MED AUTOMATISK VEKTINNSTILLING som gjør maskinen ekstra lett å betjene
Gir førsteklasses oppslag av alle deigvekter fra små kavringer til store rundstykker.
Deigtallerkener av spesialmateriale som ikke kan sverte deigen og ikke kleber.
RIMELIG PRIS
LEVERING FRA LAGER
F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR .: FINBOFLEX
CHR. KROGHSGT. 30, OSLO - TLF 42 43 91-42 11 85
55. ARGANG
ORGAN FOR BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSE S FORENING
REDAKTØR :
Dr. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 is BAKERMESTRENES L A NDSFORENING :
Kr. Aug usts g t 23, O slo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Dire ktør Dawes pr iv 44 66 45
LANDSMØTET
år bakermestrene hvert annet år setter hverandre stevne ved landsmøte er det for å gjennomgå fagets status. og ta et o v erbhkk over organisasjonens stilling og for å velge dens tillitsmenn for ny to års periode. Men ved siden av dette viktige motiv - er det også for å utbygge og befeste det vennskap som er oppstått mellom fag feller.
Landsmøtene her i landet har derfor hos oss fått et preg av al v orlige forhandlinger, blandet med vennskapelig samvær i muntre former. Der v ed oppnår vi å dekke begge de to formål som er nev nt o v enfor.
Når vi nu s,kal møtes i Stavanger , vil m a n sikkert oppdage, at denne sjarmerende byen har meget å by p å. b å de av al v or og fest Vi har jo en rekke problemer som skal finne sin løsning forhåpentlig til standens beste Men kanskje mest · verdifullt er det epokegjørende n y e tiltak av faglig tilsnitt som landsmøtet dennegang får , v ed den Faglige Kongress. Og forhåpentlig v il alle deltagere reise hjem fra St aY anger , etter endt møte, med virkelig verdifulle erfaringer , både på det faglige og fo r eningsmessige område.
Men det som kanskje teller mest. er at m a n er blitt et lyst minne rikere, fra herlige soHylte og feststemte dager, sammen med hyggelige yrkesutøvere fra alle kanter av landet , og her er vi Sta v angerlauget s ærlig takknemlig for alle de samlende arrangements de h a r satt igang , og sikkert med helhjertet innsats vil gjøre alt for å gi en prikkfri avvikling.
Landsmøte 1956 vil etter alle solemerker sikkert g å o v er i historien som, hva deltagerantall angår , - er det største soni har v ært holdt, og dertil har det også alle betingelser for å bli det mest v ellykkede. Betingelsen er bare at bakerne møter opp med sitt berømte gode humør , og denne betingelse har vi erfaring for alltid er blitt oppfylt - Vel mø tt i Sta va nger -
ETABLERT 1 90 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF : SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Telegr. adr.: «STAFETT»
ETEME
Program og innkallelse til Bakermestrenes Landsforenings 31. - landsmøte
i Hote/ Atlantic, Stavanger onsdag 30. og torsdag 31. mai 1956
SAKSLISTE:
1. Valg av to møtedeltakere til å undertegne protokollen .
2 . Beretning om landsforeningens virksomthet siden forrige landsm øte.
3. Regnskap for 1954 og 1955 for :
a) Ba kermestrenes Landsforening , samt styrets forslag til disponering av overskuddet.
b) Understøttelseskassen.
c) Særfondet.
d) Reisekassen
e) Revisors og kontroHkomiteens beretninger.
4. Forslag-f om lovendringer:
a) Styrets , samt bakerme ster Bjarne Landviks forslag til endring av pgrf . 7 og 12.
b) Forslag fra Østfold Baker- og Conditormestres Sammenslutning om endring i kontingentbetalingen til Norges Håndverkerforbund , samt subsidiært, forslag om at pkt 6 i pgrf. 2 utgår.
c) Forslag fra bakermester H. Nøstmyr, Tromsø , om at der gis stemmerett under landsmøtet til medlemmer som har betalt kontingent i minst 12 år.
5. Forslag fra Drammen & Omegns Bakermes terforening om at B .L.F. i samarbeid med andre næringsorganisasjoner s tiller krav om godtgjørelse for det ekstra arbeide bedriftene påføres av de offentlige myndigheter.
6 Fastsettelse av kontingenten for kommende periode, samt budsjett for årene 1956 og 1957.
Herunder forslag fra Oslo Bakerlaug om regulering av de gjeldende kontingentsatser.
7 Forslaget fra bakermester Erik Bek,kevold om at Reisekassens utgifter inntil videre i sin helhet overføres til B.L.F .s ordinære budsjett.
8. Reise- og dietregulativ for kommende preiode.
9 Valg :
a. Formann.
b. Viseformann.
c. 3 styremed lemmer
d. 5 varamenn til styret. Eventuelt, - kfr programpost 4 a :
e. 2 representanter til H.A .F.'s styre samt 2 varamenn.
f. 6 representanter til H .A.F.'s generalforsamling.
g. 3 representanter til N.A.F.'s generalforsamling samt 3 varamenn.
h 5 medlemmer av underhandlingskomite ved tariff-revisjoner , samt 5 varamenn.
1. 1 representantskapsmedlem til Norges Håndverkerforbund med 1 varamann
j. 5 representanter til Norges Håndverkerforbunds generalmøte.
k Revisor og fastsettelse av dennes lønn
I. Oppne vnelse av andre komiteer og utvalg.
m. Eventuelt valg av representant ( er) til B .L.F.'s representantskap, jfr. pgrf. 12 , 2
I 0 Eventuelt.
Oslo, 26. april 1956
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Victor H Holt e, formann. • A. de C. Dawe s, direktør. 1)<)
Bedre - Større butikksalg - -
Kvalitet er stemplet som er preget i hele håndverksideen. Men det kan neppe være tvil om at håndverkerne har vært så opptatt av dette kvalitetskravet at de i høy grad har oversett, at det å selge sine varer på en ri-ktig måte også er et kvalitetsbegrep. Samspillet mellom det å fremstille den beste vare og presentere den for kunden, •for det den virkelig er verd, er all forretnings suksess.
Forretningen har , det være seg håndverksbedrift eller detaljhandler, sitt ansikt mot publikum i det personale som selger varen og særHg da det personale som bak disken hilser forretningens eksistensgrunnlag : Kunden. Det stilles et virkelig kvalitetskrav til den som skal finne veien gjennom den labyrint som fører til salgets suksess. Man kan uttrykke det som i sporten : Trening og atter trening er veien til målet. Og man må ha sitt treningsprogram klart.
Det har vært smått bevendt med treningslektyre på dette område, og den energiske har stort sett selv måttet stikke ut sin metode den slappe har fortsatt i sitt spor hvor feil på feil har betydd tapte kroner og tapte kunder.
Nu har imidlertid reklamesjef Roar Bryhn i sin suverene stil tatt emnet kundebehandling opp til analyse i sin bok : « Bedre - større butikksalg », som er utgitt på Tanums forlag som den første av
deta'ljhandelens Håndbøker , og derved gitt ekspe-
Det er den enkleste sak av verden for den som studerer boken å koble tilfellene over på sin bransje
Det er bare å gå ivei og studere finne s in feil og så ta fatt på treningsprogrammet Sikkert er det at vil man følge denne bokens anvisninger, så vil man også oppdage at man har et morsomt arbeide når man behandler kundene. Her har man en stor kunnskapskilde på få sider alt utenomsnakk er bannlyst i Bryhns vokabular, og det skal han ha en spesiell takk for.
Noe av det som gleder en mest er bokens ypperlige oppdeling i avsnitt som rommer hvert sitt problem og den konklusjon som der trekkes ut i en kort setning til slutt. Det er skudd som sitter midt i blinken Det er fristende å hente et par eksempler på disse perlene som f. eks.
« Press ikke dine kunder til å kjøpe da presser du dem ut av butikken.»
eller i forbindelse med ekspeditrisens «make up » og påkledning hvor man får denne læresetning :
« Gi varen alle sjanser.»
Jeg kunne forflere dette i store mengder, men nøyer meg med:
«Godt presentert er halvt solgt.»
Det er nesten flaut, i~ke å ha noen innvendinger, ditøren og ekspeditrisen bak disken en verdifull så jeg får for å redde æren ta med det eneste som Ariadne-tråd i hånden til hjelp for å finne ut av støtte meg, nemlig at der enkelte steder ,finnes labyrinten. Og la det være sagt med en gang henvisninger til kapitelnumre uten at disse har Bedre kan det ikke gjøres ! I en ypperlig stil og i numrmer annet enn ·i registret. Men innvendingen klare ; korte analyser gir Bryhn et glimrende opp- drukner i den beundring jeg ellers har for dette legg for studiet av salgets mysterier og greie anvis- ypperlige arbeide. ninger ikke bare på hvordan man skaper det store BOiken hevder den regel at man skal skape plusssalg , men også på hvordan man skaper det riktige salg og mon tro om ikke mange av bakermestrene salg, og derved også den tilfredse kundekrets som vil kunne skape et slikt pluss-salg ved å kjøpe et har tillit til sin leverandør. eksemplar av denne boken til hver av sine ekspedi1 40 korte og velredigerte avsnitt stiller han opp triser. Det vil sikkert være en inntektsgivende utde problemer ekspeditøren daglig står overfor, pe- gHt. Den koster eter det jeg har fått oppgitt bare ker på alle de feil som begås og på hvordan de kan kr. 15.- pr. eksemplar. rettes, og med- en varm- menneskeHg intei,esse for - - Forfateren 'hevder at et surt fjes -krever bruk- av å bringe ekspeditøren den virkelig glede ved sitt 36 ansiktsmuskler, mens smilet « koster» bare 19 . arbeids,felt veileder han ham eller :henne inn på den Jeg tror nok de som leser boken med ettertanke vil tankebane som gir salgstriumfen, en ny liten seier la de 17 unødvendige muskler visne bort under fori hver ekspedisjon fatterens kjæreste motto: Smil til verden og Bryhn henter sine eksempler og prdblemer frem verden smiler til deg ! Og derfor anbefaler jeg med fra høyst forskjellige bransjer hvorav baker- et smil boken til alle som er interessert i salg. butikken ofte er representert men alltid med den samme bakgrunn at det er generelt ·for alt ~alg.
A. de C. Dawe s.
Odd 11Jibo.ttJ 'Vhune
fyller 70 år den 27. mai 1956.
Siden han for ca. 30 år siden kom til Kristiansand som mester ved Dampbageriet A/S, har han vært en av de sentrale skikkelser innen håndverksstanden og ikke minst innen baker- og konditormesterlauget i byen. På grunn av sin store dyktighet, sine administrative evner og sin alltid levende interesse for faget og standen, har han vunnet sine kollegers ubetingede tillit og aktelse. I alle disse år har han aldri veket tilbake for å ta sin tørn i de mange vanskelige situasjoner innen lauget, som nemlige for at vi frkk være med på og som vi nok aldri noensinne vil glemme. oldermann og som innehaver av de forskjellige tillitsverv, som deltager på landsmøter og kongresser.
Etter at han 1hadde vært mester ved Dampbageriet i ca. 15 år, startet han sin egen forretning som han fremdeles daglig leder med stor dyktighet.
Odd Wiborg Thune har helt fra ungdommen vært en fremragende idrettsmann, bl. a. som skiløper og skytter. Særlig som utøvende skiløper fikk
har han stått sorp. et lysende eksempel på hvordan en virkelig hedersmann s'kal være.
På fødselsdagen vil han nok få se beviser på sin store popularitet og sammen med de mange gratulasjoner kommer også denne fra hans
Kolleger i Kristiansand.
Årsmøte i Hedmark og Opplandssammenslutningen ble holdt på Grand Hotell, Gjøvik. søndag 6. mai 1956, under ledelse av formannen Eri k Bekkevold.
Tilstede var 27 medlemmer og fra Landsforeningen deltok formannen Victor H. Holte og· direktør Dawes.
Formannen ønsket vdkommen og spesielt var han glad for at landsforeningens formann og direktør hadde sett seg tid til å være med.
Beretning og regnskap ble godkjent uten bemerkninger.
Valgene hadde følgende utfall :
Formann: Eriik Bekkevold, gjenvalg.
Viseformann : Ernst Hedmann, gjenvalg.
Øvrige styremed!.: Ole Kr. Myhre, gjenvalg. S. Simensen, gjenvalg, 0. C. Berg, gjenvalg.
Varamenn til styret : J. Jacobsen, Raufoss, Reidar Hoel, Hamar, Arne Mehlum, Lillehammer, Thv. Lindgjerde, Koppang, Kaleb Hindar, Fåberg.
Som revisorer valgtes : Jørgen Kristiansen og Leif Lie.
Der utspant seg endel diskusjon om organisering av et prisutvalg, og man enedes om et 3 manns utvalg med kontaktmenn i alle de nødvendige dj,stri'kter. Som Prisnoteringsutvaig valgtes Erik Bekkevold, S. Simensen og Ole Kr. Myhre.
han en meget stor betydning for denne idrettsgrens Styret fikk fullmakt til å endre lovene slik at utvikling 1her på Sørlandet. Og senere som admini- også samvirkelag i en viss utstrekning fikk anledstrator (han Vc!L_i flere år formann ·i «Qddersjaa» ___ning__til å blLmedlemme_r_av sammenslutningen. ~ ~ ,......, verdens eldste skiklubb) har han satt dype spor etter seg både innen skisporten og i skytte~bevegelsen.
Det som vel - tross alt ,......, 1har ligget hans hjerte nærmest 1har nok vært arbeidet innen byens religiøse liv. Det var da naturlig for ham å finne sin plass i barne- og ungdomsarbeidet - særlig Søndagsskolen. I dette som i sitt hele virke forøvrig.
Bestyrer Jacobsen ga en redegjørelse om erfaringene fra bakerklassen på den nye yrkesskole på Gjøvik, og etter middagen fikk deltagerne anledning til å bese skolens utmerkede lokaler.
Til slutt ga hr. Holte en orientering om la.ndsforeningens viktigste aktuelle arbeidsoppgaver.
A.D.
Romerikes Baker- og Konditormesterlaug feiret lørdag den 28 april 1956 sitt 10 års jubileum ved en morsom og hjemmekoselig fest på Lillestrøm.
Det var ikke med liten stolthet jeg ved et tidligere møte i dette hyggelige lauget oppdaget at min frue og jeg var besluttet invitert til å delta som gjester, og det var med glede og forventning vi dro avsted til « Harmonien » denne lørdagskvelden. Og intet falt mer naturJi.g enn at et sted med dette navnet var valgt til å markere begivenheten , for er det et ord som etter min erfaring harmonerer med det kollegiale samarbeide mellom Romerikes baker- og konditormestre så er det nettopp harmoni, og harmonisk ble et dekkende begrep for hele ,fest ens forløp .
Ved denne anledning var også damene med, og her koblet både ba1kermesterfruer og bakermestre av fra det felles slitet i forretningen Der var ca. 35 deltagere.
Menyen var utsøkt og maten veltillaget , så stemningen var ypperlig da talene tok til og de sto ikke tilbake for maten i kvalitet ( av bes'kjedenhet og
selvkritikk må jeg ta forbehold for en talers vedkommende). Festkomiteens formann Gumø ønsket velkommen tilbords.
Formannen Trygve Larsen ga en kort oversikt over laugets stiftelse og rettet en spesiell ta1kk til Helge Hauer som laugets første formann. Han fremhevet også Olav Skarruds oppofrende arbeide som formann i seks år og bant dertil en takk til undertegnede for den bistand lauget hadde fått fra Landsforeningen i alle år .
Så var det min tur til å bringe Landsforeningens hilsen med vakre blomster og en personlig takk for all den vennlighet laugets medlemmer alltid har vist meg.
Skarrud talte for Lillestrøm håndverkerforening også med blomster og Grønby tok i ordenes favntak Skarrud og frue inn i en hilsen og takk for all gjestfrihet for lauget i alle år og overrakte den rene brudebukett av lyserøde nelhkker til fru Skarrud.
Så kom alle tiders «koneplager » Jansen med en hyllest til «superkjønnet» som han var så fornøyet
med som nyttegjenstand i et bakeri at han stemte for adgang til flerkoneri spesielt for bakerfaget. Ja, enda var det flere taler og noen talte to ganger for å få sagt alt de hadde på hjertet , og før Dawes takket for maten måtte formannen takke alle for alt.
Det var også festlige sanger og Holm Nielsen som en spirituell toastmaster som dirigerte det hele på en utmerket måte.
Og s å var det dans og fest til den lyse morgen avbrutt av noen muntre innslag av vise s tubber til trekkspill og gitar. Særlig var Jansen ubetalelig med sine små visestubber.
Det var m. a. o. bare lutter f e st og glede helt i stil med de tradisjoner Romerikslauget har opparbeidet gjennom de første I O år og med alle utsikter til å fortsette i minst I O nye I O å r s perioder.
For oss to, min frue og meg, s om var giester var det en herlig opplevelse s om vi er inderlig takknemlige for.
A de C. Dawes
Noe i veien med rugbrødet?
Vi har sett eksempler i vinterens løp på at rugbrødet , dvs. det rundstekte husholdningsbrød ikke har vært som det skulle. En prøve som ble brakt inn til Bakerlaboratoriet var flatt, med mørke brannblemmer oppå, og innmaten virket tung og deiget. Poringen var ganske jevn, men tett og tung.
Det er ingen grunn til å tro at det har vært noe i v<>ien med melet . Der er nok å se av brød i butikkene som det ik,ke har vært noe å utsette på, og prøver på Bakerlaboratoriet har gitt meget gode bakeresultater. Snarere er det nok i det enkelte bakeri feilen må søkes, og med den kalde vinter vi har hatt er det nok mange ting man kan spørre om Hvordan er det med lagringen av melet , for det første, hvor pleier melet å stå ? Under lange kuldeperioder kan lageret lett bli iskaldt. det kan kanskje bli kuldegrader til og med , og da skal det noe til å få skikkelig brød av det. Man må slå på helt brennende hett vann, og det har gjæren i-kke godt av . Det meste den kan tåle er 45 grader . og det enda bare for en kort stund. Blir det for lang tid vil gjæren skades, og raskeevnen nedsettes. Brødet blir tungt. Skal man endelig bruke så varmt
Nedkjøler deigen og avbryter giænngsprosessen.
Leveres i størrelse og med innredning etter behov .
Send Deres forespørsel til :
A/2 NORGE ROLLATOR
SINSENVEIEN 4 OSLO
TELEFON 38 15 80
POSTBOKS 4429
OKI WIENERMASSE
den ledende p å markedet , u ove rtruffen i kva/:tet
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
vann til på s laget , bør gjæren røres ut for seg i en pøs med lunkent vann, og ikke slås på førenn mel og vann har begynt å blande seg, så at vannet er blitt noe avkjølet.
Enda kan det hende at man ikke får deigen varm nok, og resultatet må bli tung rask.
For å unngå slike ulemper må det gjøres til en fast regel at man ikke tar mel rett inn i deigtrauet fra et kaldt lager i vintertiden. Dagen ifør det s kal brukes må man bære sekkene inn i et temperert rom , eller i bakeriet og la dem stå der til de skal brukes . Da slipper man det brennvarme pås lag og skulle ikke ha noen vanskeligheter med å få riktig varmegrad på deigene
Det neste man må tenke på er varmen i selve bakeriet. Den avhenger av så mange ting. først og fremst, naturligvis, av selve bygningen , og av hvor kaldt det er ute I noen bakerier slår kulden snart inn, i andre tar det lengre tid. Vi har hørt at i riktig kalde innlandsstrøk finnes det bakerier hvor det fryser om natten ! I slike tilfelle nytter det selvsagt ikke med nattsur. og litt av en kunst må det være å få fyrt opp og varmet bakeriet så pass at det blir brukbare varer av det i det hele tatt
Vanskeligst er det nok i forbindelse med væromslag. Der må man simpelthen opparbeide seg en viss erfaring så man vet så noenlunde hvor lang tid det tar før temperaturforandringen merkes inne. Det gjelder å møte den på veien. så å si. Tror man at det vil bli kaldere inne, så må surer og slikt legges litt varmere, og omvendt. Helst bør man ha termometer på veggen både inne og ute. og lese dem av daglig . Noterer man så temperaturene , og fører en slags dagbok over hvordan man tillemper bakingen , så får man etter hvert en god sum av erfaring å bygge på. Man må da også ha termometer til å måle deiger og surer med. Dette betyr forferdelig meget for en jevn produksjon , og gjør man det ikke, kan man være viss på at man aldri kommer ut o·ver usikkeDheten
Dette med temperaturen i bakeriet har særlig meget å si i forbindelse med natthever. Disse skal jo utvi'kle seg slik at de er passe gått om morgenen, og det står og faller med temperaturen. I en slik hev skal gjæren formere seg. og den beste tem-
Res. varemertte
DARRES GATE 3
peraturen for dette er 25-26 grader. Er det varmt i lokalet kan suren komme til å gå for sterkt, og det viser seg ved at den er bløt og faller sammen, samtidig som den har lett for å lukte eddiksurt og stikkende, og rasken blir tung I vintertiden risikerer man det motsatte, at suren ikke blir varm nok, særlig hvis det er en liten s ur man ,har med å gjøre. Nå er det slik at gjæren selv utvikler varme men s den arbeider, og dette gjør at heven varmer seg opp i løpet av den lange liggetiden. Men hvis den er liten, og rommet den står i er kaldt , blir den avkjølt etter hvert , og da får man dårlig formering
Normalt brukes jo meget lite gjær i en natthev, nettopp fordi man regner med formeringen , som kan bli ganske sterk Under gunstige forhold vil den opprinnelig tilsatte gjærmengde bli minst femdoblet, kanskje helt opp til tidoblet i løpet av den lange liggetiden. Men hvis temperaturen blir så lav at det ikke kan bli noen formering, så blir det nydannet altfor lite gjær, og man kan ikke vente at en slik hev vil gi noen rask Ser man at heven opplagt er for lite gått, er det like godt først som sist å ta konsekvensen og sette til ny gjær ved tilslaget, da kan ennu meget reddes. Men helt godt blir det neppe. Nattheven skal jo også gi en viss modning av selve deigmassen, og det får man ikke hvis heven er for kald. Da vil deigen få liten bindekraft, brødet blir lett frafalt , og som et typisk tegn på hever som er gått for lite, får man brannblemmer på skorpen av de ferdige brød
Det er ikke bare heven s om lider ved å være for kald og ligge kaldt. Vekkgjøringen av deigen er minst like vi'ktig. for den må også få tilstrekkelig temperatur . Kaldt mel, og tilsl ag som ikke er varmt nok, får ta skylden her , hvi s deigen blir for kald, og resultatet ser man snart i tung. treg sigerask og flate brød med ujevn poring. Man må også ta hensyn til deigens størrelse og huske på temperaturen i bakeriet. Er det kaldt, er også grytene kalde , og eltekarrene , som iblant kan være temmelig tunge, holder en stor kuldereserve lagret i jernet og kan kjøle av en liten deig mye mer enn man regner med.
Så var det rasken. I et kaldt bakeri kan brødemnene lett bli noe avkjølet under oppslaget, og
mellom olje og de moderne smøre- os:i skille-emulsjoner er nu overveldende , etterat prissubsidiene på olje og fett er fjernet.
P 40 SMØRE-EMULSJON BAKEFETTBLANDING er ideell til smøring av plater og former. Den brenner ikke fast. gir ikke røkutvikling, avsetter ikke smak. og bakverket «slipper» lettere.
P 25 SKILLEMIDDEL BAKEFETTBLANDING er ypperlig til sammenskjøvet bakverk. Kleber seg til sidene og renner ikke ned , som f.eks. olje. Etter skyvingen vil den høye ovnstemperatur bevirke at vannet i emulsjonen fordamper rent eksplosjonsartet og presser bakverkets flater fra hverandre, mens fettet fra emulsjonen blir liggende igjen som en fin. tynn hinne
Følg med i utviklingen og unngå ergrelser og unødige pengeutlegg!
dete bør man ta hensyn til når man bestemmer deigtemperaturen. Saken er at hvis en deig er blitt for 1kald kan man aldri vente å få noen lett, god rask. Noen tror at da får man presse det frem i raskeskapet, og kjører på med stim så det står i en eneste badstuskodde der inne. Dette er det liten hjelp i. Sa'ken er at deig leder varmen meget dårlig, og selv om man holder raskeskapet meg-et varmt , så er det igrunnen bare det ytterste lag av brødemnene som får godt av det Varmen rekker ikke å trenge helt igjennom i løpet av normal rasketid Man kjenner på det ytterste partiet og mener at det er rasket nok , men i det indre er der en umoden 'kjerne hvor ras'ken ennu er under utvikling når brødet skyves . Dette betyr en innvendig sprengpatron , og i verste fall resulterer det i at brødene revner i ovnen som følge av overtrykket innefra. Skjer ikke dete, vil trykket presse porene sammen der hvor det møter det yterste lag hvor krummen allerede har begynt å festne seg. Ennu tåler det litet , og trykket v il presse poreveggene sammen , så det viser seg som en mørk ring « vannring » når brødet skjæres over.
Man står ellers svakt med hensyn til regulering av rasken hvis man ·ikke har eget raskerom, i alle fall i kuldeperioder hvor man er avhengig av den temperatur som behager å innstiHe seg i ba·keriet. Noen kan ha erfart at installasjonen av en ny ovn kan medføre forandringer her Den gamle ovn var ikke så godt isolert, og varmeøkonomien ikke så god som den burde være , javel, men den varmet i alle fall opp bakeriet. I så fall blir det naturHgvis for varmt i s ommertiden , og det er heller ikke bra Det mest ø konomis•ke varmemessig sett vil være, hvis man installerer en ny ovn, å få den så godt isolert som mulig, og heller installere det nødvendige rett og slett for å holde bakeriet oppvarmet. Denne oppvarmningen behøver man jo bare bruke i den kalde årstiden og etter behovet.
I raskeromet bør man ha egne oppvarmningsmuligheter , og best er en kombinasjon av tørr varme og stim , så man 'kan innstille fuktigheten etter ønske I alle fall er det uheldig å basere oppvarmningen på stim alene. Er det kaldt, må man da kjøre på en masse stim som kondenseres, og brødene blir klisne og kleber fast ved bretter og fingre så det er umuhg å få satt dem av på skikkelig vis uten at det går ut over fasongen
Så var det ovnen. Det har svært meget å si at man har en ovn av en størrelse som passer til produksjonen Er den for stor, så går -det uforholdsmessig meget varme til rett og slett å holde den
varm nok til å være i bakedyktig stand , og den varme må man betaJ e uansett om man baker eller ei. Det er klart at denne «tomgangsvarmen» må veie tungt på budsjettet hvis produksjonen er for J.iten i forhold. Bare hvis man har en rimelig utnyttelsesgrad kan man vente å få en virkelig økonomisk stekning. Det er heller ikke bra hvis ovnen er for liten. Da blir det press for å f,å nok varer bakt, og det blir ikke anledning til å gi dem en naturlig steketid. Ovnen blir lett utpint , og bleke varer med dårlig skorpe blir følgen
Undertiden ser man magasinovner som produksjonen er «vokset fra » For å få en slik ovn til å holde dagen ut kan man fristes til å presse magasinet så lhøyt opp som mulig, og -det hender man finner dem helt opp i 300 grader eller mere når bakingen begynner om morgenen. Vedkommende kan da si at man er nødt til å gå så høyt, ellers holder ikke magasinet dagen ut. Men å bake på en slik ovn kan man i'kke uten at det går ut over kvaliteten. Skyver man hu s holdningsbrød , kan man ikke la det stå så lenge som det skal uten at det blir brent. Ikke noe stort brød kan bli gjennombakt på 20-25 minutter, og hvis det kastes av etter så kort tid , med en tynn, mørk skorpe med brannblemmer, så vil det indre kjennes deiget og dødt.
Vil man ha et skikelig brød , så må man innrette seg slik at ovnen ·ikke er varmere ennn 260 grader om morgenen , og heller la elementene stå på med passe styrke ut over dagen for å holde v armen ved like . Det kan være de som kvier seg for å gjøre dette. Hensikten med en magasinovn er jo i første rekke å utnytte den billige nattstrøm, og det faller dyrt å sette på strøm om dagen også. Men hvis man ikke gjør det, og brødkvaliteten nedsettes så at salget går ned, blir dette dyrere enn alt annet
Det kan være bakerier 'hvor produhjonen til å begynne med har vært så liten at det klarer seg med en ovn basert på magasin alene , uten at det er noen fare for overbelastning. Men når produksjonen vokser kommer man lett inn i et ·sli'kt spor at man fristes til å pine ovnen tH det ytterste uten å ten•ke på at man er nødt ti'l å ofre noe, om man vil holde kvaliteten oppe. I slike tilfelle er en kombinert ovn å anbefale, med snertevarme i tillegg til magasinet. Da står man fritt , temperaturen kan bringes raskt opp hvis det kreves, og man er selv herre over produksjonen istedenfor at man blir en slave av ,: sin ovn
AVERTER I BAKERTIDENDE !
BAKERVARENE
Bå de De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK
MOLICO SKUMMET MELK
G
BLtR MEGET BEDRE. -
TØRRMELK
inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art
c!Jceittebt!ev {t!a
IlDet var tid å forlate sommerparadiset i Los Angeles Constellation-flyet med sine 60 passasjerer tok en liten sv ing ut over Stillehavet og satte så kursen østover igjen. Skylaget under oss forsvant, og vi så fjellene i Arizona. med trøsteslose ørkens trøk imellom Litt etter litt ble det mere vege tasjon. En stor canyon dukket opp, ville forrevne fjell med sterk rød farge i a l t det grå, det var tydelig vi befant oss over Colorado S å var det flatt , gråbrunt l and igje n , men etterhvert ble det delt opp i ruter Vi var over dyrket mark, men ingen tegn til grønt på di sse kanter. Det var greit å skjønne h vo rfor , da vi steg ut i Kansas City etter 5 timers flygning - en is nende kald vind pep oss om ørene og var en smertefu ll kontrast til det h erlig e sommerklima vi hadde vennet oss til. Vi la merke til en hel del små spo rt s fly på flyplassen, og fikk senere høre at det er ganske mange farmere på de kanter som har si ne private fly P å de store flat e jordene kan de faktisk l a nde hvor de vil. nesten
Sent p å kvelden 'kom vi med tog til en lit en by , Manhattan, hvor K ansas State College holder til med ca. 6000 stude nte r. De l and bruk smessige fag er naturlig nok go dt rep~esente,t her, og st udi ene av h veten tar en bred p l ass. Der er s tore l a bor atorier for for s kningsarbeider , og vi samlet en mengde materiale og opp lysninger. Forsøksbakeriene var utstyrt på en måte som kan få en norsk bakerikjemiker til å bli grønn av m isunnelse. Alt utst yr til l a borato riemessig baking er meka ni sert og sta nd ardisert så forsøksfeilen er redusert til et minimum , og der var også maskiner og ovner som tillot å kopiere arbeidsmåten i amerikanske bakerier , i a lle fall i h alvtek ni sk målestokk.
Kansas State College har e n ting som ikke finnes noe annet ste d i verden, en mølleteknis•k linje med bl. a. e n moderne mølle i full målestokk , som studentene i løpet a v to år f år gjøre seg helt fortrolig med. D en ne linjen søkes av folk fra hele verden , og det er ikke få skandinaver som i åre ne s løp ha r st ud ert i Kan sas. Vi traff et par stykker, en svenske og en finne , og h a dd e en h ygge lig aften sammen med dem.
Neste stasjon var Un iversity of Nebraska. Her er også svær h vete d yrki n g. og der dri ves en intens forskning ved de j ordbruk stekniske institutter Vi
fikk se de fineste vitenskapelige arbe id er. bl. a. en film som viste h vorda n de rå stive lseskorn ble angrepet av enzymer og omdannet til s ukk er .
Snart drog vi videre ti l Minneapolis Dette er et se ntrum for amerikansk mølleindustri, Pillsburykonsernet , General Mills. Ru sse l Miller Milling Co , for å nevne noen av de største. D e h ar s tore laboratorier med forsknings- og kontrollvirksomhet Mang e av de amerikanske bakerier er så store at de be s tiller melet «s kredder sy dd » etter egne spesifikasjoner, og det er da mølle lab oratorie ne s oppgave å sørge for å lage et mel som virke lig oppfyller disse kravene Med s li ke s tore le ve ranser er d et naturlig at tran sport av mel i lø s vekt får s t adig s t ørre utbredel se. Spesialbygde jernbanevog ner later til å være meget brukt , de h ar også vært omta lt i fagtids skrifte ne.
Hvor stor vekt de sto re møllekonserner legger på forsknings- og kontrollarbeide fremgår av det s tore antall personer som er ansatt i slik v irksom-
5 111 er vår spesialitet
Våre 3 forskjellige Kar-
:= q demomme-aromaer er til- ==
mæ =c( passet hver s ine form ål. r-:=
og alle er meget steke- :=:
faste. Sel v den fineste og e==
kostbareste type er billig
E 11 i bruk
æo:: Spør oss. og vi v il tilby IE
riktig smaksvirkning til
rimeligste pris.
VIT-AD BAKEFETTBLANDING
Originalvaren for fremstilling av VIT-AD-brød.
BORGARS BAKEFETTBLANDING - 50 °lo emulsjon -
MESTER MARGARIN
All round-typen med stor anvendelighet Kan brukes både som wienerog butterdeigvare
DRIV MARGARIN
Rullevaren for butterdeig. Har riktig seighet og gir ypperlig driv i deigen.
KAKE MARGARIN
Den riktige margarin for sm å kaker og formkaker .
WIENER MARGARIN
Særlig lett å arbeide med - gir fyldig, saftig bakverk. for særlig god smak på bakverket.
het. Ett av disse firmaene driver foruten mølleri også produksjon av kakemixer og lignende, både for bakere og for husmødre. Her var ca. 125 personer engasjert i forskningslaboratoriene, og enda var kontrollen med de rene mølleprodukter henlagt til en annen avdeling. Man la stor vekt på utviklingen av nye produkter, og slapp ingenting ut på markedet før de hadde gjennomgått en kryssild av prøver , først i laboratoriene, så under fremstilling i halvteknisk målestokk, og endelig på et begrenset marked for å prøve publikums reaksjon før man tok endelig avgjørelse. Gjennomsnittlig kan man si at det tok ett års tid føre ideen var godkjent til prøvning inntil det ferdige produkt var klart til full produksjon
Noe som må gjøre inntrykk på en nordmann er de storstilte hjelpemidler de amerikanske institusjoner har til rådig 1het. Selv universitetslaboratoriene , som i likhet med våre egne ikke har det så rommelig som industriens, har et overdådig utstyr etter vår målestokk. En sentrifoge f. eks. som vi hadde interesse av viste seg å koste omtrent det samme som halvparten av Bakerlaboratoriets årsbudsjett Et annet sted så vi et apparat som opptok kanskje en meters benkeplass. Det kostet like meget som en ny Cadillac. Derfor var det på en måte en trøst å konstatere at selv om de lå langt fremme på enkelte områder, så var det andre hvor de ikke var kommet lengre enn vi med våre bes'kjednere hjelpemidler.
University of Minnesota med sine 23 000 studenter ligger i Minneapolis /St. Paul. Det er delt i to, med de jordbruksmessige institusjoner i utkanten av St. Paul med svære arealer utover landet for hvetefelter , kvegavl, meieribruk m. v. Arbeidet med hveteforskningen drives under ledelse av professor Geddes , en av verdens mest kjente melkjemikere
Fra Minneapolis til Winnipeg er det ikke langt etter amerikanske forhold, ca. 12 timers togreise. Mange stedsnavn peker tydelig hen på den norske bosetning , men forholdene for de norske utvandrere må •ha vært svært forskjellige fra dem de reiste fra. Aldri noensinne har vi sett slike uendelige vidder som disse snedekte preriene, hvor horisonten gikk i ett med himmelen. Det var som å reise på et islagt hav .
I Winnipeg hadde vi faktisk vært før, da flyet fra Grønland mellomlandet der ,......., men SAS har ikke rett til å ta passasjerer dit, så vi måtte pent holde oss på flyplassen, og nu isteden ta avstikkerne nordover fra Minneapolis. Men det var en tur vi i'kke angret på. I Winnipeg er sentret for
den kanadiske kornhandel. her er store forskningslaboratorier, og her foregår standardiseringen av den berømte Manitoba1hvete, som har ry for å være verdens beste korn Ledetråden for hele standardiseringsarbeidet er at graderingen skal være helt objektiv og pålitelig, og at gradene så vidt det står i menneskelig makt skal være konstante fra år til år. Det er f. eks. ikke sHk at man senker kravene om høsten ett år er mindre god ,......., det er bare ensbetydende med at det blir lite av de beste graderinger.
Ved vurderingen av kornet tar man ikke andre tallmessige målinger enn bushel-vekten og vanninnholdet , hvis kornet er fuktig. Det øvrige er gjenstand for inspektørene s egen vurdering , og der er stilt bestemte krav til hvilke hvetesorter som er tillatt, forurensninger, og forskjellige former for skadede korn. Man legger vekt på å få mest mulig konstante mølletekniske egenskaper hos de enkelte grader. Det er ikke lett å bli en fullgod grain inspector. Han skal være så sikker at han bare ved å ta en neve korn i hånden og kaste et blikk på den skal kunne si grad, type , hvilke sorter den inneholder osv. Dette krever en kolossal øvelse
Det tar ,fem år før en mann er utlært, og enda er det i'kke alle som prøver sog som har de rette evner. Nye aspiranter tas inn i den stille tid , i vinterhalvåret , og denne tiden bruker også de faste inspektørene til å holde seg i trening, for arbeidet forutsetter stadig øvelse.
Selve vurderingen av prøvene, som kommer inn fra alle kanter, foregår i en lang sal i 11 te etasje i Grain Exhange Building , hvor alle kontorer og laboratorier er samlet. Arbeidet med hver prøve tar ikke mange minutter, og det kan også trenges når 40-50 000 prøver pr. år skal vurderes uten at kornpartiene på noe punkt skal forsinkes under transporten til utskipningshavnene.
Graderingen i seg selv tar ikke bakemessige hensyn. Man innskrenker seg til å fastlegge hvilke hvetesorter som kan brukes til de enkelte grader , og som man av erfaring kjenner som gode
En annen sak at man også følger kornet med kjemiske analyser. Disse blir reg,jstrert etter et hullkortsystem som muliggjør en hurtig statistisk bearbeidning. For ,hvert kvartal utgis oversikter over de gjennomsnittlige data, bygget på analyser av hver eneste båtlast som eksporteres, for at kjøperne kan holde seg underretet om kvaliteten av det korn de har kjøpt.
Kornet betales etter graden, og farmerne er naturligvis interessert i å få sine leveranser gradert så høyt som mulig. Hvis de er misfornøyd med
Litt om brød og bakervarer i Amerika
Det første inntrykk man får når man skal sp ise på en amerikansk restaurant er at brødet tilsynelatende må spille en stor rolle i dieten. Til frokost er det nesten alltid toa s t , ristede loffskiver med smør, til lunsj på cafeteriane er det << Hamburgrrs » - kjøttkake lagt imellom de overskårne deler av en « bun », en stor, flat bolle, eller « hot dogs », hvor en pølse ligger inni en overskåren avlang bolle. Tar man en varm rett blir det be sta ndig servert «rolls » til, rundstykker og simler i diverse fasonger
Derfor er det faktisk forbausende at brødforbruket i U.S.A er så la v t so m det oppgis , bare sirka halvparten av det nor ske. Det har siått kraftig ned i de senere år, noe s om nok henger sammen med det svære oppbud av andre næringsmidler, s om er brakt på markedet med en strøm av reklame. Bakerne er naturligvi s oppmerksom på dette, og forskjellige tiltak har vært prøvet for å møte konkurransen Her skal bare nevnes den virksomhet som drives av det amerikanske In s titute of Baking i Chicago. De har en egen avdeling, Consumers ' Service, som bare arbeider for publikum, dvs. husmødrene. Man vil så vist ikke lære dem å bake selv, men henlede oppmerksomheten på bakerne s produkter og hvordan de kan brukes. Med alt det man i Statene bruker av sandwiches og lignende saker er det god bruk for oppfinsomhet og avdelingen har et stort forsøkskjøkken h vo r man ut-
bedømmelsen har de adgang til å innanke kjennelsen for en særskilt prøvenemnd mot å betale et ekstra honorar. Det illustrerer sikkerheten ho s dem som står for den vanlige gradering at bare seks av ti tusen blir omgjort av ankenemnden.
Foruten det rutinemessige kontrollarbeide drive s der også stor forskning svirksom het. - flere avdelinger er "innrettet med dette for øye En av de ting man arbeider med er v urderingen av deigenes fysikalske egenskaper Man har lenge hatt maskiner i laboratorieformat so m brukes til måling av slike ting som deigutbytte, strevhet, hvor meget deigene bløtner mens de ligge r_osv. Det hetyr naturligvis meget å ha forhåndskjennskap til disse ting når man skal levere mel med konstante egenskaper. Mange måleapparater gir resultater som det er vanskelig å tyde og det er god bruk for erfaringer som tillater en s ikker bedømmelse Vårt inntrykk er at forskningslaboratoriene om ikke lenge vil kunne melde om s tore fremskritt på dette felt.
eksperimenterer nye kombinasjoner hvor brød eller kaker inngår i lunsjretter og desserter. Resultatene blir fotografert, til dels i farger, og sammen med oppskriftene distribuert til aviser, dameblader. radio og televisjon. hvor de blir meget godt mottatt. Lignende veier har og så væ rt forsøkt i Skandinavia, med hvilket resultat er det ikke så lett å si. Man s kulle tro at denslags arbeide må falle lettere i U S.A hvor man har meget større spillerom for fantasi og variasjon V år e daglige brødskiver tillater jo ikke noen større sprell. Allikevel har vi kanskje en styrke i dette vå rt tradisjonsmessige brødforbruk. Brødskiver til frokost og smørbrødpakke på arbeidsplassen er noe som teller i det lange løp. Her er det jo brødet som er hovedsaken, ikke bare noe man spiser ved siden av skinke og egg ( aldri mindre enn to! ) og varmretter.
Og så er det en ting til. En skive brød er en skive brød, men hvi s man veier s amme antall skiver i U.S A. og hjemme f å r man nok se forskjellen
Det er utrolig for noen lettvektere de amerikanske bakervarer er. Rundstykker etter vår maner kan man godt få, når man er lei av den evindelige toa s ten. og gode er de også, n å r man finner de rette steder, med tykk, sprø skorpe. Men de er som eggeskall, veier ingen ting i hånden, og innmaten er nesten som skum å regne.
Kommer man inn i et bakeri blir en nordmann slått av hvor utrolig lite de f y ller i formene - men opp går det. til svære volumer etter bakingen. For en stor del skyldes dette melet , som er meget lavere utmalt enn vårt , 50-60 prosent , kanskje og dertil meget rikere på eggehvitestoffer og kleber enn vårt. Og så har vi bakemåten, først og fremst eltemaskinene high speed mixerne som slår deigen fullstendig dødknadd etter våre begreper. Vi har sett en slik maskin åpen. h vo r restene av deigen hang som lange tråder - ingen av våre eltemaskiner kunne få til noe slikt om man lot dem gå aldri så lenge. På sine steder setter de enda til enzympreparater som virker på kleberen og gjør deigen mindre elastisk. Dette kan man gjøre fordi disse brødsortene alltid bakes i form . så det ikke er noen fare for sigerask.
Deigføringen er gjerne en «s ponge ». en hev som ligger 5-6 timer. Deigen blir så vekkgjort og slått opp, og formene får en rasketid på henimot en time. Ovnene er alltid bevegelige, enten gjennomløpsovner som i de større bedrifter , eller med roterende hyller. Selv ganske små, håndverksmessig drevne
RUNDVIRKER
Pris kr. 9. 700.-
Gir FINT OPPSLAG med UTMERKET SPENN og BARE EN VERK.
Egner seg for alle vanlig e d e iger og vekter. - Ly dl ø s gang, tar liten plass. Kombineres lettvint med deigdeler, utløp hvor De ønsker det.
De må se BAMA før De bestemmer Dem !
Be om bruksanvisning og brosjyren «Hvorfor gir Cremodan og Cremodan S 49 bedre iskrem? »
CRCMODAN
CREMODAN iskrem-emulgator
som gir jevnere konsistens, fyldigere smak og større volum på kortere tid Vi minner også om Cremodan S 49 som er en vel avpasset kombinasjon av emulgator og stabilisator.
I tillegg til den vanlige Cremodans mange gode egenskaper har Cremodan S 49 den fordel at den motvirker krystallvekst ved lagring.
bakerier har gjeme slike roterende ovner, som unektelig •har mange fordeler. De tar liten plass, kan fås 'i forskjellige størrelser etter behovet , er elastiske i bruk og lette å arbeide med. Om man vil kan man godt bake flere sorter samtidig. Omløpstiden for brettene er •ganske kort, så man lett kan holde øye med dem. Et trykk på en knapp stanser ovnen for et øyeblikk når noe skal s kyves eller kastes av , og et trykk på en annen s etter den igang igjen Ovnene fyres vanligvis med gass, for det meste med naturgass, som man nu fører frem fra oljedistriktene i rørledninger over store deler av U.S.A. Men det er selvsagt ingen ting i veien for å ,fyre dem på annen måte
Resultatet blir bakervarer så svampet og lette som vi aldri ser dem hjemme. Ekspertene begynner nå å bli oppmerksomme på at det kan bli for meget av det gode. Husmoren vil foretrekke et mykt brød fordi hun tror det er ferskt, og slik som det bakes med rikelig tilsetning av tørrmelk, fett og sukker, er det nesten ikke forskjell å kjenne selv om det er tre-fire dager gammelt. Men et slikt brød er nettopp ikke ferskt , .for det ferske brøds aroma kan det ikke bevare selv om det er aldri så vel pakket i damptett emballasje. Skorpe har det heller ikke, bare en brun hinne som er helt myk 'inne i pakningen. Så blir brødskiven til et stykke hvitt, luftig skum som ingen ting veier og spiller en liten rolle i forhold til det man spiser til brødet.
Brødet som sådant interesserer altså ikke, og man er nå beynt å tenke på om man ikke har slått inn på en feilaktig linje Det har hendt at bakerisakkyndige har bedt oss si vår oppriktige mening om det ameri'kanske brød. Det var ikke bare morsomt å svare - man vil jo nødig 'fornærme folkmen når svaret først var gitt, viste det seg at de var helt av samme mening.
Dette med brødets aroma er faktisk noe som forskningslaboratoriene har tatt helt alvorlig, og man arbeider med å finne kjemiske analysemetoder for å karakterisere aromastoff ene, hva de er og i hvilke mengder de finnes. Greier man det, kan man sammenligne brødtyper og bakemetoder og gi råd om hvilke fremgangsmåter som gfr den beste aroma. Ennå er det langt frem, men man ser optimistisk på oppgaven
Ikke så å forstå at alt brød er laget over samme lest. Man anslår at ca 85 o/c av brødet spises som toast, men innen de resterende 15 er det et rikt spillerom for variasjoner. I Minneapolis, hvor der riktignok er svært mange skandinaver , kunne vi til og med få rugbrød som virkelig var rugbrød, selv om det vel de fleste steder lages med en hvete-
innblanding som ligger på 50 % eller mer. Men går man opp i 75 % ,hvete, som man mange steder gjør, passer det ikke så godt å snakke om rugbrød lenger.
Brunt brød , av sammalt hvete, er heller ikke så sjeldent som vi trodde. Men den sammalte hveten er fin som mel, uten grove partikler. Så godt som vårt kneippbrød er det ikke.
Går vi over til finvarene, så er en betegnelse som « Danish pastry », dvs. wienerbrød, vel kjent og brukt. Men meget av det som går under dette navn svarer ikke til våre begreper . Meget av det virker som om det er laget av bolledeig, og særlig godt er det ikke heller.
Når det gjelder form 'kaker er de langt fremme. Det hender at de store magasinene har egne matvareavdelinger, og her kan man se all verdens varianter. Standardene er Angel Food og Devil's Food, den siste med tilsetning av kakaopulver De brukes dels alene, dels som bestanddel av desserter, f. eks. sammen med iskrem.
Men ved siden av finnes det en mengde andre, glasert med melis eller sjokolade, strødd med mandler o. I. eller med oppraspet kokos i lange tråder , og fruktkaker. Mange av dem er meget store, og kundene kjøper dem i stykkevis som skjæres av og selges etter vekt.
Bløtkaken som vi er vant til er sjeldnere å seher bruker man paier , posteikaker, for det meste fylt med vaniljekrem, plu s diverse fruktkomposisjoner i en uendelighet av variasjoner. Men fløtekremkaker finnes allikevel. og de har sitt sikre publikum. Vi så en bedrift som hadde spesialisert seg på slike, og var i ferd med å installere et løpende bånd for standardproduksjon av en bestemt sort, med 1500 stykker i timen Disse kakene var bygget opp i en form av lett aluminium, av en bunn , et lag stivpisket krem, en ny bunn strøket med syltetøy, og et lag vaniljekrem på toppen, det hele lukket og forseglet med et vokspapir. Fra samlekjeden gikk det hele inn i et frysekabinett i 45 minutter, og så til kjølelageret
De fleste kakene var bygget opp etter dette prinsippet, et lag krem mellom to 'bunner, men bunnenes art varierte , likeså den ytre avslutning, forskjellige smørkremer, strø og /eller glasurer.
Den krem som brukes ble hele tiden holdt nær frysepunktet , og de ferdige produkter systematisk nedfrosset. Kremen ble forresten laget på stedet av melk, natursmør og emulgator, som ble blandet og 'homogeni s ert Ved s iden bruktes en mindre mengde plantefett.
A1e5 ~næ4 Yabe,,w/,/e
TELEFON 16 755
IIVETE ,-A&.1-
TELEGR.ADR .: V ALSEMØLLF,N BERGEN
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
i mur ~ og jernkonstruksJon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN- INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD NS, Chr. Kroghsgt. 30, Oslu Tlf. 421185-424391. - Telcgramadr.: Finboflcx.
Moss
Telefon 2535 anbefaler sm prnna G J Æ R
Lysaker Mølles
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
EB
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI VANILJ-E-AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
Man kan godt lage « krem » på denne måten av bare plantefett , men da må man være forsiktig så man ikke tar fett med høyt smeltepunkt som gir fettbelegg i ganen.
Man får en billig « krem » på denne måten, og dette er altså tillatt i U .S .A. . mot deklarasjon. Det forbauset oss litt å møte en så liberal holdning. for faktisk ligger det svære kvanta natursmør på lager . som det er meget vanskelig å avsette Hos oss har jo Landbruksdepartementet meget effektivt satt en stopper for denslags produkter.
Karakteri s tisk for U S A er de mange « high ratio» formkaker, dv s. kaker hvor der brukes mere ~ukker enn mel. Angivelig skal der et spl'sielt mel t il slike kaker om resultatet skal bli bra I sær for kakemi xe r sp iller melkvaliteten en s tor rolle , det sies at melet må behandle s med klorg ass eller lignende om det s kal bli s kikket. Slik e ferdigmixer
INNPAKNING AV BRØDV A RER
DARRES GA TE 3
s piller en s tor rolle og lettvinte er de unektelig for hu smo ren. Hvor meget de yter av konkurranse for bakerne er ikke godt å si - foreløpig ser det ut til å være pla ss for begge
Det finnes en nå en god del håndverksmessig drevne bakerier i U S A , med etpar tre mann. og et minimum av mekaniske hjelpemidler. Maskinene utelukker seg selv for bedriften under en viss størrelse. fordi man ikke kan forrente dem. Disse bedriftenes fremtid er avhengig av bakernes !onninger. Stiger disse for hoyt . kan produksjonen ikke lenger svare seg. Ra sjo nalisering ved hjelp av maskiner g år altså ikke Det man setter sin lit til. er fryseteknikken. En dypfryser er ikke større løft enn man kan klare. den kan fås i s tørrelse som pa s ser for produksjonen . og den forrenter seg hurti g gjennom det den sparer av arbeide og bedre utnyttelse av arbeidstiden.
For og imot standardpakning
Brødets holdbarhet ve d innpaknin g.
Hvilket innpakningsmateriale man bruker vil selvfølgelig ha betydning for brødets holdbarhet ved standardpakningen fra produsenten. Man kan vel se bort fra at alminnelig innp a kning i poser av hvit sulfit eller annet porøst papir gir noen s tørre holdbarhetsmulig ,het enn uinnpakket brød. et spørsmål vi for øvrig senere skal komme nærmere inn på. Derimot finnes der en rekke andre innpakningsmuligheter som kan være velegnet Vi nevner pergamyn vokset papir og cellofan eller polyetylen til innpakning Det forsøk som tidligere er nevnt ble foretatt ved Kristiania Br0dfabrikks laboratorium og gjaldt innpakning av brød i vokset papir. Vi siterer her rapporten på dette punkt.
« På innpakket brød ble skorpen. uansett avkjølingsgraden , etter 4-5 timer mykere og mindre sprø enn på uinnpa'kket brød, h v ilket er ufordelaktig. Overskåret etter 24 timer hadde innpakkede brød en mykere krumme enn det uinnpakkede som
dog vel å merke hadde ligget fritt ute i laboratoriet Oppbevaring i blikkboks ville være mere korrekt. Brød som ble pakket inn ett kvarter etter at det kom ut av ovnen. viser seg ved lang henliggen å væ re sterilt, mens det avkjølede allerede var mer eller mindre befengt med mugg innenfor papiret. Hvis imidlertid brødet ble pakht ett~r mindre enn en times avkjøling, slo det seg ned vanndråper på innsiden av pakningen og disse forsvant ikke igjen selv når papiret hadde luftstriper. »
Av den grunn er det nødvendig at brød som skal pakkes for sa lg m å avkjøles minst I helst 2 timer. Der ble så prøve, pakning av brød i alminnelig hvitt porøst papir, men dette formådde ikke å bevare brødet s ferskhet slik som vokspapir. Heller ikke i dette slags papir kan brødet pakkes varmt for når det varme brødet stilles sammen i vanlige brødkasser, vil papiret lett bli fuktig og briste. Rapporten gir klart uttrykk for at innpakket brød i langt høyere gr ad taper i sprø skorpe enn det uinnpakkede brød.
På Trabias solmettede jord
på Sicilia, vokser fruktene til vår nye populære
~
PALERMO
SU KAT
Rikelig med sol og varme gu disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. ~vis De ikkefil1ereae bruker den, hør De gjøre et forsøk strak-s.~-
Vår sukat føres av Baker•, Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pns.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
Erfaringer om holdbarheten fra tidligere forsøk med innpakning.
Den fordel man kan påvise ved innpakning vokset papir fremgår også av nevnte rapport :
«Det viste seg da at vekttapet, som ventet , var størst ·i det uinnpakkede brød som hadde ligget åpent i laboratoriet. Det utgjorde etter 24 timer 39 gram. Av det in pakkede brød svant brødene i papiret med luftstriper 12 gram. De i tett papir med 4 gram i løpet av 24 timer etter innpakningen. Deretter viste brødene et vekttap på henholdsvis 9 og 4 gram pr. døgn ved ytterligere henligging.»
Når det her snakkes om luftstriper og tett pakning. betyr dette at det voksede papir i noen prøver var helt vokset, i andre prøver at der var luftstriper i voksingen. Det er etter dette på det rene at innpakket brød, forutsatt at man pakker i et hensiktsmessig holdbart innpakningsmateriale, vil gi brødet en lengere mykhetstid enn det som er tilfelle ved det uinnpakkede brød.
Når kan innpakning skje etter stekningen?
De forsøk som har vært gjort ved innpakning viser tydelig at brødet ikke bør pakkes før det er hengått ca. 2 timer etter stekningen. Denne avkjølingstid vil nemlig bevirke at det ikke så lett gir seg utslag av vanndråper på innsiden av pakningen, som det ville være tilfelle hvis brødet ble pakket umiddelbart, eller kort tid etter stekningen.
Derimot er risikoen for mugning større ved lang liggetid , idet brødet bare er sterilt ganske kort tid etter a:t det er kommet ut av ovnen , og under avkjølingen infiseres av mugg'kim som svever omkring i luften.
Man har også gjort forsøk med kunstig kjøling for å forkorte avkjølingstiden før brødet pakkes . Brød kan nemlig hurtig avkjøles ved frysning. men dette kan imidlertid ikke s'kje uten at brødet taper sterkt kvalitetsmessig. Når brødet blir gammelt og tørt, er nemHg dette mer en forandring av stivelsesklisterets tilstand enn av uttørring. Denne prosess forløper aller ras1kest ved temperatur omkring· frysepunktet.
Å kjøle brødet ned ved dyfrysing vil bevirke at den etterfølgende opptining fremkaller utslag av fuktighet på papirets innside. Skulle man prøve den fremgangsmåte å pakke brødet varmt (hvilket ikke kan foregå med vokset papir, da voksen derved vil smelte) og deretter dypfryse det, ville papiret sette seg fast til skorpen og være vanskelig å fjerne etterpå, samtidig med at det ville være fuktig og totalt ødelegge skorpen. Dette ville for-
ringe brødet kvalitetsmessig og smaksmessig meget sterkt.
Et prinsipp for nedkjøling av brødet ved å utsette dette for kaldluftblåsing umiddelbart etter stekningen, har med stort hell vært prøvet i ut- ' landet. Det viser seg her at ett kilos brød som på vanlig måte krever en nedkjølingstid på ca. 3 timer, ved slik luftblåsing kan kjøles ned på 1 time når man regner med at det er tilstrekkelig at brødets indre har en temperatur på 35 grader før pakkingen skjer. Hvor vidt denne luftblåsing tørrer ut brødet sterkere enn vanlig avkjøling, savner komiteen opplysninger om. Men man må forutsette at dette er av underordnet betydning så fremt brødet skal pakkes i vanndamptett materiale og lukkes hermetisk, idet den videre vannavdampning da er minimal.
A anvende denne metode betyr imidlertid relativt store automatiske anlegg hvor brødet kan vandre gjennom en «kunstig vind» uavbrutt i en time og hvor det enkelte brød må utsettes for blåsing fra alle sider , eller tilsvarende i særskilt oppbevaringsrom av dimensjoner som svarer til bakeriets produksjonskapasitet i minimum en time.
Fremgangsmåten vil således neppe kunne anvendes i særlig stor utstrekning her i landet på grunn av bakerienes minimale størrelse.
Det er derfor neppe sannsynlig at noen form for nedkjøling av brød ved frysning vq hjelpe ved innpakningen. Man må nok regne med at minimum 2-3 timer under hvilken som helst praktisk mulig avkjølingsform bør være fremgangsmåten ved innpakkingen .
Alternative innpakningsformer.
Skal brødvarer standardpakkes, har man to alternativer å velge mellom, nemlig porøst og vanndamptett materiale, og det er på det rene at begge alternativer gir muligheten for å fylle det primære krav ved innpakningen, nemlig det sanitære. Men skal man vurdere sidevirkningene ved å tilfredsstille dette krav, vil både det porøse og det vanndamptette materiale fremby en rekke slike som er vel verd å kjenne.
I sammenheng med disse virkninger finner komiteen det nødvendig å oppholde seg litt ved den kjemiske prosess som foregår i brødet når det eldes under lagring.
I nystekt tilstand holder brødets indre ca. 4546 % fuktighet mens skorpen kanskje holder 1015 % sammenskjøvet brød holder litt mer fuktighet både i det indre og fordi sideskorpen mangler. Den
Vi har også elektriske TUNNELOVNER som er fullstendig termostatstyrte og som kan vise større produksjon pr. KW-time enn hittil kjent Disse ovner , som er i lengder fra 8 meter. setter vi opp på 2 til 4 da g er De vil sikkert bli overrasket over hvor rimelige de er i anskaffelse.
Dessuten har vi våre automatiske ovn~r for variert produksjon , som er meget plassbesparende og særdele s hurtige . .0,
La våre konsulenter få lov å planlegge Deres bakeri.Våre folk har den aller beste erfaring, og vi gir Dem med glede tilbud og arrangementsplan uten forbindtlighet for Dem
Leveres i alle størrelser opp til 60 plater.
Utstyre s også med uttrekksherter i alle størrelser.
Når De forteller os s om Deres produksjon og orienterer o ss om str ø mtariff en, så skal vi gi Dem for slag og pris på den ovn som er rimeligst for Dem Skriv eller ring til nærmeste D.A. -agent.
. tørringsprosess som foregår i de følgende timer skjer ved at fu'kti9heten i det indre av brødet vandrer ut i det vannfattige ytterste lag. Det indre av .brødet blir etter hvert tørt og smuldret, mens skorpen blir myk og seig. Man er tilbøyelig til å tro at det er denne tørringsprosess som bevirker at brødet blir hva vi kaller «gammelt». Dette er ikke alene nok. Det som skjer under stekningen av et brød er følgende : De oppsvellede proteinstoffer , som har bundet vannet i deigen, avgir en større del a v dette når de koagulerer under innvirkning av varmen i ovnen. Vannet opptas av stivelsen, som samtidig forklistrer og går over til en geleaktig , elastisk masse . Denne ela tiske tilstand, som er karakteristisk for ferskt brød, er bare holdba r ved temperaturer over 50 grader. Når brødet ligger ved vanlig temperatur, går stivelsesklistret gradvis over i en annen tilstand , som er hårdere og mindre elastisk sammenhengende, og som er typisk for «gammelt » brød. Denne overgang •har intet med uttørring å gjøre, uten for så vidt som den går hurtigere i et brød hvor vanninnholdet på forhånd er lavt. Kunne man hindre denne tilstandsforandring , ville brødet kunne holde seg mykt i ukevis. Som det nå er vil et brød allerede 24 timer etter stekningen være «gammelt». Denne overgang av brødets tilstand fra ferskt til gammelt er avhengig av temperaturen , og man har konstatert at den ugunstigste temperatur for brødet er + 2 grader . Ved slike temperaturer, ja , også ved vanlig værelsestemperatur, vil brødet med tiden bli « tørt » , selv om oppbevaringen skjer i et hermetisk lukket skap Etter <lete er det klart at selv en lu1ft- og vanntett innpakning ikke kan hindre brødets eldningsprosess, idet denne foregår uhindret av om man stenger for vannavdampningen. Tvert-
imot vil det vann som vandrer fra brødets indre NI skorpen kun gjøre denne myk . Slipper man avdampningen igjennom en porøs innpakning, vil brødet lette tilsvarende i vekt , mens skorpen til gjengjeld vil bevare sin sprøhet noe lenger
En forsert stekning vil ofte være årsak til en dårlig utviklet skorpe, derfor vil en forsering av stekningen , med henblikk på å vinne tid til innpakning , medføre en enda dårligere skorpedannelse allerede før brødet pakkes. Det ville tvert imot være ønskelig at stekningen, med det for øyet å oppnå en bedre skorpedannelse , foregår i et langsommere tempo om pakning skulle bli aktuell.
Ser man på den annen side på spørsmålet om å bevare mykheten, kan dette utvilsomt oppnås ved baketekniske foranstaltninger F. eks. ved tilsetninger av fettemulgeringsmidler og delvis med melk. Tilsetningene vil her være noe aV1hengig av hvilken meltype man bruker. Til rugmel vil således en tilsetning på ca. 30 gram fettemulsjon pr. liter vann bevare brødets mykhet ganske vesentlig. En tilsetning av fett og melk til .hvetebakverk vil også gi en slik virkning.
Eldningshastigheten kan til en viss 11-rad også være aV'hengig av deigens stiV'het. Det er på det rene at slike tilsetningsstoffer, som her er nevnt, vil fordyre brødfremstillingen ganske vesentlig.
Går man nå tilbake til utgangspunktet, valget mellom porøst og vanndamptett innpakningsmateriale , vil man bli stillet overfor følgende fakta :
Brødet vil være underlagt samme eldningsprosess uansett om brødet pakkes eller ikke.
Den mykhet som kan oppnås ved tilsetninger i deigene, kan ikke betegnes som ferslcltet, idet aromaen går vekk selv om brødet ikke blir hårdt. Det
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
MED MAKROSIH MAKRONPULVER
kan De lage en førsteklasses makronmasse til en rimelig pris. Pulveret tilsettes vann eller eggehvite .
SIGURD ECKLUND
C h r. K ro h g sg t. 3 0 - 0 s I o
TLF. 41 62 30
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
191ennem
••• er et selvfølgelig krav til motoren man må stole på under alle driftsforhold. Og navnet gir garanti for kvalitet i en NESS motor. Den er kjent for robust konstruksjon, enkelt vedlike• hold og lang levetid - en kvalitetsmotor AV norsk produksjon FOR norsk pro• duksjon.
samme er tilfelle med den mykhet som oppnås ved pakning i vanndamptett materiale
Det man etter dette sti ll e s o,·erfor er valget mellom de fordeler og mangl er som de to innpakningsformer byr og som kan resumeres slik :
Porø st mat eria l e kan ikke hindre vekttapet vesentlig i forhold til uinnp akket brød. Mykheten i krummen blir heller ikke s ærlig forbedret. men det går an å hindre brødet s eldning ved å bruke mere fett og andre tilsetninger som motvirker eldningen, og passe på at deigene ikke er for stive. Det vil gi en bedre , omenn ikke fullgod. s korpe i forhold til brød innpakket i tett materiale. Skal det bakes dagen før salget, v il det måtte betegnes som «gammelt» når kjøperen får det. Porøst materiale kan lukkes ved at man anvender en stripe av varmtk lebende stoff som gjør lukning mulig.
Alle porøse papirsorter er ugjennomsiktige og gir ikke mulighet for å se brødet gjennom pakningen: Dette kan best løses ved at det i posen lages et vindu , som av hensyn til den hygieniske beskyttelse, må kles med cellofanpapir. Det blir kun stekningsgraden man på denne måte kan bedømme, idet brødets fasong v il v æ re skjult av pakningen.
Vanndamptett materiale vil gjøre vekttapet ubetydelig selv etter fler e dagers forløp og derved bevare den del av brød ets mykhet som ellers går tapt som følge av uttørring Men samtid ig vi l skorpen bli myk og se ig En v a nndamptett pakning vil ha tilnærmet samme virkning som en tett brødboks og kan ikke hindre den e ldning s prosess som sky ldes den førnevnte omdannelse av stivelsesklistrets tilstand Et brød som er bakt dagen før det selges vil derfor i a lminn elighet v ære mindre mykt enn et ferskt brød, og forskjellen blir mer
I 040 qram stekt vPkt
Uinnpakket
M e l Fuktigh. i i gr a m gram
800 240
Pakket i pose av porøst papir 8 00 240
)) »voksetpap ir m ' luftstripe 8 00 240
)) » vokset papir u / luftstripe
800 240
)) » polyfilm-pose 8 00 240
Vanninnhold i midten ar • brødet :
Uinnpakket '
Pakket i po se av porø st papir '.
)) )) )) )) polyfilm
utpreget for hver dag det ligger Men det vil kunne va rmefor seg le s og tilfredsstille et hvilket som hel st hygienisk krav.
Når det gjelder faren for muggdannelse, vil brød pakket i porøst materiale ha visse fordeler. Muggen v il nemlig trives bedre i den fuktige atmosfære bak en va nndamptett pakning enn i en porøs. hvor skorpen holder seg mere tørr. Her har jo avkjølingstid en etter stekningen også stor betydning.
Under stek ningen er temperaturen i det indre av brødet så høy at li vskraftige muggsopper eller bakterier ikke kan overleve denne
Enkelte bakterier har spore r som kan motstå v armen i brødet under stekn ingen ( trådtrekkende bakterier). Dette har dog intet med pakkingen å gjøre. Infek sjo n av mugg skyldes alltid muggkim fra luften som har tatt opphold på brødet, og disse kan . når forholdene ligger til rette, fortsette sin ve kst innenfor et hvilket so m helst innpakningsmateria!e. Her bør man merke seg at sammenskjøvet bakverk angripes lettere av mugg enn frittskjøvne brød, og at bakverk med stort vanninnhold har lettest for å mugne. særlig er dette tilfelle med grovbrød som både er « tungt» , har stort vanninnhold og dertil er sammenskjøvet.
De prismessige forhold ved de to innpakningsformer ska l komiteen komme inn på særskilt.
Vekttapet 11ed ai-dampnin9en.
Det vekttap som foregår særlig i de første 24 timer etter stek ningen , når brødet blir oppbevart utildekket i van lig værelsestemperatur, kan elemineres ganske s terkt ved innpakningen. I særlig vanndamptett materiale kan den bringes til et helt ubetydelig minimum. Dette betyr jo en vesentlig
Vekttap pr. døgn T o'. alt Skorpens Brødet -m å i ve kttap tilstand betegn. l. 2. 3. 4.
bevaring av mykheten, men medfører som foran navnt, visse sidevirkninger. For å belyse dette forhold hitsetter komiteen en tabellarisk oversikt over vekttapet av et 1040 grams brød i de forskjellige innpakningsmateriale sammenstillet med uinnpakket brød , oppbevart i værelsestemperatur :
V ed denne prøve benyttet man en steketid på ca. 45 min. og en avkjølingstid før pakkingen på 50 min. Utgangsveiningen ble foretatt ved pakkingen. Brødrene var da håndvarme, ca. 35-40 grader utenpå , men var selvsagt endel varmere inne i brødet.
Pakning i vokset papir bygger på tidliHere foretatte forsøk.
Etter 4 dagers oppbevaring er det klart at uinnpakket brød må ansees å være ubrukelig til menneskemat, også brød pakket i porøst papir har så stort vekttap at det er tørket sterkt ut , mens pakning i polyfilm ikke har tapt et eneste gram.
Sammenligner man vekttapet ved disse prøver med målinger av vanninnholdet i midten av brødet såvel etter 17 timer som 4 døgn , viser dette det overraskende resultat at det praktisk talt ikke er noen nevneverdig forskjell mellom brød uinnpakket, pakket i porøst materiale og i vanndamptett materiale tross vekttapet er henholdsvis 73-65 og 0 gram på 4 døgn Dette må bety at vannavdampningen omtrent utelukkende skjer fra det ytterste lag av brødet. Det uinnpakkede brød og det brød som er pakket i porøst papir har gitt dette vann fra seg, mens det i polyfilm pakkede brød har stengt for avdampningen slik at fuktigheten ved vandringen innenfra og utad er blitt igjen i det ytterste lag og i skorpen.
Ingen av de foretatte prøver gir inntrykk av ferskt brød når ett døgn eller mer er gått
Forts.
Styremøte i Landsforeningen
Landsforeningens styre var samlet til møte 23. april, hovedsaklig for behandling av tariffsituasjonen samt arrangementet av landsmøtet og den faglige kongress i Stavanger 28.-31. mai
Landsmøteprogrammet er inntatt i dette nummer
Forøvrig var oppe til behanciling bl. a . : MedlemsfoDhold, mulige endringer i Ferieloven, spørsmålet om fremtidige interskandinaviske konferanser for bakermesterorganisasjonene.
Følgende bedrifter ble opptatt som medlemmer av landsforeningen : Andersen & Co., Skien.
Ar~hur Tinholt , Skien.
RETTELSE
Det viser seg at der i annonsen for Dag-Ny Margarinfabrikk A /S i nr. 3 d. å. vedr. «BBB»
Margarin er blitt benyttet en feil pris, kr. 1.87 stedet for den riktige pris som er kr. 2 ,40 pr. kg
- Mange mennesker ltker den stillingen de har, de bare misliker arbeidet.
- Har De lagt merke til at den fyren som lover mest er den som gjør minst ?
- Kvinnens list overgår stadig mannens for·stand. -
ELTEMASKIN
orginal «Haagen & Rinau» for 350 kilo deig med ekstragryte lite brukt, rimelig tilsalg
Henvendelse: SØREN ISVALD , OSLO Rådhusgt. 4
Tlf . 42 01 28-41 -n 82.
ISKREMFRYSER -10 I
PINNETANK 2 f.
tilsalgs, samlet kr. 5 000,Bill. mrk. «Gar. stand».
BRUKT PISKEMASKIN
20 /40 I. i full stand , selges rimelig
KARE THORUD , adr. Bakerm Reidar Hoel
Tlf. 22 673 - Hamar
~,roR.MS
C, CHEM.JABORATORIUM OSLO
Etablert 1897 Telefon: 68 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
ESSENSER
Vi anbefaler i dag :
KRYDDERIER
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaHteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er : U.S.A Canada, Sovjetsamveldet. Argentina, Australia,
I handelsmøllene blandes kjøpekornet med nors-k korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel, kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
En m.oderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn
Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning , erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri , som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
