I forordningen om Nasjonal Arbeidsinnsats har det vært forutsetningen at livsviktige bedrifter ikke skal rammes av forordningens bestemmelser om tvangsutskrivning av arbeidere og personell. Det har imidlertid forekommet en rekke tilfelle hvor chauffører og kontorfolk fra bakerier har vært utskrevet, og Norske Bakermestres Rikslaug og Oslo Bakerlaug har i den anledning tatt saken opp med myndighetene, og delvis oppnådd utsettelse for de utskrevne mannskaper.
Den 29. april sendte Norske Bakermestres Rikslaug Sosialdepartementet følgende skrivelse: · «Ad. Innkallelse til Nasjonal Arbeidsinnsats.
Vi tillater oss på vegne av landets bakeri-bedrifter å rette en henvendelse til Departementet i anledning av at avdelingskontorene for den Nasjonale Arbeidsinnsats har foretatt innkallelser av kontorpersonale og chauffører fra en rekke av landets bakeribedrifter.
Myndighetene har vært oppmerksomme på at bekeribedriftene hører til i første rekke blant de livsviktige bedrifter, og det er derfor ikke foretatt innkallelser av bakeriarbeiderne. Formidlingskontorene har imidlertid øyensynlig vært av den oppfatning at bakeribedriftenes livsnødvendig ikke skulde bevirke at bedriftene får beholde sitt kontorpersonale og sine chauffører.
Vi tillater oss i den anledning til orientering å fremheve følgende:
Bakeribedriftenes arbeider- og funksjonærstab består av bakeri- og lagerarbeidere, ekspeditører, chauffører og kontorpersonale. Antallet av de forskjellige kategorier av bedriftenes personale kan være noe forskjellig, men vi nevner eksempelvis at en av Oslos største bedrifter, hvor innkallelse av kontorpersonale og chauffører har funnet sted, består personalet av henved 70 personer, hvorav 2 er kontorfolk og 5 er chauffører.
Forholdet innen faget er for tiden det at bedriftene er fullt beskjeftiget, idet behovet for brødvarer som bekjent er ekstraordinært stort, således at samtlige bakerier går for full drift og det eksisterer ingen arbeidsledighet innen faget.
På grunn av den intense drift er som sagt samtlige fagarbeidere i beskjeftigelse. Derimot er antallet av kontorfolk regelmessig ikke øket, mens derimot det nødvendige kontorarbeide for alle bedrifter er langt mer omfattende enn ·under normale forhold. Dette kommer av at gjennomføringen av rasjoneringsbestemmelsene og prisreguleringen etterhvert har krevet et mer og mer omfattende kontorarbeide, som bedriftenes relativt fåtallige kontorpersonale har maktet ved at de etter hvert som de forskjellige bestemmelser er kommet, blitt endret og opphevet, ha roppnådd en så vidt god innsikt i bestemmelsene at de på grunn av sin erfaring etter hvert har maktet å overkomme det stadig økende arbeidspress.
Som det vil forståes vil det for bedriftene og produksjonen være minst like katastrofalt at deres på forhånd fåtallige og overbebyrdede kontorpersonale blir redusert, som at bakeriarbeiderne blir berøvet bedriften. I det foran nevnte eksempel, hvor en av bedriftens 2 kontonfolk er innkalt (det er foreløbig gitt en kort,ere utsettelse) vil en effektuering av innkallelsen således lett medføre kaos i forretningsdriften, og det er utelukket i en nær fremtid å opplære noen nye kontorfunksjonær i det meget innviklede arbeide, der som nevnt krever rutine og innsikt i alle gjeldende rasjonerings- og prisbestemmelser, likesom det er utelukket å erstatte en mannlig kontorfunksjonær med en uøvet kvinnelig.
Med hensyn til chaufførenes nødvendighet for bakeribedriftene er forholdet det at omkjøring av varene på forhånd er redusert mest mulig på grunn av de stadige innskrenkninger i bilenes anvendelig -
het på grunn av bensinsituasjonen, generatordriften og knapphet på generatorbrensel. Det minimum av distribuering av varene som for tiden finner sted er et absolutt nødvendig ledd i omsetningen av bakervarer, og en innkallelse av noen av bedriftenes fåtallige chauffører er derfor også minst like ilde for bedriftene og produksjonen som en innskrenki bakeriarbeidernes antall vilde være.
Hvis derfor myndighetene mener å opprettholde det syn at bakeribedrilftene som livsviktige bedrifter i første r:ekke må opprettholde sin produksjon og omsetning for å tilfredsstille behovet for befolkningens hovednæringsmiddel, brødvarene, vil vi så innstendig vi kan henstille at Departementet gir instruks til avdelingskontorene for den nasjonale arbeids-innsats at innkallelse av bakeribedriftenes personale, det være seg bakeriarbeidere, kontorfolk eller chauffører, i alminnelighet ikke må finne sted.»
Direktoratet for Arbeidsformidling og Arbeidsløshetstrygd har deretter sendt Norske Bakermestres Rikslaug følgende skrivelse datert 12. mai 1943.
«Nasjonal Arbeidsinnsats.
På grunn av det store behov for arbeidskraft som direktoratet er pålagt å dekke snarest mulig og som nødvendiggjør en omfattende utskrivning, er det ikke mulig å gi enkelte bedrifter noe alminnelig tilsagn om hel eller delvis fritaking for utskrivning av arbeidskraft.
Da en er kjent med at det er planer oppe om å rasjonalisere bakeribedrifter for derved bl. a. å opp- . nå bedre utnyttelse av arbeidskraften, finner en etter omstendighetene å kunne gi noen dagers utsettelse med den videre utskrivning, idet en da går ut fra at de nevnte planer vil foreligge innen 20. ds. Hvis en da ikke har mottatt melding om at rasjonaliseringsplanene har ført til eller i de nærmeste dager vil føre til at det blir frigjort arbeidskraift for den nasjonale arbeidsinnsats, finner en å
måtte fortsette utskrivningen . En gjør samtidig oppmerksom på at bedriftene må nytte sin adgang til å anke på vanlig måte til vedkommende distriktskontor for arbeidsformidling gjennom det arbeidskontor som har foretatt utskrivningen, såframt det foreligger særlige grunner som taler mot ut skrivning av ar,beidskraft fra bedriftene, eller de blir berørt av utskrivningen i vesentlig skadelig grad. En gjør også oppmerksom på at det ved rundskriv herfra av 10. april d. å. til distriktskontorene for arbeidsformidling er gitt særlig høve til å ta omsyn til anker over utskrivning av arbeidskraft fra forretninger og bedrifter innen matvarebransjen »
Etter Arbeidsformidlingsdirektoratets avgjørels e blir saken om utskrivning av folk fra bakeribedriftene fremdeles svevende, og det må i hvert enkelt tilfelle ankes til distriktskontoret for arbeidsformidlingen gjennom det arbeidskontor sqm har foretatt utskrivningen. Rikslauget vil på sin sid e arbeide videre med saken og det vil være av betydning at alle tilfelle av utskrivning rapporteres til Rikslauget.
I sin skrivelse henviser Arbeidsformidlingsdirektoratet til pla11er om å rasjonalisere bakeribedriftene. I den anledning kan det meddeles at det allerede har vært forhandlinger i gang mellom representanter for Reichskommisariat, Norske Bakermestres Rikslaug og Nor,ske Konditormestres Rikslaug.
Spørsmålet ,om en rasjonalisering av bakenfaget rommer adskillige problemer. Det gjelder nemlig ikke bare frigjørelse av arbeidskraft men i like høy grad å spare mest mulig brensel. Bakerier med elektriske bakerovner burde derfor i første rekke komme i betraktning ved rasjonaliseringen, men hovedmengden av elektriske ovner i vårt land er magasinerende med lang oppladetid og relativt kort brukstid. De kan derfor ikke anvendes ved eventuell skiftarbeide, og med den bakning bakeriene har i dag må en regne med at de er fullt utnyttet.
•
Et etterspurt råstoff-
blandt bakerne idag er MARKOL EMULSJONSOLJE.
Den beste form for utnyttelse av kvoten er å anvende Markol Emulsjons~ olje emulgert med vann eller melk i bakverket. Bakemessig blir rt!sultatet det aller beste . Økonomisk betyr oljen en vesentlig besparelse.
Framstilles av: A 1S JOHAN C. MARTENS & CO.
· SALGSKONTORER: Bergen
Oslo og omegn :
T, Werring, Borgar Margarinfabrikk A/L , Telefon 20028 - 11828.
Østfold. Vestfold og Buskerud : Borgar Margarinfabrikk A/L, Fredrikstad Telefon 1033.
Trondheim: Søphm Christophenen, Telf.: 102, 805.
Krlatlansund N.: Hana Tonder Larsen TeU. 1572
Ålesund: P. Juls Sandvig. Telefoner 1468, 1212
Haugeound: Allred HjemgaarcL Telefon 1748.
Stavanger: Kanten Ellingsen Telefon 24440.
Krlatlanaand S. : K. N, S;yvertaena Agenturforretning Telefon 2448.
Til' kakedekorasjon og kakefyll -
DESSERT MASSE .
BJ. INGEBREGTSEN - NÆRINGSMIDDELFABRIKK - OSLO I
ET FREMSKRITT I
Støpejernristene avløses nå etterhvert av TERMACID-rister som er rensligere og betydelig varigere. Mens støpejernristene brenner opp på ganske kort tid og må fornyes kanskje hvert halvår, kan det nevnes at TERMACID-rister som ble satt inn i ovnen i 1936 ennå idag er i bruk, uskadd og like gode som første dagen.
TERMACID varmefast spesialjern fremstilles av:
A.S. MYRENS VERKSTED
OSLO• TELEFON 71820
I alminnelighet kan en derfor si at bakerier med elektriske ovner i dag ikke kan bli gjenstand for rasjonalisering. eller innpasses i rasjonaliseringsplaner for bakerfaget overhodet.
Av bakerovner for fast bren:sel utnytter rørovnene brenslet best. Ved en eventuell rasjonalisering kunne det derfor bli tale om å nedlegg e bakerier med vedovner og la deres produksjon overtas av bakerier med rørovner. Hermed vildc man spare en del brensel, men neppe arbeidskraft. Rasjonaliseringen måtte i dette tiLfelle arrangere s ved arbeide i flere skift, og noen frigjørelse av arbeidskraft er utelukket.
Spørsmålet om en produksjonsøkning pr. mann vil være avhengig av brødtypene og eventuelt maskinoppslag istedenfor håndoppslag. Med de meltyper vi har i dag er brødtypene så godt som standardiserte. Noen produksjonsøkning ved en ytterliger-e standardisering kan det neppe regnes med. Ved maskinoppslag vil det kunne produseres flere brød pr. mann enn ved håndoppslag. Oppslagsmaskiner finnes imidlertid bare i begrenset mengde i norske bakerier, og fullstendige oppslagsagregater (dele- og utlangingsmaskiner), finnes Naktisk talt bare i noen få større bedrifter. De fleste av disse bedrifter er imidlertid fullt utnyttet fordi de baker for den tyske vernemakt, og kan derfor neppe ha noen betydning for en alminnelig rasjonalisering av bakeryrket.
NORSK BAKERTIDENDE
Et spørsmål ~om også vil kunne dukke opp er sp 1c1 rsmålet om innskrenkning av bakerutsalgene. Dette vil imidlertid medføre vesentlige ulemper for publikum. Allerede nå er de fleste bakeriutsalg overbelastet og kødannelser på lørdager, og dager før og etter helligdager er ikke usedvanlig. Etter påskedagene ·hadde bakeriene i Oslo store vanskeligheter for å få bakt tilstrekkelig til dekning av behovet.
Rasjonaliseringsbestrebelsene for forskjellige yrker i denne tid bygger på den antagelse at yrkene no er mindre beskjeftiget enn i normale tider. Men dette gjelder ikke bakeryrket. Trass rasjonaliseringen av brød har bakeryrket i denne tid mer å gjøre enn i normale tider, og det er direkte mangel på faglært arb c:; idskraft. Årsaken. til dette er en påtagelig innskrenkning i heimebakingen på grunn av de.t vanskelige melet. Heimebakingen i vårt land har nemlig i normale tider større betydning enn i noe annet. land , i Europa, vesentlig på grunn av de elektriske. komfyrer . .
· At en rasjonalisering av -bake11faget skulde kunde frigjøre arbeidskraft og; spare brensel i så stor utstrekning at det vila ha noen betydning er det ingen grunn til å anta. Det er derimot ikke utelukket at den vil skape store vanskeligheter for det brødkjøpende publikum. Bakeryrket er i høyeste grad et livsviktig yrke, og dets innsats i denne tiden er avhengig ' av at det ikke legges vanskeligheter i vegen ved tiltak som bygger på manglende kjennskap til yrket og de forhold hvorunder det arbeider i dag. ·
Bokholderi og · kalkulasjon
I forrige artikkel behandlet vi spørsmålet om avskrivning kontra kalkylemessig amortisasjon, og belyste hvorieden regngkapsmessig avskrivning i vesentlig grad adskiller seg fra amortisasjonen .. Ved beregning av kalkulasjonsgrunnlaget er det da nyanskaffelsesverdien som må bli målestokken for amortisasjonen . En ovn eller en maskin eller en bil skal derfor alltid amortiseres i forhold til nyanskaffelsesprisen, ikke den opprinnelige innkjøpspris . Dette grunnprinsipp om nyanskaffelsesprisen som verdimåler i kalkylemessig henseende .får følger for kalkulasjonsberegningen pil, mange felter uten at vi skal gå inn på hvert enkelt tilfelle. Der er nemlig mahge andre tekniske avskrivningsspørsmål som kan få interesse i denne forbinde .Ise. Vi skal imidlertid ·berøre et av dem; nemlig avskrivning av varebeholdning ved oppgjør. Spesielt i tider da de råvarer en bruker er krisebetont og kun kan sies å ha verdi for dagen eller så lenge den foreliggende situasjon eksisterer, har den oppfatning meget for seg at varebeholdningens verdi ved årsoppgjøret må kunne avskrives · mer eller min,dre. Mange kommuner har da ogs~ gått til å tillate en slik avskrivning. Kalkylemessig vil imidlertid dette da få følger for kalkulasjonsberegnirtgen. Dette kan lettest belyses ved et eksempel. Et eller annet tilfeldig år viser forb ruket seg å ha vært kr. 100 000.-.
DAMPKJELER
En del høy- og lavtrykks-kjeler er ankommet lager og kan leveres straks. Henhv.~75 og.1501.
Råvarebeholdningen er opptatt til kr. 15 000.- som blir avskrevet i sin helhet , Ved beregning av driftsprosenten på kalkulasjonsgrunnlaget vil det no få betydning om en regner med det virkelige forbruk kr 85 000.- som råvarefaktor, eller 100 000.kroner som jo blir det bokførte ,beløp Er produksjonsomkostningene kr. 12 000.- vil i første tilfelle driftsprosenten bli 14 %, i det annet tilfelle 12 %, som en ser en vesentlig forskjell.
Imidlertid vil det skjeve forhold få sitt motsatt e forhold når engang avslutningen går over igjen til normale forhold og ·det eventuelt blir slutt på avskrivning av beholdningene som da blir reelle og å regne med. Om det krisebetonte forhold skulde vare en rekke år har dette heller ikke noen særlig avgjørende betydning. Er en først komm e t innpå linjen med avskrivning av varebeholdningen, vil det tfra år til annet ikke få noen betydning om en regner kalkulasjonsgrunnlaget ut fra den avskrevne beholdning, altså med fullt innkjøpsbeløp, som jo gir et større forbrukt beløp enn om en regn e r m e d fratrekk av en effektiv varebeholdning Resultatet vil fortløpende bli det samme. Dette belyses også best ved et eksempel:
a. !Driftsomkostninger i året kr. 10 800.Avskrevet beholdning 31/12-41 » 10 000.Råvareinnkjøp 1/1 til 31/12-1942 » 90 000Dette + kr. 10 000.- i beholdning fra 1941 kr. 100 000.-.
31/12-1942 avskrives igjen beholdning e n som d a også er kr. 10 000.-. Det bel øp som da e r å regne med er det bokførte kr. 90 000.- s om også stemmer med forbruket.
b. Driftsomkostninger kr. 10 800.31/12-1941 bokført beholdning . . » 10 000.Råvareinnkjøp 1/1 til 31/12-1942 . . » 90 000.Det bokiførte beløp blir da kr. 100 000.-. 31/12-1942 er igjen beholdning en kr. 10 000 .som ,bokføres til full verdi. Restforbruk er da kr. 90 000.-.
Driftsprosent blir kr. 10 800 - : kr. 90 000.= 12%.
Resultatet blir altså det samme som i tilfoll e t a ,Det kan således være nokså likegyldig hvilk e n metode en velger for sin beregning av driftsomko s tningsprosenten, når en da unntar det siste år inn e en slik ekstraordinær periode. (Forts-ettes.)
Direktør Rich. Osmundsen
70 år
.Direktør; major Rich. Osmundsen, ved A / S Kristiania Brødfabrikk er 70 år 31. mai. Direktør Osmundsen er født i Andebu og utdannet som offiser. Som sådan har han hatt en rekke spesialoppdrag og var bl. a. konsulent for det faste luftvern i årene 1917-30. I 1908 opprettet han egen agenturforretning og i 1909 ble han generalagent · for Werner & Pfleiderer i Stuttgart-Cannstadt. Som representant for dette verdenskjente firma i
Stabilt m e I og kraftig mel
det er tidens løsen
- det er vår løsen.
Bruk derfor mel fra
S K I E-N S AKTIEMØLLE
bakerovner og maskiner kom han i kontakt med landets bakerstand og han har hatt adskillig innflytelse på den tekniske utvikling av bakeriene i vårt land . I 1919 anla han A/S Kristiania Brødfabrikk, et mønsteranlegg i sitt slags. Det skal ikke nektes at opprettelsen av dette bakeri i sin tid betød et skisma mellom jubilanten og nærlig bakerne i Oslo. Tiden læger imidlertid alle sår.
Direktør Osmundsens interesse av ,bakeryrket er ellers ikke utelukkende av økonomisk art. Han har i virkeligheten den hele tid virket for yrkets tekniske utvikling, og det skal ikke nektes at resultatene fra A/S Kristiania Brødfabrikk har fått betydning for mange andre av landets bakerier Direktør Osmundsen har et initiativ og en iderikdom som ikke minst de som har arbeidet sammen med ham har forstått å verdsette., En rekke patenter og oppfinnels er av bakeriteknisk art er resultatet av denne del av hans virksomhet.
En særlig interesse har direktør Osmundsen viet brødets næringsverdi og betydning som næringsmiddel. I den anledning gikk han varmt inn for opprettelse av et ernæringsinstitutt ved universitetet, en sak som ellers ikke er lagt på hylla. I ·mellomtiden har Brødfabrikkens laboratorium på direktør Osmundsens initiativ tatt opp enkelte betydningsfulle forsøk vedrørende brødets næringsverdi, og det foreligger allerede en rekke viktige resultater som klarlegger forhold vi før har vært i tvil om. I et seinere nummer av vårt blad vil disse bli gjort til gjenstand for særlig omtale.
Også det norske korn har ligget direktør Osmundsens hjerte nær, og han har ivret sterkt for anvendelse av mer norsk mel i bakeriene.
Personlig er direktør Rich. Osmundsen et festmenneske, og hans sprudlende humør gjør ham til et selvfølgelig midtpunkt i de kretser han kommer. Utallige venner - også blant bakerne - ønsker ham til lykke med dagen, og alt godt for framtiden.
Bakerimaskiner
Av ingeniør Leif Larsen, Statens Teknologiske Institutt, Oslo.
Ill. Oppslagsmaskiner.
Oppslaget er deigens oppdeling og videre bearbeidning til den form bakverket skal ha. Oppslaget er derfor sammensatt av minst to arbeidsprosesser - selve oppdelingen av deigen i brødemner, og virkningen åv de oppdelte brødemnene. Oppdelingen av en deig for hånd er vanligvis en enkel prosess. Hvor deigen er tilstrekkelig plastisk er også virkingen forholdsvis lett. Hvis deigen derimot er meget strev, for eksempel ved hvetedeiger av kraftig hvetemel, er ·virkingen, dvs. bearbeidingen av brødemnene til riktig brødform, vanskeligere og krever adskillig øvelse. I streve deiger er det nemlig spenninger som ved virkearbeidet skal tilpasses brødemnets endelige form, og dette .foregår ved at deigen med håndflaten arbeides og rulles mot underlaget på en bestemt måte. Deigens spend mot håndflaten er bestemmende for den kraft som må legges i arbeidet for at deigen skal få den ønskede form. [)isse -to arbeidsprosesser er såvidt .forskjellige at de ved alminnelig bakverk ikke kan erstattes av en enkelt arbeidsprosess. En oppslagsmaskin er derfor - bortsett fra enkelte typer av kjeksmaskiner - i alminnelighet mer et agregat bestående av minst en avbrekningsanordning og en virkeanordning. Disse kan være montert hver for seg, eller bygget sammen i en sammenbygget oppslagsmaskin. Ved særlig stræve deiger har det også betydning at deigen får en hvile mellom avbrekning og virking. Spenningene i deigen vil da litt etter litt utjevnes,
og virkearbeidet faller lettere. Til oppslagsagreater hører derfor også ofte et mindre automatisk raskeskap hvor de avbrukne deigstykker får den hvile som er ønskelig for å fullkommengjøre virkearbeidet. I enkelte sammenbyggede oppslagsagregater er det også innebygget varmluftkana~er ,f<:>r dette formål. ·
De aller fleste deigdelingsmaskiner brekker deigen av etter volumet. For å få jevn vekt på deigstykkene forutsetter dette at deigen er mest mulig homogen, og dette oppnås vanligvis besst ved at deig-en presses sammen. Ved de fleste deigdelemaskiner blir deigen derfor utsatt for en sammenpresning og måten hvorpå denne foregår er i høy grad bestemmende for den virkning som behandlingen i deigdelemaskinen vil få på deigens elastiske egenskaper. De første brulcbare deigdelemaskiner er de i alle bakerier almindelige avbrekningspresser, hvor en avveiet deigmasse skjæres opp ved et knivsystem anordnet i et bestemt antall like store kammer. Disse avbrekningspresser er glimrende egnet for avbrekning av småbrød, og det trykk deigen utsettes for er både jevnt og lindrig, så deigens egenskaper lider ikke særlig ved behandlingen. Ulempen ved avbrekningspressene er at de ikke arbeider kontinuerlig. :De er heller ikke egnet for rugdeiger ves-entlig på grunn av disse deigers klebningsevne. Allikevel er de et uundværlig redskap i alle bakerier, og deres kapasitet er tross alt fullt tilfredsstillenåe.
Konstruksjonen av kontinuerlig arbeidende deigdelemaskiner har heller ikke vært noe uløselig problem. Vanskelighetene har ligget i å fremstille en deigdelemaskin hvor deigens sammenpresning før av.brekningen ikke har alt for stor innflytelse på deigens egenskaper. Derimot har det vært et problem å fremstille deigdelemaskiner som både kan dele rug- og hvetedeiger. iDe fleste typer ennu i dag arbeider enten med hvetedeiger alene, eller med rugdeiger.
Den første kontinuerlige deigdelemaskin er deigsprøyten. Denne maskinen går for øvrig igj en i en rekke forskjellige typer deigdelemaskiner for rugdeiger. I deigsprøyten foregår deigens sammenpresning ved en eller to snekkeskovler som presser deigen ut gjennom et munnstykke. Oppdelin-
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner
L. Chr. Imerslund
Frydenbergvegen 20 - Oslo
Telefon 77,772
gen foregår deretter, enten for hånd ved at den utpressede deigstreng deles opp i passende lengder, eller automatisk ved at deigen presses inn i cylindre med bestemt volum (Justam. fl ) eller ved at deigstrenger trykker ned en vektutløser som dirigerer en kniv som kutter deigstrengen. (Dornia m. fl.). ,Sammenpressingen av deigen ved snekkeskovler forutsetter at deigen er plastisk, uten å være for strev. Disse maskinene er derfor best egnet for rugdeiger og deiger av blandingsmel. Snekkeskovlene øver for øvrig en meget kraftig påkjenning på deigen, og brød oppslått med disse maskiner får oftest en tett poring og meget kompakt konsistens. Hvor tilvirking av slike kompakte brødtyper tilsiktes, 1f. eks. ved svensk kavring, og dansk rugbrød, gjør maskinene et godt arbeid. Hvor det foretrekkes lettere, mer porøse brødtyper · er maskinene ikke hensiktsmessige. For hvetedeiger er de i alminnelighet ikke anvendbare idet den kraftige bearbeidingen altfor høy grad ødelegger hvetedeigens elastiske egenskaper.
Sammenpressingen av deigen på en slik måte at deigens egenskaper ikke lider er løst i en rekke maskiner, hvor sammenpressingen foregår ved en ' valsevirkning, eller ved at deigen suges ned i maskinen. Ofte anvendes også en kombinasjon av , alsning og suging Så vel ved valsning som ved sugning blir påkjenningen på deigen liten, og bakverk som er slått opp på slrke maskiner gir praktisk talt lik e porøst bakverk som bakverk som er slått opp
for hånd. Maskinene kan brukes både for rug og hvetedeiger, og for stort og smått bakverk.
For oppslag av småbrød finnes ellers en hel rekke gode deleapparater, innbygget i oppslagsagregatene. Her er anvendt forskjellige former for valsning , sugning, kammerdeling, og avkutning av utvalsede deigstrenger med roterende kniver. De fleste av disse maskinene bearbeider deigen meget skånsomt. Vanskelighetene ved oppdeling av deiger til småbrød har ellers bestått i å få maskinene til å arbeide nøyaktig nok, men også dette er løst på en ti1fredsstillende måte ved de fleste delemaskiner for småbrød.
Elemenler og støpegods til en 3x20 platers maganiserende elektrisk bakerovn tilsalgs for ca. 2000.- kr.
Henvendelse NORSK
BAKER'flDENDES REDAKSJON
Elektrisk bakerovn
Kjøp fra TOU MØLLE
STAVANGER
Virkemaskinenes oppgave er å forme de avdelte deigstykkene. For rugdeigene er dette intet problem da deigene er tilstrekkelig plastiske til å la seg forme ved en enkel sammenpresning. Utlangingen av rug;bakverk foregår således ved at det avdelte deigstykke rulles ut mellom to løpende bånd. Ganske anderledes komplisert blir forholdet for hvetedeigenes vedkommende. Her opptrer som før nevnt spenninger som skal tilpasses den form bakverket skal ha, og denne tilpassing skjer ved virkingen. Ved oppslag av hvetebakverk må deigemnet alltid rundvirkes, idet kuleformen ved streve deiger alltid danner utgangspunktet for andr-e brødformer.
Konstruksjonen av egnede rundvirkemaskiner for hvetedeiger har derfor beskjeftiget konstruktørene siden de første bakerimaskiner så dagens lys. De fleste rundvirkemaskiner for større bakverk arbeider etter det prinsipp at deigen i spiralformede baner drives rundt roterende kjegler eller sylindre. Deigstykkene ligger an mot rotoren og få;r en rullende bevegelse under svakt press som etterhånden utjevner spenningene i deigen. I amerikanske rundvirkemaskinell er rotoren ofte bøtteformet og deigbanen går fra bunnen av bøtten innvendig langs den skrå bøtteside. Jo strevere deigen er desto større bearbeiding krever den ved virkearbeidet, og deigbanens lengde spiller derfor en stor rolle for disse maskinenes effektivitet. Rundvirkemaskiner med sylinderformet rotor tilfredsstiller best dette krav idet deigbanen her gjennemgåeride er lengere enn ved andre typer.
Utlangingen av hvetebakverk fra kuleformen kan heller ikke uten videre gjøres mellom løpende bånd som ved rugbakverk. Spenningene i hvetedeigen må nemlig ved utlangingen tilpasses den langstrakte formen bakverket skal ha. Utlangingen av hvetedeigene foregår for hånd i tre trin: en utplatning, en sammenbretning, og sammenrulling. Det gis no maskiner som utfører disse arbeidsprosesser like godt som hånden. IDe er utviklet i Amerika men fremstilles no i utmerk et utførelse av flere europeiske bakeriinaskinfabrikker.
Virkemaskiner for småbrød finnes i flere forskjellige typer, oftest innbygget i oppslagsagregater. I en del av disse foregår rundvirkingen etter samme prinsipp som omtalt for større hvetebakverk, i andre opereres med dobbelttromler hvor deigs-tykkene under press får den roterende bevegelse som har betydning for virkingen, i atter andre er oppslag for hånd ettergjort ved at de oppdelte deigstykkene .føres under ringer hespent med duk som presser dem mot underlaget og utfører sirkelformige bevegelser. En oppslagsmaskin for småbrød som i de siste år har hatt en renessanse er den maskin som består av en vanlig avbrekningspresse, men hvor deigstykkene etter avbrekningen virkes i d e kammer som knivene danner. Deigstykket settes inn i maskinen på en plate som kan settes i roterende bevegelse, og deigstykkene roterer derved i
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 - 20243 - 25604
Anbefaler siu spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem; Fabrik Syltetøifa:brikk - Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi - Alle slags bakerimaskiner
kammerne inens de trykkes opp mot knivdynen. Denne maskin ble opprinnelig lansert for en menneskealder siden,. men det er de nyeste typ·er av maskinen med sitt innebyggede maskineri og sin avbalanserte gang som har gjort typen populær. Den fremstilles av flere bakerimaskinfirmaer {Werner & Pfleiderer, Habamfa, Bertram m. fl.). Maskinen al'beider riktignok ikke kontinuerlig, men da den slår opp et stort antall småbrød ad gangen har den allikevel en bra kapasitet.
I den oversikt som her er gitt er det behandlet en del typer av oppslagsmaskiner som må sies å være særpregepe, og som ellers gir et inntrykk av bakerimaskinteknikkens nuværende stand. Det g~s også en hel rekke andre typer, men de er gjennemgående av mindre betydning. Det gis også en hel del oppslagsmaskiner som er konstruert uten hensyntagen til maskinenes virkning på deigegenskapene. Dette gjelder særlig eldre typer som før eller siden må vike plassen for mer moderne typer. Bakerimaskinteknikken befant seg før krigsutbruddet i en rivende utvikling, og det er trolig at denne utviklingen vil fortsette når krigen engang tar slutt. På den annen side er vår viten om deigbearbeidningens betydning for bakverkets kvalitet enno begrenset, og før denne ting er helt klarlagt er heller ikke forutsetningene for konstruksjonen av ideelle bakerimaskiner, som fullt ut kan erstatte håndarbeidet, tilstede.
Utdrag av årsberetning for Bergens Bakermesterforening 1942
Fortsatt fra forrige nummer
«Ved forordning av 4. april 1941 ble forbudet mot salg av iferskt brød betydelig utvidet. I den utstrekning man har funnet det nødvendig, har man søkt og fått dispensasjon til salg av ferskt brød forut for de store høytider o. l. Landsforeningen som hadde inntrykk av at forbudet flere steder ble over-
BAKERMESTRE
trådt, var tilbøyelig til å foreslå forbudet opphevet. Vi er av den mening at forbudet må bibeholdes under de nuværende forhold, og vi ihar også det inntrykk at bakeriene i Bergen etterlever forordningen.»
Ved sirkulære nr. 11 underrettet vi 27. mars medlemmene om at Prisdirektoratet hadde funnet ikke å kunne samtykke i høyere prisef for bakning av alminnelig husholdningsbrød av vekt 1040 gr. enn disse:
Kr. 0.16 pr. stk. når Wehrmacht leverer alle råvarer. « 0.17 » » » » » mel mens vedkommende baker selv holder gjær, salt, strømel og strykelse. Dis~e priser inkluderer 10 % omsetningsavg~ft.
Som meddelt i forrige årsberetning førte vi i lengere tid forhandlinger med myndighetene for om mulig å få klare forskrifter for innrømmelse av kredittgivning til mellommenn på rasjoneringsmerker.
Etter å ha mottatt departementets endelige svar av 11. mars vedrørende merkekreditt og fastsettelse av svinngodtgjørelse har vi på medlemsmøte behandlet departementets bestemmelser og har angitt retningslinjer for medlemmene. Disse retningslinjer har vært forelagt for departementet, som intet har hatt å bemerke til vår forståelse av bestemmelsene.»
«iDet har vært forbundet med vanskeligheter å få de fornødne forbrukssaker. Særlige vanskeligheter påførtes man da myndighetene i mars måned meddelte at bedriftene selv fikk skaffe seg ved ved å kjøpe skog til uthugst. Ved henvendelse til Bergens Haandværks- og Industriforening utvirket denne dannelsen av Bergensindustriens Brenselsforsyning, som organiserte nevnte brenselsanskaffelse. :De bedrifter som har vært interessert i dette foretagende har måttet stille arbeidskraft til disposisjon for hugsten.
Fra 1. juli ble tildelig av poser og innpakningspapir redusert til 50 %. I den anledning lot man trykke plakater hvori publikum ble gjort oppmerksom på forholdet. Da ytterligere innskrenkning var BRUK
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S.
bebudet, lot vi i november lage nye plakater, atskillig mer iøynefallende enn de tidligere hvori publikum anmodes om å medta kurv eller torgtaske.
Ved henvendelse gjennom Bakermestrenes Landsforening til forsyningsmyndighetene har vi søkt oppnådd at bedriftene fikk de nødvendige materialer til reparasjoner, nyanskaffelser av kasser o. I. Dette medførte en del anvisninger, men har det allikevel vært uråd å få materialer.
Også transportvanskelighetene har medført innskrenkninger av forskjellig art. I høst ble de siste
~TORMS
0
K I
Oslo
kjem. Industri
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater
Essenser - Aromaer
Telefoner: 21602 - 26282
kjøretillatelser .for ,bensindrevne varevogner inndradd, og med Det Kommunale Transportutvalgs samtykke, dannet vår bransje en gruppe med kjøresammenslutning for øye. Gruppen disponerer selv de generatorbiler som tilhører bransjens firmaer. Styrets medlem bakermester Berven har påtatt seg arbeidet som transportleder.
På grunn av råvaresituasjonen har vi i likhet med i fjor ikke reklamert noe for morsdag (annen søndag i Æebruar), likesom man ble enig om ikke å produsere og selge noe ekstra i anledning av dagen.»
Samarbeidet med Bergens Conditorlaug i spørsmål av felles interesse for foreningene har vært fortsatt. Samarbeidet med det våren 1938 stiftede Vestlandske Bakerforbund som har sitt kontor i Bergen har likeledes vært fortsatt.
Man har avgitt vanlig innstilling til understøttelser til Landsforeningens Understøttelseskasse til 6 tidligere medlemmer eller disses enker, likesom der er bevelget understøttelser kr. 500.- av vår forenings understøttelseskasse.
Foreningen teller som i fjor 10 medlemmer. Utenfor foreningen står 23 bakerier hvorav 4 kooperative.
