Red ak tør o g forret n ingsfø r er : Ing. Leif Larsen.
Te knolog is k In sti t utt, O slo - Telefon 30 880.
P o stadresse: Postboks 2614, Oslo St. H.
U tgi tt av Bakerme s t ren e s Landsforenin g.
FORBUDET
NR. 5
M
INN
HOLD
: Forbudet mot salg av ferskt brød og grisling opph e vet, - Hoveds ,ty r emøte. - O slobakerne hyller Arnt H ansen. · - E t jubi leum og en de bu t.Vakt om yrket. - An l egg -og i nn r edning av bakerier. - Oldermannskifte i Kø b enhavns Bakerlaug .
mot salg av ferskt brød og grisling opphevet.
Forsyningsdepart~mentet har den 8. mai h evet forbudet mot salg av··ferskt brød. Samtidig er forbudet mot grisling he-vit : :
Det var en forordn1ng av 4. april 1941 som fastsatte .forbud mot å selge ferskt brød og å fremstille grislet brød. Forbudet mot å selge ferskt br~d ble dels begrunnet med . påstanden <>m at ferskt brød er ~drøyt, - og det er nok en kjensgjerning selv om næringsverdien av fersk~ og ga~melt brød er den samme - og d~ls va'r det hensynet til. utnyttelsen av transportmidlene, som normalt i høy grad er preget av at publikum forlanger ferskt brød fra morgenen av. Forbudet var imidlertid sterkt utlrnlet i de senere måneder
· p å gr~nn av det o~erveid~nde fo 11bruk a v h vetebakverk. Bakverk a~ ·!hvete var nemlig ~ttrykkelig unntatt fra forbudet. Forbudet mot grisling vai: begrunnet med . brenselssituasjonen. I de distr iktene hvor grislebrødet var ihovedhrødtypen vil meddelelsen om at forbudet mot grisling er oppihevet bli ihilst med glede, og vi' forutser at foribruket av rugibrød nå i:ai- seg opp igjen. Det avlhenger imidlertid av Prisdirekt oratet om bakerne kan bake grislet brød. Grislingen !betyr en merutgift for bakerne og betinger en tilsvarende forhøyelse av brødprisene. Med de nåværende brødpri5er vil det ikke være forsvarlig å gå til grisling. Forsyningsmyndighetene forsøker
med alle midler å få pulblikum til å spise mere rugbrød - eller anvende mere rug overhodet. Om nu Pr ismyn diglhetene og Forsynjngsmyndighetene kunne sa marbeide for å finne en løsni~g på denne sak. Sli,k som forholdene ligger an er spørsmålet om å gå igang med grisldbrødet ikke en sak som bare angår Prisdirektoratet og bakerne.
Hovedstyremøte
Bakermestrenes Landsforenings og Landssammenslutnings 'hovedstyre !hohit møte 3. og 4. april for å f~r1berede landsmøtet i Bergen 21. og 22. juni iår. Sammen med representanter for Conditormestrenes Landsforening, bl. a. formannen herr konditormester Trygve Reimers, !hadde hovedstyret møte med representanter for Prisdirektoratet i anledning prisene på bakervarer, som fremdeles er svvende. Prisdirektoratet hadde fremsatt et foreslag som bakerne imidlerti•d ikke kunne gå med på, og hovedstyret utai:ibeidet derfor et nytt forslag som Prisdirektoratet nå skal ta stilling til. Hovedstyrets medlemmer hadde også foretrede for direktør Jahnsen i Statens Kornforetning, som ga en orientering om melsituasjonen.
Trykkfeil
I AfS Bakerimaskiners annonse i forrige nummer stod deigdelemaskinen feilaktig oppført med kr. 9000.-. Pr isen er kr. 9600.-.
Arnt Hansen
Oslo Bakerlaug holdt den 6. mai en særlig hyggelig fest for sin fratredende formann, bakermester Arnt Hansen. Festen ble holdt i Rokokosalen og omlag 80 personer deltok. Etter en cocktail gikk man tilbords og ble ønsket velkommen av arrangementskomiteens formann, bakermester Onsrud. Han overga samtidig ledelsen til aftenens toastmaster, o.r.sakfører Børresen, som med sine humørfylte introduksjoner i høy grad bidrog til å sette en spiss på stemningen. Allerede etter fisken ga han ordet til formannen, bakermester Eugen Gundersen - som etter en reprimande til toastmasteren for respektløs !holdning - gikk over til den alvorlige del: sin tale for hedersgjesten. I en utmerket, og yp perl ig fremført tale ga han en oversikt over bakermester Arnt Hansens virke i krigsårene for bakers tanden s beste. Det var ingen
Oslobakerne hyller
FRA DET GAMLE , POMPEJI
Ved utgravning av et bakeri i Pompeji har man funnet beviser for at kverner liknende våre kaffe.møller var i bruk allerede rå den tid. - Der ligger en stor utvikling fra disse primitive møller og fram til vår tids tekniske mesterverk.
I bakerinæringene nytter man seg også av de mest moderne hjelpemidler og råstoffer. Til disse hører MARKOL EMULSJONSOLJE.
FREMSTILLES AV A!S JOHAN C. MAR TENS & CO., BERGEN
lett oppgave i en tid da nasistene på alle måter søkte å trenge seg inn med sine folk og sine ideer, og det krevdes megen kløkt for å ivareta fagets interesser under de forfuold. Men Arnt Hansen klarte det - som regel ved å ta støyten alene og så forelegge sakene for styret etterat de var bragt i orden - alltid på en slik måte at han fikk styrets uforbdioldne tilslutning. På den måte lettet han i !bøy grad styrets arbeide. Bakermester Gundersen tolket deretter Oslolaugets takknemmelighet til Arnt Hansen og overrakte ham som et synlig bevis 'på denne et nydelig sølvfat dekorert med bakerv~pen og interiører fra gamle og m'oderne verksteder. (Dekorasjonen forelå foreløbig b;;e i tegning, men vi håper å kunne innta et billede av det ferdige fat i et senere nummer av vårt blad.) Gaven var resultat av en innsamling blandt laugets medlemmer.
I tilslutning til talen ble det sunget en sang til Arnt Hansens ære (av kontorsjef Dawes) som formet seg som den rene kantate med solosang av formannen, Eugen Gundersen, og fellessang. (Den nye formannen la her for dagen en stemmeprakt som for'håpentlig kan utnyttes ved lignende tilstelninger senere.).
Bakermester Arnt Hansen uttalte i sin takketale at det !hadde vært en interessant oppgave å være formann for Oslt>lauget i krigsårene, og arbeidet hadde gått lettere enn man skulle tro takket være m ypperlig oppslutning om oppgavene av foreningens medlemmer. Oslo Bakerlaug var sannsynligvis også det laug !hvor det var minst svikt,
og det var han stolt av. Men han hadde hatt gode hjelpere, først og fremst i styret med viseformannen, Eugen Gundersen, i spissen, og dessuten i advokat Malm, hvis virke han minnedes i vakre ord, og o.r.sakifører Børresen som hadde vist seg å være en verdig etterifølger etter advokat Malm. Han nevnte også kontorsjef Dawes, b.1ikermester Martin Smit!h-Sivertsen og ingeniør Leif Larsen som !hadde vært ham til stor hjelp når det gjaldt spørsmål av prismessig, rasjoneringsmessig eller teknisk art.
Ved steken tok formannen atter ordet. På bakerlaugets vegne takket han kontorsjef Arthur Dawes og .ingeniør Leif Larsen for den verdifulle bistand disse herrer hadde ydet lauget og bakerstanden i krigsårene. Begge ble overrakt en nyde'ig adresse, innbundet i kalveskinn, og et pengebeløp som gratiale fra lauget; I sin svartale tok ingeniør Lar,sen utgangspunkt i en barndomsopplevelse da lhan ble bestevenner med en brødkjører. Nå satt lb.an atter på brødvognen sammen med bakerne for å kjøre yrket mot <::n lys fremtid. Bakermester Dawes tegnet i sin takketale et !billede av sin sjef, Arnt Hansen, og omtalte det gode samarbeide mellom dem gjennom mange år.- Han var dypt rørt over oppmerksomlheten, og adressemappens røde farge ville alltid minne lham om den kjærlighet som lå bak dette vennskaps/bevis.
Så ble ordet gitt fritt og toastmasteren benyttet anledningen til å si noen hyggelige ord til Arnt Hansen fra sekretæren. Bakermester Sten Svendsen talte for fru Betty Hainsen, Håkon Hansens ·
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER '
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
lr setter · ,, -11.øyest av a\\e Jeg deig _1 ,,
NOREX Det moderne fosfatbakepulver
hustru, som var tilstede på fes ten og gledet sig over a,t sønnen Arnt på en verdig måte overtok rven etter sin far, også som bakernes første mann. Bakermester Ottar Haug brakte ennå en takk til kontorsjef Dawes og ingeniør Larsen. Frk. Ella Giirgens holdt en vakker tale og overbrakte en herlig blomsterkurv til Arnt Hansen fra Dameforeningen. Og så talte konsjef Dawes, som for anledningen var plasert mellom renheten og dyden, for damene, med vanlig sikkerhet i velformede ord.
Etterat Arnt Hansen hadde takket for maten servertes kaffe med tilibdhør i salongene, og siden gikk dansen lystig over tilje. Og aUe holdt ut, selv om festen ble holdt først i uken og en og annen mester fikk legge veien direkte til bakeriet og surene.
Et jubileum og en debut.
Norsk Baker og Konditorforbunds populære sekretær, Oscar Ripnes var 60 år den 24. april iår. Når man ser sekretær Ripnes ville man neppe tro at han er så gammel. Han er fremdeles vital som en ungdom, som med like stor in teres~e og energi. som da han som 36-åring 'ble ansatt som bakersvennenes tillitsmann, kjemper for bakersvennenes interesser. Og Ripnes ihar alltid kjempet med blanke væpen, derfor skal !han også ha en hyldest fra de som på mange måter !har vært hans motpart, men som settes pris på ham for lhans åpne ærlige fremferd.
Oscar Ripnes gjorde seg «syk» da nasistene besatte forbundskontoret, og han slapp synet av vandalene på kontoret sitt. Og da hans livsutfoldelse ikke fikk annet utløp satte Ripnes seg til å lage vers, og i disse dager har han på eget forlag utgitt en samling dikte under titelen Flagget i våre hjerter. Det er med virkelig glede man går til lesningen av disse diktene. Ikke alt er like godt, og påvirkningen fra Rudolf Nilsen og Nordahl Grieg
preger enkelte av diktene, som ikke blir dårligere for det. Men diktene med motiver fra hans barndoms trakter, Saltdalen, og beskrivelsen av Saltstraumen og fortellingen om Lofotfiskerens kår er perler som griper en og gir oss troen på at Oscar Ripnes har en lyrisk åre, som kunne bringe ham fremover i de første rekkene, hvis ihan fikk tid til å ibeskjeftige seg mere med denne siden av sine interesser.
Boken koster kr. 6.50, innbundet kr. 7.50 og kan bestilles fra forlaget: 0. Ripnes, Bygdø Alle 75, Oslo.
VAKT
OM YRKET.
Krigstiden !har i mange ihen1seende !hatt en påtagelig virkning på forholdene innen bakerfaget. Tross rasjoneringen er produksjonen nå praktisk talt overalt større enn den var før krigen, og de fleste bakeriers kapasitet er utnyttet til det ytterste. År~aken til dette var opprindelig det dårlige mel og den store pengerikelighet, begge faktorer som erfaringsmessig fører til mindre ihjemmebakning. For ~i 1den er det sistnevnte faktor alene som sikkert er bestemmende for den store omsetning, hertil kommer at brødrasjonen er rikelig og da rasjonene på mange andre næringsmidler fremdeles er mindre en normalt, blir brødrasjonene regelmessig fullt utnyttet. En skal imidlertid være klar over at dette er en overgang. Etterlhvert som matknappheten avtar, etter.hvert som pengene forbrukes, og skattene - som nødvendigvis må til i et krigsherjet land som vårt -blir mere følelige, vil hjemmebakningen atter ta seg opp , samtidig som brødkonsumet minker. Innen kortere eller lengere tid kan vi atter være i samme situasjon som i årene før krigen, da bakeryrket arbeidet tungt og bakerne hadde vanskelig for å få endene til å møtes. Det er ikke nødvendig å være pessimist for å innse dette, og det er all grunn til allerede nå å ta sine forholdsregler for å møte de kommende vanskeligheter. Det er to ting vi i den anledning vil sette fingeren på : Kampen om svennene, og nystartinger i denne tiden.
Brødproduksjonens omfang har gjort slutt på arbeidsledigheten i bakerfaget. Alle bakersvenner a i arbdde og vi er 'faktisk i den situasjon at
i størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H. BJØRNSTAD & co. Afs
T omtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298
det er mangel på bakere rundt i landet. En medvirkende årsak til dette !har selvfølgelig vært at rekrutteringen til faget har stått i stampe - dels fordi man ikke har funnet forlholdene i bakeriene slik at man synes man kan ta inn læregutter, dels fordi den direkte søkningen til faget har vært minimal. Man må regne med at avgangen har vært større i de siste 5 årene enn tilgangen, og dette skaper selvfølgelig sine problemer, sålenge produksjonen har den størrelse den !har idag Mangelen på arbeidskraift har på sine steder ført til konkurranse om svennene; det fins dessverre bakermestre i dag som byr svenner lønninger som ligger langt over tariffene, for på den måte å ta dem fra andre som finner seg forpliktet til å overlholde gjeldende avtaler. Det er meget beklagelig at en slik tra:fikk foregår, og det er i lengden meget skadelig for faget. Det er nemlig en kjensgjerning at de nåværende priser på bakverk ikke tåler høyere lønninger uten kompensa"jon. Men Prisdirektoratet legger ved sine prisansettelser helt naturlig de vanlige lønn1stariffene
NORSK BAKER TIDENDE
DET ØKER MED ENDELØSE REKKER
AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GÅR INN OVERALT. ~næJ_
ril grunn. En baker, som betaler mere enn tariffe ne, fraskriver seg derfor enhver rett til å klage på dårlige brødpriser. Han vil også ha vanskeligere for å komme ned på normalt lønnsnivå når den tid kommer at faget ikke lenger kan drives på samme vilkår som nå, og han medvirker til at denne tiden kommer hurtigere enn den ville gjort om gjeldende tariffer og bestemmelser overholdtes. De nåværende lønnstariffer er oppsagt og forhandlinger pågår for å få dem revidert. Det er uten videre klart at det faktum at .enkelte mestre ikke overlholder tariffen vil volde bakermestrene de største vanskeligheter når de skal forihandle om nye tari,ffer. Man kan ikke fortenke arbeiderne i at de setter fingeren på nettopp dette forlhold for å drive lønningene mest mulig i været. Det er ikke sikkert at det blir pu!blikum som kommer til å bære denne merutgift på brødfremstillingen. Erfaringen viser at prismyndiglhetene - om de i det hele gir pri~forhøyelse - ikke er til!bøyelig til å gi foll kompensasjon for forhøyelse på råvarer eller lønninger.
Men sist og ik,ke minst skal omtales den mangel på yrkesånd og samlhold som den viser som «kjøper» svenner fra sine kolleger og lokker dem med lønninger som ikke kan holdes i det lange løp. Vi skal ikke i første rekke bebreide svennene, men vedkommende mester sviker sin stand for å oppnå en vinning som i det lange løp ikke blir noen vinni ng for ham, og bare ubotelig skade for samtlige yrkesutøvere.
Et annet foifuold, som heller ikke er av det gode, er nystartingene i denne tiden. Årsaken til dette er ihåpet om at bakeryrket skal være en gullgrube, fordi bakerne p'å en fotiholdsvis bra måte
kom seg gjennom krigen. Der er imidlertid bakerier nok til å dekke endog det store behov som vi har idag, og enlhver ny bedrift vil bare ta salg fra andre. Når tidene b,lir normale, og brødproduksjonen igjen synker, vil det vise seg at bakerienes kapasitet er langt større enn behovet, og det vil ramme nystartingene i denne tiden verst. De er ofte dårlig økonomisk fundert og kan i de aller fleste tilfelle karakteriseres som snyltere på bakerfaget. Nå kan ikke hvilkensomlhelst uten videre begynne nytt bakeri. Det kreves tillatelse av kontrollnemnd og fyilkesmann for å begynne, og man må ha tildeling av sukker og fett for å kunne fremstille rasjoneringsfritt bakverk. Med hensyn til starttillatelse er forlholdene noe forskjellige. Enkel te steder er man meget generøse når det gjelder nystartinger, andre steder er man mere pålholdne. Det bør være bakerne på de forskjellige steder som nå tar a!f f ære overfor kontrollnemndene hvis disse tillater nystartinger på steder hvor det er nok bakere fra før. Regelen er jo at det ikke skal gis løyve til nystartinger i slike tilfeller - en regel som dessverre ikke ovdholdes. Hva ti'ldeling av sukker og fett til nystartinger angår har dette vært forsyningsnemndenes sak. Sannsynligvis vil det nå bli truffet en ordning så,ledes at departementet selv avgjør tildelinger til nystartinger. Der ved kan man komme inn på en mere ensartet linje for hele landet. Nystartinger vil i alle tilfelle bare få en minimumstildeling, nok til å be~kjeftige I mann. Både sukker og fettsituasjonen, og !hensynet til de andre bakere, tilsier dette. En er kjent med at departementet har tatt affære like overfor tilfelle lhvor forsyningsnemndene lhar vært altfor rause ved tildelinger til nystartinger. Det bærer mot dårligere tider for bakerfaget,
NORSK BAKER TIDENDE
og alle yrkesutøvere bør al'lerede nå forberede seg på dette. Det kan de først og fremst gjøre ved å være på vakt mot utglidninger, ovel'holde gjeldende bestemmelser og tariffer og fremfor alt være kollegiale Enllrver ukollegial handling blir en skam for yrket og nedsetter dets anseelse. Det splitter samarbeidet i en tid da samlho1d er absolutt nødvendig. Det må også påsees at yrket ikke proletariseres, ved at det blir for mange bakeribedr i fter. Både samfunnet og bakerne selv er mest tjent med at fremstillingen av vårt daglige brød ~inner sted under like sunde sosiale som tekniske forhold - det ene er i høy grad avlhengig av det annet.
ANLEGG
og innredning av bakerier.
V. LAGER, EKPEDISJON
OG GARDEROBER
Som før nevnt skal lageret ha en beliggenhet som tillater en lett transport av mel og andre råvarer til bakeriet For melet s vedkommende er det mest rasjonelle å anvende siloer som er plasert rett over vekten til deiglagningen, men det forutfetter oftest sikteanlegg og transport av melet til &ilo. I fig. 2 og I er vist anordning av sikteanlegg og meltransport til silo ved lager over bakeriet eller i kjelleren under bakeriet. Transport av andre varer kan foregå ved heis eller mest alminnelig ved trapper, som hør gjøres så lette å gå i som mulig, og som bør legges slik at adkomsten fra lager til :bakeri blir enklest mulig.
Transporten av varene til lageret må også vies oppmerksomhet, og skal foregå uten ulemper for arbeidet ute, eller på lageret.
Mellageret er bakeriets hovedlager. Det må være innrettet med sikte på de krav som stilles for lagring av mel: lageret må · være tilstrekkelig kaldt, tørt og luftig. Hvis disse betingelser kan
I
Fig. I.
overholdes er det likegyldig om lageret ligger i kjeller eller på loft. Dessuten må det tas hensyn til at mel er en støvende sulbstans, og melstøv som blir liggende gir god grobunn for forskjellige skadedyr og infeksjoner som kan volde store ulemper for driften Mellageret må derfor lett kunne holdes rent og dette stiller særlige krav til glatte vegger og tak og minst mulig skarp'e hjørner. Hjørnene bør derfor være avrundet, slik at renholdet lettes. Fliser er ikke nødvendig som veggbekledning - det klarer seg med glattpussede veg ~ ger. Trevegger bør være s,parklet og malt Det beste. gulvbelegg er cementgulv. Det skal jo ikke her være fuktiglhet, og noen risiko for kjemisk tæring av gulvet - slik som bakerigulvene er utsatt for - har en vanligvis ikke på et mellager. Sekkene bør ikke plaseres direkte på cementgulvet men på tretrammer som helst skal være plasert litt opp fra gulvet slik at lulften lett kommer til,
NORSK BAKER TIDENDE
og renholdet lettes. Disse tretrammene kan gjøres så små at de bare rommer etpar sekker i bredden, således at hele trammen kan flyttes med sekkene ved dertil egnede traller.
Det er av stor betydning at lageret er rommelig og at sekker av de forskjellige leveringer er lett tilgjengelige. I et trangt lager risikerer man lett at enkelte sekker kan stikke seg bort, og melet blir ødelagt på grunn av overlagring. Da mel, som lagres i 'lengere tid skal stables om med ikke for lange mellomrom - ruleres -, stiller dette også krav til god plass.
Hvis man ikke på annen måte har anledning til å temperere det melet som står for tur til å brukes, kan det være hensiktsmessig å avdele et rom av lageret som 'holdes oppvarmet, hvor mel som skal brukes umiddelbart etter kan settes inn for temperering. Lageret skal ellers være koldt, med god ventilasjon.
Lageret bør også være lyst, men vinduene bør ikke være plasert slik at solen skinner direkte på sekkene. I de senere år er det blitt alminnelig å forsyne vinduene i mellager med blått glass idet man har gjort 'den erfaring at insekter trives mindre godt i blått lys.
Lager for andre råvarer enn mel bør være ~kilt fra mellageret Også her stilles krav til luft og kjølighet, og for gulv tak og vegger gjelder de
~TOR-MS C) CHEM .JABORATORIUM
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegr.adr.: «Stormlabor•
Fig. 2.
{{}åt
omJalle,-:
V annrørsovner
Elektriske ov ner
Grisleovner.
Dampkjeler,
Oljefyringsanlegg .
Eltemaskiner,
Pis kemaskiner
Deigdelemaskiner
med uttrekksherter og faste herter.
med uttrekksherter og faste herter. Magasinerende og direktevirkende.
kullfyrte, oljefyrte og elektriske.
Langrullemaskiner
ny konstruksjon som arbeider særskilt for rug og hvete. For 200, 3 50 og 600 kg. deig.
med planetsystem. Rustft,i kjeler, eltearm, røregrincl og piskeris Akseltapp for bimaskiner. Større'lser : 20, 40 og 80 liter.
for rug og hvete. Veier fra 500-1300 gram. Alle hastigheter mellom ca. 600-1400 stk. pr. time.
Behandler deigen m eget skånsomt. Lettvint i bruk. Hurtig rengjøring.
for brød. 3 •hastigiheter.
Rundvirkemaskiner for hvete.
Mandelvalsemaskiner, 2 valser og 3 valser.
Mandelskallemaskiner.
Platepussemaskiner.
Bollemaskiner
B36
B50
Avbrekkerpresser
Småkakemaskiner,
i 2 u t førelser, med rustfri kniver.
deler og slår opp 36 boller ad ganger i vekter fra ca. 2 5-80 gram
Kapasite t : inn t il 7000 boller pr. t ime.
deler 10g slår opp 50 bo ller ad gangen i vekter fra ca. 18-50 gram.
Kapasitet: inntil 10000 boller pr. time.
36-delelig, me-d rustfri kniver. amerikansk modell.
Sikte , og blandeanlegg for mel. Sekkebankemaskiner.
Måle og blandebeholdere for vann.
Dampkokere
Traller
Trau
av rustfritt stål, 30, 50 og roo liter. brødtraller, platetraller, transport'traller. i rustfri uvførel se, kjørbare.
Illu strasjoner, b eskr i velser, pri se r og l everi ngstider på forespørsel.
Vi h ar over 500 maskiner i ar b eide, delvis for eksport.
Våre le veri ng stider b l ir etter h vert kor,te r-e · og mer stabile.
/;;lbmn.tkin ta-#( 200 luj. deiq.
Rustfr i arm og kar .
Pris med 1 gryte og motor ca. kr. 585 0 .-
Lev eri ng•stid ca. 2 måneder
NORSK BAKER. TIDENDE
samme regler som er a nført for mellageret. En stor del av varene kan pla seres i 'hyller som skal være anordnet slik at de er lett tilgjengelige og lette å holde rene. Et system av løse flyttbare hyller kan her være !hensiktsmessig. På råvarelagret foregår også i alminneliglhet oppveining av de forskjellige råvarene for spesialdeiger, og lageret må derfor gi rommelig plass for vektredskaper. Lett tbedervelige saker som egg, fløte m. m. krever oftest egne oppbevaringsrom i fortbindelse med avkjølingsanlegg. Kontrollen med de varene som går ut og inn av lageret er ofte i høy grad avlhengig av at det på lageret !hersker god orden, men dette er igjen avlhengig av at der er god plass på lageret. Det lønner seg i alminnelighet ikke å spare på plassen her.
Ekspedisjonen innlbefatter oftest samtidig lager for ferdjge varer. Beliggenheten skal være slik at transporten av disse varene inn til lageret og ut fra lageret foregår lettest mulig. Som før nevnt skal ekspedisjonen derfor ha kortest mulig vei fra ovnene i :bakeriet og fra konditoriet. Ekspedisjonslokalene skal være rommelige slik at personalet har oversikt og kontroll. Lokalene skal være luftigere og av hensyn til de lagrede brødvarer ikk e for varme.
Vegger, tak og gulv skal være lette å holde rene. Flisdbelagte vegger er en fordel - veggene må i alle fall være glatte. HyHer for ibrød og andre bakervarer skal være lette å fjerne og holde rene. Et rom for rengjøring · av kasser ibør finnes med lett adkomst fra lageret.
Pakking av brødvarene hør fortrinsvis fore ry å t, ved eget ekspedisjonspersonale, i t'thvertfall i bakerier av en viss størrelse. Ekspedisjonen bør derfor være oppdelt ved en rampe hvor chaufføren ehenter de bestilte varer fardigpakket i kasser.
I større bakerier anordnes of te mindre celler for dhaufførene med en utgang til kjørerampen og en utgang til ekspedisjonen. Kjøreren vil iher finne sine iferdigpakkede varer når han kommer tilbake fra tur, og samtidig henger han fra seg bestillingsliste for varer for neste tur. På denne måte kan ekspedisjonspersonalet arbeide uten å bli forstyrret av kjørerne, og kontrollen med de utleverte varene lettes betydelig
Bakeriet er en næringsmiddelfabrikk og dette stiller særlige krav om en sanitær fremstilling av
Eltemaskiner
2 nye eltema.sikiner , 350 og 280 liter, nye konstriUiksjoner , tilsalgs
Bill. mrk «Eltemaskiner» sendes ekspedisjonen .
varene. Det er derfor av stor betydning at også den personlige hygiene hos arbeiderne og andre som kommer i kontakt med varene vies oppmerksomlhet. På de aller fleste steder har myndighetene ~ærlige !hatt dette for øye når det er utarbeidet for~krifter både for artbeidet i bakeriene og fo r bakerianlegget. Arbeiderne skal ha egne garderO!ber med adgang til bad, og klosetter skal anlegges i tilstrekkelig mengde. For ibakeriarlbeidernes velbefinnende !har det ikke uvesentlig betydning at disse lokalene er rommelige, lyse og godt utstyrt, med gode skap, fliselagte bad og rene ytre rom. Bakeriarbeidernes adgang til bakeriet bør skje gjennom garderoben som på sin side bør stå i direkte forbindelse med badet. Det ideelle er å ha to ga:rderober, en for gangtøy og en for arbeidstøy med badet imellom. Anbeiderne kommer da først til garderolben for gangtøyet hvor de legger av seg : klærne, bader, og går deretter inn i garderoben for arbeidstøyet som igjen står i forbindelse med bakeriet. Når a11beidet er slutt går en samme vei tilbake, legger fra seg arbeidstøyet, bader, og tar på seg gangtøyet i den spesielle garderobe for dette, og går ut.
I forbindelse med klosettene anordnes håndvasker. Ofte plaseres dis se inne på selve klosettet, og man kan få spe sielle automatlåse til klosettene som står i forbindel se med kranene i 'håndvasken, således at døren .bare kan åpnes når man har skrudd på kranene og derved fått vann ut over hendene. Slike anordninger kan imidlertid komme til å virke mot sin hensikt, og en enkel alminnelis
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT 7, OSLO
Telefoner: 26582 - 16S29
Spesialforretning for <J3aku.in-
lett tilgjengelig 'håndvask uten disse snurrepiperier vil i regelen gjøre tjenesten. ·
Ved siden av disse rommene !hører det også andre rom til bakeriene som er nødvendige nok , men som ellers ikke har direkte betydning for arbeidet · eller er foreskrevet i de regler for innredning av bakeriene som vanligvis gis av myndighetene. Hertil hører i første rekke butikklokaler, garasjer, kontor og spiserom for arbeidere og funksjonærer. Det sis t nevnte innredes oftest i forbindelse med garderobene, me n bør helst være skilt fra disse. Innredningen av butikkene er en sak for seg og kan muligens gi stoff til en senere artikkel. Det er imidlertid !her arkitekten og forretningsmannen som kan gi den beste orientering.
Har vi
r
å d t il å for sømme forenin gsar hei det?
Det er mange som mener at dette med foreningsaroeide er noe som egentlig ikke angår en større, noe som andre får stelle med i til.felle, de 50m har tid og interesse for det. Selv har en nok med sitt dagli,ge arbeide, «passe sin forretning»,
Fø r es av far v e - og kor tevareh a ndle r,e, is enkram - og la ndhandlere . Le v eres i ¼ og 1 kg . bokser .
N~r!iL PulverJe!iinleL!ijon
OSI.JO
som det !heter. Det å passe sin forretning gjelder jo utelukkende det daglige a11beid. Og så telle opp de kronene som er kommet i kassa når dagen er slutt. Arbeidstimene er så mye verdt, at en har da ikke tid til å sløse tiden 'bort på noe s~m andre kan utføre. Av dette kommer det allikevel · ikke noe på bankboka, mener noen. En innrømmer at naturl i gvis er det noe som heter faglige interesser, som til en viss grad skal skjøttes også utenom den dagligne dont. Men •andre får gjøre det. De som har tid, de som har ærgjerrighet til det .
Er nå dette vel betenkt ? Er ikke det organisasjonsmessige arbeide likefram en del av vår forretningsvirksom!het, som ikke må forsømmes mer enn det daglige arbeid i verkstedene. Er ikke det felles interessearbeide som utføres i laugene og landsfoi:ibundet ved møter og samarbeide om felles oppgaver en plikt, som 'bør påligge enlhver utøver a v faget. En borgerplikt som en ikke har lov til å unndra seg. Er vi ikke moralsk forpliktet til å del ta i et arbeide som vedkommer oss alle i like 1-øy grad, og utføre dette arbeide like samvittighets.fullt og pliktoppfyllende som vår daglige gjerning ellers.
Det er ikke noen få som skal drive foreningsarbeidet. Det er hele standen som skal ta del i dette. Og arbe i det er ikke bare for dagen. Det skal bidra til at vårt fag kan nå den høyeste utfoldelse i vår egen tid og våre rettigiheter trygget for de som kommer etter oss.
Etablert 190 I - Telefoner: 2 r 249 - 20 24 3 - 2 5 604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik
Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
Det er ytret ved disse anledninger at landsmøtene vår kan erstattes av styremøter, det gjør samme nytten. Det er helt grunnfalskt. Våre landsmøter har den aller største betydning for alt innen vårt fag. Rettslig, faglig og organisasjonsmessig ville vi stått meget svakere uten landsmøtene som er samlende for hele standen landet over. Deltakelsen på møtene kunne ofte vært større og bør bli meget større. For betydningen av de årlige landsmøter kan vanskelig overvurderes. De impul5er møtene gir og de inntrykk hver enkelt tar med hjem er varige verdier. De diskusjoner som føres og de saker som avgjøres der vedgår oss alle. Arbeidet i de lokale laug er også like viktig som arbeide i landsforbundet. Det er en del av det samlende hele, og fra de lokale laug reises of test de ideer og saker som får sin endelige utformning på landsmøtene. Det er hver enkelts plikt å delta i arbeidet også innen laugene, hver etter sin evne
Av gode grunner har foreningsarbeidet måttet hvile disse krigsårene. Det må våikne til nytt liv igjen Og det m å ikke bli bare noen få medlemmer som steller med dette. Ingen skal si at h,an i kke har tid til å skjøtte om et arlbeide som vedko mmer !hver eneste en av oss. For laugs- og foreni ngsa r!bei det er en del av vår forretningsvirksom het. Det er ikke noe utenforliggende. Og en hver har plikt til å ordne seg så han har tid til å delta i dette at1beide. IJet er likefram en del av vårt erlhverv, en avdeling av virksomheten like v iktig som det andre.
Som en kollega sa: «En plikter å holde denne avde ling av sin virksomhet i samme orden som sitt arbeidsrom.» I fagets og vår egen interesse bør vi det.
H. Johnsrud. (i Norsk Fotografisk Tid ss krift.)
0 ldermannsskifte
i Kjøbenhavns Bakerlaug.
Københavns Bagerlaugs generalforsamling den mars er først og fremst kjennetegnet ved at laugets mangeårige oldermann bagermester N. 0hr. Jønsson frabad seg gjenvalg. Som ny oldermann ble valgt den nuværende viseoldermann og formann for De Danske Bagermestres Fællesorganisasjon, bakermester Georg Jensen.
Bakermester Jønsson overtok vervet som oldermann etter den kjente bakermester E. L. M. Pitzner, som i en årrekke hadde ledet det ærverdige lauget, som alltid lhar inntatt en sentral stilling innen de forenede hakerorganisasjoner i Danmark, og hans etterfølger, bakermester Rasmussen som fungerte som oldermann i forholdsvis kort tid.
Det var en stor arv bakermester N. Cihr. Jønsson tok opp, men når han nu ihar anledning til å se tilbake på sin virksomhet som oldermann i 22 år, kan han gjøre det med stoltfuet og glede. Københavns Bakerlaug har under oldermann Jønssons ledelse ytterligere befestet det ry den lhar hatt som bakeryrkets fremste representant og forsvarer i vårt sydlige naboland. Oldermann N. 0hr. Jønsson er da også i besiddelse av spesielle evner som gjør lham
vel skikket til stillingen - han !har de lederegenskaper som er nødvendig for å holde sammen det kong lomerat av meninger en bakerorganisasjon alltid er, lhan er en smidig forlhandler og har som sådan gjort sitt fag store tjenester, han er representativ og lhar på en ypperlig måte representert sitt laug både i Danmark og utenfor, og sist men ikke minst er lhan i lbesiddelse av et sprudlende !humør som sikkert har vært ham en stor 1hjelp i ihans arbeide· som oldermann, og skaffet ham en popularitet, og posisjon blant sine kolleger som det skal meget til for å rokike. Bakermester Jønsson ville sikkert kunne sitte som oldermann til sin dødsdag, men når man lhar passert de 70 er det forståelig at man søker å få avløsning fra et ar!beide som i lengden håde er enerverende og oppslitende, selv om man '!har den glede å !hente styrke i kollegenes tillit og takknemmeliglhet. Men !helt får ikke bakermester Jønsson slippe Københavns Bagerlaug. På generalforsamlingen, hvor han takket av, ble han enstemmig valgt til laugets æresoldermann, den høyeste utmerkelse lauget kan gi sine mest fortjente laugsbrødre. Ved Købenlhavns B agerlaugs 250 års jubileum i 19 3 3 ble oldermann Jønsson også utnevnt til ridder av Dane'brog for sine fortjenester av sin stand.
BAKEFETTBLANDI NGER
eJi il<l,e, .~.
De var kjent og anvendt lenge før krigen.
Bakefottblandingenes oppgave ,er .ilkke i første rekke å spare fett. Deres betydning lig ,g-er i deres haketekniske eg ,enskaiper.
Bakefettblandingenes fettsparende eg-en skaper er allike"el en kjensgjerning. De ble i høy grad nyttiggjort under krigen.
PALS BAKEFETTBLANDINGER STA.RI EN SÆRKLASSE
De vikti gste •er : PALS BAKEFETTBLANDING
Pds kr. 1.10 pr. kg.
Til lof'f, rundstykker, boller, hvetekaker, wienerbrød (grunndeig) og ailt g,jærhakverk hvor fott inngår brukes Pa1s Bake'fettblanding alene.
Til småkaker og konditorbakverk brukes Pals Bakefettblandinig vanligvis samme n med fett e1ler marg,arin .
T iil smørkrem forbindelse med vaniljekrem o. I. anvendes Pa-Is bakefett ~ blanding best alene
Bruk Pals Bakefottbland ing under den forutsetning at bakverket skal bli bedre
PALS KA VR INGEKSTRAKT
Pris kr. 1.40 pr. (kg .
V.ed å erstatte aJt fett i ka vri nger med Pals Kavringekstrakt oppnår man e kstra sprø .kavring,er .
På fett~ eller oljeanvisninger får De det dobbelte kvantum Pals Ba.kef.ett~ bJ.anding og Pals Kavringekstrakt og på margarin ~ og smøranvisning,er 60 0/o till-egg til anrvisningens pålydende
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
Fra Norge - !hvor ibakermester Jønsson har mange · venner - sender vi lham med dette våre beste !hilsener og lykkønskninger.
K~enlhavns Bagerlaug ihar den lykke å ha menn i sin midte som kan ta opp arven fra oldermann Jønsson og fore den videre. At valget falt på bakermester Georg Jenssen var helt naturlig. Bakermester Georg Jenssen står idag som en av de mest fremtredende representanter for det danske bakerhåndverk. Han er en meget dyktig fagmann, hvis forretninger er av de beste i Kongens København. Han er belest og intelligent, en typisk fører for sitt yrke, og allerede i adskillige år formann for De Danske Bageres Fællesorganisation, \hvor Jhan særlig i de vanskelig krigsår ihar nedlagt et stort og uegennyttig arbeide. Københavns Bagerlaugs lærlingeskole, som er en mønsterinstitusjon som har fått etterlignere bade i og utenfor Danmark, er i første rekke 'hans verk. Ved siden av dette er han i besiddelse av personlige egenskaper som gjør ham vel skikket til å være den første representant for de danske bakere. Købenlhavns Bagerlaug kan under hans ledelse med trygghet se fremtiden imøte.
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
Vestlandske Bakerforbunds generalforsamling.
Vestlandsk Bakerforbund avlholdt den 6. mai 1946 sin årlige generalforsamling i Bergen. Det var et bra fremmøte.
Formannen bakermester 0hr. Hi'1land åpnet møtet og ønsket a1le deltagerne hjertelig velkommen.
Såvel årsiberetning som årsregnskapet ble enHemmig vedtatt. Deretter vedtok man nye lover overensstemmende med styrets forslag. Lovene ville bli trykt og tilstillet medlemmene.
Styret frembrakte den tanke å avlholde et massemøte av bakeridrivende i Sogn ut på høstparten. Dette fant ,gjenklang hos de møtende, og det b1e besluttet å arrangere et slikt møte tidlig i høst.
Bakermester 0hr. Hilhnd ble gjenvalgt til formann. Valget av distriktsutvalg fikk følgende resultat:
Sunnfjord: Johan Jdhnsen, Stangfjord, Johan Dalsøren, Askvoll, Einar Samuelsen, Holmedal Nordlhordland: Bjarne Bakke, Vågseidet, Steinar Fanebust, Lindås, A. Eriksen, Florvåg.
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L' 0 R S A & CL A US EN NÆRI NGSM I ODE LFABRIKK
Vi anbefaler alle sorter Fruktkoncentrater - Essenser -Aromaer Telefoner; 21602 - 26282 - 14073
TILSALGS
En eltemaskin «INTERNATIONAL » nr. 4 for 225 kg. deig m. 2 gryter, uten motor kr. 3.400.-
En pi skemaskin «BRiEMA » for 3 5 1., uten motor, 3 ha stigheter, varmeapparat for gas s, eltearm, røreris, piskeris, ekstra aks e ltapp, sjaber, grind, tillhørende mandelnve, samt en ekstra kjel. - Må ovet'hales kr. r.900.-
Førstnevnte i hvert distriktsutvalg er medlem av ~tyret og nestnevnte er varamann.
Som revisor bile valgt I. Vikør og Arne Wilhelmsen.
Formannen redegjorde for sitt arbeide med ensartede priser for distriktene. Dette spørsmål var ennå ikke løst fullt ut tilfredsstillende, men pågikk arbeidet med å få godkjent felles og ensartede priser for Vestlands-distriktene.
I forbindelse med generalforsamlingen avholdt herr Tysnes fra firma Didr. Andersen & Søn A /S et foredrag om moderne bakerimaskiner. Foredraget var i alle deler vellykket og høstet sterkt bifall.
Om kvelden avlholdt man en fest på hotell « Victoria». Omtrent alle fremmøtte deltok i festen, som var gjennomført hyggelig og festlig. Den ene taler avløste den annen, og såvel medlemmene som styret fikk nye impulser og ideer til unbedring av faget og til fremme av et godt samarbeid;. Samtlige bakere reiste hjem med følelsen av å være blitt et minne rikere etter et inn -' holdsrikt samvær med kolleger fra de forskjelligste distrikter. Styret.
Næringsmiddelkontrollen.
Lovbestemmelser og administrative forskrifter. Av ebpedisjonssjef Th. G. Thor5en. Ny utgave. I k,ommisjon hos Grøndahl & Søn
Næringsmiddelkontrollen er hos oss regulert ved en liten blankettlov av 19. mai 1933 som ble satt
i kraft fra r. juli 19 3 5 samtidig med at det ble utferdiget ~n rekke administrative forskrif t er o g instrukser.
Kontrollens øyemed er først og fremst å verne om folkehelsen ved å !hindre sunnlhetsfarlige nærings- og nytelsesmiler og sikre forsvarlige sanitære forhold ved varenes tilvirkning og omsetning Ved ,iden herav skal den motvirke bedrageri og uærlig handel i bransjen og derved tillike tjene et kommersielt formål.
Emnet er viktig både for den alminnelige hygiene og for den enkelte 'husholdning . At dets betydning er øket siden Hanna Winsnes's tid, blir klart når man tenker på nutidens rivende tekniske utvikling, den gjennomførte aribeidsdeling og
I Kakerlakker
utryddes med vår spesielt a n e r ~ kjente pulvermetode.
De mest anerkjente uttalelser fra bakerhold foreligger.
ARSKONTRAKTER TEGN E S
de moderne samferdselsmidler som har revolusjonert forholdene også på dette område. Betydningen lble ikke mindre i krigsårene med den stadig voksende mengde av surrogater og tilsetninger, som kunde være direkte sunnlhetsskadelige og iallfall åpne mulig\heten for forfalskninger, så kjøperen ikke fikk fullt vederlag for sine penger , idet varen ikke inneholdt den forutsatte næringsverdi
Ekspedisjonssjef 'Tih. G. Thorsen i Sosialdepartementets Medisinalavdeling utga straks ved lovens ikrafttreden hos Grøndahl & Søn et lite hefte på 3 5 sider som gjenga teksten til Næringsmiddel-loven med en kort historikk om lovens tilblivelse, forklaringer om dens formål og anmerkninger til de enkelte paragrafer. Det inne/holdt også de til da utferdigede reglementer, instrukser m. v.
Utgiveren omarbeidet :heftet i 1943 og tok her med de administrative forskrifter fra senere år og et større antall - ialt 90 - departementsskrivelser til forståelse av loven og kontrollbe stemmelsene.
Næringsmiddelkontrollen tilligger 'helserådene,
Den store etterspørsel etter Konditori margarin bekrefter at bakere og konditorer går mer og mer over til å bruke denne ypperlige kvalitetsmargarin i alt bakverk.
Det lønner seg alltid å bruke kvalitets-produkter!
politiet og tollvese!}et, og boken vil først og fremst være til veiledning for disse myndigheter. Den tør også kunne regne med interesse bos alle som ellers driver med næringsmidler og fremstillingen av disse, således også bakere og konditorer.
AVIS-KLIPP.
Tyskerne hadde en eiendommelig oppfatning av hva som lønnet seg å gjøre lher i landet. Det er for eksempel nå kommet fram at en av de ledende tyskere innen sivilforvaltningen i Norge for ramme alvor foreslo å skyte 40 norske kornprodusenter for å få opp avlingen ! De skulle fordeles over hele· landet, forteller Adresseavisen.
En må i sannhet si at det var et ganske eiendommelig forslag til økning av kornproduksjonen , og en får bare være glad for at disse gale menneskene ikke fikk holde p'å så lenge t il de kanskje også omsatte en slik si nnssvak tanke i handling.
Årsaken til forslaget om skytingen av disse
NORSK BAKERTIDENDE
Merket garanterer kvaliteten
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSANDS.
kornprodusentene var at den norske kornavlen ga mindre til folkemat enn beregnet.
Den 21. februar kom følgende herrer til Oslo: Mr. G. Salmon, Mr. N. Joseph , P. F. Stenton, W. A. Coyte fra J. Lyons and Co. Ltd. Nevnte herrer kom hit i den hensikt å studere metoder i samband med tanken om å opphøre med baking om na.tten. Delegasjonen var sendt ut av det engelske arbeids- og forsyningsministerium. · ( Aftenposten).
En bakermester er forelagt en bot på 200 kroner og inndragning av 696 kroner for gjennom et lengre tidsrom å ha tatt kr. 8.- for å bake kringler til kunder som selv leverte de vesentligste råvarer. Lovlig pris var 6 kroner. Videre tok han 10 og 14 øre pr. stk. for wienerlbrød, mens lovlig pris var henilioldsvis 8 og 11 øre pr. stk. Han nekter å vedta og saken går ti1 retten. · (Morgenposten.)
For en tid siden ble redaksjon.en i «Bergens Tidende» forevist et rnaskinlbakt brød som inneholdt en stoppenål, og man spør selvsagt hvorledes det kan skje i et moderne bakeri. Det · er i~idlertid ikke bare stoppenåler man kan finne i brødene, pumpespiker er også populært fyllstoff. En manri viste forleden dag fram et brød med innlbakt pumpespiker og moralen av historien blir uvilkårlig: ,, Tygg brødet godt», forteller «Bergens Tidende »
AKO
ESSENSER
Aktie selskapet
AnJers Rjersem &. Co.
BAKERI OG KONDITOR~RTIKI.ÆR - EN GROS
Gardeveien 2, Oslo
Tlf. 93 Il9
Det fins folk som ennå i dag når butikkene er fulle av fisk, kla:ger over at det er så knapt med middagsmat at de må spise brød. Kan nå det være riktig ? spør vi bestyrer Smeda! i Lysaker Handrlsfo renin g som leverer brød til alle samvirkelagene i Bærum og til Nordstrand, Ullern og Røa samvirkelag, og som derfor skulle ha bra føling med situasjonen.
- Nei, det har jeg ikke inntrykk av, sier han. Det går lite brød, mye mindre enn under krigen, da rasjonene ·var knappere enn nå, og alle folk har merker til overs. Men kaker er de derimot glubske etter, og vikan på langt nær skaffe nok til å dekke belhovet. Det skorter jo på fett og sukker for oss som for 'husmødrene.
- Er folk flinke til å kjøpe grovt hrød ?
- Nei, det kan jeg desverre ikke skryte av. Det er loHen som har førsteplassen. Vi baker like mye loff som alminnelig brød og knei~brød tilsammen. Knekkebrød er det også m,indre spørsmål etter nå enn under krig.en, men da · skulle jo alle folk lha det fordi det var · vanskelig å få, og flatbrød har heller ingen stor plass i lhuslhoklni~gene. (Arbeiderbladet)
BAKERMESTRENES LANDSFORENING.
BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING. OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O.r .s akfører H Børresen, Hie ronimus Heyerc:!ahlsgr. I, IV, Oslo. Telefon 10523,
