Organ for « Bakermestrenes Landsforening » NR. 6 JUN I
R ed aktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - - Telefon 63658. Posta dresse: Post bo x 2249, 0 s 1 o Mj Utgitt av Bakermestrenes Landsforening . - -
«Bakermestrenes Landssammenslutning»
I N N H O L D: De som går . - Kjek sfabrikkenes kjØp av billigmel. - Bakere11 t Abraham a Sancta Clarais fremstilling. - Meddelelser fra De forenede Stator. - Landet rundt, mai 1934. - Oversikt over kornmarkedet i mai 1934. _'.__ AnnonsØrfortegneJ.se -
H A. Brun.
Joh. Kul/erud.
M. Samuelsen. Formann 1925-1934 H oveds tyremedlem 1917-1934. Hovedstyremedlem 1923-1934.
Vicdormann siden 1925 .
Når landsmøtet i Oslo 19- 21. juni er endt vil hovedstyrets sammensetning være endret. 3 av hovedstyrets mest fortjente medlemmer , formannen H. A. Brun, viceformannen M. Samuelsen og hov e dstyrets medlem i 17 år Johan Kullerud; har e rklært å ville trekke s ig tilbake , og d e r es beslutning e r urokkelig.
Når disse tre medl e mmer , som hver for sig har gjort en stor innsats for bakerfagets fremme i vårt land nu trekker sig tilbake fra hovedstyret betyr det neppe at de også
opgir sitt arbeide for håndens ve og vel. Alle er i sin beste alder , og selv om man smilte litt da den avg.ående viceformann for en tid si den holdt tale på vegne av « vi unge », betød dette smil bare de yngres anerkjennelse av den ungdommens vivacitet hos det fortjente hovedstyremedlem.. Når vi derfor også i bakerstandens fagskrift takker de tre for deres uegennyttige arbeide gjennem mange år er d e t med ønsket om at de - fordi om de nu er fratrådt ledelsen - fremdeles i mange år
ennu aktive m ,edlemmer i bakerorganisasjonens tjeneste må sette sitt preg på organisasjonen. En innsender i Norsk Bakertidende fremhevdet for noen måneder siden betydningen av at hovedstyrets sammensetning veksler fra tid til annen. Vi er enig i dette prinsipp På den annen side gjelder det i et hovedstyre å finne menn som både utad og innad vekk e r tiilid og respekt. Og bakern e har vært heldige i valget av sine tillitsmenn. De tre som nu går er nettop slike verdige representanter, de er i ordets egentlige opfatning en pryd for sin stand.
Bakermester H. A. Brun er knapt 61 år gammel, født 19. september 1873. Han har vært medlem av Bakermestrenes Landsforening i over 20 år - de siste 9 år som formann. Det er for tidlig å felle noen dom over Bruns formannstid. Opgavene har vært mange, og han har i kraft av sin store dyktighet , sin representa,tive evne, og sine velkjente personlige egenskaper loset foreningen trygt gjennem alle skjær. Han har vært et samlingsmenneske hvis virke vil bære frukter også efterat han er fratrådt. A,t også andre ·organisasjoner har lagt beslag på hans dyktighet og velvilje sier sig selv. Brun er i kraft av disse egenskaper blitt en optaU mannhan er blandt annet viceformann Oslo Håndverks og Industriforening - og trenger avlastning. Derfor slipper han nye krefter til i Landsforeningen, og opigir en stilling som vi vet han er glad i og som han har viet sine beste krefter. Men sitt arbeide for standens interesse opgir han ikke - han vil fremdeles være å finne i første rekke i kampen for sin
kjære stand. Bakermester M. Samuelsen er 64 å r gammel, født 24. april 1870. - Han !mr Yært medlem av B L. F. siden 1914, og m edlem av hoveds,tyret siden 1923. Hovedstyrets kontor og sete har alltid vært Oslo, og det er derfor rimelig at formannen, som hittil alltid har vært en Oslobaker kommer mere i forgrunnen enn de andre hovedstyremedlemmer når det gjelder å representere foreningen utad. Betydningen av dyktige representater for landsorganisasjonen i det øvrige land er imidlertid av stor viktighet, og M. Samuelsen har ikke på noen måte vært passiv når det har gjeldt ivaretagelsen av standens interesser. Som tidligere nevnt tilhører han «vi unge », og vi håper og tror at han vil ta konsekvensen av denne uttalelse, fortset,te å være ung, og fremdeles som hittil vie organisasjonen og dens i.nter-esiser sine beste krefter.
Johan Kullerud er 66 år gammel, født 15. august 1868. Han er hov e dstyrets eldste medlem både av år og som medlem av hovedstyret i-det han blev hoveds tyrcmedlem 1 i 1917. Han har som hovedstyremedlem fulgt organisasjonen i gode som i dårlige tider og med sin erfaring og innsikt har han vært sin stand en god og trofast tillitsm,ann. Kullerud vil bli savnet i hovedstyret, men vi håper at vi ikke må savne ham i den fortsatte kamp for bakerhåndverkets fremtid. La oss håpe at han fi emdeles vil vie sine krefter til de opgaver han i sin 17 årige hovedstyreperiode har kjempet for , for som det heter i sangen til landsmøtet Bergen 1923: «Vi er stolt av Kullerud ».
J·C·PIENEtS
Fra Bakermestrenes Landsforening , ti-1
Det kgl. Landbruksclepartement, Oslo. Kjeksfabrikkenes kjøp av billigmel.
Den 28 /8. 1933 ti l skrev vi Statens Kornforretning således: «Kjeksfabrikkenes kjøp av billigmel.
Kjeksfabr ikkene har i de .senere år mere og mere gått over til å fremstille artikler av den art, at dette virker direkte konkurrerende for de småkaker, som fremstilles i bakerier og konditorier. Fler e av kjeksfabrikkenes varetyper er helt analoge med de varer, som bakere og konditorier i årrekker ha lilvirket. .Enhver vare som fremstill es av en kjeksfabrikk , benytte~
En glimrende rulleva re ypperl i g egnet til bl!tterdeig .
A/ S VAN DEN BERGH 'S MARGAR I NFABR I K k o )'en pr. O slo
av d e t kjøpende publikum istedenfor bakerog konditorvarer; også de varetyper som fremstilles av kjeksfabrikkene og som i utseende eller kvalitet ikke aldeles ligner tilsvarende baker- eller konditorvarer, vil således bevirke minsket bruk av baker- eller konditorvarer av en eller annen art.
Kjeksfabrikk,ene har på grunn av sin driftsmåte , som er helt maskin ell, produksjonsme.ssig .sett betydelige fordeler i konkurransen med bakerier og konditorier , som fremstiller sine småkaker vesentlig ad manuell vei. Arbeidslønningene er også meget høiere i bakerier og konditorier enn i kjeksfabrikker og utgiften til arbeidshjelp i forhold til -kv.antum varer er således meget mindre i kjeksfabrikkene enn i bakerier og konditorier. Dertil kommer altså ogs å, .at l_<.jeksfabrikkene har en ytterliger e og be-
Lysaker Møl les
b l. s i k t e me l fr e m s t i l l et s p e s i e l t f o r b :a k e re
Q5r har spesialfabrikk for inn, redning av moderne baker~ og konditorforretninger. Eget arkitektkontor.
· Forlang tilbud og referanser.
tydelig fordel ved at d en pris , so m de betaler for sitt mel, som bekjent er billige re enn den pris , som bakere og konditorer betaler
Da tollen på utenlandsk kjeks nu er meget høi , kan kj e k ,sfabrikk e n e ikke anføre h e ns y n et til den ut enla n diske konkurranse i kjek s som noe grunnlag for, at kjeksfabrikkene fortsatt får sitt mel til billigere pris enn bakere og konditorer.
Vårt hovedstyre har de rfor på møt er inngående drøftet dette s pør s m å l og er enstemmig_ om, at r e ttf e rdigh ets h e nsyn tilsier, at alle produsent er av melspiser, d e runder også kjek sfabrikkene, må betale samme priser for sitt mel.
Vi tør anta, at også Statens Kornforr e tnin g er e ni g heri og at kj eksfa brikkene også selv vil medgi riktigheten herav.
Vi tillater oss derfor h e rved i ærbødi g h et å andra om a t den hittilvær e nde ordning m ed kjeksfabrikkenes kjøp av m e l på særlig billi ge betingeLser ophører.
Oslokontor: PRINSENSGT. 6 V
TE LE F O N 12 186
Representant i Oslo: HARALD SNEKKENES
Bergen
Kornforretningens direktør om denne sak. Direktøren hevdet d e rund e r d e n opfatning at l ov om land ets kornforsyning nr 27, av 22 /6. 1928 § 14 efter h a ns mening s tillet sig hindrende i veien for at Kornforretningen kunde holde sam m e pris på mel til Kjeksfabrikkenes for,s kj e lli ge melvarer som til bake riene og henstillet derefter til oss å inngå til det Kgl. Departement m ed e n a nm odning om at nevn te lovb es temmelse blir forandret derhen, at det g j øres klart a t kj e ksfabrikk ene må betale samme pris sofil bakerne for det mel , so m de anve nd e r i ,sine produkter.
§ 14 i Kornforsyningsloven blev, såvidt vi se r , utform e t med sin nuværende ordlyd a ll ered e i OT.PRP. nr. 70 - 1922. Om den nærmere motivering for denne ordlyd i lovens § 14 , finner vi i l ovens forarbe id e r ingen annen uttal else en n den som innehol d es i Kornmonopolkommisjonens inns tilling av 1917 side 226, 2. s palt e, s ist e avsnitt , til og m ed s id e 227, 2.
Vi stå r g j erne til tjeneste med nærm e r e opl ysn in ger om så måtte ønskes. » - spalte, 2. avsnitt .
R epresentanter for vår t hovedst yre hadd e dereft er den 28 / 11. 1933 en konferanse med
I de senere mange utr ed nin ger om love og under d ebattene i Od el,sting , Lagting og Stortin g. finn e,s såvid t sees ingen utt a l else til vei-
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 Telefoner: 21249 20243 25604
Anbefaler sin spes i a I forretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik
Syltetøifabrikk :: Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi :: Bakerimaskiner alle slags
Kun det beste er godt nok
l ed ning ved forståelsen av Kornlovens § 14. Kornmonopolkom,m:iJsjonens innstilling 1. c. (side 226 - 227 ) gå r ut fra at «de salg (av monopoliserte varer) so m s kal finne sted til teknisk bruk for de industr.ielle b edrifte r» står i en .sæ r s ti~lin g. Videre a r,g um e nt ere r kommis j-onen med at det vilde være «meningsløst å la dis.se bedri f ter, so m er avhengig av konjunkturene på ,si n e eg ne varer, få prisregul er ing e n på korn inn so m et nytt moment d e m å tt e ta hens y n til ved sin e beregninger og disposisjoner. »
Denne motiv e rin g synes å g i uttrykk for at de r m ed lovens ol'd «til t e knisk bruk » kun tenk es på anvendelse av melvarer til visse hjelp eforanstaltninger under produksjonen av varer, so m ikke h elt e ll er overveiende består av mel. Det si,es nemlig i kornmonopolkommmisjonens innstilling at prisene på vedkommende indus trielle bedrift ers varer er «avhengig av konjunkturene» og a lts å ikke fortrinsvis av melprisene . R e nt sprog li g sett synes det oss hell e r ikke riktig å si at kjeksfabrikkene kun bruker melet «t il t ekn isk bruk » ved fremstillingen av s ine varer, all den st und kjeksfabrikkene s Yar e r jo kun består av mel med vi,sse mindr-e tilsetninger.
Ved fr ems tillin gen av kjeks kan det ikke s i es a t bruken av melet mere er «te knisk » enn det e r «teknisk » n år bakeriene bruker mel til fre m s tilling e n av sine forskjellige brødvarer. - Når man sier at et s toff anvendes til «teknisk bruk » i en industriell b ed rift , så forstår
man og uttrykk e r man dermed, at stoffet brukes og forbrukes und er produksjonen ved den tekniske frems tilling av varen og således at stoffet ikke innføies i produktet so m en vese ntlig b e standdel av d e tte. «Teknisk » brukt e r s toffet , n å r det anvendes til og forbrukes so m et hjelpemiddel unde r se lve fremstillingen. Men d e t er ikke «teknisk bruk » n å r s toffet utgjør selve grunnbestanddelen i d e n ferdige vare. Man kan så ledes f. eks. m e d rette si at mel anv-endes til «teknisk bruk » når det brukes til forferdigelse av klister i es kefabrikasjonen , for påkl ebning av etikett e r på emballasje, o. 1. , men m el eller andre næringsstoffe kan ikke s i es å brukes «teknisk » når der skal fremstilles et nærings middel av -det ved en enkel foredling (bakning eller stekning)
Vi er derfor tilbøieli g til å anta at loven o m kornforsyning § 14 ved sin bestemm els e om billigere pris på m e l til «teknisk bruk » ikke har tenkt på de varer, s om helt eller overveiende består av m e l , men har t e nkt p å varer, til hvis pr-oduksjo n mel kun bruk es s om et teknisk hjelp e midd el i en eller annen henseende under selve produksjonen.
Vi mener at uttrykk e t «til teknisk bruk » naturlig rent sproglig må forståes således som vi her har nevnt og vi mener også at den oms tendighet at uttrykket «til t e knisk bruk » ved utformningen av lovens § 14 und e r utredningene og debatt e n om loven ikke nærmere e r omhandlet, også t y der på at b å de lovens kon-
Går hæven dårlig
Er rasken treg
Er poringen ujevn
Blir brødet tørt
Er uthrttet,. "~fff et ·~
BRUK
cipister og Stortingets medlemmer har gått ut fra at det billigere mel kun skulde være ,: til teknisk bruk », men at loven ikke tok sikte på å gi f. eks. kjeksfabrikkene billigere innkjøpspriser, når kjeksfabrikkene faktisk i stor utstrekning tilvirker og selger ganske samm e slags varer som bakerne, som må betale høiere priser for me~et til de samme varer. Vi finner støtte i denne vår opfatning også i uttalelsen i kornmonopolkommisjonens innstilling side 227, lste spalte , 3. avsnitt, hvor kommisjonen uttaler:
«Der er nemlig ingen grunn til her å skyte inn noen særbestemmelse av hensyn til kjeks- , knekkebrød- og makaronifabrikkene. »
Kommisjonen henviser også samme steds til «konjunkturene » og fremhever at industrivarernes pris er av,hengig av konjunkturene og at industrien derfor ikke bør påføres fordyrelse av produksjonsomkostningene ved å måtte betale kornmonopolets vanlige priser for melvarer til teknisk bruk. Kjeksfabrikkenes varepris er imidlertid ikke avhengig av konjunkturene. I samme retning (at kjeksfabrikkenes bakning ikke er «teknisk bruk ») går 2net pkt. i Kornlovens § 14, som forutsetter at billigmelet «ikke bringes i handelen i en slik tilstand at Kornforretningens interesser blir skadet ved det ». - Under den hittil praktiserte ordning, hvorefter kjeksfabrikkene får
alt sitt mel til den i § 14 nevnte billige pris , lider imidlertid Kornforretningen et tap, som ti1svarer det mindre forbruk av mel som skjer derved at kjeksfabrikkenes vaær fortrenger bakernes.
Hvis det Kgl. Depatement vil fastslå den forståelse av kornforsyningslovens § 14, som vi her har gitt uttrykk for, nemlig at det ikke er «teknisk bruk » av melet , når dette brukes til bakning av kjeks eller endog rene bakervarer (cfr. nedenfor) og hvis det Kgl. Departtments fortolkning i denne retning også tiltredes av Statens Kornforretning, går vi ut fra at kjeksfabrikkene loyalt bøier sig for departementets lovforståelse, således at lovendring blir unødvendig. Skulde derimot Departementet , Kornforretning,en eller kjeksfabrikkene fastholde den hittilværende praksis og lovforståelse, tør vi herved i ærbødighet andra om at loven forandres således at kjeksog knekkebrødfabrikker må betale samm e pris for det mel, som er hovedbestanddelen i deres varer , som bakerne betaler.
Ordlyden for den lovendring som vi herved subsidiært andrar om, overlater vi til det Kgl. Departement å formulere.
Til nærmere støtte for dette vårt andragende vil vi fremholde at det ikke bare er de forskjellige kjekstyper i dette begreps egentlige forstand, som kjeksfabrikkene tilvirker av sitt
Als ANDFOSSEN BRUK
PAPEMBALLAGEFABRIKKER
Telegramadresse: «EMBALLAGEN OSLO
Telefoner: 20 002 - 22 002
Anbefaler:
BØLGEPAPESKER Til pakning av: Bløtkaker - Kran s ekaker - Kringler - Kavringer - Skonrokker Etc. HVITE KAKEESKER Til pakning av: Småkaker etc. for salg over disken Obs. Ny mønsterbesk. spesialmodell.
SALGSKONTOR: N. VOLDGATE 5 & 7 OSLO
hilligmel. Kjeksfabrikkene tilvirk e r også en hel rekke forskj e llige typer småkaker av samme slag,s som de , som inngår under bakerfaget og som i alle år har vært tilvirket og solgt av bakerne, således f. eks. makroner, forskjellige honningvarer , berlinerkranser, pleskner , kavringer, konrokker, ja endog honningkaker o. I., alt om det vil sees typiiske bakervarer.
Vi finn er det i høi grad urimelig at loven eller de myndigheter som praktiserer lov e n ut fra sin forståelse av denne, - oprettholder et syrstem , hvorefter der holdes 2 f orskjellige priser på melvarer, som brukes av det kjøpende publikum på samme måte og for samme formål, hvad enten de kjøpes hos bakeren eller kommer fra en kjeksfabrikk.
Man vil .s ikkert gi oss rett i at der ikke er noen rimelighet i at råvaren f. eks. i to temmelig like ,honningkaker, allerminst under en monopolordning, skal være innkjøpt til v esentlig forskjellig pris av produsenten , nemlig til en høiere pris, når produsenten er baker ' og til en vesentlig lavere pris når produsenten k:aller sig kjeksfabrikk eller 'industriell bedrift.
Det kjøpende publikum vil sikkert også bli forbauset, hvis man forklarer det , at forholdet i virkeligheten er som her nevnt , og publikmns forbamselse vil sikkert ikke bli mineire , om man til forklaring av dette urettferdige prisforhold fremholder, at loven kaller kjeksfabrikkens innføielse av melet i sine varer for «teknisk bruk » mens bakerens innførelse av melet ganske på samme måte i hans vare av loven ikke betraktes .som «teknisk bruk ».
Hvad endelig begrepet industriell bedrift angår , vil man formentlig også være enig med oss i, at bakeriene, for en almindelig betraktning, likeså meget er «industrielle bedrifter » som kjek.s fabrikkene. Den omstendighet, at bakerindustrien i vårt land (forøvrig .som en særordning for Norge) er knyttet til nødvendigheten av håndverksbrev og at bakervirksomheten derfor betegnes som håndverk , kan i denne henseende og fra kornforsyningsloven.s synspunkt ikke anføres som noe argument for å heihandle de to produksjonsgrener : bakeri og kjeksfabrikk , forskjellig. Begreps •• messig og produk.sjonsme.ssig er bakervirksomheten like så meget industri som f. eks. kjeksfabrikkenes virk,somhet.
Da det av oss her nevnte misforhold mellem bakernes og kjeksfabrikkenes priser på
de samme råvarer til samme bruk har ført til en for bakerinæringen på flere steder og for enkelte varer nokså følelig konkurranse fra kjeksfabrikkenes .slide. tør :vi herved i · ærbødighet inntrengende henstille, at den nuvæænde praksis eller om nødvendig kornlov,ens § 14 uopholdelig forandres.
Kjeksfabrikkene kan hertil ikke med rette innvende, at de av hensyn til en viss konkurranse fra utlandet må stå i den særstilling , at de får billigere mel enn andre norske produsenter av tildel.s de samme varer. Ti dette hensyn - mulig konkurranse fra utlandet for vis.se av kjeksfabrikkenes varer - legger lovteksten ingen vekt på. Louen taler kun om «teknisk bruk » Botemidler mot mulig utenlandsk import til underpris ,får eventuelther som ellers i lignende tilfeller tilveiebringes ved passende beskyttelsestoll på vedkommende spesielle varesorter
Ærbødig,st H. A. Brun, formann.
E. Malm
Bakeren i Abraham a Sancta Claras fremstilling.
Fra den berømte Augustinermunk og åndr,ike forfatter, Abraham a Sancta Clara , keiser Leopold I.s hoffpredikant i Wien (født som Ulrich Megerle i Sydtyskland i 1644, død i Wti.en 1709), foreligger der en bok «Etwas fiir alle », som er et interessant kildeskrift om det 17. århundres erhvervsliv , hvad der fremgår av dens undertitel, som efter tidens skikk er meget lang: «En kort beskrivelse av alle slags stands- , emhedspersoner og erhvervsdrivendc Med tilføiet .sedelære og bibelske konsepter , hvori den fromme roses og den, der fortjener skjend, Jkke skånes » Verk,steder av ialt ikke mindre enn 280 erhvervsformer på den tid er beskrevet deri og fra A til Z, fra advokaten til tømmermannen ,har presten utnyttet alle profosjoner til sine moralske betraktninger. Vil man fremdra av boken, hva.d der ennu kan interessere vår tids håndverk, må alle de avsnitt , · sOiJf med stor bredde drar spesielle nyttesetninger ut av hvert fag for religiøse synspunkter, forbigåes. Den vittig•e prest yndet ordspill , men har efter vår tids smak gjort altfor meget ut av det, og hans hentydninger er ofte trukket ved hårene.
Hvad bakeren angår , forklarer forfatteren
FRITHJOF _ RASMUSSEN
ETABLERET 1869
KOLONIAL
ø &. MEL F ORR ETNING EN GROS.
STENE R SGT. 24, OSLO
straks, at intet håndverk i verden er mere nødvendig e nn bakerens, hvilket allerede fremgår av fadervårets bønn om «det daglig e brød », og han henviser så til underet med de fem brød. Di sse fem brød hadd e en bakergutt ved navn Syrus bakt og derm e d bespist es ikke bare 5000 mann foruten deres kvinner og barn , men der blev e nnu 12 kurve tiJovers. Denne velsignede bak e r g utt blev sener e, forteller forfatteren , biskop i Pavia og døde so m helg en.
Særl i g b e rømmelig er det for bak e rne , at en r eg j erende hertug av Aquitania forlot denne syndi ge verden og trådte inn i en munkeorden H e r bl ev det ,straks pålagt ham å bake brød til d e fattige, forteller forfatteren , og skjønt hertu gen aldri hadde gjort det før, utførte han d enn e ordre på beste måte og steg bakefter endog n e d i den varme ovn og h e ntede kullglør op , ut e n å ta skade på legeme eller klædedrakt. Han har altså fullbragt et lignende under , som det om .s kjedde i den gloende ovn i Babylon - D en so m opfant bakerovnen, skal være en egypter ved navn Annus, før kjente man ikke til brød , men måtte nøies med kokt føde eller grøt.
Men også m e nnesk e nes ondskap skriver forfatteren om, som han jo allerede har bebudet det i boken s titel. Han henviser således blandt bak e r e til kong Faraos hoffbak.er i Egypten , som fø rs t blev lagt i l e nker og senere bJev h e n g t. Hans forbryt else fr e mg å r av den fortalt e drøm: han bar tre kurve med brød på hod e t , m e n innholdet av den øverst•e, som var best em t til kongen selv, var udekket og blev
opædt av himl ens fugl e, m e n s han hadd e ta tt godt var e p å det som tjen e r ska p e t s kuld e ha; og han hadd e bakt dårli g va r e, for kon ge n fant, ved å gjennemskjære e t rundstykke , e n liten s ten. De rfor fastsatte J osef , den s l ette bakers ,straff til h e ngning - Men der er også bakere , som arbeider med falske vekte. Di sse brødkunstn er e e r for d e n fattige så skadelige , at d e på dommedag sammen m e d bukkene vil blii s till et p å d e n ve nstre s ide Li! e vig fo rb annelse .
Ikk e mindr e revses d e andre e rhv crvs utøvere, for så vidt de b egår s y nd , av Abraham ,1 Sancta Clara, hvis tordnend e folketale (i d e tt e tilfelle en mot T y rkern e) forøv ri g dikte r e n Friedrich Schill er har benyttet som forb ill ede i den iltre l(apucinermunks m orsomme preken -i forspillet til « \Vallenst e in s l e ir» (8. scene, på rimver s, m ed mang e ord sp ill og brandere ) til sitt store drama fra Tredve å r sk rigen. Således .s ier \Viener-pat e ren ,i ,sin om t a le av børstebinderne: All e red e i Babylons omegn kj e nt e man ordsprog e t «han drikker som e n b ø rstebind e r »
Man kan ikk e frakj e nn e Abraham :1 Sancta Clara, der omtales i enhver tysk littera turhis torii e, manns mot og den moralske re tt til å revse s ine b ys barn s svakhe t e r D e n ga n g, da i året 1679 p es ten ii Wien i l øpe t av tre måneder bortr-ev 90 .000 m e nn es k e r , flyktet han ikk e bort d e rfra , m en trøstet de syke. Også da tyrkerne i 1683 b el e irede Wien, holdt han ut og styrket d e svake.
Fra Da nsk Baker- og Konditor-Tidende
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr.adr .: MØLLEN Telf . 5010
Meddelelser fra De forenede Stater.
Om de nuværende forhold skriver en hollandsk bakermester , som for ca. 30 år siden utvandret til U S. A. og etablerte sig i d e n hollandske bydel av Grand Rapids (154.000 inb., i staten Michigan), i et brev til «Bakkers Bondscourant»: Man taler nok om forminsket arbeidsløshet, men her spores i bakerfaget ingen fremgang. Dollaren går stadig nedover. I november på freds- og høsttakkedagen (helligdag) var jeg hos mJine barn i Kalamazao og hørte der, at der solgte en baker sine virkelig gode brød i:'t 1 ½ pund til kun 6 cents; han betalte selv 5½ c. for dem til fabrikken og ,so1gte 25.000 slk. pr. uke. Så var der en brødfabrikk, ,som inviterte en kvinneforening til å se på viirksomheten, trakterte med bakverk og gav dem noe med hjem , efter å ha forklaret hele tilvirkningen. Res,ultatet er naturligvis , at de nu tSelv vil bake det hjemme. Grand Rapids' fattigvesen setter
bort brødleveringen, ca. 45.000 stk ~'t 1 ½ pund om uken, og b e taler kUJl 4 ,9 c. pr. ,stk. For kaker er pdsen ennu dårligere. Småkaker selges her 4 pund til 25 c., ganske vist fabrikksvare, men de fåes i enhver butikk. Av råvarer koster hvetemel 6 doll. pr. 100 kg., rosiner 6, sukker 4 ,80 , svinefett 6; bakeri-egg 18 (til husholdning,sbruk 24) Cts. R eg jeringen har nylig Jnnført merket «den biå ørn » (nederst bokstaverne N .R.A. , National Recovery Act). Hvem der fører det , påtar sig adskillige forpliktelser , navnlig høiere lønn og delvis kortere arbeidstid, for at flere folk skal kunne komme i arbeide; og fører han det ikke , mister han kunder, konkurransen er dessuten hård. Ved nyttår var der et anbud på 45.000 brød, som hver morgen skulde leveres ,i byens politikontorer og brandstasjoner. Lavestbydende iblev et stort var eihus, som har 6000 salgssteder over hele landet; det vilde levere til 4,65 c pr. brød, og et lignende foretagende bød 4 ,75 c., mens bakernes butikkspris er 9 c. For kaker , som her lages i ,store fabrikker , får man kun 6 :1 7 c pr. pund , og der finnes en fabr ,ikk, som fremstilfor 15 tonn om
uken. Ganske vist er brødbaknmgen lettere enn hjemme i fedrelandet; alle slags brød (fransk, hvete- , rosinbrød o.s.v.) bakes i forme , fire forme føies sammen , så at elt ovnbrød er ferdig på et par minutter. Alt småbrød bakes derimot på b};ikk.
- Om resultatene av undersøkelser angående den planlagte omlegning og raHonalisering i U. S. A.s bakeriindustri oplyser en kritisk artikkel ,i «Die Brotfabrik » følgende: Meget stor -innflydelse har råvare-børsnotertingenes utviklin g hatt. I 1932 var utgiftene til råvarer i amerikansk bakeri usedvanlig lave, som følge av prisfallet på de internasjonale markeder og beregnes til 169 mill. doll. Av det samlede detaljsalgsbeløp J branchen falt nu kun 21 , 1 pct. på råvarer. Før kr,igen , i 1913, hadde de utgjort 31,5 pct. og var senere sunket noe, i 1929 - før krisen begynte til 29,8 pct. Men for 1933 er billedet helt forandr-et; nu måtte bakeriindustrien ofre 751 mill. doll. på råvarer og av detaljprisen utgj.orde disse nu 34,3 pct. Tilsvarende er lønningenes andel av detaljprisen ,gått ned fra 11,2 til 10,7 pct., selv om den samlede lønnutgift er steget fra 195 til 229 mill. doll. De almindelige distribusjons- og forretningsomkostninger, som anslåes til uforandret 1 ,2 rn.illia1 d, beløp ~ig ennu ,i 1932 til 67 ,7 pct. av utsalgsprisen , men i 1933 kun til 55 pct. De på grunnlag av « Nira » (National Industrial Recovery Act) i den vedtatte «Code » for bakerfaget fastsatte bestemmelser , spesielt om lønn og arbeidstid, har altså i høl ,g,rad påvfrket produksjonsprisen. Denne var i året før krigen (et normalår uten noensomhelst krise) 23 pct. av den gjennemsnittlige detaljsalgs-verdi , men var i 1929 , hvor den alrninde1ige opblomstring i Amenika nådde høidepunktet , s teget til 32 pct. Distri1busjonsomkostningenc alene deltok i 1913 i detaljpriserne med 43 ,5 , men ,i 1929 kun med 38,3 pct.
Produksjonens omfang 1har dog i motsetning til andre nasjonale foredlingsindustrier i U. S. A., kunnet holdes oppe på ca. 10,9 milliarder pund bakerivarier, og dets detaljsalgsverdi ventes å være steget fra (1932) 1,75 til 2 ,2 milliarder doll. i 1933; d.v.s. at den gjennemsnittlige pundpnis samtidi,g er gått op for råvarer f.ra 0 ,034 til 0,067 doll. , for de fer- · dige produkter fra 0,16 til 0,17 doll.
- - I år er den amerikanske brødpris i mars atter blitt forhøå.et som følge av en ekstraskatt på hveten , som andrar 1.38 doll. pr.
barrel (88 ,9 kg.) Naturligvis overfør e r møllene denne på bakeriet, dessuten har høiere lønn og kortere arbeidstid også i mølle ne gjort melet dyrere Brødforhøielsen utgjør 1 ½ c. pr. pund og brødforbruket , navnlig av småbrød, sies å være dalt betenkelig.
- I de første 9 måneder av 1933 hadde (ifølge Nabional City Bank's rapporter) 5 storbakerier et nettooverskudd av 16,45 miLl. mot 19,19 miliJ. doll. i det samme tidsrumi året før , hvad d e r sva,rer til et år,sutbytte på 9,4 (1932: 10 ,3 ) pct. For andre levnedsmiddelindustrier var rentabiliteten deDimot stigende.
- Om en millionvirksomhet i limonader ( «soft dninks ») forteller «Hamburger Fremdenblatt »s Arn.erika-korTespondent. Mest kjent og efter,spurt blandt d e m er «Cola-Cola », hvis «fabrikk » i den Lille by Atlanta i Georgia som kun beskjeftiger 75 arbeidere, hovedsaikelig ved forsendelsen, sies å fremstille 28. mill. galilons eller ca. 120 mill. liter pr. år og har et reklam ebudgett på 5 mill. doll. til over 400 millioner annonsesider , d e ssuten radioutsendelser og propaganda-prøve-flasker. Varen er en simpel sammenblanding av sukker og vann med ganske lite ekstrakt av colanøtter og -blade, tilsatt fruktsmak og en smule coffein og chokolade. Denne ,sirup leveres i oiiiginalb oholdere til mellemhandlere, som tapper den av på finsker og med utmerket fortjeneste selger den HJ de 120.000 inneihavere av " SodaFountains » ,i hele landet. Disse , og blandt dem alle apoteker, skenker den som «ddnfk », blandet med 5 deler sodavann. Mellemhandclen betaler for 1 ga1lon «Cola-Cola »-,sirup kun 1,35 dloU ab Atlanta. Preparatet blev «opfunnet » i 1886 av dr. Penbe rton og fabrikken hadde i et av de siste år 34 ,6 mill. doll. omsetning, hvorav 13,09 mill. var nettofortjeneste. Tiilirei,sende Europeere synes som regel ikke om drikken , men det er vesentlig reklamen , som ,skaper det store salg.
- Vare -utkjørerne i New Yo1~k og Philadelphia gikk januar til streik, hvad der spesielt for brødets fordeling kan være en alYorHg ,sak, da det for størstedelen fremstilles store fabrikker.
- U. S. A har fordobllet sin importkontingen!._ [or portugisisk vå.n mot til gjengjeld å kunne eksportere amerikansk mel og ris ti I Madeira til samme verdi.
- Om Kornbørsen i Chicago, verdens største, forteller en artikkel i «De Teleg,raf ».Kornhandelen begynte i Chicago på den tid,
DEN HELT NORSKE MARGARIN
,,EKKO" og "ORO"
TOU MØLLI 1
STAVANG ER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente
MEL- og AVFALDSV A.RER
HELFET
OG PASSE HARD, DERFOR DRØIEST
da man ennu i oksevogn reiste gjennem prerien, fordi der var trang til en centralt beliggende plass, ihvor høsten kunde selges. Børsbygningen er 44 etasjer høi , i den femte er personalets kontorer, [ den syvende veiernes , i den ellevte prøvelokalene, de andre etasjer. er utleiet ti kontorer. Børsen står under direkte ledelse av Chicagos handebkammer , som blev stiftet i 1848 og i hvis bestyrelsesråd, valgte av de ca. 1550 medlemmer , 491 firurner er representert, herav 40 fra ublandet og 166 som har deres hovedsete i Ohicago selv.Blandt dem er der både agenter, kommisjonærer o,g pakkhussel-skaper, møller, eksportforretninger, representanter for homullshandelen og for kornimportører i utlandet, jernbane- og damp.sk[bsselskaper, banker m. m. Kammeret driver ikke selv handel , men fastsetter reglene for den, overvåker at de overholdes og registrerer pri,sene , som kommer i stand under innflydelse av tilbud og efterspørsel. I den egentlige børssal, som er 55
m. lang , 43 m. bred og 19 m. høi , er der på 38 borde i to rekker utspredt prøvene av det korn, som handles kontant. Den er inndelt i 5 «pits» (egent1ig et sportsuttrykk som betyder kampplass), nemlig for hvete, rug, havre, mais, og helt til høire , bomull, og pa disse flokkes i tette klynger de børshandlende. På salens vegger henger tavler, hvorpå de stadig skiftende noteringer fra hele verden finnes angitt. Børshandelen foregår fra kl. 9 ½ til kl. 2 (om lørdagen til kl. 12) og ved hjelp av et tegnsprog med hånd og fingre. Der handles i 5000 bushels (en amerikansk husihel er 35,24 liter); en finger lodret betyr 5000, fire fingre derfor 20.000, o.s.v . Prisen angJs ved å holde fingeren eller fingre vannrett. Alile disse gebærder ;iak ttas av «reporters », som har deres plass på en forhøining , der har megen likhet med en skibsbro. De noter er straks prisene også på veggtavlene.
Fra Dansk Bager- og Konditor-Tidende.
Stabilt og kraftig mel
d et er ti de n s løsen -
og det er v årt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØIJLE
Landet rundt , mai 1934.
Vi har i våre siste oversikter d elvis behandl et forholdene i Sarpsborg og den ødelegg e nd e priskrig som der pågår. I n abo byen Halden er forholdene hell er ikk e særlig lystelige, særlig synes brødsalg på torvet å være bakerne en torn i øiet. Og sikkert med rette. Man taler jo så meget om hygi en isk behandling av bakverk, men at myndigheterne kan se gjennem fingrene med fritt brødsalg på Torvet i støv og skitt er nokså merkverdig. Og fremstillingen av dette brød er jo også unddratt den kontroll som fremstillingen av brød i bakeriene underlig ge r. Vi undres på om ikke dette s tadig e undersalg og de tadige uroligh e ter på brødmarkedet i disse Østfoldbyer skyldes mangel på organisasjon. Det ser forresten ut til å lysne i den henseende id et Sarpsborg allerede har dann e t sin bakermes terforening med G. W. Johansen som formann, og m es tren e i Halden står foran organisasjon for å ivareta sine interesser. Forenin-
gen i Sarpsborg har allerede ved siden av brødkrigen fått andre saker å rutte med: Tariffene er for en tid siden opsagt og forhandlingene har hittil ikke gitt noe resultat Lønningene i Sarpsborg er nu 60-73 kr. pr. uke Bakermestrene påstår lønningene nedsatt til 63-65 kr. pr. uke, og klæsgodtgjørelsen nedsatt fra 15 til 10 kr. pr. måned. I denne anledning kan det kanskje ha sin interesse å peke på at lønnstariffene for medlemmerne av Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning siden 13. november 1931 har vært kr. 60,-64,50 pr. uke, og klæsgodtgjørelsen har vært kr. 12 pr. måned. Sarpsborg og andre uorganiserte mestere burde nu regne over hvad det har kostet dem ikke å være medlem av en av landsorganisasjonene for Bakermestrene, og hvilke ulemper de des.suten vilde være spart . for, (cfr. brødkrigen) om de hadde vært medlemmer. La oss håpe at de nydannede foreninger i Halden og Sarpsborg blir tilsluttet Landsforeningen eller Landssammenslutningen. De gavner derved sig selv og de styrker s ine organisasjoner således at de står sterkere for ivaretagelse av standens interesse.
·· Overenskomsten · mellem bakermestrene og bakersvennene i Gjøvik som vi omtalte i vårt forrige nummer fastsetter minstelønn kr. 60 -6 5 pr uke. Klæsgodtgjørelsen blir kr. 12. Alle som har arbeidet 6 måneder ved en bedrift tilkommer 14 dages ferie med full lønn. 1. mai skal være fridag med full lønn. Overenskomsten trådte i kraft 30. april og varer 1 år og videre 1 år ad gangen hvis ingen av partene sier den op med 2 måneders var,sel. I Skien og omegn har der også vært ført tarifforhandlinger. Tariffene som utløp 30 april var opsagt av 18 bakermestre mens 16 ikke har sagt op og for disse gjelder tariffen et år til. Antagelig blir tariffene prolongert. Andre pørsmål som for tiden optar sinnene i forbindelse med brød og bakning er innpakning av brød. Hvor stor del av publikum som står bak dette krav er vanskelig å ha noen m~ming om. Vi vet at der er firmaer som har prøvet å pakke sitt brød , men måth, opgi det fordi publikum forlanger å se brødet. Brød, selv av samme type er dessverre ingen ensartet vare , og en av betingelsene for innpakning er derfor vanskeliggjort. En annen vanskelighet er at brødet må avkjøles, og det vil med den begrensede arbeidstid i bakerien e resultere i at brødet kommer for sent ut. Et dansk firma har sendt ut på markedet poser
Efterfølger av A/ S Johs . F i n b o r u d Etabl. 1883.
Anbefaler sin spesialforretning engross for Bakerier og Conditorier:
Kolonialvarer engross
Bakerovne - Piskemaskiner
Spesialfett "Flex" og "Ciro"
s I o
Bernt Ankersgt. 6 - Telef. 10187 og 24;391
Enef or handl er:
De mest anerkjente og hold bare
PisLe- og RøremasLiner fra spesialfabriken Wodschon & Co.
Undersøk pris er og betingelser!
Rør- og Kanalovne
Flere tusen anlegg i drift. Tilbud m. m. gratis.
Eneforhandler: f li f • I J li. 10 boru
Telefon 24 391 - Oslo - Tl.gr.adr.: Finboflex
Flex!
er ikke bare god - eller bedre men Jet LeJsfe ul
WienerLrøJ og BufferJeigl
Er standardvarenMange søker å efterligne den.
Fagmannen foretrekker den Eksperter har til tilkjent den gullmedalje.
Bruk "F LEX" og bli til/reds!
Enef or hand ler:
Bernt Ankersgt. 6, Oslo - Tlf. 24391 - 10187
Bernt Ankersgt. 6, Oslo - Tlf. 24391 - 10187
PETER LARSEN &CO.:
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - s t o r t u t b y t t e
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknologiske Institutt.
Adr. STENERSGT. 10 - Tlf. 16293 - 15281 - 14474
av pergamyn for innpakning av brød. I disse skal brødet kunne pakkes varmt. Vi har imidlertid liten tro på at brødet gjøres holdbarere i disse poser. På den annen side er det en delikat og hygienisk innpakning som nok kan la sig praktisere - hvis publikum vil ha det og betale de merutgifter som pakningen i slike poser betinger.
På de steder hvor pakning av brød foregår maskinmessig anvendes i stor utstrekning vokspapir. Dette pakker brndet lufttett. Det sier sig selv at ved pakning i vokspapir må brødet være avkjølet. At br~dets holdbarhet i luftrtett pakning er meget stor er en sak for sig Om det skal holde sig / erskt i 24 timer som. det rekla1neres m .ed kommer i høiere grad an på hvilken temperatur brødet lagres ved enn på innpakningen I kringkastingen hadde vi 8. mai et kåseri om innpakning av brød. Kåsøren nektet sig intet , og hvis kåseriet skal anses som publ,ikums almindelige mening om dette spørsmål går bakerne mange vanskeligheter imøte. Forøvrig vrimlet det av feiltagelser og syntes å tyde på at kåsøren ikke hadde satt sig svært godt inn i det spørsmål som blev kåsert over. Sommeren er ellers på trapperne og med gleder og sorger. Snart får vi vel de første beretninger om trådtrekkende brød rundt •Jm i iandet , et fenomen som er likeså sikk e rt som sol og varme og sommer. Husk at sur og syre - er universalhjelpemidlet her. Hrller surt brød enn råHent brød.
Fra Ålesund.
Aalesund Bakermesterforening avholdt sin årlige generalforsamling den 20 / 3 d. a. Årsberetning og regnskap blev oplest og godkjent. Valg. De uttredende av styret, baker 1~estrene Herman Nilsen og Lars Hofseth gjenvalgtes henholdsvis som formann og kasserer. Som suppleanter til styret g j envalgtes Ole Blindheim og J. Lillevold. Revisorer J. Kjersem og J. Woldstad. Foreningen har i årets løp hatt besøk av herr ingeniør Leif Larsen som holdt et utmerket orienterende foredrag om bruk av melk og po-teter i brød.
I februar iår var tenkt avholdt et teknisk kursus med herr Leif Larsen som leder, dessverre måtte kurset avlyses som følge av dårlig til s lutning.
Anton Molnes, sekretær
Oversikt over kornmarkedet i mai 1934.
Markedet var de første 8-10 dager av måneden jevnt stigende , mens de efterfølgende par uker ikke bød på nevneverdige fluktuasjoner. I slutten av måneden satte det imidlertid inn med en rask og ganske betydelig opgang. Stigningen skyldtes allarmerende tørkerapporter fra flere av de store produksjonsland på den nordlige halvkule; vi gjengir nedenfor nermere detaljer herom Noteringene i Buenos Aires har , som tidligere, ligget nermest uforandret; derimot har de effek-
V il De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kiØP da fra: Als Norsk Fru gt==Comp agn ie av 1898
-A /S Maltextraktfabrik k en
<Jl;,ff,le
Maltkage
LawratrenHaltextrakl fra fab rike n.YACUUM" ln d regi!.tr e ret
tive platapriser fulgt ganske godt med under opgangen.
Prisfluktuasjonene i månedens løp fremgår av nedenstående oversikt:
Hvete. 1 /5 10 / 5 31 / 5
Winnipeg pr. mai 64 1/2 c 71 3/4 C 81 1/ 2 C
Chicago pr. mai 79 C 90 3/ 8 c. 103 1/8 C
Bu e nos Aires pr. juni P . P . 5, 75 P.P. 5,85 P . P . 5,86 Rug.
Winnipeg pr. mai 41 1/8 c 47 3 / 4 c 54 3/ 8 C.
Chicago pr. mai 54 i / 8 C 60 1/4 C. 63 1/2 c
' I Kanada har d e r også i mai vært sterk mangel på nedbør, og vårarbeidene er som følge herav øiensynlig blitt noe forsinket. Ifølge de siste beregninger vil area l innskrenkningene iår utgjøre 8- 9 pst. Der har i de siste uker vært meget varmt vær, og man frykter for at dette vil ha tilfølge at gresshoppefaren b lir alvorligere enn tidligere antatt. Der foreligger ennu ingen beregninger for den nye avling, som utvilsomt har fått en dårlig start. Det meddeles at myndighetene har benyttet det stigende marked i mai måned til å redusere sine hveteengagements ganske betyde l ig, nemlig med 40-50 millioner bush. Skibsfarten på Montreal blev åpnet 3. mai.
I De · Forente Stater publisertes den 10. mai nye offisielle rapporter , hvori vinterhveteav lingen blev anslått til ca. 461 millioner bushels sammenlignet med aprilrapporten på 492 millioner bush. (fjorårets høst ca. 351 mill. bush. og gjennemsnittet de siste 5 år 558 mill. bush.) Såve l vinterhvete- som vårhvetedistriktene har i mai vært hjemsøkt av en
,.VA CuuM"s rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 16329 . STATSKONTROLLERT. Tlf . : 16329
usedvanlig sterk tørke, som efter de foreliggende rapporter har voldt meget betydelig skade på avlingene. De privatoverslag som foreligger ved månedens slutt illustrerer tydelig tørkens herjinger; der antydes nemlig at vinterhveteavlingene neppe vil overstige 400 millioner bushels, mens vårhveten anslåes til vel 100 millioner bushels. Da det innenlandske årlige behov beregnes til ca. 650 millioner bushels , må man, hvis avlingene faller så dårlig ut som antydet i de siste rapporter, i stor utstrekning ty til beholdningene av foregående års avlinger for å få dekket behovet. Disse beholdninger som i en årrekke har virket trykkende såvel på det lokale som internasjonale m ,arked, vil herved skrumpe betraktelig inn. Farmernes stilling som allei.-ede fra før var meget vanskelig er ytterligere forverret som følge av tørkeskadene; der er i den anledning stillet meget bety1delige be l øp av offentlige midler til disposis j on for de farmere som er hårdest rammet.
Skibningene fra Argentina har fortsatt vært store; ifølge «Co-rn Trade News » utgjord e de totale skibninger pr. 26 . mai {beregnet fra kornårets begynnelse) ca. 108 millioner bushels. Da landets eksportkvote i henhold til den internasjonale hveteoverenskomst utgjør 112 millioner bushels, vil kvoten utvilsomt bli overskredet. Prisene har i den forløpne måned ligget ennu gunstigere i forhold til de øvrige markeder enn tidligere
I Australia har der i de senere uker vært meget knapt med nedbør, og det synes å bli alvor av den tidligere antydede arealreduksjon av ca. 25 prosent.
Det er hyggelig med
trofaste kunder
V: har mange takk e t være d e n høie og jcv11~ kvalitet som NORSK HVETEMEL og BI. RUGSIGT fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
~ktiesels~bet
~snanssant,,de:lf;••tf T io el'
CHRISTIANSSAND S.
I J!. uroµa har tørk en anrettet store skader i flere av de . større produksjonsland; særlig ~terkt har tørken herjet i det sydøstlige Europa , således i Ungarn, Bulgaria, Østerrike, Tsjekkoslovakia og Romania I sistnevnte land blev der således den 9. mai som følge av tørkeødeleggelser etablert forbud mot utførsel av korn. Også i Tyskland og Po l en har der vært sterke klager over tørken , men stillingen her har ikke vært så kritisk som i de ovennevnte land Der er forøvrig i slutten av måneden falt endel nedbør som i noen grad skal ha bedret forholdene over store strøk. Også fra Russland foreligger meldinger om betydelige tørkeskader ,· særlig på våravlingene og spesielt i de sydlige strøk.
D en internasjonale hvetekonferanse har holdt nytt ri10te i London i begynne l sen av måneden; det videre samarbeide angående felles minstepriser for eksportlandene er blitt avslått av Argentina, hvor øiensynlig produksjonsomkostningene er så lave at selv de nuværende priser er lønnsomme. Forøvrig krevet Argentina forhøielse av sin eksportkvot e for inneværende år, som i henhold til foranstående på det nermeste allerede e1: opfylt. De øvrige land skal ha gjort sitt samtykke hertil avhengig av visse forbeho l d som Argentina på sin side ikke har villet anta. En komit e har fått i opdrag å arbeide videre med disse spørsmål og resultatet herav skal behandles på nytt møte i London den 27 . juni. Konferansen skal da også behandle spørsmålet om reduksjon av hvetedyrkningen i 1935 , samt om en almindelig reduksjon i de forskjellige eksportkvoter.
Den videre prisutvikling vil nu i sterk grad avhenge av hvordan værforholdene i de nermeste uker stiller sig . Rikelig nedbør vil k u nne rette på meget , ~ns på den annen side fortsatt tørke vil kunne gi høstresultater på den nordlige halvkule som bringer oss inn i h elt ny e markedsforhold os l o, 7 . juni 19:34. Statens Hornforretning.
Annonsørfortegnelse
Norsk Bakertidende for juni 1934 .
Os l o.
Agra Margarinfabrik.
Hjalmar A, Amundsen Andfossen Bruk A / S. A / S Bakerimaskiner
Bjølsen Valsemølle A / . De Norske Gjær- & Spritfabrikker A / S F K. Finborud.
Ørnulf Hellum. Søren Isvald, Anth. Johansen & Co Kokskompaniet A / S. Kronoljeagenturet . Peter Larsen & Co A / S. P. A. Lundberg A /S. Lysaker Mølle . 0. Mustad & SØn. A / S Norsk Frugtcompagnie av 1898. A. Parelius A / S. Pellerin Fils & Co. A / S. Frithjof Rasmussen . Harald Snekkenes. Schee-Aas & Mowinckel A / S Snekkenes & Eklund A /S Einar Staff. Star Musikverksted. Storms Kjem. Laboratorium. Ulsteen Handelscompagnie A /S
Vacuum A / S. Van den Bergh A / S. VaskebjØrn A /S.
Bergen . Didr. Andersen & Søn A / S. Ed. B. Giertsen A / S. Hæggenes Valsemølle A / S. Mowinckel Margarin A / S. Vaksdal Mølle. Ørnen Margarinfabrik. Trondheim.
I. C. Piene & SØn A/ S . Stavanger.
Stavanger Margarin A /S Tou Mølle.
Øvrige land.
Christiansand Møller A /S
Drammens Margarinfabrik A /S . Skien Aktiemøll e A /S
