48 . ÅRGANG
Utgitt av Bakermestr enes Landsforening. - Med lem av Den Norske Fagpresses F0 rening
REDAKTØR : INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk Institutt , Oslo
Posta dresse: Post boks 2 6 1 4 - Os I
INNHOLD : SVE t NEPRØVEN OG LÆRLJ;--.JGE SK OLEN - RÅVAREJ\:E
MED KOFFERT OG BAKERPROB LEMER GJENNOM SØ R-~ORGE - OSLO
BAKI:RLAU G - EN HYGG ELIG HIL SEN F RA ISLAND - EN D OM OM
WIENERBRØ D
or ca. ett å r siden utarbeidet B ak ermestrens La ndssammenslutning, ener a nm od nin g av Norges H åndverkerforbund , en ve iledning for prøvenemndene i b a kerfage r og utk as t til k a rakterk o rt for e nsartet bed ømme lse v e d svenneprøven. 1 denn e veiledning gis d e t også instrukser for den to r etiske del av pr øve n og La ndss am menslutnin ge n s forslag gikk ut p å at eksamen fr a teknisk afte nsk ole - nu lærli nge skol e n - sk ulle sidestilles med eksaminasjonen i faglige spørsmå l. Bare de som på grun n av forholdene - hvor det ikke finn es slik skole på seedet - ikke hadd e eks amen fra lærlin ges kolen , skulle eks amin e res , og som grun nl ag fo r eksaminasjone n skulle leges den på lærlingesko lene brukte Yrkeslære for bakere. P å svennebrevet skulle d a k a rakteren i faglig eksaminasjon beregnes so m gjen nemsnittet av Jærlin ge skolens hovedka ra kter og karakter i yrkes læ re. Vi har ikk e kjennskap til a t det tidligere er t att hensyn til lææ rlin geskole ns r esultat ved bedømmels e av svenneprøven, men i og med a t lærl in geskole n i dag er e t obligatorisk ledd i lærlingenes utdannelse e r det ikke urimelig ac dette skjer. 1 H å ndverkslovens § . 30 forutsettes det også at man sk a l ca hensyn til vidnesbyrdet fra tek nisk afte 11sko le ved bed ømmelsen av sve nnepr øve n , og denn e lov bl e til i e n rid da diss e skoler hadde e n bet ydelig m e r e ensidi g plan som ikke tok he n syn til d e enkelte fags særinteresser i den g r a d som den nu væ rende l æ rlin gesko l e gjø r det.
NUMMER 5 MAI 1
Bakermesrrenes Landssammenslutnin gs forslag er foreløbig strander p å Norge s H å ndv erkerforbund , som ha r meddelt at ·det ikke er a nlednin g til å sløyfe den muntli ge pr øve n ve d svenneprøvene, selv om b ndid ate n h a r g jennemgått Jærlingeskolen. Norges H å ndverkerforbund srørrer seg sikkert ril Svennepl a-
Begynn den nye dag med Dag - Ny bakervare E margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder.
karens § 1 B, hvor svenneprøven også omfatter: «Oppvisning i Verkstedet i håndferdighet og verkrøyføring , samt muntlig eksaminasjon angående faglige spørsmål.» Det er høyst sannsynlig at forbundet har rett i sin fortolkning av dette punkt i Svenneplakaten På den annen side er det et spørsmål og ikke disse bestemmelser nu -må sies å være foreldet, og at den teoretiske prøve for svenneprøvene bør legges inn under lærlingeskolene således som Bakermestrenes Landsforenings forslag tilsikter.
De gamle tekniske aftenskoler var i første rekke almendannende, men dessuten inntok undervisning i tegning en bred plass. Tegning kan sies å ha stor betydning for en rekke fag, men for andre - og hertil hører bakerfaget - var behovet for denne undervisning forholdsvis meget liten. Bortsett fra den almendannende undervisning den tekniske aftenskole ga hadde den således liten betydning for bakerlærlingenes faglige utdannelse. Allikevel skulle lærlingen «tilholdes» å søke teknisk aftenskole og mestrene hadde i henhold til Håndverksloven plikt til
dette. Men så kom i 1910 Handelsdepartementets bestemmelse om at det ikke var adgang til å nekte læringer som ikke hadde besøkt teknisk aftenskole - uaktet sådan finnes p å stedet - å avlegge svenneprøve. Denne bestemmelse gjorde sikkert stor skade. For bakerfagets vedkommende medførte den at interessen for teknisk aftenskole ble sterkt svekket, og i en rekke byer, således Oslo, var det neppe mange lærlinger som ble tilholdt å søke teknisk aftenskole , og resultatet ble deretter.
I begynnelsen av 1930-årene ble det utarbeidet ny normalpan for de tekniske aftenskoler, og denne forutsatte at det ble opptatt yrkeslære i de forskjellige fag med tilhørende materiallære. Det ble ogs å uta rbeidet metoder for individuell undervisning i yrkeslære på steder hvor det ikke var anledning til å opprette særklasse for de enkelte fag. Aftenskolens plan tok mere og mere si kte p å å være en supplerende faglig undervisning til den praktiske undervisningen i verkstedet. Det er ikke tvilsomt at den nye normalplan vakte ny interesse for denne del av
Tomtegaten 21 8, Oslo - Telefoner 41 6356 42 74 20
Tidlioere F. C Balling & Co.
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
opplæringen, men fremdeles var Handelsdepartementets bestemmelse av 1910, som i høy grad betød en undergravning av lovens bestemmelse om aftenskolen , en hindring for en hel og full oppslutning om a ftenskoleundervisningen fra mestrenes side. Før yrkesskoleloven av 1945 betød ogs å aftenskolen ekstra arbeidstimer for lærlingene, og deres interesse for skolen var ofte av den grunn preget av at den for en dels vedkommende ble ansett som en plage - mere eller mindre nødvendig , da den i allfall ikke hadde noen betydning for svenneprøven . Ved yrkesskoleloven som trådte i kraft i 1945 er lærlingeskolene som de nu heter blitt obligatoriske. Dermed har Handelsdepartementets tolkning av H å ndverkslovens § 18 og 19 ingen betydning mere. Der hvor det finnes lærlingeskoler skal lærlingen gå p:1 skole. Nu er det imidlertid i første rekke mestrene som har reagert overfor ordningen med lærlingeskolene, fordi loven bestemmer at skoletiden skal komm e til fratrekk i arbeidstiden i verkstedene. Man kan gode forstå mestrenes re aks jon. Opplæringen koster mestrene penger - i hvert fall de av mestrene som tar sine plikter som læremestre alvorlig, og mens l æ remestre i andre land, for eksempel i Sverige, får en fast go dtgjørelse av det offentlige for hver læregutt de tar inn, få r læremestrene hos oss en ekstra ulempe ved at læreguttene tas bort fra verkstedsarbeidet 10 timer
i uken . Allikevel er mestrene stort sett loyale mot den nye lov, og det hører heldigvis med til undcagelsene n år en bakermester i Oslo i 1948 fører frem to lærlinger samtidig til svenneprøve i bakerfaget, hvorav den ene er tatt ut av lærlingeskolen etter 1 år, den annen i det hele tatt ikke har sat sine ben på skolen. Men svennebrev fikk de. At dette kan forekomme skyldes ogs å mangel p å interesse fra de som skal p åse at lovens bestemmelser etterkommes og det er i høy grad egnet til å svekke den smule autoritet lærlingeskolen ennu har.
D et er mulig at lærlingeskolene p å mange måter ikke har den tilknytning til arbeidet i verkstedet som den kunne ha , og det er ogs å mulig at loven på dette punkt kunne h a tt med mere om samarbeidet mellem den praktiske og den toreciske opplæringen. Det kunne og burde vært gjort ved at den teoretiske opplærings resultater fikk uttrykk på svennebrevet på sa mme m å te som den praktiske opplærings. Det er ingen tvil om at man ved dette vilde bringes til et bedre samarbeide mellem verksted og skole, det ville øke lærlingenes interesse for skolen , og det vil frem for alt lette lærernes a rbeide og gjøre det mere fruktbringende.
Bakermestrenes Landssammenslucnings ( nu La ndsforenings) forslag betegner et skritt i riktig retning , n år det gjelder koordineringen av opplæringen i skole og verksted. Kanskje er bakermestrene her forut for sin
Storting sgaten 28
ETA BLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO tid, men spørsmålet vil dukke opp igjen og for opplærlingens syn skyld må det løses. I 1910 og 1933 satte Handelsdepartementet ved en rent administrativ foranstaltning bestemmelser i H åndverksloven, som for lege betraktere syntes helt klare, ut av kraft. En be~temme lse om at karakterene på \ Lærlingeskolen skal medtas på svennebrevet som «muntlig eksaminasjon» vil sikkert være mindre tvilsom i forhold til nu gje ldend e lover og bestemmelser.
Det lysner. Endelig kommer nedsettelsen av utmalingsgraden for mel. Fra 1. juni blir utmalingsgraden for hvete 80 % og for rug 77 %. Utmalin gsgraden ligger ennu over det normale som var henhold svis 72 og 6 7 , men vi har jo fremdeles store ette rkrigsproblemer å baske med, og er takknemlig for ethvert skritt mot normale forhold. Nedsettelsen av utmalingsgraden betyr en betraktelig bedring av bakeevnen som vil gjøre seg mest gjeldende for rugmelets vedkommende. Rugbrødkonsnmet er gått tilbake. Det skyldes ikke bare at rugbrødbakningen er ulønnsom - etterspørselen etter rugbrød er alltid dekket - men i høyere grad den høye utmalingsgraden av rugmel med tilsvarende dårlige bakeevne. Tilsetning av ekstra hvetemel til rug-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner
melet med de nuværende hvetemels- og rugbrødpriser forbyr seg selv.
For hvetemelets vedkommende vil forbedringen først være at melet blir lysere. Kampen om importmelet vil elimineres ,i alle fall så lenge importmelet ikke leveres med lavere utmalingsgrad enn det som nu selges med 80 % utmalingsgrad. For bakeevnen av det norskformalte hvetemelet betyr nedsettelsen en betydelig bedring, som dog ville vært mere merkbar om hvetemelet ikke var tilsatt 15 % 77 % rugmel. Imidlertid er kornprisene fortiden slik at valutamessige hensyn tilsier at det brukes mest mulig mg. Minkingen av rugmelsforbruket i vårt land er faktisk blitt noe av et problem for våre planpolitikere , og i den sammenheng må en se ruginnblanningen i hvetemelet. Vi får håpe at det ikke blir av lang varighet. Hovedsaken er at man nu har fått rokket r~gjeringens ofte noe ubegripelige fastholden av den i mange henseende unaturlige 85 % grense
Dagspressen har fortalt at sukkeret er sluppet løs for iskremfabrikantene. Sjokoladefabrikkene får ca. 90 % av førkrigsforbruket av sukker, konserveindustriens forbruk ligger langt over førkrigsforbruket, og selv bevertningsstedene har f ått økede tildelinger, for sommermånedene i ethvert fall. Hva da med bakerne og konditorerne? Bakermestrenes Landsforening har tatt saken opp De har p åvist at i sammenligning med de foran nevnte er bakerne stedmoder-
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
lig behandl et, og resultatet av henvendelsen er ikke uteblitt. Fra 1. juni får bakerne og konditorerne et tillegg i sine sukker- og fett-tildelinger på 25 % . Tillegget er foreløbig bestemt å gjelde i måneden e juni, juli og august. Vi håper imidlertid at det kan bli permanent. Rettferdighetshhensyn tilsier det.
Som kjent er sukker blitt fritt for iskremfabrikanter.Alle som har anlegg som tilfredsstiller n æringsmiddellovens forskrifter for tilvirkning av iskrem vil f å sukker, tørrmelk og fløte til denne tilvirkningen. Forutsetningen er imidlertid at iskremanlegget og iskremproduksjonen er skilt fra bakeri- og konditoribedriften. Til konditorienes vanlige isfremstillin g får en ikke mere sukker enn det en har tildelt sitt bakeri og konditori. Derimot vil konditori er som fremstiller is få tildeling av fløte til iskremfremstilling i forhold til den del av den vanlige sukkertildelingen som brukes til iskrem.
Det tredje lyspunkt er at potetmelet nu er frigitt. Frigivelsen er betegnet som foreløbig, men vi får håp e potetproduksjonen blir tilstrekkelig i sommer også.
Men enda står meget igjen. Det var lovet sirup , og etterspørselen fra bakerne er stor. Publikum har fått en større tildeling, sikkert større enn mange tar ut, og nu er spørsmålet hvor store lagrene er når denne tildelingen er ferdig. Da vil man nemlig f 1 oversikt over hvor meget sirup som blir til disposisjon for utdeling til bakerier.
Rosiner er det foreløbig ikke noe nytt om. Det foregår for tiden handelsforhandlinger som også vil bestemme importen av rosiner i den nærmeste fremtid.
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
{J{NLYLC9-m Søt- 0)1O-NJf
Eeventyr h ar jeg alltid oppfattet som et ord som skal erstatte hverdagens grå ensformighet, og slik ble min første reisemåned et rikt eventyr. Alle de skiftende inntrykk - både n å r det gjelder Norges vakre natur og bakermestrenes overordentlige gjestfrihet - fjernet all hverdagslig trivialitet At det arbeide som hviler på en under turen blir lett og overmåte interessant fordi man alltid møter smilet gjennom de alvorlige ting vi skal snakke sammen om.
Men la oss grave oss ned i minnene til der d et hele begynte. De første 8 dagene var jakt gjennom tildelingslister og maskinskrevne ark for å få hel e reiseruten pl a nlagt og møter arrangert på de forskjellige steder. Det gjaldt å få alle innkalt til møtene, og dertil være ubeskjeden nok til å samle flest mulig på et sted. Alle jeg kom i forbindelse med over telefonen var elskverdige og villige til å passe alt til slik at m øte r kunne holdes etter ruten og slikt er slett ikke helt lett n år man skal igjennom 9 fylker på 1 måned , men det gikk, og så begynte det hele å rulle.
Jeg har alltid hatt en særlig kjærlighet til Østfold og lenge hadde jeg Ønsket at mitt første møte med bakerne i Norge, slik jeg nå skulle møre- dem, skulle bli i Sarpsborg og 8. mars fikk jeg oppfyllt dette mitt Ønske med velvillig assistanse av ildsjelen i Østfold, Johan Berg, som er Østfoldsammenslutningens arbeidssomme og populære formann. Østfold er da også det
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
fylke hvor vi tidligere har hatt størst tilslutning, hele 77 bedrifter, og det arbeides meget godt der. Til møtet som var arrangert i Håndverksforeningen kom hele 60 mann og det var en glimrende stemning.
Den aktuelle prissituasjon ofret vi ca. 40 minutter på for å ta en spørretime om alle slags problemer og tilslutt analyserte vi regnskapsoppgaven til Prisdirektoratet og hadde så vi en feststund med bordets gleder og gode muntre taler.
5 nye medlemmer fikk jeg også med her, så jeg kunne ikke her ønsket meg en mere vellykket stare og jeg reiste hjem med det bestemte inntrykk at Østfoldbakerne arbeider godt sammen, at de er kollegiale og forstår samholdsideen.
9.de mars var jeg tilbake i Oslo og holdt i Oslo konditorlaug en orientering om prissituasjonen 03 forhandlingene med Oslo Kontrollnemnd for ca. 45 medlemmer. Konditorene ga ved bordet etterpå sterke uttrykk for sitt Ønske om et godt samarbeide med Bakermestrenes Landsforening og Oslo Bakerlangs formann Eugen Gundersens muntre og ærbødige hilsen ril konditorene vakte alminnelig begeistring, og stemningen fortsatte inn i en ny dag, hvor jeg igjen forla min virksomhet, dennegang til Hamar hvor vi hadde samlet 35 mestre fra Hedemark og Opland.
liAnDV€RK€Rn€S
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon senlralb. 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNING ER
Møtet begynte tidlig på gru nn av de lange reiseavstander mange av deltagerne hadde.
Møtet var både hyggelig og vellykket. De 12 bakere på Hadeland vil danne laug nå og komme med sine innvendelser til BLF. Likeså stiller Furuseth på Ein a seg i spissen for et Totenlaug hvor vi får 10 bedrifter med med og selv fikk jeg 2 innmeldelser med meg hjem.
Det er mange bakere på landsdistriktene her og prisnivået er forferdelig ujevnt så her har vi en stor oppgave med å få stabilisert prisene.
Hyggelige og dyktige folk har distriktet mange av og det gjelder bare å aktivisere dem så skal vi nok få gjort meget godt arbeide der.
Det fulgte noen arbeidsdager på kontoret før jeg igjen var i ilden, og mandag den 14.de var det Oslo Bakerlaug som holdt møre. Jeg tar visst ikke feil når jeg sier at det var ca. 70 deltagere i dette møre. Oslo er jo så nær innpå alle forhandlinger at bakerne her har kunnet være a jour til alle tider, men jeg tror man også her satte pris på å få det hele i sammenheng og noen agitasjon var ikke særlig påkrevet denne gang. Det er jo svært få bakere i Oslo som ikke er laugsmedlemmer, at endel ikke har ordnet opp sitt medlemsskap i BLF må vel nærmest skrives på glemsomhetens konto og det vil sikkert de jeg sikter til rette på snarest.
Så gikk kursen mot vest, dennegang var det Vestfold, Buskerud og Telemark og møtene ble holde slik: 15. mars i Sandefjord , 16. mars i Drammen 17. mars i Skien. I Sandefjord mØtte 53, i Drammen 65 og i Skien 42 deltagere. (andre byer med).
Det var noen hyggelige møter, alle har utmerkede lokaler i Håndverkerforeningen og deltagerne var interesserte tilhørere og også flinke til å stille spørsm å l om tingene. I disse byene fikk jeg med 17 nye innmeldelser og løfter om 50 andre ettermeldt. Sterk interesse knyttet det seg til at Modum og Eiker med hele 20 medlemmer vil danne laug og komme med . Og til etterfølgelse for andre skal det noteres at Victor Holtes by Sandefjord har alle bakere med i Landsforeningen. Det er stor fisk og stor forståelse om samholdet i den byen.
Som en usedvanlig hyggelig week-end hadde Østfoldsammenslutningen invitert til generalforsamling i Fredrikstad lørdag den 19.de og sent skal jeg glemme den praktfulle blomsterdekorasjon som Johan Berg fikk overrakt som takk for fortjenstfullt samarbeide og den varme talen som Christensen, Gresvik ga meg med på veien videre. Men bakerluene og bysangen og det strålende humør og festgleden får man lese om i redaktørens eget referat fra begivenheten.
S tavanger
Grunnlagt 18 55
d e l bes le 111e
Nå var det også slutt med forpostfektningene, nå skulle turen l egges opp i stort format for reisen gikk til Krager ø, Arendal, Kristiansand , Mandal Farsund, Flekkefjord, Egersund , Stavanger, Haugesund, Be rgen og Gol. Jeg tok e t langt og beveget farvel med min bedre halvdel , atskillig tidligere enn a lminneli g kontortid den mandags morge n , og ved Hjukseb ø m Øtte jeg solen som siden fulgte meg på turen fra den blåeste bl å himmel , ja helt til Bergen for å gjenoppta reiseføl ge t resten ril Oslo.
H adde jeg n ært noen engstelse for at Fritz Thaulovs gamle kongelige Kra ge rømotiver skulle være blitt oppslukt av sivilisasjonen og funksjonalismens byggekunst, så var den ugrunnet, jeg fant byen lik e Jun og motivmettet som jeg kunne ønske og jeg fant en samling bakere der som hadde hele byen s koselige innstilling. Forsamlingen var ikke stor, men av de 6 som mØtte er det bare en som ikke har sendt inn sin innmeldelse - en feil han nok retter p å straks han leser disse linjer , for alle de andre ble med Kragerø hører nok hjemme i Skiensfjordsammenslutningen og det må bli mulig å f å byen skiftet til der. Tro om ikke vår hyggelige venn Per Bryne i Porsgrunn kommer til å ordne det.
Etablert r 897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Stormlab or»
S pesia/ifcf:
Neste dag var det Arendals tur etter en vakk er busstur kom jeg til et av Norges beste småbyhoteller, nemlig G~and Hotell , som Jigger vakkert ut moe sjøen , med a lle de morsomme Øyformasjonene i h e le synsranden. Her skulle jeg ikke bare mør e Arendals, men også Tvedestrand , Grimstad , Lill esand og distriktenes bakere. Det var 38 som mØtte her og vi hadde en aften belagt med saklige og faglige spørsmål og svar. Den aften ble det 8 nye medl emmer og 12 som lovet å komme med . Og ril slutt spiste vi oss sammen over en førsteklasst s Arenda]scorsk og jeg ønsket nesten å bli Arenda]i r, da bysangen klang med sangstemmer hvis mak e man sjelden h ø rer.
Hadde ikke programmet vært fastlagt på forh ånd hadde jeg neppe motstått fristelsen til å stanse enn:'t et par dager i Arendal , men nå ble det å fare ti 1 Kristiansand hvor vi tok opp spørsmålet med Pri sinspektøren om mer ensartede priser for Aust- og Vest-Agder , og vi kom til prinsipiell enighet om løsningen av dette spørsm å l. Til møtet her mØtte 21 bake rmestre og som spesielt innbudt N A F.s tillitsmann , o.r.sakf. Rosenkilde . Det ble en travd aften i skriftlige arbeider hele 15 innmeldelser bl e
.(;. /l e 111 as kin er Norsk eksportartikkel.
Patentert.
Ru g og hvete eltes på hver sin ideelle m åte. Rustfri eltearm og kar.
Kileremmer, kulelagre, snekkedrift og oljebad gir nesten lydløs gang.
200 kilos maskiner, le ve ring 35° )) )) )) 600 )) )) ))
Pi s k e 111 a ski11e r Norsk eksportartikkel.
Patentert. r måned 3 måneder fra la ger
Disse maskiner står meget høyt både med hensyn til konstruksjon , kvalitet og arbeidsmåte.
Rustfri kjeler og verktøy.
Rime l ige priser.
20 liters mask i ner , l everi11g 40 )) 80 )) )) ))
/ 3o fl e 111aski11 er Norsk eksportartikkel. )) » r måned fra lager 3 måneder
De ler og slår opp t i l kavringer , bol ler , sko11rokker og ru t1dstykker
Knivsystem av rustfritt stål.
Stor kapasitet.
Rengjøring p å noen minutter.
l<avri 11g s kj ære 111a ski 11er
Skjærer flott og feilfritt , kavring og sku11rokk.
Lettvint matin g . Sorterer over- og unclerstykker.
Maskinen kan slåes sammen og kjøres vekk, da tar den bare o,6 m·2 plass.
Kapasitet: 15 ooo boller i timen.
L eue rin g : frct lc1c2,er.
/.:?.usl/ri v a s k eko 11111 1er
Mønsterbeskyttet.
Spesialutførelse for bakerier ug konditorier.
Brekker ikke løs fra veggen.
Rikti g størrelse. Romslig uten for stort forbruk av varmt vann .
L e 1 1e ri1J g : 3 mdr.
Ubrukt SIKTE- OG BLANDEANLEGG type 2
<< R einskou» LANGRULLEMASKIN for brød , 3 hastigheter.
Elektrisk VARMTVANNSBREDFR av kobber , fortinnet, isolert. 1000 liter , 2 stk. 5 kW elementer , hver med 3 regule rin ger.
KAVRINGSKJÆREMASKIN med knivsk ive og motor , moderne type.
« Prins >> 27 / 17 liter s PISKEMASKI N , pent brukt.
«U niversal>> PISKEMASKIN med 2 kjeler , nesten som ny.
«F inboru<l )> SMU LTRINGMASKIN med elektrisk koker.
til salgs for lel'eri11g straks D
Type 2
Vi anbefaler vare anerkjente bakeriartikler
skrevet og undertegnet. Og da herr Rosenkilde spurte hvilket mål vi hadde, kunne jeg tillitsfullt svare at jeg foreløpig tok sikte på 1 000 innen årets utgang og han erklærte at det ville vi få. Så n å er landets bakere forpliktet både overfor Rosenkilde og meg.
Så fulgte Mandal med konferansemøre hvor 5 av 6 møcende ble med som nye medlemmer og Farsund hvor vi er lovet alle 4 bakere i byen og 14 fra Lista.
Flekkefjord gikk mannjevnt inn i B. L. F. med alle byens 6 bakerier og i Liknes talte jeg med baker Kjørmo som ville få med alle der og sende meg innmeldelsene.
Og så drog jeg inn i Rogaland fylkes første b y, Egersund, hvor grunnleggeren av Fayansefabrikken lettet elskverdig på flosshatten og baker Tengs viste meg all den gjestfrihet som bronsestatuen var avskåret fra å vise. Og det viste seg at inmeldelsesmappen la på seg med alle de 7 innmeldelser som byen kunne by på og dertil var bakerne der inte ressere i å få Lund , Bjørkreim og Helleland med med 10 bakerier.
Jæderbanens noe egenartede utsyn med flate marker i milelange strekninger er en underlig avveksling fra ale man ellers møter av naturskjønnhet på Sørlandet. Men det som sterkt imponerer er den industrielle aktivitet som møter en overalt, her ligger 1Jllvarefabrikkene rett inn på sauene og egglage t bak hønsegården og i dets kjølvann følg er alle typer av industrianlegg. Slik varsler Stavange r som hovedbyen i dette distrikt sin nærhet og man trekkes med en viss forventning inn i hermetikkkongens og Kiellands så berømte by; hvor også bakerne har tatt i arv denne forfatters sans for ordspillets muntre og elegante kunst. Det merker ma,1 i sanhet og i de innlegg som de 32 deltagere i mØ-
tet fremførte. Og jeg kan forstå O.R.-sakfører Halvorsen som innfødt Oslogutt ifra 7 års opphold i Stavanger fant seg så tilrette med dette lynne ,1t han ikke vil forlate byen. Han har da også et interessant arbeide ved N. A. F.s kontor i Stavanger i hvilken egenskep jeg gjorde hans bekjendtskap ved møtet. Landsforeningens medlemstall i Stavanger er ganske store fra før, men det forhindret ikke at det nu vokste med 5 medlemmer og 6 som lovet å komme med.
Er det noen av disse linjers lesere som er glad i å reise komfortabelt har jeg en anbefaling å gjøre. Ta en tur fra Stavanger til Haugesund en solblank dag kl. 7 med M/ S Haugesund. Turen tar bare 2 1/2 eime , men man har følelsen av at den tar knapt en eime , så godt sitter man ombord i dette nye moderne fareøy, som fører en fram til en av de få byer på denne turen som er 100 % sjøby. Her har endnu intet lokomotiv prustet inn til byen , her har man bare sale sjø og ingen annen forbinnelse enn sjøen. Det er et yrende liv i de trange renner gjennem byen a v sm å og score bårer, og en hotellgjest får finne seg i at vinsjene ikke hviler om natten, men det spiller ingen rolle, for det er det eneste byen krever , ellers gir den ale av gjestfrihet og velvilje til en besøkende bakerproblem-reisende , som reiste fra denne vakre byen med 11 nye medlemmer og med Erling Hansens velvillige løfte om 14 til ved siden av lyse minner , over all den elskværdighec der ble ham tildel ved innbydelser til både middager og aftens.
Så førre da naccrucen meg til Bergen , regnværets Bergen , men lik e vakker for det og mer elskelig gjestevennlig enn noensinne tidligere. Bergensbakerne med herr Marcens i spissen laget dette oppholdet til en opplevelse av de sjeldne. En stimulerende blanning av arbeide og feste. Vi snakket om Vestlandske Bakerforbund, studerte grundig Martens bedrift,
- Wienervaren som gir et fyldig, · ,,saftig" bakverk.
Den riktige heven får De med butterdeigvaren.
snakket med sekretær Horn i Bergens Håndverkerforening , holdt møre og besøkte en del bedrifter for medlemsskap , og dertil en særdeles festlig midda g med gode venner. 3 medlemmer fikk vi og 4 kommer sannsynlig. Og det som kanskje kan bli det mest verdifulle er å f å en løsning som får Vestlandske Bakerforbunds 120 medlemmer med hos oss. Ett navn kan jeg ikke unngå å nevne , tross jeg h ar t att det standpunkt ikke å nevne n av n , for ikke å risiker e å gå noen forbi. Det er Chr. Hilland som ble min gode venn i disse dagene En helstØpt, hjertevarm yrkesutøver av den typen hvor intet ord passer bedre enn høvding. En mann hvis liv og sjel helt er for de& fag og den stand han h ar ofret sine livsinteresser. Skulle du lese dette, kjære venn, så skriv opp at jeg var glad for å få lære de g nærmere å kjenne og gl ~der meg til å treffe deg igjen.
Fra Bergen gikk turen til Gol hvor alle 5 Hallingdalsbakerne ble våre medlemmer i et møre der , og så fikk jeg under noen timers opphold i Hønefoss turens siste innmeldelse og dertil fikk jeg hilst p å vårt gamle æresmedlem, Joh Kullerud , før jeg falt i armene på min kone igjen. Ringen var sluttet.
Kan hende at jeg rok de enkelte møter litt sumarisk, men det var for å spare mine lesere for unødige gje ntagelser , og heller gi et helhetsinntrykk av hele r:eisen i det følgende.
Turen har gitt Landsforeningen 260 nye medlemm er, og meg har den gitt mange nye og gode venner blant bakerne i Sør-Norge samtidig med at jeg har hilse på og g led et meg sammen med mange av mine venner fra tidligere møter i bakernes leire og ved siden herav har denne turen gitt tusener av nye inntrykk og et utvidet kjennskap til problemer av både lokal og felles karakter. N år jeg nå sitter tilbake i O slo med l ange og mørke skygger av høye hus , smyger det som et smil inn i tankene disse vakre små og større byene i denne landsdelen , med sine l ave, koselige og hvite hus , de trange gatene uten l a rmende trikker og ståk, hvor man møter menne • sker som har tid til å tenke over livet i l angt større utstrekning enn storbyens rastløse jag gir ro til.
Det som er felles for alle steder er dette at De h ar manglet orientering om Landsforeningens arbeid og betydning, og de har vært henvist til seg selv for løsningen av alle oppgaver. Ofte er bestemmelser
L O
Etablert 1901 - Tclcf.: 421249 - 420243 - 42 5604
Kolonial en gro s
Tekni s k kjemi s k f a brikk Syltetøyfabrikk Krydderimølle
13akcriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
og pålegg blitt for innviklet for dem og derfor er resultatet ofte blitt at de ikke har kunnet nyte de fordeler som er gitt, eller de har manglet den hjelp til løsningen som de ville hatt krav på som Landsforeningens medlemmer. Det har derfor være en stor glede å konstatere at vårt nye tiltak med Centralkontoret blir hilst med tillit og tro på fremtiden og derfor slutter man seg også i stor utstrekning til B.1.F. som medlemmer. Som jeg har hørt på 4-5 forskjellige steder mestere uttale at de har vært enten i tvil eller endog direkte uinteressert i organisasjonstanken, men etter å være blitt orientert melder de seg inn og oppfordrer kollegene til å følge seg. Det e r oppmuntrende og stimulerende med slike uttalelser og gir h åp om at alle tvilere skal komme på rett vei.
Et annet fellesproblem har alle , nemlig sukker og fettkvoter, de er neppe helt rettferdige, men ingen har gitt meg forslaget til den rettferdige løsning av dette vanskelige problem så det må vist bli til at de fortsatt må være som før. Et håp er det kanskje å kunne rette på de mest urettferdige tilfellene, ved Forsyningsdepartementets elskverdige hjelp.
Ellers skifter problemene sterkt, det kan være pris-
skjevheter, vektkontrollen og forståelsen av vektbestemmelsene, tariffspørsmål, ferieloven, arbeidsvernlovens bestemmelser, byggevanskeligheter, moderniseringsproblemer og helserådsforskrifter o.s.v. Alt slikt som skulle kunne veiledes om på en sentralinstans.
I alle byer har jeg hatt a nlednin g til å se bakerier , det har vært både små og store verksteder og mitt hovedinntrykk er at alle er interessert i den mest rasjonelle løsning av arbeidsordningen. Mon tro om vi ikke her må kunne finne frem til en rådgivende , sakkyndig assistanse både ved forandring av igangværende verksteder og ved nyanlegg, som kan bidra med alle de tekniske nyheter og innvundne erfaringer hos andre norske og utenlandske bakerier.
Til slutt ville jeg gjerne be om plass for en hilsen og takk til alle jeg mØtte på mine reiser, for den hygge jeg hadde og den velvilje jeg overalt møtte . Det er ikke mulig for meg å takke hver enkelt, men ingen glemt o~ ingen nevnt så har dere alle gledet meg ved innbydelser og samvær både i store lag og i små sluttede selskaper og jeg håper at jeg i den tid jeg skal lede Centralkontoret må evne å betale min takknemmelighetsgjeld med den assistanse hver enkelt må ha behov for i fremtiden.
A. de C. Dawes.
Oslo Bakerlaug holdt sitt årsmøte den 30. mars. I alt var ca. 30 medlemmer tilstede.
Formannen bakermester Eugen Gundersen, åpnet senmØtet med en minnestund for bakermestrene H. C. Jensen og Ludv. Solberg og lyste fred over deres minne.
Arsberetningen ble opplest og vedtatt, og regnskapene, tariffkomiteen og Gjørlies legat ble meddelt decharge.
Ved valgene ble .forman n og styre gjenvalgt Dette består av: Eugen Gundersen , formann, Arnt Hansen , Kaare Nordby , viseformann, Helge Gimle, kasserer , Ein a r Nordby og Rolf Onsrud.
Varamenn ble: Sverre Berg, Rudolf Scharff og Erling Østbye.
Også de andre valgene var stort sett gjenva lg. I UnderstØttelseskassens styre ble E. M. Jacobsen innvalgt istedet for avdøde Ludv. R. Solberg.
Under eventuelt tok Sverre Berg opp spørsmålet om hyppigere medlemsmøter. Det forelå et forslag om representasjonshonorar for formannen; men forslaget falde med 13 mot 11 stemmer. Oslo Lysverker h ar
med d en ny e t f ettsm ak. D ypen p ERLE f ett e m I en tett f u sion 10 ra kt er ist i sk O e , yldig e kons i st - O% fri for
P I g gJør PERL ensen er e r ig egne t b od E fettem I særlig kak a e tol g u sien r esne kund er er arn e ri ng og if lli n , ny '. ype ypemulsjon s eve samstemm ige om~ g Se lv va, e mest Oppbl andet ogrl egenh et b åd e hv a kv a~n nye p ERLE fett4 1 pisket - 1tet og s k ,t e r ferdig g ir 1 kilo p ER rna ang år m asse LE f · BARE K ettemulsjon
R . 1.6 S p R. K I LO n etto fob Oslo
fastsatt nye takster for strøm til bakerier. Disse ble referert og vil bli utlagt til behandling på et senere møte.
Til s l utt ble det påta l t at Margarinfabrikkene i denne tiden ansetter kondirorsvenner som demonstratører til sjene for yrket. Man besluttet å stØtte · opp under en henstilling fra Os lo Conditorlaug i denne saken.
Etter møtet fortsattes samværet ved et hyggeli g aftensbord.
Av årsberetningen hitsettes :
Oslo Bakerlaug har 81 aktive og 9 passive medlemmer. Laugets æresmedlemmer er bakermester
W. B. Samson og overingeniør Leif Larsen.
Det har i å ret 1948 vært avholdt en ordinær generalforsamling , 4 m edlemsmøter , 1 tariffkomitemØte, 1 massemøte , 11 styremøter foruten konferansemøter.
Laugets medlemmer har ennvidere være holdt a jour med spørsmål av interesse gjennem 20 sirkulærer fra O slo Bakerlaug og 19 sirkulærer fra Bake rmestrenes Landsforening.
O rdinær generalforsam ling ho ldtes 25 /2 1948
Blandt de saker som Lauget og styret har arbeidet med i å rets løp kan nevnes:
Prisforhandli ngene.
Prisene på brødvarer har i året 1948 som tidligere vært holdt stabile, og noen hovedregulering av prisene for baker- og konditorvarer er heller ikke i året 1948 foretatt. Den endring i lønnsomhetsforholdene som inntrådte i forbinnelse med hvetemelsprisforhØyelsen pr. 1 /7 1947 og den samtidige endring i omsetningsavgiftsbestemmelsene ble for en vesentlig del avbøter ved prisbestemmelser av 9 /2 1948, ved hvi lke det ble tillatt forhøyelse av de fine baker-
varer samtidig med en reduksjon i prisene på bløte kaker med 2 øre. Lauget fastsatte i denne forbinnels e i tilknytning til de prisbestemmelser som fo r handlingene hadde ledet til, en forhøyelse av wienerb r ødprisen med 2 øre og en forhøyelse av prisen på hveteboller med 1 øre.
Høsten 1948 innførte Prisdi rektoratet en prisutjevningsavgift på sukker og fett som følelig rammet lønnsomheten i baker- og konditorfaget.
De prisforhandlinger som Landsforeningen i denne forbinnelse har innledet med Prisdirektoratet har ennu ikke ledet til noe resultat
Lauget opptok ennvidere i 1948 arbeidet med en mer rettferdig fordeling av det importerte hvetemel og oppnådde etter inngående forhandlinger og behandling på m asse m øte en mer tilfredsstillende ording av dette spørsmål.
D et h ar i å ret 1948 vært forhandlet med myndi ghetene om opphevelse av brødrasjoneringen , som endelig ble opphevet våren 1949.
Dispensasjoner.
Herom har det i å rets løp på vanlig måte vært utsendt sirkulærer til medlemmene når dispensasjoner h ar vært aktuelle.
Påskeaft enlttkning
P ås keaftenlukning ble også i 1948 gjennemfØrt på basis av den ved forhandlinger i 1947 med Norsk Baker- og Konditorforbund oppnådde ordning og de i forbinnelse hermed gitte nye disuensasjoner.
Svenneprøver har på vanlig m å te vært gjennemfØrt i 1948.
Krisesaker.
Laugets styre har i året 1948 fortsatt hatt til behandling en rekke krisesaker, som etterhvert er blitt
lØrt på best mulig måte, således kan nevnes nødvendige lempninger i strømrasjoneringen Iste halvår 1948, tildeling av mangelvarer, lokale spørsmål, feriespørsmål etc.
Til Norges Håndverkerforbund er sendt en års-oversikt som tidligere er referere i vårt bladsnr. 1 iår.
V å rt blad har et par trofaste abonnenter på Island. Den eldste er bakermester Stefan Sandholt, tidligere formann i den Islandske bakerorganisasjon..
I m a nge år har han vært en trofast ven av vårt blad , og flere ganger har vi kunnet glede oss over beretninger fra sagaøen fra hans h ånd. Krigen avbrøt kontakten, men han var den første av våre allierte som fikk bladet da frigjøringen var et faktum . For en tid siden fandt han seg forpliktet til å sende oss kontingent for bladet, og vi fant oss derved foranlediget til å meddele ham, at han som gammel venn og medarbeider ikke behøvet å sende kontingent - vi var glad for å ha en så hyggelig forbinnelse med Island.
Forleden fikk vi atter en hilsen fra vår gamle venn. Vi finner å måtte innta hans brev in ekstenso:
Stefan Sandholt, Laugavegi 36 Reykjavik, Island.
Reykjavik 4. mai 1949.
Herr ingeniør Leif Larsen Statens Teknologiske Institutt Oslo. NORGE.
Jeg har mottaget Deres brev av 5 mars 1949. Bakertidende interesserer mig meget og jeg er Dem meget taknemmelig for den venskap at lade mig ha
bladet gratis. Samtidig takker jeg for Deres Bog som jeg dessværre ikke mottager når dette skrives. · Jeg håper De kan reise til Isl a nd i sommer og det vilde være mig en stor fornøjelse at træffe Dem Indlagt tillater jeg mig at sende Dem Norske Kr. 100 ,oo , som D e bedes anvende til Bakerforeni ngens tjeneste efter Deres behag.
Med venlig hilsen
Stefan Sandholt.
Vi har satt stor pris på bakermester Stefan Sandholts hilsen , og p å den ånd som ligger bak gave og gest til den norske bakerstand. Vi tror også at det er i Stefan Sandholts å nd n år vi har oversendt beløpet til Bakermestrenes Landsforenings UnderstØttelseskasse.
August Olsens Bakerier i Oslo opptok i fjor bakningen av spesialwienerbrød med meierismør. Dett e var en gjenopptage lse av en vare som firmaet førte før krigen, og etter gjeldende bestemmelser antok firmaet å være berettiget til å ta 16 øre for denne type wienerbrød, den samme som før krigen. Imidlertid tok prispolitiet affære, og firmaets bakermester, Rolf Onsrud, ble ved byrettsdom av 29. januar 1949 dØmt til en bot på 300 kr., inndragning av 720 kroner og saksomkostninger 50 kroner.
Domfeldte anket over lovanvendelsen, og Prisl agmannsretten har den 26. april opphevet byrettens dom og tildelt saksøkte saksomkostninger.
D a en rekke andre firmaer har vært i samme situasjon som August Olsens Bakerier inntar vi nedenfor Prislagmannsrettens kjennelse:
KJENNELSE:
Oslo byrett avsa den 29. januar J 949 dom med s lik domsslutning:
« R olf O nsrncl dømmes etter lov av 30. juni 1947 om prisregulering og anna r egu lering av næringsverksemd § 12, jfr. forlengelseslov av 28/ 10 1948 og O s lo Kontrollnemnds forskrifter av 1 3 / 10 1942 til en bot til statskassen stor kr. 300.- trehundrekroner. Betales ikke boten inntrer i dens sted en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager.
Han dømmes til i medhold av lov av 30. juni 1947 om prisregulering m. v. § 14, jfr. forlengelseslov av 28/6 1948 til å tåle inndragning til fordel for statskassen av 720 - syvhundreog tyve - kroner.
I erstatning til det offentlige for saksomkostninger idømmes han 50 - femti - kroner.»
Om sakens gjenstand og domfeltes personlige forhold ·vises til byrettens domsgrunner. Byretten fant bevist at domfelte som bakermester og ansvarsh;ivende i firma Aug. Olsen A/S, O slo, er ansvarlig for at det i tidsrommet 1. janu ar - 12. februar 1948 av firmaet i Oslo ble solgt ca. 12,000 wienerbrød for kr. 0,17 pr. stk., mens maksimalprisen var kr. 0,11 pr. stk.
Domfelte anket over lovanvendelsen. H an har fremholdt at det ved tiltaltes ubestridelige forklaring var på det rene i byretten at firmaet før krigen både produserte alminnelige wienerbrød til den tariffestede pris ( ifølge siste pristariff av 27 / l 1940 for bakervarer i Oslo kr. 0.12) og bedriftens spesialwienerbrød hvis pris i likhet med de øvrige bakeriersog konditoriers spesialwienerbrød ikke var tariffestet i Oslo Under krigen og frem til 1/1 1948 var bedriftens fremstilling av spesialwienerbrød på grunn av manglende r ås tofftilgang opphørt" men fra 1 / 1 19 48 gjenopptokes produksjonen av spesialwienerbrød til en ustalgspris av 17 Øre , samtidig som produksjonen av de alminnelige wienerbrød til fastsatt maksimalpris, 11 Øre fortsettes.
Det påståes at den maksimalpris som ble fastsatt av Oslo Kontrollnemnd i forskrifter av 13 / 10 1942 gjelder den sort wienerbrød som da ble fremstillet og ikke de i nærværende sak omhandlede spesialwienerbrød og at det ikke var nødvendig å få kontrollnemndas godkjenning av prisen 17 øre pr. stk.
Prislagmannsretten mener a t den maksimalpris for wienerbrød som ble fastsatt i de prisforskrifter som ble vedtatt av Oslo Kontrollnemnd 13 /10 1942, alene omfatter den alminnelige sort wienerbrød som de11 gang ble fremstillet og ikke den spesielle sort som ble fremstillet før krigen ved siden av de a lminnelige wienerbrød og med betydelig bedre tillagning (a rbeide og råstoffer) og til høyere priser enn disse, sor-
ter som i 1942 på grunn av råstoffmangelen ikke ble tilvirket og ikke forelå. Dette synes å måtte være den naturlige og fornufrige forståelse etter som forholdene lå an.
O g at dette har vært meningen er bekreftet ved den for Prislagmannsretten dokumenterte skrivelse fra Prisformannen for bakervarer til Prisdirektoratet av 11/9 1942 hvor uttales: «For ordens skyld vil jeg gjerne uttrykkelig fremheve følgende om enke lt e punkter i Oslo Kontrollnemnds utkast til prisforskrifter: Med wienerbrød i § § 1 og 2 forståes altså de nuværende alminnelige såka ldte wienerbrød.» I skrivelse fra Innenriksdepartementet til Oslo Kontrollnemnd av 14/9 1942 hvor Prisdirektoratet godkjenner de av Kontrollnemnda utarbeidede prisforskrifter uttales: «En ber dog om at følgende forhold blir rettet på , resp. tatt omsyn til ved håndhevelse av forskriftene: 1) Med wienerbrød i §§1 og 2 skal forståes de nåværende alminnelige såkalte wienerbrød.»
Byretten har gått ut fra at kontrollnem ndas maksimalpris for wienerbrød omfattet alle sorter wienerbrød uten at den har avgjort spørsmålet om de i nærværende sak omhandlede wienerbrød er av en annen so rt enn de alminnelige wienerbrød således som p:1stått av domfelte. Dette spørsmål er imidlertid av avgjørende betydning for saken.
THAU
holder hvetebakverket FERSKT!
har gjort furore i U . S. A. lages nå i Norge .
ANTI-ELDN I NGSMI D DE.L
Hvetebakverk, med eller uten fett, holder seg ferskt fra den ene dag til den annen med en tilsetning av P ALANTI på 7-9 gr pr. 1. deigvæske - eller ½ % av melvekten.
R etur av hvetebakverk unngåes!
PALANTI har utpregede bakeforbedrende egenskaper - gir bakverket større volum og finere poring.
PALANTI muliggjør en langt mer rasjonell a rbeidsordning i bakerien e
PALANTI virker fettsparende i boller og hvetekaker når tilsetningen av Palanti økes til 10-15 gr.
PALANTI er godkjent av Helsed i rek to ratet .
PALANTI er prøvet også herhjemme og har vakt sensasjonell oppmerksomhet. Begeistrede uttalelser foreligger fra en rekke framtredende fagfolk.
PALANTI koster bare kr. 5 .35 pr . kg i sy lindri ske 5 kg bokser.
VARE KOMMISJONÆRER OG VI
SELV STAR TIL TJENESTE MED YTTERLIGERE OPPLYSNINGER
(S EK: KE NE S & ECKLUND A/ S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r . K ro g hs g t. 3 0 - 0 s I o
Te I e fon 41 62 30
Kompl e tt R e in skou s
4 0 DELER
elte , vispe- og røremaskin , som ny , tilsal g s for kr. 5 000.-. ( D ags pris kr. 6 600.-).
DRØB A KK-KJEK SEN
Telefon Dr øbak 28
MED DETTE NUMMER
STOPPER
NORSK BAKERTIDENDE
FOR DE SOM IKKE HAR BETALT KONTINGENTEN FOR 1949
Dette gjelder ikke medlemmer av Bakermestrenes Landsforening , Vestlandske Bakerforbund og utenlandske abonnenter.
Maksimalprisen 11 Øre pr. stk., i prisforskriften e av 1942 omfattet som ovenfor nevnt etter Prislagmannsrettens mening ikke de kostbare sorter spesialwienerbrød som ble laget før krigen og som i 194 2 ikke ble lage t. Denne pris gjaldt derfor ikke dom av byretten anrett, uten videre for disse wienerbrød n å r domfelte igjen begynte å fremstille sine spesialwienerbrød , og ikke forela prisen for kontrollnemnd ::1 til eventuell godkjennin g. (Om hvilken pris det d a skal gjelde og p å hvilket grunnlag den blir å fastsette er det kommet frem uttrykk for forskjellige oppfatninger, spørsmål som imidlertid nærværende rett
IOO
ikk e har gru nn til å g å inn på eller m a ter ia le til å avgjø re.)
Byrettens dom med forutgående hovedforh andlin o1::> m å e tter foranst åe nd e bli å oppheve
Kjennelsen er e nstemmig.
SLUNING:
Byre tten s dom m ed forutg åe nde hovedforh a ndling heve s.
Sal æ ret til forsvareren, -o.r.sakfører Børresen kr . 80.oo - å tti - kroner.
Kjennels e n ble lest opp for åp ne dører. Retten hevet
Johs. K oef o ecl.
j ens Tramp e B roch K åre Moe
Vi søker en dyktig baker, helst med svennebrev. Vedkommende må være vane med elektrisk bakerovn . Søknad med attester , som ikke returneres , sendes styret innen 1. juni.
Leilighet i permanent hus skaffes.
K v al sund og Omegn s Samv irk e lag K val sund
EN KRYDDERKVERN
med beholder uten motor.
EN A VBREKKMASKIN
3 0 delelig for håndkraft, (Werner & Pfleiderers fabrikat) i meget god stand.
EN DEIGDELEMASKIN
( h å ndkraft ) for loff og fr a nskbrød , 20 delelig (H erbst & Co. - Hj. Amundsen).
Maskinen er god, bortsett fra at den man gler fj ær for l ø ftning av lokk.
EN EL TEMASKIN
( Werner & Pfeiderer ) i førsteklasses stand.
Telefon 2 847