NORS~ 9RHtRTIOtNO~
0 A G A N
LANDS~OA[NING
INNHOLD:
Metoder skaper goder 121
Direktør Arthur Dawes bO år 122
Bedriftssammenligning 125
Bedriftsøkonomi etc. 128
Trøndelagssammenslutningen av Bakerog konditorbedrifter 128
Innpakning av diverse bakervarer 131
Litt av hvert 140
Hotell-, restaurant- og bakeriutstilling 143
Mestre, hvilken vei går vi? 143
Nye pakninger krever arbeide 14b
Fredrikstad Bakerlaugs årsmøte 14b
Yrkesskolen for bakerog konditorlærlinger i Fredrikstad kan ta tolv elever 148
På alle steder hvor det vil finnes et kontantbetalende publikum, ligger det en gullgruve i å utnytte den minste plass.
HER ER FORSLAGET!
SETT BARE INN EN ACRO-KOOL. Fyll saftbeholderen med en eller annen ikke kullsyreholdig fruktdrikk ogSETT IGANG.
Fruktdrikken sirkulerer og hvirvler inne i beholderen delikate farger som kundene vil finne helt uimotståelig.
Det vil til alle tider være anledning til å få en forfriskende og delikat iskald fruktdrikk
ENEFORHANDLER :
Tlf. 42 02 43 - 42 12 49 AKERSGT 1, OSLO
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSF-ORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Metoder skaper goder
nnbydelse til landsmøte og faglig kongress er for lengst gått ut, og anmeldelsesfristen antagelig også overskredet før disse linjer når leserne. Allikevel finner vi det på sin plass å gi den faglige kongress en særlig omtale og anbefaling.
Ideen til faglige kongresser kan vi i stor utstrekning takke Paul Martens for. At tanken har slått rot viser også det faktum at en slik kongress nu for tredje gang på rad blir arrangert i tilslutning til et landsm øte. Det ligger jo også så nær når en hel del bakere samles er det helt naturlig at det også blir pratet fag mann og mann imellom. H vorfo r så ikke organisere disse samtalene, gi dem en form så alle interesserte kan høre dem og følge med, og tilkalle en del spesialister til å gi grundig veiledning på de områder hvor de særlig er hjemme? Det er denne form man har valgt for de faglige kongresser , og det er vår tro at årets kongress ikke vil bli mindre interessant og givende enn sine forgjengere
Den røde tråd gjennom disse kongres sene er å spre kunnskaper om tiltak som kan gjøre arbeidet i bakeriene mere levelig og gi mere igjen for strevet. Rasjonalisering , kaller man det med et meget omfattende ord , kort sagt å gjøre tingene fornuftig. Og dette gjelder naturligvis både innen produksjon og omsetning. På produksjonssiden dukker det stadig opp nye ting i maskiner , transportanordninger og ovnstyper, de installeres og prøves, til dels med godt resultat , mens andre kanskje slipper mindre heldig fra sin pionervirksomhet. Det er store økonomiske interesser som står på spill og mange vil naturlig nok avvente pionerenes erfaringer før de bestemmer seg.
(Forts neste side)
Slike erfaringer får man anledning til å gjøre seg kjent med ved årets kongress , hvor man får høre fagfolk fra våre naboland sammen med norske bakermestre ved en rundebordskonferanse gi uttrykk for sine meninger. Ikke minst med hensyn til ovnene venter vi å høre interessante ytringer. Når man ved siden av også får en orientering om den høyst aktuelle bulklevering av mel. må man si at den tekniske side ved yrket er godt dekket.
Men varene skal også selges, og salget s problemer blir varetatt av disponent Roar Bryn og direktør Dawes. Interessant blir det sikkert også å høre hvordan butikkinnredningen innvirker på kjøpelysten Arkitekt Ole Hauge vil fremsette sine tanker om dette emne, og spørsmålet om modernisering eller ikke modernisering av butikkene , om lønnsomt eller ikke lønnsomt, vil uten tvil fremkalle livlige meningsutvekslinger. Vi har fra før en liten peiling på at det er delte meninger om denne saken, og vi gleder oss til å høre hva som kommer frem.
For det vil vi legge alle kongressdeltakerne på sinne : Kongressen er til for deltakernes skyld, og de er selv med å bestemme hvilket utbytte de får , ved å ta del i diskusjonene, gi av sine erfaringer og begrunne sine oppfatninger. Når så megen fagkunnskap er samlet kan man være sikker på å få noe verdifullt igjen for det man selv yter, og jo flere som gir sine bidrag, desto større blir det samlede utbytte.
Kongresskomiteen denne gang består av bakermestrene Bjarne Landvik, Ernst Hedman og Arne Mæhlum samt direktør Dawes. Vi ønsker dem til lykke med opplegget , og håper at ogs å deltakerne vil gjøre sitt til at kongressen må gi riktig mange nye impulser.
Direktør Arthur Dawes 60 år
Seksti år er ingen alder i våre dager , og de som kjenner Arthur Dawes regner ikke med at han har noen alder i det hele tatt, alltid like vital, alltid like våken og opplagt som han er. Men når han allikevel ifølge almanakken fylte seksti år den 14 . mai er det på sin plass at han også fra bakerhold gis den hyldest han i så rikt mon fortjener.
Direktør Dawes var grodd fast til bakerfaget lenge før han fikk den ansvarsfulle stilling som leder for Bakermestrenes Landsforenings kontor , som kontorsjef i et av Oslos store bakerier , som Landsforeningens konsulent i prisspørsmål, og som medarbeider i det kjente kalkulasjons- og regnskapssystem for bakerier som han har utarbeidet
Spesial.forretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
@LD-Jna den originale intensive/ter
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120 -160-200-24-0-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte eler hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskia først etter I 0 -15 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT ! Sa mtlige størrelser er nu i bru k 1 No rg e.
R<IIID<I
Kvalitetsmaskinen
fra Schweitz
Har STØRRE VALSEAPNING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende valsebredde, og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER- OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 standardmodeller Rondo er den mest utbredte frem- og tilbakegående kjevlemaslkin.
Se den i drift ! Be om tilbud og referanser
Det ledende verdensmerket
Nå kan De også øke lønnsomheten • i emballasjesektoren ... installer AMF SELECTA STANDARD, spes-ialmasikinen for polyetylen, og De oppnår øyeblikkelig disse fordeler:
Enda HURTIGERE innpakning
Enda HOLDBARERE brød
Enda LAVERE omkostninger
Nå kan De installere AMF SELECTA STANDARD
Verdens eneste spesialbygde maskin for polyetylen - fremtidens emballasje
Med sine •innpakningsmaskiner for bakerier er AMF først og størst ,j verden, først også til å innse hvilke økonomiske og konserverende muligheter polyetylen gir. Polyetylen og AMF SELECTA STANDARD skaper goodwill for D eres baker,i! AMF SEIÆCTA STANDARD arbeider også med vokspapir og cellofan.
AMF Overseas Corporation
65, Avenue de l'Etang, Genev e, Svei t s
Ag ent: A. L. W estborg Akliebolag, ALWE-produkler, Vikstensviigen 61, Johanneshov-Stockholm. Tel. 59 91 96, 59 88 01
sammen med Martin Smith Sivertsen. Men det var først da han tiltrådte som direktør for Landsforeningens kontor at man for alvor fikk se hvor dypt hans interesser gikk.
Hans første store oppgave var å få samlet flest mulig medlemmer til Landsforeningen, og den løste han med glans gjennom en rekke lange og trettende reiser til alle deler av landet. Med sin tro på saken og med sitt vinnende vesen forstod han å vinne folk for seg, og det resulterte i en rekke personlige vennskapsforhold og et kjennskap til bakerfagets forhold i alle deler av vårt land som har kommet til nytte mange ganger senere.
Alle løpende saker passerer gjennom kontoret, og Dawes har dem alle i hodet: Prisforhandlinger , tariffspørsmål. lovbestemmelser, regnskaper og driftsresultater. Med den utrolige erfaring han har samlet har han vært en god hjelp både for bakerstanden som sådan og for det enkelte medlem. Utallige ganger har han vært invitert til årsmøter i laug og områdesammenslutninger, og alltid har han vært villig til å gi klare orienteringer om dagens aktuelle spørsmål. Bakere fra alle landets kanter har fått for vane å stikke oppom Kontoret og slå av en prat med Dawes når de en gang er i Oslo, og er man i nød på noe vis kan man være sikker på å få et godt råd med hjem.
De færreste tenker over hvilket uhyre arbeidspress som kan ligge bak en slik virksomhet som direktør Dawes står i spissen for Særlig hektisk blir det naturligvis ved forestående prisforhandlinger , når regnskaper fra hele landet skal studeres og oversikter være klare innen en kort frist. Saker skal utredes foran styremøter og representantskapsmøter, og ikke å forglemme landsmøter Man kan av denne grunn kanskje si at det var et uheldig tidspunkt å velge for direktørens sekstiårsdag , men det kunne han jo dengang ikke forutse.
Alt dette ekstra arbeide skal a v vikles i tillegg til kontorets daglige rutine. Det er på sett og vis en utakknemlig jobb, for det er av den art som den enkelte baker ikke merker noe til. med mindre det en gang ikke skulle bli gjort. Men dette er utenkelig. Kan hende er det et utslag av direktørens sportslige innstilling at han setter sin ære i å komme over målstreken, koste hva det koste vil. Derfor vil også den norske bakerstand hylde Arthur Dawes ved hans jubileum og takke ham for hans aldri sviktende innsats.
Kaare
Nordby.
Bedriftssammenligning et
middel til økt
produktivitet
Ved konsulent Eilif Backer Røed, Staten e teknologisk e institutt
Generelt kan man definere en bedriftssammenligning som en spesiell metode eller teknikk for utveksling av erfaring og informasjon mellom forskjellige bedrifter innenfor samme bransje. Det er hensikten og formålet med alle bedriftssammenligninger at de skal tjene som et hjelpemiddel for bedriftsledelsen ved å skaffe til veie tallstørrelser som kan gi en indikasjon på bedriftens relative økonomiske suksess og /eller dens relative effektivitet i utnyttelsen av resursene. Formålet er m.a.o. å gi bedriftsledelsen, gjennom en økonomisk kartlegging av en rekke ensartede bedrifter, et bedre grunnlag å bygge sine økonomiske disposisjoner på.
Vanligvis gjennomføres bedriftssammenligningen på den måten at en rekke bedrifter innenfor samme bransje gir visse ønskede statistiske opplysninger ( f. eks. regnskapsdata), utarbeidet etter ensartede retningslinjer, til en spesiell - oftest nøytral - institusjon. Her blir materialet bearbeidet og stilt opp i tabeller. Hver enkelt bedrift kan s å sammenligne sine spesielle tall med tilsvarende tall fra de øvrige bedrifter eller med såkalte normtall for vedkommende bransje. Disse normtall vil som oftest være gjennomsnittstall som angir norma lstørrelsen for viktige bedriftsøkonomiske forhold , f.eks. finansiering, formues- og kapitalforhold, kostnadsforhold, ytelse, avkastning osv.
Gjennom sammenligningen vil ledelsen i den enkelte bedrift få verdifulle holdepunkter om hvordan hans bedrift arbeider i forhold til andre bedrifter innen samme bransje , altså om bedriftens stilling vis å vis sine konkurrenter. For den enkelte bedrift vil det kunne konstateres større eller mindre avvikelser mellom egne bedriftstall og f. eks. de normtall (gjennomsnittstall) som er beregnet for bransjen - dvs. for de medvirkende bedrifter. ( I mange tilfelle kan det være av vel så stor verdi å stille egne tall opp mot gjennomsnittstall for den halvpart av bedriftene som ligger over gjennomsnittet for alle bedrifter under ett) En nærmere undersøkelse av årsakene til de fremkomne avvikelser vil ofte sette bedriftsledelsen i stand til å få lokalisert eventuelle tapskilder ved bedriften. Det vil f. eks. være lettere for bedriftsledelsen på grunnlag av resultatene fra en gjennomført bedriftssammenligning å finne frem til feil ved innkjøp, tilvirkning, salg og administrasjon. En riktig anlagt bedrifts-
sammenligning vil vanligvis gi gode holdepunkter for hvor ledelsen kan sette inn det praktiske produktivitetsarbeid. Erfaringen har vist at bedriftssammenligninger uten tvil er et meget nyttig verktøy for bedriftsledelsen i sine bestrebelser på å øke produktiviteten.
I de fleste tilfelle vil de forhold som blir belyst gjennom bedriftssammenligningen være uttrykt ved hjelp av forholdstall eller prosenttall. Dette blir gjort først og fremst fordi disse tall som regel gir mer signifikante indikasjoner på bedriftens effektivitet, men også for å hindre at de faktiske bedriftstall skal komme konkurrentene i hende.
Visse krav bør være oppfylt for at bedriftssammenligningen skal bli så effektiv som mulig. Det vil for det første være nødvendig at det primærmateriale, som hentes inn fra de forskjellige medvirkende bedrifter er så ensartet som mulig - m. a. o. at materialet er sammenlignbart. Da det meste av dette materialet vanligvis blir å hente fra bedriftenes regnskaper, vil det således være av stor betydning at bedriftene bruker ensartede kontoplaner og at regnskapsvesenet for øvrig ( f. eks. kalkulasjonen) er lagt opp etter ens retningslinjer. Det
bør også stilles det krav til de bedrifter som medvirker i sammenligningen at de ikke avviker for sterkt m.h. t. størrelse, teknisk struktur, produksjonsdybde og produksjonsprogram.
I utlandet - særlig da i USA og Tyskland, men også i Østerrike, Sveits, Holland og Danmarkhar bedriftssammenligninger vært gjennomført i stor utstrekning. Erfaringen fra disse land er at bedriftssammenligninger har vært et meget godt grunnlag å bygge på for praktisk produktivitetsarbeid i den enkelte bedrift og for bransjemessige produktivitetstiltak. I de nevnte land er det for øvrig vanlig at nøytrale institusjoner forestår gjennomføringen av bedriftssammenligningen, altså utarbeider spørreskjema, innhenter og bearbeider data samt utarbeider en rapport med en generell vurdering av det fremlagte materiale. Det ytes også i mange tilfelle individuell hjelp til bedriftene som en praktisk «follow-up» av analysearbeidet. Her i Norge har det bare vært foretatt enkeltvise bedriftssammenligninger innen tekstil, kolonial og noen få håndverksfag - visstnok med gode resultater. Hva grunnen kan være til at vi har ligget tilbake på dette felt er ikke godt å ha noen sikker formening om. Kanskje kan det være den velkjente tilbakeholdenhet med å avgi detaljerte opplysninger om bedriftens økonomiske forhold. De skjerpede konkurranseforhold som man i tiden fremover må regne med som følge av vår tilslutning til frihandelsområdet, vil forhåpentligvis føre til at også vi her i Norge får øynene opp for bedriftssammenligningens betydning som produktivitetsfremmende faktor.
Til slutt kan det nevnes at ved den nyopprettede bedriftsøkonomiske avdeling ved Statens teknologiske institutt har man til hensikt å gå aktivt inn for å få gjennomført bedriftssammenligninger - fortrinnsvis innenfor håndverksfag og mindre industri.
Vi har mottatt ovenstående artikkel med anmodning om å ta den inn, hvilket vi gjerne gjør, selv om bakerfaget er blant de håndverksfag som allerede med hell har gjennomført en bedriftssammenligning. Samtidig nytter vi anledningen til å henlede oppmerksomheten på de kurser som Statens teknologiske institutt arrangerer i kommende termin om bedriftsøkonomiske og regnskapsmessige emner. Red.
126.
ZEELANDIA KAVRINGEKSTRAKT
BAKEFETTBLANDING
Tradisjon og erfaring gir det beste resultat. Vi anbefaler derfor
ZEELANDIA KAVRINGEKSTRAKT
som gir lettspiste og velsmakende tørkebrød. Studer våre nye resepter.
ZEELÅND!.A KAVRINGEKSTRAKT
i spann a 15 kg. Kr. 2,42 pr. kg.
FAGLIGE TIPS: Forsøk k9mbinasjonen t . I d ' Kavringekstrak lee an , a Hollandske Palsankrem , og frokostbrød. kavringer og
OslQ
Bedriftsøkonomi, driftsregnskap , kontororganisasjon
Statens teknologiske institutts bedriftsøkonomiske avdeling har for terminen 1960 /61 bl. a planlagt å arrangere disse kurs i Oslo :
1) 12.-17. september 1960. H e-ldagskurs i drift sregnskap Kursets v arighet : 40 timer. Kursavgift inkl. utgifter til materiell : kr 70 ,lnnmeldingsfrist : 28. august 1960
2) 10 -14. oktober 1960. Heldagskurs i kontororganisasjon. Kursets v a righet : 30 timer . Kursavgift inkl. utgifter til materiell: kr 60.lnnmeldingsfrist : 25. september 1960.
3) 1.-22. november 1960. Kveldskurs i bedriftsøkonomi /. Kursdager : tirsdager og torsdager i nevnte tidsrom Varighet : 20 timer Kursavgift inkl. materiell : kr. 50 , - lnnmeldingsfrist : 15. oktober 1960 .
4) 16.-21. januar 1961. Heldagskurs i driftsregnskap. Kursets varighet : 40 timer . Kursavgift inkl. materiellutgifter : kr 70.-. lnnmeldingsfrist : 2. januar 1961.
5) 13 . -22. februar 1961 . Kveldskurs mandager , onsdager og fredager i nevnte tidsrom i bedriftsøkonomi I Kursets varighet : 20 timer Kursavgift inkl. materiell : kr 50,- lnnmeldingsfrist : · 28 januar 1961
6) 14. februar-7. mars 1961. K v eldskurs i kontororganisasjon hver tirsdag og torsdag i nevnte tidsrom. Kursets varighet : 30 timer. Kursavgift inkl. materiell-utgifter: kr. 60 . -. lnnmeldingsfrist : 28. januar 1961
Kursene i bedriftsøkonomi I gir en rel a tivt elementær innføring i de me s t aktuelle bedriftsøkonomiske problemer som de m i ndre h å ndverks - og industribedrifter møter i sin daglige virksomhet Kurset er tilrettelagt for håndverk s mestre , ledere av mindre industribedrifter og for andre som arbeider med bedriftsøkonomi-problemene i slike bedrifter.
Kursene i driftsregnskap er særlig viet mindre og mellomstore håndverks- og industribedrifters interne bruk av regnskapstallene . En kan nevne beregning av kostnadstillegg (driftsprosent) , timepriser ; kosfnadskontroll. k a lkulasjonsprinsipper, lønnsomhetskontroll m. V. - Kurset er tilrettelagt
for håndverksmestre , ledere av mindre industribedrifter , kalkulatører , kontorledere , verkstedsledere m. fl.
Kursene i kontororganisasjon omfatter - foruten organisatoriske spørsmål - også orienteringer omkring de vesentligste kontorfunksjonene , f. eks. korrespondanse, arkivering , ordre-. fakturerings- og inkassorutiner , regnskapsarbeidet, bruk av kontortekniske hjelpemidler , kontorteknisk rasjonalisering m. v. Kurset er tilrettelagt for de som har kontorarbeid i h å ndverks- og mindre industribedrifter.
En kan ofte få inntrykk av at mange av de merkantile og bedriftsøkonomiske arbeidsoppgaver i håndverks- og mindre industribedrifter er noe forsømt. - Da alle bedriftsledere burde være interessert i å forbedre sin bedrift , høyne produktiviteten , gjøre den mest mulig konkurransedyktig og til en sikker arbeidsplass , er det absolutt nødvendig at bedriftsledelsen også tar tilbørlig hensyn til de merkantile og bedriftsøkonomiske funksjonene. Hensikten med de kurs som her er nevnt , er å friske litt opp på kunnskapene, gi praktisk veiledning som kan komme håndverks- og de mindre industribedrifter til gode i deres daglige arbeid I noen utstrekning kan kursene følges opp med individuell veiledning i bedriftene.
De som måtte v ære interessert i å få nærmere opplysninger om et eller f.iere av de nevnte kurs, kan skrive eller ringe til Statens teknologiske institutt , Akersvn. 24 C , Oslo , tlf 33 08 80, hvoretter instituttet vil sende kursplaner og innmeldingsskjemaer.
T røndelagssammenslutningen av Baker- og Ko nditorbedrifter
Ar 1960 , den 1. mai , holdt Trøndelagssammenslutningen av Baker - og Konditordrivende årsmøte på Hotell Astoria. Møtet ble åpnet av formannen , Arne Hegdahl. som ønsket de fremmøtte vel møtt. Årsberetning og regnskap ble referert og godkjent uten bemerkning
Valg av styre fikk følgende resultat : Til formann ble Arne Hegdahl gjenvalgt.
Styremedlemmer fra S ø r - Trøndelag: Olaf Dahl. Røros og Einar Thoresen , HommE;l v ik , gjenvalgt , med R. Andersen, Malvik, og P. Spjøtvold. Heimdal som varamenn .
UNIMIX eltemaskin
HAAGEN & RINAU har med UNIMIX gått nye veier. Resultatet er eltemaskinen med de avgjørende fordeler:
* Ikke bare hurtigeiter,
* men også intensiv-elter,
* fordi UNIMIX har flere eltearmer
* som hele tiden arbeider nede i deigen,
* 2 hastigheter,
* avskraper som holder grytes'idene rene,
* gryter av rustfritt materiale,
* kort eltetid,
Hele maskinen kjørbar
* blander, knar, lufter kraftig,
* større deigutbytte, finere paring.
Et nytt og bedre prinsipp
* Eltearmene vippes opp ved et håndgrep, derfor lett å få deigen ut av gryten.
* Lydløs gang. Oljebad.
* Kjørbar på gummihjul.
* Tar liten plass.
* For hvete, rug og blandingsdeiger.
* Størrelser fra 40 kg deig.
* Knar de minste deiger.
* Rimelig pris.
* HAAGEN & RINAUS kjente solide utførelse.
Med kjørbare gryter.
Vi gir gjerne nærmere opplysninger om UNI MIX
eltemaskin som i praksis viser hvorfor den er bedre
Malti kavringekstrakt er spesialvaren for kavringer, - men den kan også med fordel brukes i andre gjærdeiger, f.eks . loff og wienerbrød.
Til kavringdeiger tilsettes 200 g Malti kavringekstrakt pr 1 deigvæske.
Malti kavringekstrakt er n11. på teer og kulhydrater, samt på andre stoffer som gjør kavringene meget sprø. Den medvirker også til å gi bakverket en delikat kulør.
EMCE BAKER & CONDITORSERVICE
står gjerne til tjeneste med oppskrifter
Fra Nord-Trøndelag ble va lgt : T v. Eriksen , Levanger , og Henry Nilsen , Stjørdal, gjenvalgt , med Osw. Falch , Steinkjer , og John John se n , Sakshaug , som varamenn.
Til varaformann ble Olaf Dahl. R øros, valgt.
Til revisorer ble v algt Harald John sen og Eilif Holm, begge Stjørdal.
Til Landsmøtet på Lillehammer 13 og 14 juni d . å. ble følgende representanter valgt : E . Bjerke , Alvdal, og E Thoresen, Hommel v ik , med Henry Nilsen, Stjørdal, og Bjørken jun Åsen so m varamenn.
Etter møtet ble servert k a ffe og snitter, og de fremmøtte hadde et riktig hyggelig samvær.
Steinkjer, 6 /5 -1960
St uret.
Innpakking av diverse bakervarer
i vanndamptett plast (tensipak), og oppbevaring av disse i fryserom -;- 20-25 C under sammenligning med uinnpakkede varer, i ca . 1 år
Av V•lilhelm Clausen. Statens teknologis ke institutt, Osl o.
De varer som ble benyttet til frysefor søk ene var til dels bakt ved vårt bakerkurs som ble avsluttet umiddelbart før innpakkingen i « tensip a k » s kjedde , og var på forhånd blitt oppbevart fra 2 til 7 dager i fryserommet vårt uinnpakket.
Bakverk av julekaker ble bakt den sa mme dag som innpakkingen skjedde og var så ledes helt nybakt.
Samtlige bakervarer ble vei d like etter innpakkingen den 5/11-1958 , og ble ve id med visse mellomrom senere, nemlig 22/12-58, 7/3-5 9 , 1/8-59 og 15/10-59. Blindprøver med uinnpakkede varer ble også veid. Både innpakket og uinnpakket ble opptint og smaksmessig bedømt for hver veining. Smaksprøver utenom disse registrerte ble medtatt. Resultatene framgår av neden s tående oppstillinger.
Tabell 1
V ekt i igra m a u innp a kked e julekaker s tekt.
Oppve ining :
1 liter melk. 0 ,5 kg margarin. 0,5 leg sukker, 1,0 kg rosiner, 0,5 kg s ukat , 0,3 kg gjær, ca . 2,0 leg mel. JO g kardemomme.
Veid 6i ll-58 22 / 12-58 7; 3-59 15 / 10-59
Pro ve 1 552 552 552 552
» 2 569 569 569*)
» 3 582 582 582 582
» 4 586 586 586 586
» 5 571 571 571 571*)
*) Ved op ptining va r bakverket lik e god t. Det hadde ingen uttørket sone, smaken var god, ingen flas s ing. De øvrige er blitt bedømt i desember 1959 og i februar 1960. Resultatet tilfred ss till en d e.
Tabell 2.
Vekt i gram av uinnpakk ede julekaker s tekt.
Veid 5/ 11-58 22 / 12-58 7/3-59
Prøve 1 585 572 560
» 2 569 550 545
» 3 574 558*)
» 4 575 562 555
» 5 591 571 569**) 2894 2813 2229
*) Skorpen har tendens til fla ssing etter opptining, litt antydning til uttørket sone.
**) Uttørket sone, litt sprø skorpe, litt flassing, men ikk e ubruk e lig til s alg
Amerikansk fruktkake innpakket.
1 ) 400 g sukker
400 » margarin
400 » mel
Start mi xe ren.
2) Hele egg 380 g
Tilsettes porsjons v is, skrap ned og kjor
i ca. 5 min . på 2.
3) Hele egg 120 g
Tilsettes porsjonsvis og kjøres på 2 i 2 min.
A.S RI 5 TO' 5
Cooler
"Den mest solgte og mest populære
saftkjøler , Norge så vel som i
U.S.A."
Den kjøpeinspirerende saftselgeren
• Hurtig servering uten spill
• Saften serveres leskende kjølet
• God fortjeneste
• Den hvirvlende saften synes i beholderen og skaper kjøpelyst
Plassbehov 430 X 380 mm
TESTETPRØVET-
VALGT-
av verdens største forretninger
Kontakt oss eller en av våre forhandlere for demonstrasjon
FORHANDLERE:
DIDR. ANDERSEN & SØN A / S SVERRE ENGAR HAKON LUNDE
BERGEN DRAMMEN STORKJØKKENAVD OSLO
NORDSTRØM & NORDSTRØM BERNHARD MOE OSLO
EXELSIOR
HANDEL OG AGENTUR A/S OSLO
eneimportør for Norge TRONDHEIM
BOKS 35, DRAMMEN - TELEFON 83 60 90
4) Del porsjonen i 2
5) Henholdsvis 750 g og 1500 g blandet frukt tilsettes til hver .
Disse ble bakt i lange former og kuttet opp stykker som ble pakket inn og veid.
Veid 5/ 11-58 22 / 12-58 7/ 3-59
Prøve 1 523 523 523
» 2 503 503 503
» 3 435 435 435
» 4 330 330 330
*) H elt normal i smak og ut s eende.
Uinnpakket
Prøve 1 5/ 11-58 850 22 / 12-58 830 1/ 8-59 523*) 503 435*) 330*) 2/ 6-59 824*)
*) Antydning til uttørket sone. Ikke helt bra i smak.
Sveit s isk fruktkake innpakket
(400 g (smør) margarin (500 » sukker 10 egg
Benytt vedlagte kort jeg kommer i
1 dl ananassirup
1 » rom
300 g hakkede frukter
150 » høvlede mandler sitron
700 » mel 20 » bakepulver
V ei d 5/ 11-58 22 / 12-58
Prø ve 1 325 325
» 2 356 356
*) **) Go d smak som fersk
Uinnpakket
V eid
Prøve 1 5/ 11-58 765
26/ 2-59 7/ 3-59 325*) 356 356
Ingen uttørket sone.
22 / 12-58 743 1/ 8-59
356**) 7/3-59 735*)
*) Antydning til uttørket sone , ikke helt bra i smak.
Helkornbrød.
Oppveining : 1,5 liter vann
1,0 kg rughev
0,8 » bløtet heikorn ) Kold deig
Jeg er Thermo~
sprøyteposen som den kjente COBA-skolen i Sweitz gir følgende attest : « Ingen av de nye sprøyteposer som i den senere tid er kommet på markedet tilfredsstillet våre fordringer. Nu har vi imidlertid funnet sprøyteposen som helt ut tilfredsstiller fagmannens krav. THERMO sprøytepo sen er absolutt stabil, kokefast, og ugjennomtrengelig, smak og luktfri. »
Føres i følgende størrelser : 40 cm, 50 cm og 60 cm
Selges i 23 land
Sendes portofritt over hele landet.
EN EFORHANDLER FOR NORGE
LILLETORGET 1
Tel efoner ; 42 64 88 - 42 48 30
Det står :fag:folk bak -
FRIGOTERM
det nye f'irma f'or
HURTIGSERVERINGS-UTSTYR
AUTOMATER OG JUKE-BOXER
ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSMASKINER
Den enorme utvikling på disse områder har ført til dannelsen av FRIGOTERM. Selskapet har allerede sikret seg kontrakter og salgsrettigheter for en rekke internasjonale konserner, og vil markedsføre produktene over hele landet. Firmaets styre og ledelse består av kjente bransjefolk med solid erfaring fra aktiv innsats på de områder virksomheten omfatter.
A/S FRIGOTERM
Aksjekapital: kr. 600.000,-
Ledelse: Disponent: siviløkonom Svein Jacobsen
Salgssjef: ingeniør Olaf Johansen Service- og produksjonssjef: ingeniør R. Lien
Innkjøps- og ordresjef: Leif Arne Ekeheien
Salgsinspektør husholdningsmaskiner: Thore A. Aass
Salgsinspektør automater: Yngve Martinsen
Salgsinspektør hurtigserveringsutstyr: Lars Helgeland
Fra våre kontorer i Grensen 5 - Oslo
CONA kaffetrakter
DWM k jølemaskin
Lars Helge land salgsinspektør hurtigserveringsutstyr
r
A/S FRIGOTERM representerer bl.a.:
• DWM KJØLE- OG FRYSEAGGREGATER lisens COPELAND, fremstilt av Deutsche Waggon- und Maschinenfabriken, Berlin
• FIDES husholdningskjøleskatJ , 125-240 liter - 6 modeller.
• COI\IA kaffetraktere for kafeer, snackbarer, hoteller, sykehus, skip og andre serveringsformål, fra THE CONA COFFEE MACHINE CO., London
• LA FELSINEA Drinkmixere og hurtigserveringsapparater, Bologna, Ital ia
e MINISTEAK Hamburger stansemaskin.
• ESTRELLA Soft-lee maskiner fra CONWERK AG , Basel, Sveits
• HELMCOLD Saftkjølere , Chicago, USA.
• AMI Musikkautomater fra AMI-Automatic Music Inc , Grand Rapids , USA.
Ved inngangen til et hårdere økonomisk klima , med stadig nye omsetningsformer, skaffer vi Dem impulsene fra USA og de ledende europeiske land - Benytt Dem av vår kupongservice.
FRIGOTERM KUPONGSERVICE:
Mot innsending av denne kupong, blir De holdt løpende ajour for den varegruppe De er intere ssert
Fl DES kjøleskap
De er velkom,men til et besøk i våre moderne utstillingslokaler, midt i Oslo's sentrum.
F -RIG -OTERM
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 3314 85
1 (kryss av i ringen ).
0 Kjøle - og fry s emaskiner . 0 Hurtigserver ingsutstyr
0 Husholdningsmaskiner. 0 Juke-boxer og automater.
Navn, ·
Adresse: :
Tlf. :
ESTRELLA Soft-lee maskin
LA FELSINEA Drinkmixe
Gjær må oppbevares kjølig og luftig
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.
Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S
2,0 » 0.5 »
50 » fint hvetemel ) ca. 22° C hvetegrøp koksalt
Helkornbrød innpakket:
Veid: 5/ 11-58 22 / 12-58
Prøve 1 575 575 » 2 543 543 26/2-59 575*) 543 7/3-59 543
*) Ingen flassing i skorpen, ingen uttørket sone, helt som ferskt.
Helkornbrød uinnpakket: 15/ 10-59 543
Veid : 5/ 11-58 22 / 12-58
Prøve 3 504 485 » 4 529 505 7/3-59 473 490 15/ 10-59 440 1033 990 963
Disse har uttørket sone eller hvit ring alt fra 22 / 12-58 og selvsagt senere
Svensk kavring.
Skållning.
2500 g vann
1200 » sammalt rug
75 » salt
75 » appelsinskall raspet , ligger til neste dag.
Raskdeig.
500 g vann
30 » 40 % melkesyre
250 » gjær
25 » sukkerkulør
500 » blandet siktemel
75 » diastatisk maltekstrakt
Bortgjøring.
600 g vann
1050 » sirup 1250 » hvetemel , 1750 » blandet siktemel
1100 » grovt rugmel ligger i 15 minutter . Deigtemperatur 21 ° C. Deigvekt 870 g. Skyves sammen i ramme med lokk på. 12.5 brød.
Innpakket.
Veid
Prøve 1 » 2 5/ 11-58 ' ~· 738 764
*) Helt som nybakt. 22 / 12-;.58 738 761 7j3-59 738°) 764 15/ 10-59 764*)
Svensk kavring uinnpakket.
Veid 5/ 11-58 22 / 12-58 Prøve 3 739 725 » 4 710 696*) 1449 1421
7/3-59 719 15/ 10-59 677
*) Det vistes svak tendens til uttørket sone på nr. 4 allerede 22 / 12 , men uttørkingen skjer ikke så lett som hos fullkombrød
Ustekte julekaker halvrasket ble også oppbevart i fryserommet, oppbevart til den 22 / 12 og avstekt. Kakene ble meget bra.
V ei d :
Innpakket 4 stk. Uinnpakket » 5/ 11-58 2585 g 2560 » 22 / 12-58 2585 g 2419 »
Ved opprasking under damptilførsel opptas en del vann i de uinnpakkede kaker slik at vektsfor~ skjellen i stekt tilstand ikke var så stor.
Mandelmakroner og kransekaker ble også opp~ bevart i fryseskapet. Mandelmakronene ble veid både innpakket i plast og i alminnelige papirposer.
Vekten var likedan for begge prøver. Oppbevaring i over 1 år har ikke virket skadelig.
Når kransekaker og makroner kommer ut fr a fryserommet vil luftens fuktighet bli absorbert og bakverket mykner.
Ser vi på prosentvis vekttap p å uinnpakkede julekaker , s å vise r dette for tiden 5jl 1 til 22 / 12 : 2894 g ---:- 2813 »
) 8 I X 100 _ o 1. f
81 g . 2894 - 2 ,8 1 o or summen av alle 5 prøver.
De enkelte prøvene viser forskjellig grad av uttørking , noe som skyldes bakverkets plass på platen i fryserommet og det enkelte brød kan få en kraftigere luftstrøm fra viften enn andre.
For tiden 5/ 11-58 til 7/3-59 har vekttapet for 4 prøver blitt : 2320 g ---:- 2229 » prøve 3 utgår i det den er tatt til smaksprøving.
91 g ) : 91 X 100 3 ,9 % 2320
For amerikansk fruktkake , uinnpakket, ble svinnprosenten:
1. 20 X 100
850
2. 26 X 100
850
For uinnpakket prosenten:
I. 22 X 100
765
2 30 X 100 765
2 ,3 o/c fra 3 ,0 o/c fra sveitsisk
2 ,8 % fra 3,9 % fra 5/ 11 til 22 / 12 og
5jl 1 til 26 /2 1959 . fruktkake ble svinn5/11 til 22/12 1959 5jl 1 til 7/3 1959.
For uinnpakket helkornbrød ble svinnprosenten :
I. 43 X lOO 4 el. fra 5/11 til 22/12 og 1033 / C
2 · 70 X lOO 7 o/c fra 5/ 11 til 7/3 1959. 1033
På det rene med TØRRMELK I
Som forbruker av tørrmelk vil De sikkert ha interesse av å vite at
• Fellesmeieriet fremstiller både helmelkpulver med forskjellig fettinnhold og skummetmelkpulver.
• Laboratorieprøver viser at Fellesmeieriets produkter ligger gunstig an når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
• Pulveret leveres i 40 og 25 kg.s sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
På anmodning sender vi Dem gjerne nærmere opplysninger med analyse av produktet.
t FELLESMEIERIET '--"
OSLO
SCHWEIGAARDSGT. 34. TELEFON 6819 60
Svensk kavring viste de gunstigste resultater med
1. 28 X 100 1449
2 . 20 X 100 739
ca . 1,8 % fra 5/1 l til 22/12-58
ca . 2,8 % fra 5/11 til 7/3 1959.
Bakverk med meget sirup og skållning synes å være det som er mest holdbart for ut-tørking Blir bakverket pakket inn i vanndamptett pakning kan det holde seg i over 1 år uten å bli gammelt ved ---:- 20 ° C.
Y4d~~
LAR V IK
SENTRALBORD : 44-00
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
Bakverk med stor opp v emmg kan oppbevare s ustekt i lengre tid fø r a v s tekning. ( I 8 - 14 dager kan alle våre br ø dtyper oppbevares ustekt før stekning}.
Makroner og mandelbakverk egner s eg godt for oppbevaring i fryserom uten innpakn ing .
Ovenstående er en del av de erfaringer som er gjort i forbindelse med de fors ø k med frysing a v :: bakervarer , som til stadighet drives v ed Bakerlaboratoriet Vi t a kker bakermester Cl a usen for a t han på denne ' måte har latt disse erfaringer komme landets samlede baker s tand tilgod e. Red
Litt av hvert
En lord av arbeiderpartiet har vakt de engelske bakeres indignasjon ved å ta opp sp ø rsm å let om brødprisene ved en debatt i O v erhuset Det er, sier Bakers' Review, merkverdig hvordan enkelte politikere fremdeles tror at br ø dprisen spiller noen rolle , fordi man nå for tiden med full beskjeftigelse og høy levestandard ikke lenger regner med brødprisen som noe vesentlig ledd i leveomkostningene Dessuten later det til at lorden har bygget på sviktende grunn, når han spør om hvem som egentlig nyter godt av den «ekstraprofitt » p å 4 pence pr brød som er fremkommet på basis av en nåværende salgspris på 1 shilling mot 8 pence i 1951
Her har bakerne lett spill ved å vise til at prisen i 1951 gjaldt en uinnpakket standardloff av <<n ational » mel, en kvalitet som var meget mørkere og simplere enn det mel ma n idag baker a v. Skal man sammenligne , så må man sammenligne med en tilsvarende , uinnpakket brødtype idag , og denne prisen er ikke 1 shilling , men 11 pence . Så må man heller ikke se bort fra den alminnelige prisstigning , og det minnes om at i den tiden da prisene var
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD 41 78 66
hardest regulert var lønnsomheten så dårlig at 1000 bakerier om året måtte gi opp. Når det er 30 % færre bakere i England idag tyder ikke det heller på at bakeryrket er noe særlig fett levebrød. Det lorden skulle tatt som utgangspunkt var ikke prisen i 1951 , men i 1956, da den offentlige kontroll med brødprisene ble opphevet , og da va r den 8 ½ pence Men denne var ennu subsidiert, og tar man hensyn til at subsidiene utgjorde nesten 2 pence , så blir differensen svært liten.
Vi fortalte i forrige nummer om konditoren som ble berømt v ed å forære en kake til prinsesse Margarets bryllup. Men det forslo nok ikke med bare en kake til en sån begivenhet, og det er det flere s om har regnet ut . Et stort firma i bransjen hadde også vært ute med en foræring av en kake, og den var ganske drabelig den også, med en høyde på 165 centimeter i tre etasjer i den tradisjonelle engelske stil. Men stopp , det var nettopp tradisjonell den ikke var. Man hadde nemlig begått det uhørte brudd på alle tidligere skikker å gjøre kaken lyserød ! Men, heter det i firmaets redegjørelse , vi hadde be s temt oss til å gi et fullstendig portrett av prinsessens personlighet, og dette kunne ikke gjøres uten å bryte fullstendig med den tradisjonelle stil og farge på alle bryllupskaker som tidligere er skapt - og s å følger en nærmere beskrivelse av vidunderet.
For å være sikker på at intet skulle klikke, laget man kaken i to identiske eksemplarer for å ha en reserve Men alt gikk godt , og reserven ble oppskåret og delt blant firmaets personale For dem det interesserer kan vi til slutt opplyse at det til hver kake medgikk 36 kilo smør, 160 egg, en halv flaske jamaicarom foruten konjakk , rosiner og diverse annen frukt.
Den kaken som mr. Ron Adams hadde laget, og som vi omtalte sist, var heller ingen smågutt. Den
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER en gros.
Telegr adr : «STAFETT »
var vel 180 sentimeter høy og veide over 90 kilo og bestod av fire «dekk» båret av søyler. Hvert «dekk» eller lag hvilte på en treplate, og den underste var 55 sentimeter i diameter. Den inneholdt rikelig med rom, konjakk og maraschino, og det som medgikk av mandler, smør , egg, appelsinskall, sitron og diverse frukter var naturligvis det ypperste som kunne skaffes av kvalitetsvarer. Marsipanen, som inngikk i alle lag , var spesiallaget med en konsistens så den skulle tåle trykket av de øvrige bestanddelene Dekorasjonene på sidene omfattet symboler på prinsessens interesser, våpenskjold og annet , og for brudgommens del motiver som henspilte på hans triumfer innen rosporten i Cambridge.
Hvert lag av kaken ble transportert i sin egen spesielle kasse. I London var den først på utstilling, og den entre som ble tatt skulle gå til veldedig formål etter prinsessens bestemmelse. Det kostet kr . 2.50 for voksne og kr. 1,00 for barn å se den.
Den internasjonale bakermesterunion hadde et møte i Berlin for ikke så lenge siden. Blant saker som var oppe kan særlig nevnes supermarkedene og den fare de kan bety for bakernes omsetning. I England for eksempel ligger den oppskårne og ferdigpakkede brødtype særlig godt tilrette for denne form for brødsalg, og fra belgisk side ble det opplyst at det bare i Brussel fantes 24 supermarkets.
Men forholdene kan variere meget selv over korte avstander. Tar man det lille spranget over
grensen fra Belgia til Holland, så er det bakerne som selger 90 til 95 prosent av brødet - men der bringer de det riktignok til kundenes dører. Vi kan forstå at dette går for små bedrifter som leverer hele sin produksjon i det nærmeste nabolag, og storbedriftene kan ikke følge med her, det ville bli for kostbart for dem. Italienerne er heller ikke brydd med konkurransen fra supermarkets. De italienske brødtypene egner seg ikke for maskinell innpakning, og siden man særlig la vekt på en sprød skorpe var det heller ikke heldig med plastinnpakning. Frankrike er også heldig stillet. Det er få supermarkeder, og folk kjøper brød først og fremst i bakerbutikkene
Vår kollega, Dansk Bager- og Konditortidende , har nylig hatt en artikkel om konkurranse og priser, og der er det fremlagt noen momenter som det kan være nyttig å legge seg på sinne jo skarpere konkurransen blir. Det er ikke riktig, sier bladet, at konkurranse betyr stadig lavere priser Det utarter lett til en priskrig , og vi vet alle hvor det fører hen. Tidene idag er slik, hevder bladet, at man konkurrerer ikke lenger på pris, men på kvalitet ! En god kvalitet koster mer, men kundene vil også med glede betale den med en høyere pris enn det de vil gi for en dårlig kvalitet. Dette bør den dyktige fagmann glede seg over og leve opp til.
Tilbake står så rabattene. Det er noe som er hyggelig å få når man er kjøper, men det ser annerledes ut når man selv er den som skal gi dem - og så følger et billede av en fille frans med to
OKI WIENERMASSE
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet.
Oslo Kjemiske Industri
TLF : SENTR B. 33 38 74
Reg verem1rk1
L ' Orsa & Clausen Naeringsmiddelfabrik DARRES GA TE 3
Moss
Telefon 2535
anbefaler sin prima GJÆR og ekstra kvalitet krempulver
Vi går inn for å rasjonalisere brødproduksjonen
VI HAR SPESIALISERT OSS PA INDIVIDUELLE ANLEGG OG MONTERER OPP HOS DEM TRANSPORTBANEANLEGG - UTE AV VEIEN FOR ARBEIDET I BAKERIET PASSER DERES MASKINELLE UTSTYR ELLER LEVERER NYTT. ELLER I SKAP. VI TILFOR DEN VIDERE UTBYGGING MED HENBLIKK PA A SPARE ARBEIDSKRAFT BYGGER VI AUTOMATISKE OVNER. KJØLEBANER CDG TRANSPORTINNRETNINGER FREM TIL EKSPEDISJONEN, HVOR VI OGSÅ MONTERER SKJÆRE - OG PAKKEMASKINER.
tomme hender og underskriften « Han giver stadig de højeste rabatter » Det fortelles også om millionbakeren, som til stadighet slo om seg med de store tall i produksjon og omsetning , inntil det viste seg at det tall som var størst var hans gjeld.
« La oss dog lære at behandle hinanden som kolleger frem for konkurrenter ,» slutter bladet. «Sund konkurranse er god , og kan være en spore til fremgang, så den bør den dyktige fagmann møte med kvalitet. »
Hotell-)
restaurant- og bakeriutstilling
«Deutsche Gastwirts - Konditoren- und Nahrungsmittelausstellung » finner i år sted i Berlin i tiden fra 29. oktober-7. november. Utstillingen blir stadig mer ineternasjonal. og det foreligger anmeldelser fra «de seks» og «de syv », samt fra oversjøiske områder , som i fellesskap vil propagandere for sine produkter
Vest-Berlin har 2,2 mill. innbyggere, 2100 bakerier og konditorier, 1300 slakterbutikker , 592 hoteller og pensjonater, 3800 restauranter og 4800 fødevarebu tikker.
Mestre, hvilken vei går vi?
I disse dager , 15 år etter krigen, må man uvilkårlig spørre seg selv om foranstående Bakere og konditorer har i disse årene sett hvorledes deres forretninger rettet seg opp i full glans da råvaretildelingen økte i 194 7 -48 og mange av mestrene
NYE SYREFASTE
trodde nok at denne utviklingen skulle fortsette, men vi har etter vært fått merke noe annet. Vi må idag kjempe med alle andre industrier og håndverkere om det store publikums kjøpekraft, og med prismyndighetene når det gjelder nødvendigheten av å høyne våre priser for å holde de stadig økende utgifter fra livet. Etter krigen opplevet vi det gledelige at kolleger kom mer og mer sammen, det ble stiftet foreninger og laug over hele landet og vi hadde hyggelige sammenkomster hvor vi diskuterte våre problemer , ble enig om priser og konkurranseforhold Vi var enig om at slike ødeleggetnde konkurranser som vi opplevet i tredveårene skulle bannlyses. Så begynte konkurransen å skjerpes etterhvert. Vi utover i provinsen opplevet de såkalte «ville kjørere » som solgte alt, lakris, alle slags sukkervarer, leketøy, plastikksaker, lefser , lomper, pølser og så inn på vårt område: innpakkede småkaker, formkaker, punsj-
WIENERMASSE
MED MANDLER
GOD OG BILLIG
SIGURD ECKLUND OSLO
E ge t ver kst ed for spesialoppdra g e tt e r D e res tegning eller f orslag
P,YNTEARTI KLER
TRANSPORTKURVER
TRANS PORT KAS SER
PLATER. FORMER
ARBEIDSTØY· VERKTØY m.m.
boller og tørkebrød. Disse kjørere kjøpte inn sine varer av forskjellige mestre og handlet selvfølgelig der hvor de fikk truet prisen lengst ned.
Jeg redegjør for forholdene slik som jeg kjenner til dem og som jeg har hørt om dem over store deler av Østlandet, men jeg er overbevist om at det hersker lignende forhold også i andre deler av vårt land. Disse kjørere har gjort det bra, personlig kjenner jeg en som idag har tre biler igang. Ved siden av «v ille kjørere » fikk vi så konkurransen fra « kavringfabrikkene » som kjørte runder p å 30-40 mil ut i provinsen. Vi opple vet å se små kjøpmenn ute på land sbygden presentere tørkebrød fra 4-5 fylker Etterhvert har så mestrene overtatt salget selv igjen og det er jo bra , men på h vilken måte og på hva slags betingelser ? Det ble ansatt kjørere på provisjonsbasis, jeg skriver hele tiden om forholdene i Oslo og nærmeste omegn som jeg kjenner dem, disse kjørere dro så ut i distriktene til kjøpmenn , kafeer og den minste pølsebod stanset de ved og fallbød sine varer og kom på den måten hardt inn i bildet for de bakeridrivende på stedet . Konkurranse må vi finne oss i og det har vi jo vært vant med til alle tider , men det er måten det foregår på som gjør oss bitre.
Prisene er det ikke noe større å utsette på, men
Stabile og
kraftige
kjørerne tilbyr ekstra rabatter for eneleveranse på stedet, bytting av varer og jeg vet også at mestrene har hjulpet kjøpmennene med innredning som kakeskap , kjøleskap og disker. Det er klart at våre kjøpmenn, som også mange ganger sitter hardt i det, griper til med begge hender etter disse ekstra-inntekter som strømmer inn.
Her i distriktet har jeg en av landets største brødfabrikker som konkurrent , de leverer inn boller i poser blant annet som sammen med de øvrige tiloversblevne brødvarer blir byttet. Jeg la merke til en kjøpmann som tok vare på disse tomposene og puttet boller som han hadde igjen fra andre bakere ned i dem og leverte tilbake
En konditormester som før kun leverte til sine filialer, har ogs å begynt å kjøre land og strand rundt , opp til 20 mil fra verkst edet , det samme system brukes også her Der vet jeg kjøreren har tatt igjen formkaker som har ligget i 8 dager hos en kjøpmann og plasert de samme kakene inn hos en annen kjøpmann . Hvorledes kvaliteten blir etter hvert kan man tenke seg Henvender man seg til disse mestre som driver med dette får man til svar at dette er noe kjøreren gjør for egen regning og at de ikke kan gjøre hverken fra eller til. Det er jo rett og slett forferdende at mestrene ikke har mer kontroll over sine egne kjørere og skyver probleme ne til side på den måten Deres forretninger synker i publikums anseelse etterhvert og ikke bare deres egne forretninger , men standen som helhet kommer til å lide under det. Det viser seg nå at våre kjøpmannsorganisasjoner er blitt interessert i denne konkurranseutviklingen oss bakere imellom og forsøker å dra nytte av det Her må landsforeningen kontakte kjøpmannsorganisasjonene snarest for å få stanset denne utvikling.
Våre myndigheter prøver jo stadig å holde prisene nede og oppdager de at forhandlere og bakere sjonglerer slik med rabatter og andre fordeler kan dette komme til å prege deres holdning.
Jeg vet at bakermester Kåre Nordby og de øvrige tillitsmenn i vår landsforening har store vanskeligheter under forhandlingene med våre myndigheter om prisene og må døyve mange bemerkninger nettopp på grunn av disse forhold jeg her har nevnt. Laugenes oppgave må være å mane medlemmene til enighet og samhold og få stadig flere bakermestre i by og bygd med oss, så lauget til enhver tid kan kalle oss sammen og slå ned på slike forhold som bare fører til utglidninger for oss alle. Det vil også føre til at våre forhandlere står støere og mer trygt når de vet at de har en sammensveiset organisasjon i ryggen.
Ansbach fryser
Ansbach soft-ice frysere har vært i daglig bruk i mer enn 3 år og har greidd selv den hardeste belastn ing med glans
Med Ansbach soft-ice fryser er De garantert soft-ice med ideell oppisking og konsistens. Den driftssikre automatikken sørger for konstant temperatur og en kontinuerlig, kraftig oppisking En kraftig kjølemaskin gir hurtig innfrysingstid og større kapasitet.
En grundig rengjøring av Ansbach soft-ice fryser krever ubetydelig tid Piskeriset kan demonteres helt uten bruk av verktøy og frysesylinderen har avrundet bunn som hindrer mixrester i å sette seg fast
Har De forøvrig tenkt over hvilke fortjenestemuligheter det innebærer å lage Deres egen dessertis eller spann is? - Bare en porsjonsfryser gir Dem denne mulighet for ekstrafortjeneste Gjennom intimr samarbeid med en rekke utenlandske firmaer kan vi som det eneste firma i landet tilby Dem komplett utstyr for en moderne is- og snackbar Lehmkuhl 's hurtigserveringssystem som er bygget opp av grunnseksjoner, gjør det mulig å levere som standard alle tenkelige kombinasjoner av serveringsopplegg. Våre hotell - og restaurantutdannede medarbeidere står alltid til Deres tjeneste med planløsning, forslag til utstyr og innredning, og yter Dem opplæ r ing i igangkjøringsperioden. Dette omfattende serviceprogram er gratis for alle våre kunder.
En kontakt med oss når De skal realisere Deres planer vil De tjene på.
Til Lehmkuhl, Postboks 1361, Oslo V. Send meg nærmere opplysninger om:
Lehmkuhl Ansbach soft-ice fryser.
Hva er det som så kan gjøres? Vi ser av våre bøker at inntektene ikke er de samme som før, at utgiftene stadig stiger, at vi må modernisere våre forretninger, vi må ha nye maskiner og ovner for å følge med i utviklingen og bilmateriellet er nedslitt og må skiftes ut osv. osv.
Rasjonalisering er nevnt til det kjedsommelige i våre dager, men det er nok det eneste som til syvende og sist må til. Er det nødvendig at mestrene har kjørere som krysser hverandre i kappløp fra østkant til vestkant og omvendt for å få levert noen rundstykker og et par brød og loff før konkurrentene om morgenen ? Eller at bakerne sender sine kjørere milevis oppover på landsbygda for å bytte brød og kaker? Er dette rasjonelt? Jeg vet ikke for jeg har aldri drevet noen stor forretning, men jeg mener at sunt folkevett tilsier det motsatte. Jeg vet at kjørere får opp til 45 % på kakene av bakerne ( 10 % omsetningsavgift, 15 % til de handlende, 20 % til seg selv) og enda forlanger de å få levert tilbake når de får noe igjen. Hva blir det igjen til bakeren ?
Bilmateriellet er jo en av de største utgiftene vi har idag og det må da brukes med omtanke og legges opp oe rutene som virkelig lønner seg. Konsolider stilling og kutt tit alt det ulønnsomme, selv om forretningen da skulle bli mindre så er jeg sikker på at man vil ha det igjen.
Til mine kolleger oppover på landet vil jeg si til de som er hardt rammet arv konkurransen fra byene, vi har da noen fordeler såsom billigere administrasjon, billigere husleier, billigere arbeidskraft (tildels), fordelen av å ligge på stedet med bedriften og jeg vet ikke hvorledes det er i byene, men i de små ·bedriftene på landet vil jeg gi bakermest~rfruene min største anerkjennelse for deres innsats, de er helt uunnværlige for sine menn. Vi må også dra fordelene av alt det nye tiden lærer oss, følge med i våre fagskrifter, se nye maskiner, dra fordel av kjøling og frysing som er en dyr investering, men som en sikkert har igjen. Jeg vil i denne forbindelse sitere vårt utmerkede fagskrift «Norsk Conditortidende»: «Det bør hvert eneste år finne sted ny investering i bedriften, og dette kan enklest mulig skje ved at man stadig sørger for at ikke det private årsforbruk overstiger det årJige overskudd. Har man ikke den rette innstilling overfor investeringsspørsmålet ender det lett med at investeringen aldri blir noe av.»
Rasjonalisering blir visstnok et av hovedemnene ved den faglige kongress under landsmøtet på Lillehammer i juni og alle ioni kan bør f~lge ~ed der og i senere referater fra møtet..
Til slutt vil jeg henstille til samtlige mestre over hele landet, la oss slutte opp om Landsforeningen, la oss komme sammen i våre laug og diskutere sakene på kameratslig vis, vi kommer sikkert fram til en ordning, vi må ikke øde våre krefter med dårlig konkurranseånd og husk at vi også står foran frihandelsområdet.
Jeg vil ønske landsforeningen et godt landsmøte til framgang for vårt fag og våre kolleger.
Nittedal, april 1960. Kjell Preus Pettersen.
Nye pakninger krever arbeide
Som eksempel på hvor meget arbeide man i utlandet legger på å skaffe til veie pakninger som på enhver måte både skal beskytte varene, tiltrekke kjøpernes oppmerksomhet og tilfredsstille deres krav, har vi lyst til å referere litt av hvad vi har sett gjengitt i et engelsk fagblad.
Det dreiet seg om en stor og velkjent kjeksfabrikk, som hadde funnet ut at en av deres pakninger trengte til å moderniseres. Det dreide seg om en assortert pakning som inneholdt tyve forskjellige sorter tørre kjeks , og man begynte da med å diskutere hvilke oppgaver den nye pakning burde løse.
For det første skal jo pakningen avertere for seg selv, der den ligger utstilt hos kjøpmenn og i selvbetjeningsbutikker, og fordi den i de fleste tilfelle også blir liggende der en tid må den samtidig beskytte innholdet best mulig. Foruten disse nokså selvsagte krav var det firmaets ønske at den nye pakning i likhet med den tidligere også skulle vise folk billedet av alle de kjekssorter den inneholdt. Da den var beregnet på eksport, måtte den utformes slik at den også tok hensyn til smaken på det amerikanske marked.
Man tok så kontakt med et spesialfirma for konstruksjon og utforming av emballasje , og fremla de krav man ønsket oppfylt. Et lag spesialister innen dette firma tok så oppgaven opp i fellesskap. Først valgte man selve materialtypen, som ble utpekt i form av et kombinert papir-plaststoff slik sammensatt at all trykning av tekst og billeder ble foretatt på papiret, hvorpå en gjennomsiktig plastfilm ble klebet utenpå. På denne måten ble papir og trykning beskyttet mot oppskraping, flekksetting som følge av vannsøl og lignende, og den glansfulle plast ga fargene dybde og et «rikt» utseende. Dessuten løper dette materiale lett gjennom de automatiske pakkemaskiner, og det gir pakkenes innhold en mer enn fullgod beskyttelse,
så kjeksen bevarer sin sprøhet. Det er også lett å varmforsegle, og det gir pakningen tilstrekkelig stivhet til at den kan tåle transport og håndtering uten at innholdet tar skade.
Så gikk man igang med å tegne forslag til tekst og billede. Det ble først laget en del rå utkast, og da ett av disse var utvalgt gikk man løs på å utarbeide det i detaljer. Her inngikk blant annet billedet av de tyve kjekssortene i fargefotografisk gjengivelse Da man også ønsket å fremheve at det dreiet seg om et produkt fra London, ble den øvrige del av billedflaten opptatt av farvede gjengivelser av en del kjente London-motiver. Man måtte her blant annet ta hensyn til at billedet skulle gjøre seg godt i fjernsyn, som skulle benyttes til reklame for produktet.
Det endelige utkast ble så forelagt kjeksfabrikkens folk og særlig reklameavdelingen, og først da det var godkjent herfra kunne man gå i gang med de tekniske spørsmål som angikk selve fremstillingen. Farvetrykket var det mest intrikate, og for å få en helt uklanderlig gjengivelse valgte man en fotogravyreteknikk med seks farger Dette innebar igjen at man måtte lage seks trykkvalser,
en for hver farge, og først da dette var gjort kunne man gå igang med trykkingen, sammenklebing med plastfilmen og tilpasning av rullene til de rette dimensjoner så de kunne gå i de automatiske pakkemaskiner i kjeksfabrikken .
På denne måten, heter det, kom man frem til en pakning som både oppfylte produsentens behov for salgsappell, beskyttelse av varen under transport og lagring hos forhandleren , og kundenes ønske om en tiltrekkende kjekspakke med gode, friske kjeks. Men vi går ut fra at man skal selge nokså mange pakker før man har fått betalt det som en slik ny pakning koster.
Fredrikstad Bakerlaugs årsmøte
Fredrikstad Bakermesterlaug hadde årsmøte den 14. mars i Fredrikstad Håndverk- og Industriforenings lokale.
Formannen holdt først en minnetale over avdøde bakermester Karl Johansen, hvori det ble pekt på hans enestående interesse for lauget og dets arbeide. Han var et av de mest aktive medlemmer,
Til salgs
En Hobart piskemaskin 20 I. - En Eltemaskin 175 I.
En Elektrisk ovn 2 x 9 plater, halvtransportabel.
En Bollebrekker 30 deler - Et Rustfritt ståltrau 1,5 m
En Platetralle, dobbelt
Disse verktøy selges rimelig grunnet opphør.
Henvendelse til
BOTNE 13 9 a - VESTFOLD
og ved sitt likefremme vesen og sin lune humor satte han alltid sitt preg på alle sam v ær.
Regnskap sammen med rapport fra Hjelpefondets styre ble fremlagt og godkjent.
Av årsberetningen fremgikk det at det har vært et forholdsvis rolig arbeidsår. Den 27. juli f.å. fastsatte Prisdirektoratet nye priser på de maksimalprisbelagte varer. Prisene på andre brødvarer ble forhøyet med inntil 2 prosent for hvert vareslag.
En sak som særlig har fanget interessen er den skolemessige yrkesopplæringen . Bakermesternes Landsforening er gått inn for det forslag til yrkesopplæring som er fremmet av den nedsatte rekrutteringskomite , hvis formann er bakermester Reidar F. Christensen, Gressvik. Plankomiteen for yrkesskolene har foreslått at skolestedet for Østfold blir den interkommunale Yrkesskole i Fredrikstad Denne skolen har påtatt seg oppgaven, og de nødvendige lokaler er snart ferdige for montering av diverse utstyr. Avdelingen for bakere og konditorer vil stå klar fra skoleårets begynnelse høsten 1960 . Fra sommeren 1961 skulle det således være mulig å foreta rekruttering til baker- og konditorfaget med elever fra Yrkesskolen
ELEKTRA STIMKJELE høytrykk 32 KW.
KONDITOROVN 4 X 2 plater. Alt sågodt som nytt og selges på grunn av overgang til nytt bakeri.
AALESUND DAMPBAKERI, Reidar Kjersem, Telefon 3121
1. Kavringskjæremaskin ny type.
2.. El-dre dobbel piske- og røremaskin.
3. 3 stk. kar til W e rner og Fleiderer elt emaskin, liten type.
4. Brødtrall e utført i jern.
5. Stimkj e l 36 kw. i overhalt stand med automatisk vannføding.
Alt svært rimelig tilsalgs. Henv end e ls e GRÆNSENS DAMPBAKERI, Stavanger
Valgene på tillitsmenn for kommende år ble greit avviklet etter valgkomiteens innstilling . Styret består av: Oldermann: Reidar F Christensen. Nestoldermann: Gunnar Koht Knudsen. Bisittere: Thorleif Falleth . Arnljot Wahl. Ragnar Solbrækken. Varamenn: Arne Treimo, Erik Paulsen
Yrkesskolen for baker- og konditorlærlinger i Fredrikstad kan ta tolv elever
Tidsmessig utstyr i fine lokaler.
Den ett-årige forskole for bakere og konditorlærlinger starter i Den interkommunale Y rkesskolen til høsten , og bakermester Reidar Christensen forteller at man v enter seg meget av skolen som vil ta 12 elever. Skolen vil få et helt tidsmes s ig utstyr med blant annet moderne ovn og eltemaskin av siste modell. - Vi er meget begeistret for lokalene som nå innredes, sier Christensen. - Lærlingene har ingen grunn til å frykte at de ikke får ansettelse etterpå. Læretiden er tre og et halvt år , og tiden ved skolen går av i læretiden. Den regnes for 14 måneder.
Brønnums Maskinfabrik A/2
København
Leverer: BAKEOVNER.
KONDITOROVNER ETC.
Generalrepresentanter: A/5 Varmeteknikk Postboks 269, Oslo
Plassagenter søkes.
Telefon: 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesiafilel:
V.å!it
Norgei.s egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkombehov må derfor dekkes ved import. Stat,ens Kornforretning står for imporiten og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forho1d
Kornet kommer vesentlig fra : U.S.A. Canada Sovjetsamveldet Argentina
Handelsmøllene finner ifr,am hl kornblian dinger som danner grunnlaget for vå,rt brødmel.
Våre meiltyper er bl.a. siktet hve~emel, saanmaJt hvet,eme1l i forskjeUige ,granuleringer, blandet sikitemel og sammaH rugmel.
Det imporberes også noe hvetemel av en type som så vidt mulig svarer til nor,skmalt, s 1ik.tet hvetemel.
Bakernes eget laboratOTium ved Sitaitens Teknologiske lnsit:Hutt undersøker kvalit,ete:n av det melet som omsettes.
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver
~HINOO HVETEMEL
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid
være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefater vi
S O F T Hvetemel svak type. - Funn for fagfolk