Den tyske forskning på korn-, mel- og brødområdet feirer 50-års jubileum 111
Den kontinuerlige bakeprosess videre utviklet i USA 112
Bakersammenslutningen
Hedmark Oppland 115
Om dypfrysing av deiger I 17
Fordeler ved godt lys på arbeidsplassen 117
Bystyret vedtar salg av Trondheim kommunale bakeri 121
Trøndela gssa mmenslutningen av Baker- og Konditordrivende 121
Styremøte i Landsforeningen 123
Dødsfall 124
Ingen offentlig regulering av brødbilkjøringen 124
Orginal @WJ11. a er nu kommet til Norge
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
BA KERVARENE
Bå de De og D e res kunder er tjent med a t De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK
MOLICO SKUMMET MELK
Leveres i alle størrelser for : 35-70-90-120 - I 60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte eller hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger , og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I 0 -15 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT!
F.
K. FINBORUD
A-S CHR . KROHGSGT . 30 , OSLO
42 43 91
BLlR MEGET B EDRE. -
TØRRMELK
inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art
A/5 De Norske Melkefabriker
ORGAN FOR BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr. techn. Arne Schulerud , Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 6614 - Direktør Dowes priv. 446645
FEM DAGERS UKE
vise ne har bragt referater fra diverse taler i anledning av I ste mai, hvor det tydelig er sagt fra at den reduksjon av arbeids tiden NI 45 timer pr. uke som alle reel e er bes temt , bare er å betrnkte som en første etappe mot målet : Fem dagers arbeidsuke. Det mangler riktignok ikke på advarsler. Sel v statsministeren har uttalt at ingen man m å tro man kan få et slikt gode for ingenting.
Naturligvis kan saken gjennomføres. I US A har den allerede vært gjennom ført i noen tid, og som det synes, uten ulemper. Det vi l si, ikke helt. For folk på reise med liten tid, som ska l n ytte d age ne til konferanser og besøk, er det ikke så lite skuffende å oppdage at a lle kontorer er stengt om lørdagen, at fabrikkene s t år og så videre , så man er henvist til å tilbringe to dager på rad i tvungen ledigg ang. Men for de fastboende er selvsagt weekende n et stort gode, og butikker, restauranter og forlystelsessteder er åpne, så man ikke skal lide noe savn i sin fritid.
Men så kommer det store spørsmål, om vårt la nd kan samme nligne s med Amerika n år det gjelder de praktiske muligheter for å gjennomfo te femdagersuken uten at det går ut over produksjonen . Jo mere automatisert se l ve produksjonsapparatet er, desto lettere vi l det naturligvis gå, men det er neppe t vi l om at vårt land henger adskill ig etter på dette området.
Ser man særs kilt på bakerfaget , vil alle innen yrket, mestere og formodentlig også svenner , være på det rene med at man her vi l støte på ekstra store va n s•kel igheter. Di sse va n skelighete ne vil være av dobbelt natur For det første har man publikums reaksjon. Folk er mer enn a lminnelig bortskj emt her i landet med hen sy n til ferske varer. Helst s kal brødet være varmt n år det kjøpes. Det er dette s om er den v iktig ste grunn til det des-
ETABLERT 1 90 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
WUJ/1; 1'ia&G-
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF. : SENTRALBORD
414706 - 416356 - 427420
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc .
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Telegr adr. : «STAFETT>
p era t e jag i morgentimene, og alle v et h v or v anske li H det e r å få beveget hu s mø drene til å s la kke li tt på s ine kra v s li k at a r beidet kunne bli litt je vne r e fordelt o v er d a Hen
Av t e kni s ke muli g heter til å bevare varen e fe rske har man to Den ene er å pakke brødet i va nndamptett emballa s je D enne ska l man ikke ve nt e s iH for meget av Man unngår at brødet letne r i vekt , men m a n kan ikke i så stor grad at de t merke s hemme den overgang til « gammel » tils ta nd s om er a v f ys ikal s k-kjemisk natur Det er r i k t ig n o k a t a merik a nerne pakker s å å s i alt s itt brø d i sJiik emballa s je, og at det ennu er s a lgbart et ter fire - fem dager , men dette skylde s at dere s brø d alltid er formbr ød som er bakt s å svampet som det g å r an , foruten at det in n eholder store m engder fett, t ø rrmelk og sukker , som bidrar til å b evare my kheten. Men enda hevder mange eksperte r derover at dette brød ,j kke er t il fredsstillende Br ø det er nok mykt , s ier de , men d et er ikke ferskt. Det fri s ke br ø ds aroma er borte.
Den annen mul ighet er frysing av brød og andre v a rer. Den er bedre, og den er tilstrekkelig pr øv et h er hjemme til at v i kan s i at den virkelig er en s tor hjelp Men det v il store kapitalutlegg til før man kan si at landet s bakere er d ekket m h.t frysea nlegg , og man må regne med at man ikke innen et rimelig antall å r vil ha dette apparatet til s trekkelig utb y gget.
På den annen s ide kan det jo være at folk vil av finne s eg med at man m å unnvære fer s kt br ø d
to d a ger i uk e n M a n finn er seg j o i å t a t il t a kk e med gammelt br ø d g je nn o m fem p ås k e d age r , s el vom det ikke g år h e lt ut e n pr ot e s t Men h vor d a n s likt v il v irke i det la n ge lø p , om det ikk e i le n g d e n v il Hå ut o v er br ø dkon s umet , er en annen sa k
Vi knmmer så over til den s ide a v sa ken s om berører b a kerne s produk sjonsmulig h eter. Di ss e er s om vi vet h ø y s t for s kjellige Gjennom - m e k a ni se rt e bedrifter vil ikke ha ne v ne v erdige van s kel ig h e ter med å konsentrere s in prodU'k s jon , men for m a nge a v de h å nd v erk s dr ev n e vi l d e t væ r e m ege t va n s k elig Tilgangen p å a r beid s kr a ft o g o v nen s k apas itet er slike ting s om s etter gren s er for h v or meg e t so m kan produsere s i l ø pet av fem dager S æ rlig va nskelig vil det være ,j ferietiden , når svennene s kal ha sin lovbestemte tre uker s ferie (hvor mang e mestere er det som få r den?), og spesielt i ferieb y ene , hvor befolkninge n øker s terkt i l øpet a v et par travle sommermåneder Det holder ofte hardt å klare å dekke etter s pørselen som det er , og h v ordan vil det da g å med fem arbeid s dager ? Det er ikk e vanskelig å s p å at for bakerme s trene vil en s lik ordning ikke bety fem , men heller syv arbe id s dager.
OH lar v i til slutt blikket iHien Hå over til Amerika , så kaq vi fortelle a t der er det bare de indus trialiserte, store br ø dfabrikker s om arbeider i fem dager D er finnes noen og t yv e tusen h å nd v erk sdre v ne bakerier , og der er det ingen fem dager s uke ! Men så kan de og så s kilte med o v erfor sine kunder : Vi har alltid fer s ke v arer.
Fett og hjertekarsykdommer
Denne o v er s kriften har tilsynelatende litet med bakerfaget å gjøre , men bare ti lsynelatende For det første er det et kost,holdsspørsmål. som angår hvert ene s te menne s ke s om er kommet litt opp i å rene , OH for det a nnet dreier det s eH om n y e e rn æ r ing s me ss ige a n s kuel s er, s om i det lange l ø p k an føre til v iktige omlegninger i kostholdet og derav følgende forskjdl i om s etning og forbruk av flere a v de matvarer s om kappes om hovedpla s sen i dag.
For ett å r s tid s iden brakte avisene meldinger om a t noen sy dafrikanske for s kere hadde gjort noen n y e oppd a gel s er s om t y det p å at arten a v det fett s om inngikk i ko s tholdet kunne ha en innvirkning på blodet s innhold av et fettHgnende stoff , koles terol. Man har en tid v æ rt på det rene med at der
har vært en sammenheng mellom blodets kole s terolmengde og hypp igheten a v hjertekarsykdommer , men d et er ennu , og fremdeles etter de si s te oppdagel s er , meget som m a ngler p å at man ,har den fulle o v ers ikt o v er samm e n1hen g en Det s om nu er fremlagt er imidlertid nok til at man k a n a ne h va der kan være å finne p å veien frem ov er I november i fjor ga en kjent amerikans1k ernæring s ek s pert , dr JoHffe, en oversikt over disse s pør s m å l. Hans foredrag er gjengitt i m a r s nummeret av The American Baker , som og så behandler sa ken red a k s jonelt og peker p å de følger den n y e v iten k a n få for brø·dom s etningen. Vi sk a l i det følgende gi en ek s trakt av de opplysninger s om er kommet frem , s åvidt mulig s ett i rela s jon til forh o ld e ne her hjemme
Det er en kjent sa k at d et vi kaller for hj ertekarsykdommer i mange la nd spi ller en sta dig øke nd e rolle s om død så r sa k, na v nlig for menn i alderen 45-65 å r , og bl a nt di ss e sy kdommer er det især koron ar-a thero s klcro se n so m har tiltrukket seg oppmerk s omhet. Atheros p å gre s k betyr grøt, og det inn v iklede n av n viser hen p å at der i hjertet s kranspul sårer, de såkalte koronararterier som sørger for blodtilf ørse l til s el ve hjertet, sa mler seg grøtaktige avleiringer s om forsnevrer passasjen og fører til at blodtilf ørse len blir util strek kelig , så at hjertet svikter ved stor belastning eller at deler av h je rtemu sklen rett og slett dør av mangel på næring. Sykdommen beh øver ikke å væ r e d ø delig , h vis man oppdager den i tide og modererer sin li vs fø r se l, men ufor si ktig het må ikke forekomme
H va er så å rsaken til at sykdommer av denne art har fåt t s lik svæ r utbredelse i de senere år ? Her er først å merke at den er ikke hke hyppig i alle la nd USA figurerer med de h øyeste tall i verden , la ngt h øye re enn v i noen gang har hatt her hjemme, og man h a r derfor satt å r sa kene i forbindelse med det rastløse liv ( New York rangerer øverst på li ste n m .h. t . hyppig het) , overdreven tobakksrøking , og fedme I a lminnelighet er sykdomme ne me st utb re dt i de v elst åe nde befolkningslag , og lite ho s de fattige.
P å den annen si de har man lag t merke til at der er en ganske n ær medisinsk sam menheng , slik at folk som lider av hjertek a r sy kdommer og så har et h øyt innhold av kolesterol i sitt blod Dette stoffet er et stoff som finnes i små mengder i alt dyri sk fett , og man kan regne med at det spiller en viktig rolle i de avleiringer s om forsne vr er hjertets blodå rer. Derfor har man en tid ment at man bør unng å fett , og da sæ rlig d y ri s k fett , i for store mengder i kosten . Vi minner i denne sammenheng om at under krigen , da vår fettilførsel var langt under det vi i dag regner som et antakelig nivå , da sank ogs å hyppigheten av disse sykdommer , og dødsfallene som følge av dem , i p å fallende grad, mens de tiltok igjen da vi p å n y fikk normale matforsyninger.
Kole s terol finnes ikke i plantefett, og man har trodd at løs ningen s kulle væ re så enkel at bare man unngikk dyrisk fett , så skulle alt være bra , men så liketil er det nok ikke . Men her kommer de nye oppdagel s er til. For å forstå dem er det imidlertid nødvendig å gå litt inn p å de ulike fettsorters kjemiske natur
Fett er b ygget opp s om en kjemisk forbindelse mellom glyserin og de så kalte fettsyrer , som det finne s en hel mengde for s kjellige av Noen a v disse er det vi kaller umettet , dv s. de har evnen til å
TO-TRINNS FOSFATBAKEPULVER
HJALMAR Å.ÅMUNDSENA/s
OSLO
fA_
NBEFALER SIN SPESIAL-
F O R R ET N I N G for BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
S yl tetø yf abrikk
Kr y ddermølle
Bak e ri i n ve n ta r og v er k tø y Alle slags bakerimaskiner
Essens er , Kake papir
Alle s l ags b akerk l ær
da nn e fo r s k je ll iHe for b in de lse r 111 e d a ndr e kj e mi s ke s to ff e r . for e kse m pe l va nn s toff. D e t e r dett e s is t e so m for egå r n å r ma n fre ms tiller herdet fett. Vanns toffg ass bringe s her til å reagere med fettets innhold a v umettede fett s yrer , s om derved går over til å bli det vi ka ll er for mettet. Samtidig foregår det en forandring med fettsyrenes fysika lske tilstand De umettede fettsyrer er flytende, mens de mettede er faste , og p å s amme m å te v il et flytende fett inneholde en god del umettede fettsyrer mens det er meg et mindre av d e m i fas t fett Dette gjelder for de naturlige , uforandrede fett s orter og det gjelder fo r de s om h a r und e r gå tt e n kjemi s k behandling ved herdning.
Det n y e s om bl e fremlagt a v de sydafrikanske forskere var at om man lot menne s ker med et 1høyt kolesterolinn,hold i blodet få overveiende flytende fett i kc s tholdet , a l tså olj e r med et høyt innho ld av umettede fett s yr e r, så sa nk blodets kolesterolinnhold og holdt seg p å e t lavere nivå, mens det steg igjen når man vendte tilbake til fett som inneh oldt vesentlig mettede fe tt s yrer. Vil så et lavt kolesterolinnhold i blodet , fr e mkalt av at man ikke br'u ker s tort annet fett enn flytende oljer , resultere i at også hyppigheten av hjerte'kar s ykdommer går ti'lbake?
Dette kan ingen s va re p å ennu det er det bare erfaring ba s ert p å under sø kelser av et s tort antall mennesker gjenno m fler e å r kunne avgjøre. Hvor s tor vekt man s k a l le gg e p å s aken er der også ennu delte men inger om bl a nt medi s inerne. men det kan trygt s ie s at hele d e n medi s in s ke verden følger utv iklingen med s tor oppmerk s omhet, siden det her virkelig foreli g ger en klar mulighet ti l å komme en a v v å r tid s alvorlig s t e sy kdom s grupper tHliv s.
Sikkert er at de n ye an s kuel s er har •kunnet gi e n rimelig forklaring p å ting s om tidligere ikke riktig ville stemme Det var nemlig ikke alltid den ventede s ammenheng mellom høyt fettforbruk og hyppig 1heten av hjert e k a r s ykdommer. Rike japanere s om e t ter s ig ende s pi s er meget fett og s elv s kal v æ re fete , og es kimoer , s om legger i seg fett i sv ære mengder h a dde nemlig ikke stor hyppighet a v de nevnte sy kdommer - men s er man nærmere etter , s å er det flytende fett , eller fett med et høyt innhold av umetted e fett sy rer de legger i seg Og a merikanerne , s o m og så bruker meget fettrik kost , har i den s is te menne s k ea lder eller to mer og mer ba sert s eg p å herdet fett a v forskjellig slags, altså med mettede fetts y rer N å r dette er s kjedd, er det bl. a . fordi fast fe t t i mange tilfelle ser bedre ut e nn flytende , det er hvitere og mer lagringsdyktig og harskner ikke så lett , s amtidig som det er lett
TELEFON 16755 - TELEGR ADR .: VALSEMØLLEN - BERGEN
Tø R R M E L K
Vi leverer førsteklasses tørrmelk lo typer fra el av Skandinavias mest moderne an• legg, Hedmark Tørrmelk :
Skummetmelkpulver :
120 kg. eller mere pris kr. 3.80 pr. kg Under 120 kg
Helmelkpulver - 28 ° / 0 =fett:
. . . pris kr. 4 05 pr kg
120 kg. eller mere , pris kr. 6.75 pr. k~ Under 120 kg.
. . . pris kr. 7 00 pr . kg
Melkepulveret leveres i sekker a 40 kg c.i.f. nærmeste skips-, jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes.
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
;'i tilpa sse i s midi g h et for a n ve ndel se i forskjellig e ferd igl age d e matv are r so m s piller en så s tor roll e på det amerikan s ke marked.
Dr Joliffe g å r så la ngt som til å si a t s elv om det er andre faktorer som sp iller inn , såsom kjønn . rase. arvelighet og legemlig konstitu s jon samt s!fke ting som p å kjenninger , overdrevet tobakksforbruk , og ikke minst overvekt. så er det mengden av fett man spiser. og arten av dette fettet , som gfr en meget vi1ktig faktor for utviklingen av disse sykdommer . Man kan til og med gå så langt . sier han. at med mindre man spiser meget mettet og herdet fett. så vil disse andre ting s om påkjenninger og tobakk. fysisk dovenskap overvekt eller et luksuriøst liv bare spille en underordnet rolle så lenge man er under 65 år. Eller man kan til og med si det sl'ik at hvis man bare holder seg til et passende forbruk av de livsviktige umettede fettsyrer , så kan man også ta de nevnte ting med ro.
På den annen s ide finne s det også mennesker s om ikke er disponert for hjertekarsykdommer, folk s om gjennom hele sitt liv kan bruke herdet fett uten på noen måte å ta skade av det , men det er bare det at det ikke finnes noen m å te til på forhånd å kunne forutsi hvem disse personer er.
Og derfor , mener dr. Joliffe. bør man allerede i dag legge sitt ko st hold slik an at forbruket av herdet fett . og fett med høyt innhold av mettede fettsyrer , ikke tar for bred plass. Det skulle også væ re mulig å gjøre det uten at det gikk ut over matens velsmak. og blant de forholdsregler han nevner. er s like ting s om å bruke mindre helmelk og mere skummet melk. kjernemelk, mager ost. fortrinsvis velge magert kjøtt, og la det synlige fett på kjøttet ligge igjen p å tallerkenen
Videre skulle man innskrenke på fete desserter. posteier, iskrem , kaker (au!) samt smøre tynt med s mør eller margarin på brødet Likeså skulle man ikke bruke meget rent fett td matlagingen , holde se g til ca 30 gram eller 2 strøkne s piseskjeer pr dag, helst i form av flytende oljer. Forsikt ig med fløte i kaffen og fete oster. En s!iik omlegging v il bety en betydelig nedgang i kaloriforbruket Amerikanerne bruker i dag nes- · ten 42 % av kaloriene i form av fett, og hvis dette s kal ned i 30 er det klart at man må kjøre inn andre næringsmidler til ers tatning. Og her nevner doktoren s like ting som grønnsaker. frukt. poteter , og brød.
Et slikt fremtidsprogram byr på et både og for bakerne. Man har utsikt tH å selge mere brød på bekostning av kakene , eller kanskje man kan gå i gang med å legge om sine oppskrifter så at man
lager kaker med fl y tende oljer d e r h vor det lar seg gjøre ? Og h vor d a n vil d et gå med b rø dkon s um et hvi s man ikke k a n t a s mør så det s maker 7 Og de magre ostene ?
Det er sa nnelig mange og innviklede spørsmå l som dukker opp, hvis de nye anskuelser skal folges opp i sin ytterste konsekvens. Men vi får vel gå ut fra at hvis det ligger så meget alvor bak som det i øyeblikket ser ut til. så må man forberede seg på en omstdling med hensyn til kostholdet som kan føre til mange forandringer fra det tilvante . Man m å regne med folks treghet Kostholdsvanene for større befolkningsgrupper er som kjent meget vanskelige å snu , og i første omgang blir det opp til den enkelte , om han vil følge de nye signaler. Men der ligger også store muligheter for oppfinnsomme sjeler til å lansere nye matvarer med redusert , elle r med « riktig » fettinnhold. Vi får bare håpe at arbeidet vil skje under vitenskapelig ledelse og ikke kommer i hendene på kvakksalvere som enten er rene spekulanter , eller som tror mere enn de vet. Inntil videre er det best å ta saken med ro , og vente på de avklarede kjensgjerninger Og så f å r vi huske på at det er jo tross alt ikke alle som dør av hjertekarsykdommer
Vanskeligheter med avsetningen av skummetmelk
Fra tid til annen finner vi i avisene beretninger om at der p å landbrukshold klages over vanskeligheter med avsetningen av overskudds ,varer, fortrin sv is av s kummetmelk; myse og smør. Nu sist har vi få tt et referat fra årsmøte i Sunnmøre meieri. hvor det ble vedtatt å sende en oppfordring til Norske Melkeprodusenters Landsforbund om å henvende seg til regjeringen for å prøve å oppn å en ordning med innblanding av tørrmelk i brødet og smør i margarinen
Det er jo ikke noen ny sak. dette. Tidlig i 1930å rene ble der drevet utstrakte forsøk med anvendelse av skummet melk ( det var ikke tale om tørrmelk dengang) og myse i brød. hvor ing Lar sen stod for den baketekniske side av saken. Forutsetningen for at tiltaket skulle kunne gjennomføre s måtte være at man fikk et så meget forhøyet deigutbytte at man fikk kompensasjon for den økede råvarepris som bruken av disse stoffer medførte . For mysens vedkommende var saken grei. Det var så langt ifra at den ga noe øket deigutbytte, at utbyttet heller blev mindre enn om deigene skulle legges med vann. Dette skylidtes antagelig mysens
KEMPER oppvirke- og langrollemask in
Type BW IV
Den me s t allsidige oppvi rke- og ut langingsmaskin egnet for våre forhold.
Mangel på faglært arbeid s kraft - Ønsket om mer ensartet h et i prod u-ksjonen.
M indre h å ndarbeid - mer maskinarbeid og rasjonaliser in g av produksjonen er gode grunner for anskaffelse av KEMPER oppvirke- og langrollemaskin
D i men s j o n e r :
H øy de 130 cm - Lengde 95 cm - Bredde 75 CM
Kr a ftbeho\' : I HK
M as kinen s nettovekt : 320 kg bruttovekt : 360 kg + ka ss e : 110 kg
Ma s kinen bearbeider inntil 1200 grams h v etebrødog 2000 grams rugbrøddeiger .
G jennom s nittlig ytel s e pr time : ca 1500
D I D R. A N D ERs EN & s ø N A/2 FOR ENI NGSGA TE 3, BERG EN - SENT RAL 15090 - ROSE NKRANT Z PLASS 1, OSLO - TEL EFON 32 13 89
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI VANIL JE- AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
Oslo Kjemisk e I nd ustr i
L'Orsa & Clausen
innhold av mineralsalter, som fikk deigen til å virke løse re.
Hvad skummet melk angår stiller det seg noe a nnerledes Denne inneholder jo alle melkens verdifulle be standde ler bort se tt fra fettet , og man burde vente at dens tø rr s toffinnhold , som for en stor del be står av egg ehvitestoffer (o s testoff) og melkesukker, burd e komme igjen i form av øket deigutbytte. D e tt e holder bare delvis stikk. Melkens eggehvite st offer foreligger i oppløst form og kan altså ikke trekke til s eg noe ekstra vann, og deigen kjenne s derfor heller ikke stivere om den legges med melk. Men det later til at melken redu s erer den bl ø tning som alltid vil •finne sted i en va nndeig Man k a n altså, når skummetmelk brukes , legge d eigen lø se re enn vanlig, for dette ligne s ut i løpet av liggetiden
På den t id var det vanlig at bakerne over store deler av la nd et, ve s tlandet dog unntatt, bakte loffen med skummetmelk, og det lot seg godt gjøre så le nge som den kostet 6- 7 øre literen. Skulle man dengang øke me lkeforbruket v ar det hu s holdning sbrødet man måtte legge an på - dette spilte jo da en langt s tørre rolle enn det gjør nå. Det var klart at man ikke kunne bruke melk i en natthev, for da ville melken s urne og gi uheldige bivirkninger . Derimot kunne den godt brukes i tilslaget , og de daværende forsøk resulterte i at man fikk det største utbytte igjen for melken når man ikke brukte bare melk, men halvblandet melk og vann i til s laget til husholdningsbrød
Brød bakt p å denne måten tok lett kulør og var pent å se til. Noen bakere tok også opp produksjon av mdkebr ø d , men det ble aldri noen virkelig stor a rtikkel. Brødet har en litt emmen smak, som det lot til at mange mennesker ble trette av, og salget dabbet av da brødet ikke lenger hadde nyhetens interesse
Så kom krigen, og alt s om •het melk forsvant fra bakeriene. Da den kom i\:jjen , var den steget s lik i pris at den aldri siden har kunnet gjenvinne s in gamle posisjon, og der hvor skummet melk nu brukes , er det til spesialbrød med spesialpriser. Bakernes bruk av s kummet melk er altså i høy grad et s pør s mål om pris. Ernæringsmessig sett vil
Reg varemerke
DAR RES GATE 3
melk i brødet bety en vinning, for melken s eggehvitestoffer kompletterer brødets, som i seg selv ikke er helt full ve rdige, og den tilfører dessuten br ø det kalk, so m det ellers er lite av i alle brødsorter.
Baketekni sk byr det derimot på en del problemer. Det er kjent at h vete loff bakt med melk gir mindre br ø dvolum enn om den er bakt med va nn Det er først n å r der også til se ttes fett at man får volumet opp p å hø y den , men det er jo større deler av vårt la nd hvo r man hverken bruker melk eller fett i h v etebr ø det.
Skal m a n nu følge forslaget om å blande tørrmelk i melet blir det altså mange ting å ta hen s yn til. Tørringen av melken til pulver er i seg selv en fordyrelse, og det er neppe trolig at en slik til set ning kan gjennomføres uten forhøyelse av så vel melpri s so m brødpri s Skal innblandingen g jø re s obliga·tori s k, avskjæres man fra adgangen til å legge natthe v, for man løper stor ri s iko for at s like hever vil s urne , iallfall i den varme årstid. Som et tredje moment kommer det smaksmessige. dvs. publikums reaksjon inn. Det er ikke gitt at den vi] falle h e ldig ut der hvor man ikke er vant til s like tilsetninger.
Endelig er det blitt innvendt at man ikke vet nok om lagring s dyktigheten for mel som er tilblandet tørrmelk. Slike forsøk er nu satt i gang, og slik de er lagt an vil det bli tatt hensyn til alle forhold som har praktisk betydning. Forsøkene vil imidlertid s trekke s eg over mange måneder, så inneværende år vil nok gå med. Når resultatene foreligger , skal vi komme til saken.
Safety first. Bestemor sier at en ung pilke alltid må gå med pent undertøy, fior man kan aldri viite når man blir påkjørt av en bH . (- Terre Moore.)
• • •
En mann har to gode grunner ti:! å st:ikke innom en bar og ta seg en drink. Enten hair han li ngen kone som sitter hjemme og venter på ham, ~Iler så har han det.
(- Sidney Allen.)
w RON RUGMEL
Den tyske forskning på korn-, mel- og brødområdet feirer 50-års jubileum
« Bakerhåndverket er det eneste håndverk , som i Jopet av tusen år ikke er blitt berørt av frems krittet » Det var hårde ord , som for omtrent 100 år side n ble uttalt av den store tyske næringsmiddelkjemiker Liebig , men alle som kjenner litt til bakerfagets historie vil være på det rene med at dommen den gang ikke var uberettiget Og det var heller ikke fra bakevhold man først reiste tanken om at nøyaktig forskning måtte til om man ville ha ordentlig rede på tingene.
Det tyske landbruk hadde vanskelige år i annen halv del av forrige århundre. Den hjemlige korndyrking 1hadde fått føle konkurransen med det importerte, oversjøiske korn, og store verdier gikk å rlig tapt ved uhensiktsmessig lagring av korn og mel. Det oppstod s trid om hvorvidt det tyske korn over hodet var bakedyktig nok , så det kunne hevde s eg i konkurransen med det importerte, og da man prøvde å avgjøre striden ved å foreta storstilte bakeforsø k, ble forvirringen ennu større, for man kje nte ikke til at man må tte ha en nøyaktig fastlag t b a keteknikk å fø lge om man skulle få pålitelige re s ult ater.
De førs te forslag om å ta opp en systematisk forsk ning på disse områder kom fra landbruks- og mø lle riho ld. Men ikke lenge etter ble lignende tanker fremsatt i bakerme s trene s organisasjon « Germania-Verband », og man var da inne på at en s lik virksomhet også burde kombinere s med en opplæ ring s- og kursv irksomhet. Man hadde alt fra 1870-årene hatt et institutt for gjæringsindustriene i Berlin, og det lå n ær å knytte det nye forskningsinstitutt til dette. Like vel rakk det inn i vå rt eget år hundre før det lykk edes å bringe saken frem til lø s ning , og man kunne gå igang med å reise ::le nødvendige b yg ninger på Landbrukshøyskolens tidligere forsøksfelter i Nordberlin Nybygget var fer di g den Iste april 1907, og den høytidelige åpning fant ste d 30 juli samme år. Som leder for bakeriforskningsavdelingen ble ansatt professor M P . Neumann , som med rette kan betegnes som en av pionere n e når det gjelder utviklingen av bakning og a lt som har med den å gjøre som vitenskap. Hans bok « Brotgetreide und Brot », som første gang utkom i 1914 , var i mange år s tandardverket, det første som alle måtte sette seg inn i, om de ville ha noe innblikk i hva som lå bak av teori ved nærs agt alt som h ar med bakeridrift å gjøre.
Forsk ning si n s tituttet omfattet også et institutt
for mølleri, og det n æ re samarbe ide mellom di sse to institutter gjorde det mulig å få al le problemer allsidig bely s t
Det n y e in s titutt va r for s in tid noe helt enestående, og det ble søkt av fagfolk fra inn- og utland med høy s t vekslende teoretiske forkunnskaper. M en professor Neumann hadde evnen til å inspirere alle s om søkte ham, og blant den eldre ge neras jo n av norske bakere er det flere som med takknemlighet tenker tilbake p å sitt opphold v ed In s titut fiir
Backerei i See s tra ss e 11
Særlig har vi lyst til å nevne at b aker me ste r Haakon Hansen s tod på en meget fortrolig fot med profes s or Neumann , og det var nok og så fra det hold han fikk ideen om at de norske bake re burd e ha noe lignende Det v itner om et s jeldent fremsyn hos Haakon Hansen at h a n kunne se nytten av en s lik foran sta ltning på en tid da bakere fle s t stod helt fremmed for tanken på forskning og teoretisk opplæring. De fø rste planer for et nor sk bakerlaboratorium kan faktisk føres tilbake til ca 1910 Imidlertid rakk det ho s os s helt til 192 5 før det f ørs te bak erkurs u s kunne holde s, m e n d a var profes s or Neumann også tilstede , og det var han som h a dde vært r å dgiveren med hen sy n til innredning og utstyr for vå rt v ordende b a kerlaborat or ium Senere har de ty s ke for s kningsin st itutter h att en omvekslende s kjebne Under to verdenskrige r med påfølgende krise h ar de vist s in store ber ettigelse, og og så i fredelige tider h ar de grepet inn p å nær sag t alle felter som har med korn, mel og br ø d å gj ø re , såsom kvalitet s b e dømmel se, lag ring sforhold , meltyper , formaling og b akeridrift, foruten at de i høy grad har væ rt med på å pre ge den tyske lovgivning p å di sse områder.
Under siste krig frkk de kjente by g n inger i Se es tras se en hård medfart. Loftsetasjen brente opp under luftangrep , man var til slutt lange tider uten va nn , gass og elektrisitet , og det som var igjen ble ta tt av ru sse rne
· Virk s omheten i Berlin ble sø kt opprettholdt i a ndre lokaler , men s nart gjorde jernteppet kont a kten utad for vanskelig. Følgelig 1har man nu to forskningssentra, ett i Pot s dam-Rehbriicke, og ett i Detmold , som arbeider for Vesttyskland. Lederen for dette siste er profes s or Pelshenke, som i årene etter krigen har fått bygget ut sitt in s titutt til en imponerende virksomhet , h vor forskning, kur ser og v iten s kapelige kongres se r går h å nd i h å nd
Den kontinuerlige bakeprosess videre
utviklet i USA
Y.i har -tidrligere fra tid ti ll annen br,agt notis,er om at de,r er under utv;ik.,ling helautomat-isk maskinerii, som bygg,er på kontinuer11 i1g deiglaging. I aprilnummer,et av «The Amerioan Baker» finner vi nyheter som tyder på at utstyr av denne ,type nå er i ferd med å slå :igjennom i praksis der borte. Et firma, The Bak er Process Co., har utvik1le,t en kont<inuerl<iig mikser, og eNer at dette 1selskap nå er oviertatt av W ,allace & T1iernan Co. er sy,s,temet vider•e utv,i'!<Jlet og utbygget ,t,i,l et komp1I,eH, heilautomat1isik ian}egg. Det ,avgjørende med et shkit anI,egg er na•turUgvis at deigen lages jevnt, med nøyakig samme sammensetning, t,emper,atur, gjær-ingshasbighet og så videre. Det forubset<ter med andr,e ord en fullstendig kontm'11 med ,aHe arbeidstrinn, at deiigens best,anddeler bTinges inn 1 i mik1seren tiil •rette tid, i -rik1tig mengde og med rette varmegrad. Man har 1lagertanker for ferdig gjæroppsQemning, s om må være shk innr,eHet a 1t den har siin fUjUe gjærkraf.t , for bromatoppløsning, og for fett i smeltet stand. Fra diisse ,tank•ene pumpes bes t<emte mengder f,rem tH ,en formikser, hvior:til også melet kommer ii en stadig strøm. Sa,I.t og sukker må antageliig være tils•t<ede :i gjæroppsliemning,en . Fr,a formikser en gåT deig.en, eUersom den dannes, till 1en ny mikser hvor dens egenskaper utviklles gjennom ·eltingen. Deigen har ailts ,å ikke noen egentNg hgg,etid, den bea,rbeide:s simpelithen så leng•e på mekaniisk vei at den mister overskyitende ,strevhet og med en g,ang •er moden for oppslag. Da 1gjæmppslemniingen har hatt sin utvikling på lagertanken, har ,gjæren sin fu lLle gjærevne, 1så heiUer 1ikke av denne grunn •er det påkrevet med noen Q :i1gg,et'id. Fra denne feTdigmikser går dei,g,en .til del,ernn, som <le~er deig1en opp 1i S<tykk,er med bare noen få grams vektdiUeæns. Hvorvidt der også iinngår rundviI1king og uHanging opplys,es der intet om, de1t heter bare at de nøyaktig avdeLte stykker if.a'1ler rett ned i formene som føres frem på et bånd med 1synkrornisert has1t1ighet. Mens man
Når den tyske forskning nu altså feirer 50 år , kan den s e tilbake på en omfangsrik virksomhet. s om har vært forbilde for lignende institusjoner i andre land men den kan også se fremtiden i møte med forvisning om at der alltid vil være oppgaver nok å ta fatt på
eHer vanlig amerik,ansk baker:iprak'S'is har en tid på Her,e <timer fra deigen 1lages ,hl den kommer • i formene, så tar gjennomløpe,t gjennom det nye mask1ineri to minutter •etter hva det opplyses. Ettier dette følger s å rask og baking, som a'1ltid i 1s1tørre bedrifter ioregår i gjennomløpsovneT.
Da •pro s essen v ,ar utviklet, ble den først prøv;et • i en del Iedende brødfabrikker ,landet over, og det hevdes a1t brødsaa,get gikk opp ti. disse disit.I'ikter. Det nye ut styr sk,al nemhg ,gi en meget jevnere og .fiine,rie poring enn den vianl:ige bakemåt,en. Man ska• l he1lier ikk,e k •lage på f.arten, for det s iies ,a,t et anlegg kan levere 2600 hlo deig pr. time. Plassbehovet er heilller ikke så stort, det angiis ti1 l 95-110 kviffi.
Nest,en a,lt hvetemel med god st1abiil-Het kan bruk1es Det skal gå an også å lag,e deiger av sammaH hvete, rugbrød (men vel å merke ame rikanisk rugbrød med kanskj,e 30 0/o rugmel og re st,en kraft;i,g hvetemeil), men det brukes mest t'i'l vanlig hvit formloff.
Hele ,anl,egget k ,an betjenes av to mann Det s-i,es å -by på mange fordeler, man sparer andre maskiner og utstyr, renholdet blir enkler,e, og en hel dea manuelit arbeide samt transpo rt f.aII,er bort. Man sparier også v ,ed a t der :ikke behøves noe :s.trøme,1, ,og ved at der ikke bhr noe spiH av materiaJ,er. Deigvekten 1innsti'Mes iså nøyak<tii•g ,at man ikike t ,aper noe på ovierv,ektig brød.
Det berettes .a..t de bakerieT som hi.Uil har insta1Hert det nye maskineri aHe har vært he.J.diige og er i futl.'1 sving, og flere nye s ett er under arbeide. Prisen angis å være omtrent den samme som fo 1r vianlig,e mask•ineille us.tyr, når det sk.a l in:s,taH.eres i et arnered,e ekisiist,erende bakeri. SkaJ det deriimot <lev,eres bi,l ,et ny,anl egg blir det ennå noe bti.Hig,erie.
Det var på en l,ege-kongress i Stockholm. Overlege Paus danset ut, og da dansen varte nokså lenge, utbrøt hans kvinnelige partner som ikke vi1sste hva kavaleren het: «Ursakta, min 1herre, men skal in-te vi nu gora en liten paus ? »
Tysk resonnement:
«Hvi,lken side er du på hvis det blir krig ? »
«Amerikanernes selvfølgelig. For de vinner. »
«Ja, men jeg går med russerne. Så har jeg sjansen til å bh fange hos amerikanerne. Hvis nå amenikanerne vinner så klarer jeg meg alltid, og seirer russerne så klarer jeg meg også. » (- Berettet av «Svenska Dagbladel »s Berliner korr.
RUNDVIRKER
Pris kr. 9. 700.-
Gir FINT OPPSLAG med UTMERKET SPENN og BARE EN VERK.
Egner seg for alle vanlige deiger og vekter. - Lydløs gang, tar liten plass.
Vi leverer fremdeles på kort tid :
KEMPER LANGRULLERE
Dei,gdelere - Rundvti.11kere - Hvii-lebånd- og skap - LangrnUere.
Winkler helautomatisk bollemaskin
modell
Derby 307
I forbindele med frilisting av bakerimaskiner
ø n s ker vi å gjøre oppmerksom på at vi foruten å ha de godt kjente Winklermaskiner også representerer de beste fabrikker for alle andre ma s kiner ihnen bransjen, og at vi fra nå av vil bringe disse på markedet.
WILLIAM LYSEBRAATE Afs
THERESEGT. 41, OSLO - TELEFON 46 82 10
Moss
Telefon 2535
anbefaler sin prima GJÆR
Vi før e r lag e r av aluminiumsplater standard 61 x 4 7 cm for kjøl e wi e n e rbrød, samt alt i aluminiumsfoli eformer.
Norske Bakeriartikler
Schweig å rdsgate 5 I , Oslo Tl f. 6 8 05 72 ( 5 min fr a Ø s tb a n e n)
Bakersammenslutningen
HEDMARK OPPLAND
Referat fra årsmøtet 28 / 4 1957. I møtet del.tok 19 medilemmer fiomten Lands~oreil'ing,ens formann Victor Holte. Årsberetning,en, som ble ens,temm:ig giodkj,ent, visite at styret hadde utført et ,godt arbeide siden siste å,rsm.øte. Av de saik,er man viar rsærlig beskjeft'iget med kan nievnes : prissaken, baker,lønning,ene og funik1sjonæril.ønn~ng,ene. Det ble under møtet drøf.t<e ,t endeil spesieHe saker 1som også deilvis beskjeif:tiger B.L.F.s 1s1tyre: frakitutjevn~ng på mel, meil fra flere møHer, svennenes deH:ag,else i mHitære og ha1lvmhlitære øvelser, frakten på brødforsendelser -til handJl,ende, ,rabatten til sykehus og ,andre ans,ta'1thusholdninger, fr.aktti,~I,egget på sukker og andæ råvarer sendt fr,a Oslo og andre s ,teder, melk,epnis ene og endeil. andre saker. Ho'1:te ·ga utmerk!ede -redegjø·re-lser for de saker det a 1rbeides med i B.L.F.s s1yre, og kom el11'ers med gode råd i fJe.r,e ·siaker. De1 var hldels vektiige og opplys,ende innlegg fra fil ,ere medlemmer, ,og ånsmøtet må betegnes som ett av de besite sammensJutningens histo ,rie.
Va1gene fikk følgende urtf aH :
Formann: Erik BekkevoJd, gj.va!lg.
Styret : Ole Kr. Myhre, gj.wlllg. Ernst Hedman, gj valg.
0. C. Berg, gj.va'lg.
S Simens,en, gj.valg. Suppleanter : J. Jacobsen. iR:eidar Hoel. Ame Mæhlum. Thor Lingj ,erde. K. Hindar.
Revisorer : J. Kris1t~,ansen og Leif be.
Prjsnoterings utv1a'1g: Bekk1evold, Myhve, Simen.sen. Etter Årsmøtet var man samI,et tH middag Håndverkeren.
Ved kaffen underhOildt 2 repr. for .tirma,et A/S P.a,1-s med fium ,og kås,erii.
Ar,smøtret ble •lredeit av .formannen EPik Bekkev;old.
F,ormannen holdt en koPt mi,nneta,Ie ov,er bakermester Næstad, Elverum , som hadde gå,tt bort ,siden siste Ånsmøt,e. Sisit:e gang han deltok viar på LiUeharrnmer 25. april! 1954. Næs,tad ble 83 år gammel. Ref.
Veien til bedre vare r
og større fortje ne ste går gjennom HO BAR T!
Når De anskaffer HOBART, har De lagt grunnen til øket fortjeneste gjennom bedre varer og mer rasjonell drift. HOBART arbeider grundigere og raskere
Straks De ser HOBART røreapparaters planetrotasjon, forstår De hvorfor HOBART er kjent og foretrukket for hurtigere og grundigere arbeide. HOBART bearbeider alle porsjoner, selv de minste, like effektivt fordi HOBART-beholderen har sfærisk bunn
Det finnes ingen dødpunkter.
I over 40 år har HOBART vært ledende i Norge , og i dag er mer enn 6 000 HOBART maskiner i drift her i landet. Navnet HOBART er en garanti for kvaliteten.
Henvend Dem til generalagenten for Norge:
BERK EL A/5
Tomtegaten 13, Oslo, tlf 41 70 03
lager jeg på denne måten :
I1 liter melk
150 g sukker
100 g MELANGE margarin
l, egg
150 g gjær
10 g IRIS Kardemommepasta (ekte hollandsk)
2 kg FAVORIT margarin
ca. 2 kg mel til passende konsistens
Sukker og egg røres litt og tilsettes melken og gjæren, som røres ut . Videre kardemommepasta, fett og mel. Deigen arbeides ikke for meget, og holdes passe stiv i forhold til FAVORIT margarinen, som skal rulles inn i deigen 1x3, 1x4 og 1x3. 2 kg FAVORIT margarin klappes gjerne ut i en flate, som legges på deigen og pakkes over. Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle ' kanter under den første rulling. Denne oppskrift kan se kostbar ut, men det blir tilsvarende mer ut av den ferdige deigen, så man har råvarene igjen med renter.
FAYORIT MARGARIN
TLF.: SENTR.B 33 38 74
den ledende p å marked e t, uovertruffen i kvalitet
OKI WIENERMASSE !11
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & C lau sen
O m dypfr y sing av de ige r
Vi var i forrige nummer av « Baker itidende » inne på m uli gheten av å fry se deiger , og kunne berette om erfaringer som gikk ut på at det nok lar seg gjøre, især hvi s man fryser deigen som sådan og ikke det oppslåtte bakverk Etter utenlandske forsøk vi se ne re er kommet over later det til a t erfaringene er n oe del te n å r det gjelder deigfr ys ing. Det gje lder no en ameri'ka n ske fors ø k hvor man sammenlig net de iger med tørrgjær kont ra alminnelig gjær, og med fettinnhold på henhold svis 2.5 og 12.S ¼ fett. D eigvæsken var hel mel k i alle tilfelle. Deigene ble raskt nedfrosset til 7 23 ° og lagret fra I dag til 8 uker Prøver ble tatt ut , oppraske t og bakt , og b edømt etter brødvolum og ut s eende , et ter 1 dag , samt etter 1, 4 og 8 uk ers lag ring. Det viste s eg at a lt etter 1 dag ga bak verke t med vanlig gjær adskillig mindre vo lum enn t ørrgjæ rbrødet. T ørrgjærbakverket på si n side viste ingen vesentlig forskjell enten det ble b akt etter kort eller la n g tids fry se lagring Men a lt bakverk av de frosne deiger falt då rl igere ut ved kvalitetsbedømmelsen enn varer som var bakt av va nlig, ikke frosse n deig. S æ rlig la man merke til at paringen v ar grovere og mere uj evn n å r dei ge n var frosset, og de fleste brød h a dd e også om ikke rårand, så iallfall et tun gt og kompakt lag Men man må huske at opptiningsm å ten her kan ha spi lt inn , for s om vi ne v nte sis t , kan man ogs å få b ra resultater n år man sørger for for s iktig tining
Dei gene med 2 ,5 prose nt fett falt bedre ut enn de med 12.5 prosent. D er imot s pilte det liten rolle om man brukte melk eller va nn som deigvæske.
Fordeler ved godt lys på arbeidsplassen
Bl a nt de momenter so m trenger seg sterkt frem ved moderne ra s jonali s ering sa rbeide , sp iller s pørsm å le t om god og hen s iktsmessig bel ys ning på arbeid sp lasse n en meget s tor rolle Noe av henger s el vsa gt av h va slags virksom het man driver med , me n i industri a li se rte virksomheter har man funnet at e n justering av bel ysningen har ført til større arbeidsyte lse, bedre kvalitet fordi feilvarer er let -
Il•&· varemerke
DA RRES GATE 3
tere å s e og s jalte ut , og lettel ser ved at ar beidet i si n helhet går mere ube svær et.
S y net er nemlig med v irkende ved 80 prosent av det arbeide en mann har å utføre på en gjennoms nittlig jobb , og det sier seg selv at det da er viktig å gi det go de betingel ser. At en urm aker, en finmekaniker eller en radiomontør må ha godt lys er nok så klart, men hvordan er det i en n æri n gsm iddelbedrift ? Her er det sikkert ikke så u van lig å h øre sjefen si at det er ikke noen fine detaljer her i hu s et som folkene beh øver å se.
Men er nu det så sik kert ? Man ska l se på resept er , veie opp råvarer og kontroller e vekt en av dem , lese av va nnstanden p å va nntanken , h vis man har en slik, og s e h va for en varmegrad termometre t vise r - for man skal jo aller helst ha ve nnet s eg til alltid å g å med et hendig termometer innen rekkevidde, så man kan sikre seg at deigene har den rette temperatur og gir jevn rask. Ovn ster mometret skal man også ha et øye med , og måleren for den elektri s ke s tr øm til kontroll av strøm forbruket.
Ved pakking av varer i små enheter kjek s, t ø rkebr ø d , småkaker skal man ha nøyaktig avveining og lyset må igjen være godt, likeså ved pakkebord hvor man sitter og pakker for hånden Og ekspedisjo nen , hvor lister skal skrives ut og konferere ssikkert. For ikke å snakke om renholdet !
Foruten utstyret og belysningen , så kommer det også an p å øynene som skal s e. Ved st ore bedrifter, hvor arbeidet er spesialisert, vil man måtte ta hensyn til om der ved den enkelte jobb kreve s godt s yn på nært hold , og om øynene har riktig muskelb a lanse , om man kan se godt til si dene osv. Dette sis te har for eksempel betydning hvis man arbeider ve d løpende bånd . Har man ikke normalt sy n , vil det ikke i og for seg være noen h indring, forut sa tt at man har riktige briller, men det må da også være på det rene, og det må fra tid til annen kontrollere s at synet ikke har forandret seg Dette ikke minst av hensyn til vedkommende selv, for hodepine og tretthet er svært ofte en fø lge a v at man anstrenger synet uten å v ite det.
Ved store utenlandske n æ ringsmiddelbedrifter har man gått så langt som til å s ette opp et helt
Vekk kj øpelyste:n
Gi Deres produkter et tiltrekkende utseende
PACHOCOL MATFETT TIL
SJ OK OLA DEO VERTR EK K
gir overtrekket et langt smelteintervall og en vakker dypglans.
PACHOCOL MATFETT TIL
ISKREM...
hindrer at overtrekket blir grått og grynet • ved gjentatt bruk.
Leveres i 6 kg kartong, 2 blokker a 3 kg med
delemerker for hver 1 kg.
Pris: Kr. 3.50 pr. kg.
Produktenes utseende høynes når de pyntes med:
Formkake med s;okoladeovertrekk og høvlede nøtter - NØTT/FLAN, eller høvlede mandler - MANDIFLAN :
Isbomben «Aida» med siokoladeovertrekk og kronet med marengs og makronblad.
Kan også fremstilles med fromage, kfr res i vår reseptbok
MANDIFLAN - høvlede mandler • • a kr. 12,25
NØTTIFLAN - høvlede nøtter a kr 10, 25 i kartong a -4 kg.
Be om resept på makronblad
program for und ersoke lse r, hvor alle de a n s attes øy ne ble kontrollert med hen sy n til d e e nkelte funks joner. Videre fa s t s log man hvilke krav so m ble sti llet til sy n s kvaliteten p å de enkelte jobber , og h vor denne ikke pa sse t , ble folkene enten hjulpet til rette med rikti!=Je briller eller annet ut s tyr, eller de ble flyttet over p a andre jobber s om pas s et bedre for deres synsevne
Det kan ne v ne s at i en s t ø rre bedrift var det en mann s om var 1,60 meter h øy. Han sk ulle stadig se p å en v iserski v e s om var pla s ert i en h øy de på 1,70 meter over gulvet o g s irka 30 centimeter fra ham. Han hadde bifokale briller., d vs. med todelte glass for nær- og fjern sy n Hver gang han skulle s e på skiven måtte han legge hodet bakover for å s e opp på s kiven , hvi l ket i lengden måtte virke trettende. Her burde brille s eksjonene byttes om så han fikk et le s efelt i dere s øverste del e ll er om det var mulig, kunne s kiven flytte s såpass ned at han fikk den riktige øye høyde.
Noe som ikke kan betones s terkt nok , er at både ly s ets kvalitet og ly s mengden må være riktig. Det har for eksempel vært rettet mange innvendinger mot ly s rørene Noen av dem gir et grelt , fiolett-
a ktig ly s so m er alt annet e nn fl atterende på per• • sonenes ansikter, men her har m a n funn et frem til «blanding s ly s» s om er mere beh age li g for øy nene . Selve ly ss tyrken må være s tor n ok, men ikke fo r stor, og fremfor alt må ly s kildene ikke være s lik plasert at de blender . Undertiden er det be st med et diff u st l ys som ikke kaster synlige skygger , i andre tilfe ll e kan e n viss skyggevirkning v ære til hjelp under arbeidet . Hoved sa ken er iallfall at ar beid sstykket og arbeidsfeltet er godt og rik t ig b e lyst . Dels hevdes at en tredjedel av den energi man utfolder i løpet av en arbeidsdag er i nnb efattet i synsprosessen. Når man gjør det lettere å se, fø ler man seg mindre trett etter arbeid s tid, gjør seg mere godt av fritiden , og møter følgelig fri s kere og mere opplagt neste morgen .
En rekrutt anmeldte s•ersjanten fordi ser s janten hadde kailt ham for et trehue. Sersjanten ble innkalt tål kompani ,sj 1efen og ble forelagt anmeldels1en. «Neida, » sa sersjanten, « jeg har ikke k ,a l t'n for et trehue, men han sa han hadde fått e' fl.rus i finger'n, og da spurte jeg bare om han hadde k l ødd seg i h u e. »
"BERTRAM" BOLLE MAS Kl N
MED AUTOMATISK . VEKTINNSTILLI NG
som gjør mas k inen e k stra le t t å b etjene.
Gi r f ø rsteklasses oppslag av alle deigvekter fra små kavringer til store rundstykker .
Deig tall e rkener av spesialmateriale som ikke kan sverte deigen og ikke kleber .
RIMELIG PRI S
HURTIG LE VERING
F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
CHR. KROHGSGT. 30, OSLO TLF 42 43 91-42 11 85
RÅD FRA BORGARS MESTER:
Det lønner seg å levere
VIT-AD-brød
i de kjente registrerte Vit -AD-brødposer. Det gir øket omsetning, for husmødrene vill ha vitaminer og de vil ha innpakket brød .
Til Vit-AD-brød hører
VIT -AD BAKEFETTBLANDING
- den o r i g i n a I e vare for fremstilling av vitaminisert brød. I tillegg til vitaminiseringen gir Vit-AD bakefett også et særlig godt brød som holder seg lenger, for Vit-AD bakefett er tilsatt stoffer som hindrer brødets tørring under lagringen.
Vit-AD Bakefettblanding leveres i 2 typer, begge i I kgs og 5 kgs stykker :
50 % - kr. 2.08 pr. kg.
70 % - kr. 2. 77 pr. kg.
Mester'n anbefaler ellers alle Borgars bakerog konditorvarer, hver for sitt formål :
Mester bakemargarin - Wiener bakemargarin - Driv bakemargarin - Kake margarin - Borgars bakefettblanding - Dorte matfett, olje og vanlige råstoffvarer.
BORGAR MARGARINFABRIKK A / L FREDRIKSTAD / OSLO
Bystyret vedtar salg av Trondheim kommunale bakeri
I sitt møte torsdag 16. mai vedtok Trondheim bys tyre å si seg enig i at det ikke var Hrunn til å opprettholde det kommunale bakeri som kommunal bedrift Finansrådmannen og den tekniske rådmann ble bemyndiget til å oppta forhandHnger om overdragelse av bakeriet Det skal først opptas forhandlinger med bedriftens arbeidstakere. Hvis det ikke lykkes å komme til en tilfredsstillende overenskomst med disse, kan det tas opp forhandlinger med an dre interesserte. Vedtaket ble gjort mot kommunistenes 9 stemmer.
Skj æ rseth ( K) var den 1første som tok ordet i debatten. Han mente at saken burde legges fram for bystyret på nytt etter forhandlingene med bakeriets a nsatte uten hensyn til hvilket utfall disse forhandlinger fikk. Han kunne ik•ke uten videre være enig i at det ·ikke var grunn til å opprettholde bakeriet som kommunal bedrift, og pekte på at bakeriets bygninger lå i et saneringsstrøk slik at det ville væ re en fordel at kommunen disponerte eiendommen. Bakeriet har 90 arbeidstakere som kommunen e r ansvarlig for. Man kan ikke bare selge og la disse bli arbeidsledige. Det må gå an å rasjonalisere driften mer. Dersom kommunen hadde brukt en fastere hånd, mente han at det hadde vært mulig å bringe underskuddet ned.
Finansrådmann Anger opplyste at bakeriets regnskap for tredje kvartal i inneværende budsjettår viste et underskudd på 96 000 kroner uten avskrivninger. Tilsammen kommer underskuddet opp i 130 000 i inneværende år. SkuHe man regne med avskrivninger med sikte på fornyelse av anlegget i
l øpe t av 10 å r , er under s kuddet i virkeligheten oppe i ¼ million kroner.
Utfallet av forhandlingene med arbeidstakerne vil selvsagt bli forelagt formannskapet. Det skulle vel være betryggende nok. Eller s m å man være oppmerksom på at det ikke er ført opp noe beløp til dekning av bakeriet s underskudd kommende år.
Det haster derfor med å få solgt bakeriet.
• • •
TRØNDELAGSSAMMENSLUTNINGEN AV BAKER- OG KONDITORDRIVENDE
holdt onsdag 3 april sitt årsmø te i Hotell Tr ø nderheimen , Trondheim Formannen Arne Hegdahl åpnet møtet OH ønsket alle vel møtt.
Årsberetningen viste at 4 bedrifter i siste å r er innmeldt i foreningen Revidert regnskap ble referert og godkjent.
Valgene fikk fø lgende utfall :
Formann : Arne Hegdahl (gj .v. }
2 styremedlemmer for N.T. :
Petter Nervik , Verd a l (gj .v. ) og Fr. Eriksen, Levanger (gj .v. )
2 styremedlemmer fra S T Olaf Dahl, Røros ( gj.v.) og Einar Thorn es. Hommelvik (gj .v.}.
PersonJ.ige varamenn i rekkefølge so m foran : N.T . 1) Osw. Falch, Steinkjer. 2} John John se n, Sakshaug.
S T 1} R. Ander se n , Malvik og Trygve Spjøtvold , Heimdal.
Revisorer : Harald Johnsen , Stjørdal og Henry Nilssen, Stjørdal.
Steinkjer 13. april 1957 Arn e H eg dahl , fo rmann
MAREN er igjen fri -
og kan stå til disposisjon
Denne verdenskjente piske og røremaskin leveres i forskjellige størrelser
fra:
med rustfritt eller fortinnet utstyr.
Styremøte i Landsforeningen
L a n d s for e ni ng e n s s t y re av h o ld t mø te I 0 a pr il. o g av d e v i ktig s t e s aker s om bl e b e h a ndlet kan ne vnes :
M edl e m s f o rh o ld
F ø lgend e bedrift e r ble notert som nye medlemmer, under forut set ning av de blir anbefalt fra lo k a lforening e n :
Br ø dr A s le s en , Solbergelva
Birger Eri ks en , Ri sø r
Br ø d r. Er ik se n , Seilebak
H ø ib ak ks K o nditori , Mjøndalen
Arnt Kri stia n s en , Hokk s und
Ole R y p aas , Skot s elv
H. Thor s d a len , Spikkestad
Sted e t f or l a nd s m ø tet 1958 .
Fra Telemark B a k er - og Konditormesterlaug forel å meddelel se om a t man p å grunn av hotellforholdene i di s trikt et i kke f inner å kunne påta s eg land s mø te a rran ge me ntet i 195 8.
Fra Vestfold B ak er & Konditormesteres sammens lutning forel å b r e v m ed a nmodning om å bli tildelt arrangementet , med henleggel s e av landsmøtet til T ø nsberg
Likelede s forel å d e t tilbud fra Lillehammer
Etter en inn gå ende deb a tt , ble det mot 1 stemme fattet vedtak om å fo re s lå for representantskapet at la nd s m ø tet 195 8 h e nle gges til Tønsberg , etter invita s jon a v Ve s tfold Baker & Konditormesteres s ammenslutning. Di ss en s en innen styret hadde sin å r sak i hotellforholdene , s om det dissenterende s t y remedlem ment e lå meget bedre til rette på Lillehammer. ,...- St y ret er imidlertid av den oppfatni n g at Li ll ehammer b ø r gi s prioritet for la n dsmøtearrangementet i 1960
Tariff o pp g j ø ret ve dr. funk s jonærene og priskompen s a s jon e n for de ø kte l ø nnssatser
Der ble redegjort for forhandlinge n e og det frems atte for s lag til ny avtale , med svarfrist in n en 17 . april. - Videre h a dde man væ rt i for b in d else med Prisdirektoratet vedr kompen s asjon og spø r små let var hvorledes man burde søke in nd ekket de økte løn n sutgifter.
D er bl e redegjort fo r et forel øpig r esu lt at av en analyse a v de regn s kaper s om var i'n nkommet for 1956 .
D et var enstemmighet om å søke priskom p ensas jon for de nye l ø nninger , b å de på de maksima lprisbelagte varer og p å de finere baker- og ko nditorv arer
Bed r if t ss am m e n/ iy n in yer
b D e r bl e re fe r ert b rev av 5 /3. d a. fra Norge s H å nd verke r forbund s Produkti v it e t s kon tor ve dl agt kop i av brev av 26/ 2. d. å fra Nor s k Produkti vi tet sin s titutt til H å nd v erkerforbundet , med meddel e lse om at der v a r be v ilget inntil kr. 19 100 , - for gjennomføring av et program for produktivitet s må linger og bedriftssammenlig n inger i faget.
I forbi n delse med denne s ak forelå der meddelel s e om at det nå er an s att en konsulent s om skal arbeide med bakerfaget , og at han er b egy nt å s ett e s eg inn i bran s jen s prøblemer
Styret besluttet at det produkti v itet s r å d s om tidligere er oppnevnt fanen landsforeningen , ogs å t ar seg av b eha nd lingen av dette spørsmål.
Bundn e midler.
D irektør D awe s redegjorde for de innkomne op p gaver over b undne midler , i henhold til sirkul ære nr . 4 / 1957 .
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELFS:QN SENTRALBORD 4400
er nå igjen å få!
Skriv efter oppskriftshefte
Spesiala r t i kler for Bakerier og Konditorier
SIGURD ECKLUND
CHR KROHGSGT 30 - OSLO - TLF 4162 30
Vi s eformannen og direkt ø r Da w es ble anmodet om å s øke kontakt med Departementet om s p ø r sm å let , h v oretter der s ende s en s kriftlig sø knad
DØDSFALL.
B a kerme s ter Herman Smith-Sivertsen er død den 14 mai , nær 77 år gammel. Han er født i Fitjar , tok artium i 189 8 og anneneksamen å ret etter , h v orp å han gikk inn i sin far s forretning og fiikk s itt s v ennebre v i 1900 S å reiste han utenland s for fort s att utdannelse , og da han var kommet hjem igjen tok han ut n æ ring s bre v som baker i 1905 Siden overtok han ledel s en av bedriften , som han h a r arbeidet frem blant de førende i Bergen og på Ve s tlandet.
Herman Smith-Sivertsen ble snart en meget benyttet m a nn b å de innen h å ndverkerorganisasjonene og i det offentlige s tjene s te Han var blant annet m a nge å rig medlem a v repre s entant s kapet for Bergen s trygdeka s se, og da trygdekas s en skulle få sitt n y b y gg s att han som medlem av byggekomiteen til huset stod rei s t i 1954 Småindustriens utvikling har han intere s sert seg meget for, var styremedlem og tildel s formann i forskjellige organisasjoner , og ble og så medlem a v det departementalt opprettede Land s r å det for Husflid og Sm å industri.
Han s innsat s innen h å ndverkerorgani s asjonene v ar ikke mindre. I flere perioder var han formann i Bergens Bakerme s terlaug, men han var ved s iden av også opptatt av håndverkets kår p å bredere ba s is, v ar s tyremedlem og formann i Bergens H å ndv erks - og Industriforenings håndverkeravdeling, s amt medlem a v ho v edforeningen s direksjon Denne s formann var han i årene 1932- 1940.
Smith-Sivert s en tok og s å meget aktivt del i arbeidet med reisningen av foreningens bygning, ikke min s t ,hva finansieringen angår , og som formann i Und e r s tø ttelse s foreningen nedla han et stort ar -
Baker i- og tobakksforretning ,
centr a lt beliggende v ed s tørre Østfoldst as jon til s algs grunnet innehaverens alder
Forretningen drevet i 34 å r.
Oms s iste å r kr. 84.000 ,-
Hen v endel s e o r .sa kfører ROLF ULLNÆSS
A s kim tlf. 358
bcide for aldershjemmenes økonomi B H. & I. F. h a r da også hedret ham med b å de heder s tegn og æ re s medlem s kap. I 1955 fikk han ridderkor s et a v St Olav for særlig samfunnsgagnlig virk s omhet. En s tor arbeidskraft, og en mark a nt s kikkel s e . er g å tt bort med Herman Smith - Sivert s en
INGEN OFFENTLIG REGULERING AV BRØDBILKJØRINGEN.
Østfold Bakermesterforening har som tidligere meddelt bedt Samferdselsnevnden regulere di s tribueringen av brød med bil. Saken ble behandlet i nevndens møte 16. mai , der man fant ikke å kunne anbefale offentlig regulering, fordi en slik regulering mest er av handelsmessig art og derfor hører under Handelsdepartementet. Samfunnsme ss ige hensyn krever neppe regulering a v brødbil-kjøringen
Saken går nå til Samferdselsdepartementet , s om ,...., hvis det finner det nødvendig ,...., innhenter uttalelse fra Handelsdepartementet.
Dansk baker- og konditorsvenn
søker stilling i Norge , s om bestyrer av bakeri eller en mestersvennstilling; er 30 år og gift. ,...., Kan alt innenfor bakeri og konditori. Anbefalinger has.
stekebord, badstuovner, kleberstensovner er vår spesialitet.
ELEKTROBYGG A /S. , Hamar
Telefon: 21184
~,roR.MS
C) CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Telefon: 68 H 71
Etab lert 1897
BAKERIARTIKLER
Spesia /il e l:
ESSENSER
V i anb efaler i dag :
Bakepulver
SPECIALE
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som p a sser til mel for norske forhold
Korn kj ø pes fra så å si alle verden s kanter De v ikti gs te ek s portlandene er :
U.S.A
Canada , Sovjetsamveldet
Argentina . Australia,
handelsmøllene blandes kj ø pekornet med nors k korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Focuten .sammalt mel er våre melt y per blandet siktemel (rugmel) og siktet h v etemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir v ed ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at k v aliteten av dette importmelet ikke skiller seg ve s entlig fra det norske
En tnoderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn . Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden .
