holdtes 5. desember 1934.
Biltur av foreningens medlemmer den 5/91934 ti l Sundøya.
J uletrefest: 3/1 - 1935
Skøiteløp p å Ulsrudvannet blev avholdt 27/21935.
Blandt de saker som foreningen og styret har arbeidet med i åre ts l øp, kan nevnes:
Brødprisene.
Prisen på 1 kg . grislet rugbrød har siden 31/12-1929 vært følgende: 31/12 1929
øre.
som den fremdeles er.
Prisen på hveteme lkeloff, hvetekaker, vørterkaker, selskapskaker og rosinbrød var pr. 11/11 1931.38 øre, pr. 5/7 1933 39 øre og blev pr. 9/1 1934 igjen nedsatt til 38 øre Pr. 26/ 7 1934 blev prisen forh øiet ti l 39 øre, pr. 17/8 1934 40 øre som fremde les gjel der.
I likhet med tidligere år blev der sendt henstilling til de bakeridrivende i Oslo om å gjennemføre butikklukning i sommermånedene 1/7-15/8, de 5 første dager i uken kl. 18, l ør dag k l. 19. , hel stengning om søndagen.
Oslo Helseråds nye reglementer for renhold av bakerier, utsalg og br ødvogner, blev behandlet.
Reglerne om forhandling og rabatt på chokoladevarer blev dr øftet i samarbeide med Kolonialkjøbmændenes Forening
Der blev gitt uttalelser ti l Rådmannen ang lukningsvedtektene for bakerutsalg.
For å f å en bedre og mere ensartet ordning ved avleggelsen av prøve for lærlinger, holdtes fellesmøte me ll em styret og prøvenevndene 4/7 1934.
Under håndverkets propagandauke 2/9 1934 deltok foreningen med en spesielt for bakerfaget utarbeidet film, som fremvistes på flere
Vil D e sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: A/s Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
•1 Ægte Maltkage
Lavtl 11 rtn H11trx1r1kl fra .Jll":l~',.,_, rabri ken :VACUUM"
A/SMaltextraktfabrlkken "VA CUUMu S rene malte x trakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
kinematografer. Filmen blev også fremvist på medlemsmøtet 29/10 1934.
Styret og særlig formannen hadde også i det forløpne år adskillig arbeide med å undersøke om man for Oslo kunde finne former for '.igangsettelse av den propaganda for øket brødforbruk , som flere ganger har vært oppe til behandling på B. L. F.'s landsm øter Da Landsforeningen imidlertid meddelte at pro pagandaen i den påtenkte form foreløbig måtte opgis, blev det videre arbeide for Oslo ogs å stillet i bero.
Styret gav uttalel se om forslagene til forandringer i trustloven og ny lov om nedsettelse av arbeid s tiden.
' Foreningens elektrisitetskomite hadde konferanser med Oslo Lysverkers styre . Foreningsskilt for Oslo Bakermestres Forening.
Styret for det industrielle rettsvern har approbert skiltet til registrering so m forenings-merke med enerett for 0. B. F .'s medlemmer. Registreringen er derefter skjedd 13/5 1935 med rettsvirkning fra 7/2 1935.
For foreningsmerket og bakerfaget i Oslo er der også reklamert i en annonse i sporvognene på vekslende linjer.
Oversikt over korn markedet i mai 1935
Allerede i begynnelsen av måneden gjorde en svakere tendens sig gjeldende på kornmarkedet. Denne s'vake stemning, som :for øv rig preget mark ede t gjennem hele mai, blev særlig fremtredende i månedens siste par uker. Prisfallet på de forskjellige børser var ganske betydelig, særlig for Chicagos vedkommende, hvilket fremgår av nedenstående oversikt:
Hvete l/5 15 /s 31 / 5
Winnipeg pr. mai 88¼ c 86 3/s C. 8l3/; C
Chicago Pr mai 97 5/s c 91 1/s c 82 5/s c.
Buenos Aires pr juni P P. 7.18 P P. 7.01 P.P. 6.64
Rug
Winnipeg pr. mai 49¼ c. 45 5/s C. 40 5/s c.
Chicago pr mai 56¼ c. 52¼ C. 48 c.
I Kanada blev vårarbeidet 2-3 uker forsinket som følge av d år lige værforhold. Vårhvetearealet ber eg nes å utgjøre 22.8 mill. acres mot 23 5 mill. acres ifjor. Utsiktene for den nye hveteavling betegnes som tilfredsstillende. - Avviklingen av maiterminen, som på grunn av regjeringens s tore engagements var imøtesett med en viss inter esse, forløp meget rolig, idet der fra regjeringen s side i god tid før terminens utl øp blev innledet samarbeide med den private innen l andske kornhandel angående likvidasjon av maikontraktene. Der blev ifjor , som nevnt i våre tidligere over s ikter, fastsatt offisielle minstepriser for hvete på Winnipegbør se n, nemlig henholds vi s 80 c. for maiterminen og 81 ¼ c . for juliterminen. Ved maiterminens utgang blev minsteprisen for juli -
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
N.o~lt 16,,eJ;un,et 3Jl_ R,u9Ji,/tb
• et godt mel
• et jevnt mel
• et fettbakt mel
melet nettop for Dem
terminen samtidig regulert ned til 80 c. pr. bush.
I De Forente Stater offenliggjordes i begynnelsen av måneden et nytt offisielt overslag, hvor vinterhveten blev anslått til 431 mill. bush.; apriloverslaget lød på 435 mill. bush. Ifjor utgjorde avlingen 405 mill. bush. og i 1933: 350 mill. bush. Den nye rugavling er nu anslått til vel 40 mill. bush. mot ifjor 16 mill. bush. og i 1933: 21 mill. bush. Disse rapporter var basert på stillingen pr. 1. mai, hvori de abnorme værforhold i vintermånedene tydelig avspeilet sig. I månedens løp er der imidlertid falt betydelig regn, og selvom dette riktignok kom meget sent, har det allikevel efter de foreliggende meldinger hatt en heldig virkning på såvel vinter- som vårhveten. De privatoverslag som blev publisert ved månedens slutt, anslår således vinterhveten til 469 mill. bush ., samtidig som vårhveten, hvorav der ifjor b l ev høstet 91 mill. bush., blev beregnet til 239 mill. bush., altså en samlet hveteavling på 708 mill. bush. sammenlignet med 496 mill. bush. ifjor (henholdsvis 19 3 13 5 mill tonn). Meget avhenger selvfølgelig av hvorledes værforholdene videre utvikler sig. - De urolige indrepolitiske forhold i forbindelse med de bedrede utsikter for de nye avlinger har utvilsomt i første rekke vært årsaken til den meget svake stemning på Chicagobørsen. I samme retning virket også det forhold at landets hvetereserver av foregående års avlinger viser sig å være større enn tidligere an tatt.
I Argentina og Australia har vårarbeidet pågått under mindre gode værforhold, idet der har vært meldinger om for lite nedbør. Skibningene har fortsatt vært meget betydelige, særlig for Argentinas vedkommende, og de hvetekvanta som nu er disponible for eksport,
~ktieseJsJqd>et
. eM"Jf 1·anssan s o e11
CHRISTIANSSAND ,S.
beregnes til bare halvparten av de tilsvarende kvanta ifjor.
I Russland synes forholdene fortsatt å utvikle sig normalt Pr. 5. mai var der ifølge den offisiell e statistikk tilsådd 145 mill. acres vårhvete, sammenlignet med 115 mill. acres tilsvarende datum ifjor. - Først nu foreligger der offisielle beregninger over fjorårets kornavlinger; disse stiller sig slik: 19 34 19 33 Gjennemsnittlig de siste 5 år Mill. tonn Mill. tonn Mill. tonn
Hvete: 30,4 27,7 21,7
R ug: 20 , 1 24,0 2 1,5
Bygg: 6,8 7,8 5,9
Havre: 18,9 15,4
Mais;
For enkelte av de betydeligste produksjonsland i det sydøstlige Europa, samt i Polen, har der vært sterke klager over frostskader. Stort sett ligger imidlertid utsiktene for såvel vintersom våravlingene normalt an, men vårarbeidet er gjennemgående avs l uttet et par uker senere enn vanlig. - I slutten av mai blev der avholdt et komitemøte i London i den internasjonale hvetekonferanse. Komiteen fastslo nødvendigheten av fortsatt internasjonalt samarbeide i hvetespørsmålet, og det blev besluttet å henstille til de 21 interesserte regjeringer å oprettholde hveteavlen inntil 31. juli 1936. Spørsmålet om eksportkvoter for de 4 store oversjøiske eksportland blev behandlet, men der opnåddes ingen enighet om dette punkt. Noe nytt møte er foreløbig ikke berammet.
For øvrig har de urolige forhold i den niternasjonale politikk, og de yderst spente valutaforho l d, i sterk grad preget markedet i mai. Oslo, 12 juni 1935. Statens Kornforretning.
