Trådtrekk i brødet 113
Herr redaktør 116
Om frysete 1mikk I 18
Interpa ck-utstillingen i Dusseldorf 124
DødsfallOttar A. Haug 131
Lagring av bakervarer - Litt kundeservice 133
Den 46. internasjonale bakeri- og konditoriutstilling i London 135
Svensk brød uspiselig? 139
Bakerdronninger 140
med det beste elteprinsipp
Leveres i alle størrelser for : 35-70-90-120-160
200-240-320-400 og 560 kg deig Med utkjørbar gryte eller som hel kjørbar maskin Bearbe ider selv de stiveste deiger , og like godt store som smådeiger i samme grytestørrelse
Går helt i oljebad så smøring er overflødig. Oljeskift er først nødvendig etter 10-15 års bruk
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT og HØR HVA DERES KOLLEGER SIER!
Samtlige størrelser er nå i drift i Norge.
bollemaskin
fra en av Tysklands eldste spesialfabrikker
• Særdeles pent oppslag
• Lett betjening
• Regulerbare virkebevegelser
• Går i oljebad
• Lydløs gang
Kvalltet til meget rimelig pris
Vi tar i bytte Deres gamle håndavbrekker
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologidt Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. A U G U ST SG AT E 2 3 - 0 SLO - TELE FO N 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tif. 33 61 18 • 33 66 14 - Direkt•r Dawes priv. 44 66 46
å nærmer sommeren seg, og forhåpentlig kan vi også regne med en god og varm sommer. Men sommeren gir også bakeren visse plager, eller de kan komme, hvis han ikke er på vakt mot dem. Høye temperaturer fremmer alle de ødeleggelser som vi helst vil slippe, og blant dem er trådtrekk i brødet det alminneligste ved siden av tendensen til muggdannelse. Trådtrekk og botemidlene mot det er vel nu kjent av de fleste bakere, men ennu kan det jo være de som har bruk for litt opplysninger, eller kan trenge å repetere litt av det som de har hørt om tidligere.
Trådtrekk er en brødsykdom som fremkalles av noen bestemte bakteriesorter. Det er bakterier som egentlig hører hjemme i jorden, og fra akeren kan de komme over på kornskallet og derfra til melet. På sett og vis er det altså en naturlig foreteelse å finne slike bakterier i mel, og det er ikke noe som kornprodusenter eller møller kan lastes for. Når vi ikke hører mer om dem skyldes det nok at forholdene i regelen ikke ligger slik til rette at de kan utvikle seg.
De trådtrekkende bakteriene er varmeelskende, det vil si at de vokser og formerer seg lettest ved høyere temperaturer. Vi er vant til å regne med at alle bakterier drepes ved koking, og det gjelder for så vidt de trådtrekkende bakterier også - de bakterier som finnes i brøddeig vil ødelegges ved stekningen. Men i motsetning til mange andre bakterieslag danner de trådtrekkende bakterier såkalte sporer, et slags frø om vi vil, og disse sporene tåler så meget varme at de ikke drepes under bakingen. Når forholdene ligger til rette for det kan de utvikle seg til levende bakterier, og får så bakteriene gode vekstvilkår kan de formere seg så kraftig at de ødelegger et brød på kort tid. Og gode vekstvilkår, det vil si varme, og brød som ikke er surt. Symptomene kjenner
de fleste idag: Brødet er helt normalt til å begynne med, så merkes det en fremmed lukt som blir mer og mer motbydelig og kan minne om lukten av søppelkasser om sommeren, hvor potetskrell ligger og råtner - det e r forresten lignende bakterier som er på ferde der også. Samtidig blir brødet deiget og legger seg på kniven ved skjæring, og når dette utvikler seg videre blir brødet slimet og kan trekkes ut i fine, hvite tråder. Derav navnet trådtrekk.
Siste sommer hadde vi et par ondartede epidemier av trådtrekk i Oslo-området, en midt på sommeren, til tross for at den slett ikke var varm, og en utpå høsten. I alminneligh e t opptrer trådtrekket mest i brød som inneholder sammalt hvete, men ifjor kunne også hveteloff bli angrepet, eller det i våre dager sterkt hveteblandede husholdningsbrød. Forholdet ble så ille at Bakerlaboratoriet i samarbeide med bakteriologer fra avdelingen for næringsmiddelkon troll ved Norges veterinærhøyskole foretok undersøkelser på angjeldende mølle for å se om infeksjonen kunne komme fra melet , som det lå nær å tro. Det ble tatt ut en hel del prøver, men samtlige viste så lave bakterietall at det var klart at trådtrekket ikke kunne komme derfra.
Hva kunne så grunnen være? Meget tyder på at en viktig årsak må søkes i den omlegging av bakemetodene som har skjedd i de senere år. Mange bakere har holdt oppå bruke natthev, og isteden presses deigene frem på kortest mulig tid med høy temperatur og store gjærmengder. Steketidene kan vel også bli knappet inn til et minimum På denne måten mister brødene enhver form for naturlig beskyttelse, det dannes overhodet ingen syre som ellers er en virksom bremse på utviklingen av trådtrekket. Mangelfull avkjøling av bakverket er et annet
viktig punkt. Brødene tas ofte rett fra herden og puttes i kasser, kjøres ut , og blir kanskje stående i kassene lenge, så de ikke får noen sjanse til rask avkjøling. Dette blir det rene drivhus for de trådtrekkende bakterier.
Det som kom frem ved undersøkelser i en del bakerbedrifter syntes å bekrefte dette inntrykket. En del bakerier som fremdeles brukte natthev gikk stort sett fri. En bedrift hadde trådtrekk i alle sine brødsorter så nær som en, og denne sorten ble bakt med natthev ! Det er lett å tenke seg at når et bakeri som ikke har denne naturlige beskyttelse først blir smittet med trådtrekkende bakterier, så vil infeksjonen bre seg og bli verre og verre.
Det første som må gjøres i slike tilfelle er en grund ig rengjøring av bakeriet og alt som kommer i berøring med deiger og brød, med et godt desinfeksjonsmiddel. Border og annet som tåler det kan også vaskes over med eddikvann. Returvarer som det er kommet trådtrekk i bør kasseres. Det kan være fristende å skjære opp og tørke brød som er lite angrepet og selge det til dyrefor, men det er ikke å anbefale, siden det kan føre til at bakeriet påny blir smittet med bakteriene .
Den neste forholdsregel , som må settes inn straks man merker tegn til trådtrekk, er å skaffe litt syre inn i brødet . Den enkleste måten å gjøre dette på er, som vi sa , å bruke natthev av blandet siktemel. Slik hev brukes ikke bare til husholdningsbrød, man kan også med fordel ta litt av den i kneippbrøddeig og andre deiger som inneholder sammalt hvete, og til loffen kan en bruke natthev av hvete hvis det trenges. Når slike natthever legges kaldt og uten stillsur, men bare med gjær, dannes det ikke så meget syre at det setter smak.
Spesial[ orretning en gros for bakerier og c onditorier. Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte . Baker- og Konditorovner.
KLIPPES UT!
Til W. P. Norsk A.s
en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldt~ vannsteam, uten rør og murstein.
Gjennomprøvd.
Tidligere levert : ca : 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden.
Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.
Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4.500 pr. år, inkl oppvarming av steam.
Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikkerutenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
Jeg/vi er interessert i nærmere opplysninger om Senator, ovennevnte størrelse. Navn:
Adr. :
Hvis man ikke vil bruke natthev, kan det sett e s syre til deigene. Man kan ta melkesyre, 80 % styrke, ca. 5-10 gram pr. liter, eller 5 gram iseddik, som har ca. 100% styrke. Av edikessens, ca. 35 % sterk, kan tas det dobbelte, og av husholdningseddik, ca 7%, fra 20 gram pr. liter e ller mer hvis det skulle være nødvendig. Det går an å bruke «brødsyre», kjent fra krigens dager, i mengder på 5-10 gram pr. liter eller litt mer. Brødsyren er en ca. 10% ren saltsyre, som kan leveres fra gjærfabrikkene. Den må måles opp i glass- eller stentøykar, da den spiser opp j ern og aluminium.
Det tør være mindre kjent at de mugghindrende midler som det er tillatt å bruke, også er virksomme mot trådtrekk. Disse midler er propionater og sorbinsyre, og de tillates av våre helsemyndigheter i mengder inntil henholdsvis 0,5 og 0 ,2 prosent av melvekten. Man tilrådes å holde seg innenfor disse grensene, ikke bare på grunn av helsedirektoratets påbud, men også fordi større mengder vil sinke rasken betraktelig. Holder man seg på den rette siden blir imidle rtid bakverket bra, og man oppnår dobbelt b es k y ttelse, både mot trådtrekk og i form av en h e mning av sjansen for muggvekst.
Da de skadelige bakterier trives best i varmen , er det om å gjøre å avkjøle brødene best mulig og raskest mulig Ved laboratoriet til den mølle som ble undersøkt ifjor høst, gjorde man e t forsøk som godt illustrerer dette: Et parti hveteloff ble delt i to, og halvparten av brødene ble lagret under 20 grader, mens resten lå ved 20-25 grader De brødene som ble kjølig lagret gikk fri, mens trådtrekket utviklet seg i de loffene som lå varmere Det kan nok være at forholdene ikke ligger godt til rette for avkjøling av brøaet i mange bakerier, men når en vet hva det gjelder må man gjøre så godt man
kan Under ingen omstendighet må brød bli stående varmt i kassene lenger enn høyst nødvendig. Butikkpersonalet bør instrueres, så de sørger for å legge brødene enkeltvis til kjøling, og ekspeditrisene må bringe dette videre til de kunder som klager. Et varmt kjøkken er ingen heldig plass for brød som trues av trådtrekk, det gjelder å finne et kjøligere sted. I alminnelighet er kjøleskapet ikke det rette sted for oppbevaring av brød, men hvis det er kunder som vil lagre sitt brød i noen tid om sommeren, kan likevel kjøleskapet være å anbefale Da er man i alle fall helt sikker på at trådtrekk ikke vil komme.
Så håper vi at bakerne legger seg disse råd på sinne, og ikek nøler man å bruke dem hvis uhellet skulle være ute.
Herr redaktør.
I Bakertidende for mars d.å. har De et innlegg undertegnet H. R . M. med ti telen: Et 100 års jubileum. Der opplyser innsenderen at De Sandvigske Samlinger på Maihaugen, etter vår landsforenings møte på Lillehammer i 1960 har mottatt 20.000,- kroner fra landsforeningen til innredning av et gammelt bakeri på museet.
Dette må bero på en misforståelse. De Sandvigske Samlinger har ikke mottatt noe beløp fra Bakermestrenes Landsforening etter nevnte møte.
Derimot minnes vel alle som var tilstede på møtet på Lillehammer at bakermester Bekkevold slo til lyd for at landsforeningen burde yte et beløp til nevnte formål. Dette vakte stor begeistring i forsamlingen, som overlot til styret å ta seg av saken.
Lenger er dessverre ikke saken kommet, men intet skulle glede de som pusler med Det Gamle Bakeri på Maihaugen mere enn at styret nå etterkom den «enstemmige» henstilling fra landsmøtet og bevilget et beløp til formålet.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å henstille til bakermestrene over hele landet ·å følge brødrene Helgesens eksempel og gi De Sandvigske Samlinger det de måtte ha liggende av gammelt verktøy og utstyr som vil kunne benyttes i Det Gamle Bakeri. Gjør det før det er forsent , og sakene er tapt eller ødelagt. På Maihaugen blir det tatt vare på. Ole Kr. Myhre.
1. og 2. LA FELSINEA Drink-
mixer - elegant, atillegl.-
ende, praktløk og rimelig.
Lett A. holde ren og enkel i
bruk. Levena i dvel dob-
bel (1) som enkel utførelse
(2).
3. FRIGOTERM Melkekjøler - en delikat maak1n som
selger melk- og milk-abakeø. Leveres i 3 størrelser, 24, 18
og 12 l.
4. FRIGOTERM M:llk-abake-
batteri letter arbeidet med milk-abakeserveringen. All 00 sirup og syltetøy pA. plass -
stilig og hygienisk.
Til FRIGOTERM
Send nærmere opplysninger om Frigoterm Milk -Shake utstyr
Kristiania Brødfabrik har hatt 6 seksjoner av Aanonsens spesialdypfryser i drift siden oktober if jar, og bruker den til både rundstykker, wienervarer og konditorvarer
I Kristiania Brødfabrik har man sluttet å bake rundstykker om morgenen. Allikevel leverer bedriften hver morgen som vanlig sine ferske, duftende rundstykker i ypperlig kvalitet.
Hvorledes kan dette ha seg?
Svaret er at Kristiania Brødfabrik ifjor installerte Aanonsen spesial dypfryser for bakerier.
Det var spesielt med henblikk på rundstykke-
produksjonen Kristiania Brødfabrik anskaffet anlegget. Resultatet var at man kunne flytte hele bakingen til et tidspunkt på dagen da det passet bedriften best.
Da vi besøkte Kristiania Brødfabrik var klokken mellom 11 og 12 på formiddagen, og man var i full gang med rundstykkebakingen. Vogn etter vogn med jevne, opslåtte rundstykker gikk
fra BRØD-FAKTA
nr. 2
Arbeidsutvalget i Brød-Fakta har hatt et omfattende og energisk arbeide for å finne frem til den best mulige administrasjonsordning for vårt nye tiltak: Opplysningskontoret for bakervarer.
Gjennom et stort antall møter har man gått igjennom alle de alternativer som var mulige for å f å den beste løsning på administrasjonsordningen. Etter å ha veiet eller forhold, er utvalget til slutt blitt stående med at der bør opprettes et eget kontor med fast ansatt leder i heldagsstilling. Den 15. mai ble s å utvalgets innstilling forel a gt rådet i Brød-Fakta, og dette gikk enstemmig inn for den linje som Brød-Fakta's utvalg hadde funnet frem til. nemlig at der snarest mulig ansettes en ansvarlig leder, og at der opprettes et kontor som skal ta hele den veldige arbeidsoppgave på ryggen som BrødFakta i fremtiden skal stelle med.
Vi håper derfor allerede i neste nummer av «Bakernytt » å kunne bringe melding om hvem som blir den fremtidige leder a v vårt fellesorgan i arbeidet for øket brød- og bakervareforbruk. og for a lle de oppgaver som naturlig ligger innenfor Brød-Fakta ' s virkeområde
Det er vårt - og alles - håp at den administr a sjonsform som rådet nu har valgt å gå inn for , vil gi oss det effektive organ som Brød-Fakta skal være, og gi de resultater som vi satser på.
I neste nummer av «Bakernytt» håper vi da å kunne presentere Brød-Fakta ' s direktør og kanskje også hans første hilsen til landets bakere
A IJ.
Den første sak Brød-Fakta's arbeidsutvalg fikk til behandling på sitt første møte, var en henvendelse fra N. H. om et fremstøt for økt brødforbruk. Den ble mottatt med begeistring. N. H. teller i dag ca. iO 000 ansvarsbevisste aktive medlemmer, som vi dermed har fått samarbeide med .
Resultatet er et møteprogram som allerede er i gang på landsbasis . Hovedposten er en-akteren «Brødet vårt» med 2 husmødre samt fru Møller og fru Baker i hovedrollene. Ca. 30 farve-lysbilder illustrerer morsomt og lettfattelig alle de viktigste momentene i spillet.
N. H. har fått 6 lysbilde-serier som nå skal gå på turneer land og strand rundt.
Vi har funnet det mest praktisk at N. H.'s lokale representanter tar kontakt med bakermestre på stedet for eventuell assistanse med demonstrasjoner og andre program-poster.
Et morsomt innslag på møtene er en spørre-konkurranse med brødkn iver og bakervarer i premier.
Vi venter oss meget av dette tiltaket og ber alle kolleger både støtte og følge opp N. H.'s arbeid.
Høstens reklame-kampanje begynner å ta form. Den fullstendige plan er ikke helt klar i detaljene. men vi kan allerede nå fortelle litt om innsatsen. Den blir sterk!
I de største og viktigste ukebladene får vi ¼-siders annonser som starter opp I 1/9. Hver uke slår vi på stortromme i et eller flere blad under mottoene:
Bare gjennom dette ene reklamemiddel vil vi tiden frem til 4 / 2 1964 ha tilsammen 3,465 mill enkeltkontakter med kjøperne. Temaene i annonsene har en like inspirerende som solid bakgrunn. Våre fremste eksperter på helseog kostholds-sektoren er et viktig innslag.
Glade brødspisere i alle aldre forteller hvorfor brødet gir dem friske krefterhele dagen.
Mester-kokken anbefaler brød på middagsbordet hver dag.
Det må bli en selvfølge å servere brød både til og i suppen . «Ta en skive til ... » er appellen her.
Når det gjelder middagsmaten. er konklusjonen: «Brød drøyer kostbar middagsmat!»
Dette er noe enhver husmor forstår - fordi brødet jo er «vår beste og billigste næringskilde» .
Kan vi få landets befolkning til å spise en skive brød ekstra til middag bare en gang i måneden, blir det ca. 7 600 000 brød.
Målet må jo være en skive mer i magen pr. dag, nemlig 5 4 146 000 brød mer pr. år.
La oss ta sikte på det - i første omgang Det burde være et realistisk mål på forholdsvis kort sikt.
Men - over til de andre midlene.
Fra første uke i september trenger vi Deres hjelp til utdeling av folderen «Spis godt - Spis sunt - Spis brød» til Deres kunder.
Folderen åpner med en appell fra en av våre fremste næringsekspertersom forteller hvorfor vi bør spise mer brød i forhold til andre næringsmidler. Videre forteller vi hvorfor brød gir «friske krefter - hele dagen».
Så litt om variasjon i brødveien, i frokost og nistepakken
Middagsbordet er selvsagt med Her gir vi gode tips om brød til supper og andre retter.
Brødkniven får også sitt kapitel og så avslutter vi med noen gode, enkle råd om behandling og oppbevaring av brød .
Folderen blir trykt i et første-opplag på 500 000 eksemplarer. Blir dette for lite, trykker vi flere. Folderen er ikke bare en mat-nyttig trykksak. Hensikten med den er like meget å gi alle på salgssiden et verdifullt samtale-emne. Hvordan det best kan gjøres, kommer vi tilbake til i forbindelse med utsendelsen. Vi vil imidlertid gjerne allerede nå hevde prinsippet: Informative trykksaker er verdipapirer. Blir de behandlet som det - får de også sin fulle verdi både for selger og kjøper!
2 farvefoto-plakater vil også bli sendt ut for bruk fra begynnelsen av september.
Den ene har appellen : SPIS GODT
SPIS SUNT
SPIS BR 0 D - det gir friske krefter - hele dagen
Den andre tar sikte på å selge mer brød til middagsbordet under appellen: Ta en skive tilBrød er godtdet er godt og det er billig. Også her gjelder det å utnytte materiellet best mulig.
Sørg derfor for at plakatene i sin tid får de beste plassene i butikken.
Dermed har vi lettet litt på sløret - men håper å kunne fortelle mer bakerNYTTIG i neste nummer av Baker-NYTT.
Aftenposten , torsdag 9-5 1963.
Ønskelig å omlegge kostholdet, sier professor Ragnar Nicolaysen
- I 1910, det år N as j o n a lfore ningen ble stif tet, døde ca. 6000 mennesker av tuberkulose h er i l a ndet, opplyste profesor , dr. med. Anton J e r v e I I , som ig år holdt foredrag om hjert e - og k arsykdommers forekomst i Univers itetets gamle festsal, på det s tore opplysningsmøte om kosthold og hjerte / karsykdommer som Land sfore ningen for Ko sthold og Hels e holdt i samarbeide med Kontor et for opplysningsarbeide ved Universitetet i Oslo. Først p å 4. p l asse n kom hjerte / karsykdomm er med 147 døde pr. 100 000 l e v e nd e - og på 5. plass kom kreft. I 1958 er tuberkulosen rykk e t n ed til 8. pla s s , med å tt e dødsfall pr 100 000 levend e. I 1960 døde 229 av tuberkulose, mens hjert e/ karsykdomm er er rykket fr em som viktigste dødsårsa k , med 438 dødsfall pr . 100 000 l eve nd e. Hj e rt e / kars y kdommer var det å r årsa k til 15 759 dødsfall eller 48 pst av sa mtlige dødsfall her i landet. Sykdomm e r i hjerte og blodkar omfa tter e n rekke forskjellige tilstander med helt forskjellig å rsak , opplyste professor Jervell videre. - :en gruppe er de medfødte hjertesykdommer , som kirurger imidlertid idag kan rette på i stor utstrekning, slik at barnet kan vokse opp til et normalt -lh! J;i!tL a.n '"'.Ja.Ji"J2T
å skade hj e rtemuskelen kan slikt forhøy e t blodtrykk disponere for hjernesl ag og en kronisk form for n y r esy kdom. Også n år det gjelder blodtrykkssykdommene h a r man idag langt bedre hj e lp emidler e nn for få år side n.
HJERTEINFARH:T
OG HJERNESLAG
De h ypp igste og a lvorligste av disse sy kdommer er imidl er tid hjerteinfarkt og hjerneslag , som begge h ar sin årsak i forandringer i blodkarene - vanligvis kalt åreforkalkning, m ed et lite heldig uttrykk. Å reforkalkning ble før betrakt et som en aldersprosess, e n uaavendelig skjebne. Idag ser vi på det som en sykdom, og forskningen har tatt k a mpen opp mot d e n.
I 1960 døde det pr. 100 000 levende 250 menn og 170 kvinner av hjerteinfarkt - og 133 menn og 167 kvinner av hjerneslag. I forhold til dette ser vi at dødeligheten av medfødte hjertefeil, klappef ei l eller giktfeber , syfilitt isk hj ertesykdom, blodtrykkssykdom og andre sykdommer i hjerte og blodkar var relativt ubetydelige. Dødsfall a v hj e rteinfarkt var hyppigere hos menn enn ho s kvinner - dødsfall av hjernesl ag hyppigere hos kvinner
- I løpet av år avleires fettlign e nde stoffer, cholestrol og andre såkalte « lipider » i kar-veggens innerste Jag. Avleiringen fører efterhvert til en forsnevring, og und ert iden tilstoppes blodkaret helt, hyppigst fordi det danner seg e n blodlevring e ller «trombe » på et s t ed som på forh å nd er innsnevr et.
En forsnevring - eller hel tilstopping - vil føre til at blodforsyningen til d e t område vedkommende arterie forsyner, blir utilstrekkelig , og det kan bli kat astrofa lt. Blodet fører surstoff og næringsstoffer rundt til alle organer. Svikter denne tilførsel, vil cellene dø i løp e t av kort tid. Et omr å de med celledød p å grunn av sviktende blodtilførsel er det man kaller et «infarkt » . Det kan samm e nlignes med e t så r og i løpet av uker vil det omdannes til et a rr
Det er særlig blodkarene til hj er tet og hjernen som rammes . Tilstoppes en av hjertets arterier, blir følgen hjert e infarkt. I hjern e n dannes på tilsvarende måte en « hj e rneinfarkt » , men sykdomsbildet kall es « apoplexi » eller hjerneslag. En hj er nearterie kan også briste , s lik at man får en blødning i hj e rn e n - og dette k a ll es også hj e rn e,;lag.
- Hie rtein_f1J,rkJ_Qp]_> trer ikke
KOSTHOLDET
- Kostholdsutviklingen i Norge i løpet av de siste 50 år henger nøye sammen med den økonomiske og sosiale utvikling, fortalte professor , dr med Nicolay
E e g - L a r s e n, som orienterte om dette på opplysningsmøtet i Gamle festsal. - Folkemengden er øket, tendensen har gått i retning av byer og tettgrender - og yrkesfordelingen har forandret seg Ved århundreskiftet var 40 til 50 prosent av yrkesbefolkningen beskjeftiget i skog - og jordbruk - i 1960 vare 16 pst. Norge h af r a bond esam funnet tatt skrittet over til industrisamfunnet
Landets sam lede produksjon, særlig den industrielle, er øket, og d e n a lminn e lig e velstand er b e tydelig b e dr e t.
Efter siste krig har det så l edes vært en mark ert bedring i de matel'ielle k år for de fleste grupp e r av befolkningen Bedringen h a r vært s æ rlig s tor for de grupper som før var dår li gst st ilt.
De m est utpr egede forandringer i forbruket av matvar er er e n øk ning i forbruket av helm e lk på bekostning av skummet melk, og et betydelig redusert forbruk av !{orn og m e lvarer .
Forbruket av andre matv a r e r e i· variert. Forbruket av marg arin, grønnsaker, frukt og sukket· h a r øket no e forbruket av matvarer som kjøtt., fisk, egg, meieriprodukter etc" har svinget e ndel , avhengig av priser , varetilgang osv. I familier på l a nd sbygden h a r utviklingstendensen vært stort sett den samme. Det e r først i åre ne efter siste krig vi for befolkningsgruppene på landsbygden finner en økning i forbruket av a nimalsk matvarer. frukt og grøn n saker - - og e n n e dgang i forbruket av korn og mel varer . Forskyvningene i matvareforbruket har ført til forandringer ~I)_!:l _innhold av n~ring-sstof-
Professor, dr. med . Ragnar N i c o I a y s e n, formann i den komite som har avgitt innstilling ov kostholdet og hjerte / karsykdommer , gav tilslutt følgende resyme:
- De argumenter som taler i favør av årsa kssammenheng mellom kost e n s fettinnhold, blodets innhold av cholestrol , intensitet av åreforkalkning og hjerteinfarkt - er følgende:
1. Åreforkalkning i hjertets kransarterier Jigger til grunn for hjerteinfarkt.
2. Hovedkomponenten av de fettlign e nde stoffer som hopes opp i arterieveggen , og som spill er en vesentlig rolle for utv iklingen av åre forkalkning e n , er cholesterol. Fett i kosten er en betydnin gsfu ll kilde til c holesterol i leg eme t .
3. En r ekke observasjoner peker p å - respektiv e viser - at cho l esterol i arterieveggen kommer fr a blodet:
a . I forskjelligartede forsøk på dyr er det vist at s lik overføring finner sted - og at den blir mer in cn~ - v e d høyer e konsentrasjo n av cho lesterol i blodet enn ved lav
b. Man kjenner e n famili æ r type av forøket cholesterol i blodet hos mennesker, forbundet med tidli g og hyppig utvikling av hjert e infarkt.
c. Ved forsøk p å aper som gjennom år ble foret med fett og endel cholesterol i føden, fremkalte m a n hjertesykdom med død som følge av intens årefor kalkning.
4 I befolkningsgrupper som habituelt l ever på kost so m er fattig p å fett , holder blodets cholesterol seg langt l avere enn i befolkning er som lev er på fettrik kost. Utviklingen a v åreforkalkning er også vesentlig Jang!Xln:.a1·0 f'W_fo~ --.e.nn.___p!!, _ _
.,. -v. 1.uT•i:::;-1,~t-'.._,-,.""\..tc; .c -..::\l ",J1u.: tiske klappefeil, som oppstår efter giktfeber. Slike hjertefeil spiller fremdeles stor rolle, men vil avta i betydning - og hertil kommer også at klappefeil i mange tilfelle kan opereres med godt resultat.
En 3. gruppe hj ertesy kdomm er skyldes høyt blodtrykk. Ved denne sykdom finnes sykelige forandringer i de små blodkar som forsnevres sli k at motstanden mot blodets passasje øker. Dermed øker blodtrykket, og hjertets arbeide blir større. Foruten
enn hos menn.- ~efie henger sam- ·· med lik e stor hyppighet over~lt f;:: - ; pply~-t~ p;~f~ssor Eeg-L armen ed at kvmner lev er lenger , i verden, heller ikke i N orge, sa se n videre. - Det gjennomsnittog hJ ernes lag er en utpreg e t al- foredragsholderen tilslutt. Fore- li ge innhold av eggehvitestoffer, derssykdom. komsten er h yppige re i byer e nn kalsium og no en av B-vitaminene
Kj ønnsforskjell e n gjør seg på- på landet - gudbrandsdøler viser bare sm å forandringer , og fall e nde gjeldende ved hjerte- f. eks. får faktisk hjerteinfarkt har stort sett ligget på et tilinfarkt , mest i yngre alder. I 10 år senere e nn Oslo-menn. fredsstillende nivå . Innholdet av aldersgruppen over 80 å r er de n- Det foruroligende ved sy kdom- fett h ar øket fra 100 til 130- 140 ne nesten forsvunnet. men er den s økede h ypp igh e t gram. Det h ar også funnet $led
Professor Jervell minnet om at e ft er krigen særlig blant e n ø kning i k<;>sten_s innhold. av hjerteinfarkt og hjerne s lag skyl- yngre og middel a ldrende menn. A-v1t am m , C-v1tamm og D-v1tades en sykelig prosess i blod- Økede på kj e nninger, «stress ». min . Derimot er innholdet av B1 karene , sæ rlig i de store og mid- mindre mosjon, sigarettrøking er avtatt s lik at kost~ns innhold av dels store arterier som fører bl o - i søkelyset - og først og frem st ; de to siste nærmgsstoffe_r er det rundt til a lle organer. kostholdet. 1 kommet. ned mot - og tildels I under - de normer som anbefales.
· Kostens innhold av fler-umettede syrer er av tatt betydelig, og er det næringsstoff som kanskje viser den største nedgang Dette henger dels sammen med forandringer i margarinens sammensetning, dels med det reduserte forbruk av korn og melv a rer
For edr agshold erne p å d et store møt e om kosthold og hj erte / karsykdomm er i Uwi ve rsitct c ts gam l e f estsal i går. Fra vens tr e : Profesor , dr. med. Nic. E eg-La ~s cu, professor, dr . med. Ra_1tnar Nicolay-~e11 Of/ prof rssor, dr. m ed Anton J erv ell Møt e t v ar arraug ert a v Kontor e t for opply1;ui11ysarb e-icle
HELSETILSTANDEN BETYDELIG BEDRET
- Denne utvikling har , opplyste professor Eeg-Larsen ,medført betydelige fremskritt i helsetilstanden, særlig hos barn og ungdom Rakitt ( engelsk syke) og skørbuk er nu meget sjeldne mangelsykdommer. Barn og ungdom har også bedre fysisk utvikling enn før
På den annen side tyder mange ting på at denne utvikling ikke har vært gunstig når det gjelder sykdommer som er øket i hyppighet . Økningen i kostens innhold av fett og dens lavere innhold av fler-umettede fettsyrer er efter alt å dømme de viktigste faktorer for utviklingen av hjerte / karsykdommer. Kostens lavere innhold av jern er av betydning for d e t økede antall anemier. n : d Universitetet i Oslo og Land s fo nningeu for Kosthold O!J Hds, ·.
OMLEGGING AV KOSTHOLDET
D erfor mener vi, erklærte professor Ni co lays e n , - at tiden nu e r moden til e n viss for a ndring i vårt kosthold , i retning av en moderasjon av fettinntekten Riktignok ser vi ikke så mange eksessivt fete mennesker i vårt sa mfunn, men overvekt er ganske vanlig , og det er langt lettere ådisiplinere seg til en noe lavere kalori-inntekt enn magre av 5 - 10 - 15 overflødige kilo.
Derfor anbefaler vi også en kostholdsomlegging . Vi skal søke å begrense konsumet av sukker - som brukt i tide og utide sikkert også er en vesentlig faktor til utvikling av tannråte. Jeg tror også at vårt forslag om redusert konsum av fett og sukker med økning av brødforbruk, av frukt og av grønnsaker bør ses som et ledd i et alment helseprogram. I dette bør også inngå tilstrekkelig fysisk aktivitet. Vi har foreslått å skru fettinntekten ned fra det nuværende nivåsom er 40 pst . hos noen , opptil 50 pst. hos andre
Det er ingen revolusjon av kostholdet, vi har som modell brukt godt , gammelt bondekosthold For 60 - 70 år siden var det bare disponibelt fett til å dekke 2 5-3 0 pst av kaloriene - og da var hjerteinfarkt noe man kjente lite til. Ved å kutte fettinnholdet ned i smørbrødmåltider, ved mindre fete middager og mindre fete sauser, vil man være kommet langt.
- Det er kvinnene som er ansvarlige for kostholdet i hjemmet, erklærte professor Nicolaysen tilslutt
9. mai 1 år var litt av en merkedag med uvurderlig betydn ing for hele vår bransje. Da holdt nemlig Landsforeningen for Kosthold og Helse i samarbeid med Kontoret for opplysningsarbeide ved Universitetet i Oslo et stort møte i Universitetets gamle festsal.
Foredragsholderne var:
Professor, dr med Nic Eeg-Larsen
Professor. dr. med. Anton Jervell.
Professor. dr. med. Ragnar Nicolaysen
Stoffet som ble fremlagt. har den største betydning for oss alle. Vi gjengir derfor hele Aftenpostens referat i dette nr. av Baker-NYTT.
Dette gjelder det å utnytte. Vi vil foreslå at De snarest får i stand et møte med Deres betjening samt eventuelle kunder og Deres betjening.
Fortell dem hva 3 av landets fremste spesialister legger oss på sinne for et bedre kosthold og sunnere levesett.
Studer artikkelen nøye og la de alvorlige fakta gå videre. Ta saken opp med avisene på stedet. Få dem til å skrive om den - gjerne gjengi hele Aftenpostens referat. Men - gjør det nå!
P.T. BAKEFETTBLANDING er et NYTT PRODUKT med helt spesielle egenskaper som er grundig utprøvd ved vårt laboratorium og ute blant diverse av våre kunder.
P.T. BAKEFETTBLANDING gir følgende fordeler:
DIREKTE DEIGFØRING - KORT MODNINGSTID USEDVANLIG STORT VOLUM - UTROLIG SIKKERHET SAFTIG KRUMME - JEVN PORING SPRØ SKORPE - STERKT ØKET HOLDBARHET.
P.T. BAKEFETTBLANDING er en ny type emulgator med en revolusjonerende effekt i gjæret bakverk.
P.T. BAKEFETTBLANDING bryter med de tilvante bakemetoder, og muliggjør direkte deigføring praktisk talt uten modningstid.
P.T. BAKEFETTBLANDING benyttes enten alene eller som supplement til Deres vanlige resept.
P.T. BAKEFETTBLANDING gir smidige deiger, sprø og lettspiste rundstykker og kavringer !
P.T. BAKEFETTBLANDING gir KORTERE BAKETID!
Vi anbefaler Dem å prøve dette produkt snarest! De vil bli forbauset over resultatene! Studer vår nye brosjyre.
P.T. BAKEFETTBLANDING - I PAKT MED TIDEN!
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel Jigger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata.
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.-
Lang garanti
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.
Dypfrysingsmetoden egner seg ikke minst for oppbevaring av ferdig oppsldtte varer. Dermed har bakeriet til alle tider et «støtlager» som pd kort varsel kan settes i ovnen. Her tar wienerbaker Helge Sjøberg ut en prøve.
inn i ovnene og kom ut igjen med ferdig stekte varer. Etter en kort avkjølingsperiode gikk platene direkte inn i Aanonsen-fryseren. Og her ble rundstykkene dypfrosset i løpet av ganske kort tid, slik at den naturlige aroma og velsmak ikke fikk tid til å unnslippe. - Neste morgen går rundstykkene gjennom nettovnen i 12 minutter - og er ikke til å skille fra nylagede.
- Hva betyr dette for produksjonen, overingeniør Roar Bjering?
- Det betyr at vi har fått vekk en av de vanskeligste «flaskehalser» i morgenproduksjonen, oppslåing og steking av rundstykkene. Vi får i stedet bedre tid for andre gjøremål i de travle morgentimer. Når vi så tar fatt på rundstykkeproduksjonen utpå formiddagen, kan vi til gjengjeld ta oss bedre tid på å gjøre denne så fin som mulig, sier overingeniør Bjering.
- Hvorledes er kvaliteten etterat rundstykkene har vært dypfrosset?
- Kvaliteten er stort sett førsteklasses. Vi har hatt endel vanskeligheter, men forklarer dem med at det er viktigere enn før at deigen er helt riktig og at stekingen er nøyaktig som den skal være.
- Bruker De fryseanlegget til annet enn rundstykker?
Ja, her hos oss bruker vi det også til wienervarer og konditorvarer, og vi oppnår på den måten å ha et støtlager for øyeblikkelig behov, noe som er særlig fint de siste dager i uken. Dessut en går dagens overskudd inn på fryseboksen e, og dermed har vi løst et av bakerienes evige problem er.
- Kan De si noe om Deres erfaringer om anleggets tekniske sider?
- Teknisk sett har anlegget funksjonert tilfredsstillende siden vi fikk det for et halvt år siden, sier overingeniør Bjering Det har stor kapasitet og nedfrysingen går hurtig. Dette er av særlig viktighet for å få god kvalitet, spesielt for de fett-fattige bakervarer. Det er en stor fordel at varene kan lagres i «stille luft» etter at nedfrysingen er ferdig, og varene er greie å behandle i og med at man bruker samme plate for steking og frysing.
Når man vurderer et slikt anlegg i forhold til et fryserom, vil jeg si at boksanlegget har mange fordeler. For det første vil det sikkert være vanskelig å oppnå samme kapasitet og hurtig nedfrysing i et fryserom. Dernest slipper man å foreta bygningsmessige forandringer. Endelig er det en meget stor fordel å slippe og gå inn i et kaldt rom - det er sikkert en veldig helsemessig påkjenning for personalet å løpe ut og inn av et fryserom.
Selv om boksanlegget kan synes kostbart i
GARDER
et effektivt middel mot vekst og utbredelse av trådtrekkende bakterier i brød og bakervarer, godkjent av Helserådet. Pris kr 10.- pr kg
Eneforhandler i Norge for PFIZER, U.S.A.
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
Bakerm este r Håkon Fuglestvedt: Jeg kan ikke tenke meg produksjonen uten d y pfryseanlegget og vil ikke unnvære det!
anskaffelse, er jeg ikke i tvil om at det gir god lønnsomhet, sier overingeniør Bjering. Særlig
for mindre og middelstore bedrifter mener jeg det må bety en meget stor rasjonalisering av produksjon og kvalitet. Her hos oss tror jeg nesten anlegget betalte seg bare på grunn av de vi sparer ved å kunne sette inn dagens overskudd!
Bakermester Håkon Fuglestvedt understreker at Kristiania Brødfabrik ser meget alvorlig på kvalitetsspørsmålet, og det nytter derfor ikke å gå til rasjonaliseringer som på noen måte kan ha virkninger i retning av lavere kvalitet. Etter bakermesterens mening har installeringen av dypfryseanlegget ikke bare betydd en jevnere og lettere arbeidsrutine om morgenen for folkene, men også en høyere varekvalitet jevnt over, nettopp fordi man får bedre tid til å tenke på kvaliteten. Det gjelder alt som produseres om morgenen, og det gjelder rundstykkebakingen senere på dagen.
- Under vårt besøk kunne vi ved selvsyn konstatere at rundstykkene hadde en jevnhet og vakker form som måtte glede enhver fagmann - og kund e .
- Hvilken fordel har De av fryseanlegget ved spesielle høytider, bakermester Fuglestvedt?
- Da er det nærliggende å nevne påsken.
Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer.
Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler. Vi fører flere kvaliteter og gir Dem gjerne nærmere opplysninger.
Schweigaardsgt. 34, Oslo Telefon 68 19 60
Den gir stort utslag i bakverket, er smidig og behagelig å arbeide med.
KONDITORI margarin
er s p e s i a 1 v a r e n for b u t t e r d e i g, men foretrekkes også i mange tilfeller til w i e n e rh rød.
KONDITORI MARGARIN
Spesialvaren for butterdeig!
Første salgsdag eter påske hadde vi hele produksjonen liggende klar i fryseren. Denne dag er som kjent en av de verste i hele året i vår bransje - men for oss er den ikke lenger noe problem ! Jeg kan i det hele tatt ikke tenke meg å gå tilbake til produksjonsforholdene før vi fikk dypfryseanlegget- det sier kanskje best hvorledes jeg ser på det , sier bakermesteren.
Dypfryseanlegget er levert og installert av Aanonsen Fabrikker, Oslo.
Fra 12 til 20. mai ble det holdt en stor utstilling i Dlisseldorf, hvor det også var adskillig av interesse for bakerfaget. Noen forhåndsmelding om dette har vi ikke fått, hvilket er beklagelig, da vel noen norske bakere kunne hatt interesse av å besøke den, men fra en av utstillerne, AMF International Company, har vi mottatt en del opplysninger og fotografier av maskiner og utstyr som dette firma stilte ut, og da dette er lite kjent her hjemme vil vi gjeme gi saken en omtale.
AMF står for American Machine and Foundry Company, og ved siden av mange andre grener
har firmaet også gått inn på bakerimaskinsektoren. Det har etablert datterselskaper i noen europeiske land, og går nå tydeligvis inn for de europeiske markeder.
Blant de maskiner som ble vist var brødpakkemaskinen Selecta, som fremheves som en av verdens raskeste maskiner, innrettet på et bredt utvalg av bakervarer. Den skal kunne pakke 70 brød eller 55 pakninger av rundstykklignende varer i minuttet, og den håndterer effektivt og økonomisk alle slags innpakningsmaterialer, polyfilm, pliofilm, cellofan og vokspapir. Lukningen av pakningene skjer med varme, og det finnes adskilte varmeelementer for lukking av bunn og folder. Disse kan varmereguleres hver for seg, og temperaturen kan innstilles på det som passer for det innpakningsmateriale som brukes.
En annen brødpakkemaskin er AMF Micro Poly Wrapper som kan håndtere ethvert pakkemateriale, polyethylen, polypropylen, krympende film, pliofilm og mange andre plastfilmer foruten cellofan, vokspapir og aluminiumlaminater. De forskjellige lukkesoner reguleres fra en sentral kontrolltavle, så at man får perfekt lukking på sidene, og ved et særskilt sett med
La ikke kontorarbeidet .stjele tid og krefter unødig: Med egen postg
Så enkelt er det med postgiro:
Forenklet kontorarbeid!
Med en postgiro-konto slipper De å holde styr på alle slags kvitteringer og bilag, og De vet til enhver tid hvor mye som står inne på Deres konto Årsak: Konto-utdrag etter hver postering gir full oversikt over alle inn- og utbetalinger.
Greiere betalinger!
Med egen postgiro-konto er De uavhengig av åpningstidene på posthus, kontorer o.l. De slipper å
haste omkring og stå i kø for å ordne Deres forskjellige betalinger Et utfylt kort i nærmeste postkasse - det er alt!
Lett for andre å nå Dem!
Utestående penger? Bruk postgiro også da! De kan f.eks sende postgiro-innbetalingskort sammen med regningen til Deres kunder. Pengene går rett inn på Deres konto - på en enkel og grei måte
Postgiro er billig!
Betaling til andre som har postgiro-konto formidles gratis Har mottakeren ikke postgiro-konto, koster
.nto ordner De alle betalinger gjennom nærmeste postkasse!
overføringen bare 35 øre - uansett b eløp. O g det koster ingen ting å åpne en pos t giro - konto! en
Send kupongen I DAG - og få mer tid til Deres yrke og Dem selv ! KUPONG FOR ORIENTERING OM POSTGIRO sendes Postgirokontorets Kundetjeneste , Oslo.
Send meg gratis og uten forpliktelser for meg Postgirokontorets «Orientering om postgiro • NAVN : . .
STILLING ELLER TITTEL:
ADRESSE: ...........................................................................................
1-2 og 3 kammer
Maskinen har en rekke forbedringer, og tar ennu mindre plass enn før. Snakk med oss om VAN DIJK før De bestemmer Dem. Vi minner også om de nye van DiJk rundvirkere.
Eneforhandler for Norge
Når dykt i ge fagfolk over hele verden foretrekker ODENSE-massene, er det selvfølgelig fordi det lønner seg å bruke dem. De skulle også holde Dem til ODENSE, så er De sikker på et godt resultat.
Frem stilt av:
Forhandle s og [o m på lager av : BORGA R MARGARIN F A BR I K K A/L
Oslo Fredr ikstad - og av Borgars agenter og salgskontor
Borgar's matfett er spesielt godt egnet til smultringer, men er ellers utmerket til alt bakverk hvor De bruker rent fett.
De får en fin, gylden vare som ikke virker fet.
Borgar's matfett skummer ikke og er derfor også lett å arbeide med.
varme valser, også i bunnen av pakningene. Elastiske sider sørger for god lukking uansett forskjellig lengde på pakningene. Videre kan maskinen innrettes til « bunnfolding» av flate pakninger eller rundstekte brød, og til overpakking av bokser.
En brødskjæremaskin, som kan brukes i kombinasjon med Poly Wrapper, heter Micro Junior Slice Master. Den skal kunne behandle alle slags brød, heriblant slike spesialiteter som rosinbrød, pumpernickel, tynne rugbrødskiver m.m. op til 43 cm lange brød. Bladene, som skjærer hele brødet under ett, kan lett skiftes ut, og selve skjæringen skal være perfekt. Ydeevnen er 35--40 brød i minuttet.
Bakermester Ottar A. Haug døde plutselig den 19. april, 65 år gammel.
Ottar A. Haug var født i Furnes ved Hamar i 1897. Femten år gammel begynte han i bakerlære hos bakermester Freberg i Industrigaten 40 i Oslo. Etter utstått læretid avla han svenneprøve i faget, og i 1923 løste han sitt håndverksbrev. Samme år, nærmere bestemt den 23. september, startet han sin egen bedrift i Nedre gate, hvor han drev i 2 år. Deretter flyttet han til Norderhovsgt. 4, hvor bakeriet fortsatt er og nu drives av sønnene Odd og Kåre.
Bakermester Ottar A. Haug har vært et interessert og aktivt medlem av Oslo Bakerlaug siden 1929. Han ble i 1951 tildelt ordenen «Den Gyldne Kringle» for fortjenstfullt virke. Ellers var musikken hans store hobby. Han var korpsleder i 20 år ved Hersleb Skole Guttemusikkorps hvor han ble utnevnt til æresmedlem i 1954.
Ottar Haug ble stedt til hvile den 25. april i Østre Krematorium, Lille kapell, som var vakkert pyntet med blomster. Den overdådige blomsterprakt ved hans båre i forbindelse med det store fremmøte av bakerkolleger, venner og bekjente forteller bedre enn ord om det store tap vi alle føler ved hans bortgang. A. Røed.
RØRE- OG PISKEMASKIN
i nyoppusset og nyoverhalt stand rimelig til salgs. Tilbehør: 40 og 80 liters kjele, 2 røregrinner, rørearm, piskeris.
Egner seg utmerket til vekkgjøring av mellomstore deiger.
Henv.: A/S PALS, Oslo.
Telefon 69 48 95
- den snertne lille
Soft-icefryseren fra FRIGOTERM
har alle for deler
• Markedets rimeligste pris
• Konsentrert, robust konstruksjon
• Tar liten plass, 6lx55x51 cm
• Kontinuerlig frysing
• Stor kapasitet
• Ideell til fremstilling av dessertis
• Hurtig frysning, enfaset tilslutning
Ideelt format og rimelig pris gjør at ESTRELLA Baby kan plaseres hvor det ellers ikke har vært anledning til å selge Soft-lee.
ESTRELLA Baby er lett å holde ren. Den er utført i rustfritt stål og tåler desinfeksjon med kokende vann. Godkjent av Oslo Helseråd. Betjening og vedlikehold er meget enkel.
FRIGOTERM garanterer fagmessig service. Fyll ut kupongen eller ring og be om nærmere opplysninger.
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 3314 85
Til A/S FRIGOTERM
Vennligst send uforbindtlig nærmere opplysninger om ESTRELLA BABY Soft-lee fryser.
Navn
Adresse
Tlf.
ALUMINIUM HAR ALLE FORDELER
Ekstra holdbar. Denne modellen er heipresset i en meget sterk, holdbar og sjøvannsbestandig legering. Ideell konstruksjon. Transportkassene kan stables og er meget lette å håndtere. De avrundede hjørner og falser letter dessuten renholdet - og bidrar til renslig transport. Det finnes ingen skjøter som kan samle opp smuss og bakterier. Aluminiumkassene er derfor ypperlig egnet til intern og ekstern transport av matvarer. - Ved riktig vask med såpevann eller syntetiske vaskemidler - ikke soda! - bevarer overflatens delikate utseende.
Legering: M 57 S.
Finish: Vanlig blank eller eloksert (også i farver). Platetykkelse: 1,2 mm.
Transportkassene (art. nr. 590) leveres i 3 str.:
Str nr. 1: 594 x 394 mm utvendig
ca. 70 mm høy - vekt 1,2 kg
Str. nr. 2: 594 x 394 mm utvendig
ca. 110 mm høy - vekt 1,4 kg
S1r. nr. 3: 594 x 394 mm utvendig
ca. 160 mm høy - vekt 1,9 kg
Str. nr. 1 har åpen fals Str nr. 2-3 leveres med lukket fals, men kan på spesialbestilling leveres med åpen fals. Firmanavn o. I. kan preges på kassens langsider
Et viktig ledd i brødpropagandaen kan det være å gi kundene nyttige opplysninger i forbindelse med de varer de skal kjøpe. For eksempel dette med å håndtere brød og bakervarer, hvordan skal man for eksempel oppbevare de forskjellige slags varer i hjemmene, så at de holder seg best mulig til siste slutt? Flere steder er man oppmerksom på betydningen av dette. Vi har tidligere nevnt det svenske Brodinstitut, som har det som en av sine viktigste oppgaver å spre saklige opplysninger, og som også har gitt ut en brosjyre med omtale av de viktigste slags bakervarer, hva de består av, og diverse gode råd med hensyn til behandling og oppbevaring.
Vi har også av og til omtalt det store Institute of Baking i Chicago, som arbeider på en rekke felter til bakerfagets beste. Der gis undervisning og opplæring ved kortere eller lengre kurser, i bakeriteknikk, i salgsarbeide, eller kombinert for å gi den som skal arbeide i salgssektoren en meget nyttig faglig bakgrunn, så de kan vite litt om de varer de skal selge. Det drives teoretisk forskning og praktisk forsøksvirksomhet, og det som vi idag særlig vil fremheve, en egen avdeling for kundeservice. Her har de prøvekjøkken, hvor det utarbeides nye resepter, og hvor husmødre læres opp i nye anvendelser av bakervarer - og resultatene spres ut til millioner gjennom aviser og ukeblader, ofte med avbildninger av lekkeriene i fristende farver.
Men man innskrenker seg ikke til de direktekjøpende kunder. Et eksempel på dette fikk vi, da vi forleden mottok et avtrykk av en liten rettledning: Hvordan bakervarer skal lagres, be-
regnet på spiseforretninger av alle slags, kafeter i aer og lunsjrestauranter, som det er så mange av i USA. Hensikten fremgår klart av et lite avsnitt med fete t y per som innleder trykksaken:
«Ferskhet er et kostelig kvalitetstrekk for brød og finere bakervarer - den er noe som kan få folk til å forsyne seg i kafeteriaene, og vinne dem, så de fortsetter med å gjøre det. Hvis man vil bevare ferskheten fra det øyeblikk man mottar varene og helt til kunden forsyner seg, så er det et spørsmål om å kjenne og følge de anbefalte regler for riktig lagring. Hvis man gjør dette og sørger for gjennomført renslighet påvirker man direkte kundens tilfredshet, og i siste instans også det kostbare sluk, varer som må kasseres.»
Og så følger selve retningslinjene. Om brød heter det at det er en ømtålig vare som hurtig taper seg. Det har kort « levetid », det blir tørt, hardt og smuldret, kort sagt usmakelig. Hvis det atpå til mugner er det helt ødelagt. Varer med myk skorpe, som leveres i plastpakninger eller lignende, bør ligge lengst mulig i den originale innpakning for å hindre tap av fuktighet. Varer med hård skorpe derimot skal ligge åpent på et sted med relativt fri luftsirkulasjon, for at skorpen ikke skal bli seig og bløt. Men de må ikke oppbevares for lenge, fordi luftsirkulasjonen gjør at de fort blir tørre. Varene bør ligge ved en temperatur omkring 23-29 grader, ikke for nær gulvet, og brødreolen eller hva det er bør daglig rengjøres med en tørr, bløt kost eller støvsuger. En gang i uken må den skures med et godt vaskemiddel og tørke helt før den tas i bruk igjen. Uinnpakkede bakervarer må også legres vekk fra all fremmed lukt, fordi brød trekker til seg lukt av for eksempel løk , kål og
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene
kjøttmat, og fremfor alt maling. ( Skulle vi tilføye noe til disse rådene, så måte det være at brød ikke må ligge mange timene ved så høye temperature r som her er nevnt, med mindre man under bakingen har sørget for å hindre utvikling av trådtrekk. Når så høye temperaturer er valgt, er det fordi brødkrummen bevarer sin mykhet ved høyere temperaturer. Overgang e n fra fersk til gammel tilstand er avhengig av t e mperaturen, og brød blir hurtigst gammelt ved kjøleskapstemperaturer. Derfor er det prinsipielt galt å oppbevare brød i kjøleskap).
Allikevel anbefaler brosjyren som et alternativ å lagre i kjøleskap, men riktig nok bare sortene med myk skorpe. I perioder med varmt, fuktig vær kan dette være påkrevet for å hindre mugning - men det skjer altså på bekostning av saftigheten i krummen. Ellers kan man lagre de flest e varer i fryserum, som bør holde minus 18 grader. Myke varer bør være tett pakket i vanndamptett emballasje, brød med fast skorpe i vanlig porøst papir. Før opptining skal varene tas ut av emballasjen og tines ved værelsestemperatur, men for større brødtyper og når man vil friske opp skorpen, tiner man en kort stund i en varm ovn like før serveringen. Man skal huske at frosset og opptint brød blir gammelt på samme måte som vanlig brød, og fremfor alt må man ikke tro at gammelt eller halvgammelt brød kan gjenvinne sin ferskhet ved frysing.
Kaker skal i sin alminnelighet lagres ved god værelsestemperatur, unntatt kaker med fløtekrem eller vaniljekrem , som alltid må stå i kjølerum. Fruktkaker i tett plastpakning skal ligge i denne så lenge som mulig. Kaker som er tatt ut kan vikles i et rent klede for kortvarig lagring, men for lengre tid må de legges i blikkbokser som ikke er lufttette. Dypfrosne kaker
STRØMSVEIEN 314 - ALNABRU
TELF : SENTRALBORD 38 88 70
bør tines ved værelsestemperatur, og opptinte kaker bør brukes opp innen to dager. Smultr inger lagres i lukket kasse ved værelsestemperatur . Vil man friske dem opp, kan man legge dem i en gryte med tett lokk og sette den fem minutter inn i en varm ovn ved 200 grader.
Tørre småkaker lagres i boks med løst lokk. Er de blitt myke i fuktig vær kan de friskes opp ved å legges i en åpen panne og settes i en kald ovn, ca. 150 grader, i 3-5 minutter.
Myke småkaker lagres i lufttette bokser.
Dette var hovedinnholdet av de råd som det amerikanske institutt gir til kafeteria- og restaurantinnehavere. Noe lignende måtte også kunne gjøres hos oss?
Den 46 . internasjonale bakeri- og konditoriutstilling i London
Ifølge mottatte pressemeldinger skal ovennevnte utstilling holdes i Olympia Halls, London, fra 28. september til 3. oktober i år. Det vil bli omfattende fremvisninger av alt det nyeste av maskineri og utstyr for baker- og kondi-
Telegr adr.: .,STAFETT"
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.
Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest , og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C. , som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
torbransjen, og dessuten vil det bli arrangert priskonkurranser for bakere og konditorer, med deltakelse av kjente fagfolk fra mange land, så det hele vil få et internasjonalt preg. Også fra England selv vil det naturligvis bli sterk deltakelse.
På et tidlig tidspunkt var det anmeldt over 200 utstillere av maskiner og ustyr, og alt tyder på at deltakelsen i denne sektor vil overgå alt tidligere. Dessuten vil det bli vist alle slags råvarer og spesielle ingredienser. Det følger også med et arbeidende bakeri med tilhørende butikk, hvor alt er lagt an på en «layout» etter de mest moderne prinsipper, så at det skal bli best mulig flyt i arbeidsgangen.
Det nevnes en tysk oljefyrt bakerovn med helautomatisk fyring, med flere herder i høyden, og aromastoffer og essenser både innen det vanlige område og spesialiteter. Dertil nevnes tillatte harskningshemmende stoffer, konserveringsmidler og eldningshemmende emulgatorer.
Blant maskinene nevnes en nyhet, «Tweedy» elte- og deigmodningsmaskiner, som skal være
resultatet av fem års forskning og utviklingsarbeide av den britiske bakeriindustris forskningsorganisasjon og firmaet Tweedy & Co. Med disse maskinene har man laget en ny metode til å blande og utvikle deiger under vakuum, og det heter at det brød som lages på denne måten har høy kvalitet og er blitt vel mottatt av konsumentene. Om disse maskinene sies det videre at etterspørselen er enorm. Engelske bakere skal ha ordrer inne for ca. 10 millioner kroner, og det fortelles at bakere i SydAfrika, Danmark og USA har vist stor interesse. Det regnes derfor med et stort innrykk av utlendinger som vil se disse maskinene.
Til slutt kan nevnes at de britiske bakeres forbund har invitert den internasjonale konditormesterorganisasjon til å holde sitt neste møte i London under utstillingen, og denne invitasjon er mottatt med takk.
Norske interesserte, som vil delta i utstillingen eller besøke den, kan få nærmere opplysninger ved henvendelse til Tom Phillips Publicity Service, Sunlight House, Manchester 3.
Eu,blerc 1197
Telefon: n H 71
Spesia/ilel:
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver
SPECIALE
å bake med A.S VAKSDAL MØLLE IIRGEN
SENTRALBORD: 4400 BESTILLINGSTELEFON: 4419
HELAUTOMATISK FOR INNBYGGING I KJØKKENBENK
• er særlig egnet for konditorier med servering, mindre kafeer, kafeteriaer, kantiner, barer, grillbarer osv.
• er glimrende til glassvask, med kapasitet på ca. 500 glass pr. time
• er utstyrt med det enestående effektive HOBART POWER WASH system, med roterende vaskearm, som gir blinkende blank oppvask
• fremstilles av verdens ledende fabrikant av moderne storkjøkkenmaskiner
• Dette er bare en av Hobarts over 60 forskjellige oppvaskmaskiner med kapasiteter for · ethvert ·kjøkken.
et spesialfirma i da er ·De sikker! Vi har mange års erfaring
Universal miksere med hjelpeapparater - kjøttkverner - hurtighakkere - kjøttsager - potetskrellemaskiner - biffmaskiner - oppvaskmaskiner - kaffemøller - butikkvekter - oppskjærmas• kiner - brødskjæremaskiner - industrivekter - kontrollvekter - lagervekter HO BART - verdens eldste og største produsent av bakeri-, storkjøkken- og oppvaskmaskiner
I et spørreprogram i svensk TV opptrådte for en tid siden tre unge representanter for utviklingsland, som for tiden studerer ved Lunds universitet. En av de ting de undret seg over varf de store mengder sukker svenskene bruker i matlagningen. En av studentene, som kom fra Ceylon, opplyste at han aldri spiste svensk brød, fordi det var søtt. Dette til tross for at han allerede har vært fem år i Sverige.
Har De virkelig ikke spist brød på fem år, spurte programlederen.
I hvert fall ikke svensk, svarte studenten Hvis jeg får lyst på brød må jeg reise til Norge, og da kjøper jeg brød for fem-seks uker ad gangen.
Nå ja, dette kan kanskje tas som en kompli-
mang til norske bakere, skjønt det skulle nå være artig å vite hvordan denne studenten bærer seg ad med å få brød til å holde seg i femseks uker.
Ellers vil mange norske være enig med studenten, og vi kan kanskje føye til at det særlig er i Syd-Sverige man er mest henfallen til søte brødsorter. Det er så rart med det man er vant til, og alle forsøk fra svenske bakere og andre hold på å få det brede publikum til å gå over til mindre søte brødsorter har vært temmelig forgjeves. Det kan ha ført til et blaff, og så faller folk tilbake til sine gamle vaner igjen. Men det er ikke så å forstå at det ikke finnes sukkerfri brødsorter i Sverige. De er der nok, hvis man legger an på å oppsøke de bakere som fører dem.
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is.
Vi er vant til at amerikanerne er svære til å kåre «queens» ved alle anledninger, og det forbauser ikke at de også har sine mer eller mindre lokalt pregede queens for bakerfaget ved festlige anledninger. Men at skikken også forekommer i Europa fikk vi et bevis på i ett av de siste numre av de franske fagblad Le BoulangerPatissier. Her så vi et billede av presidenten i det franske bakerforbund, smilende fra øre til øre, mens han skålte med en henrivende liten parisisk bakerdronning og hennes terner. Vi synes vi ser for oss BLF's formann i en lignende situasjon, eller hva? En form for publisitet omkring faget er det uten tvil.
Tre herrer av forskjellig nasjonalitet møtte en meget vakker ung dame på gaten.
Ved Gud ! sa engelskmannen.
Ved profetens skjegg! sa araberen.
Ved tyvetiden ? sa franskmannen.
10 ltr. Grahm fryser.
200 ltr. Rannie homogenisator m / fabrikknytt ventilhus og knusehode som ekstra tilbehør.
Tilsv. mixkjøler i rustfritt stål.
Former for firkantpinner .
Alt i garantert god stand.
Bill.mrk. «Iskremmaskiner»
1 brukt Winkler deigdeler
1 brukt Eltemaskin (175 kg)
Henvendels e:
JØRGENSEN & CO , Torget 88 a, Arendal Telf. 22 036 - 23 283
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
OSLO
60
POSTBOKS 115 SANDEFJORD TELEFON 6 69 62
BAKER OG KONDITORLINJE, 1-årig forskole Undervisningen tar til 9 august 1963
Søkere som allerede er i lære, kan også tas opp Skolen er behjelpelig med å skaffe hybler. Skoleplan og søknadsskjema fåes ved henvendelse til skolen.
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Kornet kommer vesentlig fra: U.S.A. Canada
Sovjetsamveldet Argentina
kHandelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl. a siktet hvetemel. sammalt hvetemel i forskjellige granuleringer, blandet siktemel og sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
«Volkswagen sikrer knirkefri transport under alle forhold,» sier Kneippbrødfabr i kens d irektør Gunnar Fadu m. «Hver eneste hverdag skal Stor-Oslo 's daglige brød bringes ut til forretningene som leverer ferskt brød til byens hundretusener All erfaring har vist oss at Volkswagen er bilen som gir størst sikkerhet for at transporten går knirkefritt under alle forhold. Og alle beregninger viser at Volkswagen løser transportoppgavene mest økonomisk. Derfor er Volkswagen bilen vi satser på.
VOLKSWAGEN kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet , 4 ,8 m3 og vel 700 kg nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider . Spesialinnredninger enkle å montere - s i deflatene gir god gratis reklameplass.
Importør: Harald A. Møller A-S, Stortingsgt. 30, Oslo. Avtal demonstrasjon med nærmeste VOLKSWAGEN-forhandler .