Side
Vel blåst 113
Formannskjede til BLF 114
Landsmøtet 116
Faglig kongress 119
Maling i bakerier 124
Medlemsmøte i Romerike Baker- og Konditorlaug 124
Årsmøte i Østfoldsammenslutn 129
Yordenskonsumene rykker inn i Skandinavia 129
Yrkesskolens baker- og konditorlinjer 13 I
Bedriftslegeordning 137
PISKEMASKINER
FRA 16 TIL 260 LITER
Maskinen som ikke skal smøres/
Modell 16 - 25 liter.
KJELER AV PRIMA SVENSK RUSTFRITT STÅL, endog beskyttet ved en ekstra sarie i bunnen.
GEARKASSEN ER USLITELIG FORDI ALLE TANNHJUL ER LAGET
AV HERDET KROMNIKKELST ÅL OG LØPER I FETT. DE KAN IKKE
SKADES VED SKIFTING TIL DE RESPEKTIVE HASTIGHETER .
MASKINEN ER KONSTRUERT SUK AT DET ER UTELUKKET AT OLJE KAN DR YPPE NED I KJELEN.
ALLE AKSLER LØPER I KULELAGER.
Blomqvist-piskemaskinene fabrikeres av en av Skandinaviens eldste fabrikker 1 bransien, og eksporteres til alle verdensdeler.
Specialforretning i maskiner:
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo - Telefoner: 424391 - 421185 - Telegramadresse: FINBOFLEX
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direkt•r Dawes pr iv 44 66 45 Vel blåst/
et 34. landsmøte i Bakermestrenes Landsforening er gått over i historien Både det og den faglige kongress som var forbundet med det, har forløpet på en måte som alle har grunn til å være tilfreds med, ikke minst de menn og kvinner som har ståt t bak de omfattende og krevende forarbeider som må til når et så stort arrangement skal avvikles. De selskapelige begiven heter forløp og så i den beste stemning, og banketten om kvelden etter landsmøtet satte et strålende punktum for de begi ven hetsrike dager og skapte et minne som deltakerne kan leve lenge på.
I dette og de følgende nummer av « B akertidende » skal vi prøve å gi fyldige referater av det som skjedde. Men før vi går over til dette, føler vi trang til å gi uttrykk for vår uforbeholdne anerkjennelse til dem som har b året byrdene og har æren for at allting gikk som det sk ulle
La oss da først nevne de som figurerer med navn innen den stedlige arrangementskomite, oldermannen i Oslo Bakerlaug Halvor Brun , disponent Alf Røed og direktør Dawes . Men det er mange flere enn dis se. Det var Oslo Bakerlaug som denne gang stod som ver tskap , og mange er de av laugets medlemmer som på den ene eller annen måte har deltatt i utvalg for løsning av spesielle oppga ver eller bidradd med råd og dåd på annen måte. De damer som har tatt seg av sine tilreisende medsøstres ve og vel. særlig fruene Brun og Nordby , skal også ha full honn ør, og at de kvinnelige gjester har trivdes under besøket har vi et best~mt inntrykk av. Oldermannen Halvor Bruns ønske i de trykte velkomstord, «g id det måtte v ise seg at byen vår ikke bare er jern og betong », er blitt oppfylt på en måte som vil huskes, (Forts. neste side)
Landsforeningens styre har hatt sin fulle del av arbeidet med å legge sakene til rette foran landsmøtet , og særlig gjelder dette foreningens formann, Kaare Nordby , som sannelig har hatt sine døgn opptatt , både bak kulissene og for åpen scene.
Men det er ikke nok å trekke opp de store linjer. Det er tusen og atter tusen detaljer som skal inpasses , alt skal være klart til rette tid og på rette sted , og ingen ting må glemmes. Landsforeningens kontor og sekretariatet har sin fulle del av æren for at alt gikk glatt og uten knirk.
Det blir så lett en utakknemlig jobb å være arrangør Når alt går bra, er det som det skal være, og ingen tenker over det Men hvis noe klikker, da farer man straks opp i irritasjon." Når vi denne gang ikke har sett annet enn tilfredse ansikter er det den beste ros de kan få, alle de som har lagt ryggen til. De kan trygt hvile på sine laurbær!
Som det fremgikk av et inserat i « Bakertidende »s desembernummer, har Oslo Bakerlaugs meget aktive dameklubb tatt initiativet til en innsamling til et formannskjede til Bakermestrenes Landsforening Det het i oppropet at «dette skulle være et symbol på takknemlighet fra landets bakerfruer for det store og uegennyttige arbeide som utføres av Landsforeningens ledelse til gagn for hele den norske bakerstand ».
Den energiske innsamlingskomite, bestående av fruene Eva Brun, Ellen Hernes og Else Samson, nådde også sitt mål, å samle det beløp som var nødvendig til at arbeidet med å lage et utsøkt og representativt kjede kunne settes i gang tidsnok til at det ble ferdig til landsmøtet. Overrekkelsen fant sted ved den store bankett som dannet avslutningen på denne mønstring av landets bakere,
og det var festen s høydepunkt da fru Eva Brun med en nydelig fremfort tale la kjedet om formannens , Kaare Nordbys hals. Vakrere kan det ikke sies enn slik som det ble fremført gjennom fruens slutningsord:
«så vil jeg gi dette til deg, kjære Kaare Vi ber deg huske på at det er gitt av kjærlighet og i beundring. Vi håper at hell og lykke vil følge det, og at det alltid vil bli båret med æ re, for husk , det står kvinner bak! »
Det er med stolthet og verdighet Nordby og kommende formenn i Bakermestrenes Landsforening vil kunne bære dette kjede , som et symbol
Spesialforretning en gr0$ for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderi mølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
,, Vi sparer en arbeidstime hver morgen" , sier bakermester Haakon Hals i A. Hansens Bakeri, Oslo Det betyr at de ferske varene kommer en lime tidligere i salg
Dette er blitt mulig gjennom intimt samarbeide mellom vår bedrift og A/S Frigoterms konstruktører
Etter dagens oppslag settes varene inn i spesialbygget kjølerom, hvor temperaturen er 2°. Kl. 2 natt kobles varmeelementet til automatisk og temperaturen stiger til 35° som holdes konstant ved hjelp av termostat Kl. 6 tas varene ut og settes reit i ovnen - ferdig rasket. Avrimningsvannel fra kjøleribbene ledes ned 1 dryppannen, hvor det fordamper og derved sikrer riktig fuktighetsgrad under raskingen
Er De interessert i nærmere opplysninger skriv eller ring til Frigolerm Våre konstruktører slår gjerne til tjeneste med tilbud som er "skreddersydd" for Deres spesielle behov!
både på det krevende embede og på den gode samarbeidsånd som består mellom norske bakermestre og deres damer.
Det 34. landsmøte i Bakermestrenes Landsforening ble åpnet den 23. mai 1962 av formannen , Kaare Nordby. Før han innledet forhandlingene minnedes han et høyt fortjent medlem, bakermester Krabseth , som var avgått ved døden Krabseth var en av stifterne av Fredrikstad bakermesterlaug og hadde alltid vært aktivt og interessert med i Landsforeningens virksomhet. For sam lingen reiste seg og hedret sin kollega med et øyeblikks stillhet. Til å undertegne protokollen valgtes bakerme strene Brun og Røed , begge Oslo . Beretningen om virksomheten siden forrige land s møte va r ut se ndt i god tid , og gjennomgåelsen gik raskt fra h ånden da de fleste punkter pas ser te uten bemerkninger I forbindelse med husmorbrødet reiste en deltak er s pørsmålet om bruk av andre poser enn de «autcriserte», som nu ble lansert av enkelte papirfabrikanter. Formannen opplyste hertil at enhver baker har rett til å komponere og fallby et nytt brød, og til dette kan han selvsagt bruke den emballasie han vil. Det er bare den spesielle pakning for hu sm orbr ø d med påtrykt varefakta som er mønsterbeskyttet, og brød som selges i denne pakning må naturligvis i sin sammensetning stemme med deklarasjonen. Direktør Dawes pekte på at når en enkelt produsent hadde fått eneretten til å lage husmorbrødemballasjen var det av hensyn til kontrollen , da ve dkommende hadde erklært seg villig til å legge frem sine regnskaper og leveringsordrer . Når andre papirprodusenter har lansert poser uten å bruke navnet husmorbrød og deklarasjon er de uangripelige, men Hovedkomiteen for varedeklarasjoner vil passe på at ingen opptrer slik at man kommer i konflikt med mønsterbeskyt-
telsen. Forøvrig kan man lage hva slags brød man vil når man bare oppfyller gjeldende pris- og vektbestemmelser.
Under postene Brødinstitutt og Fellesreklame komplimenterte bakermester Victor Holte styret med den ordning man nu har fått istand for å sikre det finansielle grunnlag for slik virksomhet, men han så gjerne at opplegget og planen for anvendelsen av midlene ble forelagt neste landsmøte Formannen, Nordby, opplyste til dette at man har kontrakt med Norsk Mølleforening om å begynne innen to måneder, så Holtes ønske ikke kunne imøtekommes. Foreløpig er man blitt stående ved å opprette et råd med et arbeidsutvalg, men om dette blir den endelige ordning vet man ikke ennu.
Som et supplement til beretningen ble gitt en omtale av opprettelse av yrkesskoleklasser for bakere, som nu er godt i gang. I denne forbindel se meddelte Holte at det fra høsten skal settes opp en klasse for bakere ved den nye yrkesskole i Sandefjord. som skal dekke Vestfold, Buskerud og Telemark, og han hen s tilte til sine kolleger å sende elever så kurset blir fullt. Man vil helst ha 12 elever, og de syv som hittil er innmeldt er alle fra Vestfold
Disponent Albert meddelte at det nu også er skole i Kristiansand for elever fra Aust- og Vestagder samt deler av Telemark. Derimot har man etter hva Nøstmyhr meddelte vanskeligheter ved skolen i Tromsø, hvor halvparten av elevene har sluttet før tiden. Ved de interkommunale yrkesskoler i Fredrikstad har man etter hva R. Christensen fortalte prøvet å gjøre skoleåret inntekt sbringende for elevene ved å gi dem adgang til å ta jobber i bakeriene om lørdagen, men dette var blitt stoppet av svenneorganisasjonen ( ! )
Beretningen ble godkjent.
Etter at beretningen var utsendt var det fremmet meglingsforslag for funksjonærlønninger med en lønnsøkning på vel 20 prosent. Styret i BLF har hatt kontakt med Prisdirektoratet om kompensasjon i form av økede brødpriser , men direktoratet vil ikke oppta reelle forhandlinger før forslaget eventuelt er vedtatt, altså tidligst pr. 15. juni. Da venter man indeksoppgjør med fare for rød strek, og det er vanskelig å forutsi hva utfallet vil bli.
De forskjellige regnskaper for Bakermestrene s Landsforening , understøttelseskassen, særfondet, reisekassen og « Norsk Bakertidende », samt kontrollkomiteens beretning , ble godkjent uten bemerkninger.
Det forelå forslag til en del lovendringer , blant annet angående forholdet til NHIF og kontingen-
Jevn ut produksjonen i uken ved
Gram Frysing
Gram Fryseskap oppdelt i 2 selvstendige bokser som fryser hver for seg
Kemper Helautomatisk Brødoppslag arbeider selvstendig og sikkert på alle deigermaskinene er kjørbare - sparer plass - og rimeligere i anskaffelse.
De får den mest positive uttalelse fra Deres kolleger som har fått dette anlegg!
P.S.
Over 160 Kemper-maskiner og 25 kombinerte anlegg er i drift her i landet.
Eneforhandlere :
Fra 1. 8. 1962 skal tilsettes en midlertidig faglærer ved ekstraordinært baker- og konditorkurs.
Stillingen er innlemmet i Statens pensjonskasse
Lønn etter klasse 11-13 netto kr 15 600 - kr. 20.810 etter tidligere praksis
Se Norsk Lysingsblad nr. 106 for 9 / 5-1962.
ten til denne. Forslagene ble enstemmig vedtatt. I understøttelsekassens lover ble det enstemmig vedtatt å heve grensen for utbetalinger fra 500 til 800 kroner for å kompensere for fallet i pengeverdien
I forbindelse med kontingenten til NHIF redegjorde direktør Dawes for de forhandlinger som var ført om en ordning med felleskontingentordning for medlemmer av BLF. Ved at kontingenten innbetales samlet betyr det en stor lettelse i arbeidet og en betydelig økonomisk besparelse for BLF Et par talere reagerte mot felleskontingenten på det grunnlag at det burde være en frivillig sak om man ville være medlem av NHIF, som kan fortone seg temmelig anonymt for folk ute i distriktene. Kontingentkomiteens formann, Smith Sivertsen , redegjorde så for det nye forslag til felleskontingent for kommende periode , som bygger på en grunnsats på 50 kroner pr. år, svarende til kontingenten til NHIF, pluss et promilletillegg med avtrapning fra 4 til 1 i forhold til lønnsmassen. Derved slipper de som etter den gamle ordning måtte betalt 70 kroner med 50, og også de øvrige sparer noe på grunn av den samlede besparelse som BLF oppnår ved en bloc-innbetaling på kr. 50,- pr. medlem. Hoff meddelte at forslaget var blitt en-
stemmig anbefalt av BLF's styre og representantskap dagen før, og Landsmøtet vedtok også enstemmig kontingentforslaget for kommende periode. Formannen , Nordby, takket så kontingentkomiteen og dens formann for den heldige løsning av en stor og vanskelig oppgave
Budsjettforslaget for neste periode bygget på den tidligere kontingentordning til BLF, men den nu vedtatte ordning ville ikke få nevneverdig innvirkning på de stipulerte beløp. Forslaget ble enstemmig vedtatt, forslaget til anvendelse av overskuddet likeså.
Man vedtok også enstemmig å heve reise- og dietregulativene for medlemmer av representantskapet og for delegerte til landsmøtet Ved valget på formann grep Bekkevold ordet og brakte Nordby en varm hyllest for den store innsats han som Landsforeningens leder hadde ytet giennom den forløpne tid, og takket ham fordi han hadde erklært seg villig til å la seg gjenvelge for ennu en periode Bekkevolds tale utløste en spontan applaus , og gjenvalget skjedde ved akklamasjon. Det samme gjaldt viseformannen, Bjarne Landvik, som også ble gjenvalgt uten at andre kandidater ble foreslått.
Som styremedlemmer valgtes Paul Martens,
(gjenvalg), Reidar Kjersem, do., og Bekkevold. Som første varamann og fast deltaker i styremøtene valgtes Halvor Brun, Oslo, mens 2. og 3. varamann ble Chr. Jørgensen, Arendal, og Jakob Hansen, Haugesund.
Etter valgene meddelte Smith Sivertsen at den komite som for 5 år siden ble nedsatt for å vurdere berettigelsen av Håndverksloven nu har avgitt sin innstilling ( «Fleischerkomiteen» etter formannen , byrettsjustitiarius Fleischer). Innstillingen har behandlet forholdene under den tidligere håndverkslov, sammenlignet med andre land, og konkluderer i sin innstilling til Industridepartementet med et forslag om at den nåværende håndverkslov oppheves, samtidig som det bebudes utkast til en ny lov om mesterbrev under visse forhold.
Hvis dette forslag blir vedtatt av Stortinget vil det f. eks bety at enhver som vil, fritt kan begynne bakeri i dette land. For bakerfagets vedkommende pekes det i innstillingen på de store forandringer i industriell retning som er i full gang landet over, og til en viss grad skier dette også for enkelte typer av konditorvarer. Særlige grunner som taler for kompetansebevis innen disse fag foreligger etter komiteens oppfatning ikke.
Dermed kullkastes alt det som man tidligere har bygget på. Men komiteen åpner adgang til å løse mesterbrev i NHIF's regi, hvorved forbundet vil bli stående som en beskytter overfor de fag som ønsker dette kvalitetsstempel.
Denne innstilling fra komiteen virker eiendommelig sett i lys av vår sannsynlige inntreden i fellesmarkedet. Det er nemlig så at ett av de mest industrialiserte fellesmarkedland, Vesttyskland. stiller meget strenge krav til håndverksmessig dyktighet. Da vi tydeligvis står foran meget store avgjørelser på det europeiske politiske plan . var det å ønske at det her hjemme ikke treffes noen forhastet avgjørelse med hensyn til håndverkslovgivningen. Hvis laug og håndverkerorganisasjoner får anledning til å uttale seg om forslaget er det ennu mulig å gjøre sin innflytelse gjeldende til beste for det faglige syn.
Under eventuelt kom Holte tilbake til saken om fellesreklame og brødinstitutt. Andre matvaregrupper har i mange år bygget på stadig reklame, mens bakervarene, som ikke har hatt noe tilsvarende, er gått tilbake. De midler som nu disponeres bør brukes på et solid grunnlag så man får mest mulig ut av dem. Taleren anså saklig opplysning om brødets fordeler, som de ernæringssakkyndige nu også er blitt oppmerksom på, som det beste middel, og han mente at erfaringene med det svenske brød-
institutt var positive. Disponent .Albert trodde ikke på nytten av et brødinstitutt, men ville heller ha · et erfarent reklamebyrå i god kontakt med BLF's styre.
Nordby ville helst ha noen å dele ansvaret med, og Paul Martens anbefalte et utvalg med representanter for bakerne, møllene og Statens kornforretning samt reklame- og markedsfolk. Men det norske marked burde først -·grundig undersøkes. Ellers mente han at et brødinstitutt som bakgrunn og kilde til saklig opplysning kunne være gunstig.
Nordby avsluttet diskusjonen om denne sak med å si at styret vil påta seg arbeidet i tiden fremover og forelegge resultatet for representantskapet til godkjennelse.
Til slutt rettet formannen en varm takk til Reidar Christensen. som nu foreløpig forsvinner fra ledelsen etter at han i en årrekke har sittet som medlem eller første varamann i styret i Bakermestrenes landsforening.
Den faglige kongress i tilknytning til landsmøtet var lagt til dagene 21. og 22. mai og fant sted i Oslo Håndverks- og Industriforenings lokaler, hvor
også landsmøtet foregikk. Oldermannen i Oslo Bakerlaug , Halvor Brun, ønsket i en kort hilsen deltakerne velkommen BLF's formann, Kaare Nordby , ga så en oversikt over den brytningstid bakerfaget nu er inne i . Den faglige tradisjon og erfaring, som fremdeles er nødvendig for en yrkesutøver, er ikke tilstrekkelig alene. Det stilles stadig nye krav på grunn av den maskinelle utvikling og omsetningshastigheten , konkurransen krever bedre merkantil utdannelse, mangelen på arbeidskraft krever innsikt i personalforvaltning. De offentlige myndigheter stiller sine krav, helsemessige og sos iale , prisbestemmelsene er strenge og det økonomiske press øker. Det er da naturlig at bakerne seg imellom samarbeider om de beste løsninger, og de faglige kongresser er et utmerket hjelpemiddel i dete samarbeide.
Rammen denne gang omfattet dels emner som berørte den ytre ramme om produksjonen , dels besøk i bakerier , og den kom også inn på brødets plass i kostholdet, hvorfra en klar vei peker videre mot propagandaen for øket brødkonsum.
Istedenfor overingeniør Thun, Statens teknologiske institutt, som hadde fått forfall , talte hans medarbeider , malermester Getz, om nyere malingtyper for bakerier. ( Se særskilt referat). Det var kan heri.de ikke så lett for tilhørerne å holde rede på alle de vanskelige kjemiske navn som danner grunlaget for de moderne malinger, men kontakten med salen var god , og flere nyttet anledningen i den etterfølgende diskusjon til å få luftet sine personlige problemer. Og iallfall vet bakerne nu at de kan søke råd hos maleravdelingen ved Statens teknologiske institutt, hvis den stedlige farvehandler eller malermester ikke kan gi klar beskjed.
Men når fuktigheten er malingens verste fiende , hvorfor så ikke skaffe vekk fuktigheten? Dette emne hadde den neste foredragsholder ! ingeniør Hilbert , påtatt seg å belyse. Også hans fremstilling vil vi gjerne gi en særskilt omtale ved en annen anledning.
Etter lunsjen talte konsulent Reinertsen i Norsk Hydro om Respatex, fremstilling og anvendelsesmuligheter. Platene lages i forskjellige formater av kraftpapir og plastmellomlag, som legges på hverandre i mange lag og til slutt varmpresses sammen til en enhet. Ytterst legges et topplag av mønstret papir som gir den synlige overflate, og utenpå det et tynt plastark som i pressen smelter sammen med underlaget. Ved pressing mellom høyglanspolerte stålplater får respatexplatene sin glatte, blanke overflate, men disse blanke flater kan etterpå matteres til særlige formål. Man har nu begynt å lage
5MOR O i er \orrner 11 " \le større s Nye d\orrner ' a d l H- o9 brø kkede brø • \orrner o f1\ rnask1npa deller av srna forrner nye rno '-er e\c. \g av niesa'- ' 51orl ulv~ knall \igurer, PY Nyheter ' ' L1 i for111er 'li skaffer /JJi. utland. tra inn- oCJ
stive bygningsplater som kan legges rett p& veggen ved å kombinere respatexen direkte med en underliggende sponplate (Respanel), som festes med not og fjær eller med dekklist. Det ble opplyst at i Bjarne Landviks nye bakeri på Notodden har Norsk Hydro lagt Respatex overalt, og deltakerne ble invitert til å se bygget dagen etter landsmøtet.
Direktør Erikstad i Norsk Byggtjeneste talte så om gulv, tak og veggbekledning i bakerier. Av gulvene må man kreve at de er lette å holde rene , være tette, glatte ( men ikke for glatte) , og de må tåle vaskemidler , fett, sukker, syrer , samtidig som de må stå mot støt og tåle tung transport. Vegger og tak må også ha jevne, tette, glatte flater som er lette å holde rene. Foruten mur , betong og lettbetong med forskjellig slags puss finnes også spesielle bekledningsmaterialer, og her er de ikke brennbare å foretrekke. En hel del forskjellige materialer ble gjennomgått, og fremstillingen ble levendegjort da man etter foredraget vandret over i Norsk Byggtjenestes lokaler og fikk se den vrimmel av materialer og kledningsmåter for bygg innog utvendig som idag står til rådighet for arkitekt og byggherre.
På kongressens annen dag var bakerne tidlig på ferde for å dra på rundfart til en rekke av byens bakerier, som villig åpnet sine porter for de besøkende. Tre grupper , ledet av henholdsvis Knut Hernæs, Otto Johannesen og Per Samson, besøkte Hans Andersen, Oslo Samvirkelag , Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt med det som der fantes av utstilte fryseskap, maskiner og ovner, samt Arnt Hansen. De som var på det sistnevnte sted stakk også over gaten for å se på den nye ovn som Agder Ovnsindustri nylig har montert i N. Johansens bakeri. Man samledes i Håndverkeren til lunsj, og gikk så med friske kref-
og annet utstyr. -
ter løs p& den siste del av programmet, Erfa-gruppene og deres arbeide.
Den ene gruppeleder, Bjarne Landvik, var den som først tok initiativet til opprettelse av slike grupper her i landet, og det var naturlig at han først fikk ordet og redegjorde for ideene som ligger bak tiltaket Eda-grupper har fått sitt navn etter ordet Erfaring, og de kan defineres som en gruppe yrkesutøvere som har felles interesse av å utveksle erfaringer. Systemet er tidligere prøvet i våre naboland, hvorfra for eksempel svenske kolonialkjøpmenn og danske bakere har meldt om gode resultater. På grunnlag av dette hjalp BLF i 1959 med til å få opprettet tre norske Eda-grupper som prøve. Det meldte seg 25 bedrifter, som ble delt i tre grupper slik at hver gruppe omfattet bedrifter av noenlunde samme størrelse og struktur, og slik beliggende at de ikke stod i noe direkte konkurranseforhold. Siden 1960 har alle disse gruppene vært i uavbrutt virksomhet, og det var deres erfaringer som nu ble lagt frem på kongressen.
I Landviks gruppe hadde man først lagt an på å bli kjent med hverandre. Gruppens medlemmer reiste rundt til de enkelte bedrifter etter tur, og hver mann fortalte om seg selv og sin bedrift og sine arbeidsforhold. Når gruppen hadde gått igjennom bedrift og forretning ble det gitt kritikk. Det forutsettes at kritikken er positiv, og den som mottar den må være åpen og mottakelig for gode råd, men da kan også ordningen gi meget gode resultater. En gang om året, når regnskapene er avsluttet, møtes man og sammenligner tallene. Forøvrig har man diskutert rasjonalisering og har kommet frem til en standardisering av diverse kontortrykksaker ved at slike artikler kan bestilles samlet i større poster spares store beløp. Andre tiltak som kan komme på tale er felles reklamemateriell og utarbeidelse av småannonser til den lokale presse, samt felles:nnkjøp av diverse varer. Ved sam -
arbeidet er medlemmene av gruppen blitt kjent med hverandre, fellesskapsfølelsen er blitt utviklet, og følelsen av åpenhet innad og full diskresjon utad gir tillit. Landvik sluttet med en varm appell til bakerne om å gå sammen og danne flere slike · grupper .
Disponent Albert, lederen for den annen gruppe , meddelte at man også der hadde begynt med utveksling av opplysninger, og forøvrig besøkt en del av medlemmenes bedrifter. Ellers hadde man lagt stor vekt på studium av tall, og man var kommet frem til et felles regnskapssystem som lettet sammenligningen. Det lå en fin stimulans i at man ved slike sammenligninger får se hvordan man sel v står i forhold til de andre, og eventuelt kan se på hvilket felt svikten ligger. Gruppearbeidet hadde ført til intensivering av driften, bedre utnyttelse av råvarer, bedre kontroll med deigføring og utbytter , samt mindre svinn.
Den tredje gruppeleder, Skjeldahl. fant også at ordningen var nyttig for de syv medlemmer som er spredt over hele landet, men møtes etter en bestemt plan og tar sikte på ett møte i kvartalet. Det har innarbeidet seg et fast program som begynner med at gruppen går gjennom vertens bedrift tidlig om morgenen og merker seg både pluss og minus. Så kommer man igjen om kvelden, når alt er stille, og diskuterer iakttakelsene og gir fortrolig kritikk. Man utveksler også oppskrifter og erfaringer, og besøker eventuelt andre bedrifter på stedet som har interesse. Ellers har man gått inn på kontrollsystemer ved mottak og lagring av råvarer, og vektkontroller. En gang i måneden utarbeider medlemmene skjema over råvareforbruk og fortjeneste på hver avdeling. Det krever arbeide, men er nyttig fordi det blir nødvendig å holde lageropptelling så man får oversikt over hva man har , og forøvrig holder seg våken og beholder overblikket. En gang om året gjøres bedriftssammenligninger, og ellers
diskuterer man investeringer i maskiner og ovner, påpeker uvettige sådanne, arbeider med rasjonelle innkjøp , distribusjon, installasjoner , lønninger, oppsigelser og personaleproblemer. Det finnes mange kinkige saker som det er en lettelse å kunne diskutere med uhildede kolleger. Medlemskapet skjerper den enkelte og stimulerer innsatsen.
Til slutt på den faglige kongress talte ernæringsfysiologen, professor Eeg Larsen, om utviklingen i norsk kosthold gjennom 50 år. Foredraget, som vi får komme tilbake til ved en annen anledning, rommet en påvisning av hvordan brødet hadde inntatt en stadig mer beskjeden plass, inntil ernæringsfysiologene nu klart har innsett at brød, som til alle tider har vært et hovednæringsmiddel, igjen må få en bredere plass i ernæringen, på grunn av de mange helsemessige fortrin et fornuftig brødkonsum gir.
I den etterfølgende diskusjon, som naturlig nok for en stor del kom til å dreie seg om husmorbrød, uttalte professoren i sin sluttreplikk at brødet i mange menneskers bevissthet var kommet i miskreditt siden den tid vi ernæringsmessig var et tilbakeliggende land, det hadde med urette fått et fattigmannsstempel på seg. Man har nu fått en ny forståelse av mange ernæringssykdommers årsaksforhold og innsett at brød medfører mange fordeler Han var glad for bakernes oppslutning om slike tiltak som husmorbrødet, som han betegnet som et skritt i den riktige retning.
Landsforeningens formann, Kaare Nordby, takket professor Eeg Larsen for foredraget og for den samarbeidsvilje han hadde vist. Reklamen, som før har vært rettet mot bakerne, kan nu vendes den annen vei, og han var takknemlig for den utstrakte hånd fra sakkyndig hold.
Malti kavringekstrakt er spesialvaren for kavringer , - men den kan også med fordel brukes i andre gjærdeiger, f.eks. loff og wienerbrød.
Til kavringdeiger tilsettes 200 g Malti kavringekstrakt pr. I deigvæske.
Malti ka v ringekstrakt er rik på fett og kulhydrater, samt på andre stoffer som gjør kavringene meget sprø. Den medvirker også til å gi bakverket en delikat kulør.
står gjerne til tjeneste med oppskrifter
( Refe rat fra fagli g kongress}
Det som gjør et bygningsmessig vedlikehold av bakerier så vanskelig er kombinasjonen av fuktighet og varme. Det dannes lett kondens på tak og vegger, og denne kondensen angriper malingen og gir stygge flekker hvor mugg og sopp lett kan utvikle seg. Men fuktigheten innskrenker seg ikke til overflateangrep. Den vandrer i veggene, gjennom mur og betong og slår ut i tilstøtende rom , den trenger inn i tre v erk og får gulv til å råtne.
Fuktigheten i treet samler seg under malingen og slår ut i vannfylte blærer. På ytterveggene vandrer fuktigheten utad mot de kjøligere flater, og det er bra hvis de ytre overflater til en viss grad er porøse så at fuktigheten kan fordampe etter hvert. Regelen for yttervegger i bakerier bør derfor være: Tett innad, men porøs utad Er også ytterflaten tett blir vannet s tående i veggen og kan gi råteog frostskader. Innvendig vekst av mugg og sopp gir ikke bare skjemmende flekker , men også dårlig luft og fare for infeksjon av varene med mugg. Melstøv som slår seg ned i kondensen danner jo også en god grobunn for slike mikroorganismer.
Malingen tilsikter ikke bare å gi pent utseende , den skal også beskytte og bevare de underliggende materialer. Innvendige flater bør være glatte og ievne , så de er lette å holde rene. Malingen må også kunne stå mot slitasje, slag og støt, og den må feste godt.
Underlaget må være i orden , dette er en absolutt forutsetning for et vellykket resultat- Derfor må man allerede under planleggingen ved nybygg eller ombygging ha sluttbehandlingen for øye og velge materialer og utførelse deretter.
Foredragsholderen gjennomgikk så underlag sbehandlingen av de forskjellige bygningsmaterialer før maling, og nevnte som et alminnelig krav til innvendige bakerimalinger at de m å være mest mulig tette , så de ikke slipper vanndamp og fuktighet igjennom . Kalking og limfarger stenger ikke for fuktigheten, og linoljemalinger står seg ikke så godt mot vann.
I de senere år har vi fått en hel rekke nye malingtyper , blant annet på kautsjuk- eller pla s tbasis, så mange at det er vanskelig å holde rede på dem alle sammen , ja, det hender at hverken malermesteren eller fargehandleren vet ordentlig beskjed.
Før det males må bygget og materialene være ordentlig tørre, ellers fester ikke malingen godt. 121
Det må også advares mot å la seg .friste til å bruke midlertidige malinger som ikke kan vaskes av før den endelige maling - man risikerer ellers at underlaget ødelegges så malingen ikke sitter. Som velegnede malinger med god hefteevne og som dessuten gir vannbestandig film kan nevnes butadien / styrenmalinger og epoxymalinger av to komponenter som blandes sammen like før bruken . Klorkautsjukmalinger er også bra , men de angripes av fett Blanke alkydmalinger går også an.
Det finnes idag mugg- og sopphindrende midler som kan tilsettes malingene og holder seg i disse så lenge malingen står. Det kreves at dis s e midlene ikke virker giftig på mennesker , og de må også være luktfri.
Maling i kjølerom er særlig vanskelig, da det her er så små muligheter for utlufting Her kreves malinger som tørrer fort og ikke gir lukt, og de bør være tilsatt soppdrepende midler .
Skal man male om , må det først undersøkes hvor fast det gamle belegget sitter. Kompo s isjonsmalinger er ofte vanskelig å fjerne, men det må til hvi s man skal være sikker på å få feste for den nye maling. Maskinbørsting med stålbørste kan være effektiv, men hverken lut eller lakkfjerner hjelper for slike underla0 Før det males kan det vaskes med vann tilsatt soppdrepende middel som trenger inn i flatene. Ofte vil det også være nødvendig med seising, dvs. forbehandling med et bindemiddel som binder underlaget og fester støv og løse partikler.
Romerike Baker og Konditorlaug holdt 25 / 4. et meget godt besøkt medlemsmøte i Fagerborg Hotell i Lillestrøm hvor direktør Rolf Kirkvaag talte o ve r emnet: « Dypfrysingens plass i fremtidens husholdning, spesielt for bakervarer. » Deretter redegjorde bakermester Ernst Hedmann og Kjell Pettersen i korte innlegg for følgende 3 spørsmål: I ) Hvor stor skal kjøle- og fry se rommene være? 2) Det praktiske spørsmål vedr. bygging av kjøleog fryserom. 3) Hvordan bruker jeg mine kjøleog fryserom? ( Oppbevaring av r åvare r , halvfabrikata og ferdige produkter.)
Dr. techn. Arne Schulerud orienterte om hvordan man skal bruke kjøle- og fryserommene, og ingeniør Tveter fra firma Lehmkuhl redegjorde for hvilke utstyr står til rådighet for bakere og konditorer når det gjelder kjøling og frysing.
Etter innleggene var det mange av medlemmene
* Båndbredde 52 og 60 cm , rikelig for v åre plater
* Stor valseåpning egner seg for alle deiger.
* Praktisk og lettbetjent fotsjaltin g hvorved begge hender blir fr i. Sp a rer tid.
* Automatisk regulering av bå n denes hastighet. Båndet som tar av går alltid hurtigere. Deigen hverken brister eller folder seg.
* Låsbar innstilling med endestopp gir jevn deigtykkelse .
* Solid. pen utførelse .
* Tar liten plass.
* Kjevler alt som går an å kjevle , tykt eller tynt jevnt og fint, endog innrulling av fett i w iener- og butterdeiger.
* Innebygget motor og maskineri , ingen smøring SKF kulelagere.
* Solide bord som lattvint slås opp
* Kjørbar eller stasjonær.
* Flere modeller for motor- og hånddrift. bordlengde etter ønske.
* Leveres om ønskes med langrulleanordning for brødvarer og med andre hjelpeapparater
* Meget rimelig pris.
Leveres nå også som bordmodell
for Nor$1e
Også De - som så mange andre - har bruk for postgiro!
Også for Dem vil postgiro bety en verdifu l l besparelse av t i d, arbeid og penger - så sant De bare har egen konto og utnytter systemet på den riktige måten.
HVORDAN?
Postgiro forenkler alle utbetalinger. I og med at pengene står på Deres konto, har De bare å fylle ut et kort, dvs De gir ordre til Postgirokontoret om å sende eller ove~føre det
beløp det gj elder. Kortet legger De bare i nærmeste postkasse - og den er åpen døgnet rundt!
Lettere inkasso. Utestående penger kan De kreve inn ved innbetalingskort : inkassasjon eller oppkrav over postgiro
Pengene går rett inn på Deres postgirokonto
Bedre oversikt med postgiro! Etter hv er postering får De et kontoutdrag fra Postg irokontoret med full oversikt over innog utbeta l inger. De ov erlater således til Postgirokontoret å holde orden på kontoen - De selv bare kontrollerer at alt
stemmer. - De vet til enhver tid hvor meget som står inne på Deres konto'
Postgiro _ er billig. Betaling til andre kontohavere er
g ra t i s Har mottakeren ikke konto , koster det bare
35 øre - uansett beløp
Gå på posthuset og få åpnet en konto i dag! Der får
De åpningsblankett og alle nødvendige opplysninger
Husk - postgiro gjør det også lettere for andre å nå
Dem - og det betyr meget for Deres goodwill!
er bilen for moderne bedrifter," I sier bakermester Willy a: Samson.
«Hver eneste hverdag skal Stor-Os/o's daglige brød bringes ut til forretningene som leverer ferskt brød til byens hundretusener. All erfaring har vist oss at Volkswagen er bilen som gir størst sikkerhet for at transporten går knirkefritt under alle forhold. Og alle beregninger viser at Volkswagen løser transportoppgavene mest økonomisk. Derfor er Volkswagen bilen vi satser på.
VOLKSWAGEN kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet, 4,8 m 3 og vel 700 kg nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass.
Importør: Harald A. Møller A-S, Stortingsgt. 30, Oslo.
Avtal demonstrasjon med nærmeste VOLKSWAGEN-forhandler
som benyttet anledningen til å stille spørsmål som ble besvart i tur og orden Det var mye nytt som medlemmene på dette møtet fikk h ø re om - verdifulle impulser s om v il komme til nytte i planleggingen fremover - Etter m ø tet v ar det enkel servering og hyggelig samvær.
Østfold Baker- og Conditormestres Sammens lutning har holdt sitt 24. å rsmøte i Fredrikstad Ved v algene ble Asbj ø rn Skoglund , Sarpsborg, gjenvalgt som formann Blant de øvrige tillitsmenn finner vi Anker Jenseg , Sarpsborg, styremedlem, medlem av noteringsutvalget Christian Halvorsen , Sarpsborg, va r a mann Egil Johannessen , Sarpsborg re v isor Einar Lindquist , Sarpsborg , utsending til BLF's representantskap A. Skoglund , varamann Christian Halvorsen , delegerte til landsmøtet Anker Jenseg og Christian Halvorsen , valgkomitemedlem Einar Lindquist.
Følgende bakerme s tre ble ved en høytidelig seremoni dekorert med ordenstegnet « Den gyldne Grislekrok»: Asbjørn Skoglund, Sarpsborg, Kaare Nordby , O s lo , Einar Lindquist, Sarpsborg , og Henry Br å then . Rakke s t a d .
Under den etterfølgende middag orienterte Bakermesternes Landsforenings formann , Kaare Nordby , og direktør A de C. Dawe s om aktuelle sa ker innen faget. Bl. a. ble det redegjort for tariffen med Kont o r og H an del , bakerloven , Husmorbr ø det etc.
Asbjørn Skoglund ble takket for den innsatsen han giorde for sammenslutningen og han på sin side takket for tilliten som ble vi s t ham ved gjenv alget.
Omtrent s a mtidig som vi le s te n y heten om sammenslutningen Nestle-Findus, ser vi i det svenske fagblad « Konditorn» at ett av de mektigste verdenskonserner p å næringsmiddelområdet er rykket inn på s vensk område og t a r konkurran s en opp med det innenlandske n å r det gjelder iskremproduksjon. Tidligere har man i Sverige , på samme m å te som i Norge, hatt en konstellasjon med henholdsvis « meieri s iden » og den sektor s om dekkes av private enkeltforetagender og mindre s ammenslutninger. Meieriene har som kjent satt meget inn på iskremområdet, og deres effektive sammenslutninger , som etter forholdene rår over store virkemidler , har og så s kaffet dem en sterk po s isj on , sel v om de ikke har klart å utkonkurrere den a nnen part
Denne andre parten , som også kalles «den frie siden» , omfatter i Sverige nemlig også sammenslutninger og foretagender av stor spenn v idde , blant dem ett s om heter Gille
Nu er Gille kjøpt opp a v Unile v er , et konsern med 300.000 ansatte og 28 milliarder svenske kroner i årsomsetning. Og det brohode , hvorfra Sve -
Benytt Dem nu av fordelene ved PAL SAN . -
Spar tid og penger, La PAL SAN gjøre arbeidet!
De oppnår BEDRE kvalitet som betyr ØKT omsetning og
LA VE R E kalkyle som betyr ØKT fortjeneste.
NYHET!
Bruk PAL SAN KR EM direkte i alle gjærdeiger!
Da PAL SANK REM er et sterkt konsentrert produkt som gir en kraftig virkning i alle gjærdeiger, anbefaler vi at De tilsetter
PAL SANK REM direkte fra spann e t uten å lage oppløsning først. De får da · et bedre bakverk som blir mer småsprødt og l e tt spist enn med bare egg!
Studer vår nyutsendte brosjyre. Den gir en mengde tips til glede og nytte for Deres daglige produksjon!
rige skal erobres, er en margarinfabrikk og iskremfabrikk ved Nacka straks utenfor Stockholm. Denne fabrikken er nu i sin helhet ominnredet til iskremfabrikk med alle nyheter i maskiner og utstyr. Kjøpet skjedde i mai 1961 , og under resten av året ble omorganfseringert gjennomført. Den tidligere grunnlegger og eier trakk seg tilbake , svensk administrerende qirektør og salgssjef ble ansatt. Alt utstyr til margarinfabrikasjon ble fjernet, og iskremfabrikasjonen , som tidligere bare hadde dekket en fjerdepart av bygningen , overtok det hele. Samtidig ble det sørget for agenter og lagerrom over hele Sverige , så Gille, som fabrikken heter, nu kan levere fra Malmo til Boden.
Ikke bare mengden, men også sortsutvalget har fått en stimulans. Unilever har ut fra sine iskremfabrikker andre steder erfaring for hvilke istyper som «går » i land med lignende struktur som den svenske , og følgelig setter man inn med en del nyheter, som tildels selges til relativt lave priser.
Man er nu spent på hvordan den videre utvikling vil bli, om for eksempel «meierisiden», som hittil har hatt flere konkurrerende enkeltforetagender , vil gå til sammenslutning På den annen side, fremholder « Konditorn », er det slett ikke sikkert at noen behøver å bli slått ut. Selv om man bruker en del iskrem i Sverige , så ligger konsumet langt under det som er vanlig i land som England og USA , og hvis en intens annonsekampan je , slik som den allerede er satt i gang fra Gille-foretagendets side, fører til et øket iskremforbruk, så kan det ennu bli plass for alle. Til og med for de konditorer som lager iskrem, sier bladet til slutt.
Men folk kan ikke spise seg mer enn mette Går det mer av en matvare, så må det gå mindre av andre. Kan det bli så store forskyvninger at det merkes, og hvilke vareslag vil det i tilfelle gå ut over, det blir da spørsmålet.
Vi har nu i noen år hatt skolemessig opplæring av bakere og konditorer - først ved Fylkesyrkesskolen på Gjøvik, og senere også ved De Interkommunale Yrkesskoler i Fredrikstad og ved NordTroms Yrkesskole i Tromsø. Det er ettårige linjer
som gir grunnoppiæring for begge fag samtidig En får tro, at de elever som går ut fra disse skolene virkelig kommer i lære og blir i faget, iallfall de fleste av dem. Lærerne vil vel sån omtrent vite hvor det blir av elevene deres men ellers er det en mangel ved yrkesskolestellet i Norge at det er litt dårlig kontakt mellem skole og arbeidsliv og at skolen overhodet ikke beskjeftiger seg med elevene ut over de ti måneder de går der.
Så vidt jeg vet, har det i vår fagpresse ikke kommet frem noen uttalelser om de elever som bakerog konditorlinjene har sendt ut fra bedrifter eller mestre eller andre. Det er nok også i tidligste laget å bedømme skolene rent generelt efter de relativt få elevene hittil - det kan vel neppe være mere enn mellem 50 til 70 alt i alt. Likevel tror jeg det ville være sundt å få utvekslet ·meninger omkring skolesaken. Det står neppe til å nekte , at en del håndverksmestre ser med noen skepsis på yrkesskolene og den opplæring som gis der. Jeg har derfor lyst til. herr redaktør, å stille opp noen spørsmål som det kunne være interessant å få besvart - om noen av leserne kunne ha lyst å sette seg til skrivebordet.
For det første :
Hva kan og bør elevene lære på yrkesskolen?
For det annet :
Er det fornuftig med felles grunnopplæring for bakere og konditorer?
For det tredje :
Bør vi gå inn for 2-årige linjer, og bør det i så fall bli linjedeling det andre året?
Efter det jeg selv vet og har erfart , vil jeg gjerne komme inn på disse spørsmålene.
Det første spørsmålet vil kanskje stilles noe forskjellig eftersom hvem spørgeren er
En baker eller konditor, som ikke kjenner så meget til denne saken , vil kanskje nysgjerrig vite: «hva driver dere egentlig på med på en sån skole?»
Mens en annen kollega, som kanskje har gjort dårlige erfaringer med yrkesskoleelever, indignert og med skarpe rynker mellem brynene sier: « Kan du fortelle meg hva i all verden dere holder på med? »
Og endelig en faglærer, litt oppgitt kanskje: « Kan noen si meg hva jeg egentlig skal lære elevene?»
Her sees en del av et helautomatisk anlegg for formbrød : Gjærskap med automatisk overføring til UniversalNettbåndovn
Vi leverer helautomatiske
storanlegg for alle slags brød- og bakevarer.
Helautomatisk , kontinuerlig arbe :dende de igdele - og virkemask in ,, MUL TIMA T" for fremstilling av boller , kavringer etc
Pilestredet 75 c - Oslo - Te l.: 69 52 95 Telegramadresse Wepeno
For å ta det første først: pensum. Grunnopplæringen kan enten drives efter A-planen, dvs 1680 timer i året, med 1000 t. praktisk arbeide , 120 t. yrkeslære m/ tegning , og resten annen tegning og teori tilsv. to års pensum for Lærlingskolen, samt gymnastikk, eller efter B-planen, 1860 timer, herav 880 t. praktisk arbeide , men mere teori, også innbefattet yrkesøkonomi , ialt svarende til hele lærlingeskolens 3-årige pensum ( som er 900 timer) Dette er generelle retningslinjer for all ett - årig grunnopplæring i yrkesskolen. Dette er da det vi « driver med »
Men bedriftene er før s t og fremst interessert i å vite hva den praktiske opplæringen i verkstedet omfatter, og her kommer vi inn på den annen kategori av tenkte spørgere, nemlig han som er indignert og spør « hva i all verden - »
A-planen har altså ca . 1000 t . praktisk verkstedarbeide , B-planen 880, det gir pr. uke henh.v. 25 og 22 timer, eftersom skoleåret har 40 uker. Elevene skal - naturligvis - også ha renholdet i verkstedet, og vi kan nok regne med at det går 5 uketimer til det. Tilbake blir da 20 henholdsvis 17 timer, hvorav en ikke liten del går til ren instruksjon, friminutter og annet. Dermed er det klart, at det rent produktive arbeide pr . elev ikke blir imponerende stort.
Det er ikke fastsatt noesomhelst om hva den praktiske undervisningen skal omfatte , ikke gitt noen direktiver eller lagt noen ramme fra sentrale organer, så en får si skolene står nokså fritt. Forutsetningen er at skolen skal drive det praktiske arbeide så nært opp til «virkeligheten » ute i næringslivet som mulig. Det blir da for læreren å legge opp en produksjon noe i likhet med det en blannet bedrift har på programmet , idet en begynner med de helt enkle ting, og efterhvert øker vanskelig hetsgraden, og graden av selvstendighet i arbeidet.
Har en så opptil 12 elever i klassen , så blir oppSTRØMSVEIEN 314 - ALNABRU
gavene eller arbeidsoppdragene så spredt, at for det første blir det vanskelig for en lærer å ha det hele under kontroll, og for det annet gjør spredningen at ikke alle kan oppnå den (samme) grad av rutine (overlæring) som ville være ønskelig på de enkelte områder. For læreren kan det nok høres kjekt ut at han har det så fritt i opplegget Jeg tror likevel at nettopp lærerne ville se det som en fordel. en stor fordel. å få presisert hva som skal tas med og hva ikke.
For meg står det som en fare å spre opplæringen for meget For bakerfagets vedkommende er det forholdsvis greit. Varme gjærdeiger arbeider efter det samme prinsipp . Likevel mener jeg det er best å holde seg til noen ganske få brødtyper, loff og hvetedeiger, og innarbeide mest mulig rutine i deigføringen, og understreke prinsippene. Differensieringen i det utall vi har av brødtyper kan best skje ute i bedriftene. Det varierer også fra landsdel til landsdel. Det må være riktig å søke å innarbeide (gode!) vaner og rutiner i skoletiden, i arbeidsoppgaver som går igjen dag efter dag. Det er jo forsåvidt også rytmen i bakeriene, dette at prosessene gjentar seg til samme tid og under samme forhold hver dag.
T el eg r.adr. : "STAFETT
BAKERIARTI
KLER
en gros
I konditorfaget er det litt anderledes , og spredningsfaren er her nokså stor. Det kan være fristende å ta med mere enn man strenqt tatt klarer på forsvarlig vis. Programmet må ikk~ være større enn at alle elever får så pass øvelse at det «sitter». Med andre ord: det må en viss konsentrasjon til, en begrensning eller et utvalg av representative ting , hvor erfaringene kan gjøres på et oversiktlig felt Hvis vi lærer elevene « for meget » ( det høres paradoksalt: kan vi lære for meget?) kan det lett virke uheldig på mange måter. Det kan gi eleven et falsk inntrykk av å være utlært, så han tror for stort om sine egne kunnskaper. Det kan også virke uheldig for bedriften (eller kanskje rettere i bedriften) hvor han kommer til å arbeide efter skolegangen, så det ser ut som om han vært bort i en masse men !can lite. Og på en annen måte kan det også virke på en slik elev som om han efter skolegangen blir degradert på en måte, han syns kanskje ikke han får gjøre bruk av alt det han har vært med på, syns han er kommet meget lengere. I et produksjonsbakeri blir jo ikke en yrkesskoleelev satt til ansvarsfullt selvstendig arbeide Det skulle da bare mangle også , han er bare lærling med 14 måneders læretid opptjent. Jeg lurer på om ikke slike tilfeller oftest er årsaken til at mange mestre syns at y-elever er storsnutete og storforlangende når det gjelder lønn og annet. Slikt forekommer sikkert, og det burde gi oss noe å tenke på. I alle tilfeller går det ut over skolen , til skade for alle parter.
I det praktiske arbeidet i konditoriet tror jeg derfor en bør konsentrere seg om grunnmasser og grunndeiger , ikke for mange sorter , men likevel betone variasjonsmulighetene på grunnlag av grunnprinsippene, videre forståelse av hevningsmetodene , sammensetning av smaks- og farveharmonier, enkel garnering (som ikke gir eleven for mye illusjoner), kort sagt ikke så allsidig produksjon på skolen at det virker spredende og forvirrende. Selvsagt på den annen side ikke så skjematisk og stereotypt at det virker kjedelig og uinteressant,fornuften får råde.
Tiden er i virkeligheten knapp på skolen. Og det er sannelig ikke noen billig opplæringsmåte. Den får utnyttes godt , om samfunnet og enkeltmennesket skal få full nytte og glede av den. Og en ting kan vi neppe lære elevene: tempo. Både miljø og tempo vil være svært meget annerledes på arbeidsplassen , enn det lærlingen kjenner fra skolen: her blir han tatt vare på, beskyttet og tatt hensyn til. Slik er det nu engang , og for mange elever vil det være litt av et sjokk å komme f~a skole til arbeids-
plass. Det vil være godt om de som tok inn skoleelever i lære, grundig snakket med lærlingen om disse tingene, og med foreldrene også, så man gjensidig ble klar over hverandre.
Så var det neste spørsmål: felles grunnopplæring.
Det forundret meg ærlig talt ikke så lite, at tanken om denne fellesopplæringen gikk så lett gjennem, faktisk ikke møtte noen motstand.
Det er en kjent sak, at fagene glir over i hverandre ute i verkstedene utover landet. Likevel har tanken på en sammenslutning av de to fagene til ett fag med to svenneprøver, slik vi har det i en del andre fagområder , aldri vunnet noen særlig popularitet. Nu kan det tenkes at stordrift og automasjon i brødsektoren kommer til å sette denne saken i et annet lys
Hvorom allting er, har vi fått denne felles grunnopplæringen, og det kommer nok til i en viss grad å påvirke utviklingen, om det blir en varig ordning.
Det vil vel være slik at hver enkelt elev får være med på baking av stort og smått brød , gjærdeiger ( typisk bakeri) og egg masser ( typisk konditori) , tørking av kavring og garnering av kaker - kort sagt han får en slags all-round innføring i fagene. Enkelte vil muligens være tilbøyelig å kalle det et sammensurium?
Kommer så denne eleven til en mester og skal begynne å lære så kan vi tenke oss at mesteren spør : « Ja, hva har du så lært på skolen?» Og gutten ( eller jenten for den saks skyld!) vil vel svare: «A, det er nu litt av hvert , det! » Og det vil vel være så sant som sagt! Og det skulle undre meg om ikke denne lærlingen også blir satt til litt av hvert, eftersom det passer, siden han både kan verke brød og holde i en sprøytepose
Jeg tror den ordningen vi har fått er både til godt og ondt , men den må føres videre av bedriftene. Ellers vil den henge i luften og ikke føre til noesomhelst, hvis den da ikke skal føres videre med mere skolegang.
Det ville være fint om vi kunne få noen me s tre og svenner til å uttale seg om dette. Det er gjerne vanskelig å få en håndverker til å gripe til pennen, uten at han er opprørt i sitt inderste Og da dette kanskje ikke er det som opptar en aller mest nu for tiden, kunne det kanskje være en tanke om fagbladredaktørene simpelthen spurte seg for i en slags enquete, for å få meningene frem .
Og så til det siste spørsmålet jeg stilte opp : veien videre frem . Skal vi gå inn for å plusse på et skoleår, som vi da vier ett av fagene?
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.
Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.
Jeg tror det vil være riktig å gå inn for en videregående linje. Slik det nu er, blir det på litt for løst grunnlag vi slipper elevene fra oss. Mange skoler driver efter A-planen, og det vil da si , at det enda er et års lærlingeskole igjen, som da skal ha kompensasjon av læretiden. Både bedrift og lærling ville ha fordel av det, om lærlingeskolen var unnagjort på yrkesskolen, enten denne nu er ett- eller to-årig. Og når en elev har vært på yrkesskole to år i et fag, skulle man tro han var mere innstilt på virkelig å bli i faget, enn om han bare hadde ett års grunnopplæring bak seg. Bedriftene skulle også ha langt mere nytte av en slik elev.
Fikk vi en to-årig skole, med videreføring av opplæringen i bedrift, men slik at eleven / lærlingen kom tilbake til skolen for å avlegge svenneprøven der, da tror jeg for min del at vi ville ha en fornuftig ordning. Det er sikkert ikke lett å lage en mønsterordning som passer like godt alle steder , men i og for seg er vel ikke det nødvendig heller. Så vidt jeg har forstått, er Yrkesopplæringsrådet eksemplarisk lydhør og imøtekommende, når det gjelder å forsøke noe annet for å oppnå det samme eller noe enda bedre, så der blir det sikkert ikke vanskeligheter.
Hovedsaken for oss alle må jo være at vi får en skole som passer, både lærlingen, mesteren og faget, og at det kommer noe fornuftig ut av denne saken. Men det forutsetter at de som driver i faget ikke holder seg passive, men betrakter skolen su,n seg i høy grad vedkommende. Den er no!c kommet for å bli, men det avhenger av fagfolkene selv om den skal bli det de mener den bør være. Det gavner i alle fall ikke saken om vi bare lar den utvikle seg som best den kan, vi må selv ha hånd i hanke
Men vi må også se ganske fordomsløst på situasjonen slik den er idag når det gjelder opplæring , og prøve å finne nye, fornuftige veier inn til fremtiden for våre to fag.
Kaare Krane.
Bakerier som skal bygge nytt eller modernisere vier naturlig nok ovnspørsmålet stor interesse. Man vil ha en ovn som er økonomisk m. h t. brenselsforbruk, som steker jevnt og raskt, og som krever minst mulig arbeidskraft. Samtidig må ovnens størrelse og pris stå i rimelig forhold til påregnelig produksjon. Gjennomløpsovner er blitt svært populære, men deres pris setter en nedre grense for deres rentabilitet, og bakerier hvis omsetning ligger i underkant av det forsvarlige for en gjennomløpsovn må naturlig føle seg tiltrukket av ovnstyper som har mange av gjennomløpsovnenes fordeler uten å falle dyrere enn forenlig med en økonomisk produksjon. Det kan her være tale om ovner som typemessig står på linje med merket « Senator», hvor herden er et vandrende nettbånd som på gjennomløpsovnen, men hvor båndet stanses når det først påsatte brød er nådd innerst inn i ovnen. Ved avkastning settes båndet i gang den motsatte vei, og brødene samles opp eftersom de kommer vandrende ut av ovnen.
Agder Ovn-Industri A/S, som skal være den eldste bakerovnsfabrikk i Norge, har interessert seg for ovner av den nevnte type og har nu også levert en del slike. Det nyeste på området er en ovn som er satt opp i N. Johansens bakeri i Oslo, og « Bakertidende »s redaktør fikk anledning til å se denne ovnen både under montering og efter at den var tatt i bruk. Den må sies å være en nyskapning på flere måter, selv om den bygger på kjente prinsipper.
Det dreier seg om en direktefyrt elektrisk ovn, uten murverk eller magasin av noe slag. Den er bygget i stålkonstruksjon for frittstående montering på plant gulv, dekket med meget tykk isolasjon ( 25 cm mens 15 cm ellers er vanlig), og kledd med plater Ovnen er usedvanlig ved det at den så vidt vites er den lengste i sitt slag som noen gang er
bygget, med to herder på tilsammen 30,8 m2 stekeflate.
Herdene er forsynt med nettbånd av samme slags som brukes på gjennomløpsovnene, og hvert bånd drives av sin egen motor. Hastigheten er slik at ovnen kan fylles på halvannet minutt, men en omstillingsbryter gjør det mulig å koble om til halv fart hvis man har ting som er senere å skyve. Egne skyvebrett gjør det mulig å sette raskt av på herden . Når ovnen er fylt eller båndet er kommet helt inn, stopper motoren automatisk, men man kan også stanse det i enhver mellomstilling med en stoppbryter. Det samme gjelder når bakverket er stekt, og båndet settes igang i motsatt retning.
Stekekanalene er bygget av sveisede stålplater i damptett utførelse, så ingen damp kan trenge inn i isolasjonen. De er utført i seksjoner som skrues sammen med tette, varmebestandige pakninger. Hetespiralene er lagt inn i tette stålrør. Ved ovner av den «stasjonære » typen , hvor bakverket står stille under stekingen, må varmeelementene ligge temmelig tett for å få jevn varmefordeling, og dette var også gjennomført på fullt tilfredsstillende måte.
Hver herd har sitt eget system for over- og undervarme , som kan reguleres hver for seg. Varmeinnstillingen styres av termostater. Da elementene dessuten er delt opp i flere seksjoner i hele ovnens lengde, har man muligheter til å innstille temperaturen meget nøyaktig Det bør nevnes at foruten elementene inne i ovnen er det også lagt inn forvarmeelementer under nettbåndene foran innløpet.
Hver herd har to dampspredere under hvelvet forrest i ovnen , og dessuten to spredere innerst , så man skal være sikker på å få damp nok over hele flaten. Avtrekksventilene for dampen sitter bakerst. Da ovnen er bygget med helt tette stekekanaler blir dampforbruket litet.
Alle brytere og termostater for varmereguleringen er samlet på den ene langside , og her finnes også inspeksjonsluker med lys så man kan kontrollere stekningens gang over hele herden.
Den nye ovnen er som nevnt bygget slik at påsetting og avkasting skjer fra forenden Men det er ingen ting i veien for å ordne det slik at ovnen har dører i begge ender, hvis det passer bedre å ta bakverket ut fra den indre ende. Ja, en slik ovn
skulle til og med kunne brukes som gjennomløpsovn hvis den ellers er lang nok til det.
I det hele må man si at en konstruksjon som den Agder Ovn-industri A / S nu har lansert byr mange muligheter. Den er smidig og elastisk, og vil kunne tilpasses forholdene i de fleste bakerier av noen størrelse. Den arbeidet meget pent da vi hadde anledning til å se den, og skyvingen gikk lett fra hånden med to mann uten jag og mas av noen art. Endelig kan man naturligvis dra nytte av alle slags hjelpemidler som skyveapparater og oppsamlingskurver for det bakverk som kommer ut, eller forbindelse til tverrgående transportbånd som fører varene ut til ekspedisjonen.
Systemet med bedriftslege vekker stadig stigende interesse innen ervervslivet. For den enkelte arbeidstaker betyr det en sikkerhet med regelmessig legekontroll, og det er ikke få tilfelle hvor en sniOKI
!.1! et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is.
Oslo Kjemiske Industri leg. varemerke
TELF. : SENTR.B. 33 38 7 4 L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik DARRES GA TE 3
Vi har hermed fornøyelsen av å presentere en ny kvalitetsmaskin fra WINKLER:
Winkler - et begrep i moderne bakeriteknikk
PLASSBESPARENDE TRANSPORTABEL
LETT INNSTILLING
Vi kan levere med dobbelt eller enkel rundvirkning , og også bare som langruller.
Maskinen egner seg utmerket for alle vanlige brødtyper.
Vi gjør spesielt oppmerksom på maskinens små dimensjoner , gulvplass bare 70 X 80 cm.
Vekt 3~0 kg - Motor 1, 1 HK. -
Maskinen er lett å innstille og renholdet er minimalt.
Vi sender gjerne tilbud, og står til tjeneste med demonstrasjoner.
k.ende , alvorlig sykdom er blitt oppdaget i tide s å den kunne komme under behandling mens den ennu kunne helbredes Ikke så å forstå at bedriftslegen selv foretar noen behandling , det ville sprenge enhver ramme , men han oppdager sykdommene og henviser til andre leger eller eventuelt sykehusbehandling .
For bedriftene er det også en fordel at a rbeidstakernes helsetilstand er under betryggende oppsyn For virksomheter innen næringsmiddelbransjen er det særlig viktig Næringsmiddelov en setter strenge krav til sunnhetstilstanden hos folk som .<.kal arbeide med matvarer. Personer som lider av smittsom sykdom kan forurense matvarene med bakterier, som på denne måten kan o v erføres til det kjøpende publikum. Vi vet om et tilfelle - det er heldigvis langt tilbake i tiden - da en mann gikk i sitt arbeide i en næringsmiddelfabrikk til han stupte av galopperende tuberkulose, som ingen hadde visst om.
Fordelene ved en fast bedriftslege er alt så åpenbare, men ordningen må jo koste en del, så det var til å begynne med bare store foretagender som kunne gi seg i kast med den. Men tanken om at
flere mindre bedrifter sl å r seg sammen ligger jo nær.
Vi har mottatt en kunngjøring i denne anledning fra Bedriftslegerådet, som vi gjerne gjengir nedenfor Den gjelder rikt ig nok bare for Oslo, men kan den bidra til å stimulere interessen for s aken ogs å a ndre s teder , s å desto bedre .
P å meldin g til felles bedriftsle g eordnin g.
De fleste s t ø rre bedrifter , både industrielle og merkantile, har nå innført bedriftslegeordningen I disse bedrifter blir de ansatte undersøkt av bedriftslegen på kontorer innredet i bedriften . Pr . 1 I. 1962 omfattet bedriftslegeordningen i alt 1.14 7 bedrifter med tilsammen 249.000 ansatte.
Et tiltagende antall mindre bedrifter har i de senere år og så opprettet bedriftslegeordning Enkelte av dem har også hatt anledning til å innrede egne legekontorer, men flertallet har gått sammen med flere andre bedrifter om en såkalt felle s bedriftslegeordning. For tiden er det i vårt land 118 felles bedriftslegeordninger som omfatter i alt 620 bedrifter med til s ammen 75.5 8 1 ansatte, dvs.
121 ansatte pr. bedrift og 640 ansatte pr. fellesordning.
I den senere tid har de felles bedriftslegeordninger som er i Oslo vært «overtegnet», dvs de makter ikke å ta imot flere bedrifter enn de allerede har. Dette har ført til at enkelte mindre bedrifter, som likevel ønsker å etablere bedriftslegordning , søker å få en avtale med en lege i nærheten, som kan foreta undersøkelsene på sitt private kontor. Dette er en lite tilfredsstillende ordning, som ikke v il bli tillatt av Lægeforeningen.
I den anledning vil Bedriftslegerådet tilby slike bedrifter sin hjelp, ved å ta initiativet til at det blir opprettet flere felles bedriftslegordninger i Oslo.
En felles bedriftslegeordning betyr at flere mindre bedrifter, i nærheten av hverandre, i samme eller forskjellig bransje, går sammen om felles legekontor, bedriftslege og bedriftssøster Utgiftene betales i forhold til antall ansatte . For å bli en rasjonell og økonomisk fellesordning bør antallet av ansatte ved de tilsluttede bedrifter helst ikke være mindre enn 600.
For å undersøke behovet blant bedriftene i Oslo for å få opprettet flere felles bedriftslegeordninger , vil Bedriftslegerådet herved oppfordre interesserte industrielle-, håndverks-, merkantile- og andre bedrifter til å gi melding om dette til:
Gjør det lettvint og greit for Deres kunder og betjening.
Anskaff MI NT U R kømerkesystem
• Ingen diskusjoner om turorden
• Driftssikker
• Rimelig i bruk
Skriv idag og be om opplysninger
DØVIKEN AKSJESELSKAP
Jernbanetorvet 4, Oslo .,... Tlf 41 48 23
Eltemaskin (liten type) med 6 kar tilsalgs
Grænsen Dampbakeri
STAVANGER
Bedriftslegerådet, Kr Augusts gt 23 , tlf. 33 65 56
Kontortid 14-16 . Meldingen vil være uforpliktende, idet den i første omgang bare vil tjene til at Rådet skal bli orientert om behovet.
Hvis det viser seg at behovet for flere nye fellesordninger er tilstede. vil Rådet i neste omgang ta initiativet til å skaffe egnede lokaler og gi de enkelte bedrifter tilbud om medlemsskap i felles bedriftslegeordning.
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
OSLO
STAVANGER
Forlang prover og priser
A/s PAPIRLAGER, STAVANGER
Deres navn kan preges i brettene
Et:1.blert 1897 Telefon : 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesiafilel:
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkombehov må derfor deikkes ved impo11t. Stateru; Kornforretning står for impo111'en og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til meil for norske forho'1d.
Koirneit kommer vesentlig fra : U.S.A. Canada Sovjetsamve,ldet Arg,ootina
Handelsmøll-ene finner fram tiil ko rnblan dinger s-om danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre melltyper er bl.a siktet :hvetemel, samma,lt hveteme'l i forsik.jeUåg e granuiering,e-r , blandet siktemel og saiffi:Illa1,t rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Staitens TelmO'logiske Institutt undeirsøker kvaldt-eten av det meile,t som omset,tec,.
Vi anbefaler i dag :
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type.
- Funn for fagfolk