EINAR PEDERSEN 60 ÅR - BAKERKUR,SET I HALDEN - FYTINSYREPROBLEMET -
Lærlingene og lærlingeskolen
yfogden i Oslo har meddelt en av ,prøvenemndene for ba.kere i Oslo at en lær.ling som ikke har søkt lærlingeskolen ikke kan nektes å få ta svenneprøve, og han vil få si.tt svennebrev i likhet med de som har gjennomgått lædingeskolen.
Håndverksloven av 25 . j,uli 1913 har i §§ 18 og 19 bestemmelser om lærlingenes skolegang. Det påligger mestrene å tilholde lærlingen å søke ,teknisk aftenskole, og det p å ligger lærlingen å gå på aftenskolen~ Imidlertid har Handelsdepartementet ved flere leiligheter, sist i skrivelse til Stavanger Tekniske Aftenskole av 25. juli 1933, uttalt at adgang ti-i svenneprøve ikke kan nektes om en lærling ikke søker ,teknisk aftenskole. D a planene for de tekniske aftenskoler, iaUfall inntil 1934, var dårlig tilpasset bakeryrkets behov, var søkningen til de tekniske aftenskoler fra bakerlærlingenes side gjennomgående dårligere enn for de Heste a ndre yrker. I 1934 ble af.tenskolens undervisningsplaner omlagt, og det ble tatt mere hensyn til de enkelte fags interesser. Etterhånden ble det også utarbeidet Jærebøker for de forskjellige fagene til bruk i af.tenskolene. I O slo ble det også opprettet egne klasser for bakere ved den tekniske aftenskole. M en håndver.ksfo ven med Handelsd epartementets fortolkning gja ldt fremdeles o g adskillige læding er unndrog seg undervisningen om aftenen, som den gang kom i itillegg t il 48 timers arbeidsuken.
1. mars 1940 vedtok Stortinget de n nye lov om yrkesskolen. På gnunn av krigen kunne loven først t,re i kraft I. juli 1945. § 33 i denne loven lyder : «Alle håndverks lær-ling er ska l gjennomgå lærlingeskolen, når det er en slik skole på stedet, og de består opptagelsesprøven.» § 35 inneholder bestemmelser om at arbeidsgiverne skal gi lærlingeskolene melding om nye lærlinger og avbrytning av lærling eforhold, og § 30 inneh older bestemmelse om at skoletid + lær etiden i verikstedeit ikke må utgjøre mere enn 48 timer pr. uke.
§ 33 i denne lov synes klar nok. Det står a,t håndverkslærlingene skal gjennomgå iærlingeskolen Oslo Byfogd holder seg imidlertid øyensynlig til Håndverksloven og departementets forto1kning av denne. Vi <tviler ik,ke •på art Byfogdens standpunkt er riktig, men det har høyst uheldige konsekvenser både for læremestrene , lærerne ved lærlingeskolene, og vi får tro også for lærlingene selv, hvis lærlingeskolene sku være det som yrkesopplæringsloven synes å forutsette.
Yrkesskolelovens § 30, om begrensningen av skoletid og læretid til 48 timer i uken, -er en ikke liten økonomisk belastning for den læremester som etter yrkesskoleloven sender sin læregll!tt ,på skolte. En lærling ,e r en del av arbeidskraften i et verksted, og lær,lingenes lønninger gir også utru:ykk for det. Da lærlingelønningene ikke har vært gjenstand for noen reduksjon etter Y rkesskolelovems ikrafttreden vil det si at de mestrene som sender sine lærlinger på skole betaler Iærlingene over 20 % høyere lønn i fo11hold til sin arbeidsinnsats i verkstedet, enn de mestere som ikke sender sine lærlinger .på skole. De siste har altså direkte økonomisk fordel av å sabotere Yrkesskoleloven og gi sine lærlinger - det får en ,tro - en dårligere utdannelse. Loven sover for disses vedkommende - slik må 1en ,kunne utlegge Os1o Byfogds standipurrkt i denne saken.
Det er dessverre en kjensgjerning at undervisningen i lærlingskolene av mange elever betraktes som noe av en ørkenvandring. De som er, eller har vært lærere ved lærlingeskolene kan underskrive dette. Selvfølgelig er det også mange lærlinger som med iver og interesse går opp i .Jærlingeskolens undervisning, og er modne nok til å forstå dens betydning for dem selv. Men de som ikke er interesserte, og som vet at det for deres svenneprøve og svennebrev er revnende likegyldig enten de går på skolen eller ikke, er en belastning for undervisningen, og
en prøvelse for de som driver den. En ubetinget plikt til å søke lærlingeskolen, og en sidestilling av denne oppIæring med ve11kstedsopplæringen, med virkning .på svenneprøven, ville hedre forholdet betraktelig, og også i høy grad være til gagn for lærlingen selv. Slik som de nu •praktiseres er yrkesskolelovens bestemmelser om undervisning i læretiden en karikatur.
En ny Jærlingelov er på trappene - etter forlydende ska:! den rtre i kraft ·r. juli. Den har også bestemmelser om lærlingenes skolegang. Det skal bli interessant å se hvordan di sse skal håndheves denne gangen.
Si tua sjon e n
Fra Landsfore11ingem for//la/111,
I april nummeret ga jeg en kort oversikt over det forhåndsarbeide som til da var gjort for å kunne oppnå en brukelig prisløsning i forbindelse med det forventede lønnstillegg. Dessverre lyktes det ikke å ,komme til veis ende med for,handlingene før Bakertidende nådde leserne.
Etterat vårt hovedstyre i møter den 16 og 17. april hadde formulert våre krav, gikk det noen tid førenn Prisdirektoratet rakk å ta stilling til disse.
Etter en konferanse i Prisdirektoratet den 1. mai fikk vi den 2. mai Prisdirektora tets motforslag. Dette behandlet så vår,t arbeidsutvalg i et møte om formiddagen Kristi Himmelfar-tsdag (3. mai), og hadde samme ettermiddag et møte med representanter ofr Prisdirektoratet. Dette resulterte i at vi den 8. mai fikk et nytt forslag fra Prisdirektoratet, og vi behandlet så dette i vårt arbeidsutvalg den ro. mai. Arbeidsutvalget fant det helt nødvendig å gjøre en fornyet forestiHing da vi fant forslaget helt utilstrekkelig, og vi venter nu på den endelige avgjørelse. Arbeidsutvalget beklager at pri sløsningen har latt vente på seg så lenge, men jeg tror jeg tør si at vi har gjort ,
ETABLERT 1906
TELEFON 420 1 28 - 414282
RÅDHUSGA TE N 4 - OS L O
hva det står i vår makt for å påskynne avgjørelsen, som vi nu må !kunne regne med er nær forestående.
Selv om løsningen vel vil være kjent når dette nummer når -leserne og det som her er skrevet for så vidt nærmest hører historien it:il, har jeg funnet det riktig å orie ntere bakerne om sakens forløp.
p.t. Oslo , den 1r. mai 1951. F Marlem.
Bakerloven
Forut for de store høytider har man som kjent dis•pensasjon fra bakerlovens forbud mot å arbeide før kl. 6. Uten slik dispensasjon ville det være håpløst å kunne skaffe nok varer og til noenlunde rimelig tid. Samtidig ville det også bli et h elt utålelig arbeidspress på det personale som er beskjeftiget med c-bpedisjon, transport og salg - og publikum ville bli meget slett betjent.
Erfaring har imidlertid vist at det også er andre anledninger hvor en viss adgang til å begynne før kl. 6 har vist seg påkrevd, hvis man skal bli istand til å skaffe nok varer i rimelig tid. Det kan således også utenom ele store høytider inntreffe, at det kommer 2 på hin -
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laborat o rium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ o g K o nditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
annen følgende helligdager e ll er nasjonale høy,tidsdager - og det forekommer e nkl e arbeidsdager klemt mellom helligdager eller nasjonale høytidsdager. Det har ofte såve l lokalt som generelt gjennom B.L.F vært søkt om dispensasjoner ved slike anledninger, men i de senere år som oftest med negativt resultat.
B L.F har nu tatt opp denne sak og i skriv av 2/2. søkt om generelle dispensasjoner for de anledninge r •hvor det erfaringsmessig har vist seg at det absolutt er behov for det. Noe svar er enda ikke mottatt.
På grunn av de mange helligdager og ekstra fridager i mai .i år fant vi i påvente av svar på vår henvendelse av 2. februar å måtte søke særskilt om dispensasjon for disse an ledninger i det vi henviste til nevnte skrivelse
Vi sendte vår søknad 5. april og svaret forelå først 26. april. Vi har tidligere i sirkulære til våre medlemmer gitt melding om hva vår søknad gikk ut på. Det er forstemmende at Dep artemen tet kun ga dispensasjon for en av de a~ledninger vi søkte om. Det er også beklagelig at avgjørelsen trekker slik ut at det ikke levnes oss noenlunde rimelig tid til å varsle våre medlemmer. Vi skal jo rekke helt ,til Kirkenes og det blir selvsagt altfor kostbart å gi telegrafisk underrretning
Til orientering gjengis ,på neste side det skriv vi fant å måtte sende Departementet.
Oslo, 4. mai 1951. F. Marlem.
Et særlig fortrinn. ·
Borgars bakekvaliteter har en egenskap so m De bør være oppmerk som på. De t er de be s te merker so m finne s når det gjeld er å få
god smak på bakverket.
Der er tatt spesielt hen sy n til smak sv irkningen ved frem stilling e n såve l av Mester bak e margarin so m av Driv bakemargarin I till egg til d e tte er begge dis se merker uovertrufne og så når det gjelder baket e kni sk e ege nskap e r:
De er s midig e og lette å rull e ut , har riktig s meltepunkt for s tekning e n så bakverket får riktig forhol<l m ellom sprøhet og safti ghet,- og <l e har . god hevevne.
for w i ene n ;are .for butt e rd eig
einaJi YJla,&G,
Ti dlig ere F C B a ll in g & Co
To mtegaten 21 8, Oslo - Telefoner416356
42 74 20 4 1 47 06
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
Hovedstyr emote holdt es 16. og 17. ap ril . 195~.
Følgende var tilstede : Formann e n, F. M a rt ens, Vi c~or H. Holt e, Jørg e n Kris t ia n se n, R eidar F. Christensen, Kaare Nordby , Frank G abrielse n , T. O mla nd , Odd Hjardeng, K aare K rane , Ol ai H auge, P e r Bryhn e, K. A Høyer, Reidar Helgesen, Re idar K jersem, Erik Be kk evold, Han s And e rs e n , konditorm este r Arn e Myhr e, h r. advokat Børr esen, kontorsjef D awes og sekretær N o rdbe rg
Til behandling fo re lå følgende program :
1) Sak r/1951 - Pri ssaken.
2) » 2/1951 - For syningsspørsmål.
3) » 9/1951 - R epresentasjon.
Det Kgl. Kommunal- og Arb eidsdepa rtement, H er.
Ved r. D ispensa.sjon f ra baker/oven.
Den 2. februar d. å. sendte vi andragende om genere lle dispensasjoner fra bakerloven. D a vi intet hadde hørt til begynnelsen av april måned og vi var oppme11ksom ,på de mange helligdager og nasjonale høytidsdager i mai, se ndte vi den 5. april et andragende om dispensa sjoner ,i mai måned etter samme ret nin gs linj er som i vå rt andragende av 2. februa r. Først d en 26. ap ril fikk vi D epa rtem e nt ets svar, datert samme dag.
Det er meget beklagelig at vi så sent fikk melding , fordi vi må gi underretning til alle våre medlemmer i et a ntall av o ve r r.ooo o ver det hele land like til Kirk enes.
Det er klatt at det er vanskelig å få effektiv nytte av en dis pensasjon h vis man ikke i rimelig tid p å forh å nd vet at man kan regne med adgangen. Vi må <l e rfor inn•tre ngende henstille t il Departementet at man ved mulige
4) » 16/1951 - Påskeaften luknin ge n
5) » 4/ 1951 - Subsidieavgiften p å suk ke r
6) Pro paga nd asake n.
7) Land sforeningens regnskaper for 1950.
8) Sak 14/ 1951 - Di spensasjon fra ba kerloven.
9) Titt el for kontorets l eder.
IO) Revi so r ; midlertidig ansettelse.
rr) B.L.F .s rep rese ntasjon i H A F .s genera lfor sa mling.
12) Pristill egg på brød til d ekning av frak,tutgifter.
13) «Si det med rkaker».
14) Tid og sted for n es te l a nd smøte.
D ess uten forelå 11 referatsaker.
{ F o rt s. neste s ide )
fremtidige a nl edninger treffer avgjøre lsen i ,tilstrekkelig god tid på forhånd.
Det er også meget beklagelig at D epa11teme ntet kun fant å kunne innvilge dispensasjon for ·en av de 3 anledninge r for hvilke vi søkte; behovet er l ike ipåtre ngend e for samtlige anledninger. N e kte lsen fører til at man ikke kan skaffe publikum et tilstrekk e lig 1kvantum varer i riktig tid D et fører også til et urimelig arbeidspress for ekspe disjons -, transport- og sa lgspe rsonale som kunn e væ rt unngått om di spensasjon h adde vært gitt. Dette er iøvrig forhold som ble sterkt fremholdt i vårt andrage nde av 2/2 . d .å. Vi må inntrengende hen stille at de t ærede D eparteme nt n å treffer si n avgjørelse om de dispensasjoner vi androg om i vår skrivelse av 3. feb ru ar d. å. og at dispensasjonene i sin helhet blir inn vi lget slik som vi h a r søkt om
Ærbødigst F. Mart ens, formann.
A. de C. D awes
«TRING » wienerbrødkniv er prøvet på Statens teknologiske institutts bake- og mellaboratoriurn, med meget godt resultat. Kniven brukes stadig under instituttets kurser for baker e. Den har en hendig form , og meget tidsbesparende. Jeg vil anse den som et meget nyttig verktøy ved oppslag av wienerbrød.
Leif Larsen , overing e niør.
Leder av bakedagskolen ved Statens tkenologiske institutt.
K. B. MAGNUSSEN
Anbefaler også : Kransekakeformer Deigd eler Uts,tikkersett HolLrndS'ke kavringformer Nye modeller i tka-keformer Isformer Sukkerbrødformer Ovale fonner Linseformer
Bjørn Stallares vei 13, Oslo. Tlf.380713~420028
Batkermester Martem ønsket samtlige vel møtt, og spesielt konditormester Arne Myhre som var innbudt til å delta i behandlingen av prissaken som representant for kondi.torene. Han ga d essuten uttrykk for at det var hyggelig å se representantene for de nordligste fylker, som hadde vist så stor interesse for saken at de hadde reist den lange veien for å delta i møtet. - Fo11mannen gjorde videre oppmerksom på at arbeidsutvalgets varamenn var innkalt til møtet iflg. beslutning på forrige møte i Hovedstyret.
Det er prisspørsmålet som i første rekke har forårsaket at Hovedstyret nå var blitt innkalit til møte, og han henviste i den anledning til Arbeidsutvalgsprotokoll (telefonkonferanse) av 6/4. 51. Arbeidsutvalget hadd e ikke alene villet ta ansvaret for den linje som man nå ville følge i prissaken.
Formannen innledet deretter til diskusjon om prissaken.
D en regn stkapsoversikt som ville bli fremlagt under behandlnigen av pris.saken hadd e kontoret fått meget kort tid til å gjøre ferdig, da det endelige antall regn -
10 2
skaper ikke forelå før rn. april, og han ga en anerk j ennende utta-lelse til ,kontoret for det arbeide som var gjort for å få møtet arrangert på kort varsel.
Den siste iprisløsning har ikke væDt ti lstrekkelig, og man har ikke fått g_iennomført ytterligere bedri nger -siden . Os lo og Bergen forsøkte hu rtig å få fremmet tilleggskrav for å få bedret økonomien, og her er man kommet så •langt at sakene er ferdigbehandlet i Fina nsdepartementet og nå ligger i Prisdirektora,tet i ferdi ,g s,tand D et er kuttet ned på de krav som er fremsatt. Bortsett fra disse to saker er det visstnok ikke skje d d noen bedring utover det som ble gjennomføDt ved prisløsningen i desember i fjor.
Kontor-sjef D awes har -utarbeidet en analyse for h ele landet som viser at stillingen for bakeribedriftene er meget dårlig, og det blir nå et nytt lønnstillegg på 17 øre pr. t ime for voksne og 9 øre for lærlinger og tilsvarende ,tillegg for fonksjonærer fra og med 14/4. d. å. - I en konferanse med direktør Gjelsvik i Prisdirektoratet hadde hr. Martens gitt uttrykk for at Landsforeningen måtte få
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
komme til forhandlinger om prisene snarest etter at indeks pr. 15. mars var kjent. Direktør Gjelsvik hadde gjort oppmerksom på at han straks etter at indeksen var kunngjort ville få beskjed om å tre i forbindelse med jordbrukso rgani sasjonene, men at det ikte skulle stå på ham at vi kom til forhandlingsbordet så snart disse saker var ferdigbehandlet.
Etter formannens mening måtte våre ny e priskrav gå u t på å dekke :
1) Den nye lønn søkning.
2) Utgifter som er påløpt etter prisløsningen i desember i fjor.
3) D en indirekte virk ning av lønnsøkningen.
4) En rimelig fortjeneste for bransjen. og disse punkter må vel danne basis for de krav som nil. skal fremsette - Det bør også fremlegges et konsentrat av den fyldige analysen som kontorsjef Dawes hadde utarbeidet. Dir ektør Gjel svik hadde bedt om såvidt mulig å få fremlagt alternative krav, og i møtet i Arbeidsutvalget foregående dag var man b l itt enig om å fremlegge følgende alternativer for Hovedstyret :
1) Regningssvar ende ,priser på de maksimalprisbelagte brødsorter etter en tabellarisk oversikt som var satt opp av herr Marten s, samt ,fri prissetting på alle de øvrige baker- og konditorvarer.
2) Regningssvar ende ,priser på det store brød , et prosentvis .tillegg ,på det vi kaller spes ialbrød og mellombrød , samt fri prissetting på alle øvrige varer.
3) Regnings svarende priser på det store brød , et prosentvis tillegg på spes ial- og mellombrød og et begrenset tillegg på de øvrige var er. Kontorsj ef D awes refererte regnskaipsanalysen for 1950. - Det fremgikk av denne oversikt at av de 191 innkalte regnskap var der innkommet 163, med en produksjonsverdi pli. 71.8 millioner. O versikten ga de forsk jellige for>hold distriktsvis og sMnlet for hele landet.
- Hovedtallene viste en nedgang i bruttofortjeneste n på 3.1 '/c, en nedgang i utgiftene til itilvirkningsomkos-tninger pli. 0.4 %, en nedgang i salgsomkostningene på 1.1 ;~ og et underskudd på 1. 5 % samlet for hele materialet e tter at mesterlønn var vurdert. - D et var 102 bedrifter som etter det-te lå pli. underskudd og 61 bedrifter på overskudd. Vurderingen av ,prisendringen i desember 1950 viste distriktsvis ujevn stigning og som samlet resultat, ette r at lønnsstig1:iingen ved 18•øres tillegget var fratrukket at bedriftene som helhet kom ut med + 0.23 %. Med hensyn til produk jonsfordelingen viste middeltallene at de maksimalprisbelagte brødvarer svarte ti l 35.5 re av den •totale produksjon.
Det utspant seg en lenger e diskusjon om de retningslinjer som burde følges og de krav som måtte stilles likeove rfor Pri sdirektoratet ved de nye forhand l ingene. H er -
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
ER DE FORNØYD
MED DERES LOFF
Det første spørsmål vil sikkert mange besvare med «ja» - mens vi har mistanke om at det annet spørsmål for de flestes vedkommende vil bli besvart med «nei».
Hvorfor ikke slå to fluer i ett smekk og prøve Pals Bakefettblianding? Den koster bare kr. I .45 pr. kg., men vil gjøre virkning for meget mere.
Vil De ha en ekstra - ekstra kvalitet på Deres loff og rundstykker, så tilsett også 5-7 gram PALANTI antieldningsmiddel pr. liter deigveske. Kalkylen blir allikevel fordelaktig sammenliknet med anvendelse av annet fett.
under anførte Bekk ev old a t den linj e som hittil var fulgt m. h t. pri søkninger ikke før,te frem. Han a ntydet et forslag om tillegg •p å de maksimalprisbelagte varene, samt en prosentvis bedring 1p å andre varer avipasset etter de forskjellige dis•trik-te rs behov Hvert distrikt burde kunne avg jøre hvor b edringen kulle tas i henhold til hva en ana ly se ga uttrykk for. De for kj ellige ,prosentvise tilleggssatse r skulle r eg n es ut av Prisdirektoratet, og dette sku ll e gi bind ende direkti ve r til distriktskontorene. D ermed mente Bek1kevold at ujevnheten som nu eksisterer blir mindre, og man kommer frem til en prisløsning som p asser for alle.
fater en l enge re diskusjon ble man enig om som a lternat iv I ved forhandlingene med Prisdirek toratet å legge til grunn alternativ r i Arb e id s ut va lgets forslag.
Som alternativ 2 ble Bekkevolds a ntydede forslag ve dta~t . Form a nn en opp summer te forslaget slik :
«Man bør forsøke å oppnå en prisløsning som gir tilnærmet sa mme n ett o-ov e rskudd for h ve rt distrikt, o g vi må da bli enig med Prisdir ektoratet om hvilken n ettoava nse bakern e ska l kunn e få, og man ta r utgangspunkt i den analyse som er ut a rb ei d ~~ av kontorsjef Dawes.
Samtidig m å vi gjøre oppm e rk som på at våre utgifter er steget siden den siste prisløsning i desember i fjor. For hvert distrikt ber eg n e r man så hvilk e n prosentvis bedring som blir en følge av d e fore s låt t e brødprise ndringer, og de t som da forts att mangl er for at man skul-le tkunne nå opp til den event-uelle godkjente nettoavanse blir å utligne på de art ikler som man i hvert distrikt finner frem til.»
Som a-l<ternativ 3 og 4 ble Arbeidsutvalgets forslag 2 og 3 enstemmig vedtatt.
D et ble ogs å vedtatt å foresl å en avansesats etter Bekkevolds forslag på 5 %- Likeså fant man å må tte reg ne med 3 % omkostningsøkninger til dekning av 17 ø res ,tilleg,get og de omkostningsøkningene som har funnet sted siden desember i fjor.
Neste store sak var forsyningsspørsmålet, og kontors jef Dawes red eg jorde for forsyningssi ,tuasjonen og d e forhandlinger som var ført omkring sukkerbedringen og de øvrige råstoffe r samt for vår henvendelse til Colonialg ro ssiste nes Importørutvalg og de konferanser som herre ne Martens, Nordby og Dawes hadde hatt med grosse rer Staff om e n hedret import av varer til bakeriene. Han gjorde oppm er ksom på at han hadd e gjort forsøk ,på å f å fatt i dir ektør Skj erda l i H a ndelsdepartementet for å få denne til å redegjøre for r åvaresit-ua sjonen for Hovedstyret.
I d en etterfø lge nd e diskusjon ble det reist en ste rk krit ikk ove r den måte bakernes interesser var behandlet på n å r d e t g jaldt import en av viktige råvare r for bakerie ne, og Hovedstyr et påla Arbeidsutvalget å gjøre hen-
ve nd el se ti l H andelsdeparteme n tet om øket import av råva rer for bakeriene.
Byråsjef H eum i Pro vianter in gsd ir ektorat et ga deretter e n oversikt over d e n aktuelle for syni ngssitua sjon e n, og fordelingen av råvarer ti l bak er ien e. Han gjorde oppmerksom på at m an i H a nd e lsd epartementet var kj ent med bakerne ;problemer, men at man står i en vanskelig stilling. Forsyningssitu asj onen for suktker for hel e landet var ikke gjenstand for noen forandring i dette året. Med hensyn ti-1 sukker er der i øyeblikket ,vanskeligheter i for•handlingene med Danmark som foreløpig er stoppet o p p. Får vi en a v-tale med DanmaPk er det ikke sikkert at vi får så meget som vi h åpe r på , og da må vi kjøpe mer «dollar-sukker».
Vi har 75 000 ,tonn s ukk er å fordele, og vi er oppmerksom ,på at det er bak ern e samt en bransj e til som e r mest s kad elid e nd e ved de n nåvære nde ordning av tildelingene. M a n har forsøkt å finne frem til -løsninger, og det foreligger et fe rdig ut ar bei det forslag for bakernes vedkommende. Både fra organisa sjonens og vår side e r d e t gjort et stort arbe id e h er Jeg vil bli meget forbauset om dette forslag ikke skulle gå igjennom i nærmeste fremtid, sa kontorsjefen
Elektrisk kokcr for ,s krem og syltetoy.
P å lager.
P 40 (40 liter s).
Sp ira lskårne t annhju l gir stille gang Kje ler og verktøy av rustfritt st å l. P å lager.
Hr" m'!.&l<in /,or 2 '!_like orbøidmrt11rtr , ' N11 / Naad11, luflu og ~handl~s IKåASJJml I
P 80 (80 liters). På lager.
D en ideelle maskin for all e som bruker både rug- og hvete - deiger.
R ustfoi arm og kar
200, 3 50 og 600 kg deig. P å lager
O r ør 2 , t h "1n9•,. fi9Urrn~ .-,u r ho,w d,11 •n~ Karnf roMrer lvangsme" i9 molsaH ., ; H• I• d• i gen blir 1•vnl b.orbei d•f
Dei gdelemaskin for rug oy h vete.
Mandelvalsemaskin.
P å lager
Sm åk akema s kin . IO~ 18.000 stk. pr. time . Kakenes tykkelse og vekt og avstanden mellom de enkelte kake-rekker kan reguleres. Stort utvalg av sjabloner . -
2 typer : 36 deling og 50 deling på lager til g a mmel p ri s.
Kjørbart oljefyring s anl e g g. Ing e n montasje Gunstig leiligh t' tskjøp p å lag er.
G ir bedre o pp s lag en n h å nd,irbeid
Alt i elektr iske b ak e rov n e r, murt e o g ha lv tra nsp o rta blc med og uten maga si ne r og s nertevarme
P å lager: RUSTFRI VASKEKUMMER PLATEPUSSEBORD
MÅ.LE - OG BLANDEBEHOLDERE av ko p per
F o r lev e ring : RUSTFRI TRAU
DAMPKJELER
RØROVNER
TRALLER
MASSER •
Ja, gå trygt i gang med masseproduksjon. De behøver så visst ikke risikere vansker med avsetningen når De bruker EMCE MASARIN pulver.
EMCE MASARIN pulver gir masarinene både saftighet og , holdbarhet - og dertil en utsøkt fin smak som vil beseire selv den mest kresne kunde .
A/S MARGARINCENTRALEN
- Ypperlige til fremstilling av terter og mange andre kakesorter.
Disse to margarinmerkene har ikke bare en herlig smak, men også smidig konsistens, som gjø r at de er særlig lette å rulle inn i deigen.
Konditori margarin gjør bakverket lett , og g \r god hev. Den egner seg til all slags bakst, særlig til butterdeig.
Vienna margarin er spesialvaren for fremstilling av wienerbrød.
Det er ikke mulig å komme opp i det vi kunne kalle «normale» forhold , men for la ge:t innebærer e n vesentlig bedring Man har tenkt å gjennomføre en bedring p, 2 5 '/c for amt li ge bedrifter som en overgangsordning inn til det fremsatte forslag kan gjen nom føres i sin h elh et.
M ed hensyn til simp ble det opprinnelige importbudsje tt ,på 3.000 tonn godtatt i første omgang, og det er sa nnsynlig at det blir en øket import på 4.000 tonn. D et e r D epartementets cppfat nin g at sirup bø r tilføres indust rien , og det er meieriene og bakerne som først og fremst tre n ger denne vare. M e ieriene har nå fått sitt, dvs. 20 0 tonn, og man har planer om en tild e l ing til bakerne tils , rende en sukkevmåned. Im porten av s im p kommer i s måpartier, og da sirupen ikke tå ler lang lagning , m å de n d eles ut i mindre p artier etter h ve rt som disse kommer hj em Tildelingen av sirup t il bakeriene skulle bli at killig bedre i år enn i tid li gere ·år og utpå høstpart en s kulle det bli ganske rikelig.
år det gjelder rosiner og 111 ,111dler får vi ald ri godtatt et re n t importbudsjettkvantum som vi kan regne med .
D et er ikke an ledning til å benytte van li g valuta, kun p å basis ,1v kompensasjon forretninger. D et h a r væ rt arbeidet meget fra Bakerm estre ne s Landsforenings s id e for å komm e til e n rim e lig ordning av tildelingene av di se varer, og m a n vi l i D epartementet gå inn for å tildel e bakerne e n stør re del av import e n e nn hi tit il.
Vi e r kommet til at h ver enkelt baker ska l kunne velge om h a n vil fortsett e å kjøpe de sukker holdi ge hj elp evarene. H v is omsetning e n av disse varer går tilbake, vil D eparte ment et redu ere ti ld elin gene av sukke r til di sse prod u senter tilsvarende.
D epartementet overveiet nå å gi forbrukerne e n tild eling korinter av restbeholdningene på 200 gr. H a n gj ord e vppmerksom på at kontorsjef Dawe overfor ham hadd e: protestert mot at disse restbeholdningene ikke bli <t ildelt bake rn e .
Etter byråsjef H eums redegjøre lse var det e n kort di skusjon hvor Ho lte anførte at det e r få ting som h ar virket å irriterende p å bakerne som de sukkerholdi ge hjelpestoffer som tilbys til høye priser , og h an ba om at dette måtte bli stoppet nar est ; h an h adde lit en tro
Kelestørrelser 3b-24 li ter
Motor 1,25 HK
Tota l høyde 130 cm
G ulvplass ( 71 x: 53) cm.
TILBEHØR :
Kvern , skvettskjerm , Passermaskin for syltetøy.
Snitte- og rivemaskin med terningskive DIDR. ANDERSEN & SØN %,
TELEFONSENTRAL 1 5090
TELEGRAMADRESSE : GLAS
på at ,produksjonen av disse hj e Lpestoff e n e ville fall e
bort av seg selv.
Nordby mente d e t vill e være til st or hj elp om m a n kunn e få litt sukker utenom kvot e n til sylting i bak er ie ne
Kjersem s,purte om det var umulig å ,få rettet opp kv oten for de som i dag har altfor s m å tildelinger.
Byrå jef Heum svarte at d ep a rtem e nte t gjern e v ill e se et forslag fra Landsforeningen om sukker til sylting .Med hensyn til individuelle søknad e r om bedring i sukk ertildelingen , har muligheten for å få rett e t opp kvot e n e væDt liten.
Av andre sak e r som ble beh a ndl e t kan n ev n es På s ke- · af tenlukkingen Det var alminnelig e nigh e t om a t d e nn e saken var lite utredet da den ble tatt opp ve d tariffforhandlingene sist, og det bl e enstemmig vedtatt å ta saken opp igjen ved neste tarifforhandling
Spørsmålet om ,propaganda for øket bruk av bakervarer ble også drøftet, og man besluttet å godkjenn e en av Arbeidsutvalget nedsatt komite som snarest mulig bør fremlegge en iplan for hovedstyret.
Regnskapene for 1950 ble gjennomgMt.
D et b le beslu~tet at lederen for Landsfor e ning e n s kontor skal ha tittelen « D irektør».
L andsmøtet 1952 ble også drøftet, og det bl e gjort følge n de ve dtak :
Man søke( å arangere -landsmøtet 1952 i Molde. Forutsetningen er at Landsforeningen bestrider utgiftene , men at fylkesorganisasjonene er behjelpelig med arrangementet Landsmøtet søkes arrangert fortrinsvis 8. og ro juni og subsidiært 4. og 5. juni Arbeidsutvalget a nmode s o må få et forsl ag til den gun s tigst e tid, o g forslaget forel egg es Hov e d s ty re t \'e d s irkula s jon
Bakermester Einar Pedersen, Halden , er 60 å r den 25. mai. Bakermeste r Pedersen er innfødt haldenser, men etter svenneprøven reiste han ut. Han arbeidet i bedrifter p å Sørlandet, og reiste rtil sjøs og ,på hvalfangst hvor han arbeidet -som kokk. I 1933 vendte han tilbruke .til fødebyen, og startet sammen med en kollega Motz Bakeri og Konditori , som han snart ble eneinnehaver av og som i dag er et av de · best anskrevne i Halden. B akermester Pedersen er i videste forstand en populær mann i Halden , og overalt hvor han kommer. Han er jovial i ordets beste forstand og i besiddelse a v et uoppslitelig humør. Samtidig er han en dyktig fagmann , og en ypperhg organisator. D et vis.te han bl. a. på Landsfore ni ngen s mø te på LarkoH e n i 1948 . I H a lden Baker og Konditorm es tr es forening har han vært mege t a ktiv , og han er for tiden denne forenings formann. At han dertil er en habil poet som ofte gled e r sine v e nner og kolleg er med
SLO KJEMISKE
re g vare m erk e
Telefoner :
Central bo r d 4 216 02 42 6282 41 40 73
Begynn den nye dag med Dagny D.N. Wienervare og E bakervare-margarin - og De vil avslutte den ,, med tilfredse kunder
1>a9l~nv margari nfab1·i kk Å/s, Oslo
&e~ qOLLE~
RULLEFETT
BAKEFETTBLANDING
Hvilke krav bør sli/les li I el rullefell?
Høy viskositet, d. v.s. s tol' smidig h et . God bakeevne , d.v.s.: Lett og behagelig dei gbehandling. Stor volumstigning. Ingen klistring selv ved ten1perering. Jevn lagdeling. Ren og god smak. Ing e n krymping. Sprøhet i det ferdige bakverk. Jevn bruningseffekt. Økonomisk i bruk.
Prøv selv om ikke
ROLLEX RULLEFETT BAKEFETTBLANDING fyller disse krav!
Bemerk prisen kr. 1.73
Forsøk til å begynne med en halvblanding med bordmargarin til wienerbrød. De kan redusere utgiftene, uten at det går ut over kvaliteten!
BAKER- & KONDITORARTIKLER
K. B. MALTEXTRAKT
( Di astasemalt)
KONGENS BRYGHUS A/S
KØBENHAVN
tilpasset nåværende meltyper, leveres fra lager. 15-25 gr. pr. liter.
På lager føres også « K. B.» vørtermalrt og lys maltextrakt
Eneforhandler for Norge :
Rå dhusgt 4 , Oslo Tlf 42 01 28 - 414282
gode vers er en annen av hans mangfoldige egenska.per.
Hans hobby e r ellers hans store motorbåt, og når han ligger på fiske ved H valerøcne med <len føler han seg riktig i sitt ess.
Vi ønsker vår populære ko ll ega tillykke med jubileet og a l t godt i å rene som !kommer.
BAKERKURSET
I HALDE N
Siden 1930 har Statens tek nologi s ke institutt arrangert kurser for bakere utenfor Oslo. Di sse kursene har i regelen vært ebtermiddagskurser og de har vært omfattet med meget stor in teresse der hvor de er holdt. Særlig
under krigen da forholdene gjorde det vanskelig å komme til kursene i O s lo , b le det holdt en r ekke utenbys kurser for bakere.
I 1946 holdtes det første kurs nord for ,pola rsirkel en med et kurs i Tromsø, men siden h ar det vært liten ebterspørsel etter disse kurser.
D et var derfor li tt av en oppmuntring da instituttet - som for øvrig i år h ar ha tt flere baker-kurser i Oslo enn noensinne før - fik,k en oppfordri n g fra den energiske formann i H a ld en Baker- og K onditormesterforening, bakermester Einar P edersen, om å holde et kurs for bakere i H alden, og dette kurs ble til virkelig het i tiden mellom 16. og 28. april.
Hel e 17 bakere deltok i kurset som var arrangert som et etterm idd ags kurs med foredrag i gutteskolens lokal e r og praktisk bakning i H a l den Ar beiderforeni ng s Handelslags Bak e ri som velvilligst ble sti lt til dis,posisjon. I kursets første uke underviste overingeniør Larsen og i annen u k e bake rm e ter Wilhelm Clausen. Elevene viste stor int eresse for kurset og alt tyder på at det var meget vellykket. Bakermester Clausen ble således ved en ti lstelning som avs luttet kurset, tildelt H a ld en Bak er - og Ko nditormesterforenings orden, D en gy ln e kringle.
I Nor s k Baker,tidendes februarnummer, hadde di r ektør Dawe, en a rtikkel om fru Hedvig Moland som hadde tatt svenneprøven som baker. D et hører ganske visst til sjeldenhetene at sven n eprøven i bake r faget blir avlagt av en kvinne, men fru Moland er ikke den eneste. Allerede et par år før krigen hadde man på et bakerkurs en kvinnelig baker, nemlig frk. Strand fra Drammen.
Kur set i H alden bød imidlertid på en sensasjon i denne hen seende , idet en av e levene, frk. Karlsen , var utlær-t baker, og d e l tok i kurset sa mm en med sin far. Vi tror det også er enestående i Statens teknolog iske inst it utts h istorie at far og datter samt idi g er e lev av samme kurs, og begge oppfyller de fastsatte opptakelsesbetingelsetr. Frk. K arlsen er bare 18 år gammel og tok svenneprøve i fjor høst med all mulig heder. Hun og henn es far arbeider a le n e i farens b:ikeri.
Institubtet forbereder nå kursene for neste budsjettår. D et vi l i høst b li h o ldt et 14 dagers van l ig dagkurs for bakere og et 8 dagers kurs for bakermestre, idet man
Lysaker
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S
C ENTRALBORD TELEFON 4010
vil forfølge suksessen fra dette kurs i fjor. Til våren 1952 blir det også et 14 dagers van l ig dagkurs for bakere og et 5 uk e rs aftenkurs beregnet ,på bakere fra Oslo og omegn.
Det er ikke anmeldt noen utenbys kurser , men hvis det noensteds sk ull e øn kes å fil. et ettermiddagskurs for ba ker e h e nlagt dit er det full anledning ti l å ,komme med henvendelser om dette Man v il sette ,pris på å få
SIGURD ECKLUND
(SNE K KE ES & ECK LUN D A/S)
Spes ia l a rt i kl e r for Bakerier og Konditorier -
C h r K ro g h s g t. 3 0 - 0 s I o
Telefon .. .. . . . . - 41 62 30
slike henvendelser straks, før den endelige kursplan er satt opp.
Sta tens rteknologiske institutts betingelser for å henlegge et kurs for bakere utenfor Oslo er at det gara nteres minst 10 e lever i alderen 2t-50 år som h a r svenneprøve i bakerfaget. D essuten forlanges at det uten utgi.ft for Statens teknologiske institutt skaffes til veie eg nede loka l er både for foredrag og praktiske øvelser. K ursavgiften er kr. 20 00.
for baker- og konditorvarer
r. Jn11/ edni11g
M ed godkjenning av Finansdepart e mentet har P risdire ktorabet fasitsa,tt nye p ri sbestemmel ser for baker- og ko nditorva rer.
Maksimalprisene for a lminnelig rundstekt husholdningsb rød forhøyes f.ra 83 til 86 øre, fo r sa,mmensk j øvet fra 81 til 84 øre og for grovbrød fra 78 til 81 ø re, alt fo r 1040 grams brød. Prisen for 780 grams kneippbrød fo rhøy es fra 68 til 71 øre og for 520 grams hvetelo ff fra 57 til 59 øre. For s ukk e rkavringer blir prisen fortsatt kr. 4 .9 0 ,pr. kg. For fullkornbrød, grahambrød og bergens brød med e n vekt av 520 gram fastsettes en generell ma ksimal1)fiS p 57 øre, og for hv et e- og vørterkake Sr øre .
For de øvrige baker- og konditorvarer med unntakelse av wienerbrød kan de gjddende priser med fradrag av
omsetningsavgift med dis triktskontorets eller kontrollnemndas samtykike for h øyes med gjennomsnittlig 4 %• D et er dessuten fastsartt nye forhand l e r rabatter som for for ha n d lerne i de fleste d i,str i,kter betyr e n bedring. I de distrikter hvo r de nå'\' rerende rabatter ligger høyere, ka n bakerne fortsatt gi de san1i1ne raba tter som ifør, idet de fastsatte rabatter i kunngjøringen er minstesMser.
2. Prisdi rekloratels kmmgjøring av 30. 111ai 1951.
I medhold av m e llombels lov av 30. juni 194 7 om pr isregu l ering og anna regu l e r ing av næringsver,ksemd fastsettes i samsvar med Finan depart ementets vedtak følge nde prisbestemmelser for bak e r- og konditorvarer : § I.
Alt g jæret, mykt bakverk må, nå r intet annet er bestemt, ba,re selges i vel-rene 1560, 1040, 5 2 o, 2 60 eller
1 15
130 gram. Kneippbrød kal dog selges i vekten 780 g,r. AHe brødsor.tier ska l være vel stekt, og den ve!Gt: brødet har de første 12 timer etter at det er baJQt, ska l legges til grunn ved veiingen.
Rundstykker, boller, wiener.brød og andre tilsvarende bakervarer skal uten 1hensyn til bestemmelsene i foregå e nde ledd, selges i de vekter som h itti l har vært sedvan emessige.
§ 2,
Det fastsettes følgende priser ved saJg av brød, hveteloff og sukkerkavringer til forhandlere og a1minnelige forbrukere :
Husholdningsbrød , wndstekt, 104 0 gr
Husholdningsbrød 52 0 gr
Husholdningsbrød, samm.skj. 1040 g r
Husholdningsbrød, 520 gr
Grovbrød 1040 gr
Grovbrød 520 gr
Kneippbrød 780 gr
Hveteloff 520 gr
Hveteloff ..
260 gr
Fullkornbrød, bergensbrød og graha,mbr. 5 20 gr
Vørterkake og hvetekake 520 gr
Sukkerkavringer Til for- Til forhandlere brukere inkl.
Sukkerkavringer kan også selges etter stykkpris ,på de sveder det har vært se d va nemessig. Stykk. p risen må ikke settes høyere enn svarende til d e n fastsa-tte maksimalp r is for salg pr. kg.
§ 3.
For andre brukervarer enn nevnt i § 1 og for konditorvarer må de pris-, vekt- og k-valitetsbestemmelser som lovlig gjelder i dag, ikke endres uten samtykke av Pris-
d~reJQtomtets dist,rikts kontore r ell er av -ved ko mm en de ko ntroll n emnd. Fo r nye vare r må p ri se n god kj enn es av distriktskontoret eHer kontro ll nemnda. Om avgjørelse skal treffes av distr irktskontoret eller kontro ll nemnda, fas tsettes i samsva r med ,forskrifter om loka l prisregulering av 15. november 1950, §§ 2- 4 og § 14, P ristidende nr. 7, s. 756 flg.
Ved salg til for h andlere av andre bakervarer enn nevnt i § 2 og konditorvarer med unntakelse av bestillingsvarer skal gis en rabatt på m inst 15 ¼ av prisen til forbru kere med fradrag av omsetningsavgift. For besti ll ingsvarer ska l gis sanl!lne rabatt som den som er van l ig ved de n ne kunngjørings ikrafotreden.
Ved salg av baker- og konditorvarer til store fo rbrukiere skal gis samme rabatt i øre som den som er vanlig ved den n e k unn g j ø r ings ikraft t rede n .
M e d st o re fo r b ru kere m e n es syke h us, ,hote ller, m il itære forlegni nger og and re t il svare n de k j ø p ere .
Paragrafene 5-9 er som i siste kun ngjøring av 5. desember 1950
B akerme s trene s L a nd s for e nin g
Telefon 33 6 1 18
D irektør D .iwes p ri vat 44 66 45
Chr Augu s t s gt. 23 , III , O s lo
BaLerol'nsLloLLer
(Ba lan se b l okk e r)
Type : Bærums V erk, nye og brukte kan l eve res. 6 " og 9 " spjeld. Sp es ie ll høyi ldfast stein. K an også ,ta mindre oppdrag i bra-ns jen.
