Mellom -menneskeli ge forhold i norske bedrifter 123
Småbedriftenes fremtid 125
Styremøte i B.L. F. 127
Landsforeningen for Kosthold og Helse 128
Bakerkursene i Finnland 131
Orginal @iolffll er nu kommet til Norge
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120 - I60-200-240-320-400 og 560 kg deig med kjørbar gryte eliler hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger , og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I0 -15 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT !
F. K. FINBORUD A-S
CHR KROHGSGT 30 , OSLO TLF 42 43 91
BLIR MEGET BE DRE. -
BA KERVAREN E
Bå de De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HEL M ELK
MOLICO SKUMMET MELK
TØRRMELK
i nneholder fr iskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art.
A/s De Norske Melkefabriker
ORGAN FOR BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn. Arne Schulerud , Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes pr iv. 44 66 45
VEL MØTT
akermestrenes landsforenings 32. landsmøte og 2nen faglige kongress nærmer seg nu med raske skritt. og det er med stor glede vi ser frem til å møtes i årets landsmøteby: T ø nsberg. Landsmøtet denne gang er henlagt til mitt eget fylke, og jeg håper at den se ntrale beliggenhet for aHe kolleger rundt Oslofjorden vil få ennu flere bakermestre enn tidligere til å ta seg et par fridager for givende og hyggelig samvær med kolleger fra hele landet. Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at foruten de valHte delegerte har alle foreningens medlemmer anledninH til å delta i samtliHe møter og arrangementer. Likeledes minner jeg om den utstilling som arrangeres av Vestfoldforbundet i forbindelse med landsm øtet, hvor det vil bli vist maskiner og utstyr såvel for verkstedene som for butikkene
Når dette leses vil alle vå re medlemmer ha mottatt en skriftlig innbydelse med program , og på vegne av styret vil jeg gjerne få ønske dere som var med i Stavanger for to år side n , et hjertelig ve l møtt igjen, og til dere som møter for første gang, hjertelig velkommen.
Vi håper turen til Tønsberg vi l bli en inspirasjon som kan tas med hjem, og at dere vil finne nye venner og nye impul ser.
VEL MØTT.
Sandefjord, den 2. mai 1958.
Victor H. Holte.
Brød er god mat. • •
Det er en selvfølge for alle i familien at brød er med i det daglige kostholdbåde fordi det er godt og fordi det er økonomisk. Husmoren stoler på bakeren i så måte. Hun vet at det kreves fagkunnskap og gode hjelpemidler for å gjøre bakingen rasjonell Hans erfaring og hans maskiner gir sammen med Vaksdal mel grunnlaget for helsemessig kosthold og god husholdningsøkonomi. -
A·S VAKSDAL MøLLE - BERGEN
OKI VANILJE-AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk
Oslo Kjemiske Industri
TELF. : SE NTR.B 33 38 74 L' Or sa & C la u sen
Nye
Unider denne overskrift behandl et Norsk Bakerog Konditorforbund s fagblad l ø nn ssysteme n e på lederplas s i sitt aprilnummer. Dett e er et problem so m krever sin løsning skriver bladet :
Ins:ren må tro at man med en enkel omdre iing av tariffavta l en s tekst løser problemet, dets løsning forutsetter radikal omlegging av he l e produksjonsmåten innen vår næring Vi har bedrifter i dag med så pass ma s kinelt ut s tyr at det utmerket kunne la s eg gjøre å gjennomfør e en annen lønnsmessig vurdering av a rbeidspr es ta s jonene enn det som tilfellet er i dag Men se lv om v i med et slag kunne gjennom føre en reform i disse bedrifter , så vi lle likevel s tore del er av fagets lønnstagere falle utenfor fordi a ntall et småbedrifte r jo fort se ttende dominerer. Dette er i og for ses:r ikke noe fenomen, fordi det er se l ve marked s ti l høvet her i l andet som tilde ls betinger dette - landet er vidstrakt og befolkning sg ruppene er s predt. Det er ikke så enkelt ho s oss som Landsmøtebyen
veier
Reg v&,emerke
RR ES G A TE 3
i de gre n er av næringslivet h vor f.eks prod ukte n e k an em b a ll eres i esker og sendes og omsett es n år det passer. M en på den anne n s id e vet vi at antall s m å b edri ft er er så a ltfor stort, h vor v i på et ste d godt kunne klart os s med e n enkel og tid smessig b ed rift finner v i gjerne både tre og fire som gnisser seg mot h vera ndr e. Slike tils tander kan vi ikke være tjent med og a lle parter m å n å gjøre seg fortrolig med at h er må man i nn på n ye veier. I a llf a ll er det e n betingel s e for oss om v i vi l fram mot n ye l ø nn smetoder h vor all e fagets l ø nn s tak e r e k an bli med , at det gradvis m å s kje e n sa nering h vor ove rflødig e bedrifter må b ort. D e b e drift er som ska l s t å igjen m å være av e n vis s s t ørre lsesorden og h a finansieringsmuligheter for å kunne følge opp i den m aski nell e ut vi kling , de må h a plass og muligheter for ras jonell produksjon som kan gi arbeiderne e n s tørr e løn n san del. Foran en slik ut vi kling må også vi på vår s id e gjøre oss fortrolig med at dette v il
HJALMAR A. AMUND SEN A.s
Spe s ialforretning fo r
BAKERIER OG KONDITORIER
V i p r es epter er vå r TRI PL 0 kombinasjon med de igdelerrund v irkerh vi le s kap og langeruller .
Alt i en meg et rimelig pri skla s se .
I forbindel s e med Bakeriutstillingen i Munchen
15 .-26 . mai øns ker v i våre kunde r velkommen til å s e hele anle g get montert p å s tand : L. J. ten Velthu is , H e ngelo
TRIPLO
bety reduksjon i antall sysse lsatte, men dette er en logisk konsekvens av hele vårt tenkte opplegg. Disse faktorene samme nl agt v il b ety mi n s k et produksjonsomkostninger som vi skal ha vår berettigede del av.
Det er et faktum at det er visse vansker om rekruttering til fagene våre , i og seg er det ikke noe særsyn at ungdommen ikke søker seg som lærling i våre yrker - dette gjelder praktisk ta l t for h ele h å ndverket Og forklaringen i de senere år har vært nærliggende : Ungdommen går ikke inn i en h å ndverkslære med de lønnsvilkår tariffavta len betinger, det er så mye lettere å komme til en god lønnsinntekt etter endt skolega n g ved å gå in n i en eller annen tilfeldig jobb. Me n at våre fag l ikeve l har et særlig handicap kan jo ingen være b l ind for , ungdommen vi l betenke seg flere ga n ger på å gå · inn i et fag som når læretiden er ute b yr på lø n nsmuligheter langt under det som e ll ers gje lder og g å r i arbeidslivet Det nytter derfor h verke n med propaganda eller lærlingeskalaer å kunne få endret på sviktende tilgang til våre fag , først når den dag kommer at de unge kan stilles i utsikt skikkelige lonnsvilkår etter endt læretid vi l rekrutteringen være sikret. Men det når vi aldri fram til om vi skal fortsette i samme tra l te n som h itt il. D et må nye veier og nye metoder til.
Vi har selv ved flere an led n ing er vært inne på dette med bakerfagets fremtid. D et nedgående medlemstall i BLF viser at den ove n for om t a l te saneringsprosess er i f u ll gang, det er så å si ut elukkende småbedrifter som nedlegges. Og om man enn kan bek lage at noe av de n gam le roma n ti k k forsvinner - forresten mange ga n ger en fa lsk romantikk som dekket over mye s lit og små kårog at det blir stadig va n ske ligere fo r in i ti a ti vrik ungdom å etab lere seg og skape sin egen forret-
ning , så må en slik om legning tvinge s eg frem s om en nødvendig fø l ge av mekaniseringen og de stige nd e omkostninger.
Men med de mekaniserte bedrifter me lder seg da spørsmålet om i hvi l ken utstrekning det b lir bruk for fag lært arbeidskraft. I h eia u tomatiserte anlegg er menneskene for det meste maskinpassere , hvis arbeid består -i å trykke på knapper og tilkalle spesialister når noe går ga l t. Den som ska l overvåke en slik bedrift trenger en helt spesiell utdannelse, om han ska l kunne beherske det omfattende kontrollapparat som ligger bak all automa-
TO - TRINNS FOSFATBAK EPULVER
Søtætt :J,øald
ETABLERT 1 9 0 6
TELEFON 420128 - 4142 8 2
RÅDHUS GA TEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolon ial en gr os K ry dde r imø lle
Kjemisk la bor a torium
Verktø y etc
Alle slags Bakeri- og Konditor im askiner fra de ledende fab r ikker
Kalor og Vulkan oljefyr in gs anlegg
Dampkjeler , elektriske og underfyrte. Baker- og Kond i torovne r.
Vår fabrikasjon av BAKEOVNER OG
MASK I NER inntar en ledende sti lling i Sverige med s tor eksport til det øvrige Europa og Amerika. Vi ø n sker nu også å introd u sere våre produkter i Norge.
Kontakt søkes med represen tativ vi d e reforh a ndl er
AKTIEBOLAG
Statens Kornforretning
har se n dt ut si n 2 8 de melding. for budgettåret 1956 /57. D e n gir s om van lig e n fyldig oversikt over den mangesidige v irk som h et og e n h e l del statistisk ma teri a le over de forskjellige tiltak mm drive s i henhold til korn loYen. i forbindel se m e d nor s k k orn, m e d import og omsetning, kraftfor og diverse tr yg d eo rdninger.
Vi får blant a nn et h øre at der av d e t nor s kavlede korn er gått til h a ndel s møll e ne 9922,5 tonn hvete
340,5 tonn rug og 15.164 , 1 tonn b ygg. Videre er d e r til ha v regr y n s møllene le vert 12.662 ,9 tonn h av r e. I a lt er der til Kornforretningen levert 257.544 ,2 tonn korn , så det er ikke sæ rlig meget av det som direkte kommer ernæringe n t il gode.
Ut e n om det ne v nte har bygdem ø llene til sa mmen mottatt n ær 16.000 tonn korn , men det er matkorn og forkom und er ett. N å r tilgangen ikke e r s tørr e kommer det n aturligvis av a t meget av det nor skav led e korn ikke h ar vært av e n s lik k va litet at
s jon. P å den a nn e n si d e v il vi fremdele s ha bruk for den fag l æ rte håndverker. men sæ rli g på d e s teder h vor omsetningen er for lit e n for e t m e k an ise rt a nl egg.
Vi må med a ndr e ord se i oynene at det m ed tiden kan bli s p ø r s må l om e n differentiering av a rb e id s kraften, og at også se l ve prod uk sjo n ssys temet kan bli om la gt. I S ve rig e e r man for eksem p e l meget opp t att av innføring av ak k ordsatser innen bak e rf age l. For øye blikk et er det va n ske li g å se h vor-
SVERIGE
det har egnet se g til matkorn. det s tår og fa ll er jo med bergningsforholdene . Hva importen ang år ble der i meldingsåret innført 2 88 .570 tonn h ve te og 63.429 tonn rug , tilsa mmen 351.700 tonn D et v il s i at rugen utgjør ca. 18 prose nt av den sam led e import. Av hvetemel. dvs. amerikansk importmel først og fremst , ble der innført 19 625 tonn Det h eter om importen at der i a lt b l e importert omtrent de sa mme mengd e r so m foregående melding sår.
D et s kjedde ingen fora n dring i de internasjona l e forsyningsfor h old for matkorn i perioden , heter d et v ider e. De v iktigste eksportlandene h ad de gode av ling re s ultater , og til tross for en s tørre interna s jonal omsetning ble o ve rskudd s lagrene ø kt b åde i USA. og i C a nada
Pri se ne for brødkorn i eksportlandene holdt seg s tort se tt ufor andret , men på grunn av det hø ye fraktnivå i hø st- og vi nt ermånedene ble de gjennom s nittlig e importpri s ene no e h øyere e nn året før.
Storparten av importen bl e foretatt fra Can ada. USA og Sovjetsam ve l det. P å grunn av gu n s tig e prisforhold ble det også foretatt forhold sv is større kjøp fr a Argentina , men s Uru guay og Sverige var le ve r a nd ører av mindre partier.
Den tredje internasjona le hvete av t a le ble inngått me d va righ e t fra 1. august 1956 til 31. juli I 959 V e d utgang e n av det før s te året var det i a l t oms att 75 1/r av det sa m lede å r s kvantum under avta l e n Norg e, so m har e n årskvote p å I 0 000 tonn kjøpt e 177 000 tonn und er avta le n , og dette svarer til 9 1/, av k vote n.
d a n a kkorder med forde l sk ull e kunn e innp asses Men så komm e r no e so m vise r ting av direkte innen faget s lik s om forho ld e n e er h os oss , men d et interesse for b a k e rn e: kan komme. Det er d e rfor ikke for tidlig å gjøre « Forbruk et av matmel og kraftfor var i 1956/57 seg fortrolig med tanken om at ny e veier kan bl i mindre enn å ret før A v matme l og grynvarer ble prøv e t også n å r det gjelder lø nnin ge n e. , det så le d es fra mø ll ene og engrossfor h and lerne om -
sa tt 295.225 tonn mot 343 247 tonn i 1955/56. Dette er en nedgang på 48.000 tonn eller 14 % Det var redusert omsetning av de fleste meislag bortsett fra norskmalt siktet hvetemel. Særlig stor var nedgangen i salget av sa mmalingsprodu kter Handelsmøllenes distriktsavtale for matmelsalget som ble inngått med varighet fra 1. januar 1956 til 9 februar 1957 , førte bare til en viss utjevning i de skjevheter som va r oppstått i balanseforholdet mellom handel s møllenes omsetning. Handelsmøllene har derfor tatt opp forhandlinger for å komme frem til en ny salgsordning, og distriktsavtalen ble fortsatt gjort gjeldende inntil videre.
Som følge av den alminnelige kostnadsstigning ble møllene s maling sgodtgjørelse økt fra 1. juli 1956. En tilsvarende justering ble også foretatt i engrosforhandlernes omsetningsgodtgjørelse for importmelet og i godtgjørelsene ved omsetningslagrene i Nord-Norge . Salgsvilkårene ved omsetningslagrene ble forøvrig endret noe for å få samsv ar med de v ilkår som gjelder ved salg fra handelsmøllene .»
Dette med nedgangen i forbruket av matmel er noe s om kan få kon se kvenser for bakerne . Det er
ingen tvil om at der tidligere har vært brukt en del matmel til kraftfor , noe som egentlig ikke var meningen. Dette forbruket er kommet til opphør , men det kan ikke forklare det hele. Vi må regne med at det er en reell nedgang i forbruket av mel. hvorav jo det aller meste går til bakervarer. Tendensen er kjent fra de fleste land og må sees i sammenheng med det store oppbud av all verdens næringsmidler, samtidig som folk har hatt bedre råd til å kjøpe dis s e andre og dyrere matvarer. Et minsket brødforbruk er altså i bunn og grunn et ve lstandstegn , men det er et langt sprang fra barkebrødstidene , da kornet med all innblanding var hele kostholdets grunnstamme, til en tilstand av overflod. Brødet er en så verdifull matvare og gir så gode tilskudd av livsviktige næringsemner , blant annet en vesentHg del av det daglige behov for B -vitaminer , at det bør og må innta en rimelig plass i ethvert sunt kosthold .
AVERTER I BAKERTIDENDE !
Kom binert butikkforsikring
Fra Opplysningskontoret for Forsikring har vi mottatt følgende :
De kombinerte forsikringsformer ble lansert i Norge den I. januar 1957 . Kombinasjonene den gang gjaldt Huseierforsikring eller Villaeierforsikring eller Hjemmets forsikring De fire forsikringsbransjene som her ble kombinert var brannforsikring, vannskadeforsikring, innbruddsforsikring og a nsvarsforsikring , og dessuten husleieforsikring for villaeiere og huseiere. Liknende kombinasjoner var kjent fra land som gjerne hadde større og mer ensartede risikoer å arbeide med I et lite land som vårt, med så ulike forhold fra landsdel til landsdel, byr det på spesielle problemer å oppnå den rasjonalisering som skulle være en av fordelene ved innføring av kombinerte poliser Hos forsikringstakeren vil fordelen alltid være iøynefallende nok. En bunke forsikringspoliser s om kanskje er tegnet til forskjellig tid og i forskjellige selskaper, gir dårlig oversikt og koster unødig tid og porto hver gang de forskjellige premiene skal innbetales. Alt nå kan det vel sies a t innføringen av kombinerte forsikringer i Norge forløp mer smertefritt enn ventet, og den 1. mai 1958 kunne da også dette kombinerings og rasjonaliseringsarbeidet fortsette fram til lan s ering av Butikkforsikringen
Kombinert butikkfor s ikring har også fanget inn bransjene brannforsikring, vannskadeforsikring , innbruddsforsikring og ansvarsforsikring, - men dessuten er det tilføyet enn å en bransje : Avbrudds-forsikring Alle di ss e fem for s ikringsbransjer omfatter da butikken s varer , inventar, løsøre og avbrudd og des s uten rettslig erstatningsansvar. Ved særskilt avtale kan bruddskadeforsikring på glass bli tilføyet Mange steder vet vi jo at kjøpmannen kan ha s itt hjem i etasjen over butikklokalene og like vanlig kan det være at kjøpmannen eier selve forretningsgården. Butikkforsikringen kan likevel ikke kombineres over til områder som ligger utenfor selve butikkvirksomheten . Kjøpmenn som bor i forretning s gården , eller også eier den , vil altså være henvist til å bruke hjemmets forsikring, villaeierforsikring eller huseierforsikring he l t uavhengig av sin butikkforsikring
Mange misforståelser og tvistemål kan unngås dersom nøye gjennomlesing av polisevilkårene ble en alminnelig regel for enhver forsikringstaker. La oss først se nærmere på se l ve omfanget for den nye kombinasjonen.
Kombinert butikkfor s ikring tar først og fremst
sikte på butikklokaler og detaljutsalg. Dette kommer også til uttrykk i at forsikringssummen er begrenset til kr. 500.000,- for varer og inventar Hvis forretningen er så stor at det kreves høyere forsikringssum, vil det vanligvis også være nødvendig med en dekning som er mer spesielt tilpasset. Omfanget er standardisert mest mu lig, men avbruddstiden kan etter valg settes til 12 eller til 24 måneder, og for sesongvarer kan det dekkes tillegg s forsikringer i 3 eller 6 måneder. Mot tilleggspremie er det og s å adgang til å tegne høyere beløp for penger o. I. i forbindelse med innbrudd og ran . Forsikringene er avgrenset til det som finnes i butikken og angår butikkvirksomheten, og derfor skal den da heller ikke kollidere med en eventuell hjemmets forsikring eller vi ll aeierforsi k ring for bu tikkinnehaveren. Butikkforsikringen skal omfatte varer , inventar , løsøre og avbrudd - og selve dekningen gjelder brann, vann, innbrudd og ran, samt rettslig erstatningsansvar. Som nevnt er brann-avbruddsdekningen blitt en obligatorisk del av den kombinerte butikkforsi·kring På frivillig basis kan bruddskade på glass også bli inkludert. Det er tatt hen-
syn til at enkelte forretninger i mindre målestokk mottar varer til reparasjon for sine kunder eller også i noen grad driver engros virksomhet. Sålenge detaljbutikken utgjør den hovedsaklige de1 av forretningen kan slik tilleggsvirksom.het komme inn under butikkforsi'kringen. Bedrifter eller engrosforretninger kan derimot ikke tegne butikkforsikring , selv om også slike forretninger kan ha en mindre detaljbutikk knyttet til virksomheten. Urmakere , gullsmeder, pelshandlere, apotek og andre forretninger med en spesial-ris iko som gjør det nødvendig med særskilte sikkerhetstiltak, vil ikke komme inn under den Kombinerte Butikkforsikring.
Det er også verd å merke seg spesielt at ran i og utenfor lokalet er dekket med inntil kr. 5.000 , - mens kontanter og verdipapirer er dekket også mot brann for inntil kr. 1.000, - Den strenge avgresning i det siste tilfellet gjør jo ildfast pengeskap til en nødvendighetsartikkel i enhver forretning som fra tid til annen oppbevarer kontantbeløp som langt overstiger 1.000. - kroner.
Vannlednings s kade på varer i kjeller er nå tatt med under dekningen uten særskilt avtale , og dette siste er en y tel s e s om vil være av s tor interesse for mange kjøpmenn De må imidlertid være klar over
at vannskade som skyldes tilbakeslag fra hovedkloakkledning ikke er dekket. De konsentrerte verdier som et varelager kan representere bør derfor lagres slik at de ·ikke utsettes for påregnelige skader av denne art. Overflatevann, vann som strømmer inn fra bakken, gjennom kjellervinduet eller ned kjellerinnganger, kan vi kalle «naturkatastrofevann» og skader ved slike « naturkatastrofer » dekkes ikke av noen norsk forsikringsform, like lite som skade p g. a jordskjelv og vulkanutbrudd Vannskade kan idag skyldes mange slags brudd , men det som strømmer ut av et ledningsbrudd kan også være mangt annet enn vann. Det er nettopp resultatet av brudd på , eller lekkasje på ledninger i butikkens lokaler med tilhørende bygning, forsikringstakeren skal sikres mot. Derfor gjelder forsikringen « utstrømning av væske ».
Unntatt fra dekning ved kombinert butikkforsikring er som ellers skader p. g. a krig og nå også uttrykkelig skader i forbindelse med kjernefysisk virksomhet , vanligvis kalt atomskader. Beskyttelse mot naturkreftene er ellers oppnådd når det gjelder lynnedslag , bortsett fra de skader som lynet kan anrette på rør og lamper i elektriske installasjoner, elementer o. I.
BL. SIKTEMEL
Vilkårenes I vi er til h va forsikringen omfatter . Under varer og inventar er det også tatt med ting som tilh ører kunder, og med in ve ntar mene s også n ag lefa st butikkinnr e dning såsa nt det ikke kan regnes som bygning s mess ig innredning. B å de forsikringstakere og personalet har ellers dekning for personlig løsøre for en sa mlet ve rdi av inntil 1.000. - kroner. Avbruddstapet er forklart n æ rmere som tap «som sky lde s nedgang i omsetning ved stans e ll er innskrenkning i vi rk so mheten i a ns vars tid e n ». Denn e ansvarstide n k a n også varieres etter va l g, innenfor bestemte rammer. D et sier seg ve l se l v at motorkjøretøyer og motorbåter er unntatt fra forsikringen.
2 i vi lk åre ne ne v n er de s kader so m v il føre til utb e t a ling av erstatning. For det første skader ved brann, med de vanlige unntak for s kader « vo ldt ve d ild som ikke er brann » Da tenker en jo først og fremst på huller i kl ær og andre ting, fr a glør som skriver seg fra tobakk srøy king eller ild s ted D ess uten erstattes som va nlig i ngen ska der n år hensikten var å ut sette noe for påvirkning av varme. D et er ver d å merke seg avgrensningen for s kader når hen si kten var å ut sette noe for påvirkning av varme. Det er ver d å merke seg avgre n sn inge n for s ka d er som s k y lde s ly nned s lag og eksplosjon. Denne gang er enhver plut s eli g og uforut s ett nedsoting fra « godkjent oljefyrt ild s ted » tatt med under dekningen
Sputniker behøver ingen å frykte s åfremt s like gjenstander kan sie s å være et luftfartøy For s ikri n gen dekk er nemlig skader s om oppstår n år luftfar tøy faller ned eller når ting faller n ed fra luftfartøy
Skade ved grovt tyveri blir erstattet når tyveriet er beg å tt ve d straff b art innbrudd i et lok a le som er forsvarlig lukket og låst. Denne be stemmelse n omfatter like ve l ikke utroskap fra funk sjo n ære ne s s id e H vis noen av forsikringstakernes personale medvirker til s likt grovt tyveri kan det ikke ytes ers t a tning Bå de forsi kringstakeren og h a n s a nsat te er imidlertid be s kyttet mot ran under tjenes tereise hvor som hel st i riket, inntil et bel øp p å kr. 5.000, -
I se lve butikken m å gull, platina , edelstener og perler, lomme- og ar mb å ndsur omfattes av spesiell av tale , bare sø lv er i kke unntatt n å r det forefinne s i beskjedent omfang so m ledd i annen butikkvirksom het. Men butikkforsikring tegnes som nevnt ikke for gullsmedforretninger. Den skade s om grovt tyveri har påført maskiner eller s peilgla ssruter er også unntatt fra dekningen .
I en viktig bestemmel se heter det nå, at de di -
re kt e og n ø dv e ndig e utgift er til fl yt nin g og eventuell tilbake flytning av forsikrede ting, blir dekket så framt flytningen er en unng åe lig følge av et forsi kring s tilfelle .
Tredje paragraf omtaler de s teder h vor forsikringen gjelder , og her tale s det ikk e leng e r om Norge , men om Norden ! Forsikrede ting kan befinne seg på et annet s ted innen Norden , til e n ve rdi p å inntil 30 ;o av forsikringssummen, men ikke over 6 000 ,- kroner. Vi må merke oss at dette gjelder ting Det gje ld er ikke varer. Denne bes temmel se n kan a lt så til en viss grad v ir ke som reisegodsforsikring , men den gir på langt nær samme dekning, og må heller ikke forveksles med transpor tfor s ikring for varer.
Med inntil 5 1/c av forsikringssummen er varer dekket der h vo r de har stoppet opp under veis , a lt så ikke under s elve transporten og ik ke på lagersteder som for s ikring stakere n se l v disponerer. M e nin ge n er at s like lagr ing sste de r er omfattet av forsikring ve d spesie ll avtale. I forbindelse med varer bruke s formuleringen « annet sted innen riket ».
V are r s endt til ut s tillin g , s olgt på avbeta l ing eller skadet ved straffbart innbrudd andre steder , kan forsikringsselskapet ikke sv are for.
Omfan ge t av det rett s l ige erstatningsansvar forsi kr in gsse lska p et påtar seg er begrenset til 300.000 kroner ved per s on s ka de , dog ikke mer enn I 00 000 kroner for enke l t - per s on og kroner 20.000 ved s kade på ting. De før s te 50,- kron e r av enhver s kade må forsikring s taleren bære s ek Det er h er 6 som har den viktigste be s temmel s en med ta nk e på det ansvar s om kan oppstå « for s kade vol dt ved leverte ti n g ». Her er for s ikring s sel s kapet s ansvar begrenset « for alle de s k a der a v denne a rt s om måtte inntreff e i et og s amme for s ikring s år til den forsikringssum som er fastsatt i polisen ». Det er også n ø d ve ndi g med tidsavgrensing slik at forsikri ng sse lska pet ikke svarer for ansvar s skader som skriver s e g fra tiden før for s ihingen ble tegnet , men til gjengjeld påtar forsikringsselskapet seg ers tatningsan sva ret etter at forsikringen er opp h ørt så framt se l v s k a dehandlingen fa nt s ted før forsikringens opphør.
Felles for all forsikring i Nor ge er de unntak som må gjøres gjeldende i se lskape ne s erstatningspJi.kt under krig , jordskjelv, v ulkanske utbrudd og p . g. a . atomkjernereaksjoner for å rsaket av s iv il eller militær virksomhet. For si kring sta keren h ar den vanlige opply s ningsplikt , redningsplikt og meldeplikt , og som ufra vik elig regel gjelder også her at forsikringen ikke s kal føre til vi nning Regl e n e om underforsikring gjelder for de fleste punkter
w RON RUGMEL
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet.
OKI WIENERMASSE !ft.
Oslo Kjemiske Industr i
TLF.: SENT R.B. 33 38 74 L' O rsa & Cl a us e n DA RR ES GATE 3
.{Je ()..I' iJ (/-f n.ten 7 0
Den danske baker sta nds leder gjennom en liten menneskealder : bakermester Georg Jen se n , København, fyller 70 år den 14 mai.
Georg Jensen og hans elskverdige frue er store Norgesvenner, og velkjente skikkelser ogs å i vårt land. Sin interesse for Norge har Georg Jensen bevart helt fra sine unge år, da han som nyutlært sv enn arbeidet en tid i Kristiansand S for - som han selv sier - å lære nordmennene å bake wienerbrød.
Han har ellers en omfattende faglig utdannelse bak seg, etter langvarige studieopphold såvel i Ty s kland og Schweiz so m i England og Frankrike. Helt fra 1924 har han vært med i ledelsen av de faglige organisasjoner i Danmark , de siste
unntatt ved tap av penger hvor forsikringstakeren ikke er s tillet helt fritt ved valg av forsikringssum Her benyttes naturlig nok metoden for dekning av første risiko uten hen sy n til reglene for underforsikringen.
Ved særskilt avta le kan forsikringsselskapet påta seg dekning for bruddskade på glass. Fellesbes temmelsene i den utstrekning de kan anvendes s kal også omfatte glass i s like tilfelle
18 år som formann i De danske bakermesteres fellesorga ni sas jon
Georg Jen se n forener i sin person ikke bare faglig dyktighet og yrkesstolthet, men og å danskenes naturlige ven nl ighet og gemyt li ghet. Men samtidig er han også en meget bestemt herre , so m med kraft og intelligens forstår å fremholde s ine meninger. De nordmenn - og det er ikke få - som i å rene s lop har opp sok t ham i København for å f å r å d og hjelp . har s ikkert a lle sam men gode minner om hjelp s omhet og elskverdighet, og om hyggelig e be sø k i h a ns og fru Dor as enestående vakre og koselige hjem
Det dan s ke bakeryrkets s truktur er jo på mang e måter en annen enn i vårt land , med s ine over 5 000 småbedrifter og s ine s tore felles brødfabrikker. Ikke minst under og etter krigen har sik kert de mange restriksjoner og nye lovbestemmel se r som og så har strømmet rikelig over våre danske kolleger, gjort det nødvendig å ha en sterk. energisk og rutinert leder i spissen for yrket, og Georg Jen se n s innsat s i disse år har vært til u v urderlig nytte for den danske baker s tand
De nor ske bakermestre vi l gjerne f å s lutte seg til de mange gratulanter, idet vi h å per å se den unge syttiåring igjen på vårt landsmøte i Tønsberg kommende måned.
Victor H Holte.
Undertegnede har brakt i erfaring at ko nditorme s ter Sverre Hernæs fyller 50 år 15. juni d.å. Je g finner å kunne g jøre meg til talsmann for utøvere av bakerfaget over hele landet Vi ønsker å sende ham en hilsen p å hans åremålsdag, med en takk for alle hans be søk gjen nom 12 år. Han kommer med n yhe t er og friske impulser til oss, og ikke å forglemme med go dt humør. Jeg tror mange av kolle ge ne er enig med me g i at Hernæs er blitt et be g rep bl a nt oss bakerne , en person som vi regner med, og so m v i ikke se r for ofte. Han har e n merkelig evne til å få oss vanetenkende og konservative bakere til å sn u på våre begreper, og å forsøke noe nytt. Jeg gratulerer hjerteli g når han nå runder det skarpe hjørne, og takker for all hygge og nytte i fortiden, og ønsker alt go dt i fremtiden. Olrt/ A. Li11duir;.
Palsan anslagspulver
BUNNER RULADE
FORMKAKE
LINSEDEIG
1amm trygt og arbetdsbespa rmde
dyt1E !
La to gode venner hjelpe Dem til
kvalitetsvarer med bedre kalkyler
Melkeeggehvite
VANNBAKKELS
MØRDEIG
WIENERBRØD HOLLANDSKE KAVRINGER
ja , det rr sikkert l
1/l(f lf hwk al t{~Sa 1UelkæggehJ'lll ' er ypper!tg og begge lo gjør
PALSAN :
kr . 13,- pr . kg .
i 4 kg ' s kartonger
MELKEEGGEHVITE :
kr 6 , - pr kg
i 5 kg 's kartonger
Litt av hvert om brød
Stadig er det artikler om b rød i tidsskrifter og dagspresse, ikke bare hos oss, men også i andre land. Det er bra at så er tilfelle, at folk stadig blir minnet om at dette viktige næringsmiddel eksisterer. Når det kommer til stykket er det også et emne som interesserer. Kommer talen først inn på de ting er det alltid noen som kan fortelle om brød som de særlig synes om, enten det nå er et moderne bakeriprodukt, et eller annet <<helsebrød >>, eller rett og slett det brødet mor bakte i gamle dager.
Dette med å bake et godt brød med vår tids forjagede tempo er forresten ikke alltid noen lett sak, som vi flere ganger tidligere har vært inne på. Nylig fant vi en betraktning i et fransk fagblad, som også kommer inn på dette : For å øke produktiviteten vil man i det moderne bakeri ofte øke gjærmengden for å få gjæringen hurtigere unna, så at deigen kan slås opp kanskje bare etter en halv time. Dette kan man kanskje gjøre i USA heter det, men passer dette også for det typisk franske brød ? Dette utmerker seg ved sin struktur, sin letthet , sin form og sin smak, men der hvor man innfører de nye hurtigmetoder forandrer brødet sin karakter og lider, for å bruke bladets ord, av en enorm reduksjon av kvaliteten. Krummen blir mer i stykkerrevet og åpen, smaken forringes, og omsetningen avtar. Dette må man være på vakt overfor, for brødforbruket er i seg selv allerede avtakende, og alt som kan bringe det i miskreditt bør unngås. Skal man øke produktiviteten bør man heller gjøre det ved å tenke gjennom hele arbeidsordningen og gjøre den så rasjonell at man unngår å kaste bort tid på tungvint arbeide.
Ordet «Pariserloff>> forteller litt om arten av det franske brød, selv om vi ikke tør påstå at det som går under dette navn her hjemme fullt ut svarer t il originalen. Melet er blant annet forskjellig, adskillig svakere enn vårt Men hvordan man i Frankrike holder sitt brød i akt og ære forstår man av en notis i <<Le Monde >>:
Brødet er selve grunnlaget for den latinske sivilisasjon, et symbol på livet. Det er det billigste ferdige næringsmiddel, og et høyt forbruk av godt brød er et tegn på en sunn økonomisk tilstand i landet. Men, som i alle land hvor levestandarden stiger, finner men en tilbakegang i brødforbruket.
En ting, mener bladet, er en stor fordel, nemlig at det franske brød er fritt for kjemikalier av et hvert slag. Og de gjærtyper som nå finnes tillater en deigføring som passer for folks smak og gir en effektiv kontroll med deigene i motsetning til de gamle metoder med hev- og surdeigføring av hvetedeigene. B ladet
mener derfor at de angrep som rettes mot brøc.lct cr uten ethvert vitenskapelig grunnlag.
Dermed er vi inne på det gamle stridsspørsmål om kjemikaliebehandling av melet igjen. I Danmark har det nylig vært en hel del diskusjon om dette, og det er i radio og i pressen kommet frem ting som er så misvisende at overlæge Uhl i Sundhedsstyrelsen har måttet rykke ut med en redegjørelse: <<Det er med største beklagelse at jeg tvinges til offentlig å ta avstand fra forskjellige bemerkninger >> osv. Men det gjelder altså et radioforedrag av en professor Møller, hvor forskjellige påstander er blitt fremsatt som ikke stemmer med de faktiske forhold, og dette var noe vedkommende godt hadde kunnet skaffe seg rede rå på forhånd . Overlæ ge n finner imicilertid at forbrukerne har krav på å bli gjort kjent med de faktiske forhold, siden hvetemel spiller en så stor rolle i den danske befolknings kost.
Stridens kjcrnc er øyensynlig at det danske hvetemel, som har en meget lavere utmaling enn vårt, tilsettes visse vitaminer, og overlægen vil nat urligvis ikke ha det sittende på seg at Sundhedsstyrelsen skulle
KAKEBRETTER
(PA P PS KÅL E R)
Fåes g;e ww11t papugroJJtJier u,g pap1.rha11dlere over hele landet
tilrå s l ike tilsetninger hvis de omgående ble ~ddagt av kjemikaliebehand l ing av melet. Og så får man da vite at det danske hvetemel er underkastet en omhyggelig kontro ll når det gjelder vitaminiseringen : Der innkjøpes regelmessi g hvetemel i detaljhandelen fra i alt 44 møller , og vitamininnholdet kontrolleres i offentlige laboratorier. Det har da vist seg at de ti lsatte vitaminer er funnet holdbare i melet , og dette burde være nok til å avvise påstanden om at vitaminene skulle være ødelagt av kjemikalene.
D e tte er d a også blitt meddelt vedkommende professor , so m imidlertid da hevdet at kali11111bromatet i melet , det so m tilsettes for å bedre bakeevnen, sku lle oclcleggc viaminenc under s tekningen. Som man vil erindre, har vi for en tid ti l bake i Bakertidende medde l t at der er gjort forsøk som med s i kkerhet viser at me lets vitaminer ikke ska des av kaliumbrom a tct, og overlægc Uhl kan da også referere tilsvarende danske forsøk som har gitt sa mme res ultat.
Men ennå er vi ikke ferdi g med kjem i kaliene og vitaminene. Danskene b leker neml ig sitt mel, og så er det blitt p ås tått at brom at sa mmen med bleknin g s kulle virke ø dele gge nde. Også dette er imidlertid gjendrevet p å g runnla g av analyser so m er blitt foretatt, og kontrollundersøkelser av ferdi ge brød innkjøpt i butikkene viser også at d e holder de v itaminer de skal. Der tapes bestandi g endel vitaminer under bakingen, sær l ig i skorpen som både er ut sat t for høy temperatur og luft under ste kin ge n , men d etc er en norma l foreteelse, og tapene er altså ikke blitt større so m folge av kjemikaliene
Ende lig er det blitt p ås t å tt at brød bakt av mel som er behand let med klordioksyd (det blekemiddel som brukes ) skul le være g iftig. For en de l år tilbake brukte man et annet b lekemiddel, nem lig kvelstoffcrikloricl , og man oppdaget den ga ng at hunder ble hy s teriske når de ble foret med brød bakt av mel som var behandlet med dette midde l. Riktignok hadde m a n a ldri observert noe lignende hos mennesker , men det var i alle fall uhy gge li g nok til at dette midde l fluksen s ble forlatt og erstattet med klordioksyd. 1'ia&G-
Siden ha r man tul gt bruken av dette stoff meg et 11,,, ye, og sunnhetsmyndighetene i flere land har voktet det med argusøyne uten a t noe har kommet frem som kunne tyde på at det skul le gi mel eller brød g ift ige egenskaper, og det er da også tillatt b å de i England og USA.
Det er altså en tran g og tornefull vei å gå h v is man onsker å kjemikalieb e handl e matvarer. Hos oss er rettesnoren den at kjemikalier, so m p åv iseli g ikke har noen skadevirkninger kan tillat es innen visse grenser, forutsatt at de sa mtidi g har en klar nytteeffekt, med andre ord at det er et behov for dem. Ut fra dette er kaliumbromatet tillatt, fordi det har en sa tydelig forbedrende virkning på bakeevnen og er en verdifull regulator overfor de vekslende kornkvaliteter. Mt:n blekningen har m a n ikke ansett nødvendig , og den er derfor sløyfet ut e n at det har fort til noen reaksjon hverken fr a møll e ne s e ller publikums side. Så la oss atter en ga ng s lå fast: Kaliumbromat er den eneste form for kjemikal iebehand l ing av mel so m er tillatt i Norge
Hvis man da ikke skulle begynne med fluortilsetnin g? Disku s jonen om fluor og tannr å te har jo gått hoyt i da gs pressen en tid, og blant de m a nge innlegg var det også ett hvor det ble ne v nt at brødet kunne være et passende medium til å tilføre folk flour. Denne tanken er i seg se lv ikke n y. Dette blads redaktør var selv inne på det samme like etter krigen, da de første rapporter innlop om fluorets gag nli ge virkning p å tannr å ten Teknisk sett skulle en s l ik tilsetnin g ikke b y p å s tørre vanskeligheter enn bromatdoserin ge n, hvor det også dreier seg om innblandin g av uh y re s m å kvant a. En annen sak er om det er hensiktsmes s ig. Og fremfor alt må vi på det bestemteste advare mot at noen p å egen h å nd g ir seg til å eksperimentere med slike tilsetninger, det ville forøvrig ikke være tillatt heller. Inntil videre er hele sa ken på eksperimentstadiet, og i første omgang vil det ikke bli tale om annet enn tilsetnin g av fluor under full kontrol l ved et vannverk som egner seg til elet. Fluor i brodct tror vi ikke blir akt uelt
MEL BAKERIARTIKLER en gr os.
Tel e g r. adr .: «STAFETT>
COLONIALVARER
RASJONALISERING
For å få produksjonsomkostningene ned er det nødvendig å rasjonalisere driften. Men det er viktig at rasjonaliseringen blir tilpasset den enkelte bedrifts behov Nedenfor viser vi et komplett anlegg fra
van Dijk
bestående av deigdeler , rundvirker og hvi les kap med direkte tilknytning til langruller
På utstillingen Tønsberg viser vi også det siste moderne eltemaskiner :
Unimix fra Haagen & Rinau
Snak k med våre fagfolk Vi gir Dem gjerne forslag og tilbud
Eneforhandler for Norge :
He om bruksa nYi sning og
brosjyren «HYorfor gir
Crc m odan. Cre m odan S -W og Cremodan S 313 hedr e iskrem ? »
CREMODAN
iskrem-emulgator
som gir j e Yner e konsistens , fyldig e r e smak og s t ør r e Yolum på kort e r e tid .
\'i minn er også om Cremodan S 4H og
Crernodan SI 313 so m
hegge e r av n~I avpasset komhinasjon , I\ ' e mulgator og stahilisa t or
I till egg lil den n1n li gc
Cremodans mang e god{' ege nsk a p er har
C r e modan S 4H og
C r emodan S I 3 13 den ford e l at d e mol\'irkcr krystallv e kst ved lagring.
Crcmoclan S I 313 er meget lett oppløselig i mix e n
Mellom-menneskelige forho ld i norske bedrifter
Slik lyder titelen på en liten publikasjon som nylig er utsendt av Norsk Produkti vitetsins titutt.
Under arbeidet med å øke produktiviteten er man i stigende ut st reknin g blitt klar over at forutsetningen for en go d og rasjonell produksjon er et godt sa marbeide mellom de enkelte ledd i bedriften Den mennsekelige natur er uhyre variert, og det er lett å innse at en sur og g retten knark av en gr inebiter ikke virker fremmende på samar beidet. Men det er først i vår egen tid man er blitt helt klar over hvor meget den menne ske lig e faktor bet yr, også produksjonsmessig. Derfor har man tatt de menneskelige forhold opp til granskning og bearbeider spørsmålene på bred basis med henblikk på å finne frem til hvor det lettest knirker i omgangen mellom menneskene i en bedrift , og hva som kan gjøres for best mulig å legg e alt til rette for et go dt samarbeide.
Det er naturlig at jo større en bedrift er, desto lettere vil det oppstå problemer på grunn av slike tin g som dårlig oversikt og rapport mellom enkelte avdelinger og grupper, misunnelse og sjalusi, karrierejegeri , mistenksomhet, stahet og en hel del andre egenskaper som vel kan kalles mindre tiltalende, men som man alltid må regne med. Spørsmålet melder seg da hva som kan gjøres for å lede bedriften på en slik måte at slike uheldige sider ikke får anledning til å gjøre seg gjeldende, at man ikke gjør folk til ledere som ikke egner seg for det, med andre ord prøver å sette den rette mann på den rette plass. Derved fremmer man også samholdet og samarbeidet.
Tiltak for å rette på uheldige forhold kom først opp innen de virkelig store bedrifter i utlandet, men også her hjemme har man fulgt opp så godt det lar seg gjøre. Ingen bedrift er så liten at ikke personlige forho ld kommer inn. Så snart man kommer ut over enmannsbedriften blir det spørsmål om arbeidsledelse,
og evnen til å rettlede og instruere en arbeidsstokk er noe so m ikke alle og enhver er født med. Det er for eksempel slett ikke like lett for alle å sette en nykommer inn i bruken av en ma s kin eller en metode på en slik måte at det v irkelig blir forstått, og gjøres ikke dette kan resultatet bli skade på maskinen eller ødelagte varer, og kanskje kjeft og munnhuggeri . Andre kan gi en beskj ed om arbeidsgangen på feilaktig måte og tåler kanskje ikke å bli korrigert, eller de opptrer brysk og utfordrende.
Det er man ge slike tin g man ikke er oppmerksom på, og de e lementære kurser i arbeidsledelse som i en årrekke nå har vær arrangert av Teknologisk institutt, har hatt me ge t god søkning av folk fra de forskjelligste y rker.
Men det er klart at den direkte arbeidsledelse bare er en liten del av hele problemkomplekset. Så stor betydning som disse saker har , er det naturlig at Norsk Produktivitetsinstitutt har tatt dem opp, og det er en del av arbeidene på dette felt som er omtalt i ovennevnte lille publikasjon
Bak g runnen for det hele er en rapport om forholdene innen norsk industri, so m var utarbeidet av to amerikanere og en nordmann , engasjert av European Productivity Agency og som her i landet samarbeidet med Norsk Produktivitetsinstitut. Deres rapport var basert på diskusjoner med i alt 23 7 representanter for norsk arbeidsliv, oppdelt i fire grupper: Tillitsmenn, arbeidere og underordnede funksjonærer, formenn og andre arbeidsledere, konsulenter, opplæringsfolk og forskere, og endelig bedriftsledere, produksjonsledere og personalsjefer. Tilsammen representerte de private bedrifter med ca. 40.000 ansatte, og fra de forskjelligste områder. Ognå nærin gs - og n y tel ses middelbransjen var med. Det overveiende antall kom dog fra bedrifter med mer enn 100 ansatte.
Undersøkelsen var lagt an som gruppediskusjoner hvor der deltok 10-15 personer, og hensikten var først og fremst å kartlegge de mellom-menneskelige problemer som er vesentlige idag. Senere er rappor-
demonstrerer korr. plett kjøle , o g fryseut s tyr for bake• rier og konditorier:
R IK SMESSEN 29 MA I - 15 J UN I.
Firma G. Møllhausen benytter Lehmkuhl - utstyr for betryggende oppbevaring. produksjon og s ervering på mes s ens spise s teder.
S P ES I ALU T STI LLI NG, Le hm k uhl demonst rasjonslokale N Vo ll gt. 3, arrangeres i forbindelse med Riksme s sen
SA L GSMESSEN ved Bakerm estrenes Landsforen in gs fag- li ge ko n g ress i Tønsberg I. juni - 5 juni
Vårt firma ønsker Dem et utb y tter i kt og h y ggelig landsmøte.
FOR SERVICE
Til LEHMKUHL postboks 1361V O s lo
Send me\J n æ rmere opply s ninger om :
Kjølin g og fr ys ing av baker va r e r.
Navn:
Adre s se:
Send inn kupon ge n i dag , g j ø r noe s om bct.:iler s e a
ten bearbeidet og s upplert ved en konferanse h vor der de lt ok representanter for nors ke in s ti tusjo ner so m arbe id er med mellom-menneskelige forhold , nemlig : Inst itutt for a rb eidspsyko logi og personalforvaltning ved Handelshøyskolen i B erge n, Institutt for industriell oko n o mi og o rga ni sasjo n , Norges tekni ske h øgsko le, Tro ndheim , In s titutt for samfunnsforsknin<> Oslo oor, ' ti Norsk produktivitetsinstitutt, Oslo.
R es ultatet e r en utredning som g ir en ana lyse og en drøftelse av d e praktisk e tiltak so m kan iverksettes for å bedr e forholdene innen norske bedrifter. Hen si kten er å gi en konsentrert fremstilling om hva man fors tår med mellom-menneskelige forhol d og d e nevnte ti lt ak. Den t ar først og fremst sik te på d em som til daglig arbeider med mellom-menn es keli ge problemer i ar beids l ivet , og dessuten på de store organisasjoner so m represent e rer arbeidsgivere og arbeidstakere Men også enkeltpersoner som interes sere r seg for di sse vikti ge forhold vil m e d utb y tte studere den hendi ge publikasjon, som kort og gre it g jør rede for de men n eske li ge rea ksjoner i nn e n de forskjellige forhold på ar beid splassen.
Sysselsatting er nog br a , om den inte utartar till arbete.
( Albert En gs tr o m )
Småbedriftenes fremtid
I et amerikansk blad, <<American Independent B ahar det stått en artikkel som behandler bakerienes fremtid, skrevet av mr . John B enkert. Forfatteren har den oppfatning at når d et gje ld er brødindustrien er retningen gitt. Vi merker oss at h a n bruker uttr ykke t <• brødindu s tri >> - dette er myntet på a merika n ske forhold, hvor brødfremstillingen i det vesentl i ge a ll erede er industrialisert og sam let i store fabrikker. Det er meget so m tyder på at ut vik lin gen kan bli en lignende h os oss, for br ødpro duksjonen er allerede så godt tilrettelagt for maskinell fremstilling at det vi l være naturlig om den sa ml es i s t ørre en heter hvor maskinkapasiteten fullt kan utn y tte s .
En annen sa k er at det vel alltid, med vår struktur, også ka n bli tale om mer eller mindre håndverk sme ss ig b rø dfremstillin g, nemlig p å de mindre s ted er h vor en loka l b aker kan ta konkurransen opp fordi transports ut gifter fra de store sentra blir for h øye i forhold til avsetninge n Og her er v i igjen på linje med den a merik a n ske forfatter, for så v idt so m også han mener at små b edrifter alltid vi l eksistere. Det er bar e spørsmå l om hvilken t ype av s m å b e drift er v i k an regne med, og han er opp merk so m på a t disse b e driften es a rt k a n falle forskjellig ut fra land til land , distrikt til
Kvalitetsmaskinen fra Schweitz
Har S T ØRRE V A LSEA P NING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende va l se b redde og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER - OG BUTT ERDEIGER . '
Leveres i 12 standardmodeller. Rondo er den mest utbredte frem- og tilbakegående kjevlemaskin.
Se den i drift ! Be om tilbud og referanser
SPESIALFORRETNING I MASKINER
populær brød-type
Den moderne husmor er « vitamin-bevisst ».
Hun føler det som en plikt å sørge for at familien får en fullverdig kost .
Vit-AD-brødet , som lages med tilsetning av Borgars Våt-AD - b landing , blir derfor stadig mer og mer etterspurt Foruten at denne blanding Hir et stort tilskudd av A og D vitaminer, gjør den at brødet holder seg adskillig lengere uten å bli tørt.
En medvirkende å rsak til suhessen er ogsj at Vit-AD-brødet er innpakket. Registrerte Vit-AD-poser med dekorativt salgsmotiv leveres til rimelig pris og med anledning til påtrykk av firmanavn
Vit-AD bakefett - blanding selges i 2 typer ( 70 r, og 50 1ft fett), i 20 kilos og 50 kilo s kartonger ( stykker å 5 kg . ) .
Det lønner seg å imøtekomme kundenes krav bak Vit-AD-brød med
dstrikt, fra by ei I by og ti I og med fra en bydel ti I en annen.
I Europa er brødfabrikkene ennå ikke på langt nær så utbredt som i Amerika. Det anføres at i store trekk ligger 90 til 95 prosent av brødproduksjonen fremdeles i hendene på små og middelstore bedrifter, og de har i de fleste land solide håndverksmessige organisasjoner å støtte se De fleste av disse landsomfattende organisasjoner har også gjensidig kontakt gjennom medlemskap i den internasjonale bakermesterunion.
De små bakerier i Amerika har det på mange måter vanskeligere. De har ikke de samme håndverksmessige tradisjoner å bygge på, og de må konkurrere med kjempeforetagender med nær sagt ubegrensede økonomiske muligheter, som gjennom lange tider kan holde det gående med minimal prosentisk fortjeneste rett og slett for å umuliggjøre den håndverksmessige brødproduksjon. Allikevel mener mr. Benkert at småbedriftenes sti llin g ikke behøver å være så ille. Om selve brødproduksjonen sv ikte r, så har man fritt marked når det gjelder alle de finere varer , og her kan man konkurere med hell, fordi storproduksjonen nodvendigvis må begrense seg til et fåtall standardvarer. Det er i de større vare utv alg, muligheten til til enhver tid å kunne by kundene fristende n y heter , at hå ndverkeren har sin sjanse.
Vi kan her skyte inn ar under v årt be s ok iUSA hadde vi anledning til å se noen bakerier som ikke besto av mer enn et verksted og et utsal g og med arbeidsplass for etpar tre mann, og der som slo os s her var nettopp det rike utvalg av f.eks. torre småkaker og små blotkaker, tin g som det ellers ikke var så vanlig å støte på, og vi hadde et bestemt inntr ykk av at innehaverne v:1r fornovd.
Men en ting bekymrer den amer ikan ske forfatter noe : Til tross for at småbakeriene der over stort sett går godt , og de ennå ser muligheter for å bedre sin sti llin g , så er det, der som her, va n ske li g å få de unge til å gå inn i fedrenes yrke. Ikke minst er dct påfallende, s ier han, at sønner av bakere som ha r g jort det bra, heller søker til a lt annet enn å føre farens forretning videre Og han gjetter på at fedrene selv har sin del av skylden ved i barnas påhør å klage over tungt slit og strev. Dette er feilakt ig, mener han En mann som kan sitt fag bør også ha g lede ved å utove dct , og har han den rette innstilling kan han også gj~Jre meget for å gjøre faget tiltrekkende for de ungc.
Disse betraktninger har også sin gyldighet her hjemme Danset hvordan det vil gå med brødproduksjonen, om den vil mekaniseres til et trykknapp-yrke , så vil det alltid bestå bedrifter hvor det er behov for
godt håndverksmessig arbeide. Og det li g ger <.:11 s tor oppgave i dette å få ungdommen til å innse at den i bakerfaget finner et yrke, som kanskje ikke er av de letteste, men som kan være både interssant og tilfredsstillende når man lærer det å kjenne
Styremøte i BLF.
Styremøtet den I 0. februar var som rimelig ka n være sterkt preget av de pågående tarifforhandlinger. Der ble os:iså Hitt en redes:ijørelse for omsetnings- og omkostningsforholdene belyst ved materiale innsamlet for årene 1956 og 1957 Det fremgikk at de endringer som er skjedd i e lektrisitetsprisene har vært svært forskjellige fra sted til s ted , og dette b ør derfor tas opp som en særski lt post ved eventue lle forhandlinger med prismyndighetene Slike forhandlinger måtte utstå til l ønn s forhandlingene var avs luttet og eventuelle spørsmål om priskompensasjon kommer opp.
Direktør Dawes og bakermester Nordby ga en orientering om arbeidet med produktivitetssaken og bedriftssammenligningene. Videre ble der beh and let noen forslag til endringer i BLF's lover. som kommer opp til behandling på Landsmøtet. Der var også en lang rekke referatsaker. Man bemerket med beklagelse at Norsk Mølleforening hadde inntatt en negativ holdning til s tyrets forslag om en samarbeidskomite
Den 11 februar var det samlede st y re innbudt til en omvisning på Teknologisk in s titutt, hvor man med interesse så på de nye lokaler s om Bakerlaboratoriet har fått
Neste styremøte ble holdt den 14. april. Som kjent var prissituasjonen blitt en helt annen etter at flere råvarer hadde fått vesentlig forhøyede prisrr fra I /4. Som en midlertidig l øsning har man etter forhandlinger med Pri s dir ektoratet fått adgang til å øke prisene innen den fri sektor med gjennomsnittlig 5 :k , mens det er tatt forbehold om at de omkostningsøkninger som faller i brødsektore n skal bli tatt hensyn til i forbindelse med kommende prisløsninger ved subsidieopp h ør e ll er indeksregulering av l øn ninger , eller andre ve s entlige utgiftsøkninger.
Programmet for Landsmøtet opptok ellers en s tor del av tiden. Leif Nielsen , Tønsberg , var tilstede og redegjorde for de sted li ge arrangementer, og programmet for såvel den faglige kongress som se lve møtet ble gjennomgått i detalj. Også de fremlagte regnskapsoversikter ble behandlet.
Direktør Dawes ga en redegjørelse for avslutningen av arbeidet med bedriftssammenligninger. Rapporten er som kjent senere sendt ut til samtlige medlemmer, for at alle kan gjøre seg kjent med den og få anledning til å diskutere den på den faglige kongress.
Det forelå en henvendelse fra Sosialdepartementet ve drørende forskrifter for tilsetningsstoffer til nærings- og nydelsesmidler. Disse tilsetninger defineres so m stoffer som i seg selv ikke har nevneverdig næringsverdi, og de tilsettes enten for å forbedre varenes utseende , deres holdbarhet, eller for å lette produksjonen. Det er vanlig å kreve at slike tilsetninger skal angis på emballasjen, f. eks. om kunstig farvestoff er brukt. Av praktiske grunner er det vanskelig å gjennomføre en slik merking for baker- og konditorvarer , og man besluttet å anmode om at der gis klare unntaksbestemmelser for disse. Ellers hadde man intet å bemerke til forskriftene.
Statens Arbeidstilsyn hadde ønsket å revidere reglene for renhold slik at det rundskriv som tidligere har vært gjeldende for bakerier , utvides til å omfatte samtlige næringsmiddelbedrifter Man hadde intet å innvende til dette
Direktør Dawes og bakermester Nordby redegjorde for arbeidet i BLF's produktivitetsråd. I forståelse med Norsk Produtivitetsinstitut går man nu inn for å utpeke mønsterbedriftene, og en avgjørelse her var nær forestående.
Fra norsk Mølleforening forelå pr. 28. februar en meddelelse hvoretter man erklærte seg villig til å sa marbeide på de punkter som kan være av interesse. Styret oppnevnte som medlemmer av denne komite de samme som er med i samarbeidskomiteen med Statens kornforretning , nemlig 'bakermestrene
Holte og Kaare Nordby , og direktør Dawes.
Landsforeningen for Kosthold og Helse
har sendt ut sin årsberetning for 1957 Som kjent har Bakermestrenes Land sfore ning erklært seg interessert i de formål foreningen arbeider for, og står som medlem . Det fremg år at kosthold sarbeidet har funnet tilslutning innen vide kretser, først og fremst blant de større or sas joner som s tøtter den med sine bidraH , men et er OHså adgang for interesserte enkeltpersoner til å bli medlem , og tallet på disse er nu over 11100 - dermed er ikke sag t at ikke tallet burde bli meget større.
Foreningen arbeider del s ved å hjelpe til å koordinere og gi r å d ved igangsettelse av forskningsarbeider på ernæringsområdet, og dels arbeider den i direkte praktisk retning. Dette sis te er den me st iøynefallende del av virksomheten og det som til daglig beskjeftiger størstedelen av staben. Her inntar kostholdsundersøkel se ne en bred plass. Der er ansatt et par husholdningslærerinner , som er spesielt utdannet for formålet, og disse undersøker kostholdet i forskjellige befolkningsgrupper , først og fremst slike hvor det er grunn til å tro at ernæringen kan være mangelfull.
Som eksempel kan nevne s en under søke lse av hybelboeres kosthold i O s lo . Slike folk er ofte tilbøyelig til å forsømme sitt kosthold, eller de er henvist til billige s pisesteder h vor maten ka n skje ikke alltid holder mål. Kan sk je spiser de også bare et fåtall retter som de nu engang liker, så at de ikke får tilstrekkelig allsidig kost. Litt av hvert ble også funnet , men der fremkom ett trekk som har adresse til oss alle : Hos de som regelmessig spis te appelsiner ble der aldri funnet mangel på C- vitamin.
Disse undersøkelsene foregår enten på den måten at kostholdsekspertene får adgang til å følge et
Vi fører lag e r av aluminiumsplater standard 61 x 4 7 cm for kjøl ew ie n erb rød , samt alt i al umini umsfoli efor m e r.
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgate 51. Oslo Tlf. 68 05 72 ( 5 min. fra Østbanen)
MANEDENS RIM:
Melet med fres i gir deigen med es i, bruk Lysaks - nå klimaks.
GRUNNL. , 1924
antall forsøkspersoner på nært hold gjennem visse perioder, hvor alt som kjøpes inn og blir forbrukt av matvarer blir notert , eller man studerer husholdningsregnskapene ved f . eks internater av forskjellig slag. Man kan også.om enn noe mindre nøyaktig, gå frem efter intervjumetoden, ved altså å spørre ut de som står for matstellet om hvilke va rer de bruker og i hvor store mengder.
Det er klart at man på denne måten får et alls ideig billede både av hva s lags mat de enkelte folkegrupper får , og hva slags mat de foretrekker.
Siden blir disse matvarelistene beregnet ut fra deres sammensetning, så man får vite hva det enkelte kosthold gir - eller mangler - av de viktigs te næringsstoffer såsom eggehvitestoffer , mineraler og vitaminer. Heldigvis er det så at man har viss e s pillerom å gå på Det er for eksempel et langt sprang fra det man må regne som de gunstigs te mengder av vitaminer og ned til så s må tilforsler at mangelsykdommene melder seg, og det er og så derfor m a n relativt sjelden ser mangeltils tander som ligger åpent i dagen. Men dermed er ikke sagt at man får alt det ut av livet som man bor. Megen småsykelighet, slapphet eller uopplagthet kunne unngås hvis kostholdet var shk sammensatt at man fikk til s trekkelig av de viktigste s toffer.
Eldre per so ner er blant de h v or slike mangler le tte s t oppstår. De spiser ofte lite , og desto viktigere blir det da a t det lille de får i seg er rik på de li vs nødvendige st offer Derfor er og så kosthold s under sø kel se r blant eldre en viktig del av det program som var under arbeide ifjor Andre arbei d s felter er sykehuskjøkkener, maten i kantiner m v. Ko s tholdet blant sjøfolk var blant de første a rbeid s oppgaver s om ble tatt opp , og her er det meget å rette p å. Det ligger n ær i denne s ammenheng å trekke inn s pør s m å let om overern æ ring for
for megen sp1smg og for rikholdig kost er heller ikke av det gode . Overvekten er da også et område som har vært viet megen oppmerksomhet. Den nyter og så godt av en bred plass i alminnelige folks bevissthet , men mange er ,i villrede om hvor de skal trekke grensen mellem «godt hold » og virkelig overvekt. Det heter seg jo at det skal være et visst forhold mellem legemshøyde og kroppsvekt , og man har hatt noen eldre tabeller å gå efter, som imidlertid ikke helt har svart til de virkelige forhold. Disse er nu revidert , og nye høyde-vekttabeller er utgitt av Landsforeningen for Kosthold og Helse.
Arbeidet for å fremme riktig kosthold omfatter naturligvis også opplysning sv irksomhet. For det første er det utgitt en del bøker noen av dem er tidligere omtalt i Bakertidende. Men vid siden a~ drives der en utstrakt foredragstjeneste Til bruk for denne er der utarbeidet et par lysbilledserier , og i løpet av siste høst har man også laget flanellbilledserier De opplysninger som der fremlegges er underbygget av våre fremste medisinske autoriteter og tar sikte på å gi faktiske opplysninger om det man vet om ernæring i en shk form at alle kan forstå dem.
Det har også vært en lang rekke foredrag om kostholdets betydning , ved kostholdskurser, husstellkontorer og husmorskoler , og ikke minst i sanitetsforeninger og husmorlag Var det ikke også en ide om bakerne inviterte sine damer og laget hyggelige møter med foredrag om riktig hosthold ? V ~ er sikre på at en henvendel se vilde bli møtt med velvilje.
- Det er et forfengelig håp at man k a n gjøre folk lykkelige ve d politikk. (Thoma s Car/yle).
Dertil dekker forsikringen Deres inntekter under avbrudd, og den holder Dem skadesløs ved erstatningskrav. Bruddskade på glass inkluderes hvis De ønsker det
Alle som driver butikk vet hvor viktig det er å sikre seg mot de tap som slike skader kan føre med seg Men kanskje er arbeidsdagen fullt besatt og vel s det Da er det ikke lett å passe på at alle forsikringer for butikken er ordnet på en måte som gir oversikt og trygghet.
BUTIKKFORSIKRING FORENKLER PROBLEMENE
ETT papir å ta vare påEN premie å betale
Nærmere opplysninger om But ikkforsikring får De hos agenten eller ved direkte henvendelse til aks jeselskaper tilsluttet
FELLES-TAR I FFOREN INGEN I SKADEFORSIKR! NG
Bakerkurser i Finnland
Den institusjon som svarer til de teknologiske institetter i de andre nordiske land, heter i Finland Anstalten for yrkenas framjande. Hittil har man ikke hatt noen bakeriavdeling ved denne anstalten, men dette er det nå rettet på, og det første kursus ved avdelingen ble satt i gang i februar.
Etter det som foreligger er kursene her lagt opp på en noe annen måte enn i Skandinavia forøvrig. Der er det jo så at bakerkursene er ment som perfeksjoneringskurser for utlærte fagfolk, hvor der gis undervisning om de nyeste ting innen faget eller om enkelte spesialiteter. I Finland derimot later det til at kursvirksomheten er ment som et ledd i yrkesopplæringen: Til det kursus som nå er holdt, ble det som opptakelsesvilkår forlangt minst ett års læretid samt adgangseksamen i yrkeslovgivning, morsmål, samfunnslære og regning. Kurset, som gikk over tre uker, omfattet ti timer helselære, tyve timer materiallære og yrkeslovgivning tyve timer, dertil sytti timers praktiske øvelser i baking, i alt et hundrede og tyve timer.
Dette kurset skal følges opp med et nytt, hvor der for å få adgang kreves at det første kurset er godkjent, samt minst et halv års praksis som lærling etter dette. Endelig kommer et tredje kursus, hvor der forlanges at begge de tidligere kurser er godkjent, samt at man har hatt tre års læretid i bakeryrket eller fire år i konditoryrket. Etter dette siste kurset avlegges svenneprøve, hvortil er avsatt 21 timer. Avgiften for kursene er 12.000 finske mark, svarende til ca. 250 kroner.
ROMERIKE BAKER-
OG KONDITORLAUG AVHOLDT ÅRSMØTE I «HARMONIEN », LILLESTØM, LØRDAG 3/5-58.
Følgende va lg ble foretatt : Oldermann : Konditormester Olav Skarrud, Lillestr øm (ny).
Festkomit e: Bakerm Tryg ve Thor se n , Skedsmo, bakermester Gunnar Glømmi, Nittedal, bakerme ster Reidar Grønby, Lille strøm.
Varamann : Bakerm . Helge Hauer, Sørumsand.
Pomosin;;
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
Spesialartikler f or Bakerier og Konditorier
SIGURD ECKLUND
CHR. KROHGSGT. 30 - OSLO - TLF. 41 62 30
LARVIK
SENTRALBORD : 440 0 TE L EGRAMADR .: « MØLLENE »
GENERALFORSAMLING
I HAUGESUND BAKER- OG KONDITORLAUG
Haugesund Baker- og Konditorlaug har ve d sin generalforsamling foreta tt fø lgende valg på styre :
Arne Vinje Lind aas, formann. Jacob Hanssen, nestformann og sekretær.
Gunnar Tor gerse n, kasserer.
Ole Gunnarshaug, styremedlem.
Otto Skarsgård, styremedlem
Trygve Thorsen, Skudneshavn (styre medl em).
Olav Hauge, Akrehamn, sty r emedle m )
Konrad Mydland, Kopervik, (styremedlem )
Arne Vinje Lindaas.
B. L. F .'s KONTO R
HAR EN BRUKT SKRIVEMASKIN AV E LDRE
MODELL MEN I GO D ST AND TILSALGS.
HAR D E BRUK FOR EN SLIK MASKIN , SKAL VI NOK BLI EN I GE OM PRIS EN
H ENVEND D EM TIL KONTO RET.
P å grunn av plassmangel s elges 2 gry ter til nor s kbygget Artofe x eltemaskin 250 kg deig + 1 gryte til Rein s kou eltemaskin 350 kg. deig samt 1 elektrisk dampkjele 30 k w med automatisk van np åfy lling , litt defekt.
Hen v endel se M . KOBBELTVEDT , Bog s tad veie n 20 , O s lo.
HERR BAKERMESTER
Har De utrangerte men brukbare mas kiner og verk tøy, så har jeg bruk for: ca 200 kg. eltema s kin, 10 liter s piskemaskin, ca 8 liters hurtighakke , bolle av brekker (hånd) kavringskjærer. Br ø d og platetraller. Plater , former og a nnet redskap. Vil De omgjøre dette i penger , se nd tilbud med pris og oppi. til Bill. mrk. « N ysta rting »
Henry R ek lam e byr å - Kri s tian sa nd S.
BAKER
YNSK JER ARBEID
Familiem. Bilett mrk. 58.
Fm n e dlagt bakeri på Østland et s elges i m ege t god stand : 2 X 9 pl. elektrisk halvtransportabel bake rovn, R einskou eltemaski n 250 I.
Elektrisk dampkjele 100 I. samt endel annet bakeri - og butikkut s tyr.
Kan selges samlet e ll er oppdelt til m eget rim e lig pris.
Bill ett mrk.: Bake riinventar , i eksp edisjon en e ll e r h env endelse t e l efo n 33 66 14 for nærm e r e opplysning er.
Eltemaskin
250 kg. så godt som n y tilsalgs.
OSLO KAKEF ABRIK.
Tlf. 37 44 01
O slo
Foliefo rmer av alum inium for :
FROSNE PRODUKTER
DELIKATESSER
BAKERVARER
FERDIGMAT
A/s FLORVÅG VERK
FL ORV AG PR BER GEN
~,roR,MS
OSLO
Eta.b ien 189 7 Te lefon : 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Sp esia /il el :
No-rges eg,en ,avl av brødkorn. s ,treklkm ikke lang,t. Den alt overveiende del av vårt brndkornbehov må derfor dekkes ved import. Sta'1:eI11S Korruorretning 1står for impo·riten og sørg,er for å kjøpe de k.v,alit,eter og typer som passer til mel rfor norske forho[d.
J<jo1rne,t ikomme,r veis-enrtUg fra :
U.S.A.
Canada
Sovj,etsamV'eldet
A ,rgentina
HandelsmøUene finner ifoam 1i1 l kornblian diinger som danner grunnl1agert: 1fOT vå,rt brødmel.
Våire melltyper er bl.a. sikrt:-eit hV'elf:,eme,l, sa[Ilmalt hvseteme'1 ri. forslkjeillige grianule,ring,er, blandet tsik1t1emel og isamma1,t :r u gmel.
Det imporberes også noe hvet,emel av en itype som så vidt mulig svar,e,r til norskmaH, siiikt1et hv,etemel.
Bakernes eget labo:ratorium v ,e'd Srtaitens 1iekno'1ogiske Ins,titutt undelf'Søk1e-r kvalliteten av det melet som omise,trtes.
Vi a nb efa l er i d ag: Bakepulver SPECIALE
En m.oderne gjærindustri.
I Norge holdt frem stillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Ba kerne og hu s mødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk Porsgrunn Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S i den siste menne skealder har utviklet en moderne industri , som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
