Side
Velkommen til kroningsstaden 97
Trondheim 99
En bakersvenn drar ut I 03
Jubilanter 107
Handbok for bagare 111
Automatiske bakerovner 113
I vinterens løp 117
Noen bedre ? I 18
Foreningsenytt 118
OMSLAGSBILDE:
Fra Trondheim, hvor landsforeningen iår avholder sitt landsmøte.
dl:ul0-maluk baket0-0-n
som vi nyHg har levert til Stavanger Kneippbrødfabrikk A/S
DISSE OVNER ER UTMERKET EGNET TIL ALLSLAGS BAKVERK - BRØD OG FINVARER - OG KAN LEVERES I ALLE STØRRELSER.
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGP RE SSES FORENING
REDAKTØR :
Dr. tec.hn Arne Schulerud , Teknologisk Institutt, Akersvn 24 c, Oslo - Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
B AKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Aug us t sgt. 23, Oslo - Tlf 33 61 18 • 33 66 14 - Direkt ø r Dawes pr iv 44 6645
e t blir i år 2 4 å r s id e n Bak e rm es tr e n es Land :-for e nin g hadd e s itt land s mø te i Trondh e im. S id e n d e n gan g har en n y ge n e ra s jon r y kk e t i1111 i v å rt l a u g Trondhjern s Bak e rlau gs m e dl e mm e r , b å d e d e som var til ste d e i 1930 som m es ter sø nn e r og de som e r komm e t til i lauge t ett e rp å, ser med forv e ntnin g fr e m til dagen e e tt e r pin sen 1954 hvor v i sk a l f å a nlednin g til å gj ø r e litt gjen g j e ld for all e d e l a nd s m ø te r hvor vi har h a tt a nl e dnin g til å vær e til s te d e o g n y tt d e for skj e lli ge land sdel e r s g jes tfrih e t. Trondh e im skull e væ r e sp es i e lt g odt eg n e t som land sm ø teby p å g runn a v sin b e li gge nhet. Alle skull e kunn e n å hit uten å skoft e e n arb e id sd a g og kunn e væ r e tilbake til s in e hj e m s ted e r igj e n til lørda g. D e tt e b e ty r kanskje all e rm es t for de litt mindr e be drift e r , o g det e r d e rfor vå rt laug s håp at vi iår skal f å r e kordd e lt ag l se ogs å fra den kant. S å Øn sk e r jeg på lau ge ts veg ne a ll e land sfor e nin ge n s m e dl e mm e r med s itt f ø l ge ve lkomm e n til v å r b y . S e l v om Trondheim ikk e kan konkurr e r e m e d Mold e i vakr e om g iv e l se r , s å e r den til å l eve i. D essve rr e rår vi ikk e ov e r væ r e t, m e n e n ga mm el inntr ø nd e r sk væ rk a ill h a r sp å dd at juni i å r blir s ommermån e d e n for land s delen , o g d e t s tol e r v i h e lt s ikk e rt p å Vi s kal for sø k e å gj ø r e sa mvæ r e t så minn e rikt som muli g, o g for d eg som te ll e r på knapp e n e om du skal ta turen , vil v i s i : T a d e nn e lille feri e n som e n ve lfortjent a vkoblin g f ø r somm e r e n m e d s itt ma s og ferieprobl e m e r opptar h e l e din da g. La derfor iår parol e n væ r e :
Til Trondh e im d ra r v i all e s amm e n, o g all e tar vi m e d madammen.
O g hj e rt e li g ve lkomm e n skal der e all e være !
Trondhj e ms Bakerlaug
Reidar He lg ese n. old e rmann.
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier. Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyrinr,sanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner
Tclegr. adr. : «STAFETT »
BAKERIARTIKLER en gros.
Magasinerende og direktefyrte
1 mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F K. FINBORUD A/S, Chr Kroghsgt. 30, Oslu Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr : Fin bo f I ex
FEGI NSBREK KA var na v n e t J e ga ml e pil eg rimer satte på den bakkekneiken, d e r d e n lang e o g be s væ rli ge veien plut se lig h e ldt e bratt nedover, o g s tad e n bredt e seg nedenfor dem , men s aftensolen l ys te i Dom e n s praktfulle rosevindu. Nå til da gs e r d e t atskillig mere lettvint å komm e til Trondh e im , men e nd a kan en føle litt av d e n sa mme forventning, n år to ge t rull er utfor d e s i s t e kil ome t re ne, og l, ye ns t å rn og sp ir te g ner seg mot hilllm e l e n.
Nå, d e t e r ikk e akk11 ra t for å dri ve botsøvelser at v i denne ga n g sam le s, men d e n s om vandrer m ed e t opplatt s inn , kan ikk e unn gå å m e rk e kontakt e n m e d den kontinuitet som spe nner over e t tid s nim på n ær me re tu se n å r. D y pt nede und e r brol eg nin ge n i Søndre ga te lig ger e nnå Je ga ml e kav e lhru er so m ble la g t i d e all e r mes t sølete ve it e ne på Olav den helli ges tid, og domkirk e n og e rk e bi spegtu d e n rak e r opp so m synlige mo11111n e nter over vårt land s s torhet stid. Vandr e r vi rundt i g atene, som se lv me d modern e reg ul e ring s m å l e r overdådig br e de , finne r vi e n tr ea rkit e ktur so lll for d e h es te stykkers vedkommende med rette e r her Øml. D e t er det solide bor gers kaps og kjøpmannskaps tid , da g runnen bl e l ag t til noen av de familiedynastier so m del v i s e nn å finn es i b ye n s forretningsliv. M e n vokt d ere ve l , bilister , for å våge d ere inn i veitene ! D er h e r s k e t in ge n regul er in gsmess i ge h e nsyn , og tomtene bl e utnyttet så l a ngt d e t lot
seg forene ,n e d en nødtørfti g pa ssas je Og navne ne på di sse veitene e r e t s tudium for seg . Enke ltskillin gsve it e n, hva forteller ikke d e t om små kår og kan s~ je en god porsjon s k a d efro humor. O g Dani e l s h a kerveit e n , hvilket akt e t kollega er d e t mon so m her har fått s itt navn b eva rt?
Men selv om man ennå kan gå og drømme seg vekk i d e n Øv r e del av Munkegaten e ll er lang s br ygge r e kk e n i Kjøbrna1111 sga te n , så er d e t langt fra at vi kommer til e n s ta g n e r e nd e middelaldersk id y ll. Der redakt øre n i s in e g uttedager dro på lan ge s kiturer , brer villakvarterene seg l e nge r og l e n ge r for h vert år. Indu s tri og fl yplass har forlengst opp s lukt d e t m es t e av Ladejarl e n es garn l e herre se t e, og der Lamofjæra lå :,;o m en jaktmark for kråk er og villkatter, der vokser nå opp lagerb yg nin ge r, fry se anl egg og transittha v n.
Føl e r man trang til avspenning, så har llym a rka no e å gi til alle. Stil le s ko gs ti e r, IJOrtg j e mte tj e rn mellom h e i e n e, og rent s naufjell også, hvis man vil ha d e t åpent og vidt olllkring seg Skistuen, so m vi s kal besø ke, li gge r tett innunder Gråkallen, og tur e n dit opp e r ikk e lang. Er vi h e ldige m e d været kan d e t bli en opplevelse å vandre und e r fjellbjerkens nyutsp rungn e, l ysegrø nne l øv i juninatt e n, so m slett ikke er no e n natt , m e n bare e t s pill av l ys og farger, til so l e n etpar tim e r etter midnatt s tiger opp igj e n og innvarsl e r den ny e da g Skal vi Q()
Moss
Tdefon 2535
anbefaler sin prima GJÆR
i Trondhjems Handelstands lokaler tirsdag 8., onsdag 9. og torsdag 10. juni 1954.
Saksliste :
1. Valg av 2 møtedeltakere til å undertegne protokollen.
2. Beretning om Land sfo rening e ns virksomhet s iden forrige landsmøte.
3. Regnskap 1952, 1953 for : a) Bakermestrenes Landsforening b) UnderstØttelseskassen c) Særfondet d) Reisekassen.
4. Budsjett for årene 1954 og 1955.
5. Propaganda for økt forbruk av bakervarer, komiteens innstilling, kfr. sirkulære nr. 8 / 1954.
6. Forslag om endring av pgrf. 11, g. i Landsforeningens lover og Særfondets statutter, pgrf. 4, c.
7. Reise- og diet-regulativ for kommende periode.
8. Det forpliktende medlemskap i Norges Håndverkerforbund. a) Økonomikomiteens innstilling vedr. kontingentordningen.
b) Forslag til endret kontingentordning til Forbundet; brev av 1/ 4--54 fra Oslo Bakerlaug.
9. Forslag til ny ordning av kontingentinkasso for områdesammenslutningene og for Reisekassen, brev av 24 / 2-54 fra Sammenslut11ingen av baker- og konditorbedrifter i Hed-
10. mark og Opland fylker. Fastsettelse av kontingenten for kommende periode.
11. 12. Prisene for kavring (skonrokker); brev av 1. april d. å. fra Sammenslutningen av Baker- og Konditorbedrifter i Møre og Romsdal.
Foredrag av direktør Einar Høstmark i Norges Håndverkerforbund : «Problem i forbindelse med Lærlinglovens gjennomføring og Håndverkslovens revisjon.>>
13. VALG:
a) Formann
b) Viseformann
c) 3 styremedlemmer
d) 5 varamenn til styret
e) 2 representanter til H.A.F.s styre, saml 2 varamenn
f) 6 representanter til H.A.F.s generalforsamling
g) 3 representanter til N.A.F.s generalforsamling, samt 3 varamenn
h) 5 medlemmer av underhandlingskomite for tariffrevisjoner , samt
5 varamenn
i) 1 representantskapsmedl e m til Norges Håndverkerf ., samt 2 varamenn
j) 5 representanter til Norges Håndverkerforbunds generalmøte 1955
k) Revisor, og fastsettel se av dennes lønn
l) Eventuelt valg av representant (er) til B.L.F.s representantskap, jfr. § 12, 2. Oppnevnelse av andre komiteer og utvalg foreslås henlagt til s tyret. 14. Eventuelt.
Oslo, 8. mai 1954
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Victor H. Holte formann.
A. de C. Dawes. direktør.
-0--0-~·..0--..0'-0"v~~~~/'-<.~~?,,~D',O,..O,..O-,,C?--..O'-O"v~~~~/'-<.~~?,,~D',O,..~ gjette at noen av de sprekeste møtedeltakerne hilser den velkommen fra Gråkallens topp ? Det er i alle fall vår forvissning, at når landsmøtet er slutt, og man igjen drar hver til s itt, så vil alle kunne istemme, som det heter i en vise fra en tidligere studenterrevy :
Trondhjem, du kjære stad, favnet av fjord og f jelle, her har vi levet glad. mangt kunde du fortelle -
Der ligg e r mer e nn 50 års e rfaring bak for e dling e n av var kj e nt e «GRJ<;GORJ» SUKAT
Vi anvender bare de aller beste frukter fra Diamante i Calabria. En omhyggelig behandling av fruktene fra de blir plukket til de tas under behandling hos oss er e n medvirkende årsak til den høy e kvalitet i «Gregorj » sukat.
H e r blir fruktene sortert av våre eksperter, og bar e grønne og feilfrie frukter blir brukt til denne kvalitetsvaren.
Kjøp e r De «Gregorj » sukat kan De vær e sikk e r på å få d et beste som overhode kan skaffes av sukat.
«Gr e gorj » føres av Baker- , Conditor- og Kolonialgrossist e r.
OLDERNES PR BERGEN
OPPRETTET 1902
Av bakermester Karl Flem, Ålesund.
20. april 1890, reiste jeg fra Ålesund med Christiania som første mål. For å komme lettest frem til Christiania den gang, måtte en ta båt til Trondheim og jernbanen derfra, og reisen tok 3 døgn, så det var ikke så lettvint som nå om dagen.
Kommet vel frem til hovedstaden, gikk jeg en runde i byen for å se på de forskjellige bakerforretninger. Jeg søkte, og fikk også plass i A. Hansens forretning, på hjørnet av Universitetsgt. og Pilestredet. Innehaveren Håkon Hansen, som hadde overtatt forretningen etter sin far, hadde fått sin utdannelse i Wien, som dengang var ansett som en av de fremste byer på bakingens område, og jeg gledet meg til å få arbeide her.
Det var på denne tid ikke vanlig med maskiner i bakeriene, alt arbeide foregikk for det meste for hånden, og det var en lang og hard arbeidsdag, fra kl. 2 natt til 16 tiden om ettermiddagen, unntatt om fredagene , da begynte arbeidet kl. 9 aften, og fortsatte uten avbrytelse til kl. 10 lørdag aften. Jeg kan nevne at vi om lørdagen hadde 3 bakinger av wienerbrød , den første kl. 6 om morgenen, den annen kl. 11 om formiddagen, og den 3 så sent som kl. 7 om kvelden, men kl. 10, da forretningen lukket, var det også utsolgt.
Det var et hyggelig sted å arbeide, vi var 9 svenner, og min lønn var kr. 8.- pr uke + kost og losji.
I oktober måned sluttet jeg hos Håkon Hansen, da jeg hadde bestemt meg for å dra videre.
En svensk bakersvenn, som jeg kjente anbefalte meg å reise til Stockholm. Det er en trivelig stad, sa han, og meget å se og lære for en ung svenn.
Samme dag jeg sluttet hos Hansen tok jeg toget til Stockholm, og underveis forhørte jeg meg om et godt og billig losji og fikk oppgitt en adresse i Klara Nora Kyrkogatan, og der fikk jeg også bo både godt og rimelig. Da jeg ikke hadde mere penger enn det jeg hadde kunnet spare av ukelønnen på kr. 8.- var det om å gjøre for meg å komme i arbeid snarest mulig. Så neste dag oppsøkte jeg kontoret som formidlet - alt arbeid innen bakerfaget. Mitt navn ble notert, og jeg fikk beskjed om å komme innom hver dag. Det var nok av severdigheter i Stockholm, men etter å ha besøkt kontoret 5 dager i trekk, uten å
få arbeid, sa jeg meg villig til å arbeide om nødvendig for kost og losji, da jeg jo på en eller annen måte fikk prøve å komme inn i et bakeri. Men allerede neste dag fikk jeg plass. Det var i det såkalte danske ångbakeriet i Norrlandsgatan. Dette var en stor forretning, og hadde blant annet eget møllebruk. Det var 4 avdelinger her. Finbakeriet som hadde 17 mann, knekkebrødavdelingen med 12 mann, konditoriet med 8 og det såkalte berlinerbakeri med 6 mann, tilsammen 43 mann. Jeg fikk arbeide i berlinerbakeriet og her var det ellers bare tyske svenner.
I berlinerbakeriet var det meget av interesse, men hovedartikkelen var de såkalte keisersimler, hvorav det ble bakt ca 3000 pr. dag. Keisersimlen er et slags kunstbakverk, som fordrer nøyaktig oppslag og ble bakt av beste ungarske hvetemel, og det ble stekt på spesielt byggede ovner, som hallet fremover mot blokken.
Restaurant Hasselbacken i Djurgården fikk 1000 stk. keisersimler pr. dag, det var et bakverk av høy kvalitet.
Videre haktes det såkalte pumpernickel ( vestfalske grovbrød). Det hle stekt på plater med våte dekker over, i svak varme og sto i ovnen opp til 12 timer.
I Stockholm var arbeidsdagen lenger enn i Oslo, i det vi begynte hver kveld kl. 23 og arbeidet til kl. 14 neste dag. Min lønn var kr. 40.pr. måned + kost og losji. Det kan nevnes at vi svenner hadde felles spisesal, og fikk god og kraftig kost, blant annet norsk storsild tilberedt i mange forskjellige variasjoner.
Av de tyske svenner jeg arbeidet sammen med her lærte jeg litt tysk, og mente å kunne klare meg bra, om jeg tok turen til Tyskland for å se hvordan forholdene var i de tyske bakerier.
Jeg hadde lyst til å se Berlin, og i mai ] 89] reiste jeg fra Stockholm, først til Christiania, for derfra å dra til Berlin. I Christiania traff jeg to kolleger fra Ålesund (John Walderhaug og Tomas Monsen, de var kommet til hovedstaden for å søke arbeide, men da jeg fortalte at jeg hadde tenkt meg til Berlin, bestemte de seg for å slå følge. Vi måtte reise billig, og det ble dekksplass først til København. Om natten lå vi under en presenning ( lugarer var det ikke), men vi korn vel frem, og bestemte oss for å stoppe noen
fremstilt på basis av 30 °/o kjerner og mandler samt 70 °/ o sukker. Leveres i 2 kvaliteter: Den ene med fast konsistens beregnet på tilsetning av vann eller eggehvite (20-30° / o) og eventuelt margarin og smuler, den andre ferdig oppblandet til bruk.
GOD HOLDBARHET - YPPERLIG SMAK OG DRØY I BRUK
Nå til reduserte priser:
Fast masse kr. 3.oo pr. kg i kartonger å 10 og 25 kg, ferdiglaget masse kr. 2.60 pr kg i blikkspann å 16 kg.
som sikkert efter bli brukt av alle fagfolk!
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
Pr stP.rkt konsentrert, økonomisk og drø y i hruk.
L'Orsa & Clausen
dager i København, for å se oss litt om. Bl. a. besøkte vi Thorvaldsens Mu seum, Gastons Panoptikon, cirkus Busch osv.
Etter noen dager gikk ferden videre til Stettin med dampskip, for å ta toget derfra til Berlin. Vi tok billigste plass, 4. kl. vanlig jernbanevogn, men uten sitteplasser, vi hodde dog våre kofferter å sitte på. Jeg kan fortelle, at da min kuffert var nokså stor måtte jeg betale kr. 3.- i frakt for den, mens jeg selv slapp med kr. 2.-.
Vel fremme i Berlin oppsøkte vi et K.F.U.M.herberge ( adressen hadde vi), men da vi kom med våre kufferter, fikk vi høre at vi måtte ha tatt feil, dette var ikke et hotell, men et herberge for arbeidssøkende. Vi forklarte at vi søkte arbeide, og dermed gikk det i orden. ( De var ikke vant til at noen kom med kufferter dit, de fleste hadde en liten bylt under armen). Vi fikk beskjed om å møte opp kl. 20, for da skulle alle overnattere undersøke s (avlusing). Vi slapp lett gjennom kontrollen, og fikk et rom til 3, og for dette betalte vi 1 mark pr. døgn. De aller fleste overnattet ellers på to store saler hvor det kostet 50 og 20 pfennig, alt etter hvilken sal en valgte. Neste dag henvendte vi oss til sprechmesteren, som lovet at vi skulle få arbeide innen 3 dager, og slik gikk det også. Var det lang og slitsom arbeidsdag andre steder, så var det verre her. Min første plass var i en forstad til Berlin ( Reinickendorf). Det eneste min mester spurte meg om da jeg meldte meg, var om jeg kunne verke opp brød med hegge hender ( her hle bare bakt stort brød), 2 skift 3 mann på hvert skift, som bakte 11 sekker på ] 2 timer, og ovnen ble fyrt mellom hver stekning. Hvert skift måtte pakke brødet, og besørge det sendt med kjøretøyet inn til Berlin. Her som ellers foregikk alt arbeide for hånden, og det var et slit med ele tunge dei-
GATE 3
ger, og de mange fyringer av ovnen. Det ble hare fyrt med ved.
Etter å ha arbeidet her en tid, fikk jeg plass i et mindre fin-bakeri i Berlin. Vi var fire svenner, og arbeidet hegynte kl. 7 om kvelden, og s luttet kl. l neste dag. Lønnen var 8 mark pr. uke + kost og losji. Vi fikk god mat, men det var knapt tilmålt. Soverommene var i de fleste tilfeller dårlige. Det kunne hende at det var i forbindelse med en melbod, eller et litet rum, skilt fra bakeriet med et forheng av sekker. Et sted var det hare en tynn vegg, som skilte min sengeplass fra bakeriet. Når brødene skulle tas ut av ovnen, ble staken stukket gjennom et hull i veggen i soverommet. På den andre siden hadde vi en kullliod, som manglet vinduer, og det var ofte så sterk trekk, at jeg foretrakk å ligge på trauet i bakeriet.
I Berlin var det mange små bakerier fra 3 til 6 svenner og det var i noen av disse jeg arbeidet. Vi bakte et frokosthrød som kaltes Crippen ( av franskbrøddeig vel så store som våre rundstykker). Disse crippen skulle alle ha til frokost. Mester og hans hustru var oppe hver morgen kl. 4 og pakket di sse i lerretsposer, som var merket med kundens navn og adresse, og det meste ble brakt rundt til kundene. Som yngste svenn, måtte jeg være med å bringe ut disse, og vi startet kl. 6 om morgenen, og holdt på et par timer. Trapper opp og trapper ned i de store leiegårder med 5-6 oppganger så det ble ofte travelt i denne jobben.
Ville en skift e arbeidsplass, var det hare å si opp før kl. l 0 om formiddagen, og gå når arbeidstiden var slutt, og det var også ganske godt om arlieide i alminnelighet for bakerne.
Jeg tok en tur til Dresden for å søke arbeide der. Etter å ha gått eler i 8 dager, hie jeg tilbudt
med hakkede appelsinskall
Vårt masarinpulver av den siste, forbedrede kvalitet er mottatt med begeistring av våre kunder. Det gir lekre masariner og god fortjeneste.
Kr. 3.80
A pr. kg i 5 kg's kartonger. ,; 'S" 4,Ql(r. 3.50
ell pusl SUii( a1111e11111a1111 i ell større uedrift der, med ] 8 svenner, men betenkte meg på det. Jeg turde ikke ta på meg det, og reiste derfor tilbake til Berlin, og fortsatte der. Vi tre som var reist sammen til Berlin, hadde avtalt å møtes en bestemt dag hver uke, og vi var nå så smått begynt å tenke på å søke til andre byer etter arbeide. Det ble også til at Walderhaug og jeg ble enige om at vi skulle reise til Hamburg, mens Tomas Monsen fortsatt ville bli i Berlin.
I oktouer dro vi til Hamburg, og fikk straks arbeide i samme bakeri. Her var arbeidstiden <len samme som i Berlin 18 timer, 10 mark pr. uke + kost og losji. Bakeriet her var i 3 avdelinger , ovnen i f Ørste, den varme Laks tue i annen, slik a toppen på ovnen dannet gulvet i den varme bakstuen , og her var det også temmelig varmt uver den varme uakstuen, den såkalte kalde liakstue.
Her uaktes fur det meste rundstykker, og alt arbeide foreu-ikk for hånden. All vekkgjØring fore,,ikk i den° varme bakstuen og det var alminnelig b å le gge vekk 50 liter rundstykker ad gangen. Vi brukte helt kald melk, og løs deig, som ble krafti g gjennomarbeidet. Etter at den var vekklagt tok vi stykker på ca. 2 kg på lJOrdet, og disse ble kraftig omstøtt, og lagt over i et annet trau, som sto direkte ned på toppen av bakerovnen ( alt:,;å gulvet i den varme bakstuen, og her ble da deigen oppvarmet. Denne omstøting ble foretatt tr e ganger f0r oppslaget l,egynte. Når rundstykken e :,;k ull e opp:,;lås, !ile vinduer og dører lukk e t, vann l,l e sl å tt over g ulvet for å s kaff e damp. Gulv f l var :,;å varmt, at vi måtte ha to tommer tykk e planker ligg e nd e på gulvet som vi da sto og gikk på u11der arbeide. Vi hadde også skjørt, som vi på grunn av den sterke varmen brukte, istedet fur de vanlige arbeidsklær, så lenge oppslaget sto p å. Når rund:,;tykkene var ferdig rasket, ble de båret in11 i den kalde bakstue, hvor de så å si frø:,; stive m e d det samme, der kunne være opp til 10 12 kuldegrad er, og her ble de :,;tående til det var pla ss å steke av. Je g fant meg godt til rette i Hamburg, men da det led mot våren, begynte jeg å tenke på hjemreisen , og i sl~1tten av april var jeg atter hjemme etter 2 års videre utdannelse.
Iskremfryser
12 l Ski fabrikat m / herdekabinet billig til s alg~.
F. K. Finborud A / S Tlf 42 43 91
130- og 65 års jubileum 1 samme forretning.
Os ca r Grøntofts velkjente Laker- og konditorforretning i Kri stiansand kan i år feire jubileum, og det dobbeltjubileum.
Forretningen ble nemlig startet i 1824 i Dronningen s gate, og ble i 1889 overflyttet til Gyldenløves gate 23, av grunnleggerens sønn Oscar Grøntoft.
Forretningen !ile grunnlagt av bakermester Morten Grøntoft, en sønn til den ansette lærer Peder Grøntoft, som kjøpmann l saac hen omkring år 1800 på en måte «tilkalte» fra Jylland til skolen ved hans stiftelse i Elvegaten. Slekten skriver seg fra egnen nord for Limfjorden , hvor det e nda finnes Gr ø ntoft-gårder, og der tale s om, at den nok kan f Øre sine røtter tilbake til dansk adel. Morten Grøntoft var en s tor slått, romslig personlighet med en utpreget sans for s kjønnhet og stil. Han er født i 1806, etter hva man kan anta, og hevdet seg - uten å legge vinn på den tirw - som e n av byens mest fremtredend e hå11dve1ier e . Dvs.: han var jo i første rekke forretnin gs l e der, men i gamle dokumenter oppføre:,; hans tit e l som »bage rmest e r» , og s ikkert har han kunnet ta en hånd i med, i bak er i og konditori, om d e t tren g te s.
H er e ide han Dronnin ge n s ga te 10- 21 , som var e t så lan g t hus at d e t hadd e lo numm er. H~r var d e t, nærm ere be stemt i nr. 21, at H e nnk Werveland bl e født i 1808 da det ble e id av Nicolai Wergeland. Morten Grøntoft 's frue hadd e da hv er syttende mai et :,;tort bild e av vår herlige dikter oppstilt i transpar e nt i vinduet til værelset hvor han hadd e komm e t til verden.
Senere, da sønnen Oscar Grøntoft hadd e overlatt forretningen, ordnet han med den s mukk e dekorasjon.
Morten Grøn toft ble ikke gammel. Alt i J866 døde han, vel 60 år gammel. Han s død kan vi trygt si var e t stort tap for byen.
Med dette har vi talt en del om forretningens første epo ke. D e t er Morten Grøntofts sønn Oscar, som innleder d e n annen, idet han i 1889 fører forretningen over til Gyldenløves gate 23, so m han da hadde kjøpt. Her har da forretningen s iden vært drevet, nå i mange år under Magda Grøntoft's - Oscar Grøntoft s datters kyndige ledelse.
Frk. Grøntoft har latt forretningen beholde det navn den hadde under hennes far, og den viser ikke noe tegn til alderdom.
Gjør wienerbrødene favorisert i dobbelt forstand. Bruk FAVOR IT margarin - den smidige spesialvaren som gjør wienerbrødene saftige og sprø, og gir dem nettopp den ekstra fine smaken som kundene foretrekker FAVORIT margarin er ypperlig også ved opppisking til formkaker og masser
De11 3. juni feirer d e t landskjente Oslofirma W. B. Sa111so11 sitt 60 års juLileum. Det hører til sjeldenhetene at grunnleggeren av et firma etter så lang tid fremdeles har daglig tilsyn med s in bedrift, men dette er faktisk tilfellet en imponerende prestasjon, særlig når man tenker på at lederens helLredstilstand til tider ikke har vært helt god i de senere år.
Men det er på den annen side naturlig at W. B. Samson heller enn å skåne seg selv vil holde kontakten med den bedrift han har skapt og Lygget opp gjennom et langt livsløp. Når firmaet har nådd den posisjon det i snart to menne s kealdre har hatt skyldes det i høy grad lederens arbeidsvilje kombinert med en usedvanlig porsjon faglig dyktighet, som aldri tillot at der ble slappet av på kravene til kvalitet. Denne faglige dyktighet ervervet han seg, først i sin læretid hos L. Rolfsen, og derpå ved videre utdannelse i København, Hamburg, Berlin og Wien. Ved hjemkomsten begynte han så sin bakeribedrift på det sted som alle Oslo-besøkende kjenner, Karl Johans gt. 20. Men den økende produksjon gjorde det snart for trangt her , så verkstedene måtte flyttes til Gyldenløves gate 8 og Haxthausens gate 9 hvor de fremdeles befinner seg, mens lokalene på Karl Johan består som ett av de største utsalg.
Ved siden av arb e idet med bedriften fant W. B. Sarnso11 også tid til å gå aktivt in11 i organisasjonsarbeid e t, og han s inn s ats her er så ve l kj e nt for de norske bakere al det er unødvendig å gi den en videre omtale. Det er nok å minne 0111 al han for sin i1111sats for bakerne er æresmedlem så såvel Bakermestrenes Landsforening som Oslo
Uak e rlaug, og 11ylig ble han også overrakt B.L.F.s ære s tegn i gull.
Sønnen , Gunnar Sarnson, som var kompanjong i forret11ingen, døde i relativt ung alder i 1944, og faren måtte da igjen ta på seg den fulle arbeidsLyrde med ledelsen av et stort firma. Men han hadde den trøst at to sønnesønner, WillyBernt og Per Samson, vokste til og ble utdannet som henholdsvis konditor og baker, og står klare til å føre virksomheten videre.
Vi sender bedriften og dens grunnlegger våre beste lykkønskninger til jubileet.
Jørgensen & Co. i Arendal feirer 50 års jubileum.
Et velkjent og ansett firma på Sørlandet, Jørgen sen & Co. i Arendal, kunne nylig se tilLake på 50 års virksomhet, idet firmaet ble startet 25. april 1904.
Bakermester Frederik Ema11uel Jørgensen, grunnleggeren, var født i Danmark i 1878 og utvandret som så mange unge dansker på den tid til Norge , hvor ha11 arbeidet som svenn i forskjellige bakerier i endel norske byer. Etter et kort opphold i Amerika kom Jørgensen til Arendal i 1904 og startet samme år med to tomme hender en liten Lakerforretning i to små rom i forret11inge11s nåværende gård ved Torvet, og drev de11 snart opp til en betydelig bedrift.
Hakerr11ester J Ørgensen var en dyktig håndverke r og e 11 klars ynt forretningsmann. Han er såled es e 11 av de før s te i Norge som gikk over ti 1 e le ktrisk f y rin g i sitt bakeri og som tok moderne elektri s ke 111a s ki11er i bruk.
J0rge11sen d0d e i 1937, og han hadde da sa111111 e 11 med sin frue opparbeidet en meget solid forretning. Firmaets ledelse ble overtatt av sØn-
lskremporsjonerere i forskjellige størrelser og alle sorter essenser for iskremfabrikasjon får De hos
Etablert 1901 - Teief : 12 1219 -12 0213 -12 56 01
!ANBEFALER SIN SPESIAL-
F O R R ET N I N G for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Baker i i nve n tar og v er k tøy Alle slags bakerimaskiner Iskrem frysere Kjøleanlegg
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300 liÅl1DV€RK€Rnes SPAR€BAOK
Øvre Slottsgt. 11 - Oslo
Telefon sentralbord 415682
Stavanger
Grunnlagt 1855
ved å tegne «egen pensjonsforsikring eller skattelovene». Premien kan fradras ved inntektsansettelsen
•
Personer over 40 år som tegner pensjons• forsikring innen 12.12. 1954, drar nytte av en gunstig særbestemmelse •
Rådfør Dem med oss eller våre representanter.
11e11e, Kaare og Christian Jørgenseu. Disse har med stor dyktighet fortsatt i foreldrenes fotspor. Begge har håudverhbrev både i konditor- og bakerfaget.
Særlig etter krigen har firmaet gjennomgått e11 rivende utvikling. Resultatet av brødrene Jørgensens initiativ er at firmaet i dag har seks utsalgssteder rnndt omkring i byen, 64 personer er beskjeftiget i forretningen.
Fagets organisasjoner har i stor utstrekning lagt beslag på brødre11e Jørgensens arbeidskrefter. Kaare Jørgense11 har således i flere år vært styremedlem i Bakermestrenes Landsforening, og det var også ham som tok initiativet til stiftelse11 av Bakermestrenes Sammenslutning på Sørlandet og ha11 var organisasjonens første forman11. Også i Arendal Bakermestres forening har han lagt ned et stort arbeide, og har i 10 år vært foreninge11s formann.
Christia11 Jørgeusen har også i flere år iunehatt vervet som formann i Arendal Bakermestres forening og i Sørlandets Baker- og Konditormestres forening. Han er f.t. medlem av prisutvalget for baker- og konditorvarer.
Mellerstedts forlag, Stock!tol111
586 s. Pris 96 sv. kr.
Boken er utgitt av re<lakt0ren for Sveusk Kou<litor- og Konfektyrtidning og ombudsma1111 i Svenska Konditorforeningen, C. E. Mellerstedt, med et større antall faglige medarbeidere på de eukelte felter. Det fremgår av forordet at man har søkt å lage en virkelig håndbok for bakerfaget i form av en oppslagsbok, som i eu rekke rikt illustrerte artikler gir opplysninger om alle sider innen yrket, bygget på de nyeste kilder. Og det er i sannhet en rikdom av kunnskap som legges frem. Verket begynner med en meget leseverdig artikkel om bakeryrkets historie, med særlig vekt på brødsorter og brødskikker i Norden i gamle dager, og fortsetter med en omtale av det svenske brødkorn. Når man tenker på hvor utbredt spiringsskader er på det korn som dyrkes i Skandinavia, er det naturlig at også dette problem har fått sitt eget kapitel. Vi får deretter en beskrivelse av formalingsprosessen, som føres videre for så vidt som der også for-
klares hva <ler foregår i en <leig under gjæringen, og de forandringer so111 skjer under stek11i11ge11 av brødet.
Det derpå følgende hovedavsnitt, som har fellestitelen «Varekunnskap», er vel det ·fyldigste som foreligger i noe verk av denne art. Slike emner som oljer og fettstoffer, melk og meieriprodukter, sukker av alle slag, tørrede frukter, egg m. m. har fått egne, særdeles fyldige avsnitt, og det kan trygt sies at man finner knapt et råstoff som har den minste tilknytning til bakereller kouditorfaget, uteu at det har fått sin utførlige omtale. Beskrivelsen av gjæren og deus funksjoner danner en naturlig fortsettelse, og det vil interessere bakeren i tilknytning hertil å finne en drøftelse av de forskjellige typer av gjærrum og raskeskap og hvordan de bør bygges, samt midler til å kontrollere temperatur og fuktighet i disse.
Bakerianlegg, maskiner , ovner av alle slag og i det hele alt som har med de11 tekniske utrustning å gjøre er selvsagt utførlig behandlet, og slike ting som skadeinsekter og deres bekjempelse, mugg, trådtrekkede bakterier, brødfeil og hva man kan gjøre for å motvirke dem, om alt dette finner man en rekke nyttige råd og vink.
Noe som vil vekke alle bakeres interesse, er de kapitler som beskriver de forskjellige sorter bakverk, ordnet gruppevis som stort brød, kaffebrød, ( en spesiell svensk betegnelse på et stort antall sorter finere småhakverk), wienerln·ød, småkaker, formkaker og bløtkaker. Til og med et antall amerika11ske brød- og kakesorter er tatt med, og da reseptene er gitt for samtlige, for de flestes vedkommende også med fotografier av det ferdige produkt, vil enhver som søker ideer til å utvide sitt vareutvalg, her ha rike kilder å Øse av.
Kapitle11e 0111 planlegging og byggiug av bakerier, valg av maskiner og ovnstyper, kjøle- og fryseanlegg m. m. samt innredningen ut fra tekniske hensyn, beskyttelsesanordninger osv. vil man lese med stort utbytte. I denne forbindelse bør nevnes at også bakernes allergiske yrkessykdommer er tatt med, samt hva der kan gjøres ved innredningen for mest mulig å forebygge deres fremkomst.
Boken inneholder også avsnitt om kalkulasjon, lovgivning og forsikringsspørsmål. Disse omfatter svenske forhold, og man kan ikke uten videre gå ut fra at de her omtalte bestemmelser også passer hos oss.
Verket er trykt på godt papir med store, lell leselige typer og klare, greie illustrasjoner. Den omstendighet at språket er svensk, behøver ikke å være noen hindring. Det kan vel være at enkelte faguttrykk ved første Øyekast kan virke litt uvant for folk som ikke er fortrolig med det svenske, men det vil jo alltid fremgå av sammenhengen hva som menes. Alt i alt gir boken en slik fylde av opplysninger og impulser på alle felter at den tross prisen, som omregQet i norske kroner kan synes temmelig høy, trygt vil forsvare sin plass i bokhyllen hos enhver fagmann som Ønsker å se litt lenger enn sin egen terskel, og vi gir den våre beste anbefalinger.
NYTT
Det er omlag 40 år siden Tromsø forrige gang kunne innvie et nytt og moderne forretningsbygg i selveste Storgaten. Det er derfor noe av en merkepel når Charles Christiansen har ført opp et større forretningsbygg i betong - ikke minst fordi han rev et eldre bygg for å skaffe tomten.
En gang skal Storgaten i Tromsø bli bredere enn i dag, og det er grunnen til at fasaden på den nye Storgaten 90 ligger noe tilbaketrukket i forhold til den gamle byggelinjen.
Men trass i tilbaketrukkenheten ruver det nye Christiansenbygget godt, og fasaden og bygget som helhet virker både pent og flott.
Fløyen hvor bakeriet og konditoriet ligger er allerede ferdig, og har vært i bruk en tid. Lokalene er lyse og trivelige, - og karene som arbeider der legger ikke skjul på at de stortrives.
Arbeidsrommene er store og rommelige, luftige og lett å holde rene. Konditorovnen er i to etasjer, mens bakerovnen i etasjen under er i tre. Begge er elektriske. Der er også spiserom, avkledningsrom og dusj for svennene.
Det har lenge vært en vanlig oppfatning at en automatisk ovn er en så stor og kostbar affære at de måtte være forbeholdt de utenlandske storbedrifter. Sant nok, slike ovner av de store typer krever både stor plass og kapitalutlegg som går opp i hundredetusener, men ikke desto mindre er interessen stigende for slike ovner også her hjemme. Produksjonslaget Samhold, Stavanger, tok siste høst i bruk en automatisk ovn av hol-
landsk ko11struksjo11, og ikke lenge eller kom der nok en ovn av samme type, også til Stavanger. Den11e siste er blitt omtalt i presse, og vi hitsetter fra Iste Mai :
Stavanger Kneippbrødfabrikk A.s som alltid har beflittet seg på å følge med utviklingen, har som den andre bedriften i Norge tatt i bruk en av de mest moderne bakeriovner som finnes på markedet. Ovnen er levert av det verdenskjente hollandske firmaet Bakenovenbouw i Dordrecht. Det er en såkalt tunnelovn som bygger på samme prinsipper som nyttes av teglverkene, og fajansefabrikkene.
Ovnen er delt i fem seksjoner og temperaturen i hver seksjon kan reguleres uavhengig av hverandre og styres automatisk ved hjelp av termostater inntil 350 grader C. Termostatene har også finstilling, hvor en kan kontrollere strømstyrken. Ovnen har en effektiv steamanordning som tilfører steam fra egen kjele, som har både automatisk vannpåfylling og bryter. Strømstyrken er på 170 kw., men under stekingen brukes betydelig mindre. Det går hare 45 minutter fra strømmen settes på til den riktige Laketemperaturen er nådd.
Den stØrst_e fordele11 ved ovnen er vel likevel deus bakeeffektivitet. Gjennom tunnelen går det et transportabelt nettingbånd, som har en effektiv stekeflate på 2 x 9 meter. På tra11sportbå11det settes bakverket på va11lige bretter og så er det bare å regulere hastigheten etter hvor laug tid bakverket skal stekes. Steketiden kan reguleres fra 7 til 57 minuller , som gir nok spillerom for vanlig bakverk.
Når bakverket las ut av ovnen, er det passe stekt. For sikkerhets skyld er det luke midtveis hvor e11 kan kontrollere at steki11gen går etter «programmet».
Den holla11dske montør reiste. Siden har tunnelovnen vært prøvekjørt og den har vist seg å svare fullt ut til forventningene.
Det største kjøret fikk den lørdag før fastlaven, da produksjonen var på topp med 19.000 boller i timen. Det tilsvarer 750 franskbrød eller julebrød i samme tidsrom.
Den nye tunnelovnen kan for Øvrig nyttes til alt slags bakverk, unntatt «stomp» - de større brødsorter som fint, halvfint og grovbrød.
For i det hele tatt å kunne ta imot denne nye ovnen, måtte en foreta utvidelse av bakeriet ved utbygging ut mot gårdsrmµmet. Samtidig ble det anlagt et glasstak - et såkalt perrongtak - med
God til formkaker, småkaker og wienerbrød - både når ; det gjelder smaken og de : baketekniske egenskaper. yr Og så er den mere økonomisk, for -
lasteramp i høyde med bilene, slik at innlastningen av varene blir mer effektiv.
Den elektriske tunnelovnen har sjølsagt ført med seg et omfattende elektrisk installasjon sarbeid med nye kabler.
For øvrig er det senere meningen å lage et transportband fra den nye ovnen og direkte inn til ekspedisjonen.
Stavanger Kneippbrødfabrikk A.s har hatt en god utvikling. Den er nå blitt en omfattende bedrift med hele 45 personer i arbeid. Lokalitetene i Storhaugveien er stadig blitt utvidet og modernisert for å gjøre driften rasjonell. Og det har lykkes godt. Fra melet blir heist opp til mellageret og f Ørt på en såkalt «løpende katt» til sikteren og derfra til siloene og videre til bakeri og konditori, går det automatisk.
Bakeriet og konditoriet har sjølsagt alle moderne hjelpemidler ved siden av ovnene.
De ferdige produktene blir siden tatt hånd om av ekspedisjonspersonalet og sjåførene som distribuerer brød og kaker og annet bakverk til filialer og andre forretninger over hele byen og distriktet.
Disponent Omland har vært den forretningsmessige leder siden starten i 1918, mens den
håndverksmessige ledelse innehas av bakermester Åsland og konditormester Oftedal.
Hollenderne er ikke alene om å bygge automatiske ovner, det finnes både tyske og engelske, og vi kjenner til at det er flere av de større bedrifter her hjemme som er et kortere eller lengre stykke på vei med å realisere planer om å gå over til automatisk drift.
Men en automatisk ovn behøver ikke nødvendigvis å være noen kjempeaffære. Man kan også få typer hvor stekeflaten er delt opp i et antall mindre herdflater. Det er altså ikke nødvendig å ha en langstrakt ovn med påsetning på den ene siden og uttak på den andre, hvilket må kreve meget plass, men det går an å korte inn på lengden og til gjengjeld gjøre ovnen i:ioe høyere. Ved slike konstruksjoner står man også friere med hensyn til kapasiteten, og der kan bygges roterende ovner som passer for middelsstore bedrifter. Ved at hver herdplate kan betjenes individuelt får ovner av denne typen stor elastisitet, og dette gØr at de kan brukes også der hvor man ikke har så store kvanta av hver enkelt varesort. Prisen for disse mindre ovner blir tilsvarende rimeligere.
Eneforhandler:
TELEFONER: 42 22 - 42 26
Kapasitet:
300 I. pr. time
3 hk. motor
Lengde: 80 cm.
Høyde: 80 cm.
Bredde: 50 cm.
Pris kr. 8.300,- (inkl. oms.avg.}
Levering: april - mai ·
En iskake bør lages med tanke på en lekker smak og delikat utseende. Et ypperlig hjelpemiddel har De i Cremodan Iskrem-emulgator. Den gir iskremen en glattere og jevnere konsistens, og den øker oppiskingsevnen, slik at iskremen får et større volum og kan piskes opp raskere. Cremodan tilsettes mixen i forholdet 3 g Cremodan til 1 kg mix.
Ønsker De å bruke en kombinert iskrememulgator og stabilisator vil vi anbefale Cremodan S 49. Den brukes i en mengde av 7--10 g til 1 kg mix.
PRISER
Cremodan Iskrem-emulgator
3 kilos kartonger a kr. 8,- pr. kg cif. 20 » papirsekker » » 7,70 >> » »
Cremodan S 49. Emulgerings- og stabiliseringsmiddel for iskrem.
3 kilos kartonger a kr. 10,75 pr. kg cif. 20 >> papirsekker >> >> 10,45 » » »
ISKREM - EMULGATOR
Det skjer fort vekk ting litt utenom det vanlige, som på forskjellig vis setter spor etter seg hos Lakerne. De store militærmanøvrer i Østfold under «Øvelse Vinter» har nok gjort seg hemerket, ikke bare ved de store leveranser av brødvarer til avdelingene, men også ved innrykk av soldater under deres streiftog i ledige stunder :
- Nå går alt bakverk som «varmt hvetebrød», sier en av byens konditorer i en samtale med «Sarpen». Alt vi haker av wienerbrød, boller og kaker går mrna. Vi kan gjerne bake tre wienerbrødladninger om dagen. Det militære er et bunnløst svelg som hver dag trenger en masse.
- Og soldatene er fornøyde med bakverket ?
- Det later til. De fleste kjenner nå til tidene da vi har fersk bakverk, og straks er forretningen full. Byens husmødre må ofte gå med tomt nett. Det er et rush av en annen verden. Er det noe slag som er spesielt populært '?
- Det er særlig boller og wienerbrød. Det er nå mest mat i det, - og mannfolkmat. Søte · kaker og bløtkaker er mer for kvinner. Og så er det vanskelig for dem å få spist bløtkaker og slikt på gaten. Det later til at s oldatene går konstant halvsultne, og vi skal gjøre alt vi kan for å stille deres sult.
Rundt omkring i byens gater ser en ofte so ldater som gumler på wienerbrød, andre skynder seg av sted med store poser som minner umiskjennelig om kakeposer.
Så får vi da håpe at byens konditorer lager ekstra godt bakverk, slik at vintersoldatene drar tilbake til sitt hjemsted og forteller om «Øvelse Vinter>> og Sarpshorg med de gode wienerlirød.
En annen ting som har opptatt sinnene sterkt, er lærerstreiken i Oslo. Den trakk lenge ut, og det ble da om å gjøre for de som gikk ledige å skaffe seg en annen jobb i mellomtiden, så de kunne ha noe å leve av. Dette lykkedes, etter hva vi hører, i meget stor utstrekning, og det viser seg at de også fant veien til bakeriene :
Han ser så hlid ut, lærer Sjøvik, men med så mye godt duftende brød på a Ile kanter er det kanskje ikke så rart !
- 2500 brød går det ut hedra om dagen, ler gemyttlige lærer Kristian Sjøvik og trekker et kjempehrett med kneippbrød ut fra en enda større oppsats. Ja, her er det nok å gjøre, sier lagersjefen som i det samme kommer forhi, her
har vi skaffet a rbeid e både til en lærer og til to lærerinner ! - Det dufter godt av ferskt bakverk, og hvor man snur og vender seg ligger det lulme hrød og venter på s in skjelme.
- Og hva er Der es johh her ·? spør vi lærer Sjøvik.
- Jeg passer på at all utkjøringen av brød går korrekt og riktig for seg. Det kommer forresten godt me d at jeg var gymnastikklærer på Major s tuen skole, for litt bæring og løfting hlir det jo, og slikt lar på.
Det dundrer og bråker plutselig voldsomt i et tykt metallrør som går gjennom det ene hjørnet av rummet. - Det er en helt ny anordning brødfabrikken har anskaffet, forteller lagersjefen.
- Røret kommer helt oppe fra loftet, og det er kavringer som seiler n e d hit til første etasje hvor de hlir pakket.
I et lite rum ved siden av alle brødene står pakkerskene i sine hvite forklær og fyller velkjente pappesker med kavringer. Foran åpningen på det nye røret, ved en sinnrik maskinanordning, sitter en nykomling i faget og strever så godt hun ka11 med å holde esken riktig. Det er lærerinne Aud Loftesnes fra Hersleb skole.
NFA Vanilj ea rorna 111 ' 2327
Dos : l.4 g pr. 1. mix. Kr. 21.- pr. I.
NFA Vaniljeekstrakt nr. 2325, garantert ren , av utsøkte Bourhon vaniljest e nger.
Dos : 3 g pr. I. rnix. Kr. 22.- pr. I.
Vi har alt i smakssto/ /er.
Re om prislisten for Rakeri 1 Konditori.
den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet
TLF.: SENTR.B 33 38 74 L"Orsa & Clausen
Egentlig arbeider hun på kontoret her på fabrikken har bare inntatt denne plassen for en liten stund, mens den andre lærerinnen her, Petra Eitrem, er fraværende. Det er stor forskjell på å holde styr på en førsteklasse-gutter og på å pakke kavringer, eller ordne opp med brødbestillinger og regnskaper, men det later til å gå bra så lenge det må gå. Men alle venter på en løsning, så de kan ta fatt på sitt egentlige yrke 1gJen.
De svære snefall på Sørlandet har skaff et mange vanskeligheter. Veiene snedde ned, og litt avsidesliggende steder ble fullstendig isolert for kortere eller lengere tid. Det kunne knipe med matforsyningene, men det heter jo med et gammelt ord at når nøden er størst er hjelpen nærmest. Bakerne har tatt sin tørn både med produksjon og transport, og de var ikke rådløse i et knipetak.
Folkene i Produksjonssamvirke, Skien (bakermester Harry Haugen) tok et krafttak for å få hrød fram til det avstengte Høgås Sanatorium. Bilen med bakverk kom ikke lenger enn til Semsmyrene fordi veien var nedsnødd, og sjåføren tok sammen med bakeriene ski med seg og fikk fram 30 brød til sanatoriet. Brødene var meget kjærkomne, da det begynte å bli prekært. Det sier seg sjøl at det vanket en god kopp kaffe på karene da de slitne og våte kom fram.
Også til private har brødkjørerne hatt liknende SJa li.
«Trønderavisa», Steinkjer, forteller :
Det er meget mulig at russerne har oppfunnet sirupskaka, men verdens største sirupskake har de ikke laget. Den er Laker Hegdahl mester for, og den kom til verden i januar en gang og veide ved fødselen 40 kg. Den inneholdt alle de ting ei god sirupskake skal bestå av, blant annet var det gått med 10 kg rosiner. To timer og førti minutter lå den i ovnen og det er det ikke noe å
si på når en hører at den veier like mye som 35 vanlige sirupskaker. «Ungen» målte en meter og ti sentimeter i diameter.
Vi holder oss til fødselsterminologien fordi det er en sammenheng mellom bakverket og en fødsel. Kaka skulle nemlig være barselspresang til ei ung jernbanefrue i Stjørdal som nylig er kommet ned med en velskapt gutt. Kollegene av hennes mann på jernbanestasjonen i Stjørdal har skranglet sammen til å kjøpe verdens største sirupskake, og i går ble den altså sendt pr. jernbane ( vi vet ikke om den krevde egen godsvogn) til Stjørdal.
Også den tidligere verdensrekord i sirupskake. baking ble satt i Steinkjer og likeledes av Hegdahl da han for noen år siden bakte ei sirupskake på 36 kg for sjåførene ved Fylkesbilene. Ved Fylkesbilene er det nemlig tradisjon å gi ei kjempemessig sirupskake som barselmat. Dersom det fortsetter slik, vil Hegdahl kunne se sm framtid trygget.
Landsforeningens styre var samlet til møte 3. og 4. mai hvor det i første rekke var tariff-forhandlingene og programmet for landsmøtet i Trondheim som var oppe til behandling.
Vedr. landsmøtet forelå der beretning fra fagrevisor og kontrollkomite, og der ble utarbeidet forslag til budsjett for årene 1954 og 1955.
Forelå bl.a. brev av 1/ 4 d.d. fra Oslo Bakerlaug med forslag til en ny kontingentordning vedr. Norges Håndverkerforbund, forslag fra Hedmark og Oplands-sammenslutningen til ny ordning av kontingentinkassoen til områdesammenslutningene og landsforeningens reisekasse, samt brev av ] / 4 fra områdesammenslutningen i Møre og Romsdal med forslag til endring i prisordningen for kavring ( skonrokker). Landsmøtet ble deretter besluttet innkalt med saksliste som er inntatt på side 101 i dette nummer.
1':n rolmsl 11w s k i11 111 1 an e rkj en t k v alit e t.
Tar all e deige r. D e le r 11 pyaktig. A r.beider s k å nso rnt.
Gir go d e og p e ne va r er.
« JlH Å» DEIGDELER
« JlH Å>> RUNDVIRKER kr. 15.000.» J0.000.Norsk fabrikat. Kort l e veringstid.
Eg e t se rviceverksted med e rfarne folk.
Lan g rullere - Hvilebånd og h vileskap.
Siden 1914 har vi spesialisert oss på levering av bakerovner for direkte oppvarming og for magasinering. Forutsetningen for lønnsom drift av elektriske bakerovner er en gunstig strømtariff - Våre ingeniører kjenner tariff-forholdene over hele landet og kan gi Dem en sakkyndig orientering, ikke minst om elektrisitetsverkenes bakeritariffer.
Foruten bakerovner av forskjellig slag leverer vi dampapparater, dampkjeler, kapslede motorer, kort sagt alt i elektriske apparater for bakerier.
Vestfold Baker- og Konditormestres Forening holdt årsmøte på Grand hotell i Larvik. Da en ikke ble ferdig med behandlingen av et forslag som var satt fram for endring av lovene, ble det bestemt å holde enda et møte senere. Prisene ble også diskutert og det hersket enstemmighet om at de maksimalbelastede varene f. eks. vanlig brød, ligger for lavt. Etter årsmøtet var det en hyggelig spiseaften. Det var omkring 50 deltakere på årsmøtet.
Valgene :
Det hle gjenvalg over hele linjen. Styret har derfor fortsatt denne sammensetningen : Formann bakermester Nordgrov, Tønsberg, nestformann bakermester Jørgen Andersen, Sandefjord, sekretær bakermester Vestgaard, Tønsberg, kasserer bakermester Leif Jørgensen, Tønsberg, bakermester Asbjørn Pedersen, Larvik, bakermester Samuelsen, Horten og hakermester Schjuve, Holmestrand.
ØSTFOLD BAKER- OG
avholdt den 24. mars d.å. sin 16. generalforsamling i Sarpsborg. Formannen, bakermester Aarstein Bøckmann, åpnet møtet og ønsket velkommen. Årsberetning og regnskap ble opplest og vedtatt. Deretter fulgte valgene. Forsamlingen gjenvalgte med akklamasjon bakermester Aarstein Bøckmann, Fredrikstad, som formann og bakermester Birger Johansen, Fredrikstad, som varaformann. Det øvrige styre --et medlem valgt av hvert av de tilsluttede laug - består av bakermestrene Carsten Westerlin, Moss, Olaf Mellum, Sarpsborg, Einar Pedersen, Halden og Hans Pedersen, Spydeberg. Det hle videre valgt et noteringsutvalg bestående av Reidar F. Christensen, Carsten W esterlin, Per Pedersen, Birger Johansen og Karsten Åle. Som medlem av BLF\i representantskap ble valgt Aarstein Bøckmann og som delegerte til landsmøtet i Trondheim 1954 Aarstein Bøckmann, Asbjørn Skoglund og Trygve Andreassen. Som revisor ble valgt Johs. Børke, Halden og Einar Lindquist, Sarpsborg. Som ny sekretær ble ansatt Erling Arntsen, Fredrikstad. Etter valgene ble en del indre anliggender drøftet.
Etterat dagsordenen var ferdigbehandlet gikk man til bords til en avslutning i selskapelige former. Det ble holdt flere taler. Birger Johansen, Fredrikstad, takket formannen for hans dyktige ledelse av Sammenslutningen. Einar Lindquist, Sarpsborg, takket for den tiden han hadde vært medlem av Sammenslutningens styre, og sluttet seg til omtalen av formannen. Einar Pedersen, Halden, ønsket den nye sekretæren velkommen og til slutt takket formannen for den hedrende omtalen, som var blitt ham til del. Han rettet videre en takk til de uttredede tillitsmenn, samtidig som han uttrykte sin glede over den store interesse og velvilje som styremedlemmene og medlemmene for øvrig alltid viste for Sammenslutningens saker og problemer.
holdt sitt årsmøte i Villa Farris, ledet av formannen, Asbjørn Pedersen. Ved valgene fraba Pedersen seg gjenvalg. Han har nu innehatt vervet som formann i 16 år. Til ny formann ble valgt Steen Lund. Den nye formannen overrakte Pedersen en gave samtidig som han takket ham for det store arbeid han har nedlagt for lauget gjennom årene.
I styret forøvrig er Olaf Brestrup, ny ( nestformann), Christian Jensen, Johan Torp og Hans Nalum, gj.v (styremedlemmer).
Som representant til landsmøtet i Trondheim i juni ble valgt formannen med Carl Lohne Reiersen som varamann.
Under posten eventuelt drøftet man bl. a. den store forhøyelse i strømtariff en for bakerovner. Riktignok var tariffene gunstige før, men en stigning på ca. 100 prosent mente man var for meget.
Innenfor Trøndelagssammenslutningen hadde det lenge vært på tale å legge et møte til NordTrøndelag, og årets generalforsamling ble berammet til Levanger 28. mars.
Det var imponerende å se at det tross stevnekollisjon med Håndverkerforbundets fylkeshåndverksmøte i Namsos var møtt frem hele 21 deltakere, og jeg tar hatten av for bakermester Dahl på Røros, som på dårlig vei hadde forsert seg de 25 mil fra Røros til Levanger.
I Norge holdt fremstillingen av gjær
seg på et primitivt ni vå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husm ødre ne lage t sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tu se n år, men en laget nå også gjær av me sk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 k o m utenland sk pre ssgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn
Snart kom nye fahrikker i drift rundt
o m i lande t. U nder skarp konkurranse utarb ei det h ve r av dem sin egen arbeids metode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvek slet, og det er fra dette utgang sp unkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S i den siste menneskealder har utviklet en moderne indu s tri , som kan dekke landet s gjærbehov og so m lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
De vanlige poster med beretning og regnskap Lle gjennomgått og godkjent. Medlemskontingenten ble fastsatt til uforandret. ·
Ved valgene ble formannen, bakermester Orkanger, gjenvalgt med Arne Hegdahl, Steinkjer, som nestformann. Til del egerte ved landsmøte i B.L.F. ble valgt Arne Hegdahl, Steinkjer, og JohVibstad, Namsos, og som varamenn E. Bjerke. Alvdal, og 0. Dahl, Røros. Som medlem av det nye representantskap valgtes bakermester J. Rostad, Orkanger, og som varamenn for ham : Petter Nervik og E. Thoresen, Hommelvik.
Det ble overlatt til styret å finne den beste tid og sted for neste årsmøte.
Til slutt redegjorde undertegnede for landsforeningens stilling i Øyeblikket og de problemer som man for tiden arbeider med. I f Ørste rekke kom jeg inn på tariffsituasjonen og på eventuell fellespropaganda for bakervarer.
Møtet var på alle måter både vellykket og hyggelig, men de lan ge avstander gjorde at møtet måtte innskrenkes til noen få timer.
Det Trøndelagssammenslutningen nå vil gå i1111 for er å samle alle bakere i de to Trøndelagsfylker inn under sammenslutningen, slik at det blir en slag -kraft i foreningen.
Oslo, 6. april 1954. .1. de C. lJawes.
avholdt 2. mars 1954 generalforsam lin g. Årsberetning og regnskap ble opplest og godkjent. Likeledes ble rapport fra styret for Hjelpefondet fremlagt og vedtatt.
To styremedlemmer var på valg. Av di sse ble Karl Johansen gjenvalgt, mens T. Falleth fraba seg gjenvalg. Som nytt styremedlem ble valgt Arne Richvoldsen. Det øvrige styre består av oldermann Birger Johansen samt Erik Paulsen og Aarstein Bøckmann.
Som representanter til Fredrikstad Håndverkog Industriforenings representantskap ble valgt Birger Johansen og Reidar F. Christensen. Medlemmer av noteringsutvalget ble R eidar F. Christen sen (formann), T. F alleth og Jens Børresen. Etterat en del indre anliggender var behandlet, overrakte oldermannen T. Falleth b lom ster med takk for den innsatsen han hadde gjort som skattmester i de forløpne 9 år.
Etter møtet ble det servert middag. Oldermannen talte for lauget, om dets problemer og den
store betydning det hadde for standen og den enkelte Videre hadde T. Falleth og J. A. Krabseth ordet og til slutt talte Reidar F. Christensen for oldermannen. Han takket ham for det uegennyttige arbeide han nedla og for den utmerkede og dyktige måten han ledet lauget på.
Oslo Conditorlaug feirer i år 60 år og Oslo Bakerlaug feirer samtidig llO års jubileum.
I den anledning ble laugene enige om et samarbeide for en utstilling i dagene 12.-22. september d. å. Utstillingen vil bli arrangert i Oslo Håndverks- og Industriforenings lokaler og vil ved siden av å gi et bilde av fagenes stilling i dag, også gi adgang for utstillere for leverandører til bakerfaget.
Man har sendt innbydelse til de firmaer for hvem det er nærliggende å ha interesse for en slik utstilling og tilbudt stands for utstillingen. Naturlig nok vil lett noen bli glemt i en slik utsendelse, og man vil derfor gjøre interesserte oppmerksom på at de ved henvendelse til direktør Dawes, Landsforeningens kontor, vil kunne få nærmere opplysninger om utstilingen.
Det vil senere bli gitt detaljert program om utstillingens omfang.
Oslo, 12. 11wi 195!}, A. de C. Dawes.
OG KONDITORIBEDRIFTER I HEDMARK OG OPPLAND
Møtet ble holdt på Lillehammer den 25. april i Victoria Hotell. Tilstede var 32 medlemmer. Møtet ble ledet av formannen, Erik Bekkevold , Gjøvik.
Det ble opplest en beretning om perioden siden siste årsmøte samt regnskap. Det var ingen bemerkninger hertil.
Ved valgene ble formannen, Erik Bekkevold, gjenvalg t , og som s tyr emedlemmer valgtes: Ernst Hedman, Kongsvinger, Ole Kr. Myhre, Lillehammer, S. Simonsen, Moelv , og 0. C. Berg, Vinstra.
Det som i første rekke opptok møtet var ordningen av en felles prisliste for hele Hedmark og Oppland, og det var lykkes styret å komme frem til et forslag som sikkert vil være tjenlig som grunnlag for felles prisordning. Det gjelder bare om å sveise områdesammenslutningen sammen i de kommende tider, og så ny som sammen -
slutningen er, har den ikke riktig få tt taket på distriktet, som jo i og for seg er svær t stort og nokså ulike prisordninger har gjort seg g jeldende .
Det var og så fremmet forsla g for å kunne lettere administrere områdesammenslutningen ved kontingen tink asso gjennom B.L.F., og møtet besluttet å freml egge forslag herom på land smøtet.
Etter rni,:Het var det en hyggelig middag hvor sa mtli ge deltakere var Mesna Margarinfabrikks gjester, hvor di sponent Lund på en sjarmerende måte markerte at han ikke kom tomhendt på vis itt til bakermestrene. Bekkevold holdt en anslående tale for sama rbeidet i sammenslutningen, og undertegende takket for maten.
Det var et hyggelig møte, bare sy nd at ikke enda flere hadde funnet veien til Lillehammer ved denne anledning, men det vil s ikk ert rette seg etter hvert.
Oslo, 12. mai 1954
A de C. Dawes.
avholdt ekstraordinær generalforsamling i Tønsberg 28. apr il under led else av forbundets formann, bakermester Georg Nordgrov. Tilstede var ca. 25 medlemmer.
De sa ker som sto til behandling var vedr omsetnings og prisforhold samt fastsettelse av kontingent og valg av fe stkomite til forbundets 35 års jubileum neste år.
Det ble også utdelt de på forri ge generalfo rsam ling ved tatt e lo ver samt regler for en nyopprettet orden for forbundet. Ordenen har navn av «den gyldne stake» og «Den gyldne kringle». Et morsomt innslag var utdeling av de første ordensdekorasjoner til veltjente medlemmer, nemlig til bakermester Andersen, Sandef jord , bakermester Røed, Tønsberg, bakermester D aniel Christ en se n, Horten, og til bakerme ster K. W. Larsen, Holmestrand, Victor H. Holte, Sandefjord og ikke minst til undertegnede s overra s kelse, også dir ektør Dawe s. Samtlige ble hø y tidelig s lått til ridder av «Den gyl dn e stake>>.
Etterpå var det en us e dvanlig ve llykk e t middag hvor samtlige deltakere var med og hvor talene sterkt var preget av de n y tunevnt e riddere.
Oslo, 12. mai 1954
A de C. Dawes.
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010 «Rannie» homogenisator
100 - 150 I. m / 2 knusehoder , god som ny , til sa lgs. Bill mrk. «Homo ge nisator » eller eksp. anviser.
Oljefyring
Et «Ca l e fax» oljefyringsapparat rimelig til s alg s. Delmar Villars, Vestfossen.
Store miksere
1 s tk «Ho bart », 80 I.
1 » <<Rei nskou » («Bakerimaskiner») , 80 I.
1 » do. do. 4 0 I.
i u tm er k e t s t and til s alg s for c a. halv dag s pri s. Henv. skriftli g til Im erslund, Frydenbergvn. 20 e ll er tlf. 38 11 36 - kl. 16.00- 18 00
liMASKINER, OVNER og VERKTØY sa~t INVENTAR for Deres
bakeri lever es av oss
Kvalit e t - Rimelige priser
ANDERSEN & SØN A-S BERGEN
Telegr.adr. GLAS - T e lefon 15090
Etablert 1897 Telefon: 68 H 71
Spesia/ilel:
Vi anb e f a l e r i dag :
Vanilj e aroma for i s Vanilj eesse ns ekt e Vanilj eesse n s alm.
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaHteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportl a ndene er :
U.S.A .. Canada , Sovjetsamveldet.
Argentina , Australia ,
I handel s møllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel , kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
