Postadresse : Postboks 2614, Oslo St. H. Postgirokonto 12529.
NR. 5
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. 46. ARG.
INNHOLD:
Gjøvik og Omegns Bakermesterforening 40 år.Al"beiderutvalgsmøte. - «Rikseidermannen » for siste gang. - Brød og Tannråte. - Brødet og vårt kosthold. - Råvarene og råvaresituasjonen - Rasjonaliser betalingsformen. - Opprop til det norske folk
Gjøvik og Omegns Bakermesterforening
I rekken av jubilerende foreninger i denne tiden har vi også hatt Gjøvik og omegns bakermesterforening som feiret sitt 40-års jubileum den 10. mai d. å. Festen ble holdt i Gjøvik Håndverkerforenings lokale, og foruten bakerne fra Gjøvik og omegn, som var møtt mannsterkt fram sammen med sine fruer. Av innbudte merket man seg Bakermestrenes Landssammenslutnings formann, Arnt Hansen, representanter for Hamar og Lillehammers bakermesterforeninger ved 'bakermestrene Hoel og Mellum, formannen i Gjøvik Håndverkerforening, Ordføreren i Gjøvik, direktør Ødegård, m. fl.
Fru Seli ønsket velkommen tilbords og foreningens formann Wilhelm Andresen talte for gjestene, først og fremst «den gamle garde» de gjenlevende av stifterne som var tilstede med foreningens første formann, bakermester Kasper Andresen, i spissen. Talen for foreningen ble holdt av bakermester Bekkevold, som ga en kort oversikt over foreningens virksomhet i de forløpne 40 år. Det var ellers
taler av bakermester Arnt Hansen, ingeniør Leif Larsen, bakermester Kasper Andresen, bakermester Alf Andresen som holdt talen for konge og fedreland, bakermester Wessel Andresen som holdt talen for damene (han var eneste ungkar i laget), fru Seli som holdt en nydelig versifisert tale for herrene, m. f.l. Dessuten hilste representantene for Hamar og Lillehammer den jubilerende forening med blomster og tåler, og byens ordfører hyldet bakesrtanden og håpet på billigere bakervarer. Bakermester Oskar Olsen var en dyktig toastmaster. Til talene knyttet seg en rekke sanger både gamle kjente, og spesielle for anledningen forfattede. Gjøvikbakerne er mestre i ailsang og teller blant sine medlemmer flere dyktige sangere. Ved kaffen utdelte bakermester Wilhelm Andresen foreningens høyeste utmerkelse, æresmedlemsdiplom, til de av foreningens stiftere som ennå lever. Dette var bakermestrene Kasper Andresen, Nils Andersen, Kar,l Andresen, Einar Østen, 0. F. Hauge, A. Lys-
Stortingsgaten 28
Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
TOMTE GATEN 21 B OSLO
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 41 63 56 - 42 74 20
Gjøvik og Omegns Bakermesterforening.
rud, H. Grønvold og T. Grønnerud. De 4 førstnevnte var tilstede og mottok sine diplomer av formannens hånd. Og så fortsatte fes ten med forskjellig underholdning til langt på natt. Det var foreningens medlemmer som selv stod for dette arrangement, og de viste seg i besiddelse av talenter som satte stemningen i været. Tryllekunstneren, bakermester Borger Dahl, var den som kanskje satte stemningen på topp med sine utmerkede prestasjoner.
Foreningens styre i jubileumsåret består av bakermestrene: Wi,lhelm Andresen, formann; Erik Bekkevold , sekretær; Oskar Olsen, kasserer; Jac. Jakobsen, Raufoss; Harald Furuseth, Toten
Vi hitsetter beretningen for de 40 år:
Den 7. mai 1907 ble bakermestrene i Gjøvik og Omegn enige om å fastsette ens priser og vekter på brød og vørterkake. Dette var et betydelig skritt
fremover, og resultatene uteble ikke. Man hadde i nntil da ligget i intens priskrig, og drevet denne så v idt, at lønnsomheten i faget var sterkt svekket. Den inngåtte overenskomst hadde følgende ordlyd:
« Undertegnede bageridrivende i Gjøvik og ome gn erkjender herved idag at have indgaaet følgende gjensidige ov~renskomst:
r. Pris e n paa almindelig brød og vørterkage forhøies fra r 5 til 20 øre
2. Maximumsvægten sættes til 2 pund 12 !od for brød og 2 pund for vørterkage.
3. Rabat gives kun til udselgere og maa ikke over stige ro 0/o.
4. Gammelt og uheldig hagt brød gaar ikke ind under disse bestemmelser.
5. For overtrædelse af disse regler forpligter vi os til at betale en mulkt af kr. roo - ethundre
FRA ET ENGELSK BAKERI I DET 17. ARHUNDRE
I dag er bakeriene forsynt med det mest moderne maskinelle
utstyr, og man disponerer over de beste hjelpemidler og råstoffer. Til disse hører MARK OL OLJ EN.
FREMSTILLES AV: AS JOHAN C. MARTENS & CO., BERGEN
kroner - der tilfalder de bageridrivendes forening.
Ovenstaaende træder ikraft fra og med tirsdag den 2rde mai førstkommende.»
Gjøvik den 7. mai 1907. Kasper Andresen. Simen Wang. 0 . S. Hauge A. Lysrud. Thv. Troldaas. N. Andersen. H Grønvold. T. Grønnerud. E. 0. Østberg. For B. Lilleengen & Co.: B. Lilleengen. Carl Andresen. Einar Østen
Det ble på samme møte besluttet å danne forening, og navnet ble Gjøvik og omegns bageridrivendes forening. Man gikk meget samvittighetsfullt ti,! verks ved forfatningen av lovene. De er inntil idag ikke forandret. Disse lover ble vedtatt på et møte 19/ II-07, hvor også foreningen ble endelig konstituert. Det første styre bestod av følgende: Formann: Kasper Andresen. Nestformann: Simen Wang. Sekretær: Thv. Troldaas. Kasserer: A. Lysrud.
På et møte den 12. man 1908 ble det etter forslag av Simen Wang vedtatt å holde ens lukningstid. Den ble satt til kl. 8 alm. dag, og kl. 8 ½ lørdag.
På møtene i de føl gen de års hle det kun forhandlet om vekten på brød. Man beholdt prisen, 20 øre, og regulerte vekten opp og ned etter melprisen. En annen beslutning som gikk igjen fra år til år var at man ikke skulle gi sine kunder julekake til jul, med unntagelse av utsalg og kafeer. I 1910 ble man enige om å fastsette læretiden til 3 ½ år. Lønnen ble satt til: for første år kr. 60.-, annet kr. 90.-, tredje kr. 120.-, og siste halvår kr. 75.-. Allerede i 19II besluttet man at 17. mai skulle være fridag. På et møte samme år ble det i et meget velformet brev avslått en henvendelse fra Bakermestrenes landsforening om å selge brød etter vekt.
SØREN
Etablert 1906
På de følgende møter fremover hadde man foruten de vanlige vekt- og prissaker endel andre spørsmål oppe til behandling. Man slet hardt med den såkalte borging, og satte opp svartelister i den anledning. I 1914 kom krigen, og med den høyere priser. Det siste halvår av 1914 gikk brødprisen opp fra 20 til 3 5 øre. Man tok også fatt på kakeprisene, det var tidligere 8 stk. for 10 øre som en gjengs pris. Nå ble de inndelt i prisklasser, og prisene fløy i været. I 1917 var brødprisen 75 øre for sammalt, og det fine brød forsvant. Høsten samme år begynte melknappheten å gjøre seg gjeldende, og man måtte søke Provianteringsrådet om tildeling for å holde bedriftene igang. Rasjonering ble innført, og m·an lå stadig i kamp for å holde det gående. Brødprisen ble av Prisinspektøren brutalt satt ned til 40 øre, men i mai 1920 var den igjen oppe i 80 øre. I 1921 grep igjen Prisinspektøren inn og nedsatte brødprisen med 12 øre. Man kom samtidig opp i en konflikt angående utfyllingen av et skjema ti,! Statens Prisdirektorat, som ingen av bakermestrene kunne utfylle, da de ikke førte sådant regnskap at Staten hadde den ønskede oversikt. Etter en skarp brevveksling måtte Prisdirektoratet gi opp hele saken. Brødprisen var stadig utsatt for press og kom helt ned i 47 øre i 1923, hvoretter den begynte å stige igjen. Like~ns med kakeprisene. I begynnelsen av 1925 var brødprisen oppe i 70 øre, men dalte så igjen til 30 øre i 193 r. Etter alt det mas og slit krigen og etterkrigstiden førte med seg, fant man så å kunne unne seg en riktig ferietur, og av protokollen hitsettes følgende:
«En fælles lysttur foretoges til Bygdin 27. og 28. juni året 1925. Der deltog 24 personer. Den hele udgift dreiet sig om ca. 500 kroner. Turen var godt arrangeret og udmerket vellykket. Tilllige begunstiget av det herligste veir.»
ISVALD
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
Foreningens medlemmer hadde nok mange rare saker til behandling. Et sted heter det: «Papir og poser gives ikke til udselgere.» Hvem var det som hadde forsøkt å innsmigre seg hos utsalgene med et sådant trick? Det var nok til sine tider ganske bevegede møter. Det hendte ikke så sjelden at en av herrene tok sin hatt og frakk og gikk sin veg midt under forhandlingene. Og mang en gang måtte nok formannen gå rundt og be om at de måtte vise litt sunn fornuft. Det knaket ster1kt i sammenføyningene i foreningen, og det var ikke så sjelden at priskrigen stakk opp sitt uhyrlige hode, til kundenes store fornøyelse. I 1929 meldte således Raufossbakerne seg ut, og satte ned prisene på sine varer. Dette resulterte i prisnedslag også i Gjøvik, hvorpå Raufossbakerne meldte seg inn igjen. I slutten av samme året var hele foreningen på nippet til å sprekke, men man ble da omsider enige om å la den bestå. Likeså i 1931. Etter en intens priskrig dette år havnet brødprisen på 30 øre, det laveste siden før krigen.
År 1934 finner vi en beslutning om at samtlige medlemmer melder seg inn i Landssammenslutningen, men det ser ikke ut til at det hendte noe i den anledning.
Fra nå av ble det en mer stabil utvikling m.h.t. prisene. De gikk langsomt oppover, og etter som lønnsomheten i faget b le bedre, ble også samholdet i foreningen sterkere.
Et fenomen som man har fått erfare i forbindelse med den siste krig. Medlemstallet i foreningen har vært ganske konstant. En del av foreningens stiftere har vært aktive medlemmer like til de siste år. Inntil siste krig bestod foreningen nesten utelukkende av eldre medlemmer, mens disse nå har veket plassen for den yngre generasjon. Det var under den siste krig mange vanS'keligheter å kjempe med, da denne krig jo artet seg litt anderledes enn den forrige. Råvarene ble ganske fort borte, og det v.ar særlig kummerlige forhold med hensyn til kakebakingen, da det nesten ikke fantes sukker og fett. Det ble stadig gjort nye forsøk på
å holde et spiselig brød, men det lyktes ikke alltid, og mange var de vittigheter bakerne måtte døye av den grunn.
Foreningen har nedlagt et stort arbeid for sine medlemmer under og etter okkupasjonen, og om dens berettigelse er det vel nå idag ingen tvil. Innmeldingen i B. L. S. ble endelig et faktum våren 1946. Samtlige medlemmer gikk inn i forbundet etter en stemmig beslutning på generalforsamling 14. februar 1946. Tross foreningen de siste ro-12 år har hatt en rolig og stabil utvikling, og den derved er sveiset ganske godt sammen, må vi ikke se bort fra den mulighet at det i framtiden vil oppstå gnisninger. Særlig når de normale forhold igjen inntreffer, og husmødrene får nok av de forskjellige rå varer. Da kommer konkurranse1:1 igjen, ikke bare oss imellom, men kanskje i sterkere grad enn før med husmødrenes hjemmebakst. Da vil det igjen vise seg om vi kan stå like sterkt sammen som vi har gjort de siste ro år. Da må vi vise at det ikke er kvantiteten som skal være konkurranseobjektet, men kvaliteten
Arbeiderutvalgsmøte.
Bakermestrenes Landssammenslutnings arbeid8utvalg holdt møte den 8. mai d. å. på o.r.sakfører Børresens kontor.
Av de saker som ble behandlet kan nevnes: Spørsmålet om felles ferie i bakeriyrket.
Dispensasjonssøknader i anledning arbeidet på Kristi Himmelfartsdag og 17. mai, som er blitt høytidsdag.
Råstoffsituasjonen. Utvalget hadde en konferanse med direktør Johannessen i Statens Kornforretning i anledning melkvaliteten og kornsituaSJOnen.
Prisspørsmålene Utvalget hadde ved et av sine medlemmer vært i kontakt med Prisdirektoratet, som imidlertid ennå ikke hadde oversikt over regnskapsresultatene for r 946, idet skjemaene i bearbeidet stand ennå ikke var kommet inn fra distriktskontorene. Så snart materialet forelå skulle Pri,direktoratet komme tilbake til saken.
Man drøftet det fra flere lokale helseråd reiste krav om innpakning av brød. Man ble enig om å drøfte saken med Prisdirektoratet for at prisspørsmålet kunne bli løst før regler om innpakning ble gjennomført Prisdirektoratet vil bli til-
i lotteri - ja, hvem ønsker seg vel ikke det. Men så få det i grunnen er som vinner. Nei, da er det bedre med hell og fremgang i arbeidet - sikre resultater på grunnlag av kunnskaper, erfaring og gode råvarer.
KvNDITORI margarin gir allt·d sikkert resultat - en ypperlig, allsidig bakermargarin - og fremrakende når det gjelder butterdeig.
De får bedre bakst med
DET ØKER MED ENDELØSE REKKER AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GÅR INN OVERALT. ~næÅ
skrevet for at dette enten kan ta standpunkt til prisspørsmåle, eller gjennom Finansdepartementet og Sosialdepartementet utvirke at Helsedirektoratet utsetter saken.
Til slutt drøftet man lærlingesituasjonen, idet man hadde inntrykk av at tilgangen av læregutter til faget var for liten. Det ble drøftet hvilke forholdsregler som i den anledning bør foreta s. «Riksoldermannen» for siste gang.
For dommer Dick Henriksen sto den 9. april iår i Oslo Byrett bakermester Ludvik August Grøntoft for å svare for sine gjerninger.
Til talen gikk ut på medlemskap i NS, medlem av kamporganisasjonen, personalleder i Bjølsen Lag etpar år, kontingentibetaling til Germanske SS Norge, medlem av hirden, deltagehe i våpenkurs i Holmestrand som dog ble avbrutt av sykdom, kommissarisk leder av Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning, og etpar mindre angiverier.
Aktor var h.r.advokat Riekeles, forsvarer o.r.sakf ører R. A. Foss.
Tiltalte ble idømt tvangsarbeide i 2 år og 6 måneder, med fradrag av 320 dage for utholdt varetektsarrest. Han ble fradømt rettigheter i henhold til Landssviklovens § 10, 1 og 2. (Aktors påstand lød på 2 års tvangsaribeide).
Domfoldte tok betenkningstid.
Angående bakermester Grøntof ts virksomhet som «Riksoldermann» uttales i dommen:
«Vedrørende tiltalens III. 1. finner retten det godtgjort at tiltalte i september 1941 ble innkalt til Kjell Gundersen, og at han her tok på seg vervet som kommissarisk leder av Bakermestrenes Landsforening og Landssammenslutning. Dette verv hadde han så til frigjøringen. Fra 1943 ble de nevnte foreninger omdannet til Norske Bakeres Rikslaug, samtidig som tiltalte fikk tite! av Riksoldermann. Retten må gå ut fra at tiltalte, ved å overeta vervet, og ved sin virksomhet i dette, har gjort seg til et redskap for gjennomføringen av nasifiseringsplanene på det nevnte område av næringslivet, uten at han egentlig selv synes å ha utfoldet særskilt personlig aktivitet i denne retning. I det store og hele synes han å ha fulgt faglige retningslinjer i samråd med foreningens tidligere styre, som fortsatte å fungere til 1944.»
BRØD og TANNRÅTE.
På grunn av den agitasjon som i disse dager drives mot brødet på grunn av dets angivelige tannråte-fremmende egenskaper, arrangerte Trondhjems Bakerlaug den 2. mai et foredrag i børssalen i Trondheim, av ingeniør Leif Larsen, som redegjorde for de forskjellige brødsorter under og etter · krigen. Han heftet seg særlig ved de nye undersøkelser angående fytinsyre, og vitamininnholdet i brødet, likesom han kom inn på brødets beleggdannende egell'skaper. Han søkte herunder å bevise at påtanden bl. a. fra Norsk Tannvern om at det hvite brød er årsaken til den økende kariesfrekvens er meget svakt underbygget. Han refererte tilslutt forskjellige teorier om tannråtens årsaksforhold og heftet seg særlig ved den svenske tannlege Forshovuds teori, hvoretter tannråten i første rekke skyldes sterke variasjoner i kostholdet. Jo enklere kostholdet er, desto mindre tannråte. Krigstidens kosthold var både ensformig og enkelt, og det er helt overensstemmende med Forshovuds teori at tannhelsen da ble bedre.
Til møtet var innbudt læger og tannlæger, presse og andre interesserte. Det utspandt seg etter møtet en kortere diskusjon mellom foredragi10lderen og tilstedeværende tannlæger, vesentlig med henblikk på tannbelegget og betydningen av tyggearbeidet.
Møtet ble ledet av Trondhjems Bakerlaugs oldermann, bakermester Wilhelm Hoff, som også introduserte foredragsholderen.
HaLer-
og RonJiforcnner
fra lager
BARNER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2 gt. 1 6 , Osl o Tlf 413050
Brødet og vårt kosthold.
III. Brødets utnyttelse i vår organisme. (Forts. fra nr. 3.)
Brødet er først og fremst et energigivende, kaloririkt næringsmiddel, som har sin store betydning fordi det ikke er sesongvare som frukt og grønnsaker, men fremstil ,let av holdbare råvarer som kan skaffes i samme kvali-tet året rundt.
Dessuten inneholder brødet mineralstoffer og vitaminer. Av disse har, for brødets vedkommende, vitaminene den største betydning.
Å foreta en undersøkelse av et næringsmiddeis virkelig fordøyelige næringsemner er meget vanskelig. Slike undersøkelser må nemlig foretas med
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L' 0 R S A & CL A U SE N NÆ RIN GSM IDD ELFABR I KK
Vi anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater - Essenser -Aromaer
Te I e foner; 4216 02 - 42 62 82 - 41 40 73
~TOR.MS
CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 68 3044 - 6805 88
Telegramadr: «Stormlabor.
HaLeriarfiLler
SPESIALITET : ( ( N ( D
mennesker som forsøksobjekter, og disse må da praktisk talt utelukkende, i kortere eller lengere tid, leve på den føde som skal undersøkes. D en føde som tilføres er omhyggelig veid og analysert, og ved å analysere alle utskillelser - ekskrementer og urin - kan vi få et begrep om hvor meget av de tilførte næringsemner som virkelig er opptatt og fordøyet. Dessverre er fordøielsesmekanismen hos forskjellige mennesker noe forskjeUig. Noen tåler bedre enn andre den ensidige kost som forsøkene betinger og hos andre går fordøielsesarbeidet meget raskt og mindre fullstendig enn hva der kan regnes for normalt, eller omvendt. Å få helt nøyaktig sammenfallende resultater av disse forsøk lar seg derfor ikke gjøre . Men forsøkene vil, når de foretas med forskje1lige personer og i et tilstrekkelig antall, gi fornøden orientering. Derfor foretar man også stadig slike forsøk.
Også for brød foreligger der en rekke resultater fra forsøk foretatt av forskjellige forskere. I tabellen som er gjengi tt nedenfor regnes der med tørrstofftap og eggelhvite tap Tørrstofftapet gir uttrykk for hvor meget av samlet tilfort føde beregnet i pct. av tørrstoffinnholdet, som ikke er
Bakermester.
Stillingen som bakermester ved Trondheim Kommunale Bakeri er ledig fra r. juli eller senere. Der reflekteres fortrinsvis på en mann med evner og erfaring i arbeidsledelse. Dessuten forlanges håndverks,brev i bakerfaget. Grunnlønn kr. 6600 + 3 alderstillegg a 360 etter 3, 6 og 9 års tjeneste. Hertil kommer dyrtidstillegg f. t. kr. 600 pr. år + et nytt dyrtidstillegg fra 1. september iår kr. r 20 pr. år. Stillingen er inniemmet i den kommunale pensjonskasse med aldersgrense 66 år og med innskuddsplikt 4 0/o av kr. 7680.-. Den som ansettes må legge fram godkjent legeattest og attest for god nasjonal holdning. Søknader sendes styret for Trondheim Kommunale Bakeri.
opptat-t av organismen men utskilt i ekskrementer og urin. Eggehvitetapet betyr på samme måte pct. ufordøyelig eggehvite av tilført eggehvite, hvis mengde altså på foi:ihånd er bestemt ved analyse og veining. Mineralstoff tapet betegner mengden av utskilte mineralsalter i forhold til tilførte.
Av tabellen (se neste side) fremgår følgende: Brød av finsiktet mel utnyttes gjennomgående bedre enn brød av grovt mel Jo mere skalldeler melet inneholder desto større blir både tørrstoff og eggelhvitetap - fordøyeligheten avtar. Det er · uten videre forklarlig at tørrstofftapet tiltar jo mere skalldeler melet inneholder. Skalldelene inneholder jo ganske store mengder cellulose, som den menneskelige organisme bare i meget liten grad formår å fordøye. Mindre forklarlig turde det være at eggehvitetapet er så stort Av tabell III fremgår at de mørke mel nettopp er rike· på eggehvitestoffer, og dette faktum er ofte fremholdt som en spesiell fordel ved bakverk av sammalt mel. Som før nevnt skyldes denne eggehvite et spesielt cellelag i komets ytre deler, de såkalte alei.:ronceller (se figur r ). Av tabellen vil det imidlertiid fremgå at den eggehvite som finnes i
Iskremfabrikker.
Spesial-essenser for iskrem fra det verdenskjente firma N.V. CHEMISCHE FABRIEK NAARDEN, HOLLAND, leveres nu fra vårt lager i Oslo.
Spesialiteter: Hopjes f. is, Mokka f. is, Fløtekaramell f. 1s, Nougat f. is, Hasselnøtt f. 1s, Vanilje f. is i 3 kvaliteter,
Innhent tilbud med pris og prøver.
Ananas, Appelsin, Banan, Citron, Rhum.
OSLO KULSYREFABRIKK A/2, OSLO
Brød av:
dette skikt må utnyttes dårlig. Dette skyldes nok først og fremst at den er så sterkt innkapslet i cellulose, som ikke er fordøyelig og ikke kan løses opp av våre fordøyelsessafter. Selve eggehviten er nok fordøyelig, bl. a. ble det her i Norge under krigen foretatt forsøk som viste god fordøyelighet av denne eggehvite (professor Ragnar Nicolaysen). Mdet var imidlertid ved disse forsøk mere finmalt enn tilfellet er med sammalt mel. Derved er sikkert aleuroncellene del vis åpnet.
Hva kullhydratene i melet angår, kan vi gå ut
24.56 » 3o.3 5 » (Rubner)
3o.47 » 44.98 » (Rubner)
22.l » (Romberg)
2 5·4 » (Romberg)
37.8 » (Thomas)
36.7 » (Lehmann)
45.8 » (Lehmann)
34.7 » (Hinhede)
40.5 » (R. 0. Neumann)
fra at de utnyttes temmelig godt, bortsett fra cellulosen.
Av tabellen ovenfor vil det også fremgå at utnyttelsen av mineralsaltene i melet minker med økende utmalingsgrad. Dette forhold har særlig under krigen vært gjenstand for inngående undersøkelser, bl. a. i Danmark og England, og resulta. ene av disse undersøkelser kullkaster på mange måter de meninger man inntil da hadde gjort seg opp om verdien av mineralsaltene i korn og mel.
Av tabellen på side 57 (nr. 3) fremgår det at ca.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
(]Jakuiu- tUJ ~duo-nu
50 0/o av bestanddelene i melets mineralstoffer er fosforsyre. Sammen med kalk og jern danner disse de viktigste mineralbestanddeler i melet, ernæringsmessig sett. Vår organisme har et stort behov for disse stoffene. Da mineralstoffinnholdet stiger med utmaEng sgraden finnes de altså i størst mengde i sammalt met Som tidligere nevnt foreligger det meste av fosforsyren i sammalt mel hundet i et stoff som heter fytin, of test benevnt fytinsyre. Fytinsyre finn es praktisk talt ikke i finsiktet mel. Denne f ytinsyren er ufordøyelig. Det fosfor den inneholder kan derfor i denne form ikke opptas av vår organisme. I rug og hvetemel finnt'S imidlertid et ensym som heter fytase, og dette kan spalte f ytinsyren, således at fosforsyren frigis og kan absorberes. Betingelsen for at slik spaltning skal foregå er for det første at deigen får ligge tilstrekkelig lang tid, således at fytasen får tid til å virke, og fytaseaktiviteten øker des suten ganske sterkt ved syrede deiger. I et surbrød er all fytinsyre som regel spaltet, i et kneipbrød er inesteparten av fytinsyren uspaltet.
Uspaltet fytinsyre danner dessuten med kalk en ufordøyelig bestanddel, og dermed blir også kalken ufordøyelig. Ka,lken i det sammalte mel kommer derfor i det hele tatt ikke til nytte for organihsmen uten at fy,tinsyren er spaltet. Men fytinsyren i sammalt mel kan binde langt større mengder kalk enn det som finn es i melet. Derfor bindes også kalk i andre næringsmidler som spises sammen med brødet, og resultatet er at også denne kalken gjøres ufordøyelig. Føde som inneholder
og alle andre sorter essenser
g:~ faJ.ai.iJ:et !
N.HAGEN
MØLLERGT 17 - OSLO
SERIETELEFON 33 37 00
meget fyitinsyre kan derfor, ved liten kalkti-lførsel, gi årsak til engelsk syke.
Endel eksempler fra de n y lig avsluttede danske forsøk vil klargjøre dette:
På et sykehus i København ble det drevet end.el forsøk med bl. a. to gutter som avvekslende fikk f ytinsyrefri kos-t, ved at det brød de spiste var fran sklbrød og siktebrød, og avvekslende fytinsyrerik kost ved at brødet var grovt, gitt som grovbrød ( dansk rugbrød), grahambrød (kneipbrød) og knekkebrød.
Guttene ble i perioder a 5 døgn satt på avvekslende f yitinfri og fytinrik kost.
For den ene gutts vedkommende viste resultatene at det i løpet av de tre forsøksperiodene:
P å f ytinfri kost var inntatt r 3 77 I mg. kalsium (kalk), herav ble 3 24 5 mg. opptatt i organismen.
På fytinrik kost var tnntatt 13915 mg. kalsium og opptatt i organismen bare 303 mg.
For den annen gutt viste resultatene i løpet av tre forsøksperioder a 5 dager:
På fytinfri kost var inntatt 13904 mg. kalsium, herav ble absorbert 4075 mg.
På fytinfri kost var inntatt 13865 mg. kalsium herav var intet opptatt men det utskiltes 261 mg. kalsium mere enn det som var inntatt.
Den danske barnelæge, professor Oluf Andersen som sa mmen med dr. phil. Hoff-Jørgensen hal foretatt disse forsøkene sier «at Calsiumresorptionen er nedsatt i saa høj Grad i Fytinperiodene, at den er ganske utilstt:ekkelig ti_l at sikre en normal Vækst af Knoglesystemet. »
'Y-el!dentf beJte elle,naJkin
for bakerier som bruker både rug- og hvetedeiger.
Den viktigste oppfinnelse på deig-eltingens område i dette århundre.
Maskinen arbeider på to forskjellige måter:
RUODEIGENE blandes, luftes og behandles SKÅNSOMT.
HVETEDEIGENE » » presses, strekkes og bearbeides KRAFTIG.
Største deigutbytte. Hurtigs,te arbeide. Høyeste kvalitet. Største rentabilitet.
Patentert i en rekke europeiske og amerikanske land
De ss uten er patentert en ny konstruksjon som låser gryten urokkelig fast til maskinen. Gnaging og slita sje unngås, og vedlikeholdet minskes.
Lavt strø mforbruk (effektforbruk), men meget krafti g, innebygget moto r.
Innebygget kileremsdrift
Ov e rordentlig stille gang. Rustfri eltearm og kar. E6 E5 E3
Deig me ngde: ca 600 kg 3 50 kg. 200 kg
Rominnhold: ... . 725 liter 440 liter 245 liter
Motor: IO HK 6 HK 4,5 HK
Effektforbruk: . . . 5kW 3 kW 2,2 kW
Leve ringstid
med motor: 2 mndr. fra lager 2 mndr. uten motor: - » - - » - fra lager
av beste konstruksjon og høyeste kvalitet.
KJELENE er av høyverdig rustfritt stU, fremstillet ved hydraulisk pressing som gir uovertruffet nøyaktighet. Selv i de største kjeler kan ganske små kvanta bea!ibeides helt tilfredss.illende
EL TEARMiEN er spiralformet, av rustfritt stål. Den knar deigen ned mot kjelebunnen og arbeider usedvanlig godt.
RØREGRINDEN er av sterkt, rustfritt lettmetall med ak se l av rustfritt stål. Grinden løfter massen opp og svinger den fra siden og inn i kjelen.
RISET er av seigher<let rustfritt stål.
OBS. MOTOR. Maskinene har et lavt strømforibruk (effektfo11bruk), men de er dimensjonert for - og utstyrt medomlag dobbelt så kraftige motorer som vanlig. Dette er maskiner som tåler hårdt arbeide!
DREVKASSEN er synkronisert. Alle hastigheter kan sjaltes inn under fart uten bruk av clutch
DREV, TANNHJUL, OLJEBAD. Drev og tannhjul er spiralskårne. Det gir stille gang. Hele geark~ssen går i oljebad.
VERKTØYHOLDEREN. Se vår bajonett-lås Den er s ikker og lettvint
BIMASKINER. Alle våre piskemaskiner har akseltapp for bimaskiner.
PLANETBEVEGELSEN. Samtidig so m verktøyet vandrer rundt i kjelen, roterer det også om sin egen akse. Dette gir en grundig gjennomarbeiding av innholdet. Verktøyet har ca. 60 forskjellige innslag i kjelen slik at intet blir sittende igjen på kjelekanten.
NORMALUTSTYR: 2 kjeler (rustfri) I eltearm I r~regrind » x ns » Akseltapp for bimaskiner. Motor for 220 volt - 50 perioder3 faser. Bryter.
PRISENE. Vår fabrikasjon av piskema ski ner har stadig vokset. Vi eksporterer til en rekke land, det hjelper til å holde lave priser Undersøk våre konstruksjoner og vår kvalitet, da vil De forstå at våre priser er meget lave.
P20.
PSo.
Se denne lille strømlinjeformede og usedvanlig kra.feige 20 liters maskin i arbeide. Den treffer midt i blinken Kundene sier det er den beste pi skema skin som noensinne har vært prøvet i N orge.
3 hastigheter.
0,7 HK motor.
Leveringstid: ca. 5 mndr.
En 40 liters maskin med 4 hastigheter
Ny modell 1947 blir ferdig om 4 mndr. r ,7 HK motor
En kraftig 80 liters maskin for st ørre konditori er og industrien.
Automatisk låsing av kjelen
Kjeletrallen gjør det unødvendig å løfte kjelen når den skal settes inn i maskinen eller tas ut igjen. V ed hjelp av kjeletrallen hindrer man at folle kjeler blir slept henover gulvet hvorved kjelebunnen slites ut. I kjeletrallen kan kjelen stå i alle vinkler.
4 hastigheter.
2,5 HK motor
Leveringstid: 3-4 mndr
Type J med to siloer
Kavringskjæremaskin modell 1947
Ved siktingen mger melets volum ca. 75 °/ o. Derved stiger deigutbyttet ca. 2,5 0/o
Dessuten gir et luftet mel bakervarene en høyere kvalitet .
De hygieniske fordeler - og reklamen ved 1 ha et sikteanlegg - får man gratis i tillegg
Anlegget sparer arbeide. Melet ligger siktet, luftet og blandet, ferdig til avtapning rett i el temaskinen
Vi har forlatt vår tidligere konstruksjon med si rkelformet knivskive fordi kapasiteten var liten og friksjonen mellom de skårne boller og knivskiven stor.
V dr nye konstruksjon skj ærer feilfritt og har meget stor kapasitet.
Skjærer stort og smått.
Sorterer over- og understykker i hver sm kasse .
Vår nye kniv gir minimal friksjon.
Kapasitet: Over r 5000 boller pr. time. Når maskinen ikke er i bruk, kan den slås sa mmen og kjøres til side. Da tar den liten plass (60 X 1 oo cm).
Levering: fra lager.
ftÅl1DV€RK€RD€S SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
Ganske interessant er også engelske forsøk (ved Mc Cance og Widdowsen) som ved siden av å gi tilsvarende resultater som de danske med hensy'.l til kalk, også har beskjeftiget seg med organismens opptagelse av jern. Kvinner og menn sattes på en rasjon hvor ca. 50 0/o av kaloriene ble girtt som brød, avvekslende lyst og mørkt brød. Forsøkene skjedde i perioder fra 29 til 37 dager.
For kvinner viste resultatene:
Ved hvitt brød, opptatt jern pr. dag I 4,2 mg., resorbert 1.9 mg.
Ved mørk.it brød, opptatt jern pr. dag 22,6 mg., resorbert 0,4 mg.
For menn viste resultatene:
Ved hvitt brød, opptatt jern pr. dag 18,8 mg. , resorbert 1,3 mg.
V cd mørkt brød, opptatt jern pr. dag 26,6 mg., resorbert 0,4 mg.
Di ss e resultater viser altså at tiltro ss for at vi ; det mørke brød har mere kalcium (kalk) enn i det hvite brød, opptar organismen opptil 10 ganger så meget kalk fra det hvite brød som fra det mørk e, forutsatt at det mørke brød inneholder uspaltet fytinsyre. Det hvite brød inneholder ikke fytinsyre.
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrik Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
For jern blir forholdet det samme Dert mørk e brød inneholder ca. 50 0/o mere jern enn det hvite brød . Allikevel opptar organismen 3 til 5 ganger så meget jern fra hvitt brød som fra mørkt, hvi s det mørke brød inneholder uspaltet fytinsyre.
f gr. uspaltet fytinsyre gjør 1,075 gr kalcium uresorbcrlbart.
ved Kristiania Brødfabrikks laboratorium har dr. Schulerud bestemt fytininnholdet i endel norske brødtyper.
Hveteloff inneholdt praktisk talt ikke fytinsyre.
Husholdningsbrød var fytinfritt i alle prøver med 67 og 73 0/o mel. I 80 0/o mel kan det finnes ganske små mengder.
Grovbrød av sammalt rug var tildels fytinsyrefritt, mens det i andre fantes vekslende mengder, -fra 20 til 108 mg. fytinsyrefosfor pr. kg. brød.
K~eippbrød viste i et temmelig stort antall prøver alltid et høyt innhold av fytinsyre , fra 113 til 202 mg. fy,tinsyrefosfor.
Knekkebrød og flatbrød inneholder fytinsyri." , store mengder og mindre i brunt enn i hvitt knekke brød. I hvitt knekkebrød fantes 250 mg. og i brunt 13 5 mg. fytinsyrdusfor. I flatbrød er funnet fra 87 mg. til 195 mg.
Det er eiendommelig å måtte konstatere at de brødsorter som i første rekke er berømmet for sitt innihold av verdifulle mineraler, i før-ste rekke er me5't fytinsyreholdige og dermed er resorberbarhcten av de viktigste av disse mineralstoffer sterkt nedsatt.
Så har vi vitamininnholdet i melet. Det er en kjensgjerning a<t den vesentligste mengde av vitamin i kornet finnes i de ytre kornskikt og kimen. Sammalt mel må derfor nødvendigvis inneholde mere vitaminer enn finsiktet mel. De vitaminer som finnes i kornet tilhører alle B-gruppen - vi har B, aneurin, B 2 lactofiavin, B,; og antipellagrafaktoren nikotinsyre amid B rødet er uten tvil en av våre viktigste kilder for vitamin B 1 • Ved stekning av alminnelig brød er tapet av vitamin B 1 , på grunn av temperaturen i krummet svært liten. I skorpen, hvor <temperaturen kan gå opp til ca 200 • destrueres atskillig. En kan regne med at hakning5 · tapet tilsammen u tgjør ca. I 5 0/o av det totale aneurininnhold i melet.
Når det gjelder vitamininnholdet i hvetebakverk kan en regne med at brød av sammalt mel inneholder oppimot 80 I.E vitamin B, pr. kg Ved
e n utmalingsgrad på 80 0/o ligger tallet på ca. 60 I. E (internasjonale enheter), ved en utmalingsgrad p å 70 0/o ligger tallet på ca. T. E. Går vi ned i en utmalingsgrad på 60 0/o holder brødet bare ca 1 5 I. E. Vitamininnholdet synker således sterkt ved synkende utmalingsgrad. I normale tider har den overveiende del av vårt finsiktede hvetemel en utmalingsgrad av 73 0/o. Idag er vårt finsiktede mel utmalt til 80 °/ o, d. v s. vi har en langt bedrt utnyttelse av kornets vitaminer enn førkrigen.
Når det gjelder vitamininnholdet i rugbakverk blir forskjellen i vitamininnholdet på grunn av utm~lingsgraden ikke så stor som ved hvetebakverk. Mens vårt grovbrød ligger på ca. 70 I. E pr. kg. brød, lå vårt husiholdningsbrød, før krigen, - bakt av 67 0/o rugmel - på omlag 50 I.E. På de steder hvor rugmelet var tilsatt høyt utmalt hvetemel hadde man husholdning S1brø d med et innhold av vi-tamin B 1 p å 60 I.E. Idag har vi en utmaling sgrad på 80 0/o og brødet s vitamininnhold ligger like oppunder grovbrødets med 60-6 r I.E. pr. kg. Amerikanerne begynte allerede i r 94 3 å tilsette sitt hvetemel vitaminer for å bringe det på høyde med det sammalte meis vitamininnhold. Svenskene
Moss
har også fulgt etter. De vitaminer som tilsettes er B" B~ og Nicotinsyre, dessuten tilsettes Jern. Spørsmålet om å gå til vitaminisering av de norske finsiktede melsortene har også vært oppe uten at det er tatt noen be~lutning foreløbig.
Med den utmalingsgrad vi har idag er det svært liten forskjell på vitamininnholdet i våre forskjellige brødsorter, så liten at det blir temmelig likegyldig om vi av den grunn spiser mørkt eller hvitt brød.
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
og kan en få den i den nærmeste framtid er situasjonen reddet. I verste fall vil en kunne risikere at man får en ennå høyere innlblanding av hvete i det blandede siktemel noen uker før ny høst. Det vil øke vanskelighetene ved maskinoppslag, men stort sett vil nok en slik situasjon kunne mestres. De norske bakere har bakt betydelig dårligere mel før. Og dette inneholder korn av fremragende kvalitet. Det b'lir bare ikke det gode rene rugibrødet av det.
Råvarene og råvaresituasjonen.
Det er knapt om rug på verdensmarkedet. Rugen har nå i mange måneder vært tilbudt til priser som ligger over prisen ' på hvete, for tiden er rugprisen for straks levering 60 °/o over prisen på. hvete. Dette eiendommelig forhold har stor innflytelse på våre melsorter, særlig selvfølgelig det blandede siktemel. Dette inneholder idag 50 °/o hvete. I og for seg er det ikke noen egendig mi,nøye med dette melet. Det er kraftigere enn vårt vanlige blandede siktemel og gir langt strevere deiger. Venner en seg til å bruke litt mindre hever enn før, mindst mulig sur, og helst dagsur, gir melet et utmerket bakverk. Sprekker i skorpen betyr i rege'len for meget eller for kraftig sur. For ma skinoppslag kan denne streve deigen også volde vanskeligheter, spesielt utlangingen. Deigene må her ikke holdes stive.
Statens Kornforretning håper å kunne holde· denne blandingen for blandet siktemel til ny høst. I disse dager kommer det 7000 tonn rug til landet. Det er dessuten kontrahert 20 ooo tonn russisk rug,
Det er ellers et spørsmål om bakerne ikke i framtiden vil foretrekke 50 °/o hvetemel i det blandede siktemel istedenfor 1 5 0/o som før krigen. Da blandet bakerne vanligvis inn endel hvetemel ekstra til vanlig husholdningsbrød. Det vil'le være a,v stor interesse å høre hva man mener om dette. Ordet er fritt - Norsk Bakertidendes spalter står til disposisjon.
Det er imidlertid sukker og fett som teller mest for bakerne idag. Det er ganske rimelig. Med de lave brødprisene trenger yrket også å få bake f inere varer til «kompensasjonspriser».
Dessverre er sukkersituasjonen fremdeles uforandret, og det er ikke tale om noen for.høyelse av sukkerti'ldelingen til bakerne. Det har i den anledning vært gjort mange henvendelser til Departementet. Men der er ikke sukker til økning av bakernes kvote. I denne anledning skal vi også rette på endel misforståelser. Bakerne har ikke. krav på mere sukker og fett enn det •som er regnet ut på grunnlag av deres innleverte merker i september,
.:BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING.
BAKERMESTRENES LANDSFORENING.
-OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O.r.sakfører H. Børresen, Hieronymus Heyerdahlsgt. 1, IV, Oslo. Telefon 41 05 23.
Bakerovner og konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 1 1 8 5 - 42 4 3 9'1. - T elegramadr.: F i n b o f 1 e x
ok rober og november 194 5 Når departementet i enkelte tiHelle har øket kvoten for noen som var særlig dårlig stillet, så betyr ikke det at en kan gi en generell økning. Det foreligger stadig søknader om øking av sukker og fettkvotene for bakeriene. De fleste av disse må avslåes. Endel som har fått økning før forsøker seg også på nytt. Dette er helt nytteløst. Utvidelse av produksjonen, ved nytt 1..1:tstyr eller flere mann, berettiger ikke ti,! økede tildelinger. Fordelingsgrunnlaget er basert på forholdene r. desember 194 5. Det er ikke mere sukker nå enn da.
M. h. t. hjemmebakerier, så gis det nå ikke tildeling for starting av nye slike. Bare i unntagelsestilfelle blir det gitt tildeling for nye bakerier. Dette må de være oppmerksomme på. Ved nystartinger skal Kontrollnemndas tillatelse innhentes. Kontrollnemndas tillatelse er ikke ensbetydende med at en også får kvoter.
Ellers er det lyspunkter også. Fett-tildelingen til bakerier og konditorier økes fra r. juni med 25 °/o. Dette betyr adskillig for yrkets lønnsomhet, og vil sikkert bli hilst med tilfredshet. .
Til iskrem blir det ikke gitt ekstratildeling for konditorier. Det har vært en rekke henvendelser om dette, men hittil har Departementet avslått alle søknader. De iskremfabrikker som drev før 1940 har fått -tildeling av sukker og melk - ikke fett. Departementet er av den oppfatning at det sukker som ble brukt til iskrem av konditorier i 1939 er medtatt på oppgavene som ble gitt i 1940, og som danner grunnlaget for den nå værende tildeling.
Det har vist seg at det er adskillig sukker som utbys på svartebørs i enkelte byer . Det tyder på at enkelte industrier får for stor tildeling av denne vare Det er, sett i forhold til bakernes tildeling
meget sørgelig, og det virker også forstemmende at det skal være så. Departementet vil gjerne ha bevis for at dette foregår Det er bakernes tur å få sukker, når det blir rommeligere. Kan en få bevisst at andre yrker er tilgodesett på en urettmessig måte, vil det bli grepet inn mot disse. Derved vil det forhåpentlig 'bli mere sukker til disposisjon, og bakernes sjanser til en generell økning kan tilgodesees. Å kjøpe på svartebørs er å trekke ut tidspunktet for en bedring av bakernes tildelinger. Dette bør man være oppmerksom på .
Rasjonaliser betalingsformen
.
Bruk girokonto!
Vi har mottatt følgende:
Den rasjonaliseringsvilje som forretningsstanden har vi,st ved modernisering av bokførselen burde også komme til uttrykk på et annet område, som dessverre hittil ikke har vært like påaktet her hjemme som i våre naboland. - Betalingen for alle varer og tjenester bør likesom produksjon og distribusjon foregå i så rasjonelle former som ,nulig. De nye betalingsformer - bankgiro og postgiro - byr muligheter for dette.
Skaff Dem en girokonto!
Erfaringen viser nemlig at betaling over giro
1. er den billigste, da man sparer a; beidskraft, tid og penger,
2. er den enkleste, da banker og postverk besørger formidlingen,
3. er den sikreste, da risiko for undersfag, og tyveri bortfaller,
VI FØRER
det tJøininqMl,oUå
AROS 550X
Etablert r 88 3
Skippergaten 7 Oslo
Telef. 42 32 04 - 42 30 61
4. er den greieste, både for debitor og kreditor.
Undertegnede organisasjoner vil innstendig henstille til forretningsstanden å gå over til denne nye praktiske betalingsform (bank- eller postgi"ro).
Samtidig understreker vi betydningen av at alle remisser sendes ved forfall. Da får alle den fuHe nytte av girosystemet.
Be om nærmere opplysninger hos Deres bankforbindelse eller ved nærmeste postkontor. -
Norges Handelsstands Forbund, Norges K jøbmandsforbund. Kjøbmennenes Sentralforbund
Norges Industriforbund.
Norges Grossistforbund
Norges Kreditorforbund
OPPROP
til det norske folk.
Den 3. august d. å. fyller Kongen 7 5 år.
Hele det norske folk vil av hjertet kjenne trang t il å hylle sin konge på denne dagen. Hos alle våre landsmenn vil tanken på .det Kong Haakon VII har betydd for land og folk, kalle fram den dypeste takknemlighet. Og den vil kreve utløsning i en samlet aksjon for en gave som for all framtid hugfester minnet om den kjærlighet til Kongen som folket er fylt av.
ENDEL STOFF
må på grunn av plassmangel utstå til et senere nummer.
Regjeringen var klar over at de~te kom til å bli et folkekrav og kalte alt i oktober forrige år sammen representanter for de store humanitære, økonomiske, politiske og yrkesmessige organisasjoner til et møte der saken ble drøftet og fikk samstemmig tilslutning. På et senere møte, som Stat sministeren sammenkalte, ble det valgt en sentral-
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSANDS.
komite til å forestå innsamlingen. Kongen avgjør hva de innsamlede midler skal brukes til. Fylkes-, herreds- og bynemnder vil fremme innsamlingen hver i sine distrikter; likeså vil alle organisasjoner og foreninger av landsomfattende karakter ·gjennom sine filialer, krets- og lokalavddinger gå inn for mannjamn oppslutning om saken.
Vi er trygge på at denne vår appell til alle nordmenn vil få et svar som på full verdig måte tolker folkets takk til Kongen. Det blir en takk ikke bare for de 3 5 fredsår i hans regjeringstid; tilsammen representerer de en materiell framgangstid 0 6 en sosial utvikling som det neppe finnes sidestykke til i det norske folks liv. Men kanskje enda mer takker vi i dag Kongen for det han var for sitt folk i krigsårene. Da var Haakon VII's kongsgjerning en mer bevisst og levende realitet enn i fredens dager da vår frihet og vår selvstendighet, folkestyret og rettssamfunnet var altfor selvfølgelige goder for oss.
Ved poliitisk klarsyn, sosial ansvarskjensle og ubrytelig lojalitet mot konstitusjonen hadde Kongen innad og utad alltid stått som mønsteret på en konstitusjonell monark. Nå gjorde hans ureddhet og fasthet, hans relltsinn og høye moral ham til forbildet for alle gode nordmenn.
Vår takk skal på 75-årsdagen gjelde alt det Kongen har gjort fram til denne dag, hans i sann-
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/ S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
Normannsgate 5 - Oslo
Telefon
68 16 75
het kongelige ferd fra den stund han i 1905 med Dronningen ved sin side og Norges unge Kronprins på armen steg i land på norsk grunn. Men vår takk blir så meget mer fulltonende som krigen har gitt det historiske bevis på at Kongen uløselig hadde vokset seg sammen med sitt folk; han var i tanke og handling uttrykk for folkets nasjonale instinkt, dets motsta~dsevne, dets kampånd . Om ham samlet alle gode krefter seg, lbåde de som var nødt til å fore en våpenløs kamp i bygd og by hele Norge over, og de som utenfor rikets grenser kunne sett all energi inn i væpnet kamp mot fienden. Hans vilje til frihet var ukuelig, hans tro på seieren holdt seg ubøyelig gjennom krigens skiftende gang.
Vi ber landsmenn i alle deler av Norges land og nordmenn verden over i takk og hyllest samle seg om en ga ve som er verdig Kong Haakon VII og hans kongsgjerning.
Erling Steen, Komiteens formann. Einar Boyesen, Komiteens nestformann.
Johs. N. Bjørgo, Frieda Dalen, Norges Lærerilag. Kvinnenes Fellesnemnd
Johannes Ø. Dietrichson, Christian Erlandsen, Den Norske Kirkes Presteforen Norsk Arbeidsgiverforen
Rudolf Hedemann, Nils Jacobsen, Olav Larssen, Norges Herredsforb. Norges Fiskarlag Norsk Presseforb.
1. og 17. mai som .høytidsdager.
Lov av 26 april 1947.
§ I. § 2.
r. og 17. mai er høytidsdager og skal være likestih med søndager, men ikke når det gjelder føresegner om kirkelige handlinger eller kirkefreden.
Dagen før r. og dagen før 17. mai skal i forhold til gjeldende lovgivning regnes som vanlig virkedag, ikke som dag før søndag, om den ikke faller på en lørdag, på dagen før Kristi Himmelfartsdag eller på en søndag eller annen helgedag. Arbeid
Konrad Nordahl, Arne Pettersen, Arne Rostad, som etter gjeldende lovgivning ikke kan holdes i Arbeidernes faglige Ungd.s Fellesnemnd. Landbruksrådet. gang på søndager, skal slutte senest klokka 22 daLandsorganisasjon. gene før r. og 17. mai.
Didrik Arup Seip, Ivar Skjånes, Nordmanns-Forbundet. Norges Byforbund. § 3.
Etter hva dagspressen melder er det nå bestemt Arbeidsgiver skal betale full lønn for r. og 17. at gaven skal være en personlig gave, og Kongen mai som ikke faller på en søndag eller annen helgehar uttalt ønske om at gaven må bli en kongeyacht. dag til arbeidstager som har vært tilsatt hos ham
({} ed F-ikli[J '"-uk
ll
SØTSTOFF cihOJ550x
550 ganger søtere enn sukker.
det fil følning atJ h.aittJuk
1) Anvendelsesområde:
2) Egenskaper:
søtning av alle sorter baker- og konditorprodukter.
a) sterk og karakteristisk søtsmak, b) ingen ubehagelig ettervirkning, bitterhet etc., c) tåler kokning og stekning uten å ødelegges, d) behagelig smak, e) er godkjent av helseråd, sosialdept. og Statens Teknologiske Institutt.
Vær ute i tide med De[es bestillinger på AROS søtstoff som leveres fra vårt lager og fra grossererne.
PAL~ KAVRINGEKSTRAKT
I FREDSKVALITET
inneholder
FETT, som er emulgert til den best mulige virkning i deigene.
GLYKOSE, som sparer sukker og gir god rask i deigene . . ... . . .
AKTIVATORER, som øker fettvirkningen og gir maksimum av sprøhet i bakverket.
PALS KAVRINGEKSTRAKT
istedetfor fett i kavringer, boller, hvetekaker og wienerbrød grunndeig
GIR KVALITETSVARER
NB ' Ved anvendelse av Pals Kavringekstrakt kan I sukkermengden i deigene reduseres med 25 0/o.
Pris kr. 1.70 pr. kg.
På fett- eller oljeanvisninger får De det dobbelte kvantum Pals Kavringekstrakt og på margarin- og smøranvisning,er 60 0/o tillegg til anvisningens pålydende.
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 69 30 76
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Bakeri - konditori
ønskes kjøpt i Oslos nærhet eller mindre by.
Som bytte kan stilles nyere, velholdt Oslogård, vakkert beliggende, 6 leiligheter og 2 hybelleiligheter.
Bill. mrk.: «Velholdt Oslogård» til dette blads ekspedisjon.
i sammenheng de siste 30 dagene forut, eller er tilsatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Arbeidstager som må arbeide nevnte dager skal ha samme lønns,tillegg so mhan etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er spørsmålet om slikt lønnstillegg ikke avgjort ved avtale eller regulativ, skal han ha et tillegg på minst 5o pst. til sin vanlige lønn.
Departementet fastsetter nærmere føresegner til gjennomføring av denne paragrafen.
§ 4·
Denne lov trer i kra:ft straks.
Føre segner fra Sosialdepartementet.
Departementet har 26. april fastsatt følgende bestemmelser:
I) Betaling av full lønn etter § 3, første punktum, til atfueidstager som har fri r. og r 7. mai, skjer for timelønnede arbeidstagere etter den timeløn nsom gjelder for vanlige virkedager og på grunnlag av ordinær arbeidstid. Faller høytid~dagen som nevnt på en lørdag, skal det betales for den ordinære arbeidstid på lørdager. Arbeidstagere som hdt eller delvis arbeider på akkord eller med stykklønn for betaling etter den gjennomsnittlige dagsfortjenesten i ordinær arbeidstid de siste to ukene, - eller - om · dette ikke er på det rene -
Eltemaskin350 kg. deig.
Engelsk maskin med lokk, kapslet motor, tvang9drevet trau, transportabelt. Kr. 9911.nettopp ankommet til lager.
Bergen - Telef.centr. 15090
etter den dagsfortjeneste som kommer fram ved endelig oppgjør tav den løpende akkord.
Den som arbeider på daglønn får sin vanlige daglønn (koµtantlønn).
Skiftarbeidere som ikke har arbeid på høytidsdag som nevnt, skal ha ordinær skiftbetaling uten noe tillegg. Men skiftarbeidere som etter skiftplan (arbeidsordning) hadde friskift slik høytidsdag, skal ikke ha betaling.
Den som arbeider på fast lønn pluss provisjon får betaling på grunnlag av den faste lønn.
I lønn inngår også dyrtidstillegg.
2) Arbeidstager som har måneds- eller ukelønn og som ikke får fradrag i sin vanlige lønn for helgedager, har ikke krav på ekstrabetaling for r. og 17. mai når han ikke er i arbeid slik høytidsdag.
3) I bedrifter som går med innskrenket drift, skal betalingen for r. og 17. mai i det minste utgjøre den samme brøkdel av full daglønn regnet etter punkt r ovenfor som den nedsatte arbeidstid utgjør av full ordinær arbeidstid. Ved bedrifter som aribeider 32 timer i uken, blir betalingen eksempelvis 32/48, altså % av foll daglønn, ved bedrifter som bare sysselsetter 1/s av ar:beidsstyrken vekselvis hver 3. uke, skal det betales minst %
Baker
En edruelig, dyktig og pålitelig baker med øvelse i konditorarbeide får plass snarest. Fri god leilighet, lys og brensel på stedet. Pent trivelig, centralt sted.
Søknad med attester og lønnskrav sendes TORKILD FOSLI, Dalen Telem.
av full daglønn. Regelen i punkt 1, andre punktum, gjelder på tilsvarende måte.
4) Arbeidstager som 1. eller 17. mai er fraværende på ferie, skal ha lønn etter reglene ovenfor.
Arbeidstageren kan kreve at ferien forlenges med en dag for hver slik høytidsdag som faller i ferien.
Har arbeidstageren krav på sykepenger for 1. eller 17. mai, kommer disse til fradrag i lønnen.
5) Det regnes vanlig feriegodtgjøring for lønn r. og 17. mai.
· 6) Arbeidstager taper retten til full lønn 1. og 17. mai etter lovens § 3, første punktum, om han uten samtykke av arbeidsgiveren forsømmer sitt aribeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik høytidsdag. Dette gjelder likevel_ ikke om arbeidstageren ved attest fra læge godtgjør at forsømmelsen skyldes sykdom eller fraværet skyldes ferie, plik,t til å vareta offentlig omlbud eller annen tvingende grunn.
7) Aribeidstager som blir satt til arbeid 1. eller 17. mai og som etter avtale eller regulativ har krav på tillegg for a11beid på søndager, skal ha samme tilleggsbetaling for disse dager som det tillegg til sin vanlige lønn som han får for arbeid · på søndager. Har han etter avtale eller regulativ ikke krav på tillegg for søndager, har han heller ikke slikt krav for 1. og 17. mai. Er det ikke avgjort noe om han skal ha tilleggsbetaling for søndager, skal han ha 50 pst. tillegg til den lønn som han oppebærer gjennomsnittlig pr. time for vanlige virkedager.
Ol;efyrinqsanleqq - lsfr,semasLin
Et br. men godt oljefyringsanlegg, hel,t Calefax, kjøpes.
Likeledes I stk. ca. 20 liter isfrysemaskin for remdrift.
Tilbud sendes TORKILD FOSLI, Dalen T elem.
Bakermesterforening
dannet på Hadeland.
Hadeland Bakermesterforening ble konstirtpert på et møte på Jaren Gjestgiveri søndag. Til første formann ble valgt Jens. Pettersen, Brandbu, H. P. Smedrsrud, Røykenvik til sekretær, og Trygve Skaugerud, Jaren til kasserer. Øvrige ~tyremedlemmer ble: Aschim, Jevnaker, Hvalby, Gran og Holter, Grua. Det var 9 av de 13 bakermestre på Hadeland som var møtt fram og det var enighet om å danne egen lokalforening som skal innmeldes i Bakermestrenes Landssammenslutning.
Til
ettertanke.
Nesten 95 0/o av bakerienes arbeidere er tilsluttet SIN organisasjon.
Bare 25 0/o av bakeridrivende er tilsluttet SIN organisasjon.
Skulde ikke tiden nu være inne til en samlet oppslutning om bakermestrenes organisasjoner ?
