Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR: INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk Institutt, Oslo
Posta d re s se: P ost bo k s 2 6 1 4 -
INNHOL O : SKJEMAER OG OPPGAVER - HOVEDSTYREMØTE -
TUREN GAR VIDERE I SØR.-NORGE - BAKERMESTER WILHELM HOFFS
MINNE - PRIS U TJEV N INGSAVGIFTE N OG KALKYLENE - VI PRESEN-
TERER : REIDAR F CHRISTIANSEN - BAKERKURS l' S - VI PRATER LITT
TOTENBAKERNE DANNER LAUG - BAKERIUTSTILLING I U .S A -
et er skjemaveldet som behersker oss i denne tiden. Det er forøvrig ikke et spesielt norsk fenomen - det fortelles med krav på pålitelighet at vårt naboland i øst ligger ennå mere under for skjemaveldet enn vårt land, men det har vi vanskelig foi: å tro. Skjemaer kan være bra i og for seg. De gir - hvis de er riktig oppsatt - riktige opplysninger med mirrst mulig utenomsnakk. Men når det blir for meget av det virker det irriterende , og man spekulerer ofte på om det papir som går med til dette ikke kunne vært anvendt bedre. Og de samme spekulasjoner gjør man når det gjelder all den tid som går med for å føre alle disse skjemaer. Og så er det oppgavene . De næringsdrivende skal le vere oppgaver for dette og hint. Det er ofte et tidsrøvende arbeide, og man kan ofte spørre seg selv om myndighetene virkelig kan nyttiggjøre seg alle de tusenvis av oppgaver som kreves ført og innlevert eller bare ført. Bakerne er forpliktet til å føre produksjonsbøker og prisbøker. På en måte vil slike oppgaver kunne ha stor betydning for forretningsdriften , men ikke alle innser det. Mange anser føringen av disse oppgavene overflødige for bedriften , og da de færreste av disse noensinne blir fremlagt, anser de dem også overflødige for myndighetene. Resultatet er bl. a. henvendelse fra bakere og områdesammenslutninger til Prisdirektorat_et om å slippe dette merarbeide, som de fleste mener de ikke har tid til. Og samtidig innskjerper Prisdirektoratet bestemmelsene om produksjonsbøker og prisbøker og truer med kontroll , ikke av oppgavene i disse bøker som sådanne, men om de overhodet føres.
NUMMER 6-7
JUNI-JULI 1949
Enkelte , men det er heldigvis de færreste, finner det også -o~'erflødig å føre regnskaper overhodet. Det er dessverre eksempler på det. Men her har ikke alene loven
Begynn den nye dag med Dag-Ny
E bakervare-margarinog De vil avslutte den med tilfredse kunder.
bestemmelser om håndverkernes regnskapsplikt, men en mann som ikke fører regnskaper har heller ingen oversikt over sin bedrift, og må vel også sies å være lite egnet til å drive bakerforretning.
Bakerfagets lønnsomhet står og faller idag med fagets stilling i myndighetenes øyne. Og myndighetene får sine opplysninger gjennom skjemaer og oppgaver. Vi vil ikke her forsvare mange av disse skjemaer. De er muligens overflødige mange av dem. Men når myndighetene bygger på skjemae r , så er det enhvers plikt av hensyn til sitt yrke å besvare skjemaene og føre oppgavene på en slik måte at myndighetene får tillit til oppgavene. Bakerfaget har i den senere tid måt tet tåle en større be lastning av sin økonomi enn kanskje noe annet yrke. Bakerorganisasjonene har utført et intenst arbeide for å overbevise myndighetene om dette. D ett e har ført til nye oppgave og n ye skjemaer . N å hend er det dessverre at et skjema blant hundre ikke er utfylt overensstemmende med de faktige forhold. Slikt skaper mistillit. Og sabotasje - ved å nekte å sende de oppgavene som bli pålagt en - skaper ytterligere mistillit. Det går ut over fagets
anseelse, men hva verre er, det går ut over tagets økonomi. D et er helt i sin orden å gjøre myndighetene oppmerksom på at enke lt e oppgaver er overflødige, eller uoverkommelige og kan man få myndighetene til å oppheve mere e ll er mindre rigorøse bestemmelser om 'slike oppgaver, kan meget være vunnet. Men intet vinnes ved å sabotere bestemmelser som har betydning for vurderingen av fagets økonomi - tvert imot, alt kan tapes veJ det.
Et kapitel for seg danner regnskapsoppgaver. End e l av de oppgavene bakerne sender myndighetene kan ikke brukes. Det behøver ikke bety at regnskapsoppgavene bevisst er galt ført, men de er uklare og virker da mot sin hensikt. Regnskaper føres også på skjemaer, enhver regnskapsbok er i virkeligheten ikke annet enn skjema. Det er bare om å gjøre at dette skjema er satt riktig opp, så det virkelig gir både forretningsmannen og myndighetene oversikten over forretningen. Bakermestrenes Landsforening har tidligere latt utarbeide regnskaps og kalkulasjonssystemer som gir den oversikt man kan ønske. Mellom 600 og 700 bakere i hele landet bruker dette
21 B, Oslo - Telefoner 416356 427420
Tidl igere F. C . Balling & Co.
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 II 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo fl ex.
systemet. I neste m.1ned holdes instruksjonskurser, på foranledning av Bakermestrenes Landsforening, for å skaffe eksperter i regnskapssystemet i a lle landsdel e r.
Målet er at alle landets bakere skal føre sine regnskaper etter samme skjema. Jo før det skjer, desto bedre. Da vil man nemlig stå sterkere og gi myndighetene klare beviser for bakerfagets stilling, til gagn for bakerfagets framtid som i første rekke må ta sikte p å økonomi.
Hovedstyret var innkalt til møte sammen med formennene for fylkessammenslutningene den 19. og 20. mai 1949. Bakermester Bakke, viseformannen i Vestlandsk Bakerforbund var også tilstede, i alt møtte 2 3 personer. Møtet ble ledet av bakermester Arnt Hansen, Landsforeningens formann, som ønsket velkommen.
Som første post på programmet referertes utviklingen av forhandlingene med Prisdirektoratet siden siste møte. Kontorsjef Dawes gav en redegjørelse for denne sak. Prisdirektoratet hadde fremsatt krav om at regnskapsmaterialet for 1948 skulle innhentes, og det var innkalt materiale fra 120 bedrifter hvorav 80 hadde svart på det tidspunkt hovedstyremøtet ble holdt. Dette materiale skulle være basis for drøftelsen av spørsmålet om prisforhøyelser var nødvendig som følge av tilbakebetalingen
av subsidiene på sukker og fett. Det var nå dissens om endel av de omkostningsposter som var ført på disse regnskaper, og som Prisdirektoratet ikke ville godkjenne Det ble fra hovedstyrets medlemmer fra hele landet fremholdt at bakerfaget nå hadde passert bølgetoppen og var på vei nedover, og nedgangen var særlig påtagelig i inneværende år. Regnskapene for 1948 viste gjennomsnittlig et bedre resultat enn det man kan vente etter utvikling en i 1949. Mange bakerier arbeider allerede meget tungt. Fra flere hold ble det også fremhevet at særlig grupper av små bakerier måtte medtas i regnskapsoversikter for Prisdirektoratet. Det utvalg av regnskaper som var innhentet var ikke representativt nok og gav ikke et helt riktig billede.
I forbindelse med denne diskusjon ble regnskapsførselen trukket frem. Det ble sterkt beklaget at særlig mindre bedrifter, som sliter hardt i denne tiden, ofte hadde lit e oversiktlige regnskaper. Regnskapsutdrag fra disse bedrifter var derfor ofte misvisende, og kunne vanskelig brukes ved forhandlingene med Prisdirektoratet. Hovedstyret gikk derfor sterkt inn for at regnskapsførselen i norske bakerier ble mest mulig standardisert, og hovedstyret besluttet å søke lokallaugenes samtykke til å bevilge 10 ooo kroner til utdannelse av instruktører i regnskapsførsel for bakere Ellers ville man ta sikte på å få et virkelig representativt utvalg av regnskaper for 1949, og forberede arbeidet med dette. Ellers ble det
Stortingsgaten
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
henstillet til lokallaugene å søke lokale prisforbedringer i de enkelte distrikter.
Kontorsjef Dawes og ingeniør Leif Lirsen redegjorde <leretter for råvaresituasjonen, og de nye utmalingsgradene av rug og hvetemel. Under diskusjonen om dette kom man igjen inn på spørsmålet om fordelingen av importmelet.
Det ble , deretter gitt en oversikt over de påregnelige kontingenter og medlemstallet i Landsforeningen, og formannen benyttet anledningen til å takke kontorsjef Dawes for det utmerkede resultat av hans virke i Landsforeningens tjeneste hittil. Kontorsjef Dawes redegjorde deretter for sine videre reiseplaner.
Neste post på programmet gjaldt samarbeidet med Conditormestrenes Landsforening , og det ble nedsatt et forhandlingsutvalg som skulle samarbeide med et Conditonnestrenes Landsforening allerede nedsatt utvalg.
Så ble tariffsituasjonen behandlet og de retningslinjer bakernes forhandlere skulle følge ved forestående tariffforhandlinger. Diskusjonen om dette fikk et ganske stort omfang, og bakermestrenes minstekrav ble inngående drøftet.
En særlig interessant programpost var spørsmålet om områdesammenslutninger. Kontorsjef Dawes pekte på behovet for slike sammenslutninger, spesielt i forbindelse med behandling av prissaker, og redegjorde for de eksisterende sammenslutninger og deres arbeide. Herunder skisserte han også hvordan han mente de nye områdesammenslutninger kunne utbygges. Ved områdesammen-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
slutninger ville enkeltmedlemmener i B.L.F. som ikke hadde tilknytning gjennom lokalforening bli tilsluttet gjennom sin distriktssammenslutning. Medlemmenes distriktsinteresse ville derved bedre kunne ivaretas. Kontorsjef Dawes nevnte også at distriktssammenslutningene også burde kunne ta opp som medlemmer kooperative bakerier og svennebakerier, for på denne måte å få etablert samarbeide også med disse i prisspørsmål. Det ble direkte gitt korte beretninger om de eksisterende områdesammenslutninger, således redegjorde Berg, Halden, for Østfoldsammenslutningen, Krane, Tromsø, for NordNorgessammenslutningen, Jørgensen, Arendal, for Sørlandssammenslutningen, Holte, Sandefjord, for Vestfoldsammenslutningen, og Bryhne, Porsgrunn, for Skiensfjordens sammenslutning av bakere. Det viste seg at det praktisk talt overalt var prissakene som hadde gitt støtet til disse sammenslutninger. Andresen, Gjøvik, ville ta opp spørsmålet om å få etablert en områdesammenslutning for Opland og Hedemark.
Bakke, fra Vestlandsk Bakerforbund ga en interessant utredning om sitt forbunds virksomhet og oppbygning. Dets medlemmer hadde tatt lavere priser enn Bergensprisene, og de hadde også hatt lavere lønnstariffer. Prisene var nå kommet opp på Bergensnivået , og man måtte formentlig regne med at man ikke fikk beholde de tariffmessige særfordeler. Han mente derfor at det om ikke lang tid kunne være muligheter for en tilslutning til Bakermestrenes Landsforening.
Ellers diskuterte Hovedstyret endel mindre saker, bl. a.
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for (/Jaker-in. OIJ :K..indilo-rieJC
e t forslag fra Nord-Norge om opprettelse av egen fabrikk for essenser og bakeriartikler, feriespørsmålet , og påskelukkingen . Om den siste var det stort sett enighet om a t den ikke kunne opprettholdes av hensyn til publikum. Gjennomføringen av påskeaftenlukkingen var skjedd etter krav fra svennene under de forrige tarifforhandlingene, men publikums reaksjon gikk ut over mestrene
Etter Hovedstyremøtet den 19. mai samledes medlemmene til en meget hygg elig middag på restaurant Telle, hvor stemningen var særlig hyggelig. En ekstra spiss fikk arrangementet ved et privat opptreden av Einar Sissener, som høstet meget bifall for sine festlige viser.
i d-Ø-f(-(f{,ø_Mje,
Oppmuntret av gleden og resultatene ved den første reisemåned gjaldt det 3. få planlagt ennå en tur før ferier og turisttrafikken tok all tid fra bakermestrene i Sør-Norge. Men først måtte vi gjennom et Hovedstyremøte og en forberedende tarifforhandling, samt noen dagsreiser om forskjellige problemer.
Først var det et løfte om å holde et foredrag i Ber gen ved Vestlandske Bakerforbunds Generalforsamling der den 2. mai. D et ble et interessant minne, og en vid e re utbygning av det mål vi har å slutte dette forbunds medlemmer til vår Land sforening Og ved siden av å stifte de nye bekjentskaper som denne anledning ga fikk vi også hilse på gamle venner og igjen nyte den bergenske gjestfrihet.
Så var det en tur til Kristiansand for å søke en endelig
løsning av prislikhet for Aust og Vest Agder. Dette viktige arbeid kunne dessverre ikke finne sin endelige lø sning på gru nn av at prisinspektøren ikke f11.nt anledning til å møte tross gitt tilsagn herom. Men man fikk etter elskverdig innbydelse av Sørlandske Margarinfabrikk anledning til å se dette helt moderne anlegg og delta i en middag for bakermestrene som fabrikken elskverdig bød på
Min initiativrike venn Furus eth på Ein a skrev å ville ha meg opp til Toten for å danne lau g der. Selv hadde han gjort et utmerket forarbeide , og skulle alle som kom til Eina bli behandlet som jeg ble så ville hele Norges befolkning flytte opp der og bli der, tror jeg, og ing e n vi ll e unngå å bli like glad i Furuseth og hans hyggelige frue som jeg er blitt det. Men om stiftelsen av lauget der må man lese et annet sted i dette bladet.
Først den 23. mai kunne jeg påbegynne den reisen jeg nå hadde planlagt Turen va r lagt slik opp : Fagern es , Otta, Åndalsnes, Molde, Alesund, Kristiansund og Trondheim . Dertil kom at også Røros , Elverum og Kongsvinger hørt e hjemme i denne turen, men pinsen ville jeg gjerne tilbringe hjemme, og turen ble derfor delt i to deler
Hele Land og Valdres hadde jeg forsøkt å samle på Fagernes , og dette var forsåvidt lykkes som Land lot seg representere med to mestre fra Dokk a og resten møtte fra Valdres Landdistriktenes problemer og interesser har tidligere ikke vært særlig i forgrunnen i Land sforeningen. Det er derfor særlig interessant å møte representanter for denne gren av bakerstammen og få innblikk i hvorledes de har lagt opp sine bedrifter og deres omsetningsforhold. Jeg er både imponert og stolt av å
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Fmn>t;l/e,
•
erfare hvor velordnet deres forretningsforhold er og er glad de blir med i det felles samarbeide vi nå holder på å organisere. For på Fagernes ble alle 10 møtende med og dertil kommer der ytterligere 12 fra Land. Det samme møtte jeg neste dag da jeg kom frem til Otta hvor Gudbrandsdalens bakere var samlet med 6 i tallet. Det var dyktige folk og bevist interessert i å samle også resterende 12 bakere i dalen med i laug for hele Gudbrandsdalen.
V æret hadde ikke vært det aller beste disse to dagene men nå fant meteorologiske at jeg trengte litt solskinn også under reisen, og det var jo særdeles vellykket siden jeg skulle nedover gjennom den vidunderlig vakre Romsdalen. Like ny og imponerende virker alltid utsynet over Hornet , Kongen , Dronningen og Bispen og like forventningsfullt er det å komme til Andalsnes som alltid står i minnet som en lun og hyggelig plett.
Her møter man da også for første gang på turen virkningen av krigens herjinger og resultater av den gjenreisning som er igang. La det være sagt med en gang, Andalsnes har fått en uvant eleganse over seg som nok imponerer, mei:i som dessverre mangler det småkoselige som var stedets egenartede særpreg. Her måtte jeg rundt og oppsøke bakerne enkeltvis. Det er 5 bakere på stedet og i omegnen, og de viste alle interesse for å få et Indre Romsdals Bakermesterlaug og alle gikk med i Landsforeningen .
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb. 415682
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNING ER
Det er alminnelig å si ved kalle somre i Norge at den faller på en torsdag, og det kan hende det holder, men det falt iallfall ikke på Kristi Himmelfartsdag, for det ble en sur reise ut Romsdalsfjorden til Molde med skyer så tunge at de nesten lå lavere enn bølgetopp e n. Det er vel ellers neppe noen by i Norge som har en så vakker beliggenhet som Molde, med utsikt over alle Romsdalens fjellkjeder. Byen var jo også sterkt rammet av krigen og nå er man igang med å bygge en ny by Alle de hus som er kommet og de som er under arbeide, er moderne bygg og reguleringen i samsvar med det, og der kan ikke herske noen tvil om at når det hel e blir ferdig vil byen bli en vakker by Det er kanskj e i kontakt med ånden i Molde at byen blir velkledd for det er jo skreddernes by fremfor noen andre i landet med hele den store konfeksjonsindustri som er blomstret opp her. Bakerne har da også fått det moderne på alle måter, både butikkene og verkstedene står nærmest over hva noen andre byer kan fremvise. Det er en fornøy e lse å se f. eks. Schistads bakeri med sin gjennomførte sanitære anlegg. Når det gjaldt nye medlemmer var det byens omegn som særlig hadde inetresse, da byens bakere allerede fra tidligere er med hos oss, og de 3 som møtte fra distriktet gikk da også med i BLF
Lørdag gikk så turen frem til Alesund hvor vi hadde forsøkt å få med til møtet det meste av Sunnmøre Her deltok 28 i møtet hvorav 9 ikke tidligere var medlemmer av BLF., de ble det. Og dertil skulle vi få arrangert en interessant søndag. Etter utmerket forarbeide av Kjersem (Munroe) fikk nemlig Kje,rsem (Dampbakeriet) utvirket en kjøretillatelse som kunne bringe oss rundt til bakerne i Langvåg, Messavåg, Spjelkavik, Skodje og Ørskog, og vi oppsøkte hver enkelt på en herlig tur fra den årle morgen til langt ut på ettermiddagen. Og n år jeg unntar et enkelt tilfelle som forlangte betenkningstid fikk vi alle de 6 vi søkte med som medlemmer. Der gjenstod da 4 som vi ikke rakk og som ble besøkt mandag formiddag med godt resultat før turen gikk med hurtigruten til Kristiansund.
Kristiansund miste t 800 hus under bombing i 1940 og det bl e å grunnlegge byen fra nytt av for å reise den igjen. Dette arbeide er nå i full gang og man får et eiendommelig inntrykk av at byen befinner seg i et slags mellomstadium, med delvis ferdig, og uferdig regulering, blandet med levninger av det midlertidige som var innbyggernes hjem og liv i lange krigs å r, og uleged e sår av krigens herjinger.
Det som først styrer en bakerinteressert i denne treøers hyggelige byen er vårt æresmedlem den 87 år gamle hedersmann og håndverkspioner Bernh Jordfald, og gjennom hans elskverdige sønn Sverre Jordfall fikk jeg en virkelig oppløftende og interessant time. Jordfald sen. er et særsyn, han hører tross sin høye alder utmerket, han
Grunnlagt 1855
er i kontakt med alt som hender innenfor faget, og han er proppet med historie fra sitt virkeomdl.de og sin hobby Kristiansunds saga. Man går fra en slik opplevelse med følelsen å ha tatt i arv en oppgave som har hatt store stamtrær.
A forsøke å få distriktenes bakermestre inn til Kristiansund er en meget vanskelig affære fordi forbindelsene mellom byen og landdistriktene er dårlige og tungvinte. Vi måtte derfor nøye oss med å se bare en representant for distriktene her. Det ble bare tre av d e møtende som ikke var medlemmer hos oss fra før - nå er også disse med og vi fikk snakket litt om det videre arbeide for å få omegnens bakere med. Den elektriske strøm til byen skaffet bakerne store vanskeligheter for en sjøkabel sprang og dag etter dag måtte man nøye seg med lange utkoblinger og bare 3 timers strøm, og jeg behøver vel ikke fortelle hva det vil si med elektriske magasinovner. Kl. 11 om aftenen satte jeg meg tilrette i en «Nattbuss» for å kjøre frem til Trondheim hvortil vi ankom kl. vel 6 om morgenen. Det var en vidunderlig lys sommernatt og en vakker reise, men søvn var det ikke tale om, for vi måtte ut av bussen ved to ferjesteder og ved nattmat på Surnadal. Det beste Trondheim kunne ha budt meg var en god seng, men den var ikke ledig
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr adr.: «Stormlabor»
så tidlig på morgenen, i stedet ble det en hyggelig frokost med Willy Hoff før jeg fikk krype ned mellom dynene og lukke meg ute fra begivenhetene i to timer, og det både smakte og hjalp. Nå var jeg klar til nye oppgaver. Jeg gjorde først som alle andre Trondheimsbesøkende jeg så Domkirken, den kan jo ikke beskrives.
I Trondheim holdt vi stort møte med hele 42 deltagere. Det ble en bitter pille for min medlemstørst, men jeg kom i forbindelse med Orkla og Gauldals bakerne som har en forening på 3 7 medlemmer som alle vil med i landsforeningen og jeg har engasjert meg til denne forenings generalforsamling i august hvor saken etter løfte skal bringes i havn.
Dermed stod pinsen for døren og jeg brøt av og reiste hjem for umiddelbart over pinse å starte for Røros, Elverum og Kongsvinger. En tur som ble unnagjort på 3 dager da jeg måtte være tilbake til et møte i Oslo etter denne tid. Den som ikke har sett Røros har virkelig tilgode å se en helt igjennom gammel og ærverdig hy. Kobbergruvene og driften av smeltehytter har satt sitt preg på byen Her kan man se virkelig solid tett gammel norsk bygdeskikk hvor familiene har levet i generasjoner i samme hjem. De fleste bygninger har fremdeles nevertak eller trefliser som taktekning og tømret her er teljet
for mat, melk , krem , syltetøy , sterilisering etc .
( Pat e nt anm e ldt 9 / 4- 48)
Indirekte oppvarming med olje istedenfor damp.
Høy temperatur uten overtrykk.
Ingen dampkjel.
Ingen kjelkontroll.
Ingen rørledning (bar e en elektrisk tilkobling).
Intet kondensvann.
Oljeforbruk praktisk talt = o.
God isolasjon
Innvendig og utvendig av rustfritt stål.
Trykknappbryter og signallampe.
Termostat for regulering av temperaturen.
Innhold : 50 liter
L el'e ring: fr a lager
.(; llemaski ner
en no rsk eksport artikkel.
Pat e nt e rt.
Rugd e igene og hvetedeigene eltes forskjellig.
Rugen bland es, luftes og behan<lles skånsomt.
Hveten press es, strekkes og bearbeides kraftig.
Be dre konstruksjon og kvalitet enn før krigen.
Rustfri eltearm og kar.
Kraftig motor.
Patentert lås som holder gryten urokkelig fast.
Maskinen arbeider nesten lydløst.
200 kg kr. 7.500., fr a lag er.
350 kg kr. 10 . 750 ., 3 11111dr.
600 kg listepris kr. 24.500.-, med støvJeksel nedsatt til kr. 20.000.-, fra lager
Ooers/: l<.011riilori.
1. Dampkoker for krem, syltetøy o. I.
2. Elektrisk konditorovn, 3X9 pl,1ter
3. Plat e tralle.
4. Inngang til kjokrum.
5. Hurtighakk e r.
6. Mand e lskallema skin.
7. Mandelvalsemaskin.
8. 80-liters, 40-litcrs og 20- litt:r s piskemaskiner.
.__J,111/eldl:
<J. Mellag cr.
, o. Sekkebankemaskin.
1, Sikteanlegg med 2 si luer.
Fa11tasitcgni11g au bedrift i 3 etasjer.
J 111idle11: J;11bakeri.
12. Damprom.
1 3 Elektriske bakerovner, 2 X 20 plater , bred utforelse og 2 X 16 plater.
14. Stakebukk.
, 5. llrodtrall e.
1(,. Arbeid , hord.
17. Kjørbart trau.
1 R. Bollemaskin.
I'). Kavringskjær e ma s kin.
20. I.ang ru llcma s kin for hvet e.
21. Rundvirkemaskin for hvete.
22. Deigd e lemaskin.
2.\. llrov ekt (ov e r dcnm, : Avtapping fra sikteanlegget).
24. Måle- og blanddKholder fur vann.
25. 200 kilos eltemaskin.
26 Småkakemaskin.
27. Platepussemaskin med tralle fur pus s ed e plater.
12. Damprom.
16. Arbeidsbord.
20. Langrullemaskin fur brud.
22. Deigdelema s kin
23. Brovekt.
24. Måle- og bland e belwld er.
25. 350 kilos elt e maskin
28 2 dobbelte uttr e kksovner.
med øks. Vinduene er små og koselige og vitner om at her gjelder det å holde kulden ute på vinterstid. Det er hele 18 bakere som hører med til l auget her og de må reise delvis meget langt til møtene, men det forhindret ikke at alle kom og ble med i Landsforeningen. Så var det tilbake langs Glomma til Elverum hvor 3 nye medlemmer kom med og derfra gikk turen til Kongsvinger som ved et ualminnelig hyggelig møte brakte oss 6 innmeldelser, men her skal vi nok få med flere for det er mange bakere som sogner til Glommendalens Bakermester forening og som sikkert vil forstå at fellesoppgavene bare kan løses gjennom samarbeidet i Bakermestrenes Landsforening.
Alt i alt ble det 108 nye medlemmer på denne turen, hertil kommer da også Orkla og Gauldals 37. Vi tør vel si at vi nå er i riktig vekst og om ikke lenge skal vi forhåpentlig representere majoriteten av landets bakermestre.
A summere opp sine inntrykk fra en slik tur er ikke lett. Det er så skiftende forhold og så mange distriktsproblemer som kommer til uttrykk, men jeg er glad for det kjennskap jeg har fått til alle disse distriktene, og særdeles glad for de mange jeg er kommet i kontakt med, mennesker som man ofte blir direkte glad i etter noen få timers samvær i faglig snakk, og til dem går da ofte tanken.
De distrikter som dennegang lå i ruten var distrikter hvor turisttrafikken var et særlig problem, det melder seg i feriespørsmålet for svennene og funksjonærene, i forseringen i 3 korte sommermåneder som ofte skal bære hele årets utgifter og i vanskeligheten med råvaremangelen. Det var derfor naturlig at den økede sukker og fettkvote i sommermånedene ble mottatt med meget stor begeistring, og jeg sendte ofte en kjærlig tanke til Forsyningsdepartementet som hadde gitt med meg denne gledelige opplysning til motvekt mot alle de andre og ofte dystre problemer vi måtte beskjeftige oss med.
Til slutt skal jeg glede de som slet seg gjennom mine lange reisebeskrivelser med at der ikke blir noen reise lagt t il juli, og de som synes de hadde litt glede av lesningen, kan jeg si at jeg kommer igjen til høsten og da kan det nok hende at det blir Nord-Norge og dets forho l d vi titter bak gardinet hos. I mellomtiden sier jeg nye og gamle medlemmer jeg har truffet : God sommer og vel møtt igjen.
A de C. DaUJes.
/;O; /he/111 Hoffs 11 111111e
Den 12. mai i år vi ll e Wilhelm Hoff ha fylt 60 år. Samme dag samledes Wilhelm Hoffs familie og Trondhjems Bakerlaug på Tilfredshet Kirkegård i Trondheim, og bivånet nedsettelsen av Wilhelm Hoffs urne i familiegravstedet. Oldermannen i Trondhjems Bakerlaug, Reidar Helgesen, la samtidig ned en krans fra lauget med takk for det arbeide avdøde hadde utført for lauget i mange år han hadde virket.
Samme dag innfant bakermester Reidar Helgesen seg i Wilhelm Hoffs hjem. Allerede før Wilhelm Hoffs død hadde bakerlaugets styre planer om å utnevne Wilhelm Hoff, som i tilsammen 2 5 år hadde virket som laugets oldermann, til æresmedlem av det ærverdige Trondhjems Bakerlaug. Planen kom dessverre ikke til utførelse i Wilhelm Hoffs levetid. Men styret i Bakerlauget, med enstemmig tilslutning av laugets medlemmer, besluttet allikevel å tildele Wi lhelm Hoff æresmedlemsgraden post festum, og med en vakker tale om Wilhelm Hoffs innsats og den takknemlighet lauget følte overfor det arbeide han hadde utført, overrakte bakermester Helgesen æresmedlemsskapets diplom til familien.
Oslo Bakerlaug har sendt sine medlemmer dette sirkulæret:
Da det er reist spørsmål om prisutjevningsavgiften for sukker og fett kan medregnes ved kalkulasjon av ikkemaksimalprislagte varer, har Prisdirektoratet påpekt at avgiften ikke kan medregnes i kalkulasjonsgrunnlaget så lenge det ikke er truffet noen bestemmelser om kompensasjon for prisutjevningsavgiften. I kalkylen må derfor kun oppføres den gjeldende pris for sukker og fett uten tillegg av prisutjevningsavgiften.
Som bekjent gjelder forøvrig for kalkulasjon av nye varesorter den alminnelige regel etter prisforskriftene av 1945 at fortjenesten skal ansettes således at vedkommende bedrifts totalomsetning ikke gir en urimelig høy fortjeneste. Ved spørsmålet om hva der er rimelig fortjeneste skal heller ikke hensyn tas til utgiftene til prisutjevningsavgiften, men det er som sagt den samlede vareomsetnings avkastning som er det avgjørende ved fastsettelsen av fortjenesten på den enkelte nye varesort.
Fortjenesten av v e dkommende artikkel skal således eksempelvis også kunne delta i dekning av tapet på brødvareomsetningen, og det er derfor rimelig også ved k alkulasjon av nye varesorter å medta enten som særskilt post eller som del av den kalkulerte fortjeneste , den ro % kompensasjon som ble gitt ved bestemmelsene i 1940 for jkke-maksimalbelagte hvetevarer. (Hvis altså bedriftens samlede fortjeneste derved ikke blir urimelig).
Bestemmelsene om 10 % kompensasjon er riktignok opphe vet ved de nye prisbestemm elser av 1945 , men disse sistnevnte n ye prisb estemmels e r gir full adgang til v ed kalkulasjon av den enkelte nye vare å ta i betraktning den nødvendige kompensasjon for tapet på brødvarer. I mangel av opplysning om hvorvidt en høyere kompensasjon enn ro % er nødvendig for den enkelte nye varesort for å bringe en rimelig fortjeneste på totalomsetningen eller på opplysning om at kun en mindre kompensasjon enn ro % kan tillates for at ikke den samlede fortjeneste blir urimelig, vil det fortsatt være naturlig å regne med ro % -satsen for kompensa5jon.
Med hensyn til omsetningsavgiften vil vi enn videre påpeke at det for nye varesorter i kalkylen kun skal regn es med den gjeldende faktiske omsetningsavgift, idet man i kalkylen er berettiget til å oppføre den faktiske hvetemelspris.
For gjenopptagelse av produksjon og omsetning av varesorter som produsertes før krigen ( d.v.s. før bestemmelsene om ro % omsetningsavgift og ro % kompensasjonstillegg for hvetevarer trådte i kraft), men utgikk
under krigen på grunn av varemangelen, derimot, er man berettiget til i tillegg til den gjeldende pris før krigen å beregne ro % omsetningsavgift, ( da hvetemelsstigningen i 194 7 ble kompensert med at vareutsalgsprisen opprettholdtes uten fradrag for den samtidige senkning i omsetningsavgiften) og med tillegg av ro% kompensasjon av 1940. Også når det gjelder gjenopptagelse av slike varer, er forutsetningen for å anvende denne maksimalpris at ikke den samlede fortjeneste blir urimelig
Hvis man ved gjenopptagelse av ,ådanne e ldre varesorter ønsker å søke kontrollnemnda om høyere pris derimot, skal kalkulasjonen foretas som for nye varesorter, altså den nå gjeldende hvetepris og omsetningsavgift, med sukker- og fettprisen uten prisutjevningsavgiften samt kompensasjonstillegg og fortjeneste der fastsettes under hensyntagen til den samlede fortjenestes rimelighet. Nærværende er forelagt for og godkjent av Prisdirektoratet.
Av hensyn til papirrasjoneringen må vi ogsa iar sl å sammen juni- og julinummeret. Neste nummer av Norsk Bakertidende kommer i august.
Etablert 1901 - Telef.: 4,2 12 49 - 42 02 43 - 42 56 04
NBEFALER SIN
F O R R ET N I N G for BAKERIER
SPESIALOG KONDITORIER
Kolonial en gros Teknisk kjemisk fabrikk Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
Østfold har for tiden rekord når det gjelder tilslutningen av bakere til Bakermestrenes Landsforening. Det betyr at Østfold har mange som interesserer seg for yrkets fremtid og innser at yrkets fremgang er avhengig av organisasjon og oppslutning om Landsforeningen.
Østfolds representant i Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre er Reidar F. Christiansen, Gressvik. Christiansen er en jovial, meget omgjengelig kar, som er like populær i Hovedstyret som han er det blant kollegene i Østfold. Hans faglige dyktighet og innsikt har også gitt ham en stor posisjon i Hovedstyret, og han representerer med ære sine kolleger i Østfold.
Reidar F. Christiansen er født den 28. juli 1898. Han er utlært hos Chr. Lindahl i Oslo og tok svenneprøve i bakerfaget i 1919. Etter å ha arbeidet hos Josef A. Knutsen og J. A. Krabseth, startet han egen forretning i 1926. I 1930 tok han borgerskap og ble samme år medlem av Bakermestrenes Landsforening. I 1946 avløste han J. A. Krabseth som Østfolds representant i Hovedstyret.
I lokalforeningen, Fredrikstad og Omegns Baker- og Konditqrmestres Forening, har han vært styremedlem, og senere formann i en årrekke. For tiden er han også formann i Fredrikstads Håndverkerforening.
Reidar F. Christiansen, Gre ssv ik.
Reidar F. Christiansen er sanger, og sangen er en av hans store hobbies. Han er således et interessert medlem av Fredrikstad Sangforening.
1,2å JtaænJ ·uehw- la-gu/t.æ 'd-ru_tilutt
Det første dagkursus for bakere avholdes i dette budsjettår allerede i tiden 28. august til 9. november. Fremrykningen av tidspunktet skyldes at overingeniør Larsen allerede i midten av september reiser til Amerika og blir borte til jul.
Kurset blir anlagt som vanlig med teoretisk og praktisk undervisning. Det foreleses i materiallære og baketeknikk kalkulasjon, bokholderi og bedriftsteknikk. Ved de praktiske øvelser vil det bli demonstrert vanlige og nye bakemetoder, og teknisk kontroll av tilvirkningen.
Kurset er beregnet på utlærte folk. For bakermestre vil det være en god anledning til å få supp lert kunnskaper og erfaring, og disse vil under alle omstendigheter være fortrinsberettiget ved opptagelsen. Så langt plassen tillater det vil også svenner kunne opptas på kurset.
Kurset varer i 12 dager. Kursusavgiften er kr. 15.00. Det vil bli opptatt 15 elever.
Søknad om opptagelse skrives på særskilt skjema som må være Instituttet ihende innen 1. august. Det er anledning til å søke stipendium for deltagere i kurset. Stipendier søkes gjennom Norges Håndverkerforbund.
Statens Teknologiske Institutts adresse er Akersveien 24 c, Oslo.
med den nye typen p E fettsmak. De R LE fettemul . rakteristisk n tette, fyldige kons s1on - 100 % frifor
Iog gJør p ER L istensen er per ig egnet b od E fettem I særlig kak a e til u s1on resne kunde garnering og ifylt · i ny type yp. r er samst . ing . Sel • emuls1ons av emm,ge om d v vare mest Oppblandet :rleg enhet både hva kv~~n nye PERLE lett· 4 liter ferdig g pisket gir 1 kilo PE1Rtet og smak angår masse LE f · BARE K ettemulsjon
R. 1.65 PR · KILO netto fob Oslo
Som nevnt i vårt referat fra hovedstyremøtet besluttet Hovedstyret i B L. F. å foreslå for lokallaug og områdesammenslutninger at det ble bevilget 10.000 kr. til kurser for bokholderilærere. Lokallaugene har godkjent bevilgningen, og arbeidsutvalget har deretter fattet beslutning om å sette igang et slikt kursus i dagene fra 8.-12. a11g11st 1949. Kurset vil bli holdt i Teknologisk lnsli/11/t Akersveien 24 c.
Kurset vil omfatte 12 deltagere med en representant for hver av følgende distrikter :
1. Østfold
2. Vestfold
3. Telemark
4· Sørlandet
5. Buskerud
6. Hedemark og Opland
7. Trøndelag
8. Rogaland
9 Vestlandet
10. Møre og Romsdal
l I. Nord-Norge
12 Oslo og Akershus
Det blir nå henstillet til områdesammenslutningene eller, hvor slike ikke er etablert, til lokallaugene, å finne en mann som er interessert i å delta i dette kursus.
De kvailfikasjoner vedkommende må ha er at han er bokholderikyndig, gjerne revisor, handelsskolelærer eller eier eller leder av et bokføringskontor. Han må etter kursets avholdelse forplikte seg til, i det distrikt som er tillagt ham, å gi undervisning og veiledning i bokholderi og kalkulasjon overensstemmende med instruksjonskurset , likesom han må være behjelpelig for bakerne i distr iktet med deres regnskapsføring og utfylling av de nødvendige skjemaer. For dette arbeide er selvfølgelig vedkommende berettiget til godtgjørelse etter avtale.
II6
Senest innen 10. j11/i f ørslk. skal det utvelges en mann hvert distrikt som er villig til å delta i dette instruksjonskursus
Kurset vil som nevnt omfatte dagene 8.-12. a11 g11 st f ørslk. og det endelige program for kurset vil bli tilstillet deltagerne i betimelig tid før kursustiden.
Der vil bli gitt 2 forelesninger pr. dag a 3-4 timer, og forelesningene vil omfatte :
I. Innføring i yrkets arbeidsmetoder.
2. Omvisning i bakeri og praktisk veiledning mens arbeidet der pågår.
3. Forelesning om yrkets kalkulasjonsproblemer, prisordning og omkostningsfordeling
4. Forelesning om fagets bokholderiteknikk og kontoplan.
5. Forelesning om kalkulasjonssyst e met for bakeri og konditori.
6. Gjennomgåelse av de lover og forordninger samt avtaler som vedkommer yrket.
7. Prisdirektoratets regnskapsskj e ma og bokføringsplikter etter prisbestemmelsen e
8 Spørretime.
Postene 1 og 2 vil bli ledet av overingeniør Leif Larsen.
Postene 3-6 av kontorsjef A de C. Dawes.
Post 7 av en representant fra Prisdirektor~tet. -- --·
Kurset vil bli avsluttet med utdeling av certifikat for deltagerne som godkjente lærere av Landsforeningens bokholderi- og kalkulasjonssystem.
Det er blitt henstillet til Laugene å velge sin kursusdeltager fra en i distriktet sentralt beliggende by, og han bør også ha anledning til å foreta de nødvendige reiser til bokholderikurser på de tider som passer bakermestrene for undervisning.
De utgifter som senere forbindes med undervisningen i distriktene, ansees Landsforeningen uvedkommende og må bæres av enkeltbedriftene eller laugene i overensstemmelse med avtale.
Når man er kommet opp i middelalderen så legger en seg til enkelte vaner eller uvaner. Selv har jeg innarbeidet me ge t en vane, jeg vil kalle den <? n god sådan, nemlig den å ta meg en lang og god aftentur.
På noen av mine turer så har jeg truffet min kollega , la oss kalle ham Kondis Denne herr Kondis er en meget allsidig herremann , han har sine egne meninger om dette og hint , som han ikke er redd for å hevde Særlig kommer han i affekt når det er noen som forsøker å pirke borti faget, slike som ikke har noen forutsetninger for å kunne uttale seg herom, men ellers er han helt all right. Jo vi ble snart enige om å ta våre turer samm e n, og således møtes vi på Lilletorvet hver aften kl. 1/~8
Hei p å deg, du er presis ser jeg. - Ja, å være presis, det er en vane som jeg måtte venne meg til den gang jeg gikk til stevnemøter, og siden h a r jeg beholdt den, for det er en god egenskap å ta med seg i livet fremover. Det fremholder jeg forresten ofte overfor mine læregutt e r, lær dere å være presis , vær ute i god tid om morgenen, slik at arbeidet starter på bestemt tid Og det skal sies til mine to læregutters pris , at dette har de lagt seg på sinnet, for jeg kan ikke minnes at de har kommet forsent en eneste dag i de tre årene de har gått i lære.
- Det var noen riktige eksemplarer av læregutter du har , men skal vi ta øvre veien? - Ja , la oss det.Hva synes du om dette Marshall-melet da? - Tja, jeg syns det baker dårlig, skal jeg være ærlig, det er liksom ikke noe driv i det . Men det er jo bare 80 % utmaling , så en kan vel ikke vente det bedre. Men med det samme vi er inne på Marshall-melet, hvorfor innfører vi ikke hele kornet istedenfor det ferdige mel ? Det må da bli billigere for det første, og så fikk vi jo utnyttet de 20 7o til kratfor. Tenk bare på hva vi ville spare i fraktomkostninger, lasting og lossing My e hard va-
luta, som vi kunne kjøpe mandler og rosiner for. - Ja , du sier noe, du m å skrive til Hønsvald å foreslå dette.Kunne bare det føi-e til noe resultat så, nei det skulle væ~t herlig med noen sekker Canadisk , det var mel det. - Det kommer nok om ikke så brått skal du se, men d et nytter så lite å klage. - Vil du tro meg eller ei, men jeg traff en kollega her en dag som sa at det var synd å ikke klage. Med min beste vilje kan jeg ikk e forstå all denne klynkingen og kl ag ingen, det er som om de1: er gått i blodet på folk. Forlite sukk e r, forlit e fett, forlite sukker , forlite fett, det er det stadige omkvedet. Tror du at det er mulig for noe menneske å finne en rettferdig måte å fordele sukker og fett på, slik at alle bakere og konditorer ville bli tilfrets stillet ? H e lt utelukket, min venn . Jeg er tilbøyelig til å tro at når sukker og fett engang blir frigitt, så vil nok husmødrene friske opp gamle kunster å bake en masse selv , så da vil vi nok få merke det på oms etningen , men den tid, den sorg. - Det samme tror jeg, men j eg ka n ikk e s i annet enn at jeg gleder meg til å kunne friske opp gamle kunster selv jeg, tenk for eks på Sara Bernh ard, var kvinnen likeså herlig som kake n, så bevare meg vel.Nei nå er det vist snart sengetid forst l"tr jeg. - Ja , men først m å du høre en fin en som jeg h ø rte i dag Det var bak er Olsen som hadd e fått en ny læregutt , og i
Bakermestren es Landsf oren ing gjennom 50 år
foreligger nu Et fyldig verk om nor sk bakings hi storie, med tallrike illustrasjon er.
Pri s kr. Io.oo + /J o rto Opplaget er begrens et
Bestill es hos
NORSK BAKERTIDENDE - BOX 2614 - OSLO
- Wienervaren som gir et fyldig, ,,saftig" bakverk.
Den riktige heven får De med butterdeigvaren.
morgentravelheten brøler han til gutt2n, <<Stikk bort å se om der e r noe rask i loofdeigen». Gutten går bort til loofdeigen og blir der både vel og lenge. Olsen brøler igjen, «nå kommer du ikke igjen gutt ?» var der noe rask i den ? Ja da, sa gutten, men jeg plukket det ut så godt jeg kunne.
r I.
Interessen for bakermestrenes organisasjon er vakt i betydelig grad i den senere tid. Det trenges bare en impuls for å gi de latente krefter utløsning, og impulsen består ofte i at en eller annen interessert baker tar initiativet og får sine kolleger med. En slik ildsjel har Totenbakerne hatt i bakermester Furuseth på Eina. Han bearbeidet sine kolleger, og da han anså frukten for moden innkalte han Totenbakerne til et møte hos bakermester Kjeldstad på Lena, og innbød samtidig kontorsjef Dawes fra Bakermestrenes Centralkontor. Det ble et hyggelig møte. 10 av Totens 13 bakere var møtt frem og etter at kontorsjef Dawes hadde orientert de fremmøtte om BakermeII8
strenes Landsforenings arbeide og gitt en oversikt om pris- og forsyningssituasjonen tegnet alle de tilstedeværende seg som medlemmer av Bakermestrenes Landsforening. Samtidig dannet Totenbakerne eget laug med bakermester Norum, Skreia, som laugets første formann.
Vi Ønsker bakerne på Toten velkommen til samarbeide for bakernes interesser. Samtidig er vi kommet et nytt skritt fremover i arbeidet for å samle alle landets bakere i Bakermestrenes Landsforening.
Med 5 års mellomrom holdtes før krigen store utstillinger for bakerier og bakerienes leverandører, for å vise utviklingen av yrket i U. S. A. Som arrangør av disse utstillinger har stått en av de ledende bakerorganisasjoner i De Forente Stater, nemlig American Bakers Association. Krigen satte en stopper for disse utstillinger, men i år blir de gjenopptatt, etter I 3 års forløp. Utstillingen holdes i tiden I 5.-20. oktober, i Atlantic City, og det stilles store forhåpninger til den. Det er jo litt av hvert å
er PAL TEX Bakefettblanding Kavringekstrakt blitt møtt med hos alle som har prøvet den.
Ingen kresen fagmann har råd til å la være å nyttiggjøre ·seg de siste baketekniske framskritt.
PALTEX Bakefettblanding Kavringekstrakt har innfridd sitt løfte til b 9 kerne
• Stort anvendelsesområde
• Sukkerbesparende
• Stort deigutbytte
• Økt holdbarhet
• Stor drivkraft
• Oppsprøende virkning
Bare kr. 1 .45 pr. kg takket v ære ras j onell produksjon
Yise fram etter så lang periode - krigsårene har ikke bragt stagnasjon for bakeryrkets utvikling i Amerika. Man regner med 800 utstillere og utstillingshallen, som skal romme alle disse utstillere - på ett golv til og med - er verdens største, 448 fot lang, 288 fot bred og 13 7 fot høy.
Norsk Bakertidendes redaktør vil være tilstede på utstillingen og bringe korrespondanser om den i oktoberog november-numrene av vårt blad.
(SNEKKENES & ECKLUND A / S)
Spesialartikler for
Bakerier og Konditorier
C h r. K ro g hsg t. 3 0 - 0 s I o
Jeg søker dyktig baker og konditor som for en tid kan overta og drive min forretning og event. senere delta som kompanjong.
Bill. mrk. «Større industristed Vestlandet».
grunnet omlegning av bakeriet.
r piskeanlegg med motor, kjeler og ris
1 16 ltr elektrisk isfryser
1 isknusemaskin
8 iskonservatorer i kobber
3 isskap.
1 marsipanvals med 3valser
1 elektrisk grisleovn for 2 grisler
1 elektrisk dampkjele, 1 dragkjerre
1 30-del ig avbrekkemaskin
Taklatter, vindusrammer med glass og skrift,
Stoler, bord m. m.
Alt i 1 ste klasses stand .
Til salgs
1 stk. brukt «Reinskou>> 350 kg eltemaskin med tilsammen 3 trau. Motor 220/380/50/3 vekselstrøm.
r stk. brukt «Werner & Pfleiderer» eltemaskin for 280-:;oo kg deig med tilsammen 5 trau.
Ekspedisjonen anviser.
tilsalgs.
Hen\ endelse til ERLAND ALFHEIM, SAND EF JORD
Telefon 3434