Utgit av "Bakermestrenes Landsforening" .
Nr. 6 - 27. årgang
Juni - 1;928
BURD
UGE -d((; RER .
-Bk" , --
S ",, a ervare - )og · ,, vane
Fineste bakerniargarin
Ny mahogny 19 2 6~m odel. 4 totaltællere . 4 kontrol tællere, salgssum til kr. 99.99 og
t~skuffede registre med totaltællere fra kr. 450.00. Indbyttede registre, vegter, opskjærniaskiner bortsælges.
Skippergaten 19, til Prinsensgate Oslo,
stræven gaar ut paa at fremstille hver eneste sæk
· saa omhyggelig ~om om GOLD MEDAL'S 60 åarige hegemoni stod og faldt med just denne ene sæk.
Papir en gros
Poser, Hyssing, Kakeskaaler Kakepapir og Kakeborder.
• Dovregaten 3, Oslo , Telefon 66592
Benyt
Essentser fra
Derved sikrer De Dem
e t g o d t R e s u 1 t a t .
Landets ældste Firma , Branchen
Telcgr.adr «Buchholdt»
Keysersgate 3, Oslo .
Telef 14 7 17
Bakerovnsfliser,
Raedeburger &. Høganæs
Ildfast Sten &. Lere
Glasseret hvit Forblændsten
Gulv og Vægfliser
Telefon 23345 • 21209 OSLO
Almindelige Vedovne og elektriske Bager• ovne opsættes Hertlægning og Ovns• reparationer samt Fliselægning utføres ri• melig. Tyske Bakerovnsfliser, Støpegods og Rister leveres til konkurrerende Priser.
Alfred W. Hedemark, Ba,cerovnsbygger og Hertlægger Markvn. 42, Oslo. _ Samme Gaar d som G r ii nerløkkcn s i'\kticb , kori
Utgit av "Bakermestrenes Landsforening"
Redak t!on: Bakermestrenes Landsforenings Hovedst yre
Nr. 6 1928
EkspedtsJon: A/S J. Rose Deist - Prinsensgt. 7, Oslo. - Tlf. 24 320 Abonne'.11ent kr 2.40 pr å r-tegnes ved po sta n sta lt en e eller i eksp
Juni 27. år gang
Innhold: Kornmonopolet på trappene - B k t M · S 'd · keri e r - Konservering av egg _ OslimBs ker a;tm Fmi !:Sivertsen f. - Brennstoffutnytte;sen i ba , Mindre meddelels e r. · a ermes res oren mg. - Kvalitetsbrød. - Ferskt brød. -
Kornmonopolet på trappene.
P1roiposisjonen orm utferdigelse av en ny lov om landets korn:f.orsyning sorm forutsetter i nnfØrelse av kornmonopol er fremsatt. Dessverre vil den vel o,gså bli vedtatt. Ba,kerne står helt uforstående overfor en politi,kk s om denne. At det er en av ven stres og a,rbcii -de r parti,cts programposter er jo en sa,k for sig. Men v i ,hp c!de i lengde n hå,pet a.t den fo rnu H:ge r e del av vens'tre , s o m ifjor sommer gjorde sig t,il tælsm e nn for at den frie ordn ing v.i nu har rn. h. t. melhandel burde prpves nogen år fØr ,m ono p o..: !ets innfØrelse i.gj en ,blev tat,t op til overveielse, var blitt ,hØr,t og respek•tert innen ,parbiets ledelse. Dessve rre viste det s,ig at di s se ,røster forstummet så snart ,valgresultaten e blev kj en, t. Og til ovel"f.Joid forteller regjeringen oss i sin pr c,pos•isj on at landets 1komfonsyn :ing - kornmonopolet altså ,inkl,us i,ve - var et av de spørsmål som v ed forr,ige stortingsvalg var· mest i forgrunnen. Vi 1undres på om ikke e n av ,grunnene til at ve nst,re fikk så mange s,temmer ved forrige va lg rvar nettop fremtredende venstreav iser såvi dt vii hus,ker ,bl. a. « Stav anger .Mtenbla d» og « idar,os»s f.orsi -krJnger om at monopO'let fore lØbig ikke v ilde bli inn:f Ørt fpr den nye ordning var ,pr Ø 1vet.
Reg1eringens argument for fordelen ved ,m onopo lo rdninge n består 1 - å !henvise tiil t o
sak,kyndige ,kommisj oner a,v 19 I 5 og 1920å :hen v ise t i! de ver,difo ll e ve nstre-inn'lea ,i deo bat.ten ,dengang rnon.op,olet ,bl ev -op ·hevet - å 1henv ise til at prisene på a•vfallsmeJ efter ,monopolets 0,phevelse er ste2:et •så -de nu l,i aaer ,ai·en- bb b nems,ni,ttlig 4 % hØiere e nn prisene i S,ve-r-ig e og Danmar.k, mens de under mono:polet .ial:fa ll 1st,e hal,vår 1927 lå gjenn e msnitt ld,g 3 og 13 % under ,prisene i Sv e rige og Danmark - og at he nviise til at imp o rten av rugmel i mån ede n e juli 1927 til ,febru a r 1928 e r 13 % av hel e den im porterte mengde, mens ma n i år e ne 19211925 prnktisik :talt ikke irn po r.tert e ,rugm el, og niens man i samme må•neder ,importe rt e litt mer kve t em el en n :hvetekorn; importe rt e man i •de nevnte 4 år 1!,frt :mer hvetekorn e nn mel.
An~r e resul:at e i henvises de av gode -gr,unne 1k:ke t.11. Det v1lde sannsynligv is ik,k e vir:ke hel- · :d-i,g om man i -samnie åndedrett gj,orde o,pmerksom på a t prisene på hveteme l og rug mel rn me nn es kef Ø, de 8 må nede r efte r det mi -dlertidi o·e b rnonoipols oipihevelse var ca. 12 'I< lavere e nn monopolets ,priser under hensyntagen til noteringe n ipå rv-erd ensmar,kedet. V.i 1henvis e r t il d en statisti,kk v• i ,to,k •inn ,i nr . 3 av «Norsk Bake rti ,dende» . M en regj ·cr i ng ens arg,umente r er iforc,'.1vd a temme ,1 i,g 1,Øse. Vi skal si,den komme tilbake til de sakikyndige 1kornmisj oner a,v 1905 oa 1920 0 rnnl eg,gene i ,debatten for t o år si:den forbiaår b v 1 helt, det sa,mme kan v•i gjØre med det dyre-
" ., er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/3 mandler og 1/3 sukker)
ba re aiv:faHsmel. f.orho1det ,me!l,e,111 im,port e rt m e l og korn er d e t argumernt s-0111 'V1e•i•er m est 0111 man uten 'V,idere skal godta den statistiik,k s o m regjeringen 1her opfØr•er.
f.orho lden e 1ved mon -o,poJ.ets ophevels-e v,ar ait meget av det ,mel soi11J va,r i mankedet va,r ,dårl1ig Da ,gr.ossis tene ,fi.k,k an led n-ing til se,l1v å :importere ,t,o,k ide lhjem rvesentl-ig fra tyske møller en del partier 1mgmel. Det ,vist ,e sig imi,drlertid snart at ,dette mel va•r det norSrkformaiJte -underlegent, og særlig eif.te r at de norSike m øll er s e lv Ekk ,anfedning til å ta hjem k,orn Iå det ,utenIarndske ,mel !helt under .i ,konkur rans,en Det e r bet egnende at f.or Hden er .det meget ,få' a,v de større 1ba,ke11ier i Os1lo som !bruker innført rugmel ·,og det f.orsv.inner efter hånden mer og mer. Statistikk,en t. eiks. for ,måne1de11e· januar-mai v ,iser et ganske annet forhold enn det regj e r.ingen peker på. I de nevnte måneder er importe n av rugmel efter den offiisielle statistikk bar e 9 1/c, av ,hele mgi-mporten. Og kan de n o rske mØller holde den kval,i,tet de nu ,har vil de,tte -tall utvdlsomt synke v,i dere. *
Det miidilert,i,dige monopol :kunde i kke s,kaitfe oss bill4gere mel. Man burde da gå ut fra at det i,mi ,dlertiid sikaf1fes oss godt mel. SipØr ele 1000 lba,kere :fra Lirndesnes ,ti'f Nordkap. Svaret er et 1000 stemmig n ei. For å kunne foreta innikj Øp av mel til bakerbruk kr-ev·es sakkunns-kaip o,g kjenskap til .de Sipesielle iforh old hvo runder de forskjellige landsdele ut,ø,ver sW håndverk. I-ngen agent eMer ,grosserer er i h esitt e ls -e av en slirk sakk,unns.ka:p. Under frie ,0 1msetningsfo11hold ,må grosser-eren ,denfor være lyclh Ør 0rverfor baker,nes krav og !bakerne får ,på den må t e :i hØi gra,d sel rv 1bestemme hvil 1ket 1112.l grossereren skal innføre. Forholdet er sundt og iha,r •vært ,praktisert itiil ,gjens.i ,dåg .tilifreds,het i mange å•r. Det mi1dl,erti-dige mon -opo;l satte en stQpper for ,dette forhold. Under e.t monopol l•Ø1per man aHH>d den risiiko a1 de for.retningsess i,ge lfonho l de ,gjØr sig gje! ,dende ,på 1be:kostn:ing av sak,kyndi ig1het e,n. :Det midlert1idige mono1pi0I var ingen undta,ge ls e f.ra regelen. Det
hadde ,ingen bak e i; s o m kund e være rådgi ,ve nrde ved inn1kjØ,p a,y ,k,orn ,og ,mel. B.akernes gjen,tagende klage r •hjaLp ik'ke det ,g,ran ,d. Al,dri -h a r :bakerne ,hatt så e!,enrdi-g r,åstotf som 'Under kornmonopolet 1915-27. Selvfølgelig kunde i~ke ,mon o;polet undgå å -innføre ,også rv.if,keli g godt mel. Men som regel Øde la ,de -hele for,hoi'det ved en men in gsløs fordel.ing av ,dette mel. Atter · tråtte mange ·len :på sakkunnskap :frem på en måte s om var lite smi.grende for rn -on c:p o let. D-et 'Var m e d g,lede ba,kerne så -det midlertirdig e monop ol cp.he v et. Og siden er det gode sama!'beide rnellem grossister og ba :kere atter e-tab:lert. Ba,kerne får det mel de v i! ha , og ikke bar e det: - melet - selv samme merker som mon opo l et 1innf ØTte - er bJ.itt betydel:ig be-dre. V,i kan ,peke på 1flere slike ,tilfe ll e. Ba,kerne er nu atter .fornØiet og pu ,blikum får e,t betydelig b edre og je,vnere 1bakv e rk enn f Ø-r. Det viser nedga ngen i klage r elfterat det midlertidige mon op ol ,bl e;v op he v et og o msetning en fri.
M o n cpo lets ,jnnf f-! re lse hviler p å uttal el s er av to sakkyndige ,kommisjoner a,v 1915 ,og 1920. Det er .betegn ende at der .i disse ko,mmisj .oner •i1kke har sittet en eneste baker. Kommisjonen ~ ,bestå r av ,i'ylkesrne nn , ,konsuler, or df,Ører-e, g å rdbrukePe og Jandbmkslærere. D-isse kommisj cner ,hvis utita 1lelser ,der i pr oposisjon e n legges megen 'Vekt ,på anbefaler nest e n ens te m,mig monopol. Denne tanke at la:ndbmksfol1ken e skal iha d et avgjørende ord er ikike uforståetig. Den 1hen:ger sammen me d den vakre tan 1ke at 'V:i s-ka il :k,u·nne avle ,vårt rbrØdkorn selv. ,Men -dette ,kan aldri 1bli annet enn en ,vak ker taJ1ike; ,den vil stadig støte mot ,den bØig som heter ,dårl ,ig k,valitet og ,dårl:ige hØstningsif.orihold. Mel av norskavJ.e,t ,ko rn •er i almindef.ig.het •uegnet ti l Ibruk .i nors,k,e ba1keri e r. Melet er nemlig særdeles p roteinfattig, og de ,bakemeto der vi her ,j landet ,brn ker :forutsett e r et ,pr-otei-nr i-kt rugmel. De,t er her ik1ke bakern e som ,bestemmer, ,det er publikum. Man 1hadde et •utm erket eksemp el på dette da rno no:polet tok hjem sto,re 1kivan ta nordeuropeisk rug. Den nord-europeiske rug kan
Telefon: 16154
Som leverandør av Melk og Krem~ fløte fordi de der blir go dt betjent og faar g o d Melk og en sjelden god Kremfløte.
neml1ig ,ti.I ,nØ<l si,destiilles ,med ,den no·rsik,e - i .almindeHg1het vil ,de,n 1tyske ,vær e meget !bedre. D:a 11Tian ikik e ,k,unde :bruke -denn·.e r:ug i almin ,delig nugibrØcl, fr.emsfrllet r111an spesialibrØd som sa lgtes 1bil:l:i.g. E1fte,rspørs e le n var så liten, at man sn.art ,mått- e s,Ju.tte å bake ,denne ibrØdity,pe. Seliv artbeii dsledi ,ge som ,blev :innrømm et en bet-y,deJ.ig ,mode rasj ,on ,ved kjØp aiv ,dette br Ød fore t rnk de van.J.ige brrØdtyper. E1ft. e r vår mening er, , sna,kke,t on1- at No rge skal ,kunne hnØ• dtfØde sig · ' selv intet annet enn ansta!ltmakeri, satt iscene av .la.nd:bnuksfol,k hvis ,kjens,ka,p til baknfog og 1hvacl derti'I 1hører er meget o:v,erfladisk
Bakenmestrenes Landsiforening :har i .anled,ning den ny.e pr.o;pos,isjon innsendt f,Ølgende p,roitestsikriv,else H:l Stortinget:
I den tid, ,da v,i fØr h,a,dide s.ta tsmonO!pol if,or mel, måtte Baike.nm est r,e nes Lands1forening eHer talrike 1henSitilH•ng,er fra ba,k e r e i ;f.o rs,kj ,eJ,J ,ig ,e .dele a:v landet stadig ,koneSipond ere e J11,e r runrc!er1han ,dle m ed eHer 1fr emsend e ipr,o t,est-er ti,! melmonopo.let an1gående melfo.r,clel 1in g,e n ,og rn e lets kva'1itet, _men, tross a ll 1god iv ,ilj e og ,meg,e,n c!y,kt,i ,aheit inne 11tfor m e,lmon opo!lets lecle ls e, :viste det sig sta,dig, at ele av oss på,kl agede mangler ikke var til å undg å.
Disse mang.ler •siky ld es -derfor s i,ktkerlig se /V (' monopol et so m system og danner denfor efte r ,vå r merning o,g erfad-ng den mest avgjørende innvendin g •mot, at 1vi atter skulde ,inn : fØr•e ,melmonopol ,og ,d,en m ed after rkomme op 1 -de samme ti;Jstande for ibriØdproduksjonren og det brØdSipisen.de folk, neml<ig ,stadige forgjev,es klager ov,er mel-ets ,lwal itet og 1f,orde.liin,g og ibrØdproduksjonen av tNdels min ,d,r,ever-d1g rå-vare.
Blandt de ·foresti!lli,11{ger, som vår forening T"-1 eif ter e nstemmi,g tbesliu1tning blandt foreningens
St 1t· t' · samtHg.e medlemmer 1under 1110,n o pol e ts tid or, rnge 1 0 k • 1 .,- 1 fremsendte, -ska v11 lher nevne: v a,r s nve s e l'i
Angående forslaget om korn- og melmonopol ,Statens Pr,ovfanteringsd,i,rei kto rat av 2'8 / 6 1922, Ingen enkelt ,gmppe av bongere ,har så stor ~· hvori vi hl. a. uttal e r : erfaring for og så godt kjenska,p NI, 1hvorledes «Også i hele tiden efte r ver,denskri ,gens avmel,qio.no:pol i v:årt :land fa:kNsk ;har ,v1,rket , som slutning er ,de t" til ivå r fo ,re.nfog stadig 1k.laget de ba,kef'idrivende. over, at det mel, som er NJ disposisjon for lbrØdf)e lb.arker.idri-vend,e ,ka.n ogSiå med •desto · bakrningen i vårt land, særltg hvetemdet, er av sitørre ret.t og autoritet uttale sig 0111 spørs,målet ,då•rlig ikvali,tet ,og tHf Ørse len og forde.l •ingen melmo.n0ipol, •fo.rdi lbaker,i.ene 1ik1ke på no gen ,ujevn. måte : eir ø,konomisk interessert ii alternat-iive ne: Dfase 1klager ,ha,r ly,dt i•k,ke ,b a re fra ba.keroffentlig •e.Her ,pri,vat rmeJ.handeJ, - mono,pol · mest•rene men også Ifra ,p.uiblirk,um. eller 1foi 1konk,urranse.
D-et synes ai.tså, som ,om der :her e r konVår enf.adng gjei,der nettop <len vesentl.i,gste stante forhold tilst,ede, som ibØr ændres. Tii so,m opgave ,ved melhandel,en, enten <lenne er ofrfernt- hittil bØr det ~kke i lengden g,å. På vå,rt ,siste lirg eller :pri'v,at, nemlig den opgave å skaffe de ihov,edstyrnmøte var ,dette spørsmål ig;j e n un ,der beste meltyper til landet i tilstrekkelig mengde hehanåling o.g s.amtHig,e de møtende, - r e;pr etil ikke dyrere pris enn verdensmarkedets, og at sentante,r både rf,ra vestlandet (Sta-vanger, Herfordele disse :melty1per hurtig, likelig og rett- g,en og Kni.stia nssund), TrØnde lagen, Innløndsferdig til alle landsdele. ,distriktene og Øs,tfa.ndet, - ber e tt et all,e ,om •de Det er nett,op ,denne ,op,gave, som •efter vår samme 1klagemå:I ,fra ,s:i111e dist,ni,kt e r. erfaning ~å sørgel!i,g sv1i-ktet og måt-te s •v,ikte D e t er imidlertid ik,ke ib.are selv·e k1valit-eten un ,der ,he.le ,den tiid, vi hadde mel.monopol. Sel,v- av m eilet, som •der m e d fØ.i •e kan ankes over. D,et om ,den insititusjon, som 1under et monopo!I !,eder er !,i1keså u1heldig, at ,der er så mange forskjelmelom:setningen, -er al•dr,i så dykti,g .adm1i,ni- lige meltyper. ID-et \harr 1hen•dt, at der li en og strert, så Hgger det •ef.ter ,viå,r erfaring 1 selV'e samme s,kilbs1I:ast er :kommet •hjem1 o mt!rent et begrepet monopol, at :monopolet ikike kan 1verge dusin forsk,jeHi,ge ,sont.er !hvetemel. Det samme sig ,mot ikvalitetmessig s•J.ett vare ,eUer ugunstige ,har vært tiHeHe, når Pr.ovianter,ingsdi ,rektorat et ,Hhbud ell,er mindre nØfa.kti1g op fyl!,else av ikon- har vært så e lskv,erdi,g å sende iprryliv,er til 1ba,kertra:kt,ene ifra de ute.nla ,ndsk,e ,levemndørers ,s,ide. mestr ene 111 får5i Øl kslbaik111ing: der :ha,r 1Væ,rt en De utenlandsj:e .lev•ernndØrer regner fa.ktiisk -hel re,k,k,e forskjellliige prøv er, nogen ib.mkbare med, .at kontrollen ,med ;var,ens ,kvaH-.tet umuI,i.g andre slette, men selv om et ipar gode tyrper er .kan ,gjennemfØ res så ,effektivt 1under mono,pol- f,unne.t , ,f,orsiv,i1mer ,di,sse a1Hi:k ev,el igj e n ,og er ;handel, som når den enkelte var,emottag,er er i1kke mer ,å ifå». en privatmann, som ,selv underkaster varen en Baiker:mestrenes ,La,ndsfo re,nin gs ,Jan •ds,mØ-te mer •gjennemg riipende ,unders ø kelse enn tHfeJlet i Tmnd!hjem 11 / 8 19125 'fattet enst,c mmi ,g sådan er og kan ivære :med -stwtens s,tørre :innkfØ,p, og resoliu.sjon angående det .importerte ,hvete mel: som selv fritt bestemmer ov,e r, om han vH re- «Bla•kermes,t,renes Landsifoæniing,s landsmøt e klamere mangler ved ,varen. 1925 ,uttaJl.er : at ,de bak en idri ,v,ende si,den ,ko,.r,n -
1110:nopol•ets innfØrels e, 01gså etHer v~rdens·krigens opihø r .og nu fremdeles, stadig thar erfaring for, at det im:p,orte,rte hvetemel orfte er av mindre god 1k1valifet, og gjennerngående betydelig under ,de ,kval1i,teter man 1hadde fØ .r mono;po-lets i11nfØr e lse. V1idere at det ,kommer hjem 1 e n hel ,mengde JT1in.clre part•i•er mecl •f.~rs,kjel1li ge ,kvaliteter og i q1ie,r.ker, a l:le a,v høist fo rs1kjelli ,g beska1Hen.het i iba:ke evne og Øvri,g e ege ns,kaiper. De kla:gemå•l, som vårt landsm Øi te i 1923 i enstemmig res,olus,jo n rfr,ernse ndt c til statsmyndighetene, har således ir emde lcs si11 gyldighe.t
Da ,konk,urrans c n ,nietllem de forskjellige levera ndører er bortfa.Jt ved ·monopolets innfØrelse, :har .rekfamasjoner ingen v-inkni ,hg, men ba,k,eriene må ta •imott de meis.orter, de ,kan få , eller i motsatt fall sa'Vne lhv-eterne l av ute111la,nds,k fo.r,ma,J,ing, ,som •er et uomgj,engeH1g npdvendi ,g råstoff 1fo,r et hv,ert ba,keri.
Da nnel1handelen 'Var fri, 'kund e e nlhv,er .baker få kjØipt hos sin leverandØ•r ,det :hvetemel, som 1han øns ket og som erfaringsmess•ig passet best f.or 1ha ,m. Man iburde ,kunn e vente av stats,monopOllet, når det nu •har ,o vertatt de pri,vate i:111port,9Jrers ;funksjon, at det, - Vike så ;ve l som de :pri<vate ·impor,tører fØr gijor-de -, s,katfer de melrnenke,r, som ba:kerne ønsker, og som tilgodeser -de f,o rskj eHi g artede fo1ka•J.e kraiv eller at de,t ,iallfa1 JJ tillates bakern e sel v å ta !hjem de mer:k·er, ,s,0111 de ønsrker, mot at melmonopolet ta!f den avanse, som •fø,l.ge r av monopo!lordnin1gen.
Landsmøt,et .hensHller -derfor i,n ntrengende til statsmyndighetene at ,der nu skjer en var i,g tf.ora.ndl'i ng i det Iler på,klagede forhold og tref- · .fes e n ordning således, at g,ode ihvete meltyper aHe,r stadig blir å ·få i tils.trekkelig mengde o,g at man ,01phØ•rer me-d den stadi ge v•eksil:in1g mellem fors,kjelli ,ge 1ukj,ente meltyper, s ,0111 ;ba,kerne ikke finner s,k•il<'ket for sine 1beddfter». 1 *
Uncler 1hcnvis nin g ti l -de 1her nev nt e fon ho/ki f.inne,r v i el e t rnu å ,være rvå,r 1pJ.i:kt på Norges samledP hakerstands og lik e meget på det brØdspisende publikums vegne å protestere mot gjeninnfØrelsP av statsmonopo l ell er annet sla gs monopol på melhandel. ,D,e overfor nevnte 1J11angJ.cr ved mono polorclningen kan after 1Vår ~ien i,ng i,kike hortrforklares med noget som !helst ar,g,um e nt. Det er bakern e, som fortr-ins'V is anvender o,g rbe1handl e r melet og som derfor rkjenn •er varen, ,de ns kvalitet, renhet, ensartet-
het, · ski,kket.het for nors:ke forho1l,d og :meJ.ets an -dre .egens,ka,per. Nå,r rbaker n e derfor efter s•in e rfaring ikke får rpå lang,t nær så ti!lfre -dsstillende ,vare r ,under mon opo l 1S10,m und er fri . . ,handel, kan denne bakernes erfa rin g heller ikke tils idesettes med !Jlotfe forhåpninger om, at d ef" under et fremtidig statsmonopol burde bli anderledes. D e r er nc1111l:ig inigen fakt is1k gru nn for, a-t d e o,vennevn ,tc mangJ.er 1under vå rt tidlig e rc statsmonopo l bare va,r :forbigåend e . Oslo, •clcn 18 rna i 1928 .i'EnbØdigst Bak e rmestrenes Landsforening
H. A. Brun, formann.
tBakermester Martin Smith::Sivertsen.
Ba,kermes,ter Martin Smith Sive(fsen, Bergen e r 23. mai a'Vgåt't ved -døden, 76 år gammel!.
Smith Siver,tsen var fØdt ,i Bergen. Han s'tartet s in J.ivsb.ane ,hos s,in far, som -e iet et større handelssted ,i B:randes,und. D-erpå g,ikk han t ilsj Øs, to-k · sin ·styrmannseksamen o.g førte · senere s om sk i;pper s in e eg ne jegter o,g slupper .på kys-ten, like op til Lofoten, hvor •han del 'to1k i liisket
S•enere kj Øpte -ha,n Engesunds ,hand erssted og drev iba,keri og gå-rds,b11 uk de r , ,innt.il ,han kjØ1pt e von Er,pewms ti-drligere ba:kergårc! 1 KJort Pi1hls smug.g .j Bergen. Han drev bakeri der til 1913, da han overtolk Bastian Reimer's bedrH.t i Ma,rken og byg,g;et ,på dens ga,m le plass den s tor e ,moderne forrefoingseiendom, ~m nu -domin erer str•Øi ket
For en del å r side n trakk Smit,h Sivertsen s ig ,t,iJba•ke fra forrctn ,in ge n , som nu ledes a,v -hans sønn.
At Smitrh Sive-r,fsen var en mcgiet <lyktig og innsiktsf'Llll forreitn in gsma nn derom vidner d e n ster,ke 1utvi:kling ,hans bedrift ha r gje nn emgMt i åre n es 1LØ:p. Smi~h Siventsens tbakerie,r e r nu b landt de ledende ,på området.
Person li g va,r •han rettJ.injet og g re i , av h o ldt a,v a ll c so m kom ·i !berøring ·med ham.
Tønsbergs Smørfabriks margarin
udmerker sig ved sm fine smak foruten at være enestaae nde til rulling og terter.
Anvendelse av utelukkende førsteklasses raavarer i for::: bindelse med den høieste tekniske erfaring har sat os istand til at frem bringe en margarin, ypperlig egnet til bakerbruk. ·
sælges der flere «FRIGIDAIRE» kjøleanlæg i verden end samtlige andre fabrikata tilsammen?
Fordi det samvittighetsfuldt løser alle kjøleproblemer i husholdningen hos bakere, slagtere og ved andre kommercielle anlæg. - Under alle breddegrader, sommer som vinter, garanterer «Frigidaire>) den tempe ~ ratur De maatte ønske - automatisk.
Helt automatisk arbeider «Frigidair e)) - u t en pas s eller betjening - har lavere driftsomkostninger end noget andet kjølesy s tem - og svigt er aldrig
''HARVES
er det beste hvetemel.
"GOLD DOLLAR" ! PA T EN T) ''MANOMA'' !ST RA IG HT , "STANDARD" OG ''GLENWOOD"
Anvendes av Skandinaviens størs te bakerier.
Leveres av: Lake of the Woods Milling Co. Ltd., Montreal.
/ . ;,<:-
av den i fl e re tus e n bakerier i m e re end 30 aar p rø ved e Vicnnar;i , dobbelt e = ind s kuds , dampbak e r , ovn bringer ny e fordel e:
Klapd ø rene gir ovnen en pen form og gj ø r bctje , ning e n let og b e kvem. Det uttrækbarc dampappa, rat muli g gjør en letvint r e nsnin g av samme for v.1nd s ten, uten opbræknin g a v mu r verk Forniklet armatur Damphætte over indskudsdørenc For , e nkl e t ut før el se ut e n st a ndgr a v , m e n m e d gj æ rrum , 10m er indeb yg g ct und e r den n e derste herd Inn , bygge t melkvarmer.
OSLO
Pi lc s tr:1.: Jct n o 75 c T e l e fon • 63 840
Tlf. 1037 k - 1047 k - 1237 k - 1092
TJgr.a~r.: l{JØPMÆND
AALESUND
Vi anbefaler hvetemel og rugmel fra førstek!. m ø ller. .., Sirup, sukker, rosiner, smult, kokosmasse, krydderier, salt.
Vor store og stadig økende omsætning til landets største bakere er bevis for vor frem, trædende bakermargarins fremrag1nde kva , litet. Derfor bakere og konditordrivende landet over - forlang og bruk Haldens bakervare: Diplom - H. F. M. - Rex og S.U. først da vil De bli tilfreds med hvad den bydes Dem av bakermargarin. Vor fabrik har 35 aars erfaring i fabrikation av bak er, margarin. Fabrikens representant i O slo herr Olsen Holter telefon 11 930. Agenter antaes hvor ikke representeret.
Anbefale r s in
Specialforretning for Bakerier & Conditorier Ægte Raaeburg er Herdf//iser føres paa Lager
Garanteret 2/3 mandler l f, sukker (Li.ibeckermetode)
Tlf. 2 2 8 92 ...., c 1wco ladefabriks
Storgaten 28 - Oslo
Brennstofutnyttelsen i bakeri erne. Efter professor Chr. Eberle, DarmstaJt. Med tillatelse fra Zeitschrift fiir das Gesamle Miihlenwesen (Fortsatt)
Tversnitt A , B Front Lengdesnitt C,D
Ældre kanalovn.
Herd to gange 2. 15 >, 2.00 m 2. l{ist 0. 75 ~, 0.9! m 2 a og b bnaler over og på siden av herden , c og d kan .i ler mellem herdene, c og f k:malar for overherden , g fuks.
l{IJ!II/IUl',/lt'
Fursµkc1 1c 111ed illl,irckt fyrte o v11er blev ti,rst foretatt på en kanalo ,v n av eldre ly.pc hvis konstn rksj -011 fremg å r a'V ve-list åendc fig,ur. Ovnen ,har to hert! er hver ,på 2.15 X 2.0 = 8.G 111" og stylrrdsen av r,isten er 0 .75 X 0.40 :-0 30 111 • l~is,ten er anordnet sl-ik at tyningen ka n foregå fr.a s-iden av o,vncn, og fyrgassene l\lrcs 1 i kana.ler over og under ,herd e n. Uk e ba.k rist e n f Øres fyrgassene inn i to kanaler som er adsk ilt og sy-metr isk anordnet ,omkring he r df latene .. Fyrgassene m ø tes så atter i ovne ns fuks. Forl øpet av den venstre ,ka nal er ,i lig•uren ,k larla.gt ved 'bO'ksJavenc a, b, c , d , c, f.
Kana lene a og ,b lf per under og ved siden av underherden - frem og hl hak e -, kanalene c og d: lyl!per rnelle111 herden e og e og f 01phetl'r overherden ovenfra; og munner ut ,i fuks e n.
Ovnen b lev fyrt m e d rhins,ke br-un-kull---,brikctter som i n neihokH 5.4 '/r aske, 14.9 '/, vann
Telf. 1255i - 1401 8
ug hvis bre111_1'verdi va r 4810 k:tluricr pr. kg .* )
Fur upfyr ing u1i1 111 orgem' 11 !Jru'ktcs 45 l,il 5 0 kg. hrun --. k1ul.l-brikettcr SO'lll var tilstrek,kcl ig for ba lming ,w s111åbr 0 d (r,w1dslykker) og en 'del av del' almindclige br~-ld ' Efter fornyet opfyring ved 11 t id en 0 111 formiddagen ,blev det ~5v rige bryld skjØrl'. Dcig111c11gdb1 val'icrte 111elilc111 219 og 250 kg . , den nyldvend ,i,g,, ,me11 ,glk brensel 111elle111 90 og 13 5 kg. Pr. kg deig er der medgått en va r111e111engde av 1740 til 2980 kaJ ,or-ier.
Ved denne ovn var 111 a11 ogs å n 0 dt [,il a fyre også 0111 sylndagene fo r å undgå .1t ov ne n av ,kj i5 ltcs for ,llmti.g. Av den grrn1d er var111cfor,bru ,ksfalkne for mandagen e 111egct 1h0ie da det t,il forfyringen 0111 SØllllagen 11 1,l dveJHPig e ,brensel regn cdes sammen med · mandagens
'' ) I kg. stenkull vil i almindclighct motsvare ~a. P ,' + kg. av denne brunkull. 0. I\.
Etabl. 1886 Tomtegt. 19
Tclcgram,1dr. ,, Plu g"
Sukker , S i ru p, M e 1, Ro s i ner, Smult.
forbruk. Midd e:ltalld for en -uke .pr. 100 ,kg. deig •u tgi;,ir 42. 1 kg. brensel , hvilket motsvarer et var111cfor11Jruk ,1 1v 2020 ,k;1l. ,pr. kg. d'ei i.g Tar 111an ikke hensyn til 111amlage11 bl-ir tal lene henholdsv,is 38.6 kg. kul og 1860 ,kal. pr. 1kg. Ovnens nyt'teelfr,k,t blir, i fØrste til'fe llc 6.4 % i annet 7.0 <;{ Røkgassene ,i11 11cho.klt •i gjcnnc111snitt 5.2- - 6 '/, kullsyre o,g 0.4 - 0.8 % kulloxyd , og hadde en temper a tur av 220230 ° C. I slaggen s o m utgjorde 5.5 - 6.5 1;r av brenslet var cnnda 17.8 'i - brennbart ma ,teriale t,il st e d e Ved: b e regning finn e r man d e rfor at ta ,pct i skor s te ne n utgj rfr 26 .5 - .- -32 9 7, . Henlta:pet ,u,tgjØr gje nn ems n-ittlig 2 ';!. · Også disse forsøk viste den g un s'tig e inn -• f•lyte ls e som en Øket de,igrnengde hadde for ovnens ny tteeffekt, når ovnen e.l le rs ikk e bl e v overibe lastet. På tr e forskje lli gl· dage var mengden av d eig og varm ebehov e t pr. ,kg. de ig 2 19 kg. - 2030 kal. , 260 kg - 17 40 kal., 275 kg. deig 17 90 kal. Det bemerkes a t ved diss e res ul tater 'Lltgjord ,e 30-- 40 ~,{ av ,nengcten av bakverk srn å'br~>d . Driiflspaus e n 0111 søndagen «har e n fod1uldsv ,is stor •in nflyte lse ,på brensclsforbruke-t », som fors 1+ kene a ltså viser.
De hØie sk o rstensta.p i d,is s e fo rs ,,ik rna f Ø-res t ilb a,ke til at fyring s a11ordn·i11ge11 ved denne ovn ib.efant sig i 111e get dårlig stand. R•ist og fyrr um var ,ifoke dterset.t på mange år , fyrrum 111 ets ,mu rve r k var ste rk t uH1pent, og fyrd Ø; ren kunde ikke enger lukkes helt tct;t, s å
Tversnitt C,D ;r: r, _,,, , , , , ~ -/ L : 0':;;;~?.;?Z:2Z':Z22Z:2
/,
tt ll 7-
kold lu'ft trengte stadig direkte in n i fyrrum111ct. Etterat dott e var repa r ert og fyr kan a le ne gjort ,gr un dli g re11e b lev der for e tatt ny e forsø k sorn ga e n b e tydelig 'bedre nytteeffekt av denne ovn Mengd e n av br e nse l va•r den samme som fØ r ,kun !hadd e brenslet v,ist e n vanngeha lt a;v 4.7 ',k , aske 16 .3 '/, -og b r ennver-cli 4726 kal. pr. kg. Ov n en ,blev e n ers betj e nt s om frir. Ddgmengden var steget litt , men brc n:,;els111e n gden var den samme. V,ecl o,m1hy gg clig betjening av ovnss.pje l\ e.t kunde ku ll forbruk e t reduseres rn e d ca. '."j 'Jr . Varmeforb ru ket pr. kg. deig 1653 !kal. , og 1·570 n å r 111a11 ikke tok hensyn t,iJ mandagen. Nyt veet- · foktcn er d e rmed 7 .9 ';l og 8.3 1/< mot fØr utbecl ni11gen 6 4 og 7.0 1/c
Tapene i skors ten e n va r nu 13 .9 til 20.4 7c. Tapene p :t herden utgjorde 0.4 - 0.5 % av de n tilf ~ir te br e nsc!s111 engde.
Re par a sjonen av tyringsanordningien ga scn 11 •resultat en b ety de hg forlbeclr,ing av tapene i skor s ten o,g på herd. Det midlere varmefo rbrukstall pr. fog. deig var gått ned fra 2025 til 16 5 3 - altså me d hele 18 .3 ~{. I litt e r at ur e 11 linner 111 :111 ofte kanalo vne 1bctcgnet som ku l l,eterl!_,. Som d'e siste forsøk viser •får man ved c11 ri'ktig betjen in g 0ig utnytt-else av ovnen b re nsdsforbr,ukstall so,rn go dt ka n konkmere med and re ,ov ner s. Også ved kanal o•vnen c, so111 ved alle ovne so 1n ,k1un fyres fra t,icl hl a nne n må Li er legges vekt :på gode ,tette fyrog asked Øre , og likeså tet te kanaler og s, pj e ld .
Lengdesnitt A,i
Kombiner{ kanalovn og direkte fyr t ovn . Under h erd 2.2 X l.95 m 2 . To ovcr h erdc hver 1.90 X l.70 m 2 . To rister hve r 0 3 X 0 3 m 2,
J<o 111 bi11a sjon av direkte fyr et OJ1 ,n og kanalovn
Den neste fors ø ksr e k,ke som h e r skal omta les e r d e n ovn s o,m p å e n sp esiell må te elan-
ner en kombinasj o n av dir e kte fyret ovn og ·ka nal o•vn. FØr b a,kningen opfyr es den ,underst e herd s o m e r en dir e kte fyret her'd med to
MØLLE V AKf:R
J\kTIE..-1
Benyt Bakke 'Mø lle s Rugmel • og Grøp• sor ter som i kva li tet er det bedste den moderne mølleindustri kan frembringe. God bakeevne, stor t utbytte.
BEM ERK: Vi se nd e r kun ut mel som er aualy, sert og prøvebakt ve d Bakeriabora, toriet, Statens Teknologiske : nstitut.
Peter Larsen &. Co., O sl o.
Stenersgatcn 10.
Telefoner: 16293, 15281 , 144H
V i lev erer
i Kraftige ; Stabile, Kvaliteter. -
Vort firman avn gar anterer for varen s egt het. P a ase lø v em er ket.
· Ægte Maltkage tavet at ren Ma llextrakl fra
Jndr e g i!>t r eret.
Kun Maltextraktfabriken "V ACUU M"'s rene Maltexfrakt
egner sig til bakning av egte Maltkake
Tlf. 16329
Telegramadresse: ,, CUUMVAC "
READ
U niv ersa l piske, , røre , , æ lt e, og knademaskinc.
ÆLTE•MASKINER med fritrotcrende og kipp , bare kar.
Brugte m aski n er - billig
Jacob Schjølbergs Maskinagentur. Kirkegt. 14, 16,18, Oslo Telef.: 22 915
rister a 11orclnet ,på iherclens sider. Fyringsgassene går ,fra ,cfienne ,herd over den øverste :herd som er d!ekk,et ,med en jernplate og derfra fØres de ut ,j skorstenen. Den mitterste herd og bunnen i den ø, verste herd Jbl,ir fyre.t direkte v,ed hjelp av ,kanaler som står i fonbiinclelse med den unclierste ,(J erd. Når de n und erste herd er opfyret åpnes n0111lig S:pj,e llen e til disse kanaler og man lar ovnen stå en tid hvo1wed den varme htft fra undenherden nu trenger inn i ka,na;Jene. Ovnen må ha ,en meget god faolas,jon over ,o.g på s•idenc. Som brn ns ,e l ,br,uk,tes micl'del-tyske brun - kull --1 br,ikcttcr me~l I 0.4 % as,kc , 16. 5 o/, va nn og va rmer cfervccl 4810 kalonicr pr. k,g. Ov11en !blev opfyrt aHe 11en i forvci ,cn :kl, 7, og 1bi lev stående uhrukt over natten. Neste morgen k,ui1de man så bake i alle tre s,te kcrrn11. En rnellmll'fyring •var ikke nijcfv,endig På gr unn av avkjyllingen tlV'er s ~i ndagen måtte ov nen også o rrfyrcs l1Ørclag aften. Brenselsfonbarkct for marniagens bakn 1in g blir d'erfor s ummen ;l'V l~frclagcns og sØnda,gens brense1lsfo rlb ruk . I g jennern snitt var deigmengden pr. d ag 25 - 260 rkg . , hvorav 78- 80 7r var brød. Kun 0111 IØ,r d agc ne st,eg denne t.1'ei g1111en,gde tii l 300 kg. vese n,U~,g isorn fØlge av st~>rr,e s111ål 1brØtlrba1kning ,til sylnda,gen. Brensels111engt1:e n var praktisk talt den sa 111111 e, således at b rense ls111cngdc1 1 pr. I 00 kg. deig atter viste s,ig umiddelbart av ,heng,ig av dc ,igmengdrn. A'V,gass.ene inn c:ho ldt i gjcnncmsnitt 9.1 - 11.4 7, kullsyre o,g 0. 1~ 0.9 '/< ,k,unoxyd. Temp eraturen a'V avgassene 1va r 286 til 337" C. Dette mot:warer tils a mmen ,et skorstensta:p av 17 .6 til 23.6 1; I ask e n fantes 23.5 'i; forbrenbart. 4.9- -6.6 '.ii av 'kul lenes varme var cl'erfor tap på r,istcn. I gjennemsnitt :beregnedes varrn eforbrukct pr. kg. tk •ig t, il 1610 kalor,ier. T ok 111an ik,kc hensyn ,til 111andage11c var varmeforbruket ,pr. kg. deig 1410 kalori ,e r. Dette g ir ·e n nytledfokt for denn e O'v nstype av hcnhold :,vis 9.4 og l 0.6 '/r
Som ele ,gunstige varmeforibrukstall for lørdagene v•ist e e r O'v ne n ,j stand ,t,il å bake e nnu mer - spes.iellt småhrØd - med den samme br enselsmengde. For Øvr4g gjelder det samme for denne type ovne angående fyring o,g magasineri<ng, som er sagt om ele alrnindelige dir,ekte fyrte ovner •Og kanalovner.
(Sluttes.)
Eggene er nu svært hilJri.ge og tiden er .inne til å kjØpe inn for oipbevarfng tiil vinteren. D1et ,kan de,rfor ,ha sin interess:e ,her å se ,HU nær:. mere på de fors,kijd 1lige konserveringsmetoder foT eg,g ,o,g deres brukiba,11het.
Eggknns,er,ve11ingens o.pgave er ik,ke alene å opbevar,c eggene så de i.kike råtner, men frem for alt å bevare det fri &ke eggs lukt o,g smak og gode uts ,eende .. Forsiø1k har ~ist at e,gg som er opbeva rt fontil 9 måneder .tilfredsstiller de fordringer man må sfrlle ti ,] gode egg Ubegrenset h01ldbar e kan -man _ a'1dri få egg NI å bli da der inntr e r ,kemisk e forandr+n.ger av eggehvitestoffene. For k,onse,rvering ibØr man ,k,un ibruke · gode e,gg ,1wo11for eggene bØr underkastes en pr,ø 1ve. D e nne skjer ved gjennemlysning på de alrninclelige 1kjentc ,måter. Oå,rHge egg viser pleMer, str,i,per, synes ,matte o:g mørke Da egg :har le tt for å ta til s·ig lukt f.ra sterkt luktende stoffe bØr man sørge for at ·de ·iikke Ia,gres i nærheten av s lik e. Eggen es ai lmindeJ.igste fi ender som f.remka~ler Ødeleggelse er muggsopipe 01g ba kterier. Muggs op.pen! omdanner eg,g,ehv.iten til en seig ge latin Øs mass•e som ved sin mørke farve er /[ett synlig ved gjennemlysning 0 ,e almindeligs,te rMne egg skyldes baikkrier som likesom rnuggs o,ppene t•renger fon gjennern s1kaJilets rporer. E,n S:pesiell sort av disse :bak1terier utv4kler den Hclel ,u:k.ten.de gassart s•voV1lvannst,01ff som i st Ørr,e men ,gcler kan sprenge hele egget. En annen bakterieart f.rem-
Kontrol med serveringen og salg opnaaes effektivt og billig med
J. Aspa as Kirkegaten 20
En /link baker bruker gode saker:
Fra
Skiens Margarinfabrik A; S
"6T•~vAK. ··"' ,q.
Kun det bedste er godt:no k. Bruk ,,Ørnemal tek strakt,,
i maltkakerne og Deres kunder blir tilfredse
ØRNULF HELLUM
Tlf. 72274 Oslo
Oslo, Skippergaten 3
Specialforretning engro s for : Bakerier & Conditorier
Bakermaskiner. Verktøi og inventar
Krydderimølle.
Kemisk ,laboratorium.
Syltetøikokeri.
Telefoner 1 20 128, I 4 282
N!~N•
NILEN FABRIKKER, OSLO
Spe e i alfa b rik og engrosforretning for Bakerier og Konditorier.
Papir en gros
Te lefo n 25 157 - Oslo
Pakpapir - Po s er
Hyssing og Kakepapir
Hans Olberg & Co . A/s
0 slo
Telefon 26 186, 16 3:20
Mel, Sukker, Sirup, Rosiner , Sucat, Smult og alle Artikler for Bakerier og Co nditorier Vor
er nu an ekjend t og ska t tet av a ll e bakere i l andet.
Smørf abriken Heimdal
Stavanger
S TAV A N G ER
TELEFON 670 A s
Telegr .adr .: Landbrug Telefon nr . 8, 2002
Elektriske Bakerovn 6. Maskinfabrik
Kontor:
Konow s gate 9 - O s lo ./
Telef. 81473, 82582, 82 282 Te le g r.; ar.: ,,Mdi.~ulus"
Te le f. 11057 T ele gr.a dr. S torm l abo r. OSL_: o A ll e s o rte r Es se ns e r.
Desufen: Agar,Agar, Bakepulver, Choko l ade , lak, · Citronolie, Fa r ver, G l ykose, Hornsa lt , Kardemomme, Kr cmortartari, Kre m pu l ver, Ma n , delolie, Marcipanlak, Ros en olic, Sukkerk u lør, Tørre(cgg ehvi t te, Va nilj estænger, Va ni ljes u k k er, Etc. Etc. •
Konserverin gsmiddel S. C. L. for ko nser , vering av : Saft , Syltetøi og Marmelade
PAPEMBALLAGEFABRIKER
an be fa ler :
Bølgepapæsker
Til pakning av: B løtkaker, Kr a n s eka k er, Kring l er , Kavring e r, Skonr ok ker et c
H v ite Kakeæsker
Til pakning av: Smaa , kaker etc. for sa lg over disken. Obs: Ny mønsterbcskyt. spe-cialmodel
SALGSKONTOR: NEDRE V OL D G A TE 5 OG 7 OSLO. Tcleg ra ma dr. ,,EM B A LL AGEN OS LO " Telefo ne r : 20002, 22002
bringer el gr~Jnnb lått far ·v·es tofif. Man har. også gjort ,forsøk med p,at-0 ,gc11e 1ba,kteri er og det viser sig at kol e ra- og ,tyfusbadller kan trenge inn i friske egg og ødelegge ,bmholclct. l alminclelighet e,r •eler ne.pipe herved nog en smittefare idet de clådige c:gg gi:r sig tilkjenne ved sin J,ukt og smak. Da altså egg J,e t,t angripes av ,mugg og bakter,ier ,bø r man :ikke o,p,bevare egg som er b:liitt tilsmusset i redc ,t - i.alfall ;rnå egge ne r e ng j øres. Her til egner sig best 50 60 '.lr spritik,ke denaturei"t -:- da -denne lett IØsc-r smusset og desinhsi e r:er eggeskalfot. ' Hv-or elet ,kan la s1g ,gjfhe s:kal man l'il ko nservening bare lb,ruke egg :fra -hø ns som er g,oclt foret. Det beste resultat 1år 111an med egg fra h 9J ns som er forot med korn. Den enk'lcsk me ,t ocle for konserve11ing av egg ei' Ol pstiMing a'V egg på egge br<Ctter , so 111 for t idsrum fra 5- 6 måneder g-ir ,gans-ke ti l fredsst-i llende resu ltater. I l ertil anvendes k,j~llerrum med god luftcirkulasjon og en gj,enncrnsnittl-ig tempera tur av I 5~20 ° C Lµften må ikk e være for t,Ør da eggene e llers rør,ker. All lwnserver,ing ,ha r tiHrJlge at egge nes vekt synker med 7 9 gram pr. egg efter ca. 6 måneders opbevaring. Temperaturen i 11.agerrnmrnet må ik,ke være under ----;- I O C. da eggene 1vi l .frys·e og s pringe i stykker. Det er ab-so lutt n~5dvendig å snu ,eg.gene hver 8de e ll er 14de . dag -cia blomrne n elle,rs langsomt synker Hlb u nds. 0.pdager m an egg som er o li tt clå1+ige rnå de s.tra.ks fjernes for å hindre smitte t,i1 l de andre egg. Ved denne en k le ko nserver in gsmet,ode er det inn lys ende at eg gene efter et ha,l•vt års ,o, pbevaring i,k!ke ,har samme sma:k som he l,t friske egg. I a lim:i ndel!ig,he't ti lfr.edssti'iler imidi lertk1 disse egg a ll e f,or.d-rlinger når de bmkes ,ti l ,kokning eNer ste:kning. Vesentl-ig bedre resultater komn1er man ti l 1hy,i.; man bruker isskap hvorved den gunst igste kmpe,rat u r er eltpa•r grader ove r 0. D,e,n s,to- r e l,uftfu,kti.ghet i isskap er imi-d ler,t,id ett t,vilso ,mlt gode; mens det forhindrer e n uHØr,k,ning a1v eggene hidr.ar ,det forØvl"ig ti l å ,gi bakterievirkso'111he1ten ,et godlt
OG KONDI T ORER
K JØP E R NU SIN E NO RS KE
FATPAPIRER , BORDER OG
PAPIRSERVIETTER
puH ,fr erno•v,er. Tyk,kclsrn av sk a•!let c,r ,j,k,kc uten betydning fo r eggenes lbeskyHe-lsc. t1111tØrr-ing e n fore går o,gs~\ her la11gsom111ere. Milrke eggeskall ·tyder ,på L'tt si'ly! rr e lyk,kelsc, 111 e ns lyse pleier å va: re ,tynnere. I •våre nye store kjfi le1hus for egg lagres tusener a,v egg med beste resu l tat. Den ut1111e.rkede 'konserverin gsmeto de :i de modern e .kjØlcru,111 gijfh også at eggenes vek tta:p blir 111i1Kk e nemlig 2 3 gram. Meget ,utbredt e r de 111d,od~r 1h vordter egge ne lagres i 1!Jes-te111 te st,o ffc som ,hakkelse, sand, treask e, papir, treull, oljcfrfl o. s. v. Dr. Prall som på eggkonscr<veringens områ.de har gjor tt omfangsrike studier og forsr,k er ,kommet til den ,interessante kjenns,gjer,ning at disse ·innlagr ingsst,01ffe silett ikke gir ibedre res-uiltater en n lagring i rf.11ihet på eggehylJ.er i rene g odt h1lMede ru111. Forsi:!k med hakke lse og sa nd ,har v,is st at i1mt5i rringen foregår akkurat på samme måte so m ved fri lagr,ing . Ved la,gr•ing i h a k,kels e hadde eggene engang trukk et i sig l•ukte,n av denne Ved et anne.t fors ø k i sand h vo•r eg-gene blev hl'l lsknd'i,g avskåret fra luftens innvir,kn 1ing blev eggene ras kt Øde lagt. Der ,må al,tså allticl sørges for tilstrek ,kelig t.ufttil ga ng og fukti.ghet. Ska'! man end-elii.g bruke disse stoffe 111:t ele for al l del være t Øne såiledes at de i·kkc av,gii r grohund f.o ,r bakterier og mu -g,gsoppe. Sand bØr man ahsol ut i,kke bruke da eggenes vels,mak raskt går ta1p,t. L<ikeså frarådes d et å bru'ke ,treaske for.di treaskens .a likal,ier t-iltrek,kes a V eggene og danner en fast -inasse. En 'brukba-r ,met,ocle e r å ,vikk eggene fon i av is,pa;pir, sæn lig anbefales dette i r,uin 1hvo- r man ,plages av støv.
En a n nen meto de består 1 i å omgi egge ne med e11 bes,kytte lses,h4nde . Man anvender her de forskje!Hgste stoffe som iparaif,in , sihella,kk, fernis, g u mmi, J.irn , dekstrin s mu l,t, ·f e tt, ,kautsju k k o s. v., ,hvorv,ed enkelte stoffe J1ar v>islt s,ig brnk1bare. Sto ffe so,m iJ.u ,kt-er sterkt kan ikke anvendes, 1li ,keso,111 hinden ved ko ,kn 1ing raskt må løses oip av 1va nnet, hva -d •der imidller-
H O S
LU X U S PAP IR FABRIK
BROGATEN 7 · OS L O
T ELE F ON 1 6 1 58
De er billigere og smukkere end u enlands e.
t,i.d i;k,ke er ,lilf e llc 111ed a lle: di sse stoHe For konservering i større s i'il er dessule11 lJiis~e 111 etocler så o mste nd e lige at ele 11 c pip e 1 i1 a•r nogen beltydn in g i ,pr a,ks, is.
De viktigste ,o,g også ,me st brnkillare konserve ring s nwtode r fo r egg er de «vå,te» konserveringsmetoder, so m også aM t-icl lykk es bra. D isse 'lllCtocler 1har den forde l f.rernfor de tø rre m etoder at egge ne ikke ltffr.ker og h~llcr ik,ke antar den «IØr r,e» ·111a:k. De «vå te» lm11s cl"vcrin gsrn e,t{)der i111 rn ink 0r således i mindre grad p å c,ggc nes s 111ak enn de ty.lrr e met oder. Man anv,c-n der •hel st stentØ•i,kriuk.ker, sje ld e n ltresta111p er e ll e r ifat av b likk. FØ•r br,u,kt c ;111an m e,get kal ,ksalt o,p lØs-ni ng er, e ll er o,plØsninger a,v borsyre, sa lizyl syre og g lyserrin - a ll e disse e r mindre -heldige. De 1trc fø r ste s,toffc trenger ve d le nge re lag rin g inn i egget og bevirke r at cg,ge ne selv 0111 smake n i.kke fo ra 11 dres ,b lir S•un d hetss,kadci] ,i.ge. En god meto d e e r ,konservering i 'ka•lkv ann. Herv il anvendes best ty1111 .kaJ.k,melk, so, 111 ·ved if.orcla m,p n·in g s ta•dig må påfylilcs ,ned re nt vann. Ved å h a li ,t t o lje e ll er fett over kakl ,kva nn et v,il for d a mpnin gen kunne 'Ltndg ås. Også ,kaJ. k,vannet v il v-ecl lon ge re la gring trenge •inn ,i egget. Dette .kan ma n imidlert id ,he mm e ved å ,t il se.tte s m å mengder salt el ,le-r vins:te n Utvanning a v egge n e en dag f ~\r de s ka,l 'brukes fo rmin sker ka l,ksrnaken Også denne i111otodc Vid er a v v1iss e ulemper. Elggeskallet blir s:kjØrt og springer ipraktiis,k talt aHtid når egget kokes· E111widere kan egg,ehiv it·en i
s li·ke ka l·kegg ik ke st,ivpi s k,es Fo r til<bercdcbe a'V ka l,k,rndk g,is ,der 1forsikjeiJl.ige resepter. Det a,nb efa le.s 20----,-25 I. va nn til I kg. 1Iesket kal<k. Efter o rnr ø•rin g ,blir ,kalkmelken fors i,kt<i g he ld t fra bunrnfa ll e,t og •d e r ,t,i:lse!\tes en neve salt. E n a nn en resept e r l I. va nn , 2-3 sikjeer brent . ,kal:k og 125 gram sa l t. D et eng e lske la ndbruk sd e: partement an.befa le r fØl ,ge n de res e,plt : 4 dele lesket ,kalk !Øses i 20" dele varm. OmrØres err gang dag li g i -en ,uk e. Den fje r,de eMe r 'femte • dag ,t-ilsettes e n del k•u ks a lt. Ka lkvann et sika! s låes kla·rt av Eg,ge ne settes med s,piss en ned og d ek ke s med ,kalkrndken. Man må ,passe på at egge ne ,i.kke sette r sig fast ,i eve ntu ellt bunnfe ilt 1kal:k. E,g.gkomerver in g i k a1l•k ,v il s,om regel a ll ,t,id lykk es og kan antbefa le s s-o m en en:ke l og god 111eloclc . Eggene :tørrer ikke inn - de tiltar tve r to rn gansk,e Ht e ,i vekt.
I de s iste år 1har •ka,lk1n dk,konserveringe11 . J1att en ste rk ,ko nkurr e n!t i va nngl ass kon server in gen sorn sta di g fortre nger kalkmelkmetodene . I 'V i r ke li ,ghcte n g ir også va nngl ass de beste res ult ater. Ma n •kan bru1ke :både kai'iu111vannglass o,g na'tr iu111 va nn g lass. l) ;et s is,t e er h il1li gs-t og foretre kk es av den g runn Varn1gl ass •e r p å gr,u nn. av s,in a lkalii ge halt d å rlig grolb unn for saipp og :bakterier. Det ,danner dess ut e n en ifast fo rbind e lse , ka lduumsil'ik at so111 t i1ls,to,p:per eg,ge ne~ porc-r, .Jw ad der e r av sto r b e tydning. Den i hand elen fo rek o m111 e nd e ca. 10 ~;;, natriu1n van ng lassop l95s nin g blir forty nn et I O gange I 0 I. av denne 01plØsning e r nok til 130 til ·140 •
Til alslags bakning anbefales vor 1ste klasses
Pressgjær
t DE FORENEDE BAKERES
GJÆRFABRIK MOSS
A s
Vore anerkjendte MELVARER anbefales
Trondhjem
Hvetemel • Sukker Frukter , ! AKTIESMØRFABRIKEN
K RIST I AN S U N D N.
har 28 aars erfaring i frem• stilling av bakermargarin.
Bruk «BETA» eller «EX T RA» bakervare.
Bokbinderi Profokolfabrik = E tabl. 1858
Juli us Maske Æskefa brik
Trondhjem
Alle sorter kakebrikker, p r essede og heftede , Kakehunder, runde og ovale, til dagens rime, ligste priser , Forlang pr ø ver og priser
Mine sammenlegbare æsker er sterke og praktiske,
Telefon 1306 TRONDHJEM Telegr.adr Finkven Krydderier.
NB. Vo re formaled e krydderier er av s amme prima kvalitet som vore hel e. Se cund a var e ben y tt es ikke
KRISTIANSUND 1'' Kolonial og Mel en gros.
Telefoner 1140, 1148. Telegr.adr. : Kolonial Konditorovne
Strømbesparende Varmtvandsbeholdere
SKIEN Telf. 2318
egg . Man anvendc.r også sva ke re op lØs ninger , innt ,il 30 ganges fontynning. Bortfordam;pet ,va nn må ,ersta. tt es, da uts ki ll e ls en av ,bun n fal l s om stadi,g fore.gå r i mindr e måil esto:k;k el lers vil begunstiges. Ko ns e r ve ringsb e- ho·ld e r e n tildek,kes og lage rrum.m ct ska l være koldt. Ford e lak tig, m e n ikke n Øclv e ndig e r d e t å Jet.te eggen e -inn således at vanng lasset ikke treng e r inn i egge nes ,porer. Også av vanng la~segg vi ,I elet srn ;l'ke litt lu-ta ,ktig. D e nn e ul e mp e ka n und -
gås ved at man f Ør ma,n Jeg.g.er eggene n e d i vannglasscip lØsningen lar de,n ldgge en ha lv time i e n ,konce-ntr e rt mag nesium-ka1ls iumsu lfatop lØs ni n,g. Egg s o m er b eh and let p å denne rnMe har h o ldt s-ig friiskc i I O rnån -c der.
Vannglasseggcne h a r den ubestride lige ford e l fr e mfor ka l. keggenc at de lett br sig piske st-ive. Me n også d:is ;c ,egg springer ved kokninrr Forsikt,l. o· o-J·ennemborin~ av eggeskaliJ.et b' b b • med e n nå l ;ka n hjelp e p å denne ul em pe. A·v ·
Kjøp kun Riisøens Blandsigt
anbefa l es.
Bergens Meieribolag med Filialer
Telefo n 1161. Ekspd t. 2537 k
Hvete m el, S ir up, Kr y d d er , Ro s iner , Suk at , E ssens er, S mult Rikst elefon 064 7 k .
• - Hansa bakerVilre r__~-
og
But te~de i g bake rvare
har gJennem m ange , J ,..- aars erfari n g v is t sig
at være de bed ste
Smørfabrikken Flora av 1903, Bergen.
B. A. MINDE¾ . BERGEN
Etabl. 1900. Telegramadr : BA M Postbox 42 BAKERIARTIKLER
Altid _ a nerkjendt for bedste kvaliteter.
Smørf a~ritten Ørnen
Bergen
l evere r l an d s kj en d te bakeri::: og conditq_rikvaliteter.
Te legra ma d r. «Ø rn e n • · Forsøk vor Conditorvare og Bakervare
A/5 Smørfabriken V IK ING
Bergen
Tel , gr adr.: V i k i n gsfa bri ker
1 H. ter Jung &. ·co. Bergen
Alle sorter krydderier , baker ~ og konditorartikler
Te l e fon 3802
Kontor og l ager: N y e Sand vik svei 56 a
: Ragnar E. Næss
T el egra mad ress e : ., Ra g n a r ". Ri k stelef. 072 0 T el ef. 072 0 , 07 19
Korn &. Mel - En gro s BERGEN
BjørsvigsMelforretning
Halfdan Irg ens - Bergenan b efa ler pri ma Mcl varer fra Bj ørsvigs Møll e og l m a i mpo r t er t H v ete m el.
< TELE G RAMADRESSE : V A L SE M o"L L E N
T ELEFON : 0 99 4 - 4.35 4 anbefaler
s i ne prima Me l varer B Y LAGER
a lle «våte» ko nserver in gsme: tocle r e r efter el e t.te
va1nn g las sme tode n d\e n b este og for tj ener e n st~d ig s t ørre u tbr e de lse. D e, t e r dessnten d e n nretocle s-0111 har mi ns't ,i nnf lytelse ,på egge nes go d e sma k
(Efter « W.irtsoha f,tswe s e n u nd T e ohni k im B ac ke rgewe rb e» . )
av,ho ldt s,in o r din ære vårgene r a lforsa mli ng 22 . m a i s,istJ. c d e n MfHet 1ho ldt es fo r fØ, rs t,e ga n g i Bake r.m es t re n es La n d s fo r enings F ag sko les ny e lo kal er p å T e kn o l-o,g, is1k Ins titut , Mi cldehthun sg ate 17 , O si lo. G e ne r a lfi0r s a mlin ,g,e n va r m eg et ,g o dt b esØ,k t. Form a nn e n, hr. Marius RØnni ng, le d e t mø t e t og -minn e n es fore n.i nge ns s ide n si s te mø t e avdØ d e me dl emm e r d ' h r. A ug. Of se nso m også va r fore nin ge n s æ r es med lem - og
Fr . E il ert se n
Ha lvå r S' b ere tni ng 1b lcv ve dt a·tt og e nd e l ,fo ra ndr.in g-er i love ne fo r fore nin ge n o,g U:n d'e rs t ø tt e lses kasse n lik eså D-e r eft.e r b lev r eg nsk ap e n,e fo r 192 7 fo r fore ninge n o ,g for kasse n ve dta tt og deo ha rge fo r disse medde lt E n deli g lb .l ev de r fo re,taH va lg ,på 3 u t t-rede n de medle mm er av b estyre lse n D' h r A Chr,is t1ia n se n,
L,udv. R. So lbe r g og I. B. Strøm lb l,ev g j e nva lgt.
U k,eså uttrede n cle su p.p lea n t t il s ty ret h r ,Henry
O lse n , og ele to rcv iso- r er Si m So lb e r g og J a lm
MØllh a use n .
Som ny f ormann i U nde rs t øtt elsesk asse n efte r a vdøde Au g. O ls e n bl ev 1va lg t hr N. Joha nsen. De t ut tr ede n de s tyr em e dl ,e m Lu dv.
R. Solhe rg bl ev g j e nva lg t og so m ny tt st y re1rlecl le 111 bl ev va lg t 1hr J o, h. H a ns e n. Som supp leanter bl ,ev va lgt d 'hr. Ha ns Kio l.be rg , Ka rl Wh ie og Karl P N o r d b y. .. E1ft e r ge n e r a lf,o rs a mlinge n ,h o ld t b a ke rfa.gs ko le ns ;be st yr-er 1hr. ·in ,g en iØr ch em. L eif Lar se n et sæ rd e les int e r essa nt fo r edrag o m T e kn o log is k Imtitut s op g a•ve r og b a ke rfa g sk o len s fo rmå l o.g v irk e må t e m ed e n ,ko rt ·fre mst illing a•v hoved. mo men t e ne i ibrykim e le ts s a mm e nse tnin g og skikk et he t fo r g j æ rin g ng b a kning, med tiilh Ør ende d emo n strasj o ne r . De re ft e r be s å ma n un de r hr. La rs ens veii le dnin ,g fag s ko lens lo kal er. S a mt.idi g de mon s tr-e rte in ge ni ø r Ga s mann d e n nye kun st ige k re mfl ø te «Gr ad-i n ». Dem o ns tr as j on en va k te meg-e n 1in,t e res se.
Kvalitetsbrød.
( For ts .)
Ved å ho ld e e n bes te mt te mp e r at•ur i de ige n - dette har sæ rli g be tyd nin g fo r su,rene - v il ma -n beg un s ti g ,e de ba kt cr. ic r hv is t e mp e ra tu ro,pt im um •li g.ge r ved d enn e var meg rad. Er te mp erat ur e n fo rs,kj e lh g fra dag t'i l dag, vtl m a n hve r dag h a nye ba kte r,i ar t e r i ove rs kudel i s in de ig. Da d isse bakterile r produserer forsk j e llig syre v il a ltså
sy r egraden var iere i deig·ene. Syre g rade n spiller imidl e rtid e n overordentli g· stor rolle for m elcts prot e in sto ff e r s koag ulasjon og· stivels ens forklistring altså de faktorer som iietinger br øddann e lsen. R es ult atet må altså bli et uj e vnt produkt. Det g'jelder altså å holde si:1e s ur cr og s ine ueig e r 11 å de n temperatur som man erfari ng smessig· vet vil g·i det beste brøt.I. Bake rne vet at i overgangen vi nt er-vaa r og· s omrner h øst har de en period e hv or n.tgbr ,:i d et har vans ke li g for ft hold e sig· jevnt. Arsaken må for s tørstedelen tilskrives dis s,c ~1r sti ders s kifte nd e temperatur e r og d e dermed forl.mndne følg er for deige ne. Skal man ha e n jevn sur resp. deig m å temperaturen være j e vn. D et ideelle vilde være, om man kunde ha et rum for deig·en e , hvor man sommer som vinter kunde ha en bestemt temperatur, i almindeligh e t ikke ove r 27 ° og ikke under 23 °. Samtidig fikk man sø rg·e for at deigenes temrJeratur er konstant. Anskaffelse av termometer til lokal e og deig e r en a bs olutt n ødvendighet.
De r gis en best e mt reg-,el for å fil en dei g· av bestemt t empe ratur. Vil man leg·ge en deig ved 25 ° og m elets t e mperatur er 15 °, så skal vann e t h a e n t e mperatur av 2 X 25 -:- 15 = 35 °, :i : man multiplis12 Ter den temperatur de igen skal ha med 2 og trekker fra melets
t e mperatur.
Bakerne hftr i umindelig e tider vennet sig til å «måle» d e:ig·e ns temperat ur med albuen.
D~:t g'jør oss vondt å måtte betegne denn e g amle metod e som både un øiakti g· og ubrukelig. Den avhenger i h øi grad av omgivelsen if ~ terne r;eratur. Anskaff d e rfor allerede idag· de n ødvend~ge termometre ti l D e res bedrift. D e termometre som b e nyttes til m å ling· av temperatur e n i d e ig,e,n e, bør væ r e bes kytt e t e nte n ved et metallrø r e ner ved en fletning av fortinnet s t å ltr å d. Et brukk e t termometer i d e ige n er ingen b e hagelig- ting.
En anne n ting- som hør n e vnes · i forbindelse m e d de tte e r surt raug·en e. D e bø r eng·ang irne ll e rfl, og h els t hv e r dag , skylles med kokende vann e ller om mulig dampes forsva rli g·.
D e rme d øde l egger man ikke ø nskelig·e bakteri e r som kan hi'dra til å forstyrr e g'jærføringe n.
D e fø l ge nd e faser i bak e pro sesse n, opslag , rask og- s kyv ni ng· e r manueill e ferd ig h e ter, hvor hak e r e n s- dyktig-het og erfa ring· s pill e r den størs t e rolle. Me n man må v æ r e opmerk som på at
det er forberedelsene til dette arbeide - bruken av d ert rette mel og en korrekt gjæring og sy rning som skaper kvalitetsbrødet
Ferskt brød.
Et aiv ,pu,b.likums første tkrav NI bakerne e.r at de ska l levere ferskt ibrØd. Og en a•v baker- . nes sI Ørste sorger er a,t brØd, som e r 1 -dag gammelt ,i,kk c leng,e r e r ferskt - man s•ier det e r gammelt. Uttrykket ,gammelt er ,her misv isende. Tys;kerne 1har et annet uttrykk «altbaclwn», s.orn hedre dekker he,gre:pet. Arsaken til at brØdet b li r ,gammelt, el ler rettere ikke beholder den elast is·itet som elet :har idet det ko mmer •i.tt av ovnen ihar vært gjenstand for mange ,Undersøkelser. Den g ijengse opfatning er at brØclet er tørt. D e t er imidlertid sl.ett ikke . tilfelle. BrØd som o,pbevares J tette bokser ihar liten anlecln in.g tfl å avgi noget av s,i,tt vann, men «ga ,mmelt» bl,ir elet a,lli.kevel. Og opvarmer rnan brr1det på en bakerherd v1i.l det v1is e sig at man atter får det i den «fersike» form E n holla ncls,k læg e dr. Katz i Amsterdam ,har tatt dette s.pØrsmå l til nærrnere ;unders Økels-e. De resultater han e,r kommet t,i,] er fØlgende.
Det · alm in deli.ge brØd har to tilstandsforme.r so m hovedsakel ,ig beror ,på den ,tilstand hvori st iivels e n ,i br; Øde t befinner s.i ,g. I den ,e,n,e tils tand er den seig gefeaktig, i den annen NIstand kornet. D e n vir.kel ,ige å,rsak NI diss•e tilstandsformer av1henger antagel ,ig også av prote,insto ffen e •i 1brØdet. Dr. Katz har .forsø,kt å c,pbevare ibrØd under forskj -emge t em:pera turfor.ho ld og !han finner da at ved temperaturer o,ver 50 ° vil br•Ødet 1h olde si,g ferskt - den f.ers·ke formen er stalb,il. Ved vanJ,i,g stuete,m,perat•ur ,har dePimot hrØdet tendens til å gå over ,i den annen Nlsta,ncfsform - brødet /J:Jlliir gam111el1t. V,ed en meget lav temperatur ,viser ,det sig imi-dlertid at forholdet sniues om .igljen og den ,fers ,ke t,ilstandsform !blir att.er stabil. Forsø,kene som naturliigv1is måtte foreg.å uten at der skjedde no,get ,vesent li g ta,p av ,vann J :b.rØdet v ist,e for 48 timers 01pbevarin,g a•v brØcl •fØ1lg e ndc r es ultater:
Ophevar ingstemperatu r: 85- 90 ° C. f.erskt.
70 11 C. ferskt.
60 " C. ferskt.
50 ° C. nest en ferskt.
40 ° C Vitt ,gammelt.
30 ° C - 1halvg a111 111 elt.
15 ° C - ,gam me l t
0 ° C. meget gammelt.
2 ° C - e nnda m e r gam,melt.
6 ° C. - mindre gamme l t.
8 ° C. - ,halvga mme lt.
190 ° C. - a lde les f,e rsk,t.
D er gis a lts å et tempe ra t urint erval hvor brø,det Sipesi e llt har en t ende ns t,i l å -gå -over til «gairnme lt » ibr Ød nemlig mellem + 15 '' og
5 ° C 2 ° syn es å væ r e •den temperatur som ,he lst .burd e ,un dgåes.
At opbevar,e brØd ved 50 ° e r se lvifØlgel ig fo 11bundet m e d 1V'is se ul empe r i kk e mi nst fo rdi br,Øde t i almin. de l,i,ghet vil miste ,e n større de l av si t,t vann in rn h o•ld l\led denne temp e ratur. D ette v il •igj e n ha tilf Ølge at br Ød et så meget ,lett ere gå r 0 1v.er til «gammelt» n år det må ,w kjØles. Dr. Ka tz's und ersØ k•e lser ,har •iikke -desto mindre sin sto re bety dnin g. Det vi s ert. e ks. at kjØre r man ut ;br Ød om vint ere n i sterk k uld e og å åp ne el le r
ut e tt e ·vogne v il br ødet så meget lette re bli · gammelt når elet komm er :kunden e ihe n de. -Og elet gir direkt i1ver 0111 den g unst-i gste temperat ur for opbeva!' ing av b rpd o,verhodet.
Støas kem. Industri - OSLO -
Specialfabrik og En= groslager for Bak= ningsartikler
Tidl. .<e,·. Wille A iS
Fliser, Forblændsten, Ildfast Mate , iel, Linoleum, Tapeter Egne Spe r ialarbeidere.
Te lf. 80565, 81476
Schw~igaardsgt: 53
NORSK IVIOTOR- OG DYNAMOFABRIK OSLO
BERGEN - TRONDHJEM - HAMAR SKIEN
Høiesteretsad\; okat
Procedure for alle retter. Ordninger. Formuesforvaltning Gaardsbe, st y relse. Industri, og haandverkslovgiv , ningen. P1isregulering. Skattesaker. Pantelaan ordnes.
Karl Johansgt. 27 (ved St orti ngspla ds) OSLO
Telefoner: 10523 24437
Boge rn Ølle ri Sø r fjorden ved Bergen har i den siste t id vært unde r ombyg111 i ng og presenterer sig nu som ,en av landets mest modern e møller for formafing av rug. Ombygningen e r foretatt av det ,tyske ,koncern Miag , som også innr eder Vaksdal mØlles nye ihvetemØlle.
Boge mø lle kan nu formale 40QO tønner korn pr. uke.
MelmØllet som e r årsaken til den almindeHgst forekommende melrnark ·var ukjent j ._ Eu-:ropa inntil 1877. Den blev ,opdaget i en tysk mølle, som formalte meget amerikansk korn
Den har spredt sig med r-ivende fart over -hele Europ a ,og man fØrte til å begynne med e n håplØs kamp mot den, Det eneste som heit kan utrydde den er blåsyregass, men ,på grunn a,v dennes overordentlig ,giftige egenskaper kan slik utrydning bare foretas av fagfolk MØ!lets o.princlel-ige :hjemstavn viser s ig å være Indien , herfr a er den ove rført ti! Amerika.
Den største kak e i verden blev bakt i 1730 i Z eithain •i Tyskland av bakermester Zach arias Wohlaus . Til .kak en blev der bygget en spesiell o,vn ,med ikke mindre enn 12 skorstener. Kake n var 12 111. lang og 5 111. brd og 8 heste r b~h p vdes for å trekke ,kak e n ut av ovnen. Til kaken medgikk 1000 kg. mel, 32,6 kanner melk, 3600 e gg og e n masse kr yd der ier og gjær.
En b ak er og konditor i Hauges uncl s om 17 , mai holdt sitt konditori åpent hele dagen båd e for · salg over disk og for bevertning er for ov ertredelse av helligdags forordningen 2.v 1733 ilagt 100 kroner i i-mtlkt.
«Fa rmand» skriver: Der er mange spø rsmål ; ,, år ' Økonom iske historie, hvorom meningen e står delte. Men · der hersk er fuHkommcn en.ig.het o m at elet var dl avgjprenc!e skade f:Jr vår,t land at her under dansketiden hersk et mon opol for kornkjpp, i de t elet srJndenfjel ls ke Nor ge ~'rnl c!e kjppc fra Jyll and. D e tte f pltes av dMi den som en trykkende byrde, og eftertide,1 har ikke funnet nogen unclsk ylc!n in g for de menn som påtvang oss korn som var -dårligere
og dyrere enn v i el lers kunde iha fått Diss e formådde hel ler ikk,e selv å godtgj Øre, at en sådan forholdsrege l ,i nogen henseende var til gavn for landet. 1Det -overgrep som eneve l det for 140 år siden o:pga, har det ·i våre dage falt demokratiets lodd å søke .gjeninnført.
Rugmel,prisen i Trsklancl e r i den sis t e tid steget gans,ke enormt, - siden forr ,i,ge hØst 1111ed hele 30 '/< , Årsaken menes å 1-igg e 1 i den Ø-k ed e utførsel av tysk rug - utf ørselen begu n s ti ges av en eksportprem ie ,av 5 mark pr. 100 kg . D e tyske bakere ,har nu ,gjennem s itt forbun d «German ia » rpmtest-ert mot dette forJ10 l,d,
Når retten i Venec!ig avsier e n dødsdom, så trer en h Øi, åndeaktig sk•ikkelse i lang sor t kappe •hØi ,ticlel ig ,in n i salen, IJØier s ig ærbØdig for dommerne · og roper med hull stemme: «Giem ikke ba-keren !» Derefter bø,ier skik k elsen sig atter og forsyinner med av målte skritt. For 300 år si(fe n blev eler i Venedi ,g henrettet en baker som var rhelt uskyldig. Da sa-nn,het en kom for dagen er la - de dommere som ,hadd e dømt .ham en pengesum hvis renter -var bestemt til anskaffelse og -drift av en ev ig brennend e lampe . Denne er ennda å se i Doge,pa latset og kailes for offerlampen. Fra den tid stamme r den advarsel som tildeles clommc-rne hiver gang de avsier en c! Ød sdom.
«Norsk Bakerti,dende» pr,esenterer sig nu i vakkert omslag og med forøket sidea nt alL D et er elet eneste fagblad ,-her ,i lan det for ibakerhåndverket. «Norsk Bakert-id ende» -v,i! ,hold e bakere underretitet 0111 alt nytt som angår deres fag fra utland og innland. De bakere som derfor ik,ke er abonnenter 1på bladet bØr tegn e abonnement straiks, Prisen er overorde n,tlig lav - kr. 2.40 pr. å r og abonnement tegnes ved po st a nstaltene og i ekspedisjonen A/S T. Rose Deist, Prins e nsgat e 7 . AB01.VNER!
Redaktør: Ingeniør Leif Larsen
J.
Godt mel må til. Ingen kan bake godt brød av dårlig mel. Bruk godt norsk mel, bruk
så kan De være sikker på · et godt resultat.
Et baade letvint, behagelig og absolut helt omkostningsfrit bidrag til landets økonomiske gjenreisning: . Bruk kun Norskformalet Mel Vaksdal Mølles i:p.el er førsteklasses
S'Hel og S'Hel er to ting.
MIN ERFARING ER .
BJØ.LSENS MEL ; ER BEDST OG BØR " BRUKES ALENE :: ::
9-lvetebl_andet fR ug mel
9-lvetemel "fl( oh in o o r"
Landsforeningen NORSK ARBEIDE skriver: •
<< Den som tjener sine penger i Norge er efter gjep.~ ... , ,, ' sidighetens uskrevne lov forpliktet til at foretrække norsk arbeide.
derved gavner du dig selv og hele det norskt:; sam~ fund. Husk at ethvert indkjøp av utenlandske
varer bidrar til at øke arbeidsløsheten i vort land.»
Bruk 0 derfor altid