NORSK BAKERTIDENDE
Organ for "Bakermestrenes Landsforening" og "Bakermestrenes Landssammenslutning"
NR. 5
MAI 1942
Brødsalg efter rådeigvekt
I en skrivelse til Forsyningsdepartementet har Bakermesterenes Landssammen:slutnings leder tatt op spørsmålet om salg av brød efter rådeigvekt istedetfor eHer vekten på brødet. Grunnen til denne henvendelse må søkes i de stadig tilbakevendende stridigheter med politiet angående fortolkningen av loven om brødvektene. Det skal heller ikke bestrides at en lov som utelukkende tar hensyn til det ferdige brøds vekt i mange tilfeller er urime'lig, og lovens fedre har neppe hatt annet for øie den gang loven blev utarbeidet enn at en slik lov er nødvendig, og at det var mest nærliggende å leg,ge det ferdige brøds ve'kt til grunn. Hvis alt brød inneholdt Uke meget vann - som lovmakerne sikkert har gått ut fra - er saken også ganske gre.i. Det er imidlertid på dette punkt det har skortet på faglig innsikt. For brødet inneholder ikke like meget vann, selv om det er bakt av samme mel.
Det er følgende faktorer som er bestemmende for brødets vanninnhold
1. Melets vannopitagelsesevne. Under norma'le forhold er denne temmelig konstant. I de siste 10 år før krigen holdt den sig jevn fra år til år, og ved normal deigstivhet kunde man regne med omkring 155 kg. deig pr. 100 kg. blandet siktemel. Setlvfølgelig spiller det her en rolle hvad man mener med «normal deigstivhet», men selv om noen holder deigene løsere og andre stivere gjør det forbausende Hte på den vannmengde mele1t må tilsettes . En kan ikke ubegrenset «pøse» vann i deigen. De tekniske vanskelighetene bakeren får ved å arbeide med altfor løse deiger koster ham i virkeligheten mere i aTbeidskraft og brensel enn det mel han må spandere for å holde «normal deigstivhet». I krisetider, hvor melets vannoptagelsesevne er utsatt for store variasjoner, er forholdet anderledes. Den meltypen vi har i dag trekker således betydelig mindre vann for å gi «normal deigstivhet» enn den vi har i normale tider, og deigutbyttet pr. 100 kg. mel har jevnlig
41. ÅRG.
ligget under 150 kg. Heri ligger også årsaken til de vanskeligheter mange bakere har med å komme ut med 130 kg. brød pr. 100 kg. mel.
2. Deigføringen. Det er mange bakere som ikke er klar over at deigføringen spiller en stor rolle for vanninnholdet i brødet. Vi skal derfor pe'ke på et nærliggende eksempel. Da vi i mars i fjor plutselig stod likeoverfor en ny meltype fikk vi et deiget tu!!_gstekt produkt som stod timesvis i ovnen for å bli noen1lunde brød. Jo lenger et brød står i ovnen, desto større blir selvfølgelig vannavdampingen og desto mindre blir vanninnholdet i brødet. Da vi efterhånden lærte å føre det nye melet på nye måter blev forholdet bedre; steketiden kunde avkortes og vi fikk mere vann i brødet. Det er særlig syr,ingen som spiller en rolle her. Ved riktig deigføring, og riktig syring skal vanninnholdet i det indre av brødet praktisk talt være det samme som i deigen. Det indre av brødet skal faktisk bare koke - det er i skorpen vi har en stekning. Mens temperaturen i skorpen går op til 180° går temperaturen i brødets indre aildri over 96-98 °. Syringen av deigen, den som normalt skyldes ideigføringen, virker altså inndirekte vannbindende. Et riktig syret brød med tør krumme inneholder faktisk mere vann enn et utilstrekkelig syret med deiget krumme.
3. Ovnens temperatur. En god bakerovn bør være slik konstruert at den alltid har den temperatur, og gir det temperaturforløp, som under alle forhold gir det best mulige brød. I slike tilfeller blir det, som ovenfor nevnt, bare deigføringen som bestemmer brødets vanninnhold. Men al:le bakerovner er ikke ideelle i denne henseende. Særlig i de magasinerende ovnene er det vanskelig til enhver tid å holde den gunstigste baketemperatur. I almindelighet foregår stekningen om morgenen ved for høi temperatur, og utpå dagen ved for lav. Følg en er at steketiden blir lengere og lengere, og vannavdampningen tHsvarende stor. I bakerier med magasinerende ovner optrer derfor også de største va-riasjonene i brødvekten.
4. Brødets størrelse og form. I et frittstående
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
(TI D L. F. C. BALL I N G & C 0.)
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
brød foregår vannavdampningen sterkere enn i et sammenskjøvet I det frittstående brød blir en større deil av brødet opvarmet til 180°, enn i det sammenskjøvne, og det er årsaken til at det sammenskjøvne brød, under ellers Hke forhold må komme til å holde mere vann enn det frittstående. På de steder i landet hvor brødet bakes sammenskjøvet kan en derfor holde en inntil 5 % lavere deigvekt pr. kg. brød enn på de steder hvor brødet bakes fritt s<tående Brødets størrelse spiHer dessuten også en stor rolle idet små brød har en forholdsvis større sko rp e enn store brød, og dermed en tilsvarende større vannavdampning
Betrakter vi nu brødvekten så er det altså 4 til dels høist variable faktorer som bestemmer denne vek<ten. Og med en lov om bestemte brødvekter må en derfor nødvendigvis få brød med høist variabelt vanninnho'ld - og dermed også med tilsvarende var iab elt næringsinnhold Lovens hensikt er selvfølgelig at folk får den mat de har krav på når de kjøper brød, men denne er slett ikke bestemt av brødvekten alene.
Legger vi imidlertid deigvekten til grunn så kobler vi automatisk ut alle de variasjoner i brøde1ts næringsinnhold som skyldes deigføringen, ovnstemperaturen, og brødets form og størrelse. Pubilikum vil, uansett brødets vekt, få praktisk talt den samme næring for sine penger, og systemet i det hele vil virke langt mere rettferdig både likeoverfor baker og publikum. Systemet har bare en hake, og den er ikke uvesentlig. Hvordan skal kontrollen etableres? En kontroll rundt i bakeriene vil neppe vise sig særlig effektiv - kontrollen må som nu baseres på det ferdige produkt, hvis det skal være noen mening i den. I så fall må både brødvekten o,g brødets vanninnhold l egges til grunn ved bedømme,lsen. Teoretisk sett er nok dette mulig. Det må i tilfelle utarbeides spesialtabeller for hver enkelt brødsort og for hver enke lt brødstørrelse som kontrollørene må ha for hånden, og skal man være helt retHerdig bør disse også baser-es på en bestemt vannoptagelsesevne for
TELEFONER 16 356 - 27 420
det anvendte mel. Hvordan denne kontroll vil virke i praksis er det vanskelig å ha noen formening om.
Råvareoversikten
Som nevnt i vår forrige oversikt har de tilførsler v•i har fått av tysk og dansk rug i høi grad bedret brødmelets kvalitet. Kvaliteten av denne importerte rug er stort sett bra, langt bedre enn den vi fikk for et års tid siden, som skapte så store vanskeligheter for bakerne. Riktignok er hveteinnblandingen i brødmelet nu bortfaldt for handelsmøllenes mel, men ruginnblandingen i melet utgjør til gjengjeld ca. 70-80 % , og havre og bygginnbfandingen tilsvarende mindre Det er all utsikt til at denne sammensetning vil kunne holdes nu en tid fremover. Blir det forandringer vil disse sansynligvis bestå i en ytterligere økning av rugmengden på bekostning av bygg og havre. Efter hvert som havreinnblandingen minker vil det sansynligvis være fordelaktig å gå tilbake til natthever for de bakerier som i den senere tid vesentli,g har brukt daghever. Da det nu også blir varmere i været, og dermed også i bakeriene om natten, vil man kunne regne med at heven går så godt at man kan minke mengden av brødsyre i deigen. Hvis man bruker Lyphanpapir kan man holde en syrevirkning på 4, 8, og tilsette syre efter tabelilen nåir syrevirkningen i heven er målt.
På enkelte steder i landet leverer fremdeles bygdemøllene mel til bakerne. Dette mel inneholder en større innblanding av norsk hvete, men til gjengjeld også ofte en stor prosent havre. Dette mel bør derfor fortrinsvis bakes med daghever. Av hvete er det også kommet en del til landet, men neppe så meget at bakerne i den nærmeste fremtid kan gjøre sig håp om noen tildeling av 95 % hvetemel igjen. Ti1 l sykeloff vil det imidlertid bli mel som før.
Fra 1. mai blev bakernes sukkertildeling nedsatt med 50 % Dette betyr et alvorlig ,5lag mot kakebakningen, men man får forsøke å avfinne sig
markolmannen er i vinden!
Det mest efterspurte fettstoffet i dag er MARKOL emulsjonsolje. Det skyldes at "MARKOL" er den drøyeste emulsjonsoljen, og har de beste bakemessige egenskaper.
Emulsjoner fremstillet med "MARKOL" hjelper bakeren til å strekke kvoten lengst mulig, samtidig som de både i bakverket og til innfetting gir de beste resultater.
Hør bare hva fagfolk sier:
"Ved bruken av MARKOL emulsjonsolje blir bakverket saftig og lett og gir samtidig en pen stek. Likeledes har oljen den fordel at en selv til en viss grad kan regulere fettinnholdet ved lagningen av emulsjonen. Dette til stor fordel, personlig og samfundsmessig sett ved at man får utnyttet fettstoffet best mulig."
Fremstilles av A/S JOHAN C. MARTENS & CO. - Bergen
Salgskontor fo~ Oslo og omegn: BORGAR MARGARINFABRIKK A/L., Telefoner 20028 - 11828.
Salgskontor for Østfold, Vestfold og Buskerud: BORGAR MARGARINFABRIKK A/L., Fredrikstad, telefon 1033.
BAKEROVNER
Magasinovner for nattstrøm Ovner for målertariff Ovner for sperretariff
Strømtariffen bestemmer ovnstypen. Vår specialavdeling kan gi Dem verdifulle råd basert på erfaringer fra mere enn 200 anlegg. A/s Per Kure, Oslo
1. etg. Kneippbrødfabrikken, 3 dobbeltovner med 2 herder å 20 plater.
med den situasjonen også. Et lyspunkt er det nu blir stillet til disposisjon e ndel sirup for bakerier og konditorier. Denne sirup skal være lysere, og ha bedre søtningsevne enn den mørke sirup vi fikk for en tid siden. Spørsmålet om kunstige søtningsmidler i bakeriene kommer antagelig nu op. De vil være en stor hjelp, men har forøvrig ikke sukkerets baketekniske egenskaper.
Vi erfarer forøvrig at det i den nærmeste fremtid vil bringes på markedet flere preparater av eggehvite som kan anvendes til pisking av krem. De vil også, særlig for konditoriene avhjelpe et lenge følt savn.
Oslo Bakerlaug
Utdrag av årsberetningen for kalenderåret 1941.
Oslo Bakerlaug har ialt 84 medlemmer hvorav 15 er ,passive medlemmer. Foreningens æresmedlemmer er 'bakermester W. B. Samson og bakermester H. A. Brun. Foreningens æresmedlem bakel'lmester Haakon Hansen er i året 1941 avgått ved ,døden.
Styret består av herrene Amt Hansen, formann, Eugen Gundersen, viseformann, E. M. Jacobsen, kasserer, Ludv. R. Solberg, A. Knutsen og Ivar Schjerven.
Det har i årets løp vært holdt 15 medlems- og styremøte r, samt en relkke komite- og forhandlingsmøter.
Blandt de saker som foreningen og styret har arbeidet med i årets løp kan nevnes:
Prisene på brød og andre bakervarer.
Prisfastsettelsen har i det forløpne år i likhet med året 1940 vært avhengig av andre faktorer, og vært basert på andre hem,yn i tillegg til de andre prisdannende momenter enn i tidligere år.
Spesielt har brødprisene ved myndighetenes pålegg vært holdt nede på et tapbringende nivå. Den kompensasjon for tapet ved brødproduksjonen, som man opnådde i 1940 i form av rimelig prisforhøielse for de bakervarer som fremstiHes av 'hvitt hveteme,l, er i årets løp blitt på det nærmeste illusorisk •på grunn av den stadige innskrenkning i adgangen til å benytte hvitt hvetemel ved fremstiMing av bakervarer.
Man har der.for påny opptatt forhandlinger med myndighetene for å få regulert særlig brødprisene, uten at det'te dog ennu 'har ledet til noe resultat. Brødprisen har i årets fop vært som følger:
3. oktober. 1940, vekt stekt: 1040 gr. kr. 0.53. inkl. omsetningsavgift bakt av det nye mel. 3. oktober 1940, vekt stekt: 1040 gr. kr. 0.57 (eldre melbeholdning).
Svenneprøvene
Eftersom situasjonen utviklet sig dithen at fremstillingen av bakervarer ikke kunde gi læreguttene tilstrekkelig utdannelse i bakerfaget optdk man forhandlinger med Auksjonsforvalteren i Oslo, og opnådde en midlertidig ordning i forståelse med Bakersvennenes Forening.
Krisesaker.
Den krisebetonede utvikling i hakerfaget har fortsatt i 1941. Skjerpede raisjoneringsbestemmelser har vært nødvendiggjort. Meltypene er blitt endret sålledes at den vanUge !bakemåte er blitt forandret. En rekke nødvendige råstoffer er dels blitt forbudt å anvende av bakeriene og dels har de efterhvert forsvunnet fra markedet.
Således blev adgangen til å anvende fløte og krem først innskrenket, idet ,fettprosenten i fløten blev nedsatt, hvorefter disse varer helt blev forbudt anvendt, likesom også senere me~ken blev fratatt bakerne. Eggene blev også borte fra markedet, og fettkvoten · blev efterhvert redusert,
Alle dise følger av utviklingen i forsyningssituasjonen medførte at styret og krisekomiteen gjennem hele året stadig har vært i kontakt med myndighetene for på heste måte å ivareta bakerfagets interesser ved å øve infllytelse på utformningen a" de bestemme'lser som nødvendigvis måtte treffes. Man har i årets løp eifterhvert sørget for at medlemmene gjennem cirkulærer og foredrag er blitt holdt a jour med utviklingens gang, og har fått orientering i de beste praktiske måtter å møte vanskelighetene i faget på.
Elektrisitetsforsyningen
Utover høsten opstod den situasjon at det blev nødvendig for elektrisitetsverkene å foreta en radikal innskrenkning i elektrisitetsforbruket . Det lykkedes lauget gjennem forhandlinger med myndighetene og elektrisitetsverket, at denne rasjonering ikke blev gjort gjeldende for bakeriene i større utstreknfog enn absolutt nødvendig, nemlig at også bakeriene bilev rammet av nedsettelsen i spenningen og avstegning av strømmen en kortere tid om natten.
Den nye meltype medførte at -den faktiske svinnprosent var høiere enn ved de eldre meltyper. Man utviklet derfor at svinnprosenten, ved til-deling av rå,stoff, blev tHlatt beregnet høier enn tidligere
Omsetningsavgiftsbestemmelsene.
Det viste sig at en dell av bestemmelsen for kontroll av omsetningsavgiften var henimot praktisk ugjennemførlig for bakerne, og man opnådde ved forhandlinger med Skattedirektøren en kompromissordning, som medførte praktiske lettelser for bakerne. få en endring i systemet med anbud for 'leve-ranser av brødvarer till kommune- og statsinstitusjoner. Det nuværende anbudssystem bevirker at det ikke kan opnås regningssvarende priser ved leveranser til disse institusjoner, og man søker derfor ordningen endret. Man har ennu ikke opnådd noen endelig ordning, men arbeidet hermed pågår.
Mot slutten av året optok man arbeidet med å Foruten de foran spesielt nevnte saker har Oslo Bakerlaugs styre, komiteer og sekretariat i året 1941 hatt til behandling en rekke saker, som det blir for ,langt i en årsberetning nærmere å spesifisere.
Laugets virksomhet har omfattet et stadig arbeide for laugets organer med allle de forskjelligartede spørsmål som efterhvert har meldt seg til løsning og som har vært løst såvidt gunstig for bakerne som det har vært mulig under den krisesituasjon vi befinner oss i.
Laugets medlemmer er gjennem møter og ved 34 cirkulærer fra Lauge t og ca. 40 cirkulærer fra Bakermestrenes Landssammenslutning blitt holdt a jour med utviklingen, likesom de også derigjennem har fått praktisk veiledning i måten å innrette sig på under de ofte skiftende arbeidsmuligheter for faget.
Til Oslo Håndv,erks - og Industriforening er sendt følgende årsberetning:
Aret 1941 har for bakerfagets vedkommende vært preget av -en tilstrammende rasjonering, likesom de nødvendige råstoffer for bakerfaget dels har forandret ,sin kvalitet (mel) og dels er praktisk talt forsvunnet fra markedet (fløte, meik, egg o. l.)
Dette 'har ført til at muligheten for fremstilling av det finere bakverk efterhvert stadig er blitt innsnevre t, således at håndverkets lønnsomhet er gått yderligere tilbake.
Våre prismyndighe ter knesatte allerede i 1940 den bestemmelse, at brødprisene skulde holdes nede uten hensyn til stigning i råvaTeprisene og produksjonsomkostningene, således at fremstillingen av baker'håndverkets hovedprodukt, husholdningsbrød, er Mitt tapbringende.
Dette tap blev i 1940 tillatt kompensert ved en mindre prisforhøielse for finere bakverk, fremstillet av hvit hvetemel, og konditorvarer.
Gjennem året 1941 er imidlertid som nevnt de aller vesentlige råstoHe r til fremstilling av finere baker- og konditorvar e r forsvunnet fra markedet, såiledes at den kompensasjon man tidligere opnådde for de tapbTingende brødpriser efterhvert
I. C. Piene & Søn A.s' onlegg i Buvi"en.
(Roskerum)
Alle slags elektriske ovner.
Dele- og opslagsmaskiner for rug og hvete.
Mandelvalsemaskiner. Kavrtngskjeremaskiner. Mandelskallemaskiner.
Eltemasklner Platepussemaskiner.
er blitt mer og mer illusoriisk. Der har vært forhandlet om forhøielse av brødprisene, hvilken forhøielse blev mere og mere nødvendig efterhvert som omsetningen av de inntektsbringende varer redusertes Disse forhandlinger har i løpet av 1941 imidlertid ennu ikke ledet til noe resultat.
I årsberetningen for 1940 påpekte vi at den situasjon som da forelå, nemlig at lønnsomheten for de kombinerte baker- og konditorbedrifter har kunnet holdes oppe på tross av den tapbringende brødpris, måtte betraktes som midllertidig. Denne antagelse 'har gjennem året 1941, særlig i det siste halvår, vist sig å holde stikk.
Arbeidsforiholdene har i det forløpne år vært
MATHIESEN & GJERTSEN A.S Bergen
roligere, og de fleste bedrHter har, av hensyn til svennene og de øvrige beskjeftigede, i det lengste undlatt å foreta innskrenkninger.
Oplæringen av nye læregutter i faget har vært vanskelig på grunn av de mangelfulle råstoffer.
Aret har i sin helhet vært preget av den tiltagende knapphet på anvendelbare råvarer, likesom produksjonen har vært preget av de høie driftsutgifter og råvarepriser, som i mindre og mindre grad kan kompenseres på grunn av reduksjonen i den regningssvarende d~ av produksjonen og omsetningen.
Hvis utviklingen fortsetter i samme retning, og brødprisene ikke optas til revisjon, må man regne med at bakerfaget i sin hdhet vil bli tapbringende i nærmeste fremtid.
Oslo bakerlaugs generalforsamling blev holdt den 25. februar.
Bergens Bakermesterforening
Utdrag av årsberetningen 2512 1941-1813 1942. Bergens Bakermesterforening holdt sitt arsmøte den 18. mars. Foreningen teller som i'fjor 10 medlemmer. 16 bakeribedrHter, utenom de kooperative bedrifter, står utenfor foreningen. I beretningsåret er det holdt 15 styremøter, 8 medlemsmøter, 2 fellesmøter med Bergens Conditorlaug og 7 massemøter hviortil samtllige bakeridrivende i Bergen samt Vestlandsk Bakerforbund har vært innbudt.
Årsberetningen beskjeftiger sig ellers med rasjoneringen og de forhold den skæpte i beretningstidsrummet. Det vesentligste av dette er imidlertid tidligere behandlet i vårt blad, og vi skal derfor her bare nevne noen få saker som er særegne for Bergens bakerne.
På grunn av at råstoffmangelen vankeliggjør utdannelsen av Æærling,er har Bergens Bakermesterforening tilrådet sine medlemmer å ta inn i lærekontrakten et tillegg som tar forbehdld angående utdannelsen, og har formulert et utkast til et sådant tillegg.
Da man i mærs 1941 måtte gå over til å fremstille alle sorter kaker og wienerbrød av bare mørkt
Dompkjeler
Bestillinger på et begrenset antall kjeler mottas.
L. Chr. Imerslund
og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrikk.
Frydenbergveien 20, Oslo Telefon 77772
•
mel blev prisene :på en rekke kakesorter redusert.
Da forbudet mot ,salg av ferskt brød efter Landsforeningens mening var vanskelig å overholde , foreslo denne at ferskbrødsalget enten skulde forbys helt, bortsett fra de store høitider , eller at forbudet skukle opheves. Bergens Bakermesterfor-ening fant dette uheldig og gjorde forestillinger likeoverfor Landsforeningen. Rasj oneringsdirektoratet besluttet at det ikke fant grunn til å gjøre noen forandring i de gjeldende bestemmelser.
Bergens Bakermesterforening ha r drøftet spørsmålet om å oprette en samlesentral for overlig,gende brød. På grunn av konsekvensene har man, efter konferanse med Forsyningssjefen, ikke funnet å kunne .gjennemføre tanken.
I juli 1941 gi1kk man til fremstilling av potetkaker til en godkjent pris av 9 øre pr. stykk. Da kakene ikke inneholdt over 20 % mel kunde de selges rasjoneringsfritt.
På grunn av fettsituasjonen blev det på et massemøte besluttet ikke å anvende fett til opfetning av langebrød og grovbrød efter 30. oktober. I Bergen og omegn brukes efter denne tid bare tremel som skillemiddel for brød. I en sone øst og syd for linjen Trengereid, Søfteland, Korsnes er det tillatt å bruke potetvalsemel som skillemiddel for brød.
I cirkulære er medlemmene underrettet om de bestemmelser som 1. februar er trådt ikraft vedrørende prisovertredelser, håndheve,lse av rasjonerings- og forsynilllgsbestemmelser, svartehandel og snikhandel. Til hjelp for betjeningen i brødutsalge ne blev det trykt en plakat som nærmere definerer snikhandelen.
Et utvalg bestående av herrerne N. N. Berven, F. Martens og H. Smith-Sivertsen har utarbeidet forslag til mesterprøven i bakerfaget. Forslaget, som er sendt Bakermestrenes Landsforening har følgende ordlyd:
Ad Mesterprøvene i bakerfaget.
Undertegnede komite er anmodet om å avgi uttalelse angående mesterprøven i bakerfaget ut fra de forutsetninger som er nevnt i skrivelser fra Bakermestrenes Landssammenslutning til Bergens Bakermesterforening av 23 desember f. å. og 10. januar d. å.
SØREN
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bakerier & konditorier
MOSS AKTIEMØ'LLER
Da utdannelsen av lærlinger, nivået ved avleggeise av svenneprøven ·og kravet om praksis efter avlagt senneprøve og som forutsetning for avleggelse av mesterprøven er avgjørende for de krav der bør stilles til mesterprøven, har komiteen funnet det nødvendig først å komme inn på disse spørsmål.
Angående læretiden.
Komiteen forutsetter at denne settes til 3 år i hvert av de to fag, bakerfaget og konditorfaget . Er svennebrev oppnådd i det ene av de to fag forutsetter komiteen at læretiden i det annet fag kan reduseres til 2 år. Det samme gjelder om opplæring skjer i kombinerte bedrifter (ved «kombinerte bedrifter» mener komiteen bedrifter hvilke der fremstilles såvel baker- som konditor-
Brfdderlmølle - Kjemisk laboratorium - Sylletølkolrerl.
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende labrlklrer. - Kalor OllelyrlDg1anRÅD HU SGT. 4 - OSLO - TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og KondltoroVDer.
DET BESTE MEL
varer, og hvor der er faglig leder med håndverksborgerskap i hvert av de to fag). Ved utlæring i kombinerte bedrifter må opprettes to særskilte .kontrakter, og da på henholdsvis 3 år og 2 år for hvert av de to fag.
Når komiteen forutsetter en læretid av 3 år er det på bakgrunn av at skoleutlannelsen skjer på samme måte som nu, altså uten avgang i arbeidstiden på verkstedet. Blir dette endret slik som det bl. a. fremgår av den innstilling om ny lov om håndverksnæring som ble avgitt av den av Norges Håndverksforbund med tilslutning av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon i 1935 nedsatte komite, således at skoletiden skal fragå i verkstedstiden, mener komiteen at læretidens lengde bør forlenges tilsvarende.
Angående svennewøve.
Svenneprøven forutsettes avlagt med de fordringer som fremgår av nuværende håndverksplakat, eventuelt med den forandring som frem~år av forslaget fra den annen komite der har avgitt innstilling herom, og som foreslår at prøvestykket skal bestå i:
Enten å bake det på ethvert sted brukelige husholdningsbrød - eller å bake og tørke to sorter tørre brød med den tilføielse: eller en av disse sorter, og å bake 1 liter til wienerbrød. Kvantum av hver sort bestemmes av nevnden.»
Dernest forutsettes at prøvenevnden - slik s om det nu skjer i Bergen - stiller den prøveavleggende spørsmål til bedømmdse av hans fagkunnskap.
Man forutsetter videre at skolen særlig legger an på å bibringe elevene kunnskaper i kemi (herunder også materiallære), dernest fysikk (varmelære) slik som fremholdt av den annen komite der har fått sig forelagt Bakermestrenes Landssammenslutnings spørsmål vedrørende lærlingeplan og svenneprøve.
Praksis efter bestått svenneprøve som forutsetning for avleggelse av mesterprøve.
Komiteen forutsetter at der må arbeides 2 år i bransjen for oppnåellse av mesterbrev. Har vedkommende oppnådd svennebrev i begge fag, og efter 2 års praksis i den ene bransje oppnådd håndverksbrev i vedkommende fag, anser komiteen det unødvendig med y tterligere praksis i det annet fag, og mener at vedkommende bør vær e berettiget til uten videre å få håndverksbrev også i det annet fag. Når komiteen er komm e t til denne konklusjon er det ut fra den betraktning at den der har avlagt m e sterprøven i det ene av de to fag har dokumentert sin kyndighet i alt hvad der bør kreves vedrørende torretningsførsel og dessuten i kalkulasjon i dett e fag. Tilbake står da kun kalkulasjon i d e t annet fag, men komiteen mener at fagene hvad kalkulasjon angår er såvidt nær beslektet at det skuld e være unødvendig med ytterligere praksis for å sette sig inn i det annet fags kalkulasjon, når dette er det eneste nye som skulde kreves ved en prøveavileggelse i det annet fag.
Det er Merk!
Kommisjonslagre:
Oslo og omegn:
A/5 PALS, Oslo, tlf. 93067
Tønsberg og Horten med distrikter:
Jacob Rabe, Tønsberg, tlf. 2355
Larvik og Sandefjord med distrikter:
H. P. Hagtvedt A/5, Larvik, tlf. 2050
Fredrikstad og omegn:
Ths. Gundersen A/S, Fredrikstad, tlf. 1125
Sarpsborg og omegn:
0. K. Laengen, Sarpsborg, tlf. 23
Halden og omegn:
Eiv. Ørum Karlsen, Halden, tlf.1988
Drammen og omegn:
Peder Danielsen, Drammen, tlf. 1685
hvordan en emulsjon blir laget. Stabilitet, bakeevne og konsistens avhenger av emulgeringsgraden. Gode emulsjoner kan bare fremstilles i spesialmaskiner.
emulsjoner
fremstilles i spesialmaskiner og er uovertrufne med hensyn til konsistens, stabilitet, bakeevne og jevnhet i produktet.
emulsjoner erstatter alt fett.
Ved kjøp av PALS EMULSJONER får De nu 100 0/o mere enn rent fett på fettanvisningene, og 60 0/o mere enn margarin. Fett-tlldellngen er satt ned, Pals-tlldellngen er satt op.
ikke likegyldig I
Pels Bakefettblandlng. Erstatter fett i bakverk. Pris kr. 1.45 pr. kg. netto.
Pals bakeemulsjon. Smøre og skillemiddel for bakverk. Pris kr. 1.25 pr. kg. netto
64--& p.a-ts
BAKEEMULSJONE
Pilestredet 75 c - Oslo - Telefon 93067
Kongsberg og omegn: Håkon Stærnes, Kongsberg, tlf. 132
Telemark:
John E. Gundersen, Skien, tlf. 3077
Hedmark: Bjarne R Smebye, Hamar, tlf 2126
Hønefoss og omegn: E. M. Skøien A / S, Hønefoss, tlf. 54
Gjøvik og omegn: Guttorm Granum, Gjøvik, till. 4800
Kragerø og omegn: E. Andersen A / S, Kragerø, tlf. 327
Aust-Agder: Gunerius Eriksen A/S, Arendal, tlf. 1287
Vest-Agder og Setesdalen: Camillo Bastrup & Co. A/5, Kristiansand S., tlf. 2736
Rogaland: Peder P. Næsheim, Stavanger, tlf. 21952
Lager: Hagb. Mæland, Haugesund
Hordaland: B. A. Minde A/S, Bergen, tlf. 11005
Møre og Romsdal:
Chr. J. Steffensen A/S, Ålesund, tlf. 2133
Chr. J. Steffensen A/5, Kristiansund N.
Trøndelag og Nordland: A/5 Palsprodukter, Trondheim, tlf. 968
Lager: Arne M. Høgden, Namsos, tlf. 244
AKTIESELSKABET
